Julemagasin FVN 2025

DESEMBER 2025

INNHOLD Julemagasinet

JULEBORD PÅ BØLJAN BLÅ

På Superspeed dekkes det til julebord to ganger om dagen fra tidlig november til sein desember. Sju tonn ribbe, to tonn pinnekjøtt og flere tusen liter alkohol svelges unna.

MITT FINESTE JULEMINNE

● Fra nisser og riskrems til tradisjoner og fred i heimen. Kjente folk fra Sørlandet deler sine juleminner.

● Vi vet alle hvordan det er: Noen ganger kommer julestemningen av seg selv. Andre ganger må man lete litt.

I årets julemagasin har vi gjort nettopp det – vi har lett etter julen, både her hjemme på Sørlandet og litt der ute ute i verden.

Vi har møtt kjente og kjære mennesker som deler sine varmeste juleminner, vi har snakket med folk som fyller posene med gaver og håp, og vi har smakt oss gjennom byens kakemenn –for hva er vel en sørlandsjul uten den hvite figuren?

I en tid som kan føles travel og mørk, håper vi at dette magasinet kan gi deg små pust av lys og varme. La gjerne magasinet ligge synlig i førjulsdagene, klart til å gi deg et lite avbrekk når du får en ledig stund.

Ingenting gjør oss gladere enn å få spre julestemning og hygge i våre spalter. Må juleukene bli gode for både store og små – og måtte du finne akkurat den julestemningen du leter etter.

Riktig god jul fra oss i Fædrelandsvennen

JULEMAGI I VEGANSK JULEMAT

● På det grønne kjøkkenet til Ingvild Wetrhus Thorsvik går det hett for seg når vegansk nøttestek står på menyen.

SJEKK DEN KJEMPENISSEN

● Even Eikås maste så lenge på å få kjøpt den fem meter høye nissen at eieren til slutt ga opp. Nå står den og skuer ut over Eiketjønnveien i Søgne.

TOMMY HAR BYGD NISSELÅVE

JAKTEN PÅ DANSK JULEHYGGE

● Vi tok turen til Aalborg for å se om vi kunne finne ekte, dansk julehygge.

Tommy Nissegard Grøtteland har så mange nisser at han ikke så annen råd enn å bygge en egen låve til dem.

SLIK ER ÅRETS JULEHEFTER

● Vår anmelder har bladd seg gjennom noen av de mest populære juleheftene. Her er dommen.

Snøfnugg — Vinterland i Kunstsilo

Det er julestemning i hele Kunstsilo! I år kan store og små oppleve et magisk vinterunivers i S-Lab, der snøfnugg, lys og lek skaper rom for kreativitet og ro. Kom innom for varme øyeblikk, skaperglede og et lite pust av vintermagi – midt i siloen. Velkommen til julemagi hvor hvert snøfnugg er unikt, akkurat som deg!

Gratis inngang for barn (0-18 år) kunstsilo.no

Hjer telig go d julehandel

ÅPNINGSTIDER I JULA

7., 14. OG 21 . DESEMBER

SØN DAGSÅPE NT KL . 14-18

HVERDAGER 15.-22. DESEMBER

UT VI DET ÅPNI NGSTI D KL . 09 -21

JUL AFTEN KL . 09 -13

NY TTÅRSAFTEN KL . 09 -16

KOSELIGE AKTIVITETER

ALLE LØRDAGER FØR JUL KL. 12-15: GRATIS JULEVERKSTED HVERFØRSØNDAGSÅPENT JUL KL. 14-17:GRATIS PEPPERKAKEBAKING OG JULEVERKSTED

I hele desember står Kirkens Bymisjons juletre på AMFI Vågsbygd. Kom innom, pynt treet med deres juletrelapper og gi håp til mennesker som trenger det mest.

Din gave gjør det mulig for Kirkens Bymisjon å servere måltider hver dag – og skape et sted der mennesker kan oppleve tilhørighet og trygghet. Tusen takk for ditt bidrag

På låven sitter

400 (!) nisser

Sven Tommy er over gjennomsnittet interessert i fjøsnisser. Såpass at han nå har solgt sjøbua, tatt opp lån, bygd nisselåve og endret navn til Nissegard.

–D

et gikk en forbanna nisse i meg i fjor på denne tida. Nå er det nok. Nå må jeg komme i gang!

Sven Tommy Nissegard Grøtteland forteller om da han bestemte seg for å «blekke ned» den gamle låven fra 1906 og sette opp en ny.

Med en samling på nærmere 400 fjøsnisser av typen Hasle-nisser, begynte det nemlig å bli trangt i kjelleren på Øyesletta i Kvinesdal der nissene så langt hadde bodd.

Da Fædrelandsvennen besøkte den nissegale kvindølen for tre år siden, hadde han «bare» 250 nisser. Siden den gang har de formert seg godt.

– De har fått noen unger, ja, humrer Nissegard, som også har endret navn siden sist reportasje. Da het han nemlig Sven Tommy Lillerafoss Grøtteland.

– Jeg kalte jo gården her for Øye Nissegard, og før i tida tok jo folk etternavnet etter gården. Så jeg tenkte, skal ikke jeg også gjøre det samme, sier Sven Tommy og humrer. Dermed ble Lillerafoss erstattet med Nissegard. Noe som kler den nissegale mannen godt. For det bugner av nisser overalt. I hver en krik og krok av den 150 kvadratmeter store låven.

– Det er så gøy å ta vare på den gamle jula og de norske tradisjonene. Jeg er veldig glad i jula selv, så dette er midt i blinken, mener nissemannen, som han også kalles.

– Hvordan kom du opp med ideen om en egen nisselåve?

– Den gamle holdt på å falle ned, så jeg måtte

I 2016 kjøpte Sven Tommy Nissegard Grøtteland sin første fjøsnisse. Nå har bygd en egen nisselåve til de rundt 400 nissene sine.

gjøre noe med den. Og da ville jeg ha et bygg som kunne brukes til noe, svarer Nissegard.

Da han kom over en gammel brakkeskole i Rogaland som var til salgs, slo han til.

Sju brakker ble satt sammen til ett lokale, og deretter kledd med bølgeblikk på veggene og nytt tak.

Det hele er en vinn-vinn situasjon. Sven Tommy har fått sitt eget utstillingslokale, barna og kona et gamingrom og lagringsplass i kjelleren.

– Jeg begynte å rydde inn nissene i vår. Og ble helt ferdig i går, bortsett fra golvvaskinga. Så det har gått noen timer med arbeid ja. Hver dag, forteller den nisseglade mannen.

Første søndag i advent var det etter planen åpningsfest med godteri til ungene og omvisning av Nissegard selv. Deretter er planen å ha utstillingen åpen et par timer 7. desember, 22. desember og 28. desember. Men er Nissegard hjemme, viser han gjerne fram nissene utenom disse tre dagene også. Helt gratis.

– Hvor mye har dette kostet? l

Nisselåven til Sven Tommy ligger like bak huset hans på Øyesletta i Kvinesdal.

En aldri så liten samling av nordiske villdyr har Sven Tommy også funnet plass til blant alle nissene.

Selv om enkelte av nissene ser like ut, er det små forskjeller på dem alle. Håndlagde som der er.

– Det har kostet flesk, men ikke røyker jeg og ikke har jeg hest, så da må jeg jo bruke pengene på noe, humrer Nissegard.

Eksakt beløp vil han ikke ut med, men han forteller at han har solgt ei sjøbu og tatt opp lån for å få råd til prosjektet.

På vei gjennom låven dukker det opp nisser som holder på med alle slags aktiviteter. Sager ved, drikker øl, fikser sko, presser tøy og ligger rett ut og sover.

I den ene enden av lokalet er det et innglasset rom med skiltet «Haslenissens mausoleum» over. Der alle Haslenissenes originale støpeformer ligger.

– Jeg kjenner Hasle-familien veldig godt, og de ville at formene skulle komme et sted hvor de kunne vises fram. Da de så bilder fra kjellersamlingen min, ville de gjerne at formene skulle havne samme sted, forteller Nissegard, og blir nesten rørt der han står.

– Jeg er veldig godt fornøyd med mausoleet. Det er så spesiell stemning her at jeg kan stå i timevis å kikke. Bare se alle de forskjellige ansiktsuttrykkene i formene. Så snur du deg og ser den ferdigstøpte nissen i hylla bak her.

– Hva er det med disse fjøsnissene som fascinerer deg sånn?

– Åååå, det er jo den mest spennende nissen jeg vet om. Du vet aldri hvor du har de henne, eller hva du får ut av dem. Noen er skumle, andre er mette og noen trøtte. Helt siden jeg var liten og satte ut grøt til nissen, har jeg vært hekta, svarer han.

– Er det så galt at du har navn på alle nissene?

– Ja, der sitter Greta og der er Emil, peker Nissegard, før han bryter ut i latter etter å ha sett journalist og fotograf bli stående og måpe.

– Nei da, jeg har ikke gitt dem navn, men hva som skjer her inne når jeg går ut, det vet jo ingen. Etter midnatt tror jeg det er godt med liv her inne. Det var i alle fall det mi mor sa da jeg var liten!

Julefeiringa til Nissegard inkluderer selvsagt nisser.

– Jeg er selvfølgelig innom julaften for å ønske dem god jul. Og gi dem risgrøt. Hvis ikke de får det, slår de jo fort i hjel en sau eller ei ku hos naboen. Selv har jeg jo ingen husdyr, humrer han. Ellers er «Reisen til julestjernen» et must for kvindølen.

– Og da skal det være stille i huset. Den skal far se live når den sendes på tv. Pause eller reprise gjelder ikke! Før Sølvguttene synger jula inn klokka 17.

Med ny låve og svær utstilling skulle man kanskje tro Nissegard var ferdig og fornøyd. Men den gang ei.

– Jeg tør ikke si når jeg er ferdig. Det blir jeg aldri. Men det går lenger mellom hver gang jeg finner en nisse jeg ikke har, sier han.

– Så håper jeg jo nisselåven kan bli en turistattraksjon. Men blir den ikke det, blir jeg ikke skuffa. Det er jo bare en hobby!

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD

FAKTA HASLENISSEN

● Den første Haslenissen ble laget i 1958 av ekteparet Arne og Solveig Hasle i Askim.

● Arne Hasle var ingeniør, og hadde opparbeidet seg kunnskap om plastproduksjon innen lateks og PVC. Han formet de særpregede fjesene

og kroppene.

● Solveig Hasle var utdannet ved Statens Håndtverks- og Kunstindustriskole og hadde mange ideer om klesdesign og norske nasjonaldrakter. Det ble nisser med bunader, med islender og busserull og vams.

● Sammen utviklet de nissene som etter hvert ble svært populære juledekorasjoner.

● Haslenissen har vært en tradisjon i over 60 år og blitt eksportert til Sverige, Danmark, Tyskland, England og USA.

Haslenissene har også fått sitt eget mausoleum i nisselåven. Her ligger samtlige originale støpeformer som ble brukt til å lage Haslenissene.

– Før kjøpte vi mest mulig til flest mulig. Det gjør vi ikke lenger

Hva skjer hvis du gir for mye, for lite eller helt «feil» julegave? Her er noen gode råd.

–Før ønsket man seg noe bare for å ønske. Men vi vil ikke ha noe bare for å ha det. Tidene endrer seg. Hanna Birkenes og Mathilde Mitchell er på juleshopping i Kristiansand, og de er klare på julebudskapet i førjulsdagene.

– Vi handler litt til andre, og litt til oss selv, ler de to 24-åringene.

BRUKER MINDRE

De er kanskje typiske julegaveshoppere nå for tida:

Man kjøper gaver, men har gått ned på budsjett og ned på antallet man handler til.

– Vi er enige i familien om at man heller går sammen om noe, i stedet for at man får masse

man egentlig ikke har bruk for, sier Hanna.

– Og med venner kan man finne på noe sammen. Opplevelser. Vi tenker mer økonomisk, spesielt nå som alt er blitt så dyrt, sier Mathilde. Dette gjelder også for Mariell Johnsen.

– Før kjøpte vi mest mulig til flest mulig. Det gjør vi ikke lenger, sier hun, og legger til:

– Nå gir vi hverandre gaver fordi det er hygge lig, man trenger ikke gå amok.

Og dette bekreftes av Katrine Nyhus sor i markedsføring ved Han delshøyskolen ved Universite tet i Agder.

– De fleste liker godt å gi ga ver, det bygger og forsterker re lasjoner, sier hun.

I en undersøkelse hun jobbet med kom det

Hanna Birkenes (t.v.) og Mathilde Michell koser seg på julehavehandel, men satser på balanse i budsjett og forbruk. FOTO: HILDE WØHNI

fram at hovedmotivasjonen med å gi gaver ofte er å vise at man er glad i noen. Det er noen man ønsker å ha en god relasjon med. Dette bør være godt nytt for alle som er redde for å gi for mye eller for lite.

OMTANKE OG EGENINNSATS

– Når man vet dette kan man kanskje tenke mindre på hva gaven skal koste og mer på omsorgen som legges i gaven, fortsetter professoren og kommer med forslag:

– Man kan skrive et dikt, gi en tjeneste eller gi opplevelser man kan ha sammen. Alt dette er ting som er med på å bygge relasjonen videre, forklarer hun.

Det å vise omtanke kan være så mangt når det kommer til gaver.

– Det kan for eksempel være å kjøpe noe som får mottakeren til å le. Det viser at man virkelig har tenkt på personen man gir til, sier Nyhus.

Dette åpner også i større grad opp for både brukte gaver og hjemmelagde gaver der det kreves en større grad av egeninnsats.

Trolig er dette godt nytt for deg som ikke ønsker eller har mulighet til å være med på julerushet.

Likevel: Hver og en av oss vil i snitt bruke rundt 26.700 kroner på julegaver, mat, drikke og andre varer i november og desember. Dette ifølge Virke.

VANSKELIGE GAVER

Noen julegaver kan være ekstra vanskelige.

– Gaven til en ny kjæreste er «kjempefarlig», for hvor skal man legge seg første gangen? En har ikke lyst til å gi feil signaler med gaven. For mange er det viktig at det er en balanse i gavene. Vi liker ikke å få gaver som er mer verdt enn det vi har gitt. Når det er balanse i gavene, er det et symbol for en likeverdig relasjon, forklarer Nyhus videre.

Fædrelandsvennen treffer Quentin Jacquemir på julehandel i Kristiansand.

Med bæreposer og godt humør har han strategien klar:

– Vi satser på litt hjemmelaget og litt kjøpt. Slik vi alltid har gjort, sier han.

– Vi liker å skjemme bort barna, men er bevisste på at det ikke blir altfor mye fokus på gaver. Selv har jeg ingen gaveønsker til meg selv, jeg vil bare at barna skal bli fornøyde.

Gaveeksperten Nyhus forteller at de eneste stedene det oppleves ok med «ubalanse» er nettopp mellom generasjonene.

Når foreldre og barn gir til hverandre, forventes det ikke at barna gir like dyre gaver tilbake, som de får.

– Da er det også ok for foreldre og besteforeldre å gi penger i julegave til barn, mens penger ikke er like akseptert som gave i andre typer relasjoner, forklarer hun.

GAVEANGST

Mange har trolig kjent på frykten for at gaven man gir ikke skal bli sett på som fin nok, eller at man ikke har god nok smak. Det er også mange som er redd de ikke lever opp til mottakerens forventninger.

– Settinger der folk pakker opp en og en gave og alle sitter og ser på, kan også trigge gaveangsten. En er redd for hva de andre som ser gaven tenker om en, sier

Gaver er masse symbolikk.

– Se for deg at en kollega plutselig kommer med gave, og du ikke hadde tenkt å gi. Hva gjør du da? Sånt er vanskelig, sier Nyhus.

Vi er kanskje ikke så flinke til bare å ta imot

og være glad for omtanken. Behovet for å gi tilbake er sterkt.

NÅR ER DET STOPP?

Å slutte med gaver kan også være skikkelig vrient. For når er tantebarn, fetter og kusiner og barnebarn egentlig «for store», når skal det settes strek?

Nyhus mener man bør tenke gjennom dette før man setter i gang med å gi gaver til hverandre.

– Hvis du lar være å gi, så er det også et signal og det kan tolkes som at «bryr du deg ikke om oss, lenger».

Hun anbefaler både familie og venner å snakke åpent sammen om gaver og kanskje bli enige

om noen grenser. Spesielt om en føler at gaver blir mer en plikt enn en glede.

SPLEISING

– For noen er det når barna fyller 18, for andre når de får egen inntekt eller er ferdig som studenter, sier Nyhus.

Hun lanserer også spleising som en mulig løsning.

– Istedenfor at alle kjøper hver sin, kan man kanskje gå sammen og spleise på gaver slik at alle får en litt større gave hver. Men det viktigste er at man tør å snakke om det, at man tar en forventningsavklaring. Da slipper man å lu- l

FAKTA

JULEVANER

● Virke lanserer hvert år løpende prognoser og tall på nordmenns julehandelsvaner.

● Estimatene er blant annet fordelt på snittforbruk per person, fordeling på fylke, bransje og kategori.

● Nordmenn vil bruke 149,4 milliarder kroner inkl. mva. på årets julehandel skriver Virke på sine nettsider.

● Det er en økning på 5,5 prosent fra fjoråret.

Mariell Johnsen har kjøpt både julepapir og merkelapper, og er klar for innpakking av gaver.

Quentin Jacquemir har posene fulle av hemmelige saker, som noen nok blir glade for.

– Det som er litt artig å tenke på er at en rein gave uten forventninger om gjenytelse, ikke har stor kraft. Hvis alle ga anonyme gaver, ville effekten som handler om å binde sosiale nettverk og relasjoner, forsvinne.

EUGENE GURIBYE, sosialantropolog og forsker

re på hvorfor man får eller plutselig ikke får gave fra en venn eller slektning.

– GØY Å FÅ BRUKTE GAVER

Julie Premak er daglig leder på gjenbruksbutikken til Blå Kors på Mjåvann.

29-åringen sier hun heier på julegaver av den kreative sorten.

– Mange synes det er gøy å få bruktgaver. Det kan være unike ting som du ikke finner andre steder. Jeg tror også folk liker tanken på at gjenbruk er bra for miljøet. Det er blitt trendy å kjøpe brukt, også blant de unge, fastslår hun.

PERSONLIG

Selv kan hun ha venninner hun vet liker en spesiell stil i tankene når hun kommer inn i en bruktbutikk.

– Plutselig dukker det opp noe som jeg vet de trenger eller samler på.

Dermed kan en personlig og spesiell gave være i boks.

Har du noen gode brukstips til folk som lurer på hva de skal kjøpe til hvem?

– Vi får inn veldig mange fine barneleker. Og så har vi masse flotte vaser, lysestaker og andre pyntegjenstander og servicer. Så egentlig har vi gaver til alle.

Men det kan lønne seg å komme litt tidlig på dagen.

– Akkurat nå går det enormt med julevarer og julepynt. Vi kommer klokka 08 og da bruker vi

de første timene på å legge ut nye ting. Dørene åpner elleve, og så forsvinner det rett ut igjen. Jeg synes folk leverer inn utrolig mange fine ting, det er egentlig helt fantastisk. I tillegg er det en god tanke å vite at overskuddet fra det man kjøper går til å hjelpe andre.

GJENYTELSE

Eugene Guribye er sosialantropolog og forsker hos Norce. Også han synes det er mye spennende med gaver:

Julie Premak er daglig leder på gjenbruksbutikken til Blå Kors på Mjåvann.

– Det som er litt artig å tenke på er at en rein gave uten forventninger om gjenytelse, ikke har stor kraft. Hvis alle ga anonyme gaver, ville effekten som handler om å binde sosiale nettverk og relasjoner, forsvinne.

Han peker på at sosiale medier og «likes» kan gi et hyperfokus på sosiale relasjoner.

– Gavene du får og gir viser hvor mye venner og nettverk du har. Det kan være viktig for mange. Men så er det noen som sier de ikke vil ha gaver. Og hva da?

– Ja, da blir det vanskelig, for er det noe de bare sier, eller mener de det? Man risikerer å sitte igjen med Svarteper.

Han synes det er interessant når ulike trender møtes, slik vi ser i dag når noen handler brukt, noen gir symbolske gaver og noen kjøper dyre nye ting.

– Verdsettes en gave som er å «plante ti trær i jungelen» like høyt som tradisjonelle gaver? Her er det mange vurderinger som må gjøres. Men når mange nok gjør det, vil det kanskje etableres nye tradisjoner.

TEKST: BIRGITTE KLÆKKEN birgitte.klekken@fvn.no

TEKST: HILDE WØHNI hilde.wohni@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD

I snart 100 år har vi hatt fokus på kvalitet og håndverk. Vi designer kjøkken for alle livets faser, enten du foretrekkerdet klassiske og elegante eller det moderne og stilrene. Norsk håndverkshistorie siden 1929

Julekos og kaos med Ingvild

Med nøttestek og vegansk julemat

deler Ingvild Wetrhus Thorsvik både smaker, tanker og et ønske om å gjøre verden litt bedre. Først må hun bare få litt kontroll over kokkeleringen.

På det grønne kjøkkenet i Mandal går det hett for seg.

Folk som vandrer langs brosteinsgater eller på Sjøsanden denne dagen kan kanskje skimte en svær dampsky langt der oppe på Torhusheia.

Bare slapp av, det er bare Ingvild som koker og braser.

Det damper på vinduene, og Ingvild er i full, kaotisk sving.

Journalisten tar HMS-ansvar og redder fotografen fra noen åpne skapdører, mens Ingvild leter febrilsk etter noe å dandere maten på.

– Det er ikke bra å være på samme kjøkken som meg. Alt står åpent. Jeg har ikke system og kontroll når jeg holder på, sier hun, og stuper inn i et skap.

– Jeg er ikke gammel nok til å ha serveringsfat, tydeligvis, ser hun inne fra skapet.

– Har du juletallerkener til fotografering av maten? undrer vi.

– Hæ? Nei. Har folk det? Eget juleservice? Hehe. Ja, ja. Og gardiner har jeg også sett at folk har. Da går de virkelig all in, sier hun, mens dampen fra steikeovnen legger seg som alternative, matte gardiner på kjøkkenvinduene.

Det dufter deilig, der på det litt kaotiske, sjarmerende kjøkkenet.

Ingvild nyter førjulstida hjemme i Mandal.

Nøttesteika er ute av ovnen, og vises stolt fram. – De som gjør dette pent har fletter og hjerter på deigen. Jeg er bare glad jeg får lappet det sammen.

JULESTEMNING

Det dufter kokosmelk, appelsin og julekrydder i hjemmet til Ingvild Wetrhus Thorsvik i Mandal. Den tidligere stortingsrepresentant har mistet plassen sin på Løvebakken – men står stødig i både politikken og livsvalgene.

Nå inviterer hun på julemat uten kjøtt, egg eller melk.

I bakgrunnen spilles julemusikk på lav styrke, og det julerøde har inntatt spisebordet.

Ved peisen henger en julestrømpe laget av Ingvilds niese, og i vinduene skinner julestjernene om kapp med den skarpe vintersola.

På toppen av Torhusheia ligger 60-tallshuset som Ingvild kjøpte for tre år siden.

– Jeg bare fant det. Nå pusser vi opp litt gradvis, men blir nok aldri ferdige, smiler hun.

Vi – det er ingvild og Marius.

Og det er kanskje ikke så rart at det ikke blir så mye tid til oppussing i Mandal; i Oslo eier hun nemlig en leilighet med samboeren Marius og tilbringer naturlig nok mye tid der også.

Ingvild Wetrhus Thorsvik kan skimtes der i dampen på kjøkkenet. Her skal det lages julemat. Vegansk, sådan.

l

Marius er for øvrig «så sykt sjenert», ifølge Ingvild, så vi lar ham slippe unna med å få hete

Det går hett for seg når Ingvild lager julemat.

Julekirka er et familieklenodium.

Det er jul hjemme hos Ingvild på Torjusheia.

Julepynten er på bordet, og for Ingvild er jula rød.

Niesen til Ingvild har laget julestrømpen.

– Det er viktig for meg å lage mat som minner om smakene jeg kjenner fra barndommen.

«bare» Marius i denne juleartikkelen. For i dag skal det nemlig handle om jul og Ingvilds veganske julemat.

BRENNENDE ENGASJEMENT

Og det koker, bokstavelig talt, på kjøkkenet til Ingvild denne førjulsdagen.

I år som i fjor – og noen år før der – skal jula feires med vegansk nøttestek, bakte rosenkål med tranebær – og et brennende engasjement for både dyr, klima og menneskene rundt henne. – Jeg har vært veganer i snart åtte år. Før det var jeg vegetarianer. Valget bunner i omsorg for dyr og natur – men også fordi jeg kjenner at det gir meg energi og helsegevinst, sier hun. Ingvild ble landskjent som tydelig stemme i justispolitikken for Venstre. Etter høstens valg mistet partiet sitt utjevningsmandat i Vest-Agder – og Ingvild mistet plassen sin på Stortinget.

Til tross for lettere koselig kaos: Mat skal det bli, og det dufter deilig.

En ferdig dandert juletallerken a la Ingvild. Dette skal smake.

– Jeg hadde lyst på en ny periode. Men politikk er sånn. Jeg er mest lei meg på partiets vegne –det var tungt at vi havnet under sperregrensa. Men jeg vet at jeg alltid skal klare meg.

JUL PÅ HYTTA

Nå er hun tilbake i Lindesnes kommunestyre, bor i Mandal – og pendler som sagt til Oslo og Marius. Sammen skal de feire jula på hytta på Ljosland, sammen med resten av storfamilien.

– Det blir skitur, risgrøt på formiddagen, spillkvelder – og masse folk på en hytte. Jeg elsker det! Men grøten er selvfølgelig vegansk. Vi lager den med kokos- og havremelk, det gir en ekstra sødme og er skikkelig godt.

Julas hovedrett for Ingvild er en saftig nøttestek inspirert av kokebokforfatter Hanne-Lene Dahlgren. Den lages med quinoa, valnøtter og traktkantareller hun selv har plukket i løpet av høsten.

– Det er viktig for meg å lage mat som minner om smakene jeg kjenner fra barndommen. Jeg lager også vegansk sylte og masse godt tilbehør – bakte gulrøtter med tahini, rosenkålsalat med tranebær og appelsin. Det er masse smak og julemagi i vegansk julemat.

For Ingvild handler det om mer enn smak. – Jeg kjenner at det gir mening. Hver dag lever jeg i tråd med verdiene mine. Og så er det en bonus at jeg føler meg lettere og har mer energi enn før, sier hun.

Ingvild opplever at omgivelsene er nysgjerrige og positive til vegansk mat.

På juleselskaper tilbyr hun alltid å ta med egen mat, men oftest ordner vertskapet noe godt og vegansk.

– Det er blitt mer vanlig nå. Og det er gøy å kunne inspirere med noe annet enn kjøtt, sier hun.

BRUKTFUNN

Jula er for henne en tid for samhold og omtanke. Hun begynner tidlig med julegaver – helst bruktfunn, opplevelser eller noe hjemmelaget. – Jeg elsker å gi gaver! Jeg har allerede funnet noe på bruktbutikk til en god venninne. Det er mer personlig – og mer bærekraftig.

På en bokhylle står en gammel julekirke, med klokkespill intakt. Den spiller sakte julemusikk, og er et kjært familieminne. Broren til Ingvild hadde også lyst på den, men Ingvild «vant».

– Men vet dere hva!? Jeg fant en maken kirke på en bruktbutikk. Den har jeg kjøpt i julegave til broren min. Taket er hvitt på den kirka, men jeg skal male det rødt. Han kommer til å bli så glad. Bortsett fra julekirkas klokkespill er favorittjulesangene til Ingvild følgende:

Joni Mitchells «The River», tett etterfulgt av Mariah Careys klassiker «All I Want for Christmas Is You» og det hun beskriver som en nydelig versjon av «Vi tenner våre lykter» av Katzenjammer.

– Det er musikk som treffer. Akkurat som jula gjør, når vi har tid til å være sammen og kjenne på alt det gode vi har.

TEKST: HILDE WØHNI hilde.wohni@fvn.no

FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

Nøttestek

(Ca. seks porsjoner)

FYLL:

● 30 g tørket shiitakesopp (ev. fersk) eller traktkantarell som Ingvild bruker

● 1 dl quinoa

● 2dl vann

● ½ grønnsakbuljongterning

● 2 fedd hvitløk, finhakket

● 200 g frisk spinat, grovhakket

● 230 g kokte linser (valgfri farge)

● 150 g vegansk smøreost (naturell eller urter)

● 50 g tørkede tranebær

● 1 neve valnøtter, grovhakket

● 1 ts tørket salvie

● 2 ts chilipulver

● 1 ts tørket rosmarin

● 2 ts balsamicoeddik

● 2 ts tamari eller soyasaus

● Salt og pepper, smak til

ANNET:

● 1 pakke vegansk smørdeig

● Litt mel til utkjevling

● Litt plantemelk eller olje til pensling

FRAMGANGSMÅTE:

● Bløtlegg soppen i varmt vann i ca. 10 min. Press ut væske og hakk smått.

● Kok quinoa i vann med buljong til væsken er fordampet (ca. 10–15 min).

● Stek soppen tørr i panne. Tilsett hvitløk og spinat, stek til spinaten faller sammen.

● Rør inn linser og smøreost. Tilsett resten av ingrediensene til fyllet. Smak til med salt og pepper.

● Form fyllet til en pølse og pakk det inn i plastfolie. La det hvile minst 1 time i kjøleskap.

● Forvarm ovn til 200 °C. Kjevle ut smørdeigen til et rektangel.

● Legg fyllet på deigen, pakk det inn og legg skjøten ned. Pensle med plantemelk.

● Stek midt i ovnen i 40–45 minutter til gyllen og sprø.

● La hvile i 10 minutter før oppskjæring.

SERVERINGSTIPS:

● Server gjerne med bakte gulrøtter med tahini, rosenkålsalat med appelsin og tranebær, vegansk brun saus og poteter. Nøttesteken kan lages dagen i forveien og varmes forsiktig i ovn før servering.

Rosenkålsalat med appelsin & tranebær

(Ca. seks porsjoner)

INGREDIENSER

● 400 g rosenkål, renset og delt i to

● 2 ss olivenolje

● 2 ts kanel

● 1 ts salt

● Litt nykvernet pepper

● 50 g tørkede tranebær

● 1 håndfull valnøtter eller mandler, grovhakket

● 1–2 appelsiner, skrellet og filetert

● (Evt. 230 g ferdigkokte linser hvis du ønsker ekstra fylde)

FRAMGANGSMÅTE

● Forvarm ovnen til ca. 200°C.

● Bland rosenkål med olivenolje, kanel, salt og pepper. Spre utover et bakepapirkledd stekebrett.

● Stek i ovnen i ca. 25 minutter, til reisstil rosenkål er gyllen og myk.

● I mellomtida skjærer du appelsinen i fileter – fjern skallet og hvite deler.

● Ta ut rosenkålen, legg filetene og tranebærene forsiktig inn i blandingen, og dryss over hakkede nøtter.

● Server salaten lun eller romtemperert som tilbehør til hovedretten.

Tahini-gulrøtter

(Ca. 4–6 porsjoner)

INGREDIENSER

● 800 g gulrøtter, skrellet og delt i gro -

ve staver

● 2 ss olivenolje

● 2 ts garam masala (kan byttes med spisskummen og paprika)

● Salt og pepper, etter smak

● 3 ss tahinipasta

● Saft av ½ sitron

● 1 hvitløkfedd, finhakket

● 2 ss vann (juster for ønsket konsistens)

● 1 håndfull grovhakkede nøtter (valnøtter eller pistasjnøtter) til topping

● Litt frisk persille eller koriander til pynt

FRAMGANGSMÅTE

● Forvarm ovnen til 200°C.

● Bland gulrøtter med olivenolje, garam masala, salt og pepper, og fordel på bakepapirkledd stekebrett.

● Stek gulrøttene i ca. 25–30 minutter til de er møre og lett karamelliserte.

● I mellomtida, lag tahinisausen: Visp sammen tahinipasta, sitronsaft, hvitløk og vann til en glatt, litt rennende saus. Smak til med salt og pepper.

● Når gulrøttene er ferdige, ta dem ut av ovnen og legg dem på serveringsfat. Drypp over tahinisaus, strø over hakkede nøtter og pynt med litt frisk persille eller koriander.

● Server lun eller romtemperert – som et smakfullt alternativ på julebordet.

TIPS

● Vil du ha en ekstra julestemning: tilsett litt revet appelsinskall eller en klype kanel i tahinisausen for varme, krydrede toner.

For mer tekstur: rist nøttene lett i tørr panne før du drysser dem over rett før servering.

Dette tilbehøret passer godt sammen med vegansk nøttestek eller andre plantebaserte hovedretter.

JULEGRØT

● Ingvild lager julegrøten med den gode, gamle Geisha-risen. Hun erstatter melka med halvparten havremelk og halvparten kokosmelk.

Nyttårscruise til Aalborg

Eksklusiv destinasjon!

Gjelder kun for nyttårscruiset.

Festlig nyttårscruise med middag inkludert

Båtreise tur/retur

3 netter i 2/4-sengs innvendig lugar

1 måltidspakke nyttårsa en, standard Oasis Garden Café Kristiansand - Aalborg

Pris per person når 2–4 reiser sammen

Seil det nye året i møte med oss!

Drømmer du om å seile inn i det nye året med stil?

Da bør du bli med på vårt Nyttårscruise fra Kristiansand 29. desember 2025!

Gled deg til en magisk kveld fylt med feststemning, utsøkt nyttårsmiddag og liveunderholdning. I det klokken slår midnatt kan du se fyrverkeriet lyse opp himmelen over Skagen, mens du hilser det nye året velkommen sammen med glade gjester og god musikk om bord. Du får også en dag til å utforske Aalborgs sjarmerende gågater, innbydende spisesteder og spennende shoppingmuligheter mens skipet ligger til kai.

Nyttårsfeiringen er bedre om bord!

Mannen med kjempenissen

Even Eikås har ønsket seg nisser til jul siden han var barn. Nå er han blitt voksen, og ting har begynt å ta litt av.

år jeg først går inn for noe, går jeg veldig inn for det, forteller Even Eikås. 29-åringen fra Søgne har en fascinasjon for julenisser. Han klarer ikke helt å beskrive hvorfor, men fascinasjonen har vært der lenge.

Barn ønsker seg vanligvis leker til jul. Men da Even var liten, ønsket han seg nisser.

Det virker som om nissefascinasjonen ikke er blitt mindre med alderen. Nissene i nissesamlingen hans, de har i hvert fall bare blitt større og større.

En av de nyeste er fem meter høy og veier flere hundre kilo.

46.000 LYS

Vi er i midten av november når Even henter ut den fem meter høye nissen fra et lager på Mjåvann i Kristiansand.

Nissen er på plass i Eiketjønnveien. Den er fem meter høy og veier flere hundre kilo. Even Eikås står på planet. Lastebilsjåfør Øyvind Øvland til høyre.

Den skal fraktes til forel drenes røde hus i Eiketjønn veien i Søgne. Det skal for vandles til et julehus.

Eiendommen skal om få da ger bli gjenstand for oppmerk somhet. Da skal det tennes 46.000 julelys foran øynene på flere hundre oppmøtte.

I forkant av tenningen skal det arrangeres fakkeltog, og et barnekor, Rabakoret fra Randesund, skal opptre. I tillegg blir det servering av grøt, saft og gløgg. – Jeg liker å gjøre ting som folk legger merke til. Jeg liker å lage et arrangement som gleder andre, sier Even.

Julehuset er blitt en tradisjon, og 29-åringen er stadig på jakt etter nye, gjerne litt rare, juledupeditter som kan bidra til å forbedre den årlige juleopplevelsen på eiendommen.

MASTE SEG TIL NISSEN

Den fem meter høye nissen ble oppdaget på Finn i 2018. Even ble med i en budrunde –som han tapte.

– Jeg innså ikke før etter budrunden hvor lyst jeg egentlig hadde på nissen, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg har mast på eieren. Jeg maste så mye at han til slutt ga seg. Han orket ikke maset, forteller Even. Han vil ikke ut med nisseprisen, annet enn at den var dyr.

Den fem meter høye nissen er framme i Eiketjønnveien. Lastebilsjåfør Øyvind Øvland (44), som jobber for Iglebæk og Øvland Transport, har aldri hatt et lignende oppdrag i løpet av sine 25 år i bransjen.

– Dette er det rareste jeg har løftet på. Jeg har aldri fraktet en fem meter høy nisse. Jeg tror ikke jeg vil glemme dette med det første, smiler han.

Lastebilsjåfør Øyvind Øvland kan fortelle at det er første gang han frakter en nisse på lastebilen sin.

– LITT MORSK

Så er nisseløftet i gang.

Martine Eikås, Evens søster, sitter i bilen sin sammen med sønnen Julius (4) og ser nisseoperasjonen gå sin gang, mens eldstemann Oliver (10) fyker rundt på eiendommen i begeistring.

– Even har mange påfunn. Jeg skjønner ikke hvor han har det fra, sier Martine.

– Hva synes du om den store nissen?

– Den er noe utenom det vanlige. Den kunne vært litt blidere. Den ser litt morsk ut, sier 34-åringen.

Julenissen skal sitte i skogen bak huset med julegrøten sin og overvåke eiendommen med sitt skarpe blikk.

– HAN ER LITT SPESIELL

Så er nissen på plass. Terje Eikås (60), Evens far og huseier, synes den passer fint inn bak huset.

– Den gjorde seg der oppe. Men jeg håper at de fjerner den etter nyttår, bemerker han. l

Den nye nissen heises på plass bak huset til familien Eikås.

Nissen er på plass. Even Eikås er godt fornøyd med resultatet.

Even Eikås har utvidet sin samling av nisser.

– Hvordan er det å ha en sønn som finner på noe sånt som dette?

– Det er utrolig at han gidder å holde på.

Evens mor, Åse Berit Sløgedal Eikås (56), sier følgende om sønnen sin:

– Han er litt spesiell. Han har samlet på nisser siden han var to år gammel.

– HARRY

Even forteller at han har sansen for å skape noe som er litt «harry og teit».

– Julehuset er harry, men det er også litt koselig, konstaterer 29-åringen.

Det han gjennomfører av prosjekter, det gjør han nøye. Selv karakteriserer han seg som en «klums uten like», men sluttresultatet, som julehuset og den pent malte gigantnissen – som Even har pusset opp for anledningen, har kvalitet over seg.

– Jeg venter med å gjøre mest mulig til slutt, fordi jeg jobber best under press. Andre stresser veldig mye i mitt kaos, men jeg har full kontroll, sier han om forberedelsene til julelystenningen.

Intervjuet blir avbrutt.

Evens svoger, Ole Martin Sørli (38), kommer kjørende inn på eiendommen, parkerer bilen

Terje Eikås håper at den nye nissen ved huset hans fjernes etter nyttår.

Oliver (10) synes det er gøy å ha en onkel som Even Eikås: – Den er veldig kul, sier han om den nye julenissen.

46.000 julelys er tent i Eiketjønnveien, og den store nissen våker over eiendommen.

Martine Eikås sitter i bilen og ser at nissen heises på plass bak foreldrenes hus. Sønnen Julius (4) tar en liten dans for fotografen.

Even Eikås med den nye nissen sin.

Årets fineste julegave

Vi har trening i

Torridal, på Idda, i

Vi har trening i

Torridal, på Idda, i

Baneheia, Gimle, Søm/Haumyrheia,

Baneheia, Gimle, Søm/Haumyrheia,

Dvergsnes og i Vågsbygd

Dvergsnes og i Vågsbygd

Gi deg selv, eller noen du er glad i, trening hos

Gi deg selv, eller noen du er glad i, trening hos

Friskis&Svettis i julegave! Vi tilbyr forskjellige treningsformer over hele byen, gledelige priser og et inkluderende miljø fritt for prestasjonskrav. Oppstart for 2026 er mandag 5/1.

Friskis&Svettis i julegave! Vi tilbyr forskjellige treningsformer over hele byen, gledelige priser og et inkluderende miljø fritt for prestasjonskrav. Oppstart for 2026 er mandag 5/1.

Kjøp medlemskap på www.friskis.com/nb-no/kristiansand

Kjøp medlemskap på www.friskis.com/nb-no/kristiansand

God førjulstid

Kjøkkenet fylles av lukten fra julebakst, TV-en streamer julefilmer og radioen er innstilt på julekanalen. Vaskemaskinen går i ett, og robotstøvsugeren har det ekstra travelt. Håpet er at alt skal være på stell til julaften. Årets fineste tid, men også den travleste - godt det finnes elektriske hjelpere!

VÅRE ELEKTRISKE NYHETER!

TOYOTA URBAN CRUISER

PRIVATLEIE:

2 215,-*MD

Fastrente i 3 år: 3,95%.

TOYOTA C-HR+

VED KJØP FRA: 431 900,-*

Prisen inkluderer Nokian Tyres vinterhjul.

Klar til bestilling!

TOYOTA bZ4X

PRIVATLEIE:

3 255,-*MD

VED KJØP:

519 900,-*

Fastrente i 3 år: 1,95%. Prisen inkluderer Nokian Tyres vinterhjul.

*Inkl. frakt, reg.- og lev.omkostninger. Privatleie eks.: Toyota bZ4X Active Tech 73 kWt AWD: Startleie: 120 000,- / etabl.geb.: 4 392,-. Md.leie: 3 255,-. Tot.pris inkl. etabl.geb.: 241 572,-. Leieperiode / kjørelengde: 3 år / 30 000 km. Privatleie eks. v/ leieperiode: 3 år / 45 000 km: Startleie: 120 000,- / etabl.geb.: 4 392,-. Md.leie: 3 520,-. Tot.pris inkl. etabl.geb.: 251 112,-. Fastrente i 3 år: 1,95 % for deretter å bli justert til normal markedsrente. Fastrenten gjelder kun ved Privatleie og lån. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Toyota bZ4X: 0. Rekkevidde er WLTP standard, gjelder 2WD og kan påvirkes av eksterne kjøreforhold

Jovisst er det hyggelig med julegaver. Men kanskje dette kan være året da du tenker i nye baner. Hva med å gi bort en opplevelse som dere kan gjøre sammen? Eller noe hjemmelaget, en brukt skatt – eller kanskje klippekort på en hyggelig tjeneste?

Du finner gode tips til alternative gaver som er bra for både lommeboka og miljøet på avfallsor.no/julegaver

Julebord på danskebåten

Sju tonn ribbe, to tonn pinnekjøtt og flere tusen liter alkohol. På Superspeed dekkes det til to julebord daglig fra tidlig november til sein desember.

Det er sein fredag kveld. Oksøy fyr blinker i det fjerne. Superspeed nærmer seg Kristiansand med 27 knops hastighet. Men ingenting av dette opptar gjestene i Bluefins Lounge & Bar på dekk 8 bak i båten.

Når trubadur Trond Trudvang drar i gang låtkomboen «Tore Tang» og «Forelska i lærer'n», er det allsang og dans som gjelder. Det eneste som kan overgå dette er ekstranummeret. «We are the world».

•••

Halvannet døgn tidligere, ganske nøyaktig 15.30, legger Superspeed til kai i Kristiansand etter første rundtur til Hirtshals. Da er de kalde rettene allerede på plass, varmmaten er klar på kjøkkenet og 20 minutter senere plassert ute i buffeten. Da slipper nemlig gjestene inn til dagens første julebord. Eventuelt dagens tredje bufféservering etter frokost og julelunsj har vært på menyen på torsdagens første tur-retur Hirtshals. Forventningsfulle, men ganske så rolige, gjester slipper inn i bufférestauranten «Catch me if

you can» fremst i båten.

Nå venter koldtbord, ribbe, pinnekjøtt og lutefisk, pent dandert på fat. Mens kontinentet nærmer seg for hver ribbebit som fortæres.

Med 27 års erfaring fra Color Line, de siste 12 på Superspeed, har kjøkkensjef Karsten Borvik vært ute mang en julebordseiling før. Men nå nærmer det seg slutten. – 11. desember blir jeg sparket på land, sier han og ler. l

– Sparket og sparket. Du går vel frivillig, prøver Vidar Thorstensen seg på. Han er passasjersjef på Superspeed, som vil si han har ansvar for alt som ikke har med maskin og navigasjon å gjøre.

At julebord på danskebåten er en slager, er han ikke i tvil om.

– Julebord har det vært i alle år. Det er en sikker vinner, fastslår Thorstensen og forteller at over 18.000 passasjerer kjøpte julebuffé i 2024-sesongen. 11.691 på kveldsjulebordene, 6311 på julelunsjen.

– Vi har rett og slett fôret en mellomstor norsk by med mat, smeller det kontant fra kjøkkensjefen.

Og skal vi tro Thorstensen ligger årets besøkstall så langt an til å overgå fjorårets. Foreninger, firmaer, vennegjenger og par, fra 20 til 85 år, utgjør hovedtyngden av gjestene.

Ute i buffeten er det fullt kjør fra første stund.

– Nå er det første mann til mølla, høres fra en kar i en vennegjeng på vei mot julematen.

Ved et tomannsbord har venninnene Dorle Fanslau og Elisabeth Brukås fra Kristiansand slått seg ned. På tallerkenene ligger kalde forretter som oppvarming til selve julematen.

– Vi skal på helgetur til Danmark med ei natt i Frederikshavn og ei natt i Aalborg, forteller

venninnene.

Førjulstur har blitt en tradisjon for dem, men den går ikke alltid til Danmark.

– Det er første gang jeg tester julebord på danskebåten, så det blir spennende. Det var mye utvalg i alle fall, sier Brukås, som gleder seg til å teste hva buffeten har å by på.

For det er mye. I alle fall om du samler det opp for én sesong.

– Det gikk vel snaue sju tonn med ribbe, to tonn med pinnekjøtt, halvannet tonn med pølse og kaker, et halvt tonn riskrem og 3000 liter med julesaus i fjor, lister kjøkkensjefen opp.

Maten kommer for øvrig fra begge sider av dammen: Dansk ribbe, norsk pinnekjøtt og lutefisk og ellers en kombinasjon av norske og danske råvarer.

Naturlig nok er det mest sjau i helgene, med fredag som den største dagen.

– På det verste steiker vi 300 kilo ribbe på en dag, sier kjøkkensjefen.

– Det verste? Du mener vel det beste, kommer det kjapt fra passasjersjefen.

– For dere som teller penger, ja. Men ikke for oss som svetter på kjøkkenet, kontrer kjøkken-

Ifølge restaurantsjef Anne Christiansen har buffeten en makskapasitet på 450 gjester, der inntil 360 plasser selges i forkant, resten på drop-in.

– Det er et puslespill å fylle bordene best mulig, men fortsatt slik at alle får sitt eget bord. Om man er to eller ti, forteller hun.

Ettermiddagens puslespill, med rundt 150 brikker (les: gjester), er dermed av det lettere slaget. Mens det på kjøkkenet jobber 17 personer den-

Vidar Torstensen, passasjersjef

ne kvelden, åtte av dem kokker, resten forpleiningsassistenter, er det 14 på jobb under restaurantsjefen. En servitør, en hovmester og resten forpleiningsassistenter.

En av dem, Mailen Bjunes, lyser opp omgivelsene med lysende julepynt på hodet. En gimmick de ansatte selv startet, ifølge sjefene.

– Det er mye jobb, men samtidig veldig gøy med julebord. Det blir en annen stemning om bord på skipet, og selv om det er veldig hektisk i helgene, går dagene veldig fort, sier Bjunes.

Pyntinga er en del av stemningen hun selv setter pris på.

– Vi var noen få til å begynne med, som «tvang» det litt på kollegaene våre. Nå går alle rundt med pynt, noe som er veldig hyggelig.

Å gå rundt i lukt av julemat i halvannen måned, kan av og til bli litt mye.

– Men det serveres heldigvis andre retter på mannskapsmessa. Julemat må jeg uansett ha til jul, sier hun, før pliktene kaller.

Ved et bord helt framme i baugen er tre vennepar fra Flekkerøy og Møvik godt i gang med julematen.

Som for de to venninnene har venneparene også tradisjon med førjulstur; i år ei langhelg i Aalborg.

Og når turen går til Danmark, blir det fort l

Elisabeth Brukås er godt fornøyd med julematen på Superspeed. Her henter hun og venninna Dorle Fanslau (delvis skjult) seg dessert.

Brukås (til venstre) og Dorle Fanslau gleder seg til julebord og venninnehelg i Danmark.

De fleste er godt i gang med julebordet allerede før Superspeed har forlatt Byfjorden.

Elisabeth

Sausen er prikken over i-en på en juletallerken.

Nederst: Fornøyd gjeng på tur. Fra venstre: Steinar Lindstrøm, Karin Lindstrøm, Stein Arvid Samuelsen, Frøydis Samuelsen, Sylvi Birkeland og Svein Birkeland.

julebord på danskebåten.

– Maten var kjempebra! Supergodt pinnekjøtt og sprø svor på ribba, er dommen.

De to venninnene vi traff under forretten, er nå på plass i dessertbuffeten.

– Nå har vi fått smakt på det meste, og det var veldig bra, mener Elisabeth Brukås.

– Kun desserten gjenstår. Så nå er alt bare velstand, legger Dorle Fanslau til.

Inne på kjøkkenet er «det verste» over. Trykket ute i buffeten har gitt seg, og det vaskes, ryddes og gjøres klar mat til returen.

I den ene enden av det langstrakte kjøkkenet tilberedes varmmat, blant annet ei gryte med 100 liter julesaus. I midten av kjøkken gjøres kaldmaten klar, mens oppvasken ligger nærmest buffeten.

Der sørger Lucas Svarstad og Ulf Holberg Tollefsen for at det til enhver tid blir vasket tallerkener, glass og bestikk.

– Det er mest å gjøre i helgene, men tida går jo fortere når du har mye å gjøre. Så blir det automatisk litt koseligere med julestemning, mener Svarstad.

Ute i buffeten er de fleste ferdige med å spise. Det går litt i dessert. Og drikke. Øl og rødvin er nemlig også inkludert i buffeten.

– I julebordsesongen går det mest i øl. Og det går fort 1000 liter på ei lita uke, forteller kjøkkensjef Borvik.

– Det drikkes mye mer alkohol nå enn om sommeren, bekrefter Christensen.

– Med fri flyt, hvor ofte hender det at gjester blir overstadig beruset?

– Det er sjelden det skjer i buffeten på vei ned til Hirtshals, men de gangene det har skjedd geleides de pent ut av restauranten og får ikke noe mer å drikke. Oppfører de seg greit da, ender det der. Hvis ikke, går vi ytterligere til verks, svarer passasjersjef Torstensen.

Hva konkret som skjer, ønsker han ikke å gå i detalj på, men i ytterste konsekvens ender det i skipets arrest.

– Så øker vi også antall vektere og skjerper fokuset til besetningen for å holde kontroll, legger passasjersjefen til.

Noe det ikke er stort behov for på denne ferjeturen, som er en ganske så stille og rolig overfart.

Før gjestene kommer om bord, skal maten stå klar i buffeen.

100 liter julesaus godgjør seg i et gryte litt større enn det vanlige.

Kjøkkensjef Karsten Borvik er ute på siste turnus før pensjonisttilværelsen venter.

Mailen Bjunes synes det er gøy å pynte seg ekstra til jul. Hun har vært forpleiningsassisten på Superspeed siden 2023.

Inne på kjøkkenet er det meste klargjort før gjestene kommer. Men går det mye mat, for eksempel ribbe, må det tilberedes mer. Kjøkkensjef Karsten Borvik til venstre.

Gutta i oppvasken, Lucas Svarstad (blå skjorte) og Ulf Holberg Tollefsen, sørger for rene glass, tallerkner og bestikk.

Både når det gjelder vær og alkoholinntak.

Tre kvarter før ankomst Hirtshals stenges buffeten av. Nå skal det ryddes og klargjøres til returen.

For mens de fleste passasjerene kjører av i Hirtshals, eller i beste fall blir med på returen før de går i land, må de rundt 100 ansatte som til enhver tid jobber på Superspeed i vintersesongen forbli på båten.

De har nemlig 14–14 turnus, som vil si 14 dager på jobb etterfulgt av 14 dager fri. Når de er på jobb bor de nemlig i hver sin lugar på båten.

På returen til Kristiansand ett døgn senere, er det derfor de samme ansatte som møter oss i det vi går om bord. Og bak i båten har trubadur Trond Trudvang akkurat fullført sitt første av tre spillesett.

Trubaduren, som opprinnelig er fra Harstad men bor på Bekkestua i Bærum, har jobbet som musiker på heltid siden 2004.

– Jeg har gitt ut masse plater, spilles mye på radio og har tre–fire forskjellige repertoarer jeg ellers framfører: Den kulturelle spaserstokken, konserter med egne sanger og oppdrag som dette. Til sammen blir det en jobbhverdag det går an å være stolt av, sier Trudvang.

Trubadur på danskebåten, eller rettere sagt Color Lines skip, har han «bare» vært i et par år. Kanskje ti turer totalt.

– Kombinasjonen danskebåt, julebord og helg kan vel fort bli eksplosiv?

– Det kan utarte seg ja, humrer Trudvang.

– Men jeg er glad så lenge det er folk som hører på. Og i dag kommer det til å bli trivelig. Så får vi se om det inkluderer dansing. Forhåpentligvis ikke skvetne folk som på nedturen, sier trubaduren og forklarer:

– Det var en fyr som så på skrekkfilm, og av en eller annen grunn fikk koblet seg på høyttaleren via bluetooth. Du kan tro folk skvatt da den skremmende lyden jomte ut fra anlegget, humrer Trudvang.

Da er nok Trudvang vesentlig bedre enn skrekkfilmpassasjeren til å se an sitt publikum.

– Halve jobben er å finne ut av hva som er den neste lure låten å spille.

– Og i dag blir det?

– Norges beste allsang er «Forelska i lærer´n». Det er ikke mange jobber jeg har hatt uten at den kommer på. Som sagt, jeg tror det blir en artig tur!

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD jacob.buchard@fvn.no

Trubadur Trond Trudvang får fart på bargjestene bak i Superspeed på returen fra Hirtshals til Kristiansand.

Det er god aktivitet i baren fredag kveld på retur til Kristiansand.

Blå drinker på blått hav.

Enkelte hiver seg ut på dansegolvet når trubaduren trøkker til.

PROGRAM I DESEMBER

▪ Hver torsdag kl. 16–19: Gratis gløgg og pepperkaker

▪ Hver lørdag kl. 12–15: Gratis juleverksted for barna

▪ Hver søndag kl. 14:30–17:30: Gratis pepperkakebaking

▪ Hver søndag kommer selveste julenissen på besøk!

Scan QR-koden for mer informasjon

Program og åpningstider gjelder t.o.m. 24. desember

ÅPNINGSTIDER I DESEMBER

Lørdager: 10–18

Søndager: 14–18

Hverdager fra 15.-22. desember: 9–21

Med direkte inngang fra byens shoppinggater og eget parkeringshus, gjør vi julehandelen både enkel og bekymringsfri. Hos oss finner du kjente butikker, lokale favoritter og alt som skaper den gode julestemninga.

ÅPENT 09–20 (10–18)

Lille julaften: 9–20

Julaften: 9–13

Nyttårsaften: 9–16

Det Blå Treet – Gaven vi deler I samarbeid med Blue Friday

Vil du gjøre en god gjerning i førjulstiden? Kjøp en gave, pakk den inn og legg den under Det Blå Treet i 2. etasje. Merk gaven med kjønn og alder, så sørger Blå Kors for at den finner veien til barn og familier som virkelig trenger ekstra omtanke i år.

Tusen takk for at du er med og sprer håp og varme i en tid som kan være krevende for mange.

Pepperkakehusutstilling – kreativ juletradisjon i byen

I samarbeid med Krogsveen Sørlandet

Ta turen innom og opplev alle de fantastiske pepperkakehusene bakt av små og store bidragsytere i Kristiansand! Hvert hus har sitt eget prospekt – og ja, de er faktisk til salgs! Når du kjøper et pepperkakehus, går alle inntektene direkte til barne- og ungdomsavdelingen på Sørlandet sykehus.

Utstillingen finner du i 1. etg. på Sandens.

VÅRE BUTIKKER

Julemanden har hatt jobben sin i 40 år.

Julestemning på dansk vis

– Ho ho ho!

Peter Wagner Gislund er så overbevisende i rollen som julemanden, som julenissen heter på dansk, at selv en 45 år gammel mann begynner å tro at julenissen faktisk eksisterer.

Det ene barnet etter det andre står med store øyne når de møter julenissen og forteller hva de ønsker seg. Til slutt får de blåse på den magiske julekulen, som lyser når noen pus-

ter på den. Med enda større og forventningsfulle øyne som resultat.

•••

I Danmarks fjerde største by er det vinterstemning og julepyntet når Fædrelandsvennen skal teste julestemningen. Og sentrum for det hele befinner seg på Gammeltorvet, midt i sentrum av Aalborg. Som ved de fleste julemarkeder finner

du boder med varm drikke, kald drikke, mat, brente mandler og diverse slikkerier. Pariserhjul, karusell og den allerede nevnte julemanden finner du også der.

For ikke å glemme den danske julemarkedsklassikeren æbleskiver. Eller munker, som de kalles i Arendal. Servert med melis og syltetøy.

– Aalborg har lenge gjort mye ut av jula, og er en by som kan overraske. Folk blir overrasket over hvor mye byen Nord-Jylland vil bli Danmarks fremste

Julemarkedet på Gammeltorv i Aalborg har eksistert siden 2001. Til neste år er det 25-årsjubileum.

v

har å tilby av mat, drikke, kunst og kultur. Vi er langt mer enn Jomfru Anes gade, sier Sandra Kjær Enevoldsen, marketing manager i Destination Nord, Nordøst-Jyllands svar på Visit Sørlandet. Dyrtid og svak norsk krone har ført til færre nordmenn enn før, men ifølge Enevoldsen har sørlendingene fortsatt et sterkt og lojalt forhold til Danmark og Nord-Jylland spesielt.

– Vi trenger ikke fortelle sørlendingene hva Aalborg og Nord-Jylland er, men heller hva de kan oppleve, mener Enevoldsen.

I «Grill Hytten» midt i julemarkedet stekes pølser i alle varianter og størrelser. «Gigant hotdog 0,5 m» er, som navnet tilsier, den største av dem.

– Vi har allerede solgt 300 av dem første uka. Og «åtte og halvfems» av pølsekundene er menn, forteller pølsebodsjef Michael Fanø. Altså 98 prosent.

En av dem er Frederik Frederiksen. USA-bosatt aalborgenser som er hjemme på en tidlig juleferie.

– Det er jo bare «en lille en», humrer han når han får gigantpølsa på rundt 400 gram i hånda.

– Og denne har du tenkt å spise opp?

– Det var planen, ja, svarer han og tar et voksent jafs av pølsa.

Æbleskiver, eller munker om du vil, er et «must» i dansk julefeiring.

– Den smaker fantastisk, er den umiddelbare dommen.

Gigantpølsa hadde han lest om på Facebook, og da tenkte han som dansker ofte gjør:

– Det skal man da ha!

Tilbake i pølseboden forteller Michael Fanø at han har solgt sju tonn (!) med pølser gjennom de sju årene han har stått på julemarkedet.

– Gigantpølsa er en spesiallagd pølse som varierer litt i vekt. Bestillingen til slakteren er nemlig at den må være en halv meter.

Konkurranse har han også startet.

– Den går enkelt og greit på tid. Hvem klarer å spise en halv meter pølse, med et like langt pølsebrød og tilbehør, inkludert en liter sjokomelk, raskest? Rekorden så langt er på fire minutter og 32 sekunder.

– Og den prøver nordmenn seg også på?

– Absolutt! Det er mye nordmenn innom julemarkedet, sier Fanø, før han må servere flere pølsegale kunder.

Hos julemanden fortsetter det å strømme på med barn.

– Jeg har 40 års jubileum som julemand i år. Og min 19. sesong på julemarkedet, fortel- l

Mens Frederik Frederiksen har tenkt å spise halvmeterpølsa si selv, holder det med ei halv hver for Iben Frederiksen og Niels Sørensen.

Sukker, smør og melk, som til sammen blir karamelltypen fudge, serveres i alle farger og smaker.

Cecilie Dahl gjør klar en giga hotdog med det hele.

Melissa og Sune Bløde må alltid innom julemarkedet på Gammeltorv for å få julestemningen.

En god gammeldags karusell hører hjemme på julemarkedet.

Ost av alle slag, men helst i runde former, selges i en av bodene på julemarkedet.

Michael Fanø selger kilovis med halvmeterspølser.

ler Peter.

– Hva ønsker barna seg?

– Det går mye i Peppa Gris, Paw Patrol, Lego og Barbie.

– Kommer det norske barn innom da?

– Av og til! Og julekulen her er jo fra den norske julekalenderen «Snøfall 2», svarer julemanden, som også kan skryte på seg et par år som julenisse på høyfjellshotell ved Røros.

– Det er verdens beste jobb, sier han, før ei lita jente spent venter på å få treffe julenissen.

– Vi drar hit hvert år for å få julestemning, sier mamma Melissa Bløde etter nissebesøket er over.

En halv times gåtur eller ti minutters biltur unna Gammeltorv, finner du Aalborg Zoo. Her har de pyntet minst like mye som i byen. Det vrimler av folk som vil inn å se en lyssatt dyrepark i mørket.

– Det er sjuende år vi arrangerer «Jul i Zoo», og det vokser for hvert år, forteller Susanne Solskov, presseansvarlig i Aalborg Zoo, og fortsetter.

– Vi hadde snakket om det i mange år. Det kommer ingen på vinteren hvis ikke det skjer noe spesielt. Kanskje 100 gjester på en god dag.

Første år dukket 70.000 mennesker opp i løpet av julesesongen. I fjor var det økt til 80.000 gjester på 26 åpningsdager.

– Vi tenkte først det bare skulle være en lysopplevelse, men vi fant ut at folk også ville se på dyr. Så det har vi blitt bedre på, sier presseansvarlig. Og selv om flere dyr går til ro om kvelden og

Familien Sagosen har sesongkort og er dermed ofte på besøk i Aalborg Zoo. Fra venstre: Sander, Noah (2), Emil (4 mnd.) og Hanna.

i mørket, er det lys på i enkelte rom så man kan se dem sove.

Inne i parken er det tusenvis av lys, julemusikk, små boder og en spesiell stemning i det som normalt er en dyrepark.

Akkurat hvor mange lys som er hengt opp, har ikke Solskov tall på.

– Men det er mange! Både lysopplevelser og

lysrom. Kaldt lys, varmt lys og forskjellige stemninger rundt om i parken.

Riggingen av «Jul i Zoo» starter like etter Halloween, som også har blitt et eget arrangement i parken.

– Er det mange nordmenn som tar turen?

– Generelt er nordmenn den største gruppa besøkende etter dansker. Men de har nok ikke

Siden Halloween og fram til 20. november har de ansatte i Aalborg Zoo pyntet til jul.

helt oppdaget den julepyntede parken ennå, svarer Solskov.

– Men vi har et godt samarbeid med ferjerederiene, og vet at mange kristiansandere og sørlendinger kommer både på førjulshelg og dagstur. Så det gror jo, legger hun til.

I vrimmelen av folk i dyreparken, klarer vi ikke å høre noen sørlendinger. Men norsk hører vi.

– Vi er fra Trondheim, men har bodd i Aalborg i ett år nå, sier en familie på fire som vi treffer ved et fotospot.

Det viser seg å være ingen ringere enn håndballstjerna Sander Sagosen med familie som vi helt tilfeldig har truffet på.

– Vi har fått oss sesongkort i parken, så vi har vært her en del, sier Hanna Sagosen, som selv er tidligere håndballspiller.

«Jul i Zoo» synes begge to er et bra opplegg.

– Jul er jo alltid koselig, og de er flinke til å få det til her, mener håndballproffen, som nå spiller for Aalborg Håndbold.

– Så du kan anbefale den julepyntede dyreparken for sørlendinger?

Sander smiler lurt før han svarer.

– Absolutt! Da kan dere kombinere et julebesøk i dyreparken med en håndballkamp.

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD jacob.buchard@fvn.no

I lystunnelen kan barn henge opp sine ønsker på en hjerteformet lapp.

TIPS

Sandra Kjær Enevoldsen, marketing manager i Destination Nord.

SANDRAS TIPS TIL DANSK FØRJULSTUR

● Gammeltorv: Dette er julemarkedet som folk googler etter, rederiene etterspør og gjestene responderer godt på.

● Jul i Zoo: Mørke, julepynt og trøtte dyr.

● Jul på slottet: Voergaards slot arrangerer julemarked hvor du kan kjøpe ting, men også gå rundt på slottet og kikke i eget tempo.

● Julemarked i Aalbek: Kvalitetsjulemarked med lokale håndverksting.

● Skagen: Opplyste gater, fortryllende natur og tradisjonell julemat er hva du kan vente i Danmarks nordligste by.

● Sæby: Gammeldags jul med en rekke forskjellige produkter på julemarkedet.

● Frederikshavn: Hele byen er julepyntet, og Bangsbo er et fantastisk naturområde hvor du kan se ut over havet og byen.

KILDE: SANDRA KJÆR ENEVOLDSEN / DESTINATION NORD

Målrettet strategisk kreativitet styrt av innsikt

PM360 er et kreativt og strategisk reklamebyrå i Kristiansand. Vi bygger sterke merkevarer gjennom innsikt, smarte merkevarebyggende konsept og målrettet kommunikasjon. Som del av Polaris Media Sør gir vi kundene våre lokal kraft og målbar effekt.

PM360 – byråtjenester bygget på 150 års medieerfaring

DEEPAL

FRA KUN KR 393 600,-

UANSETT LEVERINGSTIDSPUNKT

Pris er inkl. frakt og levering til forhandler. *Garantien gjelder utelukkende for endringer i merverdiavgiftsberegningen. Basert på Regjeringens forslag til Statsbudsjett av 15.10.2025, hvor grunnlaget for merverdiavgiftsberegning for elektriske biler begynner på kr 300 000. Gjelder bil og fabrikkmontert utstyr, ikke norskmontert utstyr som f.eks. vinterhjul m.m. Den omfatter ikke prisendringer som følge av andre endringer i avgiftssystemet, herunder, men ikke begrenset til, engangsavgift, vektbaserte avgifter eller CO₂-avgifter. Gjelder kontrakter inngått i perioden 23. oktober 2025 t.o.m. 14. desember 2025.

Det var hektisk aktivitet på skolekjøkkenet på Tangen vgs da Fædrelandsvennen kom innom for å gjennomføre kakemanntesten. Her er Savo Pudar, Olena Sobchenko, Kateryna Honcharuk, Alf Labdon, Tymur Sadkov, Daniil Repthuk, Daniel Flaat Andersen i gang med julebaksten.

–Sånn skal en kakemann smake!

Utstyrt med nisseluer, julemusikk og forventningsfulle ganer, testet seks kokkespirer kakemenn og -damer i alle fasonger.

«Just hear those sleigh bells jingling, ring tingle tingling too»

Velkjente toner strømmer ut av høyttaleren i kjøkkenet på

Tangen videregående skole. De glade jenter i The Ronettes har lokket fram julestemning med «Sleigh Ride» i over 60 år, og gjør det igjen.

«Ring-a-ling-a ding-dong-ding!» synger de, mens seks minst like glade ungdommer marsjerer i samlet flokk mot bakebordet.

Her ligger fristelser på rekke og rad for førsteårselevene på restaurant- og matfag; ni kakemenn, -damer og -hjerter som bare venter på å bli fortært. På oppdrag fra Fædrelandsvennen skal de testes og bedømmes.

Utfordringen tar vg1-elevene på strak arm: – Dette blir spennende! sier Daniel Flaat Andersen, og får gehør hos de andre.

Tangen-elevene er selv i gang med julebaksten denne tirsdagen. Bak vrimmelen av hvite jakker og sorte luer, er ivrige hender i gang med å kna og kjevle uante mengder deig.

Snart formes de til stjerner og hjerter og trær og mennesker og store og små dyr, før de legges på brett og venter på at det skal bli ledig i ovnen. – Det blir interessant å kjenne hva som særpreger de forskjellige kakemennene, sier Alf Labdon når han får se utvalget på bordet foran seg. Han legger ikke skjul på at han har en favoritt på forhånd: – Det er Liebermann. Klassikeren, sier han

Kateryna Honcharuk går for hjerter og stjerner.

bestemt.

Et par av de andre i juryen kjenner seg igjen.

– Men det handler om at vi ikke har smakt så mange andre, erkjenner de.

Faktisk kan ingen i panelet skryte på seg at de har prøvd samtlige ni varianter Fædrelandsvennen har kjøpt inn for anledningen. Allerede når de kaster seg over den første, er begeistringen åpenbar:

«En saftig kakedame!» og «God sjokolade!» var uttrykk som gikk igjen da Gehebs bestselger åpnet ballet.

– En god start, konkluderer Daniil Repthuk, mens Dean Martin har overtatt i høyttaleren med «Let it snow».

– Sjokoladen løftet kakesmaken, supplerer Tymur Sadkov.

Entusiasmen er upåklagelig, og det er endog antydning til allsang når spillelista glir over i «All I want for Christmas is you».

Samtidig glir elevene over i neste utfordring: Ei ny dame, denne gang fra Dampbageriet

Damene i panelet er ikke like begeistret for denne.

– Den andre var bedre, slår Ida Elisabeth Marum Haukvik og Kateryna Honcharuk fast. «Litt tørrere», «tynnere sjokoladelag» og «mindre smak» er karakteristikker som går igjen.

Men for all del; vel verdt pengene!

Den klarer seg også bedre enn det fjerde produktet i rekka: Kakehjerter fra Edgars bakeri i Mandal.

– Våre egne kakemenn skal i ovnen hvert øyeblikk.

Ingen ting er jo bedre enn å bake dem selv.

IDA ELISABETH

– Den er jo god, men de andre er bedre, sier Ida Elisabeth.

Kateryna starter en diskusjon rundt sjokoladen, som ikke falt helt i smak hos henne.

– Den er litt for mørk, og passet ikke helt inn, samtykker Daniil.

Alf åpner for at endel tross alt foretrekker mørkere sjokolade, og mener Edgars-hjertet smaker mye.

– Men den er jo ikke like saftig som de andre, slår han fast.

En kort diskusjon senere, er det klart at Edgars ikke får plass på pallen.

Det gjør heller ikke Kjøkkenskapets representant i kåringen.

De sakkyndige mener den er «grei», og plasserer den midt på treet.

– Den smakte nesten ingen ting, mener Ida Elisabeth.

– Ganske tørr. Kort smaksbilde. Og så ser den jo litt trist ut. Jeg hadde ikke kjøpt den hvis jeg skulle gått for utseende, oppsummerer Alf.

SPRØTT OG KOMPAKT

At panelet foretrekker myke fremfor sprø varianter, blir åpenbart når den første av butikkjedenes produkter skal testes.

«Oi!», sa flere av ungdommene da de satte tennene i Mesterbakerens kakemann. Det er Rema 1000s eget bakeri, men denne falt aldeles ikke i smak hos ungdommene på Tangen.

Det var rett og slett ikke stemning for krunsj og knas, og i tillegg var visstnok ikke smaken all

verdens heller.

– Kakemenn skal være saftige. Dette var mer som kjeks, slår Tymur og Daniel fast.

– Nesten for crispy til å være kakemann, mener jentene.

Heller ikke Norgesgruppens fristelser fra Bakehuset får toppscore.

Det hjelper ikke at Brenda Lee har overtatt i høyttaleren med «Rockin’ around the Christmas Tree».

Det er lite som rocker av denne:

– Sisteplass så langt, slår et samlet panel fast. For crispy. For kompakt. For mye tyggemotstand.

– Det er ikke sånn jeg forestiller meg en kakemann, sier Ida Elisabeth, og høster anerkjennelse i resten av gruppa.

Langt mindre anerkjennelse er det å hente for kakemennene akkurat nå. Med to tredeler av testen unnagjort, er trenden klart nedadgående. Men jurymedlemmene er fortsatt ved godt mot.

– Våre egne kakemenn skal i ovnen hvert øyeblikk. Ingen ting er jo bedre enn å bake dem selv, sier Ida Elisabeth.

På dette tidspunkt erkjenner flere i panelet at både pepperkaker og havreflarn kan være vel så forlokkende som kakemenn, om de skal være dønn ærlige.

De kommer straks på bedre tanker. Køen av skuffelser er brått over når det er tid for Liebermanns karakteriske kakemann.

– Nå kommer gullet! utbryter Alf.

– Det er jo denne jeg har spist flest ganger l

Fra venstre: Ida Elisabeth Marum Haukvik, Kateryna Honcharuk, Alf Labdon, Tymur Sadkov, Daniil Repthuk og Daniel Flaat Andersen.

Ni kakemenn, -damer og -hjerter ble testet av Tangen-elevene. Fra venstre er representantene fra Geheb, Dampbageriet, Edgars, Kjøkkenskapet, Mesterbakeren, Bakehuset, Liebermann, Moseid og Goman.

«Enig!»

«Saftig!»

«Mmmmmm!»

«Digg!»

Men hva gjør den så spesiell, da?

– Konsistensen. Den er myk å tygge i, sier Ida Elisabeth.

I høyttaleren overtar The Pogues med «Fairytale of New York».

Men dette eventyret hører ikke hjemme i New York. Dette er kortreist nytelse fra Vennesla. Bygda har frekt og freidig gått rett i ledelsen.

Panelet er likevel skjønt enige om at det er denne varianten, og ikke den med heldekkende lag av sukkerstrø, som gjelder.

– Det kan bli litt for mye av det gode også, sier Daniel.

Mens flere i panelet hadde erfaring med Liebermann fra før, har knapt noen av dem vært borti Moseids kakemann.

Det freshe utseendet gir forhåpninger om at denne kan bli en verdig konkurrent.

Men, akk:

– Den så bedre ut enn den smakte, begynner Ida Elisabeth.

– Toppingen smakte veldig mye sukker, fortsetter Tymur.

– Den manglet signatursmak. Dette var ikke som en kakemann, sier Alf.

Før de moderer seg en smule, og kaller den både myk og luftig.

– Og konsistensen er god, medgir Daniil.

Men mykhet, luftighet og god konsistens er likevel ikke nok til å vippe Liebermann av pinnen.

Og når de siste kakemennene kommer på bordet, viser det seg at også Coops Goman Bakeriet kommer til kort i dette selskapet.

– Åhå, her var det motstand! opplyser Alf, mens han strever med å dele en kakemann i to.

Ida erklærer at hun har smakt bedre. Andre mener den er «helt grei».

Mer er det visstnok ikke å si om denne utgaven av en kakemann.

Siste bit er tygget. Høyttaleren er taus. Og vinneren kåret.

Dommerkollegiet trenger ikke engang rådslagning.

– Vi har en klar vinner. Og det er selveste Liebermann. Ingen ting slår en Liebermann!

Bortsett fra de som nå ligger i ovnen på skolekjøkkenet, da.

– Selvlaget er alltid best!

TEKST: SVEN ARTHUR LJOSLAND sven.a.ljosland@fvn.no

FOTO: KJARTAN BJELLAND

SEIERSPALLEN

1. Liebermann

2. Geheb

3. Dampbageriet

vinneren er: Liebermann! Testpanelet er enstemmig i

De er jo til for å

Geheb tok en fin andreplass i kåringen. Fra venstre: Ida Elisabeth Marum Haukvik, Kateryna Honcharuk, Alf Labdon, Tymur Sadkov, Daniil Repthuk og Daniel Flaat Andersen.

Og

dommen. Fra venstre: Ida Elisabeth Marum Haukvik, Kateryna Honcharuk, Alf Labdon, Tymur Sadkov, Daniil Repthuk, Daniel Flaat Andersen. Litt herpa Liebermann. Men det gjør ikke noe.

spises.

Julebutikk! ODDERNES GARTNERI

-Vi dyrker opplevelsen

Stort utvalg!

Edelgran og Fjelledelgran

Åpningstider:

Man-fre 09.00-19.00

Lørdag 09.00-18.00

Søndag 12.00-18.00

Med forbehold om trykkfeil. Enkelte varer kan bli utsolgt.

–F

or meg blir det ikke jul uten denne låten, sier Askil Holm, mens tonene til klassikeren «Julekveldsvisa» av Alf Prøysen siver ut av høyttaleren. Den sørlandsbosatte trønderen, for de fleste kjent som soloartist og del av firerbanden «Lind, Nilsen, Fuentes & Holm», har tatt imot oss på kontoret sitt i K-bygget på UiA. – Det som er fint med Prøysen, og som gjorde at julemusikk ble stort i Norge, er at den er sunget på dialekt og rett gjennom tv-ruta til folk, fortsetter Holm.

Julemusikk spilles overalt i årets tre siste måneder. På UiA har Askil Holm dykket langt ned i tonene for å finne nettopp hva som gjør ei låt til ei julelåt.

45-åringen er nemlig ikke bare artist. Han er også førstelektor ved institutt for rytmisk musikk på UiA. Hvor han blant annet har forsket på nettopp julemusikk.

– Det startet med at jeg så nærmere på tekstene og de musikalske uttrykkene innen julemusikksjangeren. Og da var lydene eller instrumentene som preger julemusikken et naturlig sted å starte. Altså hva som gjør ei julelåt til ei julelåt, forteller førstelektoren.

Og mannen foran oss kan definitivt sin julemusikk.

Fædrelandsvennen får nemlig en forelesningstime i julemusikkens historie, fra de første «julelåtene» fra romertidas midtvinterfestival Saturnalia år 500 f.Kr., innom de første julehymnene rundt år 300 e.Kr., via de første julesalmene fra 1100-tallets Notre-Dame, til nåtidas julerusselåter. Slik

– Tekst og tematikk i julelåtene knytter seg i hovedsak til to tradisjoner: Jesu fødsel og mytologien rundt den, men også den sekulære jula som har røtter tilbake til den førkristne romerske midtvinterfestivalen, forteller Holm. Og utviklingen går definitivt julelåtenes vei. Så fort Halloween er unnagjort, starter de første nonstop-juleradiokanalene opp med 24/7 julemusikk.

– Ser vi på strømmelistene, dukker julemusikken opp i slutten av oktober, vokser i november og topper rundt Lucia-feiringen. Da har adventstida satt seg og folk er på julebord, forteller Holm. I forsøket på å avgrense julemusikken fra annen musikk, har førstelektoren endt opp med ei liste på 12 lyder eller instrumenter.

– Dette er lyder som er stemningsskapende for julemusikken, men du finner neppe samtlige i ei og samme låt, legger han til. På pc-en har han allerede klargjort ei lydfil med samtlige 12 lyder, som straks skal spilles av for Fædrelandsvennen.

● Carillon. – Denne tar dere fort: Kirkeklokker. Carillon er bygd som små kirkeklokker. En lyd som er mye brukt i julemusikken.

● Celeste – Dette er det vi tenker på som klokkespill. Det er bygd som klaverinstrument for å etterligne kirkeklokker, og er små plater du spiller på som et piano.

● Chimes. – Dette gir umiddelbare assosiasjoner til Disney-universet. Et klokkespill der du drar

Mest spilte og strømmede julelåter 2024

en gullstav over små tynne stenger.

● Flerstemt kor. – Kor, både jentekor, guttekor og blandakor, er svært knyttet til julemusikken, særlig den kirkelige. Og der er Sølvguttene kanskje vårt fremste eksempel.

● Håndbjeller. – Dette er det vi tenker på som typiske nissebjeller. Bjellene nissen bruker når han kommer med sleden.

● Lutt. – Lutt, eller nylonstrengsgitar, er knyttet til den klassiske tradisjonsrike julemusikken. For eksempel i låten «Himmel på jord».

● Orgel. – Orgellyder i alle varianter, trøorgel, hammondorgel og kirkeorgel, er alle veldig knyttet til julemusikken. Særlig den kristne.

● Pikkolo-trompet. – Dette er miniutgaven av trompet, mye brukt av Ole Edvard Antonsen. Den oser høytidelighet og innmarsjfølelse.

● Ustemt piano. – Lyden av ustemt piano, eller «rain piano» som det også kalles, brukes gjerne for å gjøre låten mest mulig julete og teksten mer autentisk. Som i «Home for Christmas».

● Sledebjeller. – Som nissen, har også sleden egne bjeller. Og de brukes ofte i julelåter. For eksempel «All I want for Christmas».

● Pikkolo-tromme. – Miniutgaven av skarptromme er kjent fra flere julesanger, som «Little Drummer Boy».

● Trekkspill. – Sosialdemokratiets flygel er brukt i mang ei julelåt, og tatt med på denne oppdaterte lista etter skarp kritikk fra diverse spellemannslag rundtforbi. Det var en kardinalfeil av meg å ikke ha med trekkspillet i første utgave av lyder som går igjen i julelåter. Når vi ser på lista over de mest spilte julelåtene forrige jul, er det overraskende mange gamle slagere.

– Folk er veldig tradisjonsbevisst når det kommer til julemusikk, og det tar lang tid før låter kommer inn på topplistene og blir en del av tradisjonen, forteller Holm.

– Hva gjør at både eldre salmeklassikere som «Nordnorsk julesalme» og «O helga natt», men også popklassikere som «All I want for Christmas», er så populære år etter år?

– Det ene er at de har budskap som folk kjenner seg igjen. Så er det også musikk som er enkel å synge med på, for både liten og stor.

– «O helga natt» er vel ikke enkel å synge med på?

– Nei, den er av de sangene som har noe imponerende over seg. Den lange høye tonen som gir oss gåsehud og er utenkelig for oss vanlig dødelige å komme opp på, svarer Holm. Internasjonalt er det låtene «White Christmas», «Rudolph the rednosed reindeer» og «All I want for Christmas is you» som topper listene. Og selv om det bare er 10. november når vi intervjuer Askil Holm, er Mariah Careys udødelige julehit sammen med Delaras nye julehit «Siste dans» allerede inne blant de 30 mest strømmede låtene i Norge. Så da er det bare å nyte julemusikken de siste dagene ut året. Og kanskje lytte litt ekstra etter hvilke lyder og instrumenter din julefavoritt bruker.

● Deilig er jorda

● En stjerne skinner i natt

● Himmel på jord

● Home for Christmas

● Det lyser i stille grender

● Nordnorsk julesalme

● Julekveldsvisa

● Når hele himmelen faller ned

● Nå tennes 1000 julelys

● Jul i Svingen (Odd Nordstoga)

HELENE BØKSLE

– For meg har all musikk jeg lager en rød tråd knyttet til nordisk folkemusikk og tradisjon. Og det gjelder alt jeg gjør, uan sett årstid. Også instrumenterin gen, sier Helene Bøksle, som har holdt en rekke julekonserttur neer siden hennes første jule album kom ut i 2009.

I år er intet unntak. 15 kon serter venter før jula ringes inn.

– Noe som ofte går igjen i julemusikken er klokkespill og kor. Selv har jeg samarbei det flere år med Sølvguttene, som mange mener er veldig jul, fort setter hun.

At julemusikk setter i gang mange følel ser hos folk, er hun ikke i tvil om.

– Det er både gode minner, men også melankoli og sårhet, som er forbundet med jul. Og dette forsterkes gjennom julemusikken. Den forsterker tradisjonene, minnene og alt man har delt med andre mennesker.

– Hvilken låt er din julefavoritt?

– Det er den som har fulgt meg siden jeg var liten: «Det hev ei rose sprungen». Den er selve symbolet på at man skal tro at alt er mulig, samtidig som den er så enkel og utrolig skjør. Det er en evig favoritt, svarer Bøksle.

ALEJANDRO FUENTES

– På juleturneen har vi julebjeller. Det blir ingen jul uten. Ellers synes jeg trekkspill også gir julestemning.

Så kommer det an på hvilke ar rangement vi bruker i år, for ingen i bandet kan spille trekkspill på ordentlig, men vi får se, sier Alejandro Fu entes.

Det er 20 år siden han slo gjennom på Idol i 2005, men kristiansanderen er stadig å se på scenen. Juleturné er hel ler ikke nytt for ham, og i år ven ter tretten konserter på trioen Ale jandro Fuentes, Chris Medina og Eirik Næss.

– Hvilken låt er din julefavoritt?

– Den er vanskelig, for jeg har mange. Akkurat nå er det min egen julelåt «Hjem til jul» som jeg nettopp har sluppet. Det er min første norske og sørlandske julelåt. Den synges nemlig på dialekt, svarer Fuentes, før han etter en kort tenkepause legger til:

– Feliz Navidad må jeg også nevne. Den har jeg vokst opp med at mamma spilte i hjel. Jeg tipper det er Askils favorittlåt også!

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: ALEKSANDER PEERSEN FRETHEIM

Alejandro Fuentes holder tretten julekonserter i desember.

FOTO: KRISTIN ELLEFSEN (ARKIV)

Helene Bøksle har sunget på mang en julekonsert. Her fra Domkirka i 2016. FOTO: SONDRE STEEN HOLVIK (ARKIV)

ØNSKEKONSERTEN

Fædrelandsvennen og Kristiansand Symfoniorkester har gleden av å ønske hjertelig velkommen til nok en fullpakket utgave av Ønskekonserten.

Temaet for konserten denne kvelden er barn og unges oppvekstvilkår.

Kilden teater og konserthus

Torsdag 23. april 2026 kl. 19.30

Fædrelandsvennens abonnenter får 25 % rabatt på ordinær billett.

Rabattkode: Fordel26

Bestill billetter og les mer ved å skanne QR-koden eller gå inn på kilden.com

Andaktskribentens jul

Terje Tønnessen har skrevet andakter for Fædrelandsvennen i over 30 år, men nå gir han seg. Presten blir glad når han får høre at en andakt har vært til hjelp – kanskje for et menneske som sliter med livet.

–Jeg er veldig takknemlig for at Fædrelandsvennen har holdt ut med meg, sier Terje Tønnessen.

Nå skal vi bli litt bedre kjent med mannen som siden 1993 har skrevet andakter i Fædrelandsvennens papiravis.

76-åringen vil egentlig ha minst mulig fokus på seg selv og sin egen person. Så han sa først nei til et intervju.

Men så fikk han dårlig samvittighet. For han syntes ikke han kunne si nei til avisa som har gitt ham anledning til å formidle over 1000 andakter til leserne gjennom 32 år. Så han sa ja likevel.

Og nå skal vi snakke om livsreisen hans, om andaktene og om jul.

BARNDOMMEN

Terje Tønnessen vokste opp på «den fineste øya på hele Sørlandet», på Randøya i Randesund i Kristiansand, sammen med mor, far og tre søsken.

Det lå et mørkt bakteppe over barndommen med tanke på antall søsken, for egentlig skulle de vært syv. Tre døde som barn, før Terje ble født. Det faktumet skapte mange spørsmål. Hvorfor fikk han lov til å leve og ikke disse tre?

Som gutt var han glad i havet, og glad i å fiske fra brygga. Måkene spiste kjeks fra hånda hans. Gutten lærte å svømme tidlig, og som femåring lærte han å ro. Han var veldig glad i dyrene på gården, grisen, kuene, de 60 hønene, kattene –og hunden Lady.

Den tids barneskole – folkeskolen – ble unnagjort på Kringsjå skole. Terje ble hentet med skolebåten og satt i land i Kongshavn, der han fortsatte til fots. Det kunne ta en time å komme seg fra Randøya til skolen.

DE STORE SPØRSMÅLENE

Presten liker å sysle med de store spørsmålene. Han har mange refleksjoner rundt det kristne julebudskapet.

– Det at Gud velger å gå inn i en kvinnes, Marias, biologi ved Den Hellige Ånd for å skape et nytt menneske, Verdens Frelser, det er et guddommelig og biologisk under, sier han entusiastisk og fortsetter:

– Så blir Han født, lærer å gå og snakke. Denne jødiske gutten, Jesus Kristus. Det er så flott at Gud ble et lite barn!

– Hvordan kan du tro at dette er sant?

– Det er et godt spørsmål, som jeg har tenkt mye på. Jeg har vært opptatt av det spørsmålet siden jeg var 17–18 år. Jeg kan ikke bevise det vitenskapelig eller intellektuelt, men jeg har en genuin tro likevel. Det må være fordi Jesu nærvær har vært hos meg hele livet.

GLAD I Å SKRIVE

Terje gikk fem år på «Katta» – Kristiansand Katedralskole, var ett år i militæret på Evjemoen og på Setermoen i Indre Troms. Deretter ble det teologi på Menighetsfakultetet (MF). Fagene som mange prestestudenter har et ambivalent forhold til, dem likte Terje – latin, gresk og hebraisk. Sørlendingen har arbeidet som prest i Hjelmeland, Årdal og Fister i Rogaland, som sogneprest i Åmli, Gjøvdal og Tovdal i Agder og som vikarprest i landsdelen i mange år.

– Jeg er en økumenisk kristen, og har hatt veldig mye kontakt med katolske, ortodokse og selvsagt også protestantiske kristne, forteller han. Som 23-åring ga han ut si første bok – om økumenikk, det å arbeide for kristen enhet på tvers av kirkesamfunn. Totalt har det blitt seks bøker og mange artikler for ulike kristne tidsskrifter, blant annet for det danske tidsskriftet Re-formatio.

Terje Tønnessen med en julekrybbe bestående av Jesus, Maria, tre vise menn og gjetere hjemme i stua på Søm.

Andaktene blir til her – på Terje Tønnessens kontor på Søm.

– TILLITSERKLÆRING

I 1993 var Terje vikarprest i Oddernes kirke. Da ble sogneprest Sverre Olsen, som skrev andakter i Fædrelandsvennen, syk.

– Sjefredaktør Jens Vetland spurte om jeg kunne overta etter Sverre og skrive andakter fast. Etter litt betenkningstid sa jeg ja, for jeg er glad i å skrive og glad i Jesus. Jeg opplevde det hele som en stor tillitserklæring.

– Hvordan har andaktene blitt til?

– Av og til er inspirasjonen ting som skjer i samfunnet og i verden, eller så griper jeg fatt i personlige ting og opplevelser. Jeg forsøker å få tak i leseren fra første setning og tale direkte til vedkommende – «Hei, du! Nå må du lese det jeg skriver!» Det kan komme en andakt ut av et møte med et menneske, eller etter en diskusjon – eller etter en begravelse.

BARNDOMMENS JUL

Når 76-åringen tenker på jul, flyr tankene tilbake til barndommen.

– Det var så gøy å være liten og glede seg til jul. En julaften fikk jeg en traktor av min bror, Kai. Jeg hadde grått hele jula hvis jeg ikke hadde fått den. Men så fikk jeg den altså, for broren min visste

for

hva den ville bety

meg.

Et glimt fra en svunnen tid: Terje sammen med faren Thomas og moren Marie Sofie i ei sjekte et sted i Kristiansand-skjærgården. FOTO: PRIVAT

Terje som liten gutt på Randøya. Her er han rundt syv år gammel. FOTO: PRIVAT

– Responsen har betydd mye. Jeg blir så glad når jeg får høre at andakter har vært til hjelp, støtte og oppmuntring for lesere, kanskje også for mennesker som sliter med livet.

Juleselskaper var det mange av. Koselige selskaper med gjester som kom på besøk til Randøya.

– Så husker jeg godt første jula jeg var far, i 1974. Det var stort å få et lite barn, sier Terje, som setter stor pris på å være omgitt av familie i jula. Han er gift med Elise (74), og sammen har de tre barn og ni barnebarn.

ANDAKTSABONNENTER

Terje forteller at han har fått mye positiv respons på andaktene sine.

– Responsen har betydd mye. Jeg blir så glad når jeg får høre at andakter har vært til hjelp, støtte og oppmuntring for lesere, kanskje også for mennesker som sliter med livet, sier han.

– Men så har jeg også fått en god del kritiske bemerkninger, både skriftlig og muntlig. Mange ønsker å tro, men får det ikke til. Andre rister på hodet av kristendommen, og spør hvordan det går an å tro på noe sånt som dette. Presten er opptatt av at også intelligente mennesker er kristne.

– Folk som kan og vet utrolig mye på de forskjellige akademiske fagområder, om kjemi, biologi, astronomi og en hel rekke naturvitenskapelige fag, kan tro på Jesus Kristus. Man kan med andre ord være professor og tilhøre den akademiske, intellektuelle, faglige eliten – og likevel være kristen. Mange kristne har fått Nobelprisen innen flere fagområder, poengterer han. Andaktsprodusenten har fått høre at enkelte abonnerer på Fædrelandsvennen nettopp på grunn av andaktene hans.

– Det er et par stykker som har sagt det, ja, smiler 76-åringen, som kan avsløre at han gir seg som andaktsskribent ved årsskiftet.

– Jeg føler at jeg har sagt det jeg har å si i Fædrelandsvennen og takker for meg, sier han.

TEKST OG FOTO: TORMOD FLEM VEGGE tormod.vegge@fvn.no

Avisen opplyste at en ny andaktsskribent var på plass samme dag som prestens første andakt sto på trykk. FAKSIMILE

Terje Tønnesens første andakt i Fædrelandsvennen sto på trykk 23. november FAKSIMILE

En stuevegg prydet av ikoner – og et kors. Dette er hjemme i stua på Søm. FOTO: TORMOD FLEM VEGGE

Dette er et av favoritt-ikonene til Tønnessen.

– Det er så flott at Gud ble et lite barn, sier Terje Tønnessen om julebudskapet.

Dette er jula for meg

Fra nisser og riskrem til takknemlighet, tradisjoner

og fred i heimen. Her deler kjente folk på Sørlandet sine varmeste juleminner og fineste øyeblikk.

TEKST: HILDE WØHNI hilde.wohni@fvn.no

Fikk kinesisk hoppemus i julegave

Janne Formoe

Fvære sammen med familien –og spise litt for mye marsipan.

og tenne masse levende lys. Det er også en tid for ettertanke og nes tekjærlighet, sier hun.

skal feire jul med sine nærmeste. – Vi pleier å ha både ribbe og kalkun på julaften, og kveite på første juledag. Lukten av jul er ribbe, kalkun – og kongerøkelse, smiler hun.

dommen: – Da jeg var 10 år fikk jeg en blå undulat av forel drene mine, og en kinesisk hoppemus av venninnene mine. Innerst inne var jeg livredd for begge, så musen ble levert tilbake til dyrebutikken, og undulaten flyttet etter hvert til Dyreparken. Undulat og mus kan ikke erstatte ønsket om hund, men gleden var stor så lenge det varte, ler hun.

Janne elsker tradisjoner – og én av dem holder hun fast ved hvert år: – Jeg lager julekalender til dattera min, og har ingen planer om å slutte. Det er en blanding av små tulleting og praktiske ting som sokker og truser.

Jula handler også om ro og ettertanke for henne. – Jeg liker å gå i kirka på julaften, og å tenne lys på graven til besteforeldrene mine etter gudstjenesten.

Når klokkene ringer jula inn, hører «Nordnorsk julesalme» med Christel Alsos og «Deilig er jorda» alltid med. Og jula blir ikke helt komplett uten bonuspappa Tors riskrem med rød saus.

– Og hvis jeg får ønske meg noe i år, så må det bli fred på jord, en bedre verden – og at hvite, maktsyke menn mister all makt, sier Janne.

En litt skeptisk Janne Formoe hilser på nissen. Bak maska skjuler pappa Terje seg. FOTO: PRIVAT

Lykken er kald ribbe i lefse

Nils Terje Andersen

Nils Terje Andersen.

Resten av julefeiringen er velkjent og kjær tradisjon. – Same procedure as eve ry year, smiler han. – Med kirkegang, pin nekjøtt og kveld med familien.

Noen minner setter seg ekstra dypt. – Da jeg var barn, hentet vi farmor og farfar på Vestbanen i Oslo på lille julaften. Når de kom med toget, da begynte jula for meg, forteller Andersen. – Som voksen husker jeg også følelsen av å gå hjem fra Vågsbygd kirke etter tre gudstjenester på rad, mens klokkene ringte jula inn. Det var magisk.

For domprosten dufter jula av kålrabistappe – og smaker av pinnekjøtt på julaften, ribbe og fisk de påfølgende dagene.

Men aller best er det kanskje dagen etter:

– Jeg må ha kalde rester av ribbe i lefse med ribbefett, sennep, sylteagurk og alt passende jeg finner i kjøleskapet, sier han fornøyd.

Noen gaver glemmer han aldri.

– De barna lagde selv på skolen – det var ikke alltid så vakkert, men det traff hjertet hver gang, sier han.

Han trekker også på smilebåndet når han husker da han fikk en brukt Märklin-togbane som barn – og den gangen han som nygift og blakk i Oslo fikk et juletre på 2,5 meter:

– Jeg skulle bære det hjem, men det var altfor tungt og ikke pakket inn. Da jeg prøvde å få det med meg inn på 11-trikken, ble det ganske dårlig stemning. Noen påsto at «det ikke er lov med trær på trikken». Men treet kom hjem

Jula hjemme hos domprosten er fylt med både tradisjon og stillhet. – Jeg synes det er veldig fint når vi leser juleevangeliet sammen før middagen, sier han. Når det kommer til julesanger, har han mange favoritter. – Jeg elsker julesalmer, men «Mitt hjerte alltid vanker» står høyt.

Og John Rutters «Nativity Carol». På ønskelista står verken gaver eller glitter – men mennesker. – Jeg ønsker meg fulle kirker, sier han, og legger til: – Det blir ikke jul

– Oppdaget plutselig at foreldrene mine kanskje ikke var så glad i meg likevel. De klarte bare å oppdrive ett julebilde av meg, ler domprost Nils Terje Andersen. FOTO: PRIVAT

– Jula er å seile tilbake til alle juler som har vært

Esben Esther Pirelli Benestad

For lege og forfatter Esben Esther Pirelli Benestad er jula full av minner – og takknemlighet.

– Jul er å la seg seile tilbake til alle juler som har vært. All spenning som har vært følt, all glede som er blitt delt – og takknemlighet for hver jul jeg får oppleve. Nå også med barnebarn, sier Esben Esther. Jula feires hjemme i Grimstad, omgitt av næ re og kjære.

Et av de sterkeste minnene stammer fra barndom men: – Å komme hjem fra kirka til stuer der mamma hadde tent alle lys, og juletreet var avduket i all sin glans. For Esben Esther dufter jula av granbar, og smaker av kalkun, røkt og saltet lammekjøtt – og ikke minst den litt særpre-

gede favoritten: – Juleansjos. Den er det ingen andre som vil ha, sier hen med et smil. Den julegaven som står klarest i minnet, er et Märklin-lokomotiv – et lite glimt av barndommens undring og begeistring. Tradisjonene holdes i hevd. – Jeg feirer jul omtrent slik som da jeg var barn, sier Esben Esther, som alltid lar «Deilig er jorda» få tone gjennom høytida.

På ønskelista står det ikke store ting – bare små gleder.

– Jeg har alt jeg trenger. Litt fine utgaver av forbruksvarer, kanskje noen gode strømpebukser – og godt drikke, det er alltid velkomment.

Og én ting er sikkert: – Det blir ikke jul uten kjære og nære omkring meg.

En julepyntet Esben Esther Pirelli Benestad ved juletreet. FOTO: PRIVAT

Nils Terje Andersen feirer pandemi-julaften på kirketrappa. FOTO: PRIVAT

– Jeg elsker adventstida

og forventningen

Gina Lund

For statsforvalter i Agder Gina Lund er jula først og fremst forventning – og gleden over å få mer tid til menneske ne hun er glad i.

– Jeg elsker adventstida. Det å kjenne på forventningen til mer tid sammen med familien, tid til å lese, so ve litt ekstra og glede meg over peisvar me, lys og mennesker i alle rom, sier hun.

I år samles familien i huset deres i Oslo –barndomshjemmet til barna.

– Jeg tar med meg mamma fra Tvedestrand, og så kommer sønnene våre, søster, svoger og nevø. Dattera vår feirer jul i Nepal i år, og hun blir nok savnet på julaften. Men det tar vi igjen i en lang romjul, sier Gina. Gina har feiret jul mange steder – fra mørketid i Finnmark til solglitrende gater i New York og 35 grader i Santiago de Chile. Men de sterkeste minnene bærer hun med seg fra Betlehem:

Et av de sterkeste juleminnene er da hun som tolvåring fikk det hun trodde hun ikke skulle få:

– Jeg ønsket meg intenst en kassettspiller, men alle pakkene var myke. Da jeg åpnet gaven fra mormor og så at hun hadde skjønt det – jeg ble så lykkelig!

Hjemme hos Lund har adventskalender vært en tradisjon i mange år. –Mannen min har laget kalendere til barna våre i alle år. Nå som de er store, er det jeg som får kalender – og jeg elsker det, smiler hun. Jula hjemme hos statsforvalteren er forutsigbar

– Adventslys i hele huset, julesherry klokka fem med Sølvguttene, og «Tre nøtter til Askepott» på TV. Noen går i kirka, noen sover lenge – og så samles vi alle til slutt. Hun synger gjerne rundt juletreet og liker alt fra «Kimer i klokker» til «Det lyser i stille grender» og «Hei hå, nå er det jul igjen».

– Å feire jul i fødselskirka, omgitt av murer og hat mellom folk, var sterkt og uendelig trist på samme tid. Jeg kjente på følelsen av å være midt i juleevangeliet – og samtidig midt i verdens urettferdighet.

For Gina er duften av jul en blanding av mandariner, grønnsåpe, pepperkaker, nellikspiker og rødvin – og på bordet må det være reinkjøtt og multer på julaften, en tradisjon fra Finnmark og farens tid der.

Resten av jula byr på torsk, rakfisk, sildesalat, sju slag, nøtter og sjokolade.

– Jeg må ha alt. Det er liksom hele poenget, sier hun og ler.

– Når du spør hva jeg ønsker meg, merker jeg at jeg er blitt gammel og privilegert. Jeg har så mye at det nesten kjennes feil å ønske seg noe materielt, sier hun. – Jeg ønsker fred i Gaza, Ukraina og Sudan – og at barna mine skal ha det godt, sier hun og legger til: – Men om du presser meg litt … kanskje en veske fra mannen min.

Og det blir ikke jul uten:

– Familien. Og gode venner i romjula og nyttårshelga. Når familien etter noen intense dager drar hver til sitt igjen, lengter jeg alltid etter det hvite, nye året.

Gina Lund i jula 1993. Spent og forventningsfull, tradisjonen tro.

Vil ha fred på jord og fred i heimen

Bjøro Håland

For Bjøro Håland betyr jula først og fremst ro, stillhet og samvær. – Fred på jord og fred i heimen. At alt er rolig og fredfullt, og at man kan møte venner og fa milie, sier den folkekjære country artisten.

Han skal feire sammen med famili en, spise god mat og ha gode samtaler. –Jeg elsker julemat, sier han.

Et av de sterkeste juleminnene hans er fra første året etter at han kom hjem fra USA.

– Da var jeg og kjæresten min, som ble kona mi Liv, sammen med mor og far og søsknene mine på Håland. Veldig gode minner, forteller han.

For Bjøro dufter jula av grantrær og tente lys. – Da jeg var liten gutt, hadde vi stearinlys på juletreet. Vi tente ett lys hver kveld, og barna fikk bytte på å tenne med fyrstikk.

Han holder fast på gamle tradisjoner.

– På lille julaften må jeg ha risgrøt med sukker og kanel, og på julaften riskrem med rød saus og sukker, sier han. Ribba hører selvsagt også med – og skumnisser må stå på bordet.

Med et smil forteller han om morens gjærbakst: – Hun lagde verdens beste kringle, rullet på en spesiell måte med sukker og kanel, og stekt til den ble gyllen. Så lagde hun melis og smurte på. Det var ikke noe for folk som slanket

seg, ler han. – Kona mi Liv fortsatte å lage den samme meliskaken til meg og barna. En gave fra barndommen husker han særlig godt. – Jeg var seks–sju år, og handlet på butikken til Alex Skeibrok på Bjelland. Han spurte om jeg hadde fått julegave, men det hadde jeg ikke, for det var ikke julaften ennå. Da ga han meg en pakke og sa jeg måtte vente med å åpne. Det var en liten, blå og blank lommelykt – og den lyste så fint. Det var en stor opplevelse. Når julaften kommer, hører kirkeklokkene med. – Jeg synes det er veldig fint når vi går til kirka julaften og hører klokkene ringe jula inn. Det er snø, og alle tar av seg lua før de går inn.

Favorittjulesangen er «White Christmas» med Bing Crosby. – Den liker jeg så godt at jeg skal ha den med på julekonsertene mine – både i Buen i Mandal og på konsertene jeg har med Helene Bøksle i Kilden og Stavanger konserthus, sier han.

På ønskelista står ingenting stort – bare det viktigste: –Å ha familien og de nærmeste rundt meg.

Og én ting er sikkert: – Det blir ikke jul uten juletre. Vi pynter det sammen hele familien lille julaften – og får besøk av nissen på julaften, sier Bjøro.

Bjøro og kjæresten Reidun elsker å feire jul sammen med hverandre og sine kjære.

FOTO: PRIVAT

Hvem former Sørlandet?

I podkasten Bunnlinja kommer journalistene Margrethe Saga og Sindre Hopland fra Fædrelandsvennen tett på de som leder og utvikler Sørlandet. På de som bygger, ansetter, investerer, påvirker og bestemmer. På det offisielle og uoffisielle maktapparatet som former Sørlandet.

Skann QR-koden, eller besøk fvn.no/podkast og lytt til første episode.

KOMPLETT BAD PÅ 3 UKER

Sammen med våre dyktige samarbeidspartnere, totalrenoverer vi badet ditt på kun 3 uker. Ta kontakt for uforpliktende befaring!

www.holbekror.no

Tlf: 38 15 93 11 | Vigeland

Brugs Veg 21, 4708 Vennesla

Kampanje på skyvedørsgarderober

på garderobe og innredning

Gratis og uforpliktende hjemmebefaring

Velg en plassbygget garderobeløsning som gir maksimal utnyttelse. Vi leverer og monterer til fast avtalt pris – det garanterer vi!

VI PRODUSERER SKYVEDØRER OG GARDEROBEINNREDNINGER PÅ MÅL TIL DITT HJEM ...............

Årets julehefter

VURDERT AV ROY SØBSTAD

Ny og gammel Stomperud

● Nr. 91 Stomperud

● Av Leif Isaksen og Magne Taraldsen

● Egmont

TERNINGKAST 4

Dette er det første året i manns minne uten nytt Stomperud-julehefte fra Håkon Aasnes. Norske tegneseriers grand old man har riktig nok ikke pensjonert seg –nye historier fra hans hånd står å lese i Tuss og troll- og Smørbukk-heftene – men i Nr. 91 Stomperud får vi i år en håndfull gamle serier av Leif Isaksen og en håndfull nye av Magne Taraldsen.

En del vil sikkert ha nostalgiske følelser for Isaksens variant. Han jobbet tross alt med Stomperud helt fra 1973 til 2004. Taraldsen-sidene oppleves likevel som et friskt pust. Nykomlingens strek er litt mer moderne og teksten litt mindre omstendelig, samtidig som han klarer å ivareta den godmodige tonen som alltid har vært seriens varemerke. Det er ingenting om ikke godt gjort. Og så lenge n’August kommer seg hjem til a’Petra på siste side, er jo alt som det skal være.

Klimakatastrofe i Andeby

● Donald – Vær sin lyst

● Av Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun

● Egmont

TERNINGKAST 5

15 år er gått siden siden det norske Donald-teamet Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun leverte sitt første julehefte, men ingenting tyder på at de kommer til å gå tomme for ideer med det første. Tvert imot, «Vær sin lyst» er en av deres mest overskuddspregede historier til nå.

Petter Smart har funnet opp en maskin som lar alle skape sine egne mikroklimaer, en «værvidar», og Donald tar på seg å selge dem. Snart har halve Andeby investert i nyvinningen. Noen får seg tropehage mens andre baser i snøen. Konsekvensene blir mildt sagt dramatiske: Luftfronter kolliderer, alligatorer svømmer i gatene og snøskavlen på Nissetoppen truer med å falle av og deise ned i Kornelius-dammen.

Nok en gang er det hele strøkent tegnet og livlig fortalt. Fortellinger som advarer mot menneskeskapte klimaendringer har neppe noen gang vært mer underholdende.

Jula er som kjent tegneserienes høytid også. Vi heller opp et stort glass gløgg og tar en kritisk kikk på noen av de mest populære juleheftene.

På stedet hvil i Sumpleiren

● Billy ● Av Sam Klein og Mort Walker

● Egmont

TERNINGKAST 3

I årets nye Billy-historie, som er skrevet og tegnet av norsk–amerikanske Sam Klein, får General Halvspenn endelig oppfylt sin store drøm: å delta på Pentagons juleball med Frøken Fryd som sin «pluss én». Selvsagt går ingenting slik den gamle sulliken har håpet på. Klein gjør en god nok imitasjon av Mort Walkers knusktørre vitser og superstiliserte strek til at gamle Billy-fans antakelig kommer til å si seg fornøyd. Heftets andre halvdel er fylt opp av «klassiske søndagsstriper» fra 1969, noe som først og fremst gjør det åpenbart at ingenting – absolutt ingenting – har endret seg i Sumpleiren i løpet av de siste seks (!) tiårene.

I tillegg til dette heftet har det kommet ut et album kalt Jul med Billy og vennene hans, hvor også de gamle biseriene Arken, Rødøye og Sam & Silo har fått være med. Undertegnede synes de er vel så gøyale som Billy

Dickens på ungdomsskolen

● Storefri – En skolefortelling

● Av Marius Henriksen

● Strand Forlag

TERNINGKAST 4

Til årets julehefte har Storefri-skaper Marius Henriksen valgt å gjenfortelle det som, ifølge hans eget forord, er det mest gjenfortalte litterære verket noensinne, Charles Dickens’ En julefortelling

Her er fortellingen selvsagt lagt til en norsk ungdomsskole anno 2025. Læreren Sigbjørn, som er så striks at han gir elevene sine matteprøve på siste skoledag før jul, blir hjemsøkt av tre pedagoger. De kommer for å gi ham en leksjon om raushet.

Storefri har aldri vært den mest substansielle av de nyere stripeseriene. Det skorter ikke på de gode ideene, for all del, men Henriksen har det med å velge minste motstands vei på både manus- og tegnefronten. Det er ikke dermed sagt at ikke de fleste vil finne noe å humre av i seriene hans.

Noen ganger holder det at man kan kjenne seg igjen i en kjapp observasjon eller en tydelig tegnet type.

Gamle rampestreker

● Kapteinen og ungene

● Av Rudolph Dirks

● Egmont

TERNINGKAST 4

Serien vi i Norge kjenner som Knoll og Tott har en lang og innviklet historie. Til å begynne med, i 1897, het den The Katzenjammer Kids, men etter en opphavsrettslig strid kom en variant av den samme serien som het The Captain and the Kids. Derfor kommer det ut to julehefter med nesten like figurer: Knoll og Tott og Kapteinen og ungene

De to seriene har den samme rampete grunnholdningen, men undertegnede holder en knapp på Kapteinen og ungene som den mest sjarmerende av dem. Så er den da også laget av begge seriers opphavsmann, Rudolph Dirks. Halve moroa er hvor drøye disse vitsestripene fra 1940-tallet framstår i dag. De voksne denger ungene for den minste ting, ungene viser null respekt for de voksne og alle bruker tilsynelatende all sin tid på å gjøre livet mest mulig surt for de andre. Slike tegneserier lager de ikke lenger!

Pondus som forventet

● Pondus

● Av Frode Øverli

● Strand Forlag

TERNINGKAST 3

For noen uker siden kunngjorde Frode Øverli at han vil slutte å tegne daglige Pondus-striper. Med tanke på den enorme produksjonstakten han har holdt siden oppstarten for 30 år siden, er det ham vel unt å roe litt ned. Strengt tatt er det også noen år siden Pondus var et must å få med seg. Årets julehefte samler et utvalg helt ålreite julerelaterte striper, men det morsomte innslaget er de seks nytegnede sidene med M. Etter noen år i dvale oppleves Mads Eriksens trøndersurrealisme akkurat like ellevill som før. Det føles fristende å si at den fungerer som en påminnelse om alt Pondus ikke lenger er.

På kjøpet får vi noen sider med Radio Gaga, en gammel tosider med Redaktom og en akkurat passe uhøytidelig julequiz. Trofaste Pondus-lesere får kort og godt det de forventer, pluss altså en dose M attåt.

Årets lekreste julehefte?

● Motstandsnissene

● Av Aleksander K. Brown og Arild Midthun

● Egmont

TERNINGKAST 5

Nye tilskudd til juleheftebunken tar vi alltid imot med tindrende øyne. Motstandsnissene er riktig nok en slags spin-off av den klassiske juletegneserien Truls og Trine, men dette heftet kan fint leses uten kjennskap til den. Utgangspunktet er noe såpass ukoselig som Tysklands okkupasjon av Norge i 1940. Som kjent forbød tyskerne all bruk av røde toppluer, og her får vi den egentlige forklaringen på hvorfor. La oss si så mye som at det har med fjøsnissene å gjøre.

Ikke bare er det en original, liten historie, full av action og morsomme kontrafaktiske påfunn, men Motstandsnissene stiller også sterkt som kandidat til årets lekreste julehefte. Arild Midthuns myke strek og akvarell-aktige fargebruk får sidene til å nærmest lyse.

Denne vil være til glede for både de eldste og de yngste, sammen eller hver for seg.

I Aukrusts ånd

● Flåklypa

● Av Øyvind Sagåsen og Thierry Capezzone

● Egmont

TERNINGKAST 4

Kjell Aukrusts folkekjære Flåklypa-figurer lever ikke bare videre gjennom stadig nye filmer – Fra Paris til pyramidene har premiere 1. juledag – men også gjennom årvisse julehefter. Heldigvis er både film- og tegneserieskapere påpasselige med å ikke tukle for mye med forelegget.

I årets hefte foregår det som vanlig litt av hvert: Det er opprør på Krokryggen gamlehjem, den kjente regissøren Eirik Moppe kommer til bygda for å lage julefilm og ute i sykkelverkstedet har Reodor laget et kraftverk som går på kaffegrut. Ja, også holder Blodstrupmoen som vanlig på med noe lyssky greier.

Ikke alle innfallene til manusforfatter Øyvind Sagåsen virker like velmotiverte – hvor kom egentlig de finske kryptoskurkene inn i bildet? – men her er også flust av morsomme detaljer i Aukrusts ånd. Festligst blir det om man leser heftet høyt med sin beste imitasjon av stemmene fra filmene.

● Lunch – Temujul

● Av Børge Lund

● Strand Forlag

TERNINGKAST 5

Børge Lund er en av tegneserieskaperne som har forstått dette med å gi leserne sine noe ekstra til jul. Og i årets hefte overgår Lunch-skaperen seg selv: Hele bladet er fylt opp av én eneste lang, spesialtegnet julehistorie. I historien tar Lund som vanlig en hel rekke tidsriktige fenomener på kornet. Under mottoet «kvantitet er kvalitet» bestiller bedriftens julekomité, som går all in for «vinne jula på sosiale medier», både juletre og -stjerne fra Temu. En herlig blanding av satire og sitcom med flere thriller-aktige vendinger følger.

Alt sammen krydres med en strøm av inspirerte replikker. Leserfavoritten Kjell om kaffemaskinen: «To raske trykk på latte, men avbryt halvveis og hold så espressoknappen inne helt til warning-lampa lyser.»

Nok en gang er Lunch en av de beste julehefteinvesteringene du kan gjøre.

Med kjærlighet til Donald og Barks

● Don Rosas jul

● Av Don Rosa

● Egmont

TERNINGKAST 4

I år har vi hele sju Disney-relaterte julehefter å velge mellom. For første gang på 20 år er ikke Carl Barks’ jul blant dem – forlaget har rett og slett gått tom for julehistorier av den gamle mesteren – men passende nok har man satt sammen et Don Rosa-album i stedet. Mange regner jo Rosa for å være Barks’ mest verdige etterfølger. At Don Rosa på ingen måte er en tegner av forgjengerens format, oppveies langt på vei av hans fortellerglede, oppfinnsomhet og åpenbare kjærlighet til både Donald Duck og Carl Barks. Det er en energi i disse historiene som nesten ikke kan unngå å smitte.

Dessverre er det ikke noe nytt stoff å finne i Don Rosas jul. Rosa la ned tegneblyanten – etter alt å dømme for godt – så langt tilbake som i 2006. Til gjengjeld er dette 64 sider tettpakket med helsprø påfunn og fiffige referanser til klassiske Donald-historier.

Syltynt, tannløst og uforståelig

● Juleklassikere

● Av Dik Browne, Mort Walker, John Rose og Hy Eisman

● Egmont

TERNINGKAST 2

En del av seriene som aldri fikk sine egne månedsblader, men istedet gikk som biserier eller i ukebladene, er de siste siste årene blitt samlet under tittelen Juleklassikere Årets «klassikere» er Trixie, Snøfte Smith og Skipper’n Disse seriene har strengt tatt ikke annet til felles enn at ingen har dem som favoritter.

Trixie er familieorientert humor av mest tannløse sort. Snøfte Smith er en harselas med amerikanske hillbillies – det vi på norsk ville ha kalt «bondtamper» – som virker nærmest uforståelig for den jevne nordmann. Skipper’n er først og fremst preget av syltynne vitser. OK, noen kan sikkert ha nostalgiske grunner til å kose seg med dette her. I julehøytida er den slags selvsagt innafor og vel så det. Grensen går ved å påstå at dette er gode tegneserier.

Dorullenes herre

● Dunce

● Av Jens K Styve

● Strand Forlag TERNINGKAST 5

Mesteparten av årets Dunce-hefte er viet til Gustavs Dorullteater og deres oppsetning av Ringenes herre. Over drøyt 20 sider følger vi dorullversjonene av Frodo og Bilbo, her selvsagt kalt «Frodorull» og «Bilborull», på deres farefulle reise til toppen av Mount Graut for å kaste mandelen opp i smørøyet. Som man skjønner, sitter ordspillene like løst som skjegget til en dorullnisse. Og kanskje krever 100 prosent utbytte at man er over gjennomsnittlig opptatt av en viss fantasy-trilogi. Når dét er sagt, får serieskaper Jens K Styve mye genuint morsomt ut av kombinasjonen grandiost eventyr og hjemmemekket dukketeateroppsetning. Her er til og med noen velrettede spark til Elon Musk. Den gjennomgående varmen og lekenheten gjør det lett å forstå hvorfor Dunce er blitt en av senere års mest populære norske tegneserier.

#Myeforpengene

Søk om gratis draktsett!

Nå deler vi ut gratis draktsett til klubber over hele landet slik at flere barn får være med på laget. Les mer på coop.no

Søknadsfrist 11. januar.

SPEKEMAT BUTIKKEN

- til Johannessen på Sørlandssenteret, blir å finne her tom. 24/12

• Varer laget på god gammeldags måte • Lang dsmodnet • Lite salt • Fra Norges beste prod senter Alltid mye spennede å tilby kundene! Alle gavepakker med dato minst juni 2026

Heimdal konfekt

PINNEKJØTT

BEST i TEST 2023

Julegaven til de som har alt!

I år finner du Spekematbutikken, KUN inne på

SØRL ANDSSENTERET ved XXL tom. 24/12 - velkommen inn

Bruk gjerne gavekor t hos oss!

Årets julequiz

Årets julequiz

VITENSKAP

1 Hvilket metall heter aurum på latin?

2 Hvor mange dusin er et gross?

3 Hvilket grunnstoff har atomnummer 47 og forkortes Ag?

4 Hvem omtales ofte som den moderne astronomiens far?

5 Hvilken stor planet i vårt solsystem har en rød flekk?

6 Hvilken planet har den mest varierte overflaten i solsystemet, med fjell, daler, sletter og vulkaner?

7 Hvor lang er en nautisk mil?

8 Hvilken planet har det høyeste antallet måner i solsystemet?

9 Hva er den mest utbredte gassen i jordens atmosfære?

10 Hvilken planet i vårt solsystem ligger nærmest solen?

1 Hva var navnet på den norske dramaserien som handler om livet til en gruppe ungdommer på Hartvig Nissen videregående skole?

2 Hvilket yrke hadde Frasier Crane i TV-serien Cheers?

3 I hvilken TV-serie spilte Hayden Panettiere en cheerleader med superkrefter?

4 Hvilken TV-serie fra 60-tallet forbinder du med Volvo P1800?

5 Hva heter moren til Cosmo Kramer i TV-serien Seinfeld?

6 Hva het Woody Harrelsons rollefigur i TV-serien Cheers?

7 Hvem spilte rollen som overkonstabel James Hathaway i den britiske TV-serien Lewis?

8 Hvilket norsk program fokuserer på kjendiser som konkurrerer i ulike idrettsaktiviteter?

9 Hvilken skuespiller ble kjent for sin rolle som Joey Tribbiani i TV-serien Friends?

10 Hva er tittelen på den amerikanske TV-serien som handler om en fiktiv reklamebyrå på Madison Avenue på 1960-tallet?

SPORT

1 Hvilken nasjon vant ishockeyturneringen for menn i Vinter-OL i 1994?

2 Fra hvilket land kommer opprinnelig kampsporten judo?

3 Hvilken svømmestil benyttes i første etappe når man svømmer en medleystafett?

4 Hva er navnet på den årlige profesjonelle amerikanske fotballkampen som avgjør mesterskapet i NFL?

5 Hvilket ballspill er den offisielle nasjonalsporten på Sri Lanka?

6 I hvilket OL tok Vegard Ulvang 3 gullmedaljer?

7 Hvor mange gullmedaljer tok Norge under sommer-OL i London i 2012?

8 Hva er den tradisjonelle betegnelsen i golf for en score på to slag under par?

9 I hvilken øvelse tok Rebecca Soni gull under sommer-OL 2012 i London?

10 Hvor ble Sommer-OL i 2008 avholdt?

Fortsetter på side

Hvor mye vet du? Test dine kunnskaper:

TRANSPORT

1 Hvilket fly går under kallenavnet jumbojet?

2 Hvilken by var den første som fikk undergrunnsbane?

3 Hva er Europas lengste tunnel?

4 Fra hvilket land var Sabena statlig flyselskap fram til konkursen i 2001?

5 Hvilket land er kjent for å ha oppfunnet den første kommersielle jernbanen?

6 Hvilken del av et fly justeres for å endre retning?

7 Hva er verdens mest brukte form for offentlig transport?

8 Hva er verdens travleste flyplass målt etter passasjertrafikk?

9 Hva slags seilskip er Statsraad Lehmkuhl?

10 Hvilket land er kjent for sin historiske transsibirske jernbane?

TEGNESERIER

1 Hva heter megleren i tegneserien om Knoll og Tott?

2 Hvilken tegneseriefigur er kjent for å spise høye smørbrød, gjerne midt på natten?

3 Hvem er hovedpersonen i tegneserien Knøttene?

4 Hvem skapte tegneseriefiguren Fantomet?

5 Hvilket yrke har tegneseriefiguren Modesty Blaise?

6 Hva er det fulle navnet på tegneseriefiguren Nemi?

7 Hvilken tegneseriefigur ble skapt av René Goscinny og Albert Uderzo i 1959?

8 Hva heter hunden til tegneseriefiguren Asterix?

9 Hvilken tegneseriefigur sverget ved hodeskallen til sin fars morder at han skulle bekjempe sjørøveri, ondskap og urett?

10 I hvilken by holder Spider-Man til?

POLITIKK

1 Når ble Margaret Thatcher statsminister i Storbritannia?

2 Hvem var den første presidenten i USA?

3 Hvor mange statsministre hadde Norge i løpet av 1981?

4 Hvilket parti ble stiftet i Arendal i 1887, og ble for første gang det største ved valget i 1927?

5 Hvem var lederen for Sovjetunionen under den russiske revolusjonen?

6 Hvem var norsk statsminister i 1975?

7 Hvilken president signerte avtalen om å etablere NATO?

8 Hvilken president initierte prosessen med å stifte De forente nasjoner?

9 Hvem var Tysklands leder under første verdenskrig?

10 Hvor mange år er presidentperioden i USA?

MUSIKK

1 Hvem ga ut albumet The Deep End i 2005?

2 Hvem komponerte musikken til West Side Story?

3 Hvilken by er kjent for sin historiske betydning i utviklingen av barokkmusikken?

4 Hvem komponerte musikken til Saturday Night Fever?

5 I hvilken by i England ble The Beatles startet?

6 Hvilket band står bak sangen Wild Horses?

7 Hvilket tysk band hadde en hit med sangen Big in Japan?

8 Hva heter sangen som avslutter Pink Floyds album The Dark Side of the Moon?

9 Hva var tittelen på Spice Girls’ debutalbum fra 1996?

10 Hvilket instrument spiller Steve Vai?

1 Hvilken amerikansk president signerte avtalen om å avslutte Vietnamkrigen?

2 Når ble Spania medlem av NATO?

3 Hva står forkortelsen POW for i sammenheng med militære konflikter?

4 Hvilket land har verdens største militærstyrke basert på antall personell?

5 Hva er navnet på den første kvinnen som fløy solo over Atlanterhavet og var en berømt militærpilot under andre verdenskrig?

6 Hvilken amerikansk president ga ordren til at atombombene skulle droppes over Hiroshima og Nagasaki under andre verdenskrig?

7 Hva het det norske sjøforsvarets første ubåt?

8 Hvilket år ble Berlinmuren bygget?

9 Hva er navnet på den lengste og mest kjente konflikten i USAs historie, som involverte kamp mot geriljagrupper i Asia?

10 Hva står forkortelsen NATO for?

MEDISIN

1 Hva er den vanligste årsaken til tannråte?

2 I hvilket tiår ble den første hjertetransplantasjon på et menneske gjennomført?

3 Omtrent hvor lang er menneskets tykktarm?

4 Hva er det vitenskapelige navnet på studiet av virus?

5 Hvilket vitamin er viktig for å opprettholde sunn hud og godt syn?

6 Hva er den vitenskapelige betegnelsen på benskjørhet?

7 Hva er den vanligste kroniske sykdommen blant barn?

8 Hvem oppdaget penicillin?

9 Hvilket vitamin mangler man som regel hvis man lider av skjørbuk?

10 Hvilket hormon mangler som regel de som lider av Parkinsons sykdom?

1 Hvilken krydderurt inneholder bearnaise?

2 Hvilken type ost er tradisjonelt brukt i en Caesar-salat?

3 Hva er de to viktigste ingrediensene i tzatziki?

4 Hva er Braeburn, Elstar, Aroma og Pink Lady eksempler på?

5 Hva er hovedingrediensen i en klassisk pesto-saus?

6 Hvilken sjokolade er en av de mest solgte i verden, og har visstnok navn etter oppfinnerens yndlingshest?

7 Hvilke nøtter finner du i en Toblerone?

8 Hvor kommer osten Gorgonzola fra?

9 Hva er en tradisjonell dessert fra Skottland, laget med havregryn og whisky?

10 Hva slags bær heter rowanberry på engelsk?

LITTERATUR

1 Hva er navnet på skuespillet av William Shakespeare som handler om prinsen av Danmark?

2 Hvem er forfatteren av To Kill a Mockingbird?

3 Hvem er forfatteren av Broene i Madison County?

4 I hvilket av Ibsens dramaer opptrer Rebekka West?

5 Hvem skrev Gymnaslærer Pedersen?

6 Hva er tittelen på debutromanen til Maja Lunde?

7 Hva er tittelen på Karl Ove Knausgårds selvbiografiske romanserie?

8 Hva heter den tidligere politimannen som er hovedpersonen i Håkan Nessers bøker?

9 Hvem har skrevet boken Kruttårnet?

10 Hva er tittelen på John Steinbecks mest kjente roman?

KJENDISER

1 Hvilket navn er skuespilleren Jay Scott Greenspan bedre kjent under?

2 Hvem var den første norske skuespilleren som vant en Oscar-pris?

3 Hvilken britisk skuespiller er kjent for sin rolle som Gandalf i Ringenes herre-trilogien?

4 Hva er navnet på den franske motedesigneren kjent for sin rød såle på skoene?

5 Hva heter lillesøsteren til Paris Hilton?

6 Hva heter broren til skuespiller Maggie Gyllenhaal, han som ble nominert til en Oscar for sin innsats i Brokeback Mountain?

7 Hvilken popstjerne var Britney Spears lenge sammen med?

8 Hvilken østerriksk-amerikansk skuespiller ble kjent for sin rolle som The Terminator?

9 Hvem var den kjente skuespilleren som spilte hovedrollen i filmserien Indiana Jones?

10 Hva er den virkelige navnet til artisten kjent som Kanye West?

Hovden

God J l od Jul u

Hos oss finner du både gavene og antrekket

Bykle

Vi ø k alle en riktig god jul!

Ny logo, nytt tlf nummer, ny nettside –Men fortsatt de samme folkene

Ny logo, nytt tlf nummer, ny nettside –Men fortsatt de samme folkene

Ny logo, nytt tlf nummer, ny nettside –Men fortsatt de samme folkene

Bygland

Evje

Ny logo, nytt tlf nummer, ny nettside –Men fortsatt de samme folkene

Ny logo, nytt tlf nummer, ny nettside –Men fortsatt de samme folkene

Ny logo, nytt tlf nummer, ny nettside –Men fortsatt de samme folkene

Lillesand

Kristiansand

Søgne

Mandal

Tvedestrand

Arendal

logo, nytt tlf nummer, ny nettside –Men fortsatt de samme folkene

logo, nytt tlf nummer, ny nettside –Men fortsatt de samme folkene

logo, nytt tlf nummer, ny nettside –Men fortsatt de samme folkene

Sko, klær & tilbehør Velkommen til årets julehandel!

ko, kommen julehan

Skippergata 18 - 479 60 044

Raskeste

Ny logo, nytt tlf

Ny logo, nytt tlf

Ny logo, nytt tlf

Årets julekryss

EN ERLING

LITAUISK LITAS

ENERGIBYRÅ TVINNE ISLAND

KERIER

MATBUTIKK AKTE PÅ

KANARIFUGLENE DONALDNEVØ SUKK TIDL. TELESELSKAP

MÅLEENHETENE LIVSSYN MUNN

KONTUR GYMMISKYVER HANNFUGL DANGEL FILM OM SPORT SNAKKETØY DANSK ØY PARTI GEMENE

ATTPÅTIL

AKSJON FERGEBY

SINGAPORSK DOLLAR 902

ELITEPREGET ENSOM ØVELSE I KUNSTFLYGING KORN

TRIANGULÆR UTNYTTET GLORIE FIRE LIKE

DØDE SENE PÅ BAKSIDEN AV KNEET DYREBARE

EKTER AVIS I FARSUND ANNE CATH. VESTLYFIGUR

FADESE DYRKE BRUKES I HÅRET KVALM SKOGSFUGL

MUNTLIG KLOK UMULIG GRESK BOKSTAV

JENTENAVN TOPP PERSONLIGE

NORSKE SAMERS RIKSFORBUND

AMBOLT EN BURTON

NÆRHET MISTER LANGSOM

MØBEL PATENTER

BRITISK MUSIKER

Løsningen finner du i hovedavisen torsdag 4. desember. Fædrelandsvennen |

FISKEREDSKAP TYSK TV-KANAL TEATERARBEIDER LIBERIA DAMP KONGE SIKLE TINN

TETTSTED

BRØDSLAG EUFORI MANPUND FLAMME GJÆRENDE BLANDING LENKE KRAFT BABY

ARSENIKK BOKSEN

MÅNED ANGI BEGJÆRE VENSTRE KJÆRLIGHET PÅ ITALIENSK

YRKE FLYSELSKAP OG TVPROGRAM TYDELIG

HOCKEYUTSTYR BLANDEREN LUNDBY

EN MONTANUS EIENDOMSFELLESSKAP FRISYRE OMGI LIDELSE FOND AVSLUTTET PÅ OVERFLATEN STIMULANS JAGERFLY INNSMIGRING IKKE INN GLASSVERK DELSTAT SØR I USA

FLATENE SPISE BESTÅ BIBELNAVN VOKALER LØP BALTERNE PRAKT RIVE OPP

PUGG EKSEMPEL KVINNENAVN BESVERGELSER EN KAUSLAND BY I SYRIA

LYSENHET FORNAVN ATALE AP-TOPP EN URT

IDRETTSMANN ANDEL MAROKKO BRIST

SUGE MELK GIFTIG SORG SENTERPARTIET HÅNDTAK KLOKKE

EIERE BELEGG TIDL. SKOLEFAG JØKLER 3 LIKE BY I USA

SVINERI LUNDELL ELV I VESTLAND ALARMER ROLIG LIMITED DYST

STIRRER PÅ BAND FRA ENGLAND

LØSLATE PALME DANNER BELEGG

FORSTÅ LUFTVEISSYKDOM DAMP (ENG.) ___ GREY (TETYPE) NEDENFOR (FORK.) BØYELIG

JOBBE ARABISK HØVDING SPANSK ELV PUMPET

DEL AV TRE CHAMPION BRÅK IKKE UT MARINO DANNET

BETEGNELSE FAST

REGNE BANNLYSING

SVØMMEFUGL

STYREINNRETNING ___ KHAN (BOKSER) FØLT

Årets julegave Til hele familien

Bli med på en spektakulær reise i Middelhavet med Royal Caribbeans nyeste cruiseskip, Legend of t he Seas. Skipet lanseres tidligere i 2026, og dette blir første gang et skip i Icon-klassen seiler i Europa! Fra Barcelona går ferden til solfylte Palma de Mallorca, vakre Marseille, idylliske La Spezia, historiske Roma og livlige Napoli – En høstferie fylt med opplevelser, komfor t og innovasjon venter! Her får du en 5-stjerners cruiseopplevelse! 27. sep. – 04. okt. 2026

Inkluder t i pakken

Direktefly fra Kjev ik til Barcelona tur/retur

20 kg innsjekket bagasje og 5 kg håndbagasje

Servering om bord på flyet

Transpor t tur/retur skipet

7 netters cruise i delt dobbellugar

Helpensjon på skipet

Tips, skatter og havneavgifter

6 spennende havner

Badeland, aktiv iteter og prisbelønte show

Reiseleder fra Berg-Hansen

Bestill hos Berg-Hansen

+47 38 12 00 00 ferie@berg-hansen.no

Direkte fra Kjevik