Takk

I et brev skrevet i januar 1958 fortalte Olga Owens Huckins meg om sin egen vonde opplevelse – en liten verden som var blitt livløs – og dermed ble jeg minnet på et problem som lenge hadde bekymret meg. Så innså jeg at jeg måtte skrive denne boken.

I årene som har gått siden den gang har jeg fått hjelp og oppmuntring fra så mange mennesker at det ikke er mulig å nevne alle ved navn. De som vederlagsfritt har delt fruktene av mange års erfaring og studier med meg, kommer fra et bredt utvalg av offentlige etater her til lands og i utlandet, fra mange universiteter og forskningsinstitusjoner og mange fagfelt. Til alle disse vil jeg uttrykke min dypeste takk for den tiden og de tankene de alle har vært så sjenerøse å dele med meg.

I tillegg går min helt spesielle takknemlighet til dem som tok seg tid til å lese deler av manuskriptet og gi kommentarer og kritikk basert på sin egen ekspertkunnskap. Selv om det til syvende og sist er mitt ansvar at teksten er korrekt og pålitelig, kunne jeg ikke fullført boken uten den sjenerøse hjelpen jeg fikk fra følgende eksperter: L.G. Bartholomew, M.D. fra Mayo-klinikken, John J. Biesele fra University of Texas, A.W.A. Brown fra University of Western Ontario, Morton S. Biskind, M.D. fra Westport i Connecticut, C.J. Briejèr ved Plantenziektenkundige Dienst i Nederland, Clarence Cottam fra Rob and Bessie Welder Wildlife Foundation, George Crile, Jr., M.D. fra Cleveland Clinic, Frank Egler fra Norfolk i Connecticut, Malcolm M. Hargraves, M.D.

fra Mayo-klinikken, W.C. Hueper, M.D. ved National Cancer Institute, C.J. Kerswill ved Fisheries Research Board of Canada, Olaus Murie fra The Wilderness Society, A.D. Pickett ved Canada Department of Agriculture, Thomas G. Scott ved Illinois Natural History Survey, Charence Tarzwell fra Taft Sanitary Engineering Center og George J. Wallace ved Michigan State University.

Alle som skriver en bok basert på mange slags fakta står i dyp gjeld til dyktige og hjelpsomme bibliotekarer. Jeg står i gjeld til mange, men særlig til Ida K. Johnston ved Department of the Interior Library og Thelma Robinson ved Library of National Institutes of Health.

Min redaktør Paul Brooks har gitt meg utrettelig oppmuntring gjennom årene og velvillig lagt om planene når det ble utsettelser og forsinkelser. For dette, og for hans gode skjønn som redaktør, er jeg ham evig takknemlig.

Jeg har hatt kompetent og hengiven støtte til den enorme oppgaven med biblioteksforskning fra Dorothy Algire, Jeanne Davis og Bette Haney Duff. Og det er helt utenkelig at jeg kunne ha fullført oppgaven under tidvis så vanskelige omstendigheter uten trofast hjelp fra min hushjelp Ida Sprow.

Og endelig må jeg bekjenne min gjeld til en hærskare av andre mennesker, mange av dem ukjente for meg personlig, som likevel har gjort det bryet verdt å skrive denne boken. Dette er menneskene som først ropte varsku om den hensynsløse og uansvarlige forgiftningen av en verden som menneskene deler med en mengde andre vesener, mennesker som fremdeles utkjemper tusenvis av små slag som til slutt vil føre til seier – en seier for sunn fornuft når vi skal tilpasse oss den verden som omgir oss.

Rachel Carson