Kontaktutvalget 2017 web

2017

Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold

Forord Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold og Skogselskapet Vestfold har helt siden 1976 presentert sine årsmeldinger i samme skrift.

Skogselskapet ga før den tid, fra stiftelsen i 1898, ut sin årsmelding alene.

Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold består av representanter fra: Viken Skog, Norskog avd. Vestfold, Fritzøe skoger, Skogselskapet Vestfold og en representant fra kommunenes skogbrukssjefer. Fylkesmannens ansatte på skogområdet er sekretariat for utvalget.

01.01.2019 blir fylkesmannsembetene i Vestfold og Telemark slått sammen. Det innebærer at landbruksavdelingene også blir slått sammen, og med kontorsted Tønsberg. Denne fylkesmannsreformen vil sørge for at vi får større faglig robusthet i det nye embetet. Usikkerheten fremover er nå knyttet til regionreformen, hvor fylkeskommunene skal styrkes med flere oppgaver som inntil i dag har ligget hos Fylkesmannen. Uavhengig av fremtidige endringer for oss som arbeider med skogfaglige oppgaver hos fylkesmannen, vil vi ha et høyt fokus på å ivareta nærheten og den gode kontakten med den aktive utøvende skognæringen.

Skogkulturprosjektet i Vestfold 2015 – 2017, tok sikte på å øke skogkulturaktiviteten i fylket med formål å skape en robust framtidsskog som igjen gir en bedre lønnsomhet for skogeier.

Riktig utført skogkultur vil medvirke til at virkesproduksjonen hos den enkelte skogeier kan økes betraktelig uten at det trenger å gå ut over skogens øvrige funksjoner, som biologisk

Knut Ivar Løken Fagsjef skog Fylkesmannen i Vestfold

mangfold og flerbruk. Rask tilplanting etter hogst med foredlet plantemateriale, og riktig tilpasset ungskogpleie til rett tid, gir i sum mer robuste fremtidsbestand.

Skogkulturprosjektet har lykkes med å sørge for systematisert tilplanting etter hogst, mens ungskogpleieaktiviteten fortsatt kunne ønskes høyere. Bra er det at styringsgruppa for prosjektet forlenger prosjektperioden. Formålet i neste prosjektperiode er å sette ungskogpleien inn i rutinemessig oppfølging av skogeiere i årene fra utført planting til bestandet går over i produksjonsalder.

I forbindelse med behandlingen av Meld.st.6 (2016-2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring pekte næringskomiteen på at økte investeringer i skogkultur er svært lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv, ikke minst på klimagevinstene. Et paradoks er det at virkemidlene som staten bidrar med til skogkultur har holdt seg på et stabilt nivå de siste årene til tross for et årlig økt kostnadsnivå.

Inntil mulighetene for mer innenlandsk foredling av tømmerstokken kommer på plass, er eksport nødvendig for å kunne opprettholde en god avvirkning. 4 av 10 tømmerstokker som legges fram på tømmervelta til skogeier, sendes i dag ut av landet. Skognæringen må derfor fortsatt holde fokus på god infrastruktur. Alt fra kailøsninger i Oslofjordbassenget, kvaliteten på det offentlige veinettet som kan betjene vogntog på 24 meter og 60 tonn, og til at skogeiernes skogsbilveier oppgraderes og vedlikeholdes.

Ellen A. Finne

Ingrid Knotten Haugberg

Seniorrådgiver skog Fylkesmannen i Vestfold

Rådgiver skog Fylkesmannen i Vestfold

Forsidefoto: Skogeier Svein Birger Johnsrud og skogbruksjef i Sande Bjørn Elnan. Foto: Knut Ivar Løken.

2

Miljømerket trykksak 241 749

Print Konsult, Andebu

Miljømerket trykksak 241 749 – Print Konsult, Andebu

500000 400000 300000 200000

Tømmeromsetning 100000 Snitt 10 år

2017

2016

2015

2014

2013

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

gjør de fra før lavt prisete biproduktene nærmest verdiløse for sagbrukene, noe som igjen går ut over betalingsevnen for skurtømmeret til skogeier.

2012

0

Eksport og import av rundtømmer fortsetter trenden etter bortfallet av treforedlingsindustri i Norge. Av en avvirkning i Norge på ca. 10 mill. m3 rundtømmer ble ca. 40 % eksportert ut av landet i 2017. Fortrinnsvis massevirke, men også noe skurtømmer.

I tillegg til rundtømmer, eksporteres biproduktene fra sagbruksindustrien. I dag selges industriflis til Sverige, Tyskland, England og Nederland. Relativt høye transportkostnader

1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0

Avvirkningen i Vestfold I Vestfold har Viken skog vært den dominerende aktøren på tømmermarkedet i 2017. Vikens andel er økt fra 70 til 78 prosent siste året. Avvirkningen ligger på et stabilt høyt nivå, ca. 410.0000

Antall planter pr m3 avvirket tømmer

4

Treslagsfordeling av omsatt virke til industriformål og ved/flis Treslagsfordeling av omsatt virke til industriformål og ved/flis

3,5 450000 3 400000

2,5

350000

2

300000

1,5

250000

1

200000

0,5 150000 100000 0 50000 0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Snitt 10 år 2007

2008

2009

2010

2011

Gran m3

2012

Furu m3

2013

Lauv m3

2014

2015

2016

2017

Ved/flis m3

Kjøpere av tømmer i Vestfold Kjøpere av tømmer i Vestfold

450000 400000

Verdi avvirket tømmer etter eiendomsstørrelse

Volum avvirk 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0

30000000

350000

25000000

300000

20000000

250000

15000000

200000

10000000

150000

5000000

100000 0

Under 10 10 50000

0

da

- 99 100 - 249 250 - 500 - 1000 - 2000 - 5000 - 10000 - Større da 4999 da enn 20 da 499 da 999 da 1999 da 9999 da 19999 da da2015 2011 2012 2013 2014

Viken Skog BA

Nortømmer

Avvirket

SB Skog

Glommen

2016

Bergene Holm

2017

Under 10 - 99 100 10 da 249 d da

Andre

Nyplanting an 3

m3 i 2017. Tømmeromsetningen hadde en førstehåndsverdi på i underkant av 134 millioner kroner (tallene er hentet fra skogfondsregnskapet). Gjennomsnittsprisen steg fra 305 kroner i 2016 til 327 kroner i 2017.

Statistikk for avvirkning vises etter kommunestrukturen i Vestfold per 01.01.18. «Nye Larvik» kommune stod i 2017 for vel 41 % av avvirkningen i fylket, hele 168.000 m3 er registrert avvirket. Sandefjord kommune følger deretter med 87.000 m3 og «nye Holmestrand» med 41.500 m3.

Fortsatt er det grana som er det dominerende treslaget som avvirkes. Hele 77 prosent av tømmeret som avvirkes er gran, mens arealet i Vestfold som er grandominert kun utgjør 45 prosent av det produktive skogarealet. Industrien etterspør granvirke i dag, og mye tyder på at det vil være riktig å satse på gran framover

også. Ytterligere økning i avvirkningen i fylket vil måtte dreies mot lauvdominert skog.

I Vestfold er det en betydelig lauvressurs som ikke utnyttes optimalt. Furu og lauv dominerer på halve skogarealet og utfyller og erstatter gran i hele fylket, men bidrar nå bare med 8% av innmålt virke. Blant skogeiere er det noe interesse for å ivareta stedstilpassete lauvbestand som variasjon i skogbildet, men det er liten avsetning på sagtømmer av lauv.

Biodrivstoffproduksjon basert på råstoff fra skogen er trolig den løsningen som ligger nærmest til å bli realisert i vårt område, og som vil sørge for etterspørsel etter alle typer treslag.

Andelen ved og biovirke øker; og utgjorde 15% av omsatt virke i 2017.

Enkel kalkulasjon viser at bare vel halvparten av Vestfolds produktive skogareal har vært berørt av moderne skogsdrift i nyere tid.

Hogst av tømmer i Sande kommuneskog. Foto: Bjørn Elnan.

4

Skogressurser og investering 50% av Vestfolds landareal er produktiv skog.

Det utgjør 1,2 mill. daa fordelt på 3600 eiendommer.

• Resultatkontroll skogbruk og miljø • Foryngelseskontrollen • Kontroll av skogfond og tilskudd

Kommunens rolle i skogpolitikken Skogbruksaktiviteten i Larvik, Sandefjord og Holmestrand er såpass stor at det lokalt har fått en markant næringsmessig betydning.

Kommunenes rolle som skogbruksmyndighet og hvordan de nye kommunene rigger seg med bemanning på skogområdet vil få betydning for gjennomføringen av ønsket skogpolitikk.

Avvirkning og eiendomsstørrelse Fylket har noen store, veldrevne skogeiendommer, men de fleste skogeiendommene er relativt små. Interessen for skogproduksjon taper i konkurransen med lønnet arbeid utenfor gården, og med mer intensive produksjoner i jordbruket.

87% av skogeiendommene er på mindre enn 500 da produktiv skog og hos disse hogges 45% av tømmeret. Små drifter og sporadisk hogst fører til mindre effektiv forvaltning av skogarealene, og høyere drifts- og investeringskostnader.

På små skogeiendommer kan det også ofte være vanskelig å utnytte skogfondsordningen optimalt.

Kommunen skal følge med på at skogeiernes foryngelsesplikt overholdes, likeledes at retningslinjene i forskrift om bærekraftig skogbruk følges (miljøhensyn). Kommunen er skogbruksmyndighet i første instans, behandler saker etter skogloven og kontrollerer at lovens bestemmelser overholdes. Dette gjøres blant annet gjennom ulike kontrollordninger:

Lauvandelen blir synlig når høstfargene kommer i skogen. Foto: Ellen A Finne.

5

150000 100000

m volum avvirket og investeringsnivå 2007-2017

50000 450000

Skogkultursatsing 0 pleie blir fulgt opp i henhold til Forskrift om bærekraftig skogbruk og miljøkravene i PEFC Da mange av skogeiere har liten inntekt fra 400000 2013 2014 svekkes 2015 2016 og behovet 2017 for å 350000 skogstandard. For å øke skogkulturaktiviteten skogen, kompetansen i fylket og bedre lønnsomheten for skogeier kjøpe skogtjenester øker. Investering i planting 300000 har kommunene og fylkesmannen samarbeivvirket m3 og ungskogpleie er tett knyttet til tømmerkjø- 250000 det med Viken Skog om et 3-årig skogkulturpernes rådgivning og tjenestetilbud. Utfordrinskogkultur vil føre til at ed/flis gen for framtidens skogbruk er å styrke skog- 200000prosjekt. Riktig utført Forholdet mellom volum av virkesproduksjonen hos den enkelte skogeier eieren som forvalter av egen eiendom, og å 150000 kan30000000 økes uten at det trenger å gå ut over bioutvikle det rådgivings- og tjenestetilbudet som 100000 logisk mangfold og flerbruk av skogarealene. skogeier kan gjøre bruk av for produksjon, ver50000Prosjektet har hatt 4 oppgaver: diskapning og miljøhensyn.

25000000 I 2017 sto Viken Skog for 78 % av avvirkningen i 0 • Styrke rutiner for avtale om skogkulturopp2010 2011Vestfold.

2012 En 2013 2015 2016 medfører 2017 drag planteoppdrag i forbindelse med at det så stor2014 andel av hogsten skrives hogstkontrakter 20000000 et særlig ansvar for at foryngelse og ungskogInvestert kr

15000000 Antall skogeiendommer i Vestfold i forhold til areal Antall skogeiendommer i Vestfold i forhold til areal

10000000 5000000 Antall skogeiendommer i Vestfold i forhold til areal 0

2007

2008

2009

2010

201

Invest 2016

2017 10 - 99 DA

Under 10 da

Under 10 da

500 - 999 DA 10

500 - 999 DA

10 000 - 19 999 DA

1 000 - 99 DA

- 1 999 DA

Over 20 000 DA

1 000 - 1 999 DA

250 - 499 DA

100 - 249 DA

249 DA5 000 - 9 999 DA 2100 000 - 4 999 DA 250 2 000 - 4 999 DA

- 499 DA

5 000 - 9 999 DA

Volum avvirket tømmer etter eiendomsstørrelse 10 000 - 19 999 DA Over 20 000 DA Volum avvirket tømmer etter eiendomsstørrelse 90000

Ungskogpleie 80000

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

1

0

9

8

7

6

2000 - 5000 - 10000 - Større 4999 da enn 20 9999 19999 da da da

5

3500 3000 1000 25001999 2000 da 1500 1000 500 0

4

r

7

Kjemisk beha 2004

Snitt 10 år

Under 10 - 99 100 - 250 - 500 10 da 249 da da 499 da 999 da

6

5

4

3

2017

2016

2015

2014

2013

2012

3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2011

2010

2009

2008

2007

2006

70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0

Kjemisk behandling

6

2

1

2005

gpleie

2004

Avvirket m3

• Organisere bestilling av skogplanter, formidle planter og planlegge planteoppdrag Treslagsfordeling av omsatt virke til industriformål og ved/flis Treslagsfordeling av omsatt virke til industriformål og ved/flis • Utvikle Viken Skogs digitale register over og oppdrag koblet opp mot skog450000 avvirkning 450000 i DinSkog og kommunenes 400000 bruksplankart 400000 skogfondsdata 350000 350000 • Opplæring av kommunene i bruk av Din300000 300000 Skog som forvaltningsverktøy

Forholdet m Forho 30000000 30000000 25000000 25000000 20000000 20000000 15000000 15000000

250000 250000

10000000 10000000

For å oppnå målet om økt skogkulturaktivi150000 tet 150000 finansierer kommunene i Vestfold også et 100000 100000 lokalt tilskudd for innhenting og gjennomføring50000 av ungskogpleieoppdrag. Dette tilbudet 50000 er0 åpent for entreprenører og skogsarbeidere Forholdet mellom volum avvirket og investeringsnivå 2007-2017 0 2007 Viken 2007 2008 Skog 2008 2009 som 2009 2010 tar 2010 2011 2012 ungskog2012 2013 2013 2014 2014 2015450000 2015 2016 utenfor på 2011 seg pleieoppdrag.

Forholdet mellom volum avvirket og investeringsnivå 2007-2017 Gran m3Gran m3 Furu m3 Furu m3 Lauv m3 Lauv m3 Ved/flis m3 Ved/flis m3 400000 200000 200000

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

150000 100000 50000 2017

150000

90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0

100000 50000 0

0

90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Under 10 Under - 99 10100 - 99 10 da 10 da 249 da da da

Investert kr Avvirket m3 2010Skogloven 2011 2012 og 2013 2014 om 2015 bærekraf2016 2017 Planting.

Forskrift 0 skogbruk 0 tig pålegger alle å etablere ny skog Investert kr Avvirket m3 Under 10 Under 10 100 -- 99 249 100 2000 -- 2000 Større - Større 10 - 99 10 250249 - 250 500 -- 500 1000- - 1000 5000 - 5000 - -10000 etter Rask tilplanting med bruk av10000 fordahogst. da da da 4999 da 4999 da enn 20 enn 20 100 2000 -- 2000 250 - 250 500 -- 500 1000- - 1000 5000 - 5000 10000da da 499 da 499 999 da da 999 1999dada1999 da 9999 da9999 19999 da 19999 da Nydaforyngelse klar under bjørkeskjerm 249 da 4999 da 4999 da Foto: Ellen edlet plantemateriale er grunnlag for et robust 499 da 499 999 da da 999 1999 da 1999 9999 9999 19999 da da A Finne. framtidsbestand. da da da da da

2008 2009 5000000 5000000

endomsstørrelse

Antall skogeiendommer i Vestfold i forhold til areal

endomsstørrelse

Antall skogeiendommer i Vestfold i forhold til areal

Nyplanting antall Nyplanting antall Nyplanting antall

0

450000 450000

7

2017

2017

Snitt 10 år

2016

Snitt 10 år

2017

2015

2016

2014

2015

2013

2012

2014

0 2004 2005 20042006 20052007 20062008 20072009 20082010 20092011 20102012 20112013 20122014 20132015 20142016 20152017 2016Snitt 2017 Snitt 10 år 10 år

Kjøpere av tømmer i Vestfold Kjøpere av tømmer i Vestfold

Snitt 10 år

2015 2017 2016 Snitt 10 år

5

2013

2005

3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0

2004

2017

3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0

Snitt 10 år

Snitt 10 år

2017

2016

2016

2015

2015

2014

2014 2013

2013 2012

2012 2011

2011 2010

2009 2010

2008 2009

1 0,5

2007 2008

1 0,5

2006 2007

1,5

2005 2006

2,5 5000 5000 2 0 1,5 0

2

2005

10000 3 10000

2004

3 2,5

2004

3,5

20000 20000 4 15000 15000 3,5

4

10

Kjemisk behandling Kjemisk behandling Kjemisk behandling

2004 2006

Ungskogpleie Ungskogpleie Ungskogpleie

Antall planter pr m3 avvirket tømmer Antall planter pr m3 avvirket tømmer

15

2013 2015 2014 2016

2 000 - 4 999 DA

Over 20 000 DA

Over 20 000 DA

20

2011

1 000 - 1 999 DA

10 000 - 19 999 DA

10 000 - 19 999 DA

2005 2004 2006

2011 2013 2012 2014

2009 2011 2010 2012

2007 2009 2008 2010

2005 2007 2006 2008

2005 2004 2006

2004

500 - 999 DA

2004

100000 100000

2000 - 5000 - 10000 - Større

2000 - 5000 - 100000 - Større 0 4999 da enn 20 9999 19999enn 20 4999 da da 9999 19999 da da da da da

2017

200000 200000

Snitt 10 år

300000 300000

14000001400000 12000001200000 10000001000000 800000 800000 600000 600000 400000 400000 Under 10 da 100 - 249 DA 10 - 99 DA 250 - 499 DA Under 10 da 100 -200000 249 DA 200000250 - 499 DA 10 - 99 DA 0 5 000 - 9 999 DA 500 - 999 DA 1 000 - 1 999 DA 2 0 000 - 4 999 DA 5 000 - 9 999 DA 2015 2017 2016 Snitt 10 år

400000 400000

2013 2015 2014 2016

500000 500000

2011 2013 2012 2014

Avvirket Avvirket Avvirket

2009 2011 2010 2012

2007

2008 2009 10000000 10000000

200000

2012 2010

0

2007

250000

2011 2009

000

Volum avvirket tømmer etter eiendomsstørrelse Volum avvirket tømmer etter eiendomsstørr

300000 200000

2007 2009 2008 2010

00 00

350000 250000

2010 2008

00 00

2

400000 300000

2009 2007

00

00

2007 2008

2017

2005 2007 2006 2008

00

Skogkulturresultater Produktivt skogareal fordeler seg med 50% på Verdi avvirket tømmer etter eiendomsstørrelse Verdi avvirket tømmer etter eiendomsstørrelse høy bonitet 35% på middels bonitet og 15% på lav bonitet Mye av den høyproduktive skogen 30000000 30000000 finner 25000000 25000000 vi på arealer med kupert terreng der kulturbestand av gran veksler med edelløv20000000 20000000 skog.

15000000 15000000

0 2007

450000 350000

00

00

2016 2017

2008 2006

00

0

2005 2007

00

50000005000000

4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0

Kjøpere av tømmer i Vestfold

4

Nyplanting antall

3,5 3 2,5

15000

2 1,5

10000

1

300000 – en trivelig bank med kloke løsninger

200000 150000 100000 50000 2011

2012

Viken Skog BA

2013

Nortømmer

2014 SB Skog

2015

Glommen

2016

Bergene Holm

2017 Andre

Juletreplanting 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0

Du må ikke til byen for å få bank

Nyplanting juletrær antall

8

2007

2006

Kjøpere av tømmer i Vestfold 450000 400000

Plantetetthet og & fordeling foryngelsesareal

350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0

2011 Viken Skog BA

2012

2013

Nortømmer

2014 SB Skog

2015

Glommen

2016

Bergene Holm

2017 Andre

Juletreplanting 120000

250

100000

200 150 Nyplanting juletrær antall

det20000 ikke er samsvar mellom avvirket volum og innrapportert planting. I 2017 gjaldt dette vel 0 1500 da fordelt på 79 skogeiere. 20% av arealet viste seg å være forskriftsmessig plantet uten bruk av skogfond, ca. 20% blir årlig omdisponert til annet formål, og på 35% av arealet ble det etter kontakt med skogeier iverksatt supplering, sprøyting og planting. Men forsømte flater utgjør fortsatt et betydelig areal.

Nyplanting juletrær Plantebestillingene fra hele fylket samordnes av250Viken Skog og plantene utleveres fra Hvittingfoss Fruktlager AS. Fruktlageret har bu200 tikkbetjening for utlevering av planter både til 150 entreprenører og enkeltskogeiere som planter Nyplanting juletrær da selv.

100 Viken Skog formidlet 95% av plantene og hadde 64% av planteoppdragene, mens skog50 eiere selv tok ansvar for 36% av utplantingen.

0

Vestfold har fremdeles en bank på vestsiden av E18, og den har Vestfolds mest fornøyde bankkunder.

Mer om våre tjenester på andebu-sparebank.no/bedrift

0

2005

Snitt 10 år

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Snitt 10 år

2006

2005

0

2004

5000

0,5

40000

350000

2005

U 20000

60000

400000

0

2017

Antall planter pr m3 avvirket tømmer Antall planter pr m3 avvirket tømmer

80000

450000

250000

Snitt 10 år

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

Under 10 - 99 100 - 250 - 500 - 1000 - 2000 - 5000 - 10000 - Større 10 da 249 da 4999 da enn 20 da 499 da 999 da 1999 9999 19999 da da da da

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Snitt 10 år

Hvert år gjennomfører kommunene en risikobasert foryngelseskontroll av skogeiere der

2006

0

2004

2017

Snitt 10 år

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

0

2009

100000

2008

200000

2007

300000

2006

400000

I Skogfondsregnskapet for 2017 er det rapportert 1.208.221 planter fordelt på vår- og høstplanting. I tillegg kom 89.197 planter til supplering.

Det er fortsatt et ukjent antall Avvirket skogeiere som ikke gjør bruk av skogfond med 1400000 skattefordel til å betale plantekjøp og utplan1200000 1000000 ting, og tall fra planteskolene viser at det ble 800000 solgt ca. 1,3 mill. planter til Vestfold. En liten 600000 400000 økning fra 2016.

200000 Plantetetthet må samsvare med bonitet. I 0 følge skogfondsregnskapet er plantettheten i snitt for alle bonitetsklasser 138 planter pr dekar, mens det i henhold til bonitetsfordeling var forventet nærmere 200 planter pr dekar. Dette avviket i plantetetthet kan langt på Antall planter pr m3 avvirket tømmer vei forklares med at skogbruket i Vestfold har fått et mer bevisst forhold til hvor det plantes.

Gran skal etableres på deler av hogstflaten der det er grunnlag for å få god vekst og sunnhet i framtidsbestandet. Naturlig foryngelse av lokale treslag fyller ut deler av hogstflatene der grunt jordsmonn eller fukt gjør lokaliteten uegnet for gran. Bestandsgrensene blir et upresist arealmål.

2005

500000

Under 10 10 - 99 100 - 249 250 - 500 - 1000 - 2000 - 5000 - 10000 - Større da da 4999 da enn 20 da 499 da 999 da 1999 da 9999 da 19999 da da

2004

0

2005

5000000

800000 600000 400000 200000 0 2004

10000000

2004

300000 50000 40000 200000 30000 100000 20000 100000

15000000

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Plantene er produsert av Norgesplanter AS på Hokksund med frø fra første generasjon foredlet materiale i frøplantasjer på Østlandet.

Bedre plantemateriale, investering i nytt produksjonsanlegg i planteskolene, og god logistikk i planteforsyningen bidrar til å redusere svinn og bedre overlevelse og kvalitet i plantefeltene.

100 50 0

gnag og klimaskader. Mekanisk etterarbeide er ofte like viktig som å plante for å etablere ny skog etter hogst.

Nye planter klar for utkjøring. Foto: Ellen A Finne.

Tilskuddsordningen Tettere planting som klimatiltak har medvirket til at plantetallet på landsbasis har gått opp de siste årene. Men i Vestfold har det av naturgitte årsaker, vært liten interesse for ordningen. Terrengtilpasset planting av gran gir føring for hva som er optimal plantetetthet, naturlig foryngelse på hogstflatene medfører allerede økte ryddekostnader, og på grunn av klimatiske forhold er det ikke tilrådd å ha for høy tetthet i produksjonsbestand.

I 2017 ble ordningen utvidet til også å gjelde tilskudd til suppleringsplanting. Den ble da mer aktuell for skogbruket i Vestfold hvor både snutebillegnag og klima har påført skogeiere mye skader. Av 130 000 planter innvilget tilskudd som klimatiltak gjaldt 105 000 supplering.

Lauvrydding med avstandsregulering gjøres før plantefeltet går inn i produksjonsfase med tetting av kronesjiktet. Tidspunkt for inngrep avhenger av bonitet, plantetetthet og vegetasjon som konkurrer med grana om plass og lys.

Eiendomsstruktur, bestandsstørrelse, og klimaendringer som fører til endring i vekstrytme, har ført til at Vestfold går i retning av et tynningsfritt skogbruk. Det vil si at avstandsregulering i yngre skog styrer tettheten i det framtidige produksjonsbestandet.

Grøfterensk har hatt en økning fra 12 000m til 20 000 m. I et langsiktig klimaperspektiv står skogbruket overfor store utfordringer som følge av økte nedbørsmengder og kraftigere regnskyll. Vedlikehold av grøftesystemer er derfor også forebygging av flomskader. Mange utfører grøfterensk i forbindelse med reparasjon av vei- og markskader etter hogst, og tal-

Det utføres lite flaterydding eller sprøyting før planting. Slik hogsten utføres i kulturbestand er det bedre økonomi i å utføre forhåndsrydding før sluttavvirkning, og hogstflatene etterlates da klare for planting samme år. Det legges vekt på å plante rett etter hogst.

Ungskogpleie er et samlebegrep for mekanisk rydding og regulering av treantall i plantefelt.

Vikens skogkulturprosjekt har hatt fokus på økt skogbehandling, og for 2017 hadde kommunene og Viken sammen et mål om 16 000 da ungskogpleie. Rapportert i Skogfondsregnskapet nådde fylket samlet opp i 17 500 da.

Tidlig rydding i plantefelt er et enkelt tiltak med lave kostnader som gir skogeier mulighet til å følge med nyplantingen. Grasskjæring og rydding rundt småplantene gir en god start med mindre konkurranse om plass for rotutvikling, næring og lystilgang. Framtidstrærne utvikler et godt rotfeste, vokser raskere i starten og blir mer motstandsdyktige mot bille-

Plantefelt med riktig tetthet for et robust framtidsbestand. Foto: Ellen A Finne.

9

GJØR ET KNALLKJØP!

• Plante i nærheten av stubber, bult og steiner

lene i Skogfondsregnskapet er sannsynligvis ikke dekkende for hvor mye som faktisk blir utført.

Kjemisk behandling etter planting (sprøyting) er et tiltak som det blir stadig mindre av, selv om rødhyll og annet problemugras på hogstflatene øker. Det lave tallet kan skyldes underrapportering av sprøyting på arealer under 15 da som ikke er søknads- eller meldepliktig.

Men usikkerhet ved resultat etter utført sprøyting, og risiko for skader bidrar til at kjemisk behandling brukes i mindre grad enn før. Det er først og fremst i behandling av rødhyll og andre svartelistearter at sprøyting i plantefelt fortsatt blir anbefalt.

Markberedt areal er ubetydelig, men forsøksvis økende i Vestfold. Tiltaket har først og fremst vært brukt for frøforyngelse av furu.

Men i forbindelse med store snutebilleangrep vurderes flekking av planteplassene for å hindre snutebillene å nå plantene. På høyere bonitet i kystområdene vil gjengroing svekke effekten av markberedning. Innover i landet har kupert terreng og stein gjort det vanskelig å legge flekkene tett nok. For å redusere tap av snutebilleangrep anbefales å: • Bruke sunne planter med stor rothalsdiameter og et godt rotsystem • Plante umiddelbart etter hogst

HOS EIKSENTERET VESTFOLD OG TELEMARK

MF 4709 Global

DEFINISJONEN AV TIDSMESSIG INGENIØRKUNST • • • • • • • •

95 HK – 355 Nm Kløtsjfritt vendegir Elektronisk trepunktsregulering Bakrutepusser AC DAB+ radio Komplett frontlaster Quicke X3S Hjulsett 540/65R34 & 440/65R24

GJØR ET KNALLKJØP! 510.000,-

HOS EIKSENTERET VESTFOLD OGEiksenteret.

TELEMARK Pris levert eks. mva

MF 4709 Global

MF 5712 S • • • • • • • • • •

DEFINISJONEN AV TIDSMESSIG INGENIØRKUNST • • • • • • • •

120 HK – 502 Nm Dyna 4 – kløtsjfritt vendegir 100 l min hydraulikkpumpe 540/540E/1000 omdr. PTO Tre spoleventiler Bakrutepusser AC og luftsete DAB+ radio Komplett frontlaster Q3S Hjulsett 540/65R38 • 120& HK440/65R28 – 502 Nm

510.000,Pris levert Eiksenteret. eks. mva

MF 5712 S

690.000,• • • • • • • • •

Dyna 4 – kløtsjfritt vendegir 100 l min hydraulikkpumpe 540/540E/1000 omdr. PTO Tre spoleventiler Bakrutepusser AC og luftsete DAB+ radio Komplett frontlaster Q3S Hjulsett 540/65R38 & 440/65R28

Pris levert Eiksenteret. eks. mva

Eiksenteret690.000, Eiksenteret Stokke Porsgrunn Pris levert Eiksenteret. eks. mva

MelsomvikveienEiksenteret 7, Bjørndalsjordet 1, Eiksenteret 3160 Stokke 3919 Porsgrunn Stokke Porsgrunn Tlf. 40 00 79 88 MelsomvikveienTlf. 00 79 88 1, 7, 40 Bjørndalsjordet 3160 Stokke Tlf. 40 00 79 88

10

95 HK – 355 Nm Kløtsjfritt vendegir Elektronisk trepunktsregulering Bakrutepusser AC DAB+ radio Komplett frontlaster Quicke X3S Hjulsett 540/65R34 & 440/65R24

3919 Porsgrunn Tlf. 40 00 79 88

Utkjøring av tømmer over midlertidig tømmerbro over Selvikelva. Bjørn Elnan.

Økonomiske virkemidler Skogfond Skogfondsordningen er den viktigste finansieringsstøtten ved etablering og skjøtsel. Noe av inntekten ved salg av tømmer settes av på skogeiers skogfondskonto før skatt. Ved bruk beskattes bare 15 % av beløpet. 85 % skattefritak for egen eller innleid arbeidskraft kan, avhengig av marginalskatten, tilsvare et tilskudd på 30 - 40 %.

I snitt settes det av 17% av tømmeroppgjøret.

For de fleste vil 20% avsatt skogfond være optimalt som grunnlag for investering i å plante og skjøtte ny skog etter hogst.

Næring- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) Dette er en tilskuddsordning som forvaltes av kommunene. Samordnet prioritering av tiltak som skal kvalifisere for NMSK, og like tilskuddssatser i alle kommunene, er et virkemiddel for økt aktivitet.

NMSK skal også dekke erstatninger ved utfigurering av miljøområder ved skogbruksplanlegging. Kommunene vedtar næringsstrategi-

er der tilskuddssatsene fastsettes for ett år av gangen. I 2017 ble det ikke behov for å tildele miljøerstatninger etter skogbruksplanlegging.

Vestfold fikk tildelt 3,5 mill. kroner til fordeling på kommunene. Alle kommunene prioriterte å bruke NMSK midlene til ungskogpleie med lik sats på 40% i hele fylket. 3 kommuner ga også 20% tilskudd til grøfterensk.

Sluttavvirkning furu i Hillestad. Foto: Ellen A Finne.

11

Tilskudd for økt skogkultur For å stimulere til økt skogkultur har kommunene i 5 år bidratt med finansiering av en tilskuddsordning for entreprenører og skogsarbeidere utenfor Viken Skog som påtar seg ungskogpleieoppdrag hos andre skogeiere.

I 2017 utløste ordningen rydding av 1881 da fordelt på 31 oppdrag. Det er en økning på 100% fra året før.

Ordningen blir videreført i 2018.

Fortsatt behov for støtte til skogkulturinnsats Viken Skogs skogkulturprosjektet (2015-2017) har lykkes med å etablere rutiner for tilplan-

ting etter hogst, mens ungskogpleieaktiviteten fortsatt ikke oppnår ønsket aktivitetsmål. Å unnlate å utføre ungskogpleie, eller å utføre ungskogpleie til feil tid er dårlig økonomi for både skogeier og entreprenør.

Skogkulturprosjektet forlenges derfor i 2019.

Prosjekteier blir fortsatt Viken Skog og Fylkesmannen bidrar økonomisk. Målet er best mulig resultat for framtidig produksjonsskog til lavest mulig kostnad. Virkemiddelet er å etablere rutiner for å fange opp behov til riktig tid for riktig utført ungskogpleieoppdrag.

Skal du selge tømmer Vi kjøper tømmer til gode priser Glommen Skog AS tilbyr tømmeromsetning, drift, skogkultur og veiledning. www.glommen.no u

12

Ta konTakT for Tilbud:

Helge Syver Holte | 911 38 155 hsh@glommen.no Stein Strømmen | 908 61 484 ss@glommen.no Lars Tore Woie | 917 36 114 ltw@glommen.no

50000 Investert kr

0

2017

Avvirket m3 2007

2008

2009

m3

90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0

2015

2016

15000000 10000000 5000000 Under 10 10 - 99 100 249 250 - 500 - 1000 - 2000 -100 5000 - 10000 Under 10 da 249 DA 10 - 99 DA da da 4999 da da 499 da 999 da 1999 da 9999 da 19999 500 - 999 DA 1 000 - 1 999 DA 2 000 - 4 999 DA da 10 000 - 19 999 DA Over 20 000 DA

Yrjan Fevang med salgsklare juletrær. Foto: Knut Ivar Løken.

2009

2017

2016

2009

2008

2007

2006

0 2005

100000

0

2010 2004 2011 2005 2012 2006 2013 2007 2014 2008 2015 2009 2016 2010 2017 2011 Snitt 10 år 2012

200000

5000

2008

300000

1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 2006

400000

3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0

2005

15000

Kjemisk behan

Avvirket

2004

500000

Større 250 - 499 DA enn 20 da 9 999 DA 5 000 -

2007

Ungskogpleie

Snitt 10 år

0

20000

2004

2017

Snitt 10 år

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2017

90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0

20000000

2007

2006

2014

Ved/flis m3

25000000

10000

2005

1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0

2013

Lauv m3

30000000

De siste årene har Vestfold markert seg i landssammenheng som et betydelig juletrefylke.

Et parUnder store produsenter er markedsledende i 10 - 99 100 - 250 - 500 - 1000 - 2000 - 5000 - 10000 - Større 249 da 4999 da enn 20 Norge10 da og har årlig499eksport til land i Europa.

Det da da 999 da 1999 9999 19999 da da da da produseres mye på leiejord, og produsentene har selv etablert et eget produksjons- og salgsselskap, Vestfold Juletre AS. Produksjonen er rasjonalisert men fortsatt gjøres mye av feltarNyplanting antall beidet manuelt. Juletrærne høstes og pakkes

2004

Større enn 20 da

2012

Furu m3

Antall skogeiendommer i Vestfold i forhold til areal Verdi avvirket tømmer etter eiendomsstørrelse

Juletreproduksjon

maskinelt, og hentes av transportbiler på oppAntall planter pr m3 avvirket tømmer samlingsplasser i Sandefjord og Larvik.

4

En stabil gruppe juletredyrkere har også utvi3 klet seg som engrosprodusenter i litt mindre 2,5 målestokk, men med høy kvalitet og stabil av2 1,5 setning til Vestfold Juletre AS, eller gjennom 1 egne kanaler.

3,5

0,5 0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 eget 2010 2011gårdssalg 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Snitt 5 juletredyrkere har med aktivi10 år teter, pyntegrønt og andre tilbud på gården.

Snitt 10 år

antall

2011

2010 2004 2011 2005

Volum avvirket tømmer etter eiendomsstørrelse

17

2010 Gran m3

2015

2016

2014

2015

2013

14

Antallet små juletredyrkere med produksjon for Kjøpere av tømmer i Vestfold salgsplass på torg og bensinstasjoner har gått 450000 400000 tilbake, og mange av disse salgsplassene drives 350000 av300000 selgere som ikke selv produserer juletrær.

250000 200000 150000 100000

Juletrær pakket og klare for henting. Foto: Ellen A Finne.

50000 0

2011 Viken Skog BA

Nyplanting juletær Nyplanting juletrær

2013

Nortømmer

2014 SB Skog

2015

Glommen

2016

Bergene Holm

2017 Andre

Juletreplanting Juletreplanting 120000

250

250

100000

200

200

80000

150 Nyplanting juletrær da

100

60000 40000

150 Nyplanting juletrær antall

20000

50 0

2012

100 50

0

0

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

*Fortsatt er det mange juletredyrkere som ikke setter av skogfond av bruttoverdien ved salg fra gården, eller gjør bruk av skogfond med skattefordel ved investering i nye omløp. Tallene i statistikken viser derfor ikke all aktivitet i fylket.

13

Nye skatteregler for skogbruket fra 01.01.2017 I Statsbudsjettet for 2017 er det vedtatt en ny måte å beskatte skogbruksinntekt på. Ordningen med gjennomsnittsligning er erstattet av en tømmerkonto. Denne ordningen ivaretar behovet for å utjevne resultatene fra skogbruket.

Dette er nødvendig ettersom de fleste skogeiere ikke har inntekter hvert år, men foretar større hogster med flere års mellomrom.

Tømmerkontoen vil gi skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Skogeier kan velge om årets overskudd fra skogen skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på tømmerkonto. Er saldoen på tømmerkontoen positiv skal minst 20 pst. av saldoen inntektsføres. Årets underskudd skal føres på tømmerkonto.

Hva skal være med på tømmerkonto og ikke?

Det er i utgangspunktet inntekter og kostnader som svinger mye som skal være med inn på tømmerkonto. Dette er slikt som tømmeroppgjør, alt vedrørende skogfondsordningen og tilskudd. Det som ikke skal være med, men direktelignes hvert år, er slik som inntekter fra jakt, fiske og leieinntekter. Til fradrag kommer

kostnader som er lite varierende, slik som regnskapshonorar og administrasjonskostnader.

Virksomhetsvurdering Fra og med skatteåret 2016 ble det innført et regelsett for å definere skillet mellom drift av skog som blir regnet som virksomhet i skattemessig forstand og det som ligger under virksomhets-grensen. For skogeiere som allerede driver virksomhet innenfor jordbruk eller annet tilknyttet næring, gjelder ikke dette regelverket. Dersom man kun leier bort jorda, driver man normalt ikke jordbruks-virksomhet.

For de som kommer under virksomhetsgrensen: • Ikke levere næringsoppgave, men føre resultatet rett inn i skattemeldingen • Ikke mva. pliktig, alle beløp føres inkl. mva.

• Flat kapitalskatt (24 % i 2017), regnes normalt ikke med som inntekt i forhold til ytelser fra NAV Hvis du er registrert som enkeltpersonforetak og registrert i mva.-registeret, må du avslutte dette ved å sende beskjed til skatteetaten.

Forholdet mellom volum avvirket og investeringsnivå 2007-2017

Forholdet mellom volum avvirket og investeringsnivå 2007-2017 30000000

450000 400000

25000000

350000

20000000

300000 250000

15000000

200000

10000000

150000 100000

5000000 0

50000 2007

2008

2009

2010

2011 Investert kr

14

et tømmer etter eiendomsstørrelse

2012

2013

2014

2015

2016

2017

0

Avvirket m3

Antall skogeiendommer i Vestfold i forhold

0

0

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Investeringer i forhold til avsatt skogfond

Virksomhetsvurderingen tar utgangspunkt i arealet i skogen som er økonomisk drivbart, og den årlige nyttbare tilveksten på dette arealet. Årlig nyttbar tilvekst opp til 100 m3 oppfyller normalt ikke kravene til virksomhet, mens nyttbar tilvekst over 200 m3 normalt vil regnes som virksomhet. I intervallet mellom 100 m3 og 200 m3 i nyttbar tilvekst, skal det vurderes hvorvidt skogen er egnet til å gå med overskudd over tid.

Til grunn for beregningen av den årlige nyttbare

tilveksten, er det ikke den faktiske løpende tilveksten som er interessant. Tilvekst som kommer fra eventuelle vernearealer, MIS-figurer, og områder som pga. avstand til vei eller bratthet ikke vil gi økonomisk overskudd, skal kunne trekkes fra.

Er du i tvil – ta kontakt med regnskapsfører/ rådgiver.

Skogsmarken gir mer enn bare kubikkmeter tømmer. Foto: Ingrid Knotten Haugberg.

15

Skogsbilveier Hvilke lover gjelder for private skogsbilveier?

Veiloven av 1963 gir bestemmelser om bruk og vedlikehold av privat vei, om fordeling av kostnader for vedlikehold og om hvordan konflikter mellom brukere kan løses. Den har også en ekspropriasjonsbestemmelse som gir mulighet for å skaffe ny bruker rett til bruk av eksisterende vei for nødvendig adkomst og til å anlegge vei over nabogrunn for å skaffe seg adkomst. Vilkåret er at bruken vil være til mer gagn enn skade for dem det gjelder. Ekspropriasjonsskjønn etter veilovens bestemmelser, kan også holdes av jordskifteretten hvis veien ligger i et LNF-område.

Tidligere hadde man en bestemmelse i loven som ga veisjefen hjemmel til å kontrollere om private veier og bruer som er åpen for alminnelig ferdsel er trygge nok. Denne bestemmelsen ble opphevet da veiloven ble endret i 1996 fordi plan- og bygningsmyndighetene i

Over 500

GÅRDSBRUK I VESTFOLD HAR VALGT IF SOM FORSIKRINGSPARTNER - OG VI VIL GJERNE HA FLER. Ta kontakt og be om tilbud! Øystein Archer Næss Telefon 906 37 717 oystein.archer.ness@if.no

Gode forhold for blåveis i hele Vestfold. Foto: Ingrid Knotten Haugberg.

dag har de nødvendige hjemler til å gripe inn i slike tilfeller.

Bompenger Veieier kan, med samtykke fra kommunen, kreve bompenger for bruk av privat vei. Kommunen kan da fastsette størrelsen på veiavgiften og kan sette vilkår for hvordan veiavgiften skal brukes. I utgangspunktet er det ikke forbud mot å tjene penger på veien, men inntekten fra bompenger skal primært gå til drift og vedlikehold. Det gis også hjemmel for å fastsette tilleggsavgift hvis ikke veiavgift blir betalt.

Friluftsloven – hestetrafikk Friluftsloven gir veieier hjemmel til å stenge veien for ferdsel med heste- og motorkjøretøy.

Det er imidlertid ikke adgang til å sette forbud mot ridning og ferdsel til fots. Slik ferdsel er en del av allemannsretten som alle norske borgere kan utøve i utmark. Dersom slik ferdsel blir ekstra byrdefull for grunneieren kan kommunen med grunneiers samtykke forby slik ferdsel på nærmere angitte strekninger.

Det er alltid opp til veieierens vurdering om en privat vei skal være åpen for alminnelig ferdsel eller ikke. En vei regnes derfor som åpen for alminnelig ferdsel dersom den ikke er spesielt stengt med bom eller forbudsskilt.

70516_0 Inhouse NO

Private veier stengt for alminnelig ferdsel Det er veieieren som bestemmer om hans vei skal vær åpen eller ikke. Rett for veieier til å stenge veien gjelder uavhengig av om det er mottatt statstilskudd til bygging av vei. Dersom veien ikke er fysisk stengt regnes den 16

som åpen, men det kan også benyttes skilt om at veien ikke tillates brukt, eller er stengt for all motorferdsel som ikke har eiers tillatelse.

Dersom det settes opp fysisk stengsel, må stengselet plasseres slik at ikke faresituasjoner oppstår. Ulykker som skjer som følge av dårlig plassering eller manglende merking av bom, kan påføre eieren ansvar.

Veieieren er ansvarlig for den trafikk som lovlig (med tillatelse) kommer inn på den stengte veien. Veistandarden må tilfredsstille den bruken eieren tillater.

Private veier åpen for almen ferdsel Det følger alltid et større ansvar og skjerpet krav til veieieren når ha/hun velger å la en vei vær åpen for almen ferdsel. Dersom det skjer ulykker som følge av dårlig vedlikehold på en slik vei, kan veieier komme i ansvar. Veier med selvbetjeningsbom som kan brukes av alle som betaler bomavgift regnes som åpne veier.

Dersom veien er i uforsvarlig stand, plikter veieier å stenge den – selv om andre har rettigheter til å kjøre der.

Når skogsdrift foregår langs vei som er åpen for almen ferdsel, bør det alltid varsles – særlig i by- og tettstedsnært område.

Tømmertransport på det offentlige veinettet Infrastruktur som effektiviserer transporten og bidrar til konkurransedyktige rammevilkår er av stor betydning for skogbruket. Forskriftsendringene som kom i 2013, åpnet for tillatt lengde på tømmervogntog fra 22 til 24 meter og tillatt totalvekt fra 56 til 60 tonn.

Fylkesveinettet i Vestfold er i etterkant av forskriftsendringene blitt skrevet opp i tråd med

Nybygg og ombygging av skogsveier 1999-2018 Nyanlegg og ombygging av skogsveier 1999 - 2018 100000

Entreprenør Paul Anders Lia og skogbrukssjef Rune Nordeide på veianlegg i Hof. Foto: Knut Ivar Løken.

skogbrukets interesser. Kun kortere strekninger av mindre betydning for skogbruket gjenstår, mens det gjenstår noe på broutbedringer i fylket.

Utfordringen for tømmertransporten finner vi i Vestfold på det kommunale veinettet. Viken Skog SA, som står for ca. 75 % av tømmeromsetningen i fylket, gjennomfører i disse dager møter med kommunenes skog- og veiansvarlige for å informere om betydningen av å kunne kjøre med fulle tømmervogntog. Eksempelvis reduseres transportkostnadene med 15 – 20 % og drivstofforbruket med 20 % når tillatt totalvekt kan økes fra 50 til 60 tonn.

90000 80000

Veiansvarlige i kommunene oppgir at kommuneøkonomien og prioriteringer av pengebruken, er en skranke for å oppgradere det kommunale veinettet. De ønsker seg økonomisk støtte til bærelagsmålinger på de kommunale veiene som har størst betydning for skognæringen.

70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0

Bilvei - nyanlegg m

Bilvei - ombygging m

Traktorvei - nyanlegg m

Traktorvei - ombygging m

17

Skogens helsetilstand Skogskadeovervåking i Norge utføres kontinuerlig av NIBIO. Skogforskningen følger med på kronetilstand, måling av luftkjemi, populasjon av kjente skadegjørende sopper og insekter, og nye skadegjørende organismer som blir introdusert i norsk natur.

Vestfoldskogbruket preges av tidlig vår, lang vekstsesong, ustabil vinter og høyt innhold av nitrogen i nedbøren. Endringene i klimatiske forhold har ført til forandringer i trærnes vekstrytme. Det kan igjen føre til at skogstrærne blir mindre motstandsdyktige mot klimatiske skader og biologiske skadegjørere.

Både kjente og ‘nye’ arter har de siste årene gitt skogbruket utfordringer.

Valg av plantemateriale og driftsmetoder blir derfor stadig viktigere for produksjon og sunnhet i skogen.

Overvåking av granbarkbiller Kommunene i Vestfold setter årlig ut 58 billefeller på 15 fangstplasser spredt over hele fylket. Dette er del av et nasjonalt overvåkingsprogram som ble satt i gang etter det siste store angrepet av granbarkbiller på skog i Norge i 1979. Sommersesongen 2017 var våt og kjølig, og antallet biller som ble tatt på fangstplassene viste fortsatt nedgang fra 2014. Ved siden av værforholdene kan noe av årsaken ligge i at gran i kulturbestand oppnår hogstmoden alder på relativt kort tid, og avvirkes i takt med balansekvantum. På skogarealer som ikke drives aktivt står gran iblandet lauv og furu og er mindre utsatt for snutebilleangrep.

Det anbefales likevel å være særlig på vakt i områder med mye toppbrekk og vindfall, og der det har vært stor forekomst av barkbilledrepte trær de siste årene.

Gransnutebiller Graden av snutebilleangrep på hogstflatene varierer. Skogplantene har rutinemessig blitt behandlet med kjemisk insekt middel (Merit Forest) i planteskolene. I Vestfold har snutebilleangrep de siste årene rammet enkelte skogeiere meget hardt, men for fylket generelt er det foreløpig ikke et økonomisk problem.

Utviklingen de siste årene tyder på at snutebiller oppformeres og spres raskere når klima blir varmere. Samtidig pålegges skogbruket å fase ut kjemiske plantevernmidler. Det har i mange år vært forsket på alternativ forebyg18

Skogbrukssjef i Sandefjord Sanela Jacobsen med voksbehandlete granplanter. Foto: Ellen A Finne.

gende behandlinger mot snutebillegnag på skogplanter. I dag regnes voksing av plantene før utplanting som den beste metoden, og de første voksete plantene ble satt ut i ordinær produksjon i Vestfold i 2017.

Snutebilleregisterring 2017: NIBIO har gjennomført registrering av snutebilleskader på 20 foryngelsesflater i fylket. Forrige feltregistrering var i 2011 -12. Resultatet bekrefter at omfanget av snutebilleskader i fylket ikke er dramatisk, men at det lokalt hos enkelte skogeiere kan ha stor økonomisk betydning.

De registrerte flatene vil bli fulgt opp i 2018 og 2022.

Prosjekt Plantekvalitet og etableringsevne 2015-17: Fylkesmennene i Vestfold og Agder sammen med Viken Skog og AT skog har tatt initiativ til et NIBIO prosjekt for å se på hva forbyggende tiltak i sum betyr for overlevingsgraden i plantefeltene. Det ble igangsatt forsøk med gjødsling og kortdagsbehandling i planteskolen, markberedning og bruk av voksbehandlete planter.

Foreløpig viser forsøksflatene at det å bruke planter i god næringsbalanse med godt utvi-

klet rotsystem gir best vekst det første året.

Markberedning og stor rothalsdiameter har positiv effekt, men hverken markberedning eller plantestørrelse er alene tilstrekkelig forebyggende tiltak mot snutebiller der det er stort press av svermende biller. Voksing av plantene har derimot hatt en tydelig bedre effekt enn både ubehandlete planter og planter behandlet med plantevernmidlet Merit Forest.

Prosjektet følges opp av et nytt prosjektår i 2018, og skal avsluttes med et veilederhefte.

Doble topper og høstskudd Kvalitetsforringelse som følge av høstskudd og dobbelt topp på gran i ungdomsfasen opptar mange i Vestfold. NIBIO har registrert omfanget av uregelmessig toppskuddsvekst, og setter det i sammenheng med endret vekstrytme som følge av klimatisk forhold. I foredlingsarbeidet er klimatilpasning nå sidestilt med målet om tilvekst og økt produksjon. Det anbefales å bruke provenienser som skyter sent om våren.

Askesuddsyken Askeskuddsyken skyldes en sopp som spres med sporer. Sporer fester seg ved bladfester, i unge skudd, eller barksår, og soppen vokser inn i veden og tetter ledningstrengene innenfor. Treet tørker og dør utenfor angrepsstedet.

Soppen brer seg i liten grad videre innover i veden, og det store skadeomfanget skyldes stadig sporespredning med nye soppangrep år etter år. Askeplantene kan overleve i mange år, men blir gradvis svekket ved gjentatte angrep.

Askeskuddsyken finnes nå i hele Vestfold, og skadeomfanget øker. Men noen trær ser ut til å være motstandsdyktige. Forskere på NIBIO har samlet frø fra motstandsdyktige individer i hele landet som et genressursbevaringstiltak.

Også fra Vestfold er det samlet inn og sådd frø i drivhus. Før det kan bli aktuelt å bruke dette materialet til praktisk skog- og hagebruk vil det ta mange år.

Mari Mette Tollefsrud NIBIO dyrker nye askeplanter av frø fra sykdomsfrie trær i Vestfold. Foto: Ellen A Finne.

19

Skogeiere kan vente med å hogge asketrær som fortsatt er i god vekst, men ta ut de verst angrepne trærne. I lauvforyngelse kan det være lurt å fjerne asketrær med synlige soppskader, men ta vare på unge trær som ser ut til å være motstandsdyktige. Store trær som er synlig skadet i krona og har utviklet vanris på stammen kan forventes å ha kvalitetsfeil i veden.

Rødhyll og andre svartelistete arter Spredning av rødhyll på hogstflater er et økende problem. Best effekt oppnås med å kombinere mekanisk nedskjæring med punktsprøyting på nye skudd. Det er observert skader i plantefelt som kan knyttes til bruk av Glyfosat.

Tidspunkt for sprøyting, plantens utvikling og nedbør og temperatur på sprøytetidspunktet kan være faktorer som påvirker graden av sviskader og vekstforstyrrelser i nåler og skudd.

Og sprøyting med traktor eller ryggtåkesprøyte bør unngås.

Rapporter funn av skader i naturen www.skogskader.no er en hjemmeside for å melde om skader på skogsplanter, og formidle kunnskap om skadegjørere.

NIBIO oppfordrer både skogeiere og turgåere til å bruke hjemmesiden aktivt og legge inn informasjon om skader og avvik de finner i naturen.

Skog - klima Når FNs klimapanel peker på nødvendigheten av vern av skog globalt, er det som et sentralt virkemiddel for å redusere utslippene fra avskoging og skogforringelse. I Norge drives et bærekraftig skogbruk, i overensstemmelse med gjeldende lover, regler og frivillige sertifiseringsordninger. Klimapanelet i FN konkluderer også med at aktiv skogforvaltning er viktig for å opprettholde «karbonfangsten» i skogen i framtiden.

Klimaendringene er først og fremst forårsaket av at fossilt karbon fra det langsomme kretsløpet forbrennes og frigjøres til atmosfæren, for så å gå inn i det raske kretsløpet mellom atmosfære, hav og skog/jord. Den sentrale løsningen på problemet er å redusere bruken av fossilt karbon, og samtidig sikre god forvaltning av det raske karbonkretsløpet.

Ingen ting å si på vekst og kvalitet når kulturskogen skjøttes riktig. Foto: Ingrid Knotten Haugberg.

FNs klimapanel peker på at bruk av karbonet fra skogen i stedet for karbonet fra olje og gass, er nødvendig for å nå målet om å holde temperaturøkningen under to grader. På kort sikt kan effekten av økt karbonlagring ved vern av skog ha størst betydning, men i det langsiktige bildet vil effekten av bærekraftig skogbruk, med rask reetablering av ny skog etter avvirkning, trumfe det å verne skogen.

Et aktivt skogbruk leverer materialer til byggerier, leverer papir og energivarer. Bioraffinerier produserer kjemikalier og bioetanol fra tømmer. Biomasse fra skog kan dyrkes, høstes og foredles til bygningsmaterialer med mindre klimafotavtrykk enn det som kreves for å framstille konkurrerende bygningsmaterialer som stål, aluminium og betong.

20

Har vi avskoging i Norge?

I følge en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi, publisert i 2017, avskoges det årlig 58.000 daa. skog. En stor del av avskogingen i Norge skjer i form av små gradvise utvidelser av eksisterende infrastruktur. Lokalt virker disse endringene sannsynligvis uvesentlige og udramatiske – en ny parkeringsplass bak et industriområde her, et par nye hus der – men i sum utgjør disse endringene et betydelig areal. Statistikken viser at 68 % av avskogingsarealet stammet fra utbygging, omlegging til beite utgjorde 18 % og nydyrking bidro med 13 %.

Klimagassregnskapet viser at avskoging utgjør en betydelig del av Norges klimagassutslipp. Dette utslippet tilsvarer det dobbelte av utslippene fra innenlandsk flytrafikk (1,3 millioner tonn CO2) eller en fjerdedel av utslippene fra veitrafikk (10,3 millioner tonn CO2).

Avskoging er et lite diskutert tema i Norge. Årsaken ligger i at samtidig som det skjer en systematisk avskoging, så skjer det en naturlig skogutvidelse som følge av økt CO2konsentrasjon i lufta og økt temperatur, samt bevisst påskoging av nye arealer. Dette gjør at Norges skogareal i sum har holdt seg relativt konstant, men produksjonsevnen/verdien av skogsmarka er for det meste større på de arealene som avskoges enn de arealene som påskoges som følge av endret klima.

Furuskog i Tjølling er attraktivt turområde. Foto: Ellen A Finne.

derne skogsdrift innenfor tiden for et omløp med grantømmer. Men det viser seg at bare 5,6% av skogarealet omfattes av et formelt bekreftet vern etter Naturmangfoldloven eller skogbrukets egen miljøkartlegging. Kartfigurer for arealer pålagt lovhjemlet vern, naturtyper med A-verdi, nøkkelbiotoper og Misregisteringer / livsmiljø ble sammenstilt med skogbonitet og kommunegrenser. Resultatet er et kart på kommune- og fylkesnivå som viser hvor skogen er båndlagt som følge av en verneform, og hvor det er overlappende verneformål.

Statistikk vernet skog I 2017 avsluttet Fylkesmannen et arbeid for å synliggjøre i kart hva som er vernet skog i Vestfold.

Av Skogfondsregnskapet framgår det at ca 60% av skogarealet i Vestfold berøres av mo-

Feltarbeide i NIBIO prosjekt måling av bonitetsheving forsker Harald Kvaalen med assistent og Knut Ivar Løken hos Fylkesmannen i Vestfold. Foto: Ellen A Finne.

5,6% av all produktiv skog i Vestfold omfattes av en vernebestemmelse.

21

Tabeller Avvirkning kommunevis 2017 Treslag Kommune Gran Furu Lauv Ved/Flis Brutto

m3 m3 m3 m3 m3 Horten 8 167 Tønsberg 8 678 Sandefjord 62 814 Svelvik 7 160 Larvik 138 289 Sande 27 724 Holmestrand 32 931 Re 26 280 Færder 3 418

186 233 3 444 1 144 5 877 4 651 2 467 779 1 726

530 307 3 337 531 5 273 1 016 1 047 1 931 267

1 613 10 496 2 306 11 524 17 526 87 121 506 9 341 20 361 169 800 3 238 36 629 5 139 41 584 8 717 37 707 1 940 7 351

Brutto Snitt Juletre kr pris ant 3 475 638 3 482 044 27 852 381 3 291 596 57 088 732 12 576 073 13 841 509 10 894 123 1 988 342

331 302 320 352 336 343 333 289 270

- 900 7 970 - 1 540 - - 511 490

Kr

160 000 1 064 000 248 000 68 500 98 000

Sum 2017 315 461 20 507 14 239 61 346 411 553 134 490 438 327 11 411 1 638 500

Sum 2016 320 378 20 504 9 145 64 105 414 132 126 327 719 305 Sum 2015 334 243 19 822 8 053 46 435 408 553 133 747 426 327 Sum 2014 270 254 14 916 4 060 27 868 317 098 111 977 996 353 Sum 2013 204 433 14 612 2 068 29 525 250 525 66 283 099 265

Kilde: Skogfondsregnskapet FMVE

Skogkultur - planting 2017

Kommune Plantekjøp Nyplanting Suppleringsplanting Juletrær Antall kostnad Antall dekar Kr Antall Kr Antall Kr Horten 4 040 10 100 3 040 Tønsberg 17 970 48 424 44 170 Sandefjord 263 144 639 259 247 143 Svelvik 13 500 32 335 9 000 Larvik 378 182 1 004 345 563 478 Sande 81 250 197 956 78 350 Holmestrand 140 150 350 927 166 625 Re 100 165 237 968 96 415 Færder - - -

17 12 160 252 212 994 2 206 934 694 37 31 070 3 910 2 599 028 460 271 530 1 080 607 881 797 364 357 - -

- - 32 496 - 26 001 3 700 15 500 11 500 -

- - 155 582 - 162 369 21 057 81 678 62 958 -

- - 2 100 - 29 056 - - 4 410 1 450

19 740 209 532 51 860 23 700

Sum 2017 998 401 2 521 314 1 208 221 8 759 5 033 714 89 197 483 644 37 016 304 832

Sum 2016 1 196 139 2 995 594 1 162 641 8 719 3 987 340 50 066 259 661 60 850 409 532 Sum 2015 863 993 2 160 532 986 179 6 614 3 435 718 34 842 212 383 110 090 710 085 Sum 2014 818 088 2 115 132 714 938 4 945 2 262 407 61 335 271 969 27 190 203 275 Sum 2013 827 165 2 334 313 732 225 4 566 2 287 913 62 365 225 489 52 800 346 254

Kilde: Skogfondsregnskapet FMVE

22

Skogkultur - forarbeid 2017 Kommune

Horten Tønsberg Sandefjord Svelvik Larvik Sande Holmestrand Re Færder

Grøfte-/bekkerensk Meter Kr

Markberedning Dekar Kr

Flaterydding Dekar Kr

- - - - 250 7 500 - - 88 5 927 86 280 61 7 875 1 436 - - - 6 410 147 675 369 88 296 639 290 5 459 - - 112 5 445 173 450 62 25 200 133 1 604 34 887 - - 291 - - - - -

Kjemisk forarbeid Dekar Kr

- 15 140 395 685 - 203 550 35 382 30 398 64 240 -

- 29 17 - 88 - 46 119 -

13 050 7 875 23 650 22 360 26 450 -

Sum 2017 19 926 455 251 492 121 371 2 699 744 395 299 93 385

Sum 2016 12 360 319 361 703 162 838 1 519 349 662 619 184 883 Sum 2015 12 872 287 326 9 2 000 1 504 331 946 622 163 082 Sum 2014 9 495 241 990 21 5 650 1 158 230 062 1 078 343 327 Sum 2013 15 426 370 401 21 7 750 623 137 610 524 160 382

Kilde: Skogfondsregnskapet FMVE

Skogkultur - etterarbeider 2017 Kommune

Horten Tønsberg Sandefjord Svelvik Larvik Sande Holmestrand Re Færder

Ungskogpleie Dekar Kr 235 118 775 235 153 025 4 107 1 977 307 25 9 712 6 406 2 900 941 916 429 788 3 127 1 241 473 1 955 982 063 207 154 515

Sprøyting etterarbeid Dekar Kr 53 - 119 - 184 130 90 18 -

22 000 - 25 800 - 83 450 43 200 36 600 3 900 -

Kostnad pr. da Ungskogpleie Kjemisk behandling 505 651 481 388 453 469 397 502 746

Sum 2017 17 213 7 967 599 594 214 950 463

Sum 2016 16 366 6 947 877 421 139 418 425 Sum 2015 14 344 6 193 997 302 91 222 432 Sum 2014 12 680 4 554 968 876 228 531 359 Sum 2013 13 768 5 350 344 1 501 450 054 389

415 217 454 332 407 217 362 1 672 302 261 300

Kilde: Skogfondsregnskapet FMVE

23