komPost #1

eller gjorde du det, du hører meg ikke du vet ikke at jeg snakker til deg engang, du vet ikke at hele tiden mens jeg snakker om en hval på en strand er det deg jeg tenker på fordi du var den hvalen og jeg var en ganske liten kvinne som fant en tretti meter lang glatt kropp på en helt uforberedt strand jeg ville bare ta på deg jeg ville legge hånden på deg for å kjenne om du levde jeg hadde ikke trodd at du skulle merke det engang jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gjøre inntrykk på deg ikke på den måten jeg kan fortsatt kjenne at det rykker til i kroppen din men jeg kunne ikke hjelpe deg ikke den gangen og ikke nå og det vet du jo at vi to ikke kunne hjelpe hverandre du skjønte det sikkert lenge før jeg og for deg var det vel jeg som var hval og du som var hånden som la seg på hvalen og hvis hånd eller hval er gyldige betegnelser for deg eller meg lurer jeg på om du kjente hvordan det rykket til i meg og hvordan den rykningen fortsatte å leve langt inne i kroppen lenge etterpå og i så fall håper jeg at du for lengst har gått videre og at du ikke tenker på meg som noe annet enn en enorm skygge som sakte glir ut av livet ditt sakte, uvitende, uten å vite om det selv og hvorfor må jeg vite det likevel og hvorfor er det akkurat dette jeg må vite hver eneste morgen og hver eneste kveld og hvorfor må jeg tenke på kroppene som støter inn i hverandre med åpne munner og hender som drar i den andres klær kropper som slår inn i hverandre for å trenge inn i den andre for å trenge gjennom hverandre for å trenge inn i verden fordi den eneste måten å komme til verden på er gjennom en annen, gjennom den andres kropp hvorfor må jeg tenke på stemmene våre som ropte ut i mørket og hvorfor må jeg vite at vi ikke ropte på hverandre men at vi ropte på noe vi ikke visste hva var at vi ropte på noe vi trodde vi måtte ha og som vi trodde vi kunne få eller hva det må vi ha trodd vi lå hos hverandre i mørket og ropte at det gikk