Putsj #01/14

Page 1

S K? IS K?

GI

G

ØKOLO

NORSK LANDBRUK: BEST FØR 1950

Ø KOL

O

TEMA: MAT

NR. 1/14

KNUSTE BONDEDRØMMER GRØNNE OPPSKRIFTER DATE MED NY NU-LEDER KUNSTIG KJØTT


ANNONSER

En jobb for naturen venter på deg Søk natur- og miljøstudier Verden står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer, redusert biologisk mangfold, bruk av jord- og vannressurser og spredning av miljøgifter til luft, jord og vann.

Les mer på altsomventer.no

Ønsker du å bidra til at natur og miljø forvaltes på best mulig måte? Ved Høgskolen i Telemark får du en helhetlig naturforståelse, kunnskap og ferdigheter som samfunnet har behov for.


INNHOLD

Mars 2014

04… Utropstegn! 05… Instaputsj og leder Ansvarlig redaktør:

Arnstein Vestre arnsteinv@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Espen A. Breivik espen@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

Knut arne oseid knut.arne@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

06… Miljøplukk: Sagt om mat, miljøyrket, kalender m.m 08… Aktuelt: Hei og siste nytt fra miljøfronten 10... Aktuelt: Fra redaksjonen og rushtidsavgift 12... Knuste drømmer om fjøs og kumøkk 14... Duell: Senterungdommen mot FpU om landbruk 16... Spiser seg grønnere, middagshistorier 21... Kronikk: Soya, makt og kampen om jorda

Tekst Ingrid Wærnes Minde, Marte Fosstveit Svendsen, Anna Birkeland Olerud, Anniken Wullum, Marlene og Andrea fra Grønne Jenter, Elin Rømo Grande, Adele Holt-Iversen, Hildur Søndergaard, Andrea Setio, Henrikke Ellingsen, Ida Strømsø, Helene Lind Jensen, Christine Bangum, Oskar Nesj, Vilde Blix Huseby, Adele Westgård, IngridSofie Wærnes Minde, Arnstein Vestre, Espen André Breivik, Knut Arne Oseid Foto og illustrasjon Tonje Eriksson, Kimm Saatvedt, Adele Holt-Iversen, David Parry, Andrea Setio, Stephen Butkus, Bjørn Oppsahl, Line Lønning, Inga Rossing, Anna Birkeland Olerud, Randi Gustad Korrektur Mina Røed, Sigrid Vigdisdatter Berg, Tonje Sofie Eriksson, Marte Fosstveit Svendsen, Knut Arne Oseid, Clara Doupovec OPPLAG 8 000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 4 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

22... Oppskrifter: Mindre kjøtt, mer miljø 24... Verdens første kunstige hamburger 26... Grill: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft 28... Unge vaksne kastar mest mat 29... Slik kastar du mindre mat 30... Aktivistplukk: Økofeministen, Christian M. Falsen og NNV 100 år 32... Date med NU-leder Arnstein Vestre 34... NU-sidene: Arnsteins tale og månedens miljøverner 35... NU-sidene: Appell og frem fra glemselen 36… Grønne epler for grønn køprising i Oslo 38… Kulturplukk: Anmeldelser, quiz m.m 40... Bærekraftige Bendik 42… La drømmerne komme til orde 44... Kalas: Monica Heldal

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i mai

03


UTROPSTEGN

!

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov? Kom på trykk i Utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på mail@putsj.no eller sms 45677318 eller Twitter og Instagram. Er du heldig, får du et Putsj-handlenett i posten!

Tragedie

Nynorsk

Skilsmisse!

Eg hugleikar Putsj, men vert vonbroten av manglande nynorsk i magasinet. Eg ynskjer meg meir nynorsk til folket, gjennom Putsj! - Ivar Aasen

Det er på tide at universitetene dumper fossilnæringen, og innleder et bærekraftig forhold til framtida. Vi kjemper for skilsmisse på generasjonlydig. wordpress.com. -Studentene i NU og NNV.

Putsj svarer: Hei Ivar, og takk for sist. Sjølvsagt skal vi nytta våre to målformer, og enda meir landsmål i Putsj. Det har eg personleg sørgja for i denne utgåva. Og hugs, du må gjerne skrive eigne bidrag til magasinet, på nynorsk, det kan alle gjere. God lesing. - Redaktøren.

Norges klimamål Putsj.no forsøker å forklare hva Norges klimamål er. Selv etter dét er målet et spørsmålstegn for meg. - Geir Storli Jensen

Grill Spennede lesing når Putsj gjengir Klima- og miljøminister Sundtofts svar på tøffe spørsmål fra Natur og Ungdoms landsmøte. - Kari-Anne Isaksen

Plastskuffa Hvorfor kom Putsj med plastemballasje forrige gang? Skuffa! - Agnes N. Viljugrein Putsj svarer: Putsj ble pakket i plast, så ikke bilaget om klimaforhandlingene skulle falle ut. Men vi legger oss plastflate. Putsj kommer vanligvis ikke i plast og er trykket på 100% resirkulert papir. - Redaktør i Plast… nei, Putsj!

PUTSJPRISEN 2014

Vi deler ut 20 000 kr – vær med i konkurransen med ditt lokale klimatiltak! Har du en idé, en oppfinnelse, et nytt produkt, noe du har arrangert eller vil arrangere som fremmer kunnskap om klima og miljø? Eller bidrar til lavere klimagassutslipp i Norge og verden? Bli med i trekningen av Natur og Ungdoms, Putsj' og Skolelederforbundets miljøpris! Juryen består av en representant fra Natur og Ungdom, Putsj og Skolelederforbundet. Les mer om konkurransen på www.putsj.no/ putsjpris. Frist er 15.september.

Almenningens tragedie - når vi alle går med skylapper og bare ser hva som gir egen vinning i øyeblikket, og ikke de fatale konsekvensene som rammer samfunnet rundt. -Torkel S. Lie

Kjære kremen av norsk ungdom, Natur og Ungdom! Gæmlis-sentralist Malin her. Godt nyttår, og gratulerer med vel overstått landsmøte. Dere har gjort et veldig godt ledervalg. Lykke til, Arnstein! Dere må love meg at dere fortsetter å være landets beste ungdomsorganisasjon og aldri la miljøskurkene få være i fred! I år er jeg for gammel til å være med i Natur og Ungdom, men heldigvis forsvinner ikke miljøengasjementet selv om man blir gæmlis. I januar ble gronnejenter.no lansert, en grønn rosablogg. Grønne Jenter er lei av forbrukerkjøret, og ønsker at verden endres til en bærekraftig klode. Samtidig savner vi sunne og oppnåelige rollemodeller som viser hvordan man kan leve et bærekraftig liv. Klimakrisen er vår tids største utfordring, og ingen bryr seg.

«OL i Sotsji har vært Putins demokratiske (st)avbrekk.» – Dagny Ås Hovind fra NUs Russlandssamarbeid

Hvorfor forstår ikke folk? Miljøbudskapet må favne bredere. I klimakampen må alle virkemidler benyttes. Vi startet en grønn rosablogg, og håper dere vil følge oss. - Smask, Malin Jacob fra Grønne Jenter


INSTAPUTSJ!

LEDER

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG TAG DINE BILDER MED #PUTSJ

GÅTT UT PÅ DATO? For dei fleste av oss kjem maten frå Rema 1000, og skal helst vere så billeg som mogleg. For andre er matproduksjon deira levebrød. FOTO Tonje Eriksson

Vi puttar det i oss kvar dag. For nokon er mat ein luksus det ofte blir for mykje av, for andre handlar det om å overleve. Det er årsak til konflikt, svolt og urett, og det påverkar klimaet meir enn du trur. Nokon trur kanskje at mat veks på tre. Det er for så vidt sant, men det er ikkje poenget. Poenget er at maten kjem frå jorda og at kjøtt ein gong har vore levande. I Noreg er talet på gardsbruk redusert med tre fjerdedelar sidan 1950, og eitt av tre gardsbruk er lagt ned sidan starten av 2000-talet. Spørsmålet er, er det bondelivet eller landbrukspolitikken som har gått ut på dato? I eit land der nasjonalretten gjekk frå å vere fårikål til å bli Grandiosa med ekstra ost, der ost blei til «revet» og kjøtt blei til «pizzakjøtt», er prisen på varene framleis det viktigaste i butikkhyllene. Ta tre, betal for to. Da hjelper det lite at nordmenn har fått datoskrekk og kastar enorme mengder spiseleg mat. Dei unge er verst. Vi har den dyraste maten i verda, skriv avisene. Samtidig er det nordmenn som brukar minst av lønna si på mat. Er pris alltid viktigare enn kva vi puttar i oss? Og har miljøhensynet ingenting å seie? Heldigvis finnast det alternativ, og menneske som er oppteken av korleis maten hamnar på bordet. Til tross for mange synder, ser det ut til at vi blir meir bevisste i matvegen. I denne utgåva av Miljømagasinet Putsj møter du bonden som gav opp draumen om norskprodusert mat. Du kan lese om ulike matvanar som gagnar miljøet, kunstig produsert kjøtt og køprising i hovud-staden. I tillegg til dei faste spaltene har vi også vore på date med Natur og Ungdoms nye leiar, Arnstein Vestre. Med andre ord, eit magasin til å ete opp. Espen André Breivik, svolten redaktør

05


MILJØPLUKK

MILJØYRKET ANNA KUPPER Annas Kafé på Bakklandet i Trondheim tilbyr økologiske, vegetariske og heimelaga rettar laga med kjærleik i ein heimekosleg atmosfære. Eigaren Anna (29) opna kafedraumen i 2012.

SAGT OG HØRT

OM MAT «En nasjon som ødelegger sin egen matjord, ødelegger seg selv». – Franklin D. Roosevelt

«I landbrukssektoren har vi et slikt system (et kommunistisk system) som alle unntatt FrP støtter. Også Høyre har latt seg knekke av landbrukslobbyen til å ville videreføre jordbruksavtalen». – Sylvi Listhaug (FrP) før hun ble landbruksminister

Kva motiverer deg til å selje økologiske, kortreiste og rettferdige kafévarar? – Eg er vakse opp med økologisk mat, og sidan eg var fem eller seks år har ikkje foreldra mine ete kjøt, dermed vart heile familien vegetarianarar. For meg var det aldri noko tema å servere konvensjonelle, sprøyta råvarar. Eg håpar at eg bidreg i bevisstgjeringa til at fleire veljar økologisk, rettferdig eller kortreist om mogleg.

Korleis er ein vanleg arbeidskvardag? – På ein vanleg arbeidsdag startar eg med å setje på kaffi og sjå om lokalet ser presentabelt ut. Så kokast det suppe og bakinga byrjar. Deretter er det berre å vente på at det, vonleg, straumar på med gjester. Om kvelden er det ofte arrangement som ein må vere førebudd på.

Kvifor bør andre kaféar selje meir økologisk? – Etterspurnaden aukar, og ein fremjar betre helse blant gjestene sine.

Kva er det beste og verste med jobben du har? – Det beste er når det er fullt av folk, når det arrangerast arrangement og alle gjestar er nøgde. Eg synest det er gøy å finne på nye ting; no skal eg ha ein vegansk 3-rettar kvar månad. Det vondaste er når det er stille og roleg og ein ikkje anar korleis ein skal betale neste rekning.

06

«Elsk din niste som deg selv.» – Dag Evjenth, norsk forfatter og spaltist

«Vi spiser altfor mye kjøtt, når det går med 80 kg per innbygger i året, her i landet. Det er et helt umulig og "ikke bærekraftig" kosthold på verdensbasis.» – Miljøvernminister Erik Solheim (SV), Sunnhetsbladet 2/2010

«De fleste selvmord foretas med kniv og gaffel.» – Tyskeren Walter Seiz

«Det er masse potensiale i norsk mat. Men bøndene tjener for lite, de som driver med foredling tjener for lite og vi kjøpmenn tjener nesten ikke noe på norskprodusert mat.» – Ole Robert Reitan, admin.dir Rema 1000


N U-KALENDER

NASJONAL VÅRKONFERANSE MOT SJØDEPONI 28 – 30. MARS I OSLO Lær mer om problemet med avfall fra gruvedrift og ødeleggelser av norske fjorder. I løpet av helgen blir det skoleringer, verksteder samt mye sosialt og hygge! På lørdag reiser vi ut til Oslo sentrum for å aksjonere.

AKSJON MOT SJØDEPONI 29. MARS I OSLO Norske fjorder er trua! Vi arrangerer storaksjon og markering mot sjødeponi foran Stortinget. Bli med og vis din motstand!

AKTIVISTKURS Skal du bli en ekte aktivist er dette kurset et must. Kurset koster 250 kr og dekker mat og reise.

MÅNEDENS MILJØTIPS

DROPP KJØTTET! De fleste har en viss anelse om at det er bra for miljøet å ikke spise så mye kjøtt.

Tro det eller ei, å servere biff til middag kan være mer miljøskadelig enn å kjøre en bensinslukende SUV. Den internasjonale kjøttindustrien står for 18 prosent av verdens samlede utslipp, mens transportsektoren står for 13 prosent, ifølge FNs Mat- og jordbruksorganisasjon (FAO). Et gjennomsnittlig kjøttbasert kosthold, betyr 1,5 tonn per år mer utslipp av klimagasser enn et vegetarisk kosthold.

PÅMELDING: Send navn, telefon, epost, fødselsdato, adresse og matpreferanser til eposten for det kurset du ønsker å være med på. VÅRENS KURS: Ålesund 14 – 16. Mars. Kontakt: clarad@nu.no Oslo 2 – 4. Mai. Kontakt: linnmarie@nu.no Tromsø 9 – 11. Mai. Kontakt: nataliee@nu.no

NORDOMRÅDEKONFERANSEN 25. – 17. APRIL I TROMSØ For deg som ønsker å lære mer om miljøutfordringene og mulighetene i nord. Temaer som blir tatt opp er blant annet fornybare næringer, olje, Arktis og gruvedrift.

DILEMMA: Ville du spist pommes frites fra McDonalds og ikke noe annet resten av livet, eller badet i gjødsel hver uke?

REGIONALE SEMINARER I vår skal det arrangeres regionale seminarer i Midt-Norge, Sørlandet og på Vestlandet. Følg med på nu.no/kalender for dato og sted.

DEATH ROW

PIGGHÅ

Pigghåen er en haitype utbredt langs hele norskekysten, dessverre er den klassifisert som kritisk truet. Pigghå, eller Squalus acanthias, er en haifisk i håfamilien. Den har en giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene, derav navnet. Haien som lever på ned mot 400 meters dyp, blir hovedsakelig fanget på grunn av sitt velsmakende kjøtt. Olje fra haiens lever er også brukt i medisinsk sammenheng, blant annet til vaksine mot svineinfluensa. Den er ekstra sårbar fordi haiene bruker lang tid på å bli kjønnsmodne og går (eventuelt svømmer) lenge drektig.

PUTSJ EKSPANDERER TIL RUSSLAND! I november besøkte Putsj NUs søsterorganisasjon i Russland, Aetas, blant annet for å snakke om hvordan de kan lage sitt eget miljømagsin. Nå starter de opp prøvebladet "Putsj Russia". Foreløpig er det i testfasen, men vi krysser fingrene for at dette fortsetter.

07


HEI…

… KARI ELISABETH KASKI, NESTLEDER I MILJØSTIFTELSEN ZERO Hvorfor er elektrifisering av oljeplattformene på Utsirahøyden i Nordsjøen så viktig, burde man ikke heller jobbe for å redusere oljeutvinningen? – Oljeindustrien er Norges største forurenser. Årsaken er forurensende gassturbiner som brenner gass og produserer strøm til plattformene. Samtidig som vi jobber for at nye områder ikke åpnes for oljevirksomhet og for å bremse utvinningstempoet, må vi også gjøre noe med de utslippene som allerede er der. Mange av oljefeltene vil være i produksjon fram til 2050, og da skal vi jo egentlig ha null utslipp. Da må vi erstatte de forurensende gassturbinene med ren kraft fra land. Det sies at kraft fra land er mer miljøvennlig. Hvis kraften fra land er produsert av gass, f.eks. fra Kårstø, vil ikke vinninga da gå opp i spinninga? – Heldigvis har Norge mer enn nok fornybar energi, slik at den strømmen vi sender ut til plattformene vil være ren og fra vind- og vannkraft. Gasskraftverket på Kårstø produserer ikke strøm i dag, fordi det ikke er lønnsomt etter at vi begynte å bygge ut mer vindkraft. Det viser hvor viktig fornybar energi er - det erstatter den fossile energien! Hvordan syntes dere i Zero at miljøtiltak som elektrifisering burde reguleres? – Politikerne må kreve at alle nye olje- og gassfelt som bygges ut har nullutslipp til luft og vann. Det betyr at hvis du ikke vil ha kraft fra land, kan du heller ikke bygge ut. I tillegg må det gjøres veldig mye dyrere å slippe ut CO2 fra oljeproduksjonen, slik at også de eksisterende oljeog gassfeltene får kraft fra land. Av sikkerhetshensyn, er det ikke farlig å sende så mye elektrisitet gjennom vann? – Det er veldig sikkert, og vi gjør det allerede i dag. Det er seks oljefelt på norsk sokkel som allerede får kraften sin fra land gjennom kabel. I tillegg har vi jo overføringskabler til andre land, som går gjennom Nordsjøen, som sikrer at vi kan eksportere og importere strøm med utlandet.

08

OLJEFORSKER: - FJERN TFOORDNINGEN I år satte regjeringen rekord i oljeboringstillatelser gjennom den såkalte TFO-ordningen. Miljøbevegelsen og forskere mener den er udemokratisk og dobbeltmoraliserende. Tekst: Knut Arne Oseid

– Det er med stor glede jeg i dag sender ut tilbud til 48 selskaper om deltakelse i totalt 65 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Dette er ny rekord både i antall utvinningstillatelser og antall selskaper, sa olje- og energiminister Tord Lien etter utdelingen av TFO 2013 i januar. En samlet miljøbevegelse mener derimot TFO (tildeling av forhåndsdefinerte områder) må avvikles. Bakgrunnen for kravet er at tildelingen er med på å undergrave helhetlig havforvaltning, ignorerer miljøfaglige råd og fungerer som en bakdør til oljenæringen. Helge Ryggvik, forsker ved senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) på UiO, har studert oljeindustrien i mange år og mener ordningen byr på to hovedproblemer i et miljø- og demokratiperspektiv. – For det første får vi ikke utredet potensielle miljøproblemer, som man ville få med vanlige konsesjonsrunder. Derfor uteblir demokratiske prosesser, og avgjørelsene overlates til oljeselskaper og Olje- og energidepartementet. For det andre mister vi kontroll over tempo, investeringer og utvinningen. Politiske prosesser nedprioriteres og investeringsvekst fører til press og oppheting av økonomien, som igjen fører til mer produksjon enn man ellers ville hatt. TFO-ordningen dreier seg om felter som allerede er vedtatt utbygd. Industrien argumenterer gjerne for at feltene allerede er utredet og at produksjonen likegodt kan fortsette. Ryggvik peker på at det er først og fremst oljeselskapene som tjener på ordningen. – Oljeselskapene vil si det er nødvendig for sitt investeringstempo og vil beskrive den som effektiv, fordi den rydder unna byråkrati ved tildelinger. Og dermed er den økonomisk gunstig. Dobbelmoral Samtidig som regjeringen har rekord med antall utvinningstillatelser gjennom TFO, skal klimaforlik og internasjonale forpliktelser opprettholdes.


VERDEN FÅR IKKE NOK LAKS Den globale lakseappettitten vokser fortere enn produksjonen av den. Fiskeriministeren mener fjordene tåler mer laks og tror dette er en av de største fremtidsnæringene. Regjeringen ønsker nemlig at sjømatnæringen skal gjøre Norge mindre oljeavhengig. Samtidig er det problemer med rømming og lakselus, som byr på miljøutfordringer. Lusen kan smitte laksen med sykdomer og oppdrettslaks kan påvirke genetiske endringer på villaks. I tillegg meldes det om store mørketall i antall rømt oppdrettslaks, i følge nye rapporter fra Havforskningsinstituttet.

NORSKE KLIMAGASSUTSLIPP GÅR NED Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at norske klimautslipp fra 2011-2012 har sunket med 1,1 prosent. Reduserte utslipp fra gasskraftverk har spilt inn på nedgangen. Til sammen ble det målt 52,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2012. Likevel er det olje- og gassutvinning, transportsektoren og industri/bergverk-sektorene som har bidratt mest til norske utslipp av CO2 de 20 siste årene. Mellom 1990 og 2012 økte totalutslippene av CO2 fra 34,8 millioner tonn til 44,1 millioner tonn, en økning på nesten 27 prosent. Utslippsøkning fra olje- og gassutvinning har vært den største årsaken til dette.

TINE TIL UNNSETNING FOR GAUPA

Kart over utvinningstillatelser i Nordsjøen. Dette tilsvarer rundt halvparten av de totalt 65 norske tillatelsene. – Dette er klassisk norsk olje- og miljøpolitikk. På den ene siden vedtar man klimamål, samtidig som man deler ut lete- og borekonsesjoner, sier Ryggvik. Han peker eksempelvis på Brundtlandkommisjonens rapport om bærekraftig utvikling i 1987. Hovedbudskapet var å omstille verden i en bærekraftig retning innenfor naturens og folks tålegrenser. Siden den gang og fram til 2000 har oljeproduksjonen tredoblet seg. – Og denne dobbeltheten har fortsatt. I dag sier industrien at utslippskutt er kostbart, ta bare debatten om elektrifisering av norsk sokkel. Oljeforkjemperne mener man heller bør bruke klimapengene på å redusere utslipp i utlandet. Ryggvik beskriver det som en absurd dobbeltmoral, fordi om regjeringen ønsker å redusere utslipp i utlandet, kan man like gjerne redusere produksjonen her hjemme. Tar utslipp på alvor Olje- og energidepartementet mener de til enhver tid har god kontroll over utvinningsfeltene. De ser på TFO-ordningen som nødvendig og forsvarlig med tanke på miljøkonsekvenser. – Alle felt på sokkelen har høy C02-pris og kvoteplikt som medfører at selskapene tar utslipp på norsk sokkel på alvor. Norsk sokkel fakler minst i verden og regjeringen jobber med en CCS-strategi, sier Elnar Remi Holmen (Frp), rådgiver i departementet. Skal verden holde to-gradersmålet, må 2/3 av karbonreserver bli liggende. Oljeforsker Ryggvik mener TFO øker presset på klima og at staten bør revurdere ordningen. – Per i dag bør ordningen fjernes. Den er udemokratisk, mangler kontroll og tjener oljeindustrien fremfor miljøet.

For tredje gang overkjører Klima- og miljødepartementet (KLD) Rovdyrnemnda, og begrenser jegernes gaupekvoter. Miljøhensynet må veies opp mot jegernes gaupekvoter, og nå har klima- og miljøminister Tine Sundtoft redusert jaktkvotene på det norske kattedyret. I år kan 79 dyr felles, med en hunndyrkvote på 39, frem til 31. mars. I 2013 ble det registrert ca. 350 gauper i Norge, med høyest tetthet i skogområder i Midt-Norge og Østlandet.

MILJØVERNERE RASER MOT VINDPARK Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til tre vindkraftverk i Hedmark. Naturvernforbundet mener utbyggingene vil gi store inngrep i urørt natur, og komme i konflikt med truede fuglearter og viktige gammelskogsområder. De vil nå anke tillatelsene som gjelder for Kvitvola vindkraftanlegg i Engerdal kommune, Raskiftet i Trysil / Åmot , Songkjølen/ Engerfjellet i Nord-Odal, Nes og Eidsvoll – Staten må ta hensyn til den samlede virkningen av mange inngrep, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

09


FRA REDAKSJONEN

- ET OVERGREP MOT BILISTENE Det ble på Oslo Høyres fylkesårsmøte bestemt at Oslo Høyre ikke vil ha rushtidsavgift i hovedstaden. TEKST: Elisabeth Aflekt

Køprising, eller rushtidsavgift, er økte priser på bomringene når det normalt er mye trafikk og kø, og kan bidra til at flere tar bussen, toget eller kjører sammen. Oslo Høyre behandlet på årsmøtet sitt om de skulle vedta køprising eller ei. Det ble til slutt et nei, til tross for at flere og flere innad i partiet stilte seg positive til rushtidsavgift. – Først og fremst synes jeg det er skuffende at Oslo Høyre ikke tar mer ansvar for å gjennomføre restriktive tiltak i Oslo, forteller Ida Morén Strømsø, leder av Oslo Natur og ungdom.

HELST ØKOLOGISK LANDBRUK Jeg valgte å gå på landbrukslinja fordi jeg er interessert i dyr, klima, natur og landbruk. Først og fremst økologisk landbruk. TEKST: Ingrid Wærnes Minde

Økologisk landbruk bygger på prinsippene om bærekraftig utvikling. Når bonden produserer økologisk mat, har han ikke lov til å bruke sprøytemidler, 2/3 av husdyrforet må være selvprodusert og gjødselen må være fra husdyrene. Dyrevelferd og resirkulering av næringsstoffer er også viktige emner når man driver økologisk. I Norge er målet at 15 % av matproduksjonen skal være økologisk innen 2020. I 2010 var 4,7 % av landbruksarealene økologiske. I Danmark og andre europeiske land har de kommet mye lengre enn Norge når det gjelder økologisk. Det er her du og jeg kan gjøre en forskjell. Skal vi nå målet som regjeringen har satt, må flere bønder skifte ut konvensjonelt landbruk med økologisk landbruk. Vi som vil bli bønder må satse på økologisk drift. Derfor er det viktig at vi velger utdanning innen landbruk. På landbrukslinja får vi være med på mye av det praktiske arbeidet som en gård krever. Vi får arbeide i fjøset, grisehuset, i verkstedet og ute på jordet. Vi har også en del teori knyttet opp til det praktiske. Alt dette er nyttig kunnskap for oss som vil jobbe innen økologisk landbruk i fremtiden, fordi økologisk drift krever mer planlegging enn den konvensjonelle. I tillegg er jeg så heldig å gå på en økologisk landbruksskole. Det kan vel ikke bli en bedre skolehverdag enn det?

10

Videre forteller Strømsø at hun syns Oslo Høyre bør føle et visst ansvar for å få ned utslippene i hovedstaden, da det er de som sitter med makta og har ansvaret for å få ned de lokale utslippene. Oslo har et mål om å kutte utslippene med 50 prosent sammenlignet med 1990. For å få til dette er transportmessige tiltak nødvendige, og rushtidsavgift er et eksempel på tiltak som kan hjelpe på utslippene.


Kristin Vinje (H) er en av stortingsrepresentantene fra Oslo som er for rushtidsavgift, men sier at rushtidsavgiften ikke ville hatt stor virkning og tror heller andre prosjekter vil hjelpe miljøet i Oslo. Hun mener også at Oslo er en ledende by når det kommer til miljø, og at de siden 1990 har fått til store kutt av utslippene i hovedstaden. – Men prosjektet med rushtidsavgift kommer til å jobbes med mer i fremtiden for å styrke Oslos miljøprofil ytterligere, sier Vinje. Likevel var motstanden mot avgiften stor. Eirik Lae Solberg (H) fikk stående applaus fra salen da han holdt innlegget «Når rushtidsavgift både er unødvendig, skatteskjerpende og gjør hverdagen vanskeligere for innbyggerne bør Oslo Høyre gå mot det.»

«Det ville vært et overgrep mot bilistene å innføre et slikt virkemiddel når tog og busser er overfylte fra før av.»

– Fylkesordfører Nils Aage Jegstad

Solberg er ikke alene om å være imot avgiften. – Det ville vært et overgrep mot bilistene å innføre et slikt virkemiddel når tog og busser er overfylte fra før av, sa fylkesordfører Nils Aage Jegstad i et intervju med NRK. Målet om 50 prosent utslipsskutt skal være innfridd innen 2030. – Derfor må vi både bruke pisk og gulrot for å faktisk få ned utslippene fra transportsektoren, sier Strømsø i Oslo NU.

JA TIL KØPRISING! Rushtidsavgift er det eneste som kan løse køproblemene i de store byene. I 1975 innførte Singapore køprising (rushtidsavgift), en ordning som førte til at rushtidstrafikken ble halvert. London og Stockholm opplevde tilsvarende gode effekter da de innførte ordningen noen år etter og luftforurensningen ble redusert betraktelig i alle byene. Høyresidens tankesmie Civita la i 2013 fram en rapport om køprising i Norge der de kort oppsummert konkluderte med det som er overskriften på dette innlegget. De kunne altså slå hull på mye urettmessig kritikk rettet mot køprising: ordningen går verken utover barnefamilier eller de med dårlig økonomi. Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup og klima og miljøminister Tine Sundtoft anbefalte resten av partiet sitt sterkt å innføre ordningen i Oslo. Men Høyre stemte nei, og oppga som grunn nettopp motargumentene Civita slo hull på. Før jul uttalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at han åpner for å fjerne rushtidsavgiften i Kristiansand. Betingelsen er at de finner andre tiltak som (minst) har en tilsvarende effekt. Problemet er bare at dette ikke finnes. Avisene skrev i etterkant av avgjørelsen om køprising at man ikke vinner valg på kollektivtrafikksaker. I London var det stor motstand mot køprising da det ble innført. Etter at bilulykker ble redusert med 40 prosent, trafikken i sentrum gikk betraktelig ned, framkommelighet for kollektivtransport ble bedre og lufta mye renere, søker nå en mengde britiske byer om å få lov til å gjennomføre ordningen. I London vil innbyggerne betale mer. De ser nå de positive konsekvensene det har for felleskapet og de bor i et rikt land. Civita mener det ikke er noen overbevisende argumenter mot køprising, bortsett fra at det er politisk utfordrende å gjennomføre i Norge. Oslo kommune har forpliktet seg til å kutte klimgassutslipp med 50 prosent innen 2030. På landsbasis skal vi kutte 30 prosent innen 2020 og være klimanøytrale i 2030. Hvis regjeringen i Norge er for feige til å ta ansvar for å gjennomføre forslag de frykter kan være (litt) upopulære i øyeblikket, men som har positive konsekvenser på lang sikt, er jeg spent på å se hvordan man har planlagt å nå klimamålene. Politikerne ser forhåpentligvis at det er feil kun å bygge flere veier og at økt kapasitet lokker frem nye biler. Samferdselssektoren bidrar med mer enn én fjerdedel av Norges klimagassutslipp. Norske politikerne vet nok innerst inne hva som gjør at vi kan redusere utslippene nevneverdig i norske byer generelt og i Oslo spesielt: rust opp kollektivtilbudet kraftig og få ned antallet privatbiler. Marte Fosstveit Svendsen, sekretær for kollektivkampanjen 11


Borghild Hillestad (33) fra Re kommune i Vestfold bestemte seg for å ta over foreldrenes gård da ingen av brødrene hadde den samme ambisjonen. Et stort gårdsbruk på 900 mål med dyrka mark og skog, samt kyr, kalver og avl av griser. Dette var i 2010, da Borghild var ferdig med sin master i avl og genetikk. – Jeg har alltid vært stedsbundet til gården, er glad i dyr, og ønsket å bruke utdanningen min her, forteller Borghild. Hun overtalte mannen, og med friskt mot bestemte de seg for å kjøpe og ta over driften. Dette til stor begeistring for foreldrene. Mange ser på gårdsdrift som en livsstil, men et viktig prinsipp for de to var å drive gården som en bedrift, som en jobb, og ikke på dugnad. Med en ekstra ansatt og noen helgevikarer forsøkte de å få det hele til å gå rundt. – Det var viktig for oss å ha nok tid med barna også, fjøset er nemlig ingen lekeplass, og kan være farlig, legger Borghild til. Varte ikke lenge Bondelivet ble overhode ikke knirkefritt. Da arbeidet gikk ut over ekteskapet, barna og familien, bestemte de seg for at nok var nok. – Alternativet var å møte veggen. Med så mye arbeid som gården krevde, forsvant motet. Det var ingen lett avgjørelse, da vi visste at gården var viktig for familien. Men vi innså at det var viktigere å holde sammen, forteller hun noe beveget. Å drive gården på Re ble en svært kostbar jobb, både økonomisk og for den lille familien personlig. – Vi ønsket å gjøre en god jobb, men innså at vi ikke rakk alt som skulle til. Som bonde må man alltid være tilgjengelig når man driver med levende dyr. Gården er gammel, og det ble etter hvert svært dyrt å fornye og utbedre. Stadig flere kontroller og dokumentasjon tok tid, og kravene ble stadig strengere, forteller Borghild. Frustrasjonen økte, og til slutt var det nok. Dyrene ble solgt, fjøset og beitet utleid.

KNUSTE DRØMMER

OM FJØS OG KUMØKK Det var jubel i heimen da Borghild Hillestad bestemte seg for å ta over foreldrenes gård. Men driften skulle vise seg å være svært krevende. TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Tonje Sofie Eriksson og Kimm Saatvedt

12

Kritisk til utviklingen Borghild Hillestad og familien opplevde selv hvor vanskelig det kan være å drive landbruk i Norge. De er svært skeptisk til utviklingen. – Det er viktig at vi i størst mulig grad produserer vår egen mat. Verdens matvaresituasjon, samt dyrke- og beiteforhold, kan endre seg drastisk, det har vi sett flere eksempler på gjennom historien. Bekymringen ble ikke mindre med den nye regjeringen og den nye landbruksministeren. – Jeg får inntrykk av at politikken til Sylvi Listhaug og regjeringen ikke er basert på kunnskap om landbruk i et land som Norge, og at politikken ikke vektlegger landbruket nok til å ta avgjørelser som opprettholder en bærekraftig næring. Det er svært bekymringsverdig at de bygger ned matjord, kutter i subsidiene til bøndene og vil industrialisere næringen. Jeg tror ikke hun tenker langsiktig.


Vi må ha mat for å leve, og da må vi kunne produsere dette selv. Pris er ikke alt, sier Borghild engasjert. Vil belønne produksjon Statssekretær i landbruks- og matdepartementet, Hanne Maren Blåfjelldal fra FrP, slår tilbake på kritikken. – Vi har brukt mye tid etter valget på å reise rundt og samle kunnskap om hvor skoen trykker i landbruket i ulike deler av landet. På den måten får vi innblikk i utfordringer og muligheter. Embetsverket i departementet har mye kunnskap, og kommer ikke til å la oss politikere gjøre noe vi ikke vet konsekvensene av, forsikrer hun. Mange har reagert på landbruks- og matminister Sylvi Listhaugs tidligere uttalelser om norsk landbruk, og at ministeren åpnet opp for IKEA-bygging på et dyrkbart jorde i

«Vern av matjord må balanserest mot storsamfunnets behov, og vi vil alltid komme opp i vanskelige avveininger her. Regjeringen har likevel en målsetning om økt matproduksjon i Norge»

– Hanne Maren Blåfjelldal, statssekretær

Vestby. Hennes kollega forsvarer handlingen. – Vern av matjord må balanseres mot storsamfunnets behov, og vi vil alltid komme opp i vanskelige avveininger her. Regjeringen har likevel en målsetning om økt matproduksjon i Norge, forklarer Blåfjelldal. I tilfellet til Borghild Hillestad var det ikke lønnsomt nok å være bonde, med tanke på alt arbeidet som måtte til. Regjeringen ønsker å løse dette ved å belønne mer produksjon og høyere avlinger. – Det er viktig å øke lønnsomheten for heltidsbøndene. Regjeringen vil forenkle støtteordningen og gjøre den produksjonsrettet. Vi skal sørge for at bøndene har inntekter som gjør at det er mulig å leve av å være bonde på heltid, og detaljer for denne politikken kommer vi tilbake til i forbindelse med jordbruksforhandlingene denne våren, avslutter statssekretæren. Fortsetter med dyr Borghild og familien bor fortsatt på gårdsområdet, akkurat som foreldrene og besteforeldrene. Hun har gått tilbake til studietilværelsen, der hun skriver på en doktorgrad i avl og genetikk, og har fått tilbud om arbeid innen lakseoppdrettsnæringen. – Jeg er sikkert på at vi gjorde det riktige valget, men jeg skulle ønske det var mulig å drive gården, og samtidig ha nok fortjeneste, som en ordinær jobb. I vårt tilfelle var det ikke mulig. Jeg vil likevel alltid være glad i landsbygda og landbruksnæringen, avslutter Borghild.

13


DUELL: ERLING LAUGSAND, LEDER SENTERUNGDOMMEN Hvordan skal vi legge til rette for mer miljøvennlig matproduksjon og forbruk? – For Senterungdommen er det viktig at vi baserer norsk matproduksjon på norske ressurser. Det betyr at så stor del som mulig av norsk matproduksjon må være basert på bruk av norske gras- og kornarealer, og ikke på importert kraftfôr. Bøndene må få betalt for det de produserer, i den sammenheng er både tollvern og støtteordninger viktig. Når det gjelder miljøvennlig forbruk så må vi ha et prissystem som belønner dem som spiser kortreist og miljøvennlig norsk mat. Samtidig tror jeg det er veldig viktig med informasjon og holdningsarbeid knyttet til det å kaste mat, for å få ned den mengden mat som kastes. Hvor mye og hvordan skal vi satse på norsk landbruk? – Senterungdommen mener det har en veldig stor verdi å ha et levedyktig og framtidsretta norsk landbruk. Derfor mener vi det skal satses mye på å ha en norsk matproduksjon. Vi mener det er et mål med en høy selvforsyningsgrad, altså at en stor del av maten som spises i Norge er produsert her i landet. Det er et klart mål å øke selvforsyningsgraden enda mer enn det som er tilfellet i dag. Vi må ha en satsing som er sterk nok til at folk kan ha en god og trygg jobb med å produsere norsk mat, og det må være så godt betalt at ungdom har lyst til å gå inn i næringa i framtida.

ERIK TØRRISSEN, NESTFORMANN FPU Hvordan skal vi legge til rette for mer miljøvennlig matproduksjon og forbruk? – FpU mener vi må gi bøndene mer frihet til å styre gården sin slik de vil. Både forbrukere og bøndene selv virker i dag opptatt av å være miljøvennlige og kostnadseffektive. Dette er to hensyn som kan gå hånd i hånd. For eksempel kan det stimuleres til bruk av mindre emballasje, og resirkulering av emballasje og liknende tiltak. Dette vil være positivt for bøndene, forbrukerne og for miljøet. I tillegg ser vi en økt bevissthet rundt dette med å kaste mat. Her har vi enkelte butikker som går foran som gode eksempler for å senke antall kilo mat som kastes i året. Dette er et veldig godt miljøvennlig tiltak som også er veldig positivt for forbrukerne. Hvor mye og hvordan skal vi satse på norsk landbruk? – FpU mener vi må satse på norsk landbruk gjennom kutt i skatter og avgifter, samt fjerning av ulike produksjonskvoter som står i veien for bøndenes virksomhet. Vi mener at dette skal gjøre at bøndene får mulighet til å stå på egne bein, og at dette er en bedre måte å satse på norsk landbruk, fremfor ytterligere overføringer og subsidier.

14

ER NORSK LANDBRUK UTGÅTT PÅ DATO?


ANNONSER

STUDÈR

R E T S E M E S T ET ET I UTLAILND MEXICO BALI BRAS A SYDNEY CUB VERBIER

+

x.fac Ex.phil/E

sk

med span else

å rell forst

Flerkultu

inger

tudieretn

9 andre s

NORSKE HØGSKOLESTUDIER I UTLANDET FLY, OPPHOLD OG STUDIER INKLUDERT

Lyst å studere Ex.phil/Ex.fac eller Karibisk Kultur og Musikk på vakre og eksotiske Cuba? GoStudy tilbyr Norske Høgskolestudier i 6 spennende land og du kan velge mellom 11 forskjellige studieretninger.

WWW.GOSTUDY.NO

NMBU - et naturlig valg! Fremtidens mest etterspurte utdanninger med studier innen: • • • • •

Biologi Bioteknologi Dyr Dyrepleier Eiendom

• • • • •

Fornybar energi Landbruk Landskap Lærer realfag Mat og helse

• Miljø • Skogfag • Teknologi, sivilingeniør • Urban design

nmbu.no

• • • •

Utvikling Veterinærmedisin Økologi Økonomi, siviløkonom


SPISER SEG

GRØNNERE TEKST: Anna Birkeland Olerud, Anniken Wullum og Marte Fosstveit Svendsen FOTO: Inga Rossing, Anna Birkeland Olerud, Randi Gustad og privat

inneholdt pastinakk, polkabeter, rødbeter, gulrøtter, purre, egg og honning fra to gårder her i nærheten. All maten er biodynamisk eller økologisk dyrket. Hvorfor ble dere med i Kooperativet i Ås? Ida: – Miljø er viktig for meg, og at bonden skal få igjen for sitt arbeid uten fordyrende mellomledd. Med økologisk og biodynamisk landbruk unngår man kunstgjødsel, sprøytemidler, genmodifisering og å uterme matjorda, i tillegg til at det er fokus på dyrevelferd. Kortreist mat er veien å gå for å unngå store utslipp fra transport. Dette gagner alle parter. Lisa: – Er maten fra nærområdet vet du hvor den kommer fra. Landbrukstraktene rundt Ås er et perfekt sted for et slikt prosjekt. I høst spiret idéen fram. Vi var på et infomøte, og nå sitter vi begge i koordineringsgruppa, og fikk være med på oppstarten av Ås Kooperativ. Ås-gruppa fikk litt oppstartshjelp fra Kooperativet i Oslo. De har fått ideen fra Danmark, som igjen lånte konseptet fra New York. I Danmark er det over 50 Kooperativer, noen over 20 år gamle. Hvilke utfordringer møter dere på i driften? Ida: - Det er et stort maskineri som skal gå rundt. Bøndene har vært veldig positive, og vi samarbeider godt. Kommunikasjon med medlemmene og praktisk organisering kan være vanskeligere. Lisa: - En av aktivitetene vi ønsker å få til, er å ta medlemmene med på gårdsbesøk. Hvor mange har egentlig dratt opp en gulrot fra jorda? Merkelig få, mengden gulrøtter som spises tatt i betraktning.

HANDLER KORTREIST Ida Sund Walsøe, 21 år Lisa Karine Haugland, 23 år Studenter på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås Handler kortreist mat gjennom Kooperativet Kjøkkenet hos Ida og Lisa bugner av sesongens økomat fra lokale gårder, som de får gjennom nystarta Ås Kooperativ.

16

Så, hva er egentlig et kooperativ? Ida: – Kooperativet er et samvirke av, for og med medlemmene. Varene kommer fra bonden, medlemmer pakker råvarene i poser, og hvert medlem henter sin pose. Medlemskapet koster en liten sum og forplikter at man jobber 5-10 timer i året, i tillegg betaler man for hver pose. Kooperativet er åpent for alle; studenter, familier, kanskje også barnehager og kaféer i framtida. Lisa: – Tanken bak det hele er at maten vi spiser bør hentes rett fra jorda til tallerkenen. Kortreist rett og slett. Posenes innhold er sesongbasert. Høstens første pose her i Ås

Hva er forskjellen på maten i en kooperativ-pose og maten i en vanlig butikkpose? Lisa: – Man kan handle økologisk i vanlig butikk også, men den kommer kanskje fra Mexico eller Brasil. Her er heller ingen skjønnhetskrav. Grønnsakene kan være så rette, krumme, store eller små de bare vil, og det betyr mindre svinn i landbruket. Stikkord for denne maten er nær og ekte. Ida: – Kortreist økomat smaker så klart bedre enn butikkfôr – enten det er fordi vi får et nærere forhold til den, eller fordi den faktisk smaker bedre. Om noen er skikkelig gira på Kooperativet nå - hva skal de gjøre? Ida: – Vi har enda ikke satt noe tak for innmeldinger her i Ås. Nå er vi 100 medlemmer, men det er bare å slenge seg på. For deg utafor Ås er det slett ikke vanskelig å starte et Kooperativ der du bor. Modellen er åpen, og tanken er at den skal spre seg. Vi ønsker søster-kooperativer velkommen!


Kva fordelar har du ved å jakte etter «søppelmat»? – Ein sparar pengar, men eg dumpstrer rett og slett for lite til å spare pengar på det i dag. Det blir meir slik at eg utnyttar nokre av dei ressursane som elles ville vorte kasta. Mykje av det er veldig bra mat, så det er betrakteleg betre at nokon vil nyttegjere seg av det, enn at det berre går til spille. Det å leve av samfunnet sitt overskot har sine fordelar, spesielt når ein bur på hybel i ein alder av 17 år. Kva utfordringar møter du? – Utfordringar ved dumpstring er at svært mange containerar er låst. Noko som er svært unaudsynt. Det kan òg vere ei utfordring å kome seg oppi nokre containerar, sidan dei står vanskeleg til, eller er utforma på ein spesiell måte. I tillegg er ikkje dumpstring lovleg og sosialt akseptert, det er difor lurt å gjere det på kvelden etter at butikkane har stengt. Det er synd, for det er heilt klart lettare å dumpstre når det er lyst enn når det er mørkt.

forts.

FINN SØPPELMAT Johanna Haarseth, 17 år. Bur på hybel i Trondheim og går på vidaregåande. Opprinneleg frå Ringsaker. Miljøforkjempar, dyrerettighetsaktivist og politisk aktiv. Driv med friganisme. Johanna driv med friganisme, eller dumpster diving. Ho leitar etter etbare matvarer i butikkane sine containerar.

Kvifor ville du drive med «friganisme»? – Eg hadde sett ein del bilete av fangsten til andre, og ville sjå om det verkeleg var så ille. Og det fann eg jo ut av at det var. Det blir kasta alt for mykje, og det er dumt at maten som blir til overs eller forkasta ikkje skal kome til nytte. Eg tykkjer det store matsvinnet me har er eit stort problem. Det er grunnen til at eg driv med dumpstring. Et du berre mat frå containerar? – Eg er 100% frigan. Ein del av grunnen er at eg er veganar., då vil eg ikkje ete animalske produkt, sjølv om dei er etbare og kasta i container.

17


SPISER ØKOLOGISK Ingvild Lien, 29 år Jobber som kostholdsveileder og treningsinstruktør Har et økologisk basert kosthold

Ingvild lever for det meste av økologisk mat, som kjennetegnes ved minimal bruk av tilsetningsstoffer, bedre velferd for husdyra og ingen bruk av kjemiske sprøytemidler. Hvorfor har du valgt en økologisk basert diett? – Det handler om både miljø, dyrevelferd og egen helse. Selv om plantevernmidlene brukt på frukt og grønt anses å være trygt, tenker jeg at jeg har større helsegevinst ved å unngå matvarer som er sprøytet med slike kjemikalier såfremt det lar seg gjøre. Økologisk dyrehold tar også mer hensyn til dyrevelferd. Hvilke utfordringer møter du på? – Utvalget i mange butikker er fortsatt ganske dårlig. Jeg syns ikke det gjør noe at det koster litt mer enn ikke-økologisk mat. Prisen varierer ganske mye fra butikk til butikk så hvis man ønsker å spare mest mulig bør man lete og undersøke litt. Jeg må handle mat i flere butikker, da utvalget som sagt varierer. Det er ikke alltid mulig å gjennomføre et økologisk basert kosthold når man er ute og reiser eller spiser på restaurant.

18

Hvor lenge har du levd på økologisk basert mat? – Jeg har spist mer og mer økologisk de siste syv årene. Samboeren og barna mine spiser også økologisk. Hvor mye økologisk mat består kostholdet ditt av? – Den maten jeg kjøper og lager selv, er 100 prosent økologisk, foruten om fisk og villtkjøtt. Kjøtt, egg, meieriprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og frø er som regel økologisk hos oss. Hvis jeg har tilgang på det, velger jeg også helst lokalprodusert økologisk mat. Når jeg spiser borte eller ute på restaurant, tar jeg det jeg får. Har du merket noen helseeffekter etter at du byttet til økologisk? – Jeg har ikke hatt noen særlige helseproblemer tidligere, så har vel ikke merket noe spesielt fysisk. Men jeg har litt bedre samvittighet med tanke på dyrevelferd. Det var heller ikke slik at jeg plutselig begynte å spise 100 prosent økologisk, men det har vært en gradvis overgang over flere år. Har du noen tips til andre som vil gjøre det samme som deg? – Handle på Kiwi! De har ofte lavest pris på både økologiske grønnsaker, frukt, tørrvare, hermetikk, egg, smør og noen andre animalske produkter. Butikker som Ultra og Meny har ofte greit utvalg av økologisk kjøtt og meieriprodukter. Man kan kanskje begynne med å kjøpe økologiske egg. Prisforskjellen er

SPISER IKKE ANIMALSK Hanna Steinhagen, 25 år Arbeider på Coop Har vært veganer i to år ikke så stor, men livet til økologisk verpehøns er veldig annerledes enn for en ikke-økologisk verpehøne. Hanna er veganer. Følger man et vegansk kosthold spiser man ikke kjøtt, egg, meieriprodukter eller andre animalske produkter. Hvorfor har du valgt å være veganer? – Det hele begynte med at jeg skulle prøve å ikke spise kjøtt i en uke for å se hvordan det gikk. Jeg gjorde det vel mest på grunn av helsen, samtidig som jeg synes det er galt å drepe dyr. Etterhvert som jeg oppdaterte meg mer på fakta om industrielt dyrehold ble jeg mer og mer klar over at jeg vil kutte ut alt animalsk fra kostholdet mitt, og egentlig livet mitt generelt.


MIDDAGSHISTORIER Å ta beslutningen om å bli vegetarianer gjør at man blir medlem av et uoffisielt fellesskap. Man får lyst til å klemme alle som velger veggismenyen, og smiler hemmelighetsfullt til hverandre når man observerer at det er flere rundt bordet som heller ikke forsyner seg av kjøttfatet. Når det uunngåelige spørsmålet HVORFOR dukker opp, nikker man mot hverandre. Hvem skal begynne? TEKST: Marlene og Andrea, gronnejenter.no

Hvilke utfordringer møter du? – Det er mest når jeg skal ut og spise at det dukker opp problemer. For eksempel når jeg spør om jeg kan bestille den og den retten, bare uten melkeprodukter. Da kan jeg få ting som fetaost istedenfor ost, så i det siste har jeg blitt flinkere til å presisere hva jeg spiser. Har du merket noen helseeffekter etter at du byttet til vegansk? – Jeg er mindre syk. Når det er sagt så gjelder det selvfølgelig å spise variert. Husk at «vegansk» ikke nødvendigvis betyr det samme som «sunt!» Har du noen tips til andre som vil gjøre det samme som deg? – Ta kontakt med andre veganere! Det finnes mange grupper på Facebook hvor man kan stille spørsmål og få tips om hvor man får tak i ulike veganske produkter. Også er det utrolig viktig å ta B12-tilskudd siden man ikke får det gjennom vegetabilske matvarer. Det kan virke som om det er veldig mye å tenke på når man først begynner, men man blir fort flink til å lese ingredienslister.

De fleste av oss har flere versjoner av den historien. I hvert fall en kort og en lang. Begge kan skape konflikt over enhver familiemiddag. Det er nesten like overraskende hver gang. Hvor irritert en onkel eller bestemor kan bli over at du ikke ønsker å forsyne deg av ribba. Og hvor hardt de jobber for å finne på et scenario hvor du hadde vært desperat nok til å spise kjøtt. Men hvis det ikke var noe annet å spise, og du holdt på å DØ? Hvis du levde i steinalderen ..? Herregud, det er jo NATURLIG! De rister oppgitt på hodet, og er skuffa fordi du ikke spiser det samme som dem. Etter en stund venner de seg jo til det, men tuller fortsatt likevel; skal jeg steke en biff til deg eller? HØHØ. Det er forresten obligatorisk å le av den spøken (hver gang), for hvis ikke er du en av de derre kjipe veggisene som kommer her og tror de vet best, og gjør livene til andre litt vanskeligere. Eller, det er du uansett. Men hvis du ler med, så veier det litt opp. Så hvilken versjon velger man? Den korte, som med minst sannsynlighet fører til forargelse: Jeg er veggis av miljøgrunner. Eller den lange, hvor man faktisk får forklart sine grunner, og kanskje overbevist en sjel eller to. Men samtidig risikerer å møte mye motstand og føle seg som moralpolitiet. Det er mange som faktisk ikke vet hvilken forskjell det gjør å velge en livsstil uten animalske produkter. Kjøttindustrien står for om lag tjue prosent av verdens klimagassutslipp. Det er mer enn hele transportsektoren til sammen. Når kjøtt produseres på industrielt vis, bidrar også selve kjøttproduksjonen til økning i transportsektoren. Omtrent 80 prosent av kraftfôret norske dyr blir fôret med består av brasiliansk soya som har seilet til landet på gedigne, forurensende lasteskip. Folk spør fordi de er nysgjerrige, og de som spør skal få svar.

om at det var galt for mennesker å spise dyr. Det var først da Marlene hadde stilt spørsmålet hvorfor til mange, mange mennesker, at hun forstod at innerst inne var hun en vaskekte veggis selv. Andrea trengte ikke å høre så mange historier, egentlig kun Marlene sin, før hun begynte å fortelle sin egen veggishistorie. Å bli vegetarianer for å redusere eget karbonavtrykk er én historie. En annen kan være å bidra til matsuverenitet og kjempe mot importavhengighet. Eller handler historien om å kjempe mot at levende dyr har blitt et industrialisert produkt? Antall grunner til å bli veggis tilsvarer antall vegetarianere, på samme måte som de som velger å spise kjøtt har sin historie. Og alle historiene burde tas i mot med samme åpenhet. Kjøttforbruket i Norge stiger, men i takt øker også antall vegetarianere. Det er viktig å fortelle historien bak valget man har tatt, uansett hvor forurettet og anklaget man føler seg, idet noen for ente gang kommenterer det du spiser i middagsselskapet. Å være en del av veggisklubben er en fantastisk følelse. Men vi ønsker ikke noe eksklusivt medlemskap. Ved å fortelle din historie bidrar du til at andre mennesker også kan ta et aktivt valg om maten de spiser. Til slutt er det ikke lenger en historie å fortelle. Da ender vi opp med en vanvittig utopi; fryd og gammen rundt middagsbordet. Hvor både biffen og bønneburgeren får nytes i fred, og alle har funnet frem til sin egen historie.

Vi var selv lenge blant dem som stilte spørsmål ved valget veggisene hadde tatt. Marlene tenkte at en fisk mot strømmen ikke kunne få elva til å snu. Og Andrea var ikke enig i grunnprinsippet

19


HAR DU HUSKET Å BETALE MEDLEMSKAPET I ÅR?

SEND NU BETAL TIL 2377 Tjenesten koster 100 kr.

ER DU USIKKER på om du har betalt, eller vil du ha en giro i posten? Send en e-post til medlem@nu.no. NATUR OG UNGDOM er avhengige av å være mange for å vinne kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Husk å betale medlemskapet ditt, ellers mister vi nødvendig gjennomslagkraft både i denne og i andre viktige miljøsaker. Gå inn på nu.no/ny, og se hva du kan gjøre for miljøet!


SOYA, MAKT OG

KRONIKK

KAMPEN OM JORDA Jordløse, urfolk og småbønder kjemper en stadig tøffere kamp mot brasiliansk og multinasjonal landbruksindustri. Hvilken rolle spiller Norge i denne konflikten? TEKST: Elin Rømo Grande, tidligere prosjektleder og koordinator for Latin-Amerikagruppenes Solidaritetsbrigader

Økt etterspørsel etter soya, kjøtt, cellulose og biodrivstoff på verdensmarkedet har satt fart på oppkjøpene av jord, også i Brasil, mange av dem assosiert med landran. Stadig mer jord kommer i multinasjonale selskapers besittelse, ofte i partnerskap med brasilianske selskaper eller individer, på grunn av reguleringer på hvor mye jord utlendinger kan eie i Brasil. Dette har blant annet ført til at Cerradoen det siste tiåret har blitt forvandlet til en eneste gedigen soyaplantasje. Cerradoen ligger sør for Amazonas og er verdens rikeste savanne hva gjelder biodiversitet. Ødeleggelsen av vegetasjonen i dette området forårsaker nå vel så store klimagassutslipp som avskogingen i Amazonas. I tillegg ruineres artsmangfoldet og titusenvis av urfolk og småbønder som tidligere har bebodd området har blitt skvist ut. Soyaen benyttes til å fore opp europeiske (inkludert norske) og kinesiske husdyr, og bidrar til å stimulere til et stadig høyere kjøttforbruk. Hva er problemet? Landbrukseliten i Brasil mener at urfolk, tradisjonelle befolkninger, småbønder og jordløse står i veien for den eksportrettede landbruksmodellen og hindrer utvikling i Brasil. Med stor makt i den nasjonale kongressen hindrer de effektivt at jord distribueres til jordløse og tradisjonelle befolkninger, inkludert urfolk. Dette på tross av at grunnloven garanterer jordløse tilgang til jord gjennom jordreform, og tradisjonelle befolkninger og urfolk tilgang til sine tradisjonelle territorier. Jorda selges altså i stedet til brasilianske og multinasjonale selskaper. Samtidig presser de på for å få tilgang til jorda i urfolksterritorier og i jordreformsbosettinger. Dette skaper konflikt. Mens antall drap i de største byene i sør har gått kraftig ned, har konflikter og antall drapstrusler og drap på landsbygda gått opp siden midten på 2000-tallet.

Over 1000 konflikter ble registrert i 2012 der 34 ble drept, 77 ble forsøkt drept og flere hundre ble truet på livet. Disse representerte i stor grad urfolk og andre tradisjonelle befolkninger, jordløse og småbønder i kampen om jorda. I delstaten Mato Grosso, der soyaproduksjonen ekspanderer mest, ser man at antall okkupasjoner av jord har økt kraftig, noe som vitner om at disputten om jorda der.

«Det er på høy tid at Norge finner andre alternativer til bruk av brasiliansk soya i norsk matproduksjon og heller støtter brasilianske grasrotbevegelsers ønske om tilgang til jord og et verdig liv på landsbygda.» Det eksportrettede landbruket i Brasil er assosiert med monokulturer; verdens høyeste forbruk av giftige sprøytemidler; konsentrasjon av jord og sosial eksklusjon. Land og offentlige midler som kunne ha fremmet en lokal, variert og bærekraftig matproduksjon, samt millioner av arbeidsplasser, går til produksjon av varer til spekulasjon på verdensmarkedet. Produksjonen har lite med matsikkerhet å gjøre, sysselsetter få mennesker og skader mennesker og miljø. Brasil har faktisk økt importen av basismatvarer som ris, bønner og bananer de siste årene, samtidig som produksjonen av landbruksvarer (ikke nødvendigvis matvarer) til eksport har økt. Med tilgang til 24 % av jorda og 14 % av jordbrukssubsidiene, produserer småbøndene 70 % av maten. Mens det storskala industrilandbruket sysselsetter 1,7 arbeidsplasser pr hektar, sysselsetter 15 mennesker pr hektar i småskalalandbruket.

Mange av sprøytemidlene som benyttes i produksjonen er forbudte i resten av verden og forurenser vann og skaper helseplager. Mange mener at eksportlandbruket gir kjærkomne inntekter til statskassa som blir brukt til å redusere fattigdommen gjennom pengeoverføringer til fattige, hovedsakelig gjennom programmet Bolsa Família. Samme argument blir brukt i Kirkens Nødhjelps, Framtiden i våre henders og Fellesrådet for Afrikas Nyt Afrika-kampanje for å fremme mer import av landbruksvarer fra Afrika. I 2010 stod råvareeksport for 69 prosent av Brasils eksportinntekter, en andel som øker. Samtidig går andelen inntekter fra industrien ned og handelsbalansen på industrivarer viser store negative tall, noe som er med på å opprettholde den koloniale økonomiske strukturen i landet. Sosiale bevegelser i Brasil skriker høyt mot denne modellen, og ønsker i stedet en reell omfordeling av jord, makt og ressurser i landet. Norge bør støtte grasrotbevegelsenes krav I regjeringens Brasilstrategi for samarbeid mellom Norge og Brasil, som ble lagt fram i 2011, stod det at «Brasils ‘grønne revolusjon’ i Cerrado-regionen har stor overføringsverdi til afrikanske land». Men med de negative erfaringene fra Cerradoen og den brasilianske landbrukseksportmodellen bør regjeringen heller se nøye på hvilke konsekvenser en slik strategi vil ha. I tillegg er Norge med på å støtte skjev fordeling av jord og miljøødeleggelser i Brasil gjennom å importere soya fra Cerradoen. Norsk landbruk har gjort seg helt avhengig av denne importen, da soya er den viktigste proteinkilden i norsk kraftfôr. Det er på høy tid at Norge finner andre alternativer til bruk av brasiliansk soya i norsk matproduksjon og heller støtter brasilianske grasrotbevegelsers ønske om tilgang til jord og et verdig liv på landsbygda.

21


MINDRE KJØTT, MER MILJØ Et lavere forbruk av kjøtt er kanskje noe av det viktigste vi gjøre for å spise mer miljøvennlig. Noen spiser aldri kjøtt, andre bare i helgene. Det finnes mange varianter. Putsj gir deg tre oppskrifter på mat uten kjøtt, faktisk uten animalske produkter i det hele tatt. OPPSKRIFTER OG FOTO: Adele Holt-Iversen

PASTA BOLOGNESE MED NØTTEPARMESAN Pasta bolognese er noe man aldri blir lei av. Det er lett å lage, og smaker fantastisk. Ha i masse grønnsaker, brukt ferdig farse fra frysedisken eller lag din egen. I denne farsen brukes en blanding av nøtter og tvp. Typ er tørket soyaprotein som tilsettes vann for å bli som kjøttdeig, men dette kan byttes ut. Hjemmelaget, vegansk farse er slett ikke vanskelig. DU TRENGER: God neve spaghetti 2 dl tvp 1 ss grønnsaksbuljong 1 kinesisk hvitløk 1 liten gul løk 1 gulrot, raspet

1 dl valnøtter 1 ss røkt paprikapulver 1 ss hvitløkspulver 1 ss frisk eller tørket basilikum 1 ts salt 2 ss tomatpuré 1 boks hermetiske, hakkede tomater

Kok spaghettien i godt med lettsaltet vann. Ha tvp-en i en stor skål, strø over buljongen og heller over kokende vann så det akkurat dekker. Legg en tallerken over for å holde på dampen. La trekke i fem min. Stek løk og hvitløk i litt olje før du tilsetter raspet gulrot og bløtlagt tvp. La det brune seg litt. Ha så i de hakkede nøttene og krydderet. Smak deg gjerne til med litt chili eller andre krydder. Rør inn tomatpureen og hell over de hakkede tomatene. La småputre i ti min. Oppskrift på nøtteparmesan finner du på menhvaspiserduegentlig.com.

TANDOORIBURGER MED OVNSBAKTE POTETER Hvem sier at burgere må være laget av kjøtt for at det skal smake godt, gi proteiner og mette lenge? Denne bønneburgeren lager du på null komma niks. Aller best blir den med hjemmelagde, halvgrove burgerbrød, krydrede potetbåter og en frisk rømmedressing med timian og hvitløk. DU TRENGER: 1 rødløk 1 kinesisk hvitløk 2 bokser kidneybønner En neve valnøtter 4 ss hvetemel

2 ts salt 1 ss hvitløkspulver 2 ss paprikapulver 3 ss tandoori masala God neve frisk timian

Skrell løk og hvitløk og hakk i en kjøkkenmaskin sammen med valnøttene til små biter. Halvparten av massen har du over i en annen bolle. Skyll kidneybønnene og la de renne av seg før du har de over i kjøkkenmaskinen. Tilsett krydderene og kjør på nytt. Det skal bli most, men ikke helt purè. Smak deg fram. Ha alt over i bollen med løken og rør inn finhakket timian og en og en spiseskje mel. Ha kaldt vann på hendene og form til burgere som du steker på medium sterk varme i olje. Snu etter 3-4 minutter. La de ferdigstekte burgerne renne av seg på kjøkkenpapir. For halvgrove burgerbrød, ovnsbakte potetbåter og hjemmelaget rømmedressing til, se menhvaspiserduegentlig.com.

22

SUPERENKEL FLØTEPASTA Ikke tidkrevende og veldig lett; fullkornspenne med herlig kremet og litt ostete fløtesaus med masse hvitløk, rødløk og fersk basilikum. Lett å lage, få ingredienser, billig og veldig, veldig godt. Det er selvfølgelig helt lov å tilsette stekt sopp eller tofu. DU TRENGER: Masse fullkornspenne 1/2 rødløk 4 hvitløksfedd

1 pakke havrefløte 1 ss næringsgjær(kan sløyfes) En neve finhakket basilikum

Kok masse pasta etter anvisning på pakken. Det må såklart ikke være penne, men sjekk at pastaen ikke inneholder egg, om du ønsker en vegansk versjon. De aller fleste er uten. Når pastaen er nesten helt ferdig, heller du den over i et dørslag. Sett kjelen tilbake på plata og stek løk og hvitløk i litt olje. Hell over pastaen og fløten og la det småputre. Vend inn næringsgjær og basilikum og smak til med salt og pepper.


ANNONSER

IKKJE SPEL RUSSISK RULETT MED NATURMANGFOLDET I NORSKE FJORDAR Å BRUKE FJORDANE SOM DUMPINGSPLASS ER Å GÅ BAKLENGS INN I FRAMTIDA. NOREG ER EINESTE LAND I VERDA SOM VURDERAR Å ÅPNE FOR MEIR SJØDEPONI. Framtidas g ruveindustri er fri for sjødeponi - det må også norske politikarar forstå. Repparfjorden og førdefjorden må reddast før dei blir søppelplassar for farleg gruveavfall. Ver med på å sette ned foten - la fjordane leve. Bli med på nasjonal vårkonferanse mot sjødeponi 28 - 30. Mars i oslo!

WWW.NU.NO/VARKONFERANSE


VERDENS FØRSTE

KUNSTIGE HAMBURGE R

Fremstilt fra dyreceller og dyrket i laboratorier; kunstig kjøtt kan bli en del av fremtiden. TEKST: Hildur Søndergaard / FOTO: David Parry / PA Wire

I følge CICERO Senter for klimaforskning vil energi- og arealbehovet til kjøttproduksjonen reduseres drastisk dersom kjøtt dyrket i laboratorium blir vanlig. Roger Strand jobber ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen. Han forteller at miljøhensyn var en viktig bakgrunn for forskningen på å fremstille kunstig kjøtt. – Dagens dyrehold fører til et stort utslipp av drivhusgasser, særlig metangass. I tillegg er arealbruk et direkte problem fordi dyrka mark går til produksjon av dyrefôr. Strand tror ikke det utvikler seg til å bli et konkurranseproblem for bønder; – Nei, da må det kunstige kjøttet ta over, og jeg ser ikke for meg at dette blir noe annet enn et nisjeprodukt. Det er vanskelig å lage ting som indrefileter på denne måten, så det blir nok mer industrielt, som kjøttdeig.

24

Brukes det genmodifisering i fremstillingen av kunstig kjøtt? – Så langt prøver forskerne å la være, men kjøttet tar lang tid å dyrke, og for å øke produksjonen må man finne nye løsninger. Det vil nok genmodifisering bli en del av, men det er uansett en forskjell her i forhold til annen genmodifisert mat. Kunstig kjøtt vil bli dyrket frem inne i fabrikker, og dermed risikerer man ikke at pollen flyr vekk, som er et av problemene med genmodifiserte planter. Den første kunstige burgeren ble spist i august i fjor, og kostet over 2 millioner kroner å lage. Det er ennå for tidlig å si om kunstig kjøtt vil kunne bidra til å løse miljøutfordringen med kjøttproduksjon, og flere er svært skeptiske. Enkelte reagerer på ressursbruken, og mener at forskningen og de økonomiske midlene

kunne vært brukt på langt mer effektive prosjekter. Andre mener at industrien ikke vil støtte utviklingen. For eksempel er det i USA en overproduksjon av korn, som ikke kan eksporteres til resten av verden, men må spises av dyrene i landbruket.

«Hvor mange ting er det ikke som er i daglig bruk på denne kloden, som noen en gang sa var umulig?»

– Stig Omholt, professor ved NTNU

– Men hvor mange ting er det ikke som er i daglig bruk på denne kloden, som noen en gang sa var umulig? svarer professor Stig Omholt ved NTNU til kritikerne i Aftenposten. Selv om kunstig kjøtt i fremtiden skulle begrense seg til bare å erstatte kjøttdeigsprodukter, vil det likevel utgjøre en stor del av verdens kjøttforbruk. Forskere spår at kunstig kjøtt kan være å se i butikkene om bare 15 år.


STUDIETIDA ER IKKE BARE LESING Det finnes oppgaver som haster mer enn pensum. For eksempel å stoppe klimagassutslippene og tapet av det biologiske mangfoldet.

Miljøkampen trenger ditt bidrag. Enten du vil gjøre mye eller bare litt. Det er lett å kombinere studier med miljøvern. Uansett hva du studerer er miljøkunnskap og erfaring fra miljøbevegelsen lurt å ha med seg videre. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har studentlag på alle de store studiestedene. Vil du bli med å starte lag der du studerer, kan du få tips på www.nu.no/student Meld deg inn på www.nu.no/ medlem eller send sms med kodeordet «Natur student» til 2377. Priser: 50,- (under 25 år), 100,- (over 25 år)


MILJØGRILLEN

Stine, Østfold: Haldenreaktoren har gått fem år over sin anbefalte levetid. Er du som klima- og miljøminister for en reaktor som kan føre til store miljøskader, og er atomkraft en del av framtiden?

DENNE GANGEN

GRILLER VI...

SVAR: Atomkraft er ikke en spesielt viktig satsing i Norge fremover.

Tina, Hordaland: Som minister er du ansvarlig for norsk villaks. Hvordan kan du da mene det er forsvarlig å dumpe gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden? SVAR: Vi ønsker å legge til rette for mineralnæringen. Det er ikke forbud i dag, men det er miljøutfordringer for deponi i sjø og på land. Vi skal ha strenge krav. Vi trenger å utrede, før vi kan gi svar til de som ønsker virksomhet med sjødeponi.

«Klima og miljø skal være en viktig del av politikken vår.»

– Tine Sundtoft

TINE SUNDTOFT KLIMA- OG MILJØMINISTER

Den blåblå-regjeringens klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft ble grillet under Natur og Ungdoms landsmøte dette året, Putsj gjengir et utvalg av spørsmålene.

26

Jonas, Kongsberg: Den nye regjeringen har åtte satsingspunkter. Klima og miljø er ikke et av dem. Betyr det at dere ikke kommer til å prioritere hensynet til miljøet?

Oda, Bergen: Norge er rikere enn mange land i sør. Hva vil regjeringen gjøre for å få en rettferdig global klimaavtale i 2015?

SVAR: Årsaken til det er at miljø angår og skal gjennomsyre mange områder. Det vil gi større effekt enn kun å satse på ett område. Hva vi gjør med skatter og avgifter er avgjørende, vi satser mer på jernbane og kollektivtrafikk, som vi har stor tro på som klimatiltak. Så får vi se på resultatet om fire år.

SVAR: Norge har spilt en aktiv rolle hittil, det skal vi fortsette med. Det ligger forventninger til rike land om å finansiere prosjekter globalt. Vi har sagt at vi skal stille opp og fremdeles fungere som en brobygger på Klimatoppmøtene. Men for å klare målene må utslippene ned også i Norge.

Vetle, Stavanger: Har du tro på at vi kan nå de klimamålene som trengs, med regjeringens politikk? Kan du komme med noen konkrete eksempler på tiltak for å redusere utslippene? SVAR: Vi skal forsterke klimaforliket. Mange av utfordringene er innenfor transportsektoren, der ønsker vi å satse mer på kollektivtrafikk innen storbyene og mer på tog. Vi vil fortsette å satse på flere klimavennlige biler. Vi har utfordringer i eksisterende byggmasser og trenger mer energieffektivisering. Vi ønsker å gjøre mer på flere områder. Med skatter og avgifter skal det være dyrt å forurense, men billig å velge miljøvennlig.

Syvert, Jørgen og Martha, Oslo: Hva vil du som klima- og miljøminister arbeide for å få gjennom, når du møter klimafornektere og motstand i egen regjering? SVAR: Når jeg tar opp klima- og miljøspørsmål i andre departementer, møter jeg ikke motstand. Høyre har vært tydelig på at klima skal være viktig, noe som også er tydelig i regjeringsplattformen. Jeg opplever ikke at det er en utfordring i regjeringens arbeid nå. Her er også statsministeren tydelig, klima og miljø skal være en viktig del av politikken vår.


ANNONSER

SOMMERLEIR

I SOLBUKTA! BLI MED PÅ SOMMERENS BESTE HAPPENING!

28. juli - 1. august inviterer Natur og Ungdom deg til sommerleir i Solbukta utenfor Fredrikstad. Lær om lokale og nasjonale miljøsaker, samtidig som du får med deg sol, bading, leirbål og turnering! Det blir en miljøfestival med konserter, stands og gjester. Meld deg på nå!

VIL DU HA MER INFORMASJON ELLER MELDE DEG PÅ SE WWW.NU.NO/SOMMERLEIR #NUSOMMER


5

PÅ GATA I BERGEN

1. Hva gjør du for å ikke kaste så mye mat? 2. Tenker du noe over hvor maten kommer fra? TEKST / FOTO: Andrea Setio

UNG E VAKS NE KASTAR MEST MAT Opp til halvparten av all mat i verda hamnar i søpla. Dei eldste kastar minst, medan ungdom og unge vaksne toppar statistikken av matkasting i Noreg. TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Renovasjonsetaten, Oslo kommune.

Synnøve Steinshamn (24) 1. Jeg bruker å lage maten én dag og spise restene 1-2 dager etterpå. Ellers er jeg ikke så flink til å lage mat. 2. Ja, men ikke sånn at jeg har satt meg så veldig inn i det. Jeg leser på pakningen, men ikke noe mer inngående enn det.

Rebekka Randal (20) 1. Som oftest prøver jeg å ta med restene som lunsj dagen etterpå. 2. Nei, jeg er ikke opptatt av hvor maten kommer fra. Jeg spiser det jeg får.

Ein tredjedel av all mat som produserast i verda hamnar rett i søpla, ifølgje FNs mat-og landbruksorganisasjon FAO. Og det er stort sett dei rike landa i nord som er skyldig i matsvinnet. Ei undersøking presentert av ForMat-prosjektet, næringslivet si satsing for å redusere matsvinn, visar at unge vaksne og småbarnsfamiliar, dei mellom 24 og 39 år kastar mest mat i Noreg. Matprodusentane står for 12 til 14 prosent av totalmengda som kastast, 18 prosent i butikkane, medan private hushaldningar står for 67 prosent av det totale matsvinnet. Tusenvis av tonn spiseleg mat kvart år. – Årsakene til matkastingen i Noreg er ein kombinasjon av dårleg planlegging, ukunne om haldbareheitsdatoar og mangel på medvit om miljøbelastningar ved å kaste mat. Tidsklemma, god økonomi og latskap påverkar naturleg, seier kommunikasjonssjef i ForMat, Anne Marie Schrøder til Aftenposten. Det er grønnsaker og meieriprodukter som hyppigast hamnar i sølpla. Fylkene Hedmark og Oppland slår dårlegast ut på statestikken, og kastar mest av oss alle. Best ut kjem trønderane. Sju av ti nordmenn har dårleg samvittigheit for mykje matsvinn. Det har også våre naboland Danmark og Finland, til tross for mindre matsvinn i desse landa.

Bom Tathamdoc (17) 1. For å ikke kaste så mye mat, pleier jeg å være flink til å beregne porsjonene jeg skal spise. 2. Jo, jeg er opptatt av hvor maten kommer fra, spesielt grønnsaker. Jeg er oppatt av at det både skal være økologisk og billig.

Rebekka Sævrøy (19) 1. Jeg passer på å ikke kjøpe så mye om gangen og lage akkurat passe til middag. 2. Egentlig så har jeg aldri tenkt over hvor maten kommer fra. Jeg tenker bare at maten er helt grei.

Ravi Delah Davi (21) 1. For å ikke kaste så mye mat, pleier jeg å beregne porsjonene bra. 2. Nei, jeg tenker ikke noe spesielt over hvor maten kommer fra, føler at jeg har stålkontroll og stoler på produsentene.

28


SLIK KASTAR DU

MINDRE Med enkle grep kan mindre mat hamne i søpla. Betre planlegging og medvit rundt datomerking kan gi resultat. TEKST: Anniken Wullum

1. SJÅ PÅ DATOMERKINGA Fleire matvarer som har gått ut på dato er fullt etelege. Ofte er det varer med lengst haldbarheitstid som er merkt med «best før», til dømes pasta, mel og liknande. Denne er det ikkje farleg å nytte etter oppgitt dato. Når det kjem til merkinga «siste forbruksdag», må du bruke fornuft. Stol på sansane dine, det er det viktigaste.

5. ET EGG, SJØLV OM DET HAR GÅTT UT PÅ DATO På grunn av fare for salmonella i andre land, har EØS ein regel om at egg berre kan stemplast med 28 frå verping. I Norge finnast det ikkje salmonella blant høns, men vi må likevel følgje EØS-reglane. I følgje Opplysningskontoret for egg og kjøtt held norske egg seg friske og gode i fleire månader om dei oppbevarast i kjøleskapet.

2. LAG HANDLELISTE Lag handlelista når du er heime, for då har du oversyn over kva du allereie har i skuffar og skap, og du risikerer difor ikkje å ende opp med to halvfulle syltetøyglass. Aldri handle mat når du er svolten. Det høyrest kanskje merkeleg ut, men me handlar betrakteleg meir mat når me er svoltne enn elles.

3. TA VARE PÅ MATRESTANE Med litt fantasi kan dei aller fleste restar verte herlege nye rettar. Pastarestar kan det lagast salat av, dei kokte potetane kan steikast og bananen som vart att kan verte ein smoothie. Dei aller fleste har ein frysar heime. Om du lagar store porsjonar og ikkje vil ete det same fleire dagar på rad, frys det ned.

4. OPPBEVAR MATEN RETT Ikkje la kjøle- og frysevarer liggje på kjøkkenbenken heile kvelden. Når du har opna pakker eller restemat, legg dei i lufttette posar eller boksar. Ein tommelfingerregel er at kjøleskapet er kaldare i botn enn heilt øvst. Sjekk kjøleskapstemperaturen jamleg, det er eit kjempetips. Det bør ikkje vere varmare enn 4 grader i kjøleskapet, for då byrjer det å verte triveleg for einskilde bakteriekulturar. FOTO: Ian Hampton / Flickr

FOTO: Blixt A. / Flickr

6. DRIKK MJØLK ETTER DATOSTEMPEL Mjølk, fløyte og rømme som har gått ut på dato kan brukast i vaffelrøre eller middagsrettar. Spesielt kan syra mjølkeprodukt som kefir, yoghurt og rømme halde seg godt utover datostemplinga.

29


AKTIVISTPLUKK

«Intet var oss dyrebarere enn Norges Ære,” sa den unge sorenskriveren, ”intet helligere end at redde vort Fædreneland fra uberegnelige ulykker.» – Christian Magnus Falsen

Den historiske aktivisten:

ØKOFEMINISTEN CHRISTIAN MAGNUS Før hun ble miljøaktivist var Vandana Shiva en av Indias fremste fysikere. Nå kjemper hun mot genmodifisert mat, og arbeider for et økologisk og etisk forsvarlig landbruk over hele verden. TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Wikimedia

Et industrialisert landbruk skaper utfordringer for kvinners rettigheter, mener Shiva, og peker på at kvinner kan være en del av løsningen. Som en forkjemper for det biologiske mangfoldet, spesielt knyttet til jordbruksplanter, står Shiva i front for en rekke organisasjoner. Blant disse er International Forum on Globalization og International Campaign on Food Rights. I 1993 vant hun den «alternative fredsprisen» Right Livelihood Award. Inderen har stått for flere aksjoner rettet mot Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO). Til tross for stor motstand, er hun sterkt respektert i disse organisasjonene. Blant annet har hun holdt flere innlegg og deltatt på møter med sine meningsmotstandere. Som miljøaktivist er hun opptatt av bønders eiendomsrett og lokalt produsert mat. Som en sterk stemme i jordbruksdebatten reiser Vandana Shiva verden rundt og holder foredrag eller deltar i debatter, og hun har gitt ut flere bøker og artikler. Ved å knytte økologi og feminisme sammen, kan vi kalle Vandana Shiva en ekte økofeminist.

S, D E D E OT N DS R WO rukt av

d b tene, v gor Sla ffraget lsen a su ynne et tall beg på 1900-

30

FALSEN Mannen på tusenlappen, Christian Magnus Falsen, var svært sentral i den norske politiske revolusjonen som la grunnlaget for Grunnloven i 1814. TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Wikimedia

I anledning 200-årsjubileet for den norske Grunnloven, kunne vi nesten ikke la være. Christian Magnus Falsen er kanskje en av Norges største politiske aktivister noensinne. I alle fall får han den betegnelsen av oss. Falsen, født i Oslo, var utdannet jurist. I februar 1814 utarbeidet han sammen med lektor Johan Gunder Adler et utkast til en norsk grunnlov. Dette ble starten på den Grunnloven vi kjenner i dag, ferdigskrevet 17.mai samme år. Han representerte Akershus på Riksforsamlingen på Eidsvoll, og inntok straks en ledende stilling i utarbeidelsen av selvstendighetspolitikken. På dette tidspunktet foregikk Napoleonskrigen, som gav mennene på Eidsvoll et åpent spillerom. Danmark måtte på grunn av krigen gi fra seg Norge til svenskene. Men Falsen sendte i juni 1814 ut et svært svenskfiendtlig skriv om strid fra det de kalte selvstendighetspartiet, rettet mot unionsplanene. De svenske maktinnehaverne likte ikke det som foregikk på Eidsvoll, og gikk til militært angrep på Norge. Den danske prinsen Christian Frederik ble av Eidsvollmennene valgt som konge i Norge. Men kongen, som bare satt i noen måneder, skjønte at kampen ikke var verdt å kjempe og valgte å abdisere. Norge gikk fra å være en del av den dansk-norske staten, til å komme i union med Sverige. Likevel, som en seier for Falsen og mennene på Eidsvoll, fikk Norge beholde sin Grunnlov. Denne hendelsen markerte et brudd med eneveldet og begynnelsen på utviklingen av et demokrati i Norge. Det kan helt klart kalles en politisk revolusjon, og kan sammenlignes med revolusjonene i USA og Frankrike, bare uten vold. Falsen la grunnlaget for et selvstendig Norge, der prinsipper om ytringsfrihet og folkestyre sto sentralt.


MILJØKAMP SIDEN 1914 Norges eldste miljøvernerorganisasjon er nå 100 år. Leder Lars Haltbrekken tror det vil være behov for dem i hundre år til. TEKST: Knut Arne Oseid

Den 18. februar 1914 etableres Landsforeningen for Naturfredning, som nå går under navnet Naturvernforbundet. ”Landsforeningens formaal er at vække og vedlikeholde sansen og interessen hos vort folk for at verne landets natur og at samle arbeidet herfor under en fælles ledelse", het det i formålsparagrafen. Siden den gang peker leder Lars Haltbrekken på særlig tre saker som har utpekt seg i forbundets tid. – Opprettelsen av en rekke nasjonalparker, som fortsatt er bevart i dag, stansingen og motstanden mot atomkraftutbygginga og at vi har klart å sette klimaspørmål på dagsorden for alvor. Naturvernforbundet var den største pådriveren for å opprette Norges første nasjonalpark på Rondane i 1962. Kampen for å redde Mardalfossen på 70-tallet og Alta-aksjonen i 1979 står også fram som høydepunkter. Senere har de jobbet aktivt

BLI EN KLIMA-AKTIVIST!

for å gjøre sur nedbør, forurensing fra oljeindustrien og bevaring av vassdrag allment kjent. I dag har NNV 20.000 medlemmer i over 100 fylkes- og lokallag. Lars Haltbrekken regner med at forbundet vil fortsette å være relevant i tiden fremover. – Det kommer nok til å være mange viktige utfordringer fremover, så det vil nok være behov for oss i 100 år til, forteller Haltbrekken. Naturvernforbundet feirer året med en rekke arrangement, blant annet miljøfestival i Oslo.

Endringer i jordens klima driver folk på flukt, smelter polene og utrydder arter. Til tross for dette gjør politikerne alt for lite, og verdens fattige må ta konsekvensene. Du kan si ifra, gjennom å være Klimaaktivist vil du månedlig få aksjonskonsepter og pressemaler, som du selv kan bruke. Registrer deg på nu.no/klimaaktivist

31


HELT SJEF

PÅ DATE MED ARNSTEIN VESTRE

Nyvalgt leder Arnstein Vestre ser kanskje snill og uskyldig ut, men skinnet bedrar. Vestre var farlig nær en framtid i fossilindustrien. Og han har dansa på bordet. TEKST: Henrikke Ellingsen / FOTO: Knut Arne Oseid

Jeg tenner stearinlysene, dekker på til to og venter på at daten min skal ringe på. Klokken blir syv og ringeklokken sier klart ifra om at Arnstein Vestre er utenfor døren min. Jeg åpner, vi hilser og stemningen er litt klein. Men det går seg vel til. - Vil du ha noe å drikke? – Ja, takk, svarer han begeistret. – Du må smake om saften er god. – Den var veldig god, bekrefter han og gir meg et nikk. Når vi setter oss ved bordet, er begge litt nervøse, og blikkene flakker. Jeg stuper i det, og spør Arnstein hva som gjorde at han ble med i Natur og Ungdom. – Jeg meldte meg inn sommeren 2007. Det var samtidig som Al Gore var i vinden, og alle drev og snakket om klima. Da slo det meg at dette er viktig, og jeg innså at hvis du skal få noe gjort, så må du være med i en organisasjon. Det var ikke noe lokallag i Ålesund da Arnstein ble med. Det var heller ingen andre aktive, og han var ikke så aktiv i begynnelsen selv. Men så kom engasjementet og et lokallag ble til. – Vi synes ikke bussen inn til sentrum gikk ofte nok, og det ville vi gjøre noe med. – En klassisk NU-sak, med andre ord, sier jeg, og begge humrer litt. Stemningen begynner å løsne opp og jeg er nysgjerrig på om han alltid har hatt ambisjoner om bli leder i Natur og Ungdom. Arnstein bryter ut i latter, blir stille og tenker seg om. – Da jeg meldte meg inn tenker du? – Nei, da du begynte i Sentralstyret. – Da jeg var ferdig på videregående var jeg, av en eller annen merkelig grunn, veldig bestemt på å ikke begynne på kontoret. Men så ble jeg innkalt til siviltjeneste, og fikk lov til å ta den hos Natur og Ungdom, som da førte til at jeg begynte på kontoret og innså hvor fantastisk det var å jobbe her. Jeg begynte i Sentralstyret etter hvert, men hadde aldri planer om å bli leder den gangen.

32

Arnstein ler og tar en pause. Han klarer ikke sette fingeren på når vendepunktet kom for han, da han skjønte at ledervervet kunne bli hans. – Jeg skjønte at noen måtte ta over etter Silje Lundberg. Også innså jeg etter hvert at det måtte bli meg.

«Da slo det meg at dette er viktig og jeg innså at hvis du skal få gjort noe, så må du være med i en organisasjon.»

– Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom

Arnstein hadde altså ikke alltid et mål om å bli leder. Men nå som han har fått stillingen, er det naturlig å spørre om hvordan han skal styrke organisasjonen. – Det er viktig for meg at vi blir enda bedre til å jobbe lokalt, og at lokallag jobber med politiske saker i nærområdet for å løse miljøproblemer. Det er der vi er sterkest. Også tror jeg det er viktig å finne den nye saken etter Lofoten. Gruveindustrien er på fremmarsj over hele landet, og vi må sørge for at de får det samme, strenge regelverket som oljeindustrien har fått, forteller Arnstein. Duften av en deilig, kjøttfri pastarett sprer seg i leiligheten. Vi får servert maten, og begge er så sultne at vi kaster oss over den. På dannet vis selvfølgelig, vi er jo på date. Jeg vet at Arnstein er vegetarianer, men ingenting om bakgrunnen for valget. – Det var på grunn av en kjæreste, faktisk. Hun overbeviste meg om at det var en lur ting å være veggis. Senere slo vi opp, men jeg fortsatte å være vegetarianer. Jeg synes det er viktigere at alle spiser mindre kjøtt enn at alle er vegetarianere.

Da Arnstein gikk på videregående fikk han 24 seksere av 24 mulige. Han slår meg som en pliktoppfyllende mann, som ikke er redd for å brette opp ermene og ta i et tak. – Altså, jeg tror det handler om at jeg satte meg et mål. Også jobbet jeg for å nå det målet, rett og slett. Han er ikke så glad i snakke om karakterene sine. Det blir tydelig for meg når han himler litt med øynene og kommer med et hjertesukk. – Men jeg tror det er viktig å ha høye mål, for da tror jeg man gjør det bedre. Det er også noe jeg har erfart i NU: Setter du deg høye mål, så er det dem du når. Det er lett å få inntrykk av han som en flittig arbeidsmaur og en mann med ting på stell, men det har ikke alltid vært sånn. – Om jeg har danset på bordet? Ja, det har


jeg. Det har skjedd, og jeg har vel også slått meg løs, innrømmer Arnstein. Foreløpig er Arnstein singel, noe som kanskje kommer av hans fokus på organisasjonen. – Er du gift med jobben? Arnstein rødmer kledelig, jeg vet ikke om det er husholdningssaften eller spørsmålet mitt som gjør det. – Natur og Ungdom er ikke en jobb, det er jo et liv. Jeg gjør det fordi det er en viktig sak, og fordi jeg har lyst til å vie fritiden min til organisasjonen, så da er det dette som gjelder for meg. Middagen er fortært, og Arnstein virker god og mett. Det er jeg også. Men jeg er ikke helt klar for slippe han ennå. Vi har pratet en del om Arnsteins vei inn i Natur og Ungdom,

men jeg lurer veldig på hvor han hadde vært i dag, om han ikke hadde meldt seg inn i organisasjonen i 2007. – Å herregud. Hvem vet? Jeg hadde arbeidsuken min på ungdomsskolen på gassanlegget på Kårstø, så man kan jo lure på hvor jeg hadde vært om jeg ikke hadde skjønt tegninga og meldt meg inn i NU. Men jeg har jo alltid vært miljøengasjert, bortsett fra "the dark times" på ungdomsskolen. Så jeg hadde vel sikkert studert ett eller annet. Eller kanskje reist jorden rundt. Tiden går fort i godt lag, og Arnstein må stikke. Daten har vært hyggelig, og jeg føler jeg har kommet litt under huden på Natur og Ungdoms nye leder. Noen dager senere har jeg ikke hørt noe mer fra han. Bom stille, ikke en liten SMS en-gang. Han er vel opptatt med jobben. Typisk.

ARNSTEIN VESTRE: Ble valgt som leder av Natur og Ungdom 12.01.2014 Er født 15.09.1991 Oppvokst i Ålesund i Møre og Romsdal Ble medlem i Natur og Ungdom i 2007 Hobbyer: Konserter, TV-serier og bøker

33


MÅNEDENS MILJØVERNER

ARNSTEINS TALE

Ylva Linné Kausrud ALDER: 12 år LOKALLAG: Oslo Øst Med sine 12 år, var hun yngst av alle deltagerne på Natur og Ungdoms landsmøte i januar. Ylva Linné Kausrud deler tanker om organisasjonen og fremtidige ambisjoner. TEKST: Ida Strømsø

Hvor lenge har du vært med i NU? – Siden i fjor høst.

KAMP MOT FJORDDUMPING Gruveindustrien er på frammarsj over hele landet. Det kan vise seg å bli fatalt for de norske fjordene. Nå trengs Natur og Ungdom mer enn noen gang. FOTO: Natur og Ungdom

– De fleste voksenvennene mine har vært medlem eller jobbet i Natur og Ungdom, så jeg har vokst opp med å høre om Natur og Ungdom helt siden jeg var liten. Jeg fikk vel også litt av engasjementet mitt hjemmefra, gjennom at jeg tidlig fikk lov til å delta, stille spørsmål og observere når de voksne hadde politiske diskusjoner.

Hva har du gjort i NU til nå?

Det blåser en grå vind over landet. Det er den steingrå vinden fra en gruveindustri på frammarsj. Prisen på sjeldne steiner og mineraler er på vei i været, og stadig flere steder vil gruveselskaper sprenge vekk fjell og berg og hente de opp. Det norske gruveeventyret skal bli det nye oljeeventyret, det vil i alle fall politikerne ha oss til å tro. Men i sin tørst etter å sprenge seg vei gjennom norske fjell, har gruveindustrien funnet ut at de vil dumpe det som blir igjen etter gruveeventyret på bunnen av fjordene våre. Og de første på lista er to rene, fiskerike, nasjonale laksefjorder. Dårlig plan! Fjordene er unike. De har blitt formet gjennom hundretusener av år. De gir oss mat, og er hjem for trua arter. Og i to av dem, Repparfjord og Førdefjorden, vil de dumpe millioner av tonn med stein og kjemikalier i sjøen. Begge fjordene er hovedårer for villaksen, som skal inn fra kysten og opp i elvene.

«Det norske gruveeventyret skal bli det nye oljeeventyret, det vil i alle fall politikerne ha oss til å tro.» Og vi er i en ganske liten klubb, lille Norge. Sammen med en to-tre andre land er vi alene om å la gruveindustrien få dumpe avfallet sitt i sjøen, og i de tre andre tilfellene diskuteres konsekvenser og forbud. Resten av verden ser mot framtidas gruveindustri. Norge i dunkende gullfeber, baklengs inn i den framtida. Onkel Skrue forteller gjerne fra da han var gullgraver i Klondike. Om hvordan han og andre barskinger dro opp i fjellet i jakt etter gull, mens saloonen og landsbyene vokste. I dag er saloonen i Dawson lagt ned. En gruve tar alltid slutt. Der Skrue stod med hakke og vaskebrett, sprenger dagens gruveindustri fjelltoppene av og kaster dem i sjøen. Støv og kjemikalier ødelegger for fisk og de som bor ved fjorden. Og for de som vil fortsette å bruke fjorden som matfat med yrende liv, også i framtida. ”Ute av syne, ute av sinn”, tenker de kanskje der de sitter rundt styrebordene sine. Nå trenger vi politikere som hører på fakta. Som sier nei til å kaste fjellet i havet. Og hvis de ikke hører etter. Ja, da får vi sørge for at de gjør det. Repparfjorden ligger midt mellom det omstridte Snøhvit-anlegget, hvor Natur og Ungdom aksjonerte i 2002, og Altaelva, hvor 800 aksjonister lenket seg i den største aksjonen i Norges historie, mot utbygging av vassdraget på 80-tallet. Vi er klare. Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom

34

Hvorfor ble du aktiv i Natur og Ungdom?

– Jeg og faren min snekret en stand som jeg tok med på lokallagets pepperkakeaksjon før jul. I høst deltok jeg også på årsmøte i Oslo NU, og kom med et endringsforslag til Oslos miljøpolitiske plattform. Jeg har også fått til en avtale med en journalist i lokalavisen om å skrive et innlegg i neste utgave.

Hvordan var det å være på sitt første landsmøte i Natur og Ungdom?

– Jeg tror egentlig jeg gledet meg like mye som til når jeg blir 13, og det er ganske mye! Det var utrolig spennende og følelsen min så langt sier meg at jeg skal dra på dette så ofte jeg kan. Det var kjempegøy å være der. Jeg har fått masse venner, og jeg følte jeg lærte mye. I tillegg føler jeg nå at jeg kan hjelpe litt til, og faktisk gjøre en forskjell.

Det går rykter om at du kan bli den nye Silje Lundberg. Silje startet selv som 13-åring i NU.

– Når jeg hører det synes jeg det er kjempegøy og jeg blir smigret, men jeg vil samtidig ikke at folk skal forvente for mye av meg, sier Ylva. - Men jeg skal helt klart holde på lenge i NU! Og hvis jeg får spørsmål om å stille til leder, og om jeg føler meg klar for det, så gjør jeg det. Jeg skal go for it!


APPELL

EN NASJONALRETT FOR FRAMTIDIG MATSIKKERHET!

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

Sylvi Listhaug har oppfordret nordmenn til å stemme på en ny norsk nasjonalrett basert på kjente, norske råvarer. Natur og Ungdom tar oppfordringen og her er våre innspill til ministeren. TEKST: Helene Lind Jensen / FOTO: Natur og Ungdom

Et spredt og mangfoldig landbruk, der vi tar matjord og utmarksressurser i bruk er en viktig del av løsningen på noen av vår tids største utfordringer, klimaendringene, tap av biologisk mangfold og sult. Hvis vi skal kunne øke selvforsyningsgraden i Norge, er det viktig å basere mest mulig av matproduksjonen på norske naturressurser. Dyr på utmarksbeite gjør nettopp dette. De er ute om sommeren, spiser norsk gress og bidrar til å opprettholde kulturlandskapet vårt. Når ønsket er å effektivisere og industrialisere landbruket, øker etterspørselen for kraftfôr. Vi burde tenke på hva som ganger oss selv mest? Er det best for oss å gjøre oss avhengig av andre lands landarealer, eller er det best å basere seg på norsk gress og utmarksbeite? Jeg mener det siste. Vi må tenke at kua og sauen har fire mager av en grunn, den kan fordøye gress og da hjelpe til via beite å vedlikeholde kulturlandskapet vårt.

«I en verden preget av klimaendringer og økende sult må vi tenke litt lenger enn til en ny nasjonalrett.» Norskekysten er enormt dyrebar og vi som nasjon har et ansvar å forvalte de ressursene som har lagt grunnlag for bosetning, verdiskapning og utvikling på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Ved å ta vare på havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja sikrer vi et fornybart fiske av verdens største gjenværende torskestamme og bevaring av det unike mangfoldet av marine og landlevende dyr. Det samme gjelder våre nasjonale laksefjorder, der to av dem er truet av en gruveindustri som vil dumpe store steinmasser med kjemikalier eller tungmetaller i fjordene. Det er Førdefjorden og Repparfjorden. To fjorder som byr på et koldtbord av fiskeretter, så lenge vi holder dem unna gruveindustrien! Norsk mat på norske ressurser må baseres på utmarksbeite, dyrking av korn og grønnsaker og bærekraftig fiske for å mette våre etterkommere. Om det blir torsk med poteter, fårikål, pinnekjøtt, rødbetsuppe, kjøttsuppe eller rømmegrøt som kan smykke seg med tittelen "Norges nye nasjonalrett", må vi tenke på hvordan vi skal forvalte de ressursene som danner grunnlaget for matretten.

BALLAR MOT DEPARTEMENTET I mai 2001 blokkerte Natur og Ungdom inngangspartiet på Landbruksdepartementet med tre digre høyballar. TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Natur og Ungdom Arkiv

«Nei til industrilandbruk» og «nok bønder i byen» sto det på bannera, då NU blokkerte inngangen til jordbruksforhandlingane dette året. -For oss som vil ha eit fortsatt miljøvennleg landbruk er staten si handling hårreisande, fortalte dåverande NU-leder Elin Lerum Boasson til Nationen. Fleire av delegasjonane på forhandlingane måtte klatre over høyballane, heilt til politiet fjerna demonstrantane i løpet av ein halv time. Aktivistane ynskja å stoppe utviklinga mot eit meir industrialisert landbruk, som ein såg fleire eksemplar på i Europa. Ein frykta fleire dyresjukdommar og eit mindre miljøvennleg landbruk. På dette tidspunktet hadde Stoltenberg si første regjering hatt makta i omlag eit år, og Bjarne Håkon Hanssen var landbruksminister.

I en verden preget av klimaendringer og økende sult må vi tenke litt lenger enn til en ny nasjonalrett. Vi må tenke på hvordan vi kan ta vare på våre matressurser, øke rekruttering til et miljøvennlig landbruk og fiske, slik at vi kan bli mer selvforsynt. Derfor ber vi Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug ha to tanker i hodet når hun skal kåre den “nye nasjonalretten”. Vi ber deg tenke på framtida, tenke på de som skal arve kloden etter oss, de skal også spise!

35


GRØNNE EPLER

FOR GRØNN KØPRISING

Da Oslo Høyres resolusjonskomité la fram forslag om å innføre rushtidsavgift i hovedstaden i forkant av årsmøtet deres, så byens unge naturvernerne en mulighet til å gi politikerne et lite dytt i grønn retning. TEKST: Christine Bangum / FOTO: Oslo Natur og Ungdom

Seks representanter fra Oslo Natur og Ungdom stilte opp utenfor Ingeniørenes Hus, der Oslo Høyres årsmøte skulle avholdes, tidlig om morgenen 25. januar. ”Takk for at du stemmer for rushtidsavgift. Her er et grønt eple fra Natur og Ungdom,” var oppmuntringen som ble gitt delegatene da de skulle inn på møtet. – Vi valgte å dele ut epler, fordi det skulle være en positiv aksjon som roste deres initiativ til å ta opp køprising, kommenterer Oslo Natur og Ungdoms leder Ida Moren Strømsø. – Vi ville også oppfordre dem til å stemme for forslaget. I følge statistikken til GPS-produsenten TomTom er Oslos morgen- og ettermiddagsrush av Europas verste. Selskapets statistikk viser at Oslo-bilister, med en halvtimes reiserute, står i gjennomsnitt 102 timer i kø i året. NAF har beregnet at CO2-utslippet under køkjøring er på over 140 prosent i forhold til optimalt utslippsnivå med en fart på 74 kilometer i timen. I London har de køprising fra klokken syv om morgen og helt til klokken seks

36

om kvelden. Der har rushtidsavgiften ført til en stor reduksjon i trafikken, omtrent en fjerdedel. I 2007 innførte også vår nabohovedstad Stockholm tiltaket, her falt CO2-utslippene med 14 prosent. Ida Strømsø i Oslo NU mener rushtidsavgift også er gunstig i Oslo, -Oslos utslippsmål er på 50 prosent kutt fra 1991 til 2030, men per dags dato har utslippene steget med 16 prosent. Transportsektoren er vårt største utslippsfelt. Rushtidsavgift kan være en løsning for å få flere folk over på kollektivtrafikk, men også for å få flere til å kjøre i samme bil. Framkommeligheten for kollektivtrafikken vil bli mye bedre med mindre kø. I resolusjonskomiteen til Oslo Høyre stemte syv av åtte medlemmer ja til rushtidsavgift som et prøveprosjekt. Den siste stemmen tilhørte gruppeleder i bydelsutvalget på Sagene, Kjell Omdal Erichsen. – Jeg kjenner mange pendlere som gjerne kunne tenke seg å ta kollektivtransport til jobb, men togene og bussene er fulle.

Erichsen mener mange glemmer noe vesentlig når de drar fram Stockholm som eksempel: – I Stockholm begynte de en stor utbygging av kollektivtilbudet og innfartsparkering før de innførte køprising. Innbyggerne i Stockholm fikk et reelt alternativ da tiltaket ble innført, det behøver vi her òg. Kjell Erichsen var selv for et tredje forslag på årsmøtet som gikk ut på å gjøre akkurat dette. Det tredje forlaget kom aldri opp til votering, grunnet det han mener var en feilvurdering fra ordstyrer sin side. Å innføre køprising i Oslo gikk ikke gjennom på Oslo Høyres årsmøte, men det var ganske jevnt i følge Kjell Erichsen. Likevel er leder av Oslo Natur og Ungdom fornøyd med aksjonen. Aksjonistene fikk pratet med blant annet Per Trygve Hoff fra samferdselskomiteen og Fabian Stang. – Stort sett alle syntes det bare var positivt at vi sto utenfor, om ikke fordi de var enige med oss, så fordi de syntes det var flott at vi engasjerte oss i saken. Flere kom tilbake etter møtet for å prate mer med oss. Erichsen bekrefter dette: – Det var bare hyggelig at de sto der, og kult at noen andre brydde seg om hva vi holdt på med.


LIKER DU PUTSJ PÅ

FACEBOOK?

LES PÅ PUTSJ.NO:

HELGE + TORD = SANT?

PUTSJ-TV: Natur og Ungdom aksjonerte i kjærlighetens tegn mot statens utroskap med oljeindustrien på Oslo Energy Forum.

DE SKJULTE FORNEKTERNE

RØD UNGDOM: De fraskriver seg ansvaret, håper problemet går over av seg selv og legger heller skylda på de som åpent ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.

FØLG QR-KODEN FOR Å FÅ OPPDATERINGER FRA PUTSJ!

VI MÅ REGNE MED LITT SVIN

Kjøtt eller ikke kjøtt, er dét liksom spørsmålet? Og hvorfor er det egentlig så mye kulere å være biff enn å være løk?

SLIK SJEKKER DU OPP MILJØAKTIVISTEN

BLOGG: -Girl, you're just like air pollution. You take my breath away #Activistpickuplines


KULTURPLUKK

QUIZ HVA VET DU OM NORSK LANDBRUK? 1. Hvor mange prosent av Norges areal er dyrkbart? 2. Hva står KSL for? 3. Hvor mange geitemelksprodusenter finnes det i Norge i dag? 4. Hvem sa i 2010 at norsk landbruk var «kommunisme», og er i dag landbruksminister? 5. Hvilket land produserer 86 milliarder liter kumelk per år, og i 2008 ble kåret til verdens største produsent av kumelk? 6. Hvor mange kilo egg spiser en gjennomsnitts nordmann i året? 7. Når fikk vi det første primitive jordbruket i Norge?

BOKANMELDELSE

DRIVHUSEFFEKTEN «Drivhuseffekten» begynner i et Gudbrandsdalen under vann, og setter med det tonen tidlig: Boka skal handle om oss. Der Stoltenbergs kvoteretorikk «fritok» oss fra ansvar, vil forfatter Erik Martiniussen føre klimapolitikken nær oss igjen. TEKST: Vilde Blix Huseby

Leseren forstår raskt at Gudbrandsdalsflommen ikke var unik. Etterhvert som boka skrider fram flyttes klimaendringenes konsekvenser nærmere. Slik forstår vi at også ansvaret er tett på oss. Gjennom å følge norsk klimapolitikk gjennom verden, vises betydningen av våre veivalg for andre. Den gamle NU-eren Martiniussen er kunnskapsrik, med en god penn. Lesestoff om klima blir ofte teknisk, som gjør journalistikk med skjønnlitterære kvaliteter til et velkomment avbrekk. Det fritar ikke forfatteren fra å ha en agenda. Martiniussen setter spørsmålstegn ved norsk klimapolitikk. Økonomenes innflytelse er for stor, og løser ikke utfordringene, mener han. Det er forfriskende innspill i debatten. Et viktig poeng er at vi ikke må jakte etter ideelle løsninger. Endelige svar fins ikke. Nettopp derfor skurrer vaskeseddelen. Bokas bakside vekker skeptikeren i meg når den spør: «Hvorfor klarer vi ikke å løse klimakrisen, når hele verden snakker om den?», og hevder: «Erik Martiniussen gir deg svarene». Den kjøper jeg ikke. Ingen svarer fullgodt på et så stort spørsmål. Boka gir likefullt gode pekepinner og troverdig argumentasjon. «Drivhuseffekten» sitt viktigste bidrag er å vise at norsk klimapolitikk kan se annerledes ut. Terningkast: 4

FILMANMELDELSE

8. Hvilket europeisk land kommer best ut når det gjelder økologisk landbruk? 9. Hvor mye mat kaster nordmenn i året? 10. Hvor mye klimagasser slipper det norske landbruket ut? (i prosent)

BIG MEN Dokumentarfilmen Big Men viser hvordan oljeindustrien på urettferdig vis skaper sosiale forskjeller i allerede fattige land. TEKST: Espen André Breivik

SVAR: 1. 4 % 2. Kvalitetssystem i landbruket 3. ca 500 4. Sylvi Listhaug 5. USA 6. 11,8 kg 7. ca 4000 år siden. 8. Østerrike 9. 250 000 tonn 10. 8 % 38

Det Texas-baserte oljeselskapet Kosmos Energy har siden 2007 hentet olje utenfor Ghanas kyst, det første oljefunnet i landets historie. I 1956 ble det funnet olje i nabolandet Nigeria, et funn som har ført til konflikter og ekstreme sosiale forskjeller. Filmen peker på hvordan Ghana er på vei mot den samme utviklingen. Oljepengene forsvinner ut av landet eller havner i lommene på makthaverne, i et land preget av korrupsjon. Filmen viser hvordan alle ønsker å få sin del av rikdommen, sin del av kaka. I Nigeria tyr mennesker til våpnene for å vise sin misnøye. Spørsmålet er om Ghana har den samme, dystre fremtiden i møte. Big Men tar deg med inn på forretningskontoret til de pengeglade amerikanerne, og helt inn i gruppen av bevæpnede militser. Alt i alt får publikum komme nærme to parter i en typisk konflikt om det svarte gullet, i en film om ambisjoner, grådighet og korrupsjon. Terningkast: 5


APPANMELDELSE

KILDESORTERING I OSLO Denne appen gir en hver borger i hovedstaden alt, og mer enn det, han eller hun trenger å vite om håndtering av avfall i byen. Tekst: Espen André Breivik

Renovasjonsetaten i Oslo har laget appen som gjør kildesortering enklere for Oslofolk, og innbyggerne i hovedstaden blir stadig bedre. Appen gir deg alt du trenger å vite om hvordan kildesortere i hverdagen, info og åpningstider for leveringssteder og til og med varslingsmuligheter når innsamlingsbiler befinner seg i nabolaget der du bor. Appen er svært brukervennlig, med en oversiktlig meny, videoer og illustrasjoner, du kan også søke opp det du ønsker å kildesortere og få svar. Den gir deg den viktigste informasjonen, og i tillegg får du lese spennende fakta om hva som skjer med avfallet og hvordan man best kan spare miljøet. Dette motiverer til mer sortering. Terningkast: 6

APPANMELDELSE

VISSTE DU AT...?

…omtrent halvparten av all mat som selges i Norge er importert fra utlandet. …Hele 70 % av all mat som produseres og 40 % mat som kjøpes i butikk er produsert av småskala-produsenter. …Målet med økologisk matproduksjon er å gi folk giftfri mat og samtidig beskytte jorda og naturen mot kjemisk sprøyting, tomme vannkilder og reduksjon av det biologiske mangfoldet. …Undersøkelser har vist at bønder som har sluttet med eller minsket sin bruk av kjemisk sprøyting og kunstgjødsling har økt sin avling med gjenomsnittlig 79 % …Antallet små gårder på mellom to og fem hektar øker og 40 % av alle yrkesutøvere er bønder.

HOLD I TORSKEN Vi ler også av de fantastiske tv-reklamene fra Lofotprodukt, men appen deres holder ikke mål. Tekst: Espen André Breivik

Det siste året har Lofotprodukt AS fått oppmerksomhet med reklamekonseptet «hold i torsken». I århundrer har lofotværingene overlevd i alle slags forhold, det viser seg nemlig at torsken er så næringsrik at bare det å holde i den virker lindrende på de aller fleste plager, sies det i tv-reklamene. Nå har de lansert en app der alle og enhver kan, ja nettopp; holde i torsken. Appen lar deg velge om du trenger litt trøst, middels trøst eller mye trøst, og viser deg et torskebilde i størrelsen du har behov for, dette til lyden av panfløyter og fiskevær. Thats it. Vi liker fisk, og spesielt fra Lofoten, men dette holder ikke mål. Appen er på ingen måte interaktiv, den er avhengig av Internett og er ikke tilgjengelig for Android. Vi skjønner ironien, men dette er bare morsomt en gang. Terningkast: 1

HVA SYNES DU? Ønsker du å anmelde en bok, en film, en app, et sted, en politiker eller hva som helst annet som kan anmeldes? Ta kontakt med mail@putsj.no.

APPANMELDELSE

FRUKT.NO Appen (og nettsiden) frukt.no gjør det lettere å spise mer miljøvennlig, med mer frukt og grønt og mindre kjøtt. Tekst: Espen André Breivik

Med denne appen får du en kokebok til smarttelefonen din med nærmere tusen oppskrifter der frukt, grønnsaker, bær, nøtter og poteter er hovedingrendiensene. Mat med mindre kjøtt, som sparer miljøet. Du får tilgang på enkle og raske oppskrifter, oppskrifter på smoothie, wok, salater og desserter eller større middagsforslag. Appens leksikon omtaler over 340 produkter av frukt og grønt, og er nyttig når du lurer på navn, bruksområde eller næringsinnhold. Appen er enkel å bruke, med bilder til alle rettene og videoer til noen, den gir deg vanskelighetsgrad, du kan enkelt beregne mengder, dele oppskriftene i sosiale medier og legge til ingredienser i en handleliste som inkluderes. Appen er en grei erstatning for nettutgaven, men skiller seg ikke betydelig ut fra andre oppskriftsapper. Terningkast: 5

39


BÆREKRAFTIGE

BEND IK Frontfigur i Bendik har de siste årene overlevd både voksekramper og sult. Nå skal Silje Halstensen hoppe i fallskjerm og prøve å fylle tomrommet til Kaizers. TEKST: Knut Arne Oseid / FOTO: Stephen Butkus.

Året er 2012. Bandet Bendik og frontfigur Silje Halstensen har akkurat laget sin første singel, og nå skal de konkurrere om å bli årets Urørt, en enorm mulighet for rask anerkjennelse i norsk musikkbransje. Spente og ferske gir de jernet foran dommerne, til gode tilbakemeldinger, men må til slutt se seg slått av Mikhael Paskalev. Bare tre poeng skiller dem. Mye har skjedd siden den gang og Siljes musikalske prosjekt har bare fortsatt å vokse. Året 2013 var for eksempel et særdeles godt år: Hovedscenen på Slottsfjell, konserter på

Trænafestivalen og Roskilde, nominert til årets liveopptreden på P3-gull. – Også var det superkoselig å bli spurt om å spille på Natur og Ungdoms landsmøte, det gledet jeg meg skikkelig til! forteller Silje, bergensjenta som vokste opp i Bodø.

«Jeg føler jeg har flere måter å si "I love you" på på norsk enn på engelsk, for å si det sånn.» Vil ta over for Kaizers Nylig slapp Bendik singelen “Slippe” og bandet legger ut på Norgesturné nå i mars, og videre til Danmark i april. Nå skal musikken få fritt spillerom. – Det har vært litt voksekramper de siste

40


årene, med mye utskiftninger i bandet, men nå er det bare å kjøre på med utgivelser, og vi skal bli større, rett og slett. Dessuten har jo Kaizers Orchestra pause, så da kan jo vi kanskje fylle tomrommet deres? ler Silje. I likhet med Kaizers, synger Silje på norsk, noe hun bestemte seg for da hun var atten. Engelsk ble forsøkt, men det viste seg å aldri bli like nært som å synge på morsmålet. – Det er selvsagt mer sårbart, og vanskelig, og det er fort gjort å skli over fra å være poetisk til å bli klissete og klein. Men jeg føler jeg har flere måter å si "I love you" på på norsk enn på engelsk, for å si det sånn. Hun skriver tekstene selv og temaene er ofte de nærmeste relasjonene til folk. Silje har nesten alltid visst at musikken var veien å gå, selv om hun var innom tanken på å bli kokk og interiørarkitekt da hun var yngre. Men selv da hun var drømmen å bli popstjerne. Likevel var det først i fjor hun virkelig bestemte seg for å kaste fra seg andre planer enn musikken.

«Norske forskere har jo fått til gode resultater på medisin mot kreft, tenk om vi kunne klare det samme med fornybare energikilder også.»

strasjoner, som for eksempel Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, som hun deltok på da hun bodde i Bodø. – Vern av LoVeSe var kanskje en av de viktigste politiske sakene for meg, og da nyheten om vern i fire år kom, ble jeg så utrolig glad! Saken har bare vokst på meg og det ser ut til at flere og flere forstår at olje er ut. Teknologioptimist Saken mot konsekvensutredning og miljøspørsmål, var med på å gjøre fjorårets stortingsvalg ekstra spennende for Silje. – Først og fremst fordi valget i høst gjorde meg ekstra bevisst på etterkommerene våre, og hvilken verden de skal vokse opp i. Det er en tanke jeg virkelig tar på alvor. Det er så trist at det finnes så mange som har korttidsperspektiv på ting, for plutselig har alt gått til helvete før vi vet ordet av det, sier Silje. Bærekraftig tankegang er noe artisten setter høyt. – Vi har jo ressurser til å finne på andre ting! Norske forskere har jo fått til gode resultater på medisin mot kreft, tenk om vi kunne klare det samme med fornybare energikilder også. Det hadde vært så rått om det var Norge som ble ledende på miljøteknologi! – Men bare det at MDG fikk inn én representant på Stortinget, for aller første gang, viser symbolsk veldig mye. Denne ene grønne mandaten. Det gir et håp om at politikken er i ferd med å forandre seg til det bedre, sier Silje.

– Det var litt: Shit! Tenk om jeg våkner opp og angrer skikkelig senere? For når du er musiker, så vet man aldri helt sikkert hva fremtiden vil bringe. Det er nok litt som å hoppe i fallskjerm, det går sikkert bra, stort sett, forteller Silje, som for øvrig aldri har hoppet fallskjerm selv, men det har hun lyst til, nettopp for å kjenne på den følelsen og usikkerheten. Imponert over Natur og Ungdom Silje syntes det var stas å spille for landsmøtedelegatene til Natur og Ungdom og har selv vært medlem de siste årene. Men tiden som gryende musiker er på ingen måte noen økonomisk gullgruve, noe som har ført til medlemsskapet har måttet gå, blant annet for å få råd til mat. Men hun har generelt stor beundring for organisasjonen. For eksempel observerte hun hvordan de frivillige i grønne t-skjorter plukket opp søppelet etter Øyafestivalens deltakere i sommer. – Det sier litt om hvor lidenskapelige medlemmene er for saken, og det er helt fantastisk kult å se. Miljøspørsmål engasjerer Silje. Hun kjører ikke bil og tar heller kollektivtrafikk. Og resirkulerer, ikke minst. Det er hun nemlig nazi på. Også syntes hun det er viktig å delta på markeringer og demon-

BENDIK: ● Består av Silje Halstensen (vokal, gitar, synth) Andreas Stensland Løwe, Bendik Kjeldsberg og Simon Dolmen Bergseth. ● Deltok på urørtfinalen 2012, endte opp blant de fem beste. ● Slapp albumet “Drømmen gjør meg ingenting” i 2012. ● Spilte på årets Landsmøte til Natur og Ungdom. ● Navnet betyr på latin «velsignet».

41


LA DRØMMERNE

KOMME TIL ORDE Miljøvernere blir ofte omtalt som radikale og endringsvillige, men er vi egentlig det? Mange av oss sliter veldig med å tenke utenfor boksen vi selv har laget for vårt virke. Vi har blitt idealister, som alltid har rett. Vi har blitt som de vi sloss mot. Motvillige til endring som ikke passer med vårt tankeunivers. TEKST: Oskar Njaa / FOTO: Aussiegall/Flickr

Vi miljøvernere har lært oss selv at vi som oftest har rett. Vi skal gjøre den viktigste jobben i verden, det er vi som skal redde kloden! Våre prioriteringer er viktigere enn andre pressgrupper sine. Slik er det med mange pressgrupper, men for miljøvernere er det gjerne en ekstra dimensjon. Uten vår innsats vil alle de andre problemene i samfunnet bli verre. Hvis klimaet og naturen forandrer seg for mye kan all menneskelig aktivitet stå i fare. Da kan ikke menneskerettighetsforkjemperne vinne sine seiere, de som jobber med barnehelse har ingen sjanse, og alle som ønsker en bedre økonomisk og teknologisk utvikling vil få store problemer med å realisere de tankene de har om en bedre verden. Tilsynelatende er mange miljøvernere kompromissløse i debatt. Bra at noen sier ifra, sier noen. Ukonstruktivt og urealistisk, sier andre. Vi miljøvernere er drømmere. Vi ønsker oss en annen verden. Likevel har vi store problemer med å drømme oss bort. Vi har blitt ensporede idealister. Vi har et klart mål, vi har bestemt oss for virkemidlene, og vi står for det til døden tar oss. Høres det kjent ut? Fundamentalisme er begrepet man gjerne bruker om lignende innstilling hos grupper i andre sfærer av samfunnet. Det er også det vi sliter mest med i møte med motstandere. Vi greier ikke å balansere mellom å lytte og å stå på krava eksternt, og greier ikke bruke initiativ innad til å skape en forandring i budskap og metode internt. Har vi skrudd knappen den veien, kan vi vel skru den tilbake? Idealister og drømmere er ikke samme type mennesker. Idealister har kanskje vært drømmere en gang, men har i større grad bestemt seg for hva drømmen skal være. De har kanskje ikke alle detaljer på plass, men bruker livet sitt på å skape et helhetlig bilde av hvordan de vil ha det. En drømmer fortsetter med det en drømmer gjør. En drømmer tenker i andre baner, fordi det er drømmerens natur. Ideer kommer stadig opp. Noen gode, noen ikke fullt så gode. Men drømmeren er kreativ, ser alternativer. Vedkommende tør å tenke annerledes, fordi det ikke er farlig å gjøre det. Problemet til drømmeren er at når vedkommende snakker høyt om tankene sine, blir vedkommende ledd av. Innspillene faller til jorda, blir tråkket på og glemt.

«Vi miljøvernere har lært oss selv at vi som oftest har rett. Vi skal gjøre den viktigste jobben i verden, det er vi som skal redde kloden! » Det er nærliggende å mene at denne avfeiningen av annerledes tankegang og spørsmålsstilling er på linje med ”å la sin sæd falle til jorden” som det står i Bibelen. Det er potensielt en sløsing av potensielle ressurser. En av de viktigste kildene til utvikling er at noen tenker utenfor boksen. Historisk har mange gjort den feilen det er å ikke lytte til de som har konstruktive innspill av denne typen, og fått seg en nesetrøkk i ettertid når man innser at ideene ikke var så dumme. Vi miljøvernere er radikale og endringsvillige på den måten at vi har en annen tankegang enn samfunnet ellers, og fra ett konformt standpunkt er vi derfor nettopp radikale. Men internt er vi ofte like konservative og ensporede som de politikerne vi kjefter på for å ikke være villige til å gjøre de endringene vi ønsker oss. La drømmerne komme til i debattene internt. Ikke hugg dem ned, men still utfordrende spørsmål. Finn ut om det finnes muligheter for konstruktive forandringer i målene og arbeidsmetodene våre. Ingen kan alltid ha rett, heller ikke drømmerne. Det skal likevel ikke hindre oss fra å bruke meningsutveksling til å ta steget framover. Samfunnsutviklingen er avhengig av at vi kan være like dynamiske internt i bevegelsen som vi ønsker at samfunnet skal være eksternt. Vi kan ikke bare grave oss lenger ned i sporet vi har satt oss selv i bare fordi det alltid har vært sånn.

42


ANNONSER

DU TRENGER IKKE VÆRE MEDLEM AV NATUR OG UNGDOM FOR Å DELTA. MER INFO PÅ NU.NO/SPATAK

21.


KALAS

MONICA

HELDAL 22 år gamle Monica Heldal mottok to Spellemannspriser i år. Hun ble kåret til Årets nykommer og fikk pris i kategorien Årets popsolist. Med sin folkrock og countrymusikk har hun imponert stort det siste året. TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Bjørn Oppsahl

Hva er du aktuell med denne våren? – Jeg er aktuell med debutalbumet mitt "Boy From the North". Hva inspirerer deg til å lage musikk? – Det er mye. Ting jeg opplever i livet. Jeg elsker å reiser til andre steder. Etter det vi har skjønt, er du veldig glad i LP-plater? – Ja, jeg er veldig glad i 70-tallsmusikk, og har derfor mange LP-plater. Jeg synes det er bedre lydkvalitet på LP-platene og jeg liker platespillere. Hva gjør du selv av miljøtiltak? – Jeg er flink til å resirkulere, og jeg går veldig mye istedet for å kjøre bil. Og så tar jeg buss og kollektivtrafikk. Hva er det mest opprørske du har gjort? – Jeg er ikke så veldig opprørsk, men kanskje det var da jeg reiste til Irland for å studere, men endte opp med å droppe ut av skolen, bare for å henge ut. Hvis du skulle gått med en button, hva skulle stått der? – Der skulle det stå ”Oh well”.

44

Men om du ikke drev med musikk, hva hadde du gjort da? – Jeg har alltid hatt lyst til å drive med musikk på en eller annen måte. Kunne gjerne tenkt meg å jobbe som musikkterapeut. Til slutt, hva er dine drømmer for fremtiden? – Jeg håper jeg kan drive med musikk, har gode venner og får mulighet til å reise mye.


ANNONSER

REN ENERGI

for fremtidens generasjoner

www.zephyr.no | post@zephyr.no

zephyr

Sogn og Fjordane

Vestavind Kraft har i dag seks vindkraftprosjekt under planlegging. Fem av desse ligg i Sogn og Fjordane og eit i Møre og Romsdal. Prosjekta er lokaliserte på Haramsøya i Haram kommune, Okla i Selje kommune, Bremangerlandet og Hennøy i Bremanger kommune, Lutelandet og Folkestad i Fjaler kommune og Ytre Sula i Solund kommune.

Elektrofag

Vestavind

Foto Getty Images

Vestavind Kraft på Sandane er eit lite selskap med eit stort mandat: å bygge og drifte vindkraftprosjekt langs Vestlandskysten. Målsetjinga er effektiv produksjon av meir fornybar og klimavenleg energi, og å bidra til verdiskaping for lokalsamfunna og eigarane.

å spele på lag med lokalsamfunna, og ser det som svært viktig med ein god dialog både med grunneigarar, politikarar og innbyggjar.

Vår oppgåve er å utvikle, byggje, eige og drive vindkraftanlegg der det ligg til rette for gode prosjekt, fortel Stig Svalheim, administrerande direktør i Vestavind Kraft. Selskapet som vart skipa i 2005.

• Gje lokalsamfunna ein rimeleg kompensasjon for areal som vert nytta og for moglege ulemper som vindkraftverket skapar.

Selskapet har fleire prosjekt under utvikling langs Vestlandskysten, og jaktar på område med vind og infrastruktur i form av vegar og kraftnett. Vestavind Kraft ynskjer

Positive grunneigarar er vår viktigaste samarbeidspartner i utvikling av vindkraftprosjekt, understrekar Stig Svalheim. Kommunane skal få noko att for vindkraftutbygginga. Mellom anna skal vi:

• Utvikle, byggje, drive og avvikle prosjekta i samsvar med lover og reglar, og med mest mogleg openheit og god informasjon.

Bak Vestavind Kraft står energiselskapa i Vestlandsalliansen, representert ved Tafjord Kraftproduksjon AS, SFE Produksjon AS, Sunnfjord Energi AS, Sognekraft AS, BKK Produksjon AS, SKL Produksjon AS og Haugaland Kraft AS.

• Byggje vindkraftverk som samla sett er klart meir til nytte enn til ulempe, både for miljøet og for samfunnet – lokal og nasjonalt. www.vestavindkraft.no Sørlandsliv.no.

34

35


ANNONSER

Vindkraft Nord utvikler vindkraftprosjekter i hele landet. Selskapet er en del av selskapskjeden til Slitevind AB, med satsing i Sverige, Norge og Finland. Slitevind har ca 90 GWh i produksjon og driver frem nye prosjekter i alle tre land. Største satsingen for kjeden i Norge er Andmyran Vindpark, som er under prosjektering og utbygging. I Finnmark har selskapet konsesjon fra NVE for bygging av en 9 MW vindpark på Sørøya.

Tenk miljø: Frakt på miljø: sjø! Tenk Frakt på sjø! Tenk miljø: Frakt på sjø!

www.sjomannsforbundet.no

www.sjomannsforbundet.no

www.sjomannsforbundet.no


ANNONSER

Nye muligheter for støtte fra Transnova Prosjekter som reduserer CO2-utslipp fra Transportsektoren. Transnova lyser ut et nytt program med ramme 30 millioner kroner (utlysningen inkluderer «miljøteknologiprogrammet», men også andre typer prosjekter kan søke) Søknadsfrist: 22.mars Transnova er et statlig verktøy for å drive frem klimaeffektiv transport. Vi støtter gode prosjekter som bidrar til bærekraftig mobilitet

transnova.no

Masterprogram i industriell økologi

Vil du være med på å LØSE miljøutfordringene? Studentene på industriell økologi lærer verktøy og tilnærminger for omstilling til et bærekraftig samfunn. Studiet gir en helhetlig forståelse av teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige aspekter ved industriens miljøutfordringer. Studentene får praktisk trening i metoder for å vurdere miljøkvaliteten av ulike produkter, systemer og deres livsløp. Masterprogrammet tilbys av Program for industriell økologi (IndEcol) og er et toårig, internasjonalt og tverrfaglig studietilbud rettet mot både norske og utenlandske studenter. Undervisningen foregår på engelsk. Studenter med en bachelor innen statsvitenskap, økonomi, teknologifag, industridesign, arkitektur eller realfag kan søke om opptak på masterprogrammet. Mer informasjon: ntnu.edu/indecol

SØKNADSFRIST: 15. APRIL 2014 Industrial Ecology Programme at NTNU


RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

At vi må ta vare på naturen når vi driver gård, er ganske logisk. Økologisk, faktisk.

Krossvoll er en av TINEs 350 økologiske melkegårder i Norge. For Aslaug og Lars Kristian er det en selvfølge at melken produseres økologisk. Kuene får mye plass, mye luft, mye lys og de får bevege seg fritt omkring. Og de spiser bare fôr som er økologisk dyrket. – Det krever litt mer av oss, men gir enda mer tilbake, sier Aslaug. Kjærlighet og kompetanse knyttet til dyrehold, gårdsdrift og behandling av melk, sikrer deg økologisk melk av høyeste kvalitet. Du kan lese mer om økologisk landbruk og melkeproduksjon på tine.no/økologisk


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.