Yrkesfaglig fordypning

Forord Gjennom vårt arbeid med å videreutdanne yrkesfaglærere ser vi at det har etablert seg mange ulike praksiser for hvordan faget yrkesfaglig fordypning gjennomføres i videregående opplæring. Både elever, lærere, bedrifter og skoleeiere gir uttrykk for at faget inneholder både muligheter og utfordringer.

I dette heftet ønsker vi å presentere hva som er formålet med yrkesfaglig fordypning, og hvordan vi mener at faget kan organiseres og gjennomføres for å sikre elevene et godt læringsutbytte i tråd med fagets intensjon.

Målgruppen for heftet er først og fremst lærere som arbeider med yrkesfaglig fordypning, men også ledere på ulike nivåer i skolen, skoleeiere og bedrifter. Heftet bygger på forskrift om og læreplan for yrkesfaglig fordypning, opplæringslova kapittel 3 om vurdering samt relevant forskning. Vi har konsentrert oss om yrkesfaglig fordypning som del av yrkesopplæringen, ikke som alternativ vei mot studiekompetanse. Den delen av forskriften er dermed ikke omtalt i heftet.

Gjennom heftet bruker vi en del begreper som leseren må forstå slik: • Elev/elevene er å forstå som yrkesfagelev(er).

• Lærer/lærerne er å forstå som yrkesfaglærer(e).

• Kontaktperson i bedrift er å forstå som den som har hovedansvar for elevens opplæring i bedrift, og som er skolens kontaktperson.

Husk at forskrift til yrkesfaglig fordypning, heretter kalt YFF, også er læreplan i faget!

Når vi omtaler bedrifter i heftet, er det en forenkling for å beskrive bedrifter og virksomheter som samarbeider med videregående skoler. De kan være godkjente lærebedrifter, men trenger ikke være det. Vi har valgt å bruke yrkeskompetanse som et samlebegrep for fag- og yrkeskompetanse, for å forenkle språket.

Vi håper at dette heftet kan være til inspirasjon og støtte i planlegging og gjennomføring av yrkesfaglig fordypning for lærere og alle som er involvert i dette viktige faget. Har du innspill til oss etter å ha lest heftet, tar vi gjerne imot disse.

Tusen takk til Ingvild Skjetne i Pedlex for å ha vist oss tillit og for utmerket samarbeid i prosessen.

Til alle yrkesfaglærere som har deltatt på ulike yrkesfaglige videreutdanninger ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskulen på Vestlandet de siste årene; tusen takk for at dere har utfordret oss og delt verdifulle erfaringer fra YFF med oss!

En ekstra takk til yrkesfaglÌrer Rune Fredheim og kontaktpersoner i bedrift, Leif Aasum og Even Brenna, for gode innspill. Og til slutt et stort hurra for Olav Arild Barsnes, som ville bidra med sprelske illustrasjoner!

Ann Karin Sandal og Kjersti Hovland

4

YRKESFAGLIG FORDYPNING

Innhold Kapittel 1 Yrkesfaglig fordypning – hva skal elevene lære, og hvorfor? 7 Elevene skal få prøve ut aktuelle lærefag 9 Elevene skal introduseres til arbeidslivet 9 YFF – et unikt og annerledes fag 10

Kapittel 2 Planlegging og organisering av yrkesfaglig fordypning 13 Elevmedvirkning 13 Arbeidslivets medvirkning 15 Lokale læreplaner 17 Arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemål på Vg3 18 Dybdelæring i YFF 21 Baklengs planlegging 23

Kapittel 3 Gjennomføring av yrkesfaglig fordypning 25 Forventningsavklaring 25 Arbeidslivet som læringsarena 27 Skolen som læringsarena 29 Skoleeiers rolle 31

Kapittel 4 Vurdering i yrkesfaglig fordypning 33 Underveisvurdering 34 Halvårsvurdering 38 Sluttvurdering 39 Vurderingsgrunnlag 39 Vurderingskriterier 43

Kapittel 5 Dokumentasjon og erfaringsdeling i yrkesfaglig fordypning 47 Kapittel 6 Yrkesfaglig fordypning – en oppsummering 53 Litteratur 55 Om forfatterne 59

5

YFF – et unikt og annerledes fag YFF er et annerledes fag i skolen, som først og fremst handler om at elevene skal få gjøre seg konkrete og praktiske erfaringer med et fremtidig yrke, for å trygge elevene på fremtidige valg (Lier, 2017). Gjennom YFF skal elevene reflektere over arbeidserfaringer og hva de er interessert i.

Elever i videregående skole er i starten av sin ungdomstid, og det skjer mye både inni dem og rundt dem. Yrkesfagelevene må ta stilling til hvilket utdanningsprogram, hvilken fordypning og hvilken yrkesutdanning eller hvilket lærefag de skal velge.

Ungdomsalderen er en overgangsfase mellom barndom og voksenliv som karakteriseres av at vi løsriver oss fra foresatte og voksne og utvikler identitet og selvstendighet. I tillegg til skole og utdanning skal ungdommer forholde seg til familie og venner og til hvordan de selv utvikler og forandrer seg.

Ungdom kan ha forskjellige behov for å utforske både identitet, interesser, vennskap og sosiale fellesskap og utdanningsvalg, og noen har større behov for å prøve ut enn andre. For å håndtere alle valgmulighetene som finnes, må vi kunne forstå og håndtere all informasjonen vi møter, kunne tenke gjennom og ta stilling til hva vi skal velge eller gjøre, og kunne stå for dette i etterkant.

Dette kalles evne til refleksivitet – at vi kan reflektere over og ta stilling til ulike alternativer og gjøre selvstendige valg (Diemer & Blustein, 2007; Giddens, 2006). Slik blir valg av utdanning individualisert i dagens samfunn, og noe den enkelte elev må ta stilling til og ansvar for. Alle valgene vi kan ta, gir stor frihet, samtidig som de kan skape utrygghet og usikkerhet, kanskje særlig for ungdommer i en sårbar fase i livet. Når vi skal velge, risikerer vi også å velge feil. I dagens utdanningssystem kan det få store konsekvenser, og eleven må selv bære konsekvensene av et feil utdanningsvalg (Krumboltz, 2008; Giddens, 2006).

Det er vanskelig å skulle ta stilling til noe du ikke kjenner omfanget av eller forstår helt. Derfor er retten til å prøve ut ett eller flere aktuelle yrker en kjempegod ide. Selv om elevene er skråsikre på fremtidig yrkesvalg når de starter på Vg1, kan et møte med yrket gjøre at elevene ombestemmer seg.

Da skal det være åpning for dette! Noen elever kan også være litt umodne med tanke på å planlegge livet sitt langt frem i tid, og er ikke klare for å ta et yrkesvalg når de er 16–17 år gamle. De trenger gjerne tid og rom, men ikke minst ulike konkrete erfaringer med hvilke muligheter som finnes og hva disse kan bety for dem. Det er også viktig å være oppmerksom på at utdanningsvalg ikke alltid skjer som en lineær beslutningsprosess, som å få informasjon og gjøre erfaringer, vurdere denne og bestemme seg. Derimot vil prosessen frem til et yrkesvalg gjerne ta mange krumspring. Elever kan ha behov for å teste ut både seg selv og yrker, ombestemme seg og kanskje avvente hele valget (Bunting & Halvorsen, 2019; Sandal, 2019a; Øian, 2004).

10

YRKESFAGLIG FORDYPNING

For å utvikle yrkesidentitet og en positiv identifisering med et fremtidig yrke, er det viktig at elevene får muligheter for å utforske egne interesser og å få delta i arbeidsoppgaver i et autentisk arbeidsmiljø. Forsking viser at dette er lettere å få til i bedrift enn i den skolebaserte delen av opplæringen (Høst, 2015; Lillejord et al., 2015; Pilz, 2016). YFF er rommet der yrkesfagelevene kan få lov å prøve seg, lære, ombestemme seg og utforske fremtidige yrker, basert på egne interesser. Elevenes ulike læringserfaringer og refleksjoner skal trygge dem i fremtidig yrkesvalg. Dette er målet for faget, ikke å prestere faglig.

Yrkesfaglig fordypning – hva skal elevene lære, og hvorfor?

11

22

YRKESFAGLIG FORDYPNING

Baklengs planlegging Bevisst arbeid med baklengs planlegging og induktiv tilnærming til opplæringen er en strategi som kan bidra til å sikre individuell tilpasning og positivt læringsutbytte, uansett om opplæring i YFF skjer i bedrift eller i skole.

Baklengs planlegging betyr at man ikke skal planlegge undervisningen med utgangspunkt i kompetansemål, men i elevens yrkesinteresser og i sentrale arbeidsoppgaver i yrket (Fjørtoft, 2016). Planleggingsarbeidet starter med å definere elevens individuelle mål for opplæringen i YFF – i tråd med elevens interesse. Hvilke arbeidsoppgaver håper eleven å få ta del i? Hva ønsker eleven å lære, helt konkret? Sammen med kontaktperson i bedrift og en lærer kan eleven få informasjon om hvilke arbeidsoppgaver det vil være naturlig å få erfaring med. Elevens individuelle mål og erfaringer fra utprøvingen vil det dermed være naturlig å legge inn i del to av den lokale læreplanen.

Det spesielle med baklengs planlegging er at den tar utgangspunkt i et konkret mål. I YFF er dette elevens mål for utprøvingen. Ved å ta utgangspunkt i dette ivaretar vi formålet med YFF, som er at eleven skal få erfaring med ulike yrker og arbeidsoppgaver (Fjørtoft, 2016). Nedenfor har vi skissert et forslag til hvordan lærere kan planlegge organiseringen av YFF. 1 Læreren kartlegger elevenes interesse for utprøving i YFF. 2 Læreren og elever kartlegger aktuelle bedrifter.

3 Skolen inngår avtaler og samarbeid med bedrifter.

4 Læreren, bedriftene og elevene planlegger utprøving og underveisvurdering i YFF. 5 Elevene får opplæring og underveisvurdering i bedriften.

6 Elevene og læreren knytter arbeidsoppgaver fra bedriftene til Vg3kompetansemål.

7 Elevene deler sine erfaringer og sine refleksjoner om fremtidig yrkesvalg. Å skille mellom planlegging og baklengs planlegging kan virke banalt, og de fleste lærere vil si om baklengs planlegging at «dette gjør vi da alltid».

Erfaring fra videreutdanninger i yrkesfaglærerløftet viser at det å jobbe konsentrert med målet for opplæringsperioden påvirker læringsarbeidet mer enn lærerne trodde det ville gjøre. Når den enkelte elevs yrkesinteresse blir styrende for organiseringen av YFF, blir lærings- og vurderingsarbeidet i større grad tilpasset den enkelte elev.

Planlegging og organisering av yrkesfaglig fordypning

23

tilbakemeldingene så fort som mulig. Respons på arbeid lenge etter at det er gjennomført, har svært liten verdi for elevenes læring.

Ansvar for vurdering Det er læreren som har ansvar for vurderingsarbeidet i YFF, også når eleven får opplæring i bedrift. Det betyr at læreren skal være til stede sammen med eleven, og at tilstedeværelsen må planlegges sammen med elever og bedrifter. Læreren er ansvarlig for å skaffe et vurderingsgrunnlag i faget, som omfatter fagkompetanser, nøkkelkompetanser og fagets formål. For at læreren skal være troverdig i sin underveisvurdering av eleven, må eleven være trygg på at læreren kjenner vurderingsgrunnlaget. Det forutsetter et tett samarbeid mellom lærer, bedrift og elev og løses i de fleste tilfeller ved at læreren besøker og eventuelt jobber sammen med eleven når han får opplæring i bedrift (Løberg, 2019). Gjennom deltakende observasjon og samtale med eleven og kontaktperson i bedrift skaffer læreren seg innblikk i elevens erfaringer og læring. Troverdig vurdering handler om at eleven føler seg sett av den som vurderer.

Elever sier i en undersøkelse at de ikke har så stor tillit til lærerens tilbakemeldinger på deres tekster om erfaringer fra en bedrift fordi «de har jo ikke vært der og sett hva jeg faktisk utførte» (Sandal et al., 2014). I dette tilfellet har ikke læreren vært til stede i bedriften, og hun har i tillegg valgt å bruke skriftlig rapport fra faget som eneste vurderingsgrunnlag. Timene lærere har i YFF, skal brukes til læringsarbeid med elevene – med andre ord undervisning, oppfølging og underveisvurdering. Dette gjelder også når elevene får opplæring i bedrift. Når elever får opplæring i bedrift, er det spesielt viktig at læreren er til stede for å veilede, få innblikk i elevens læringserfaringer og gi fremovermeldinger. Læreren må ha tid til samtaler med både eleven og kontaktperson i bedrift. Uten et godt samarbeid med arbeidslivet og vedlikehold av læreres nettverk vil det bli vanskelig å etablere tilstrekkelig mange avtaler om opplæring i bedrift. Det innebærer også at lærer ikke kan bruke timer i YFF til andre oppgaver på skolen enn YFF. Lærernes deltakelse i elevens opplæring i bedrift er et viktig bidrag til å opprettholde og utvikle fagkompetansen deres.

Egenvurdering Eleven skal delta i underveisvurderingen fordi de trenger å lære å vurdere den faglige kvaliteten på eget arbeid. De trenger også å øve på å reflektere over hvordan de lærer. Elevene må selv reflektere over og vurdere om yrket er det de ønsker å utdanne seg til. Å reflektere over egen læring og faglige utvikling er sentralt for dybdelæring.

36

YRKESFAGLIG FORDYPNING

Når elevene involveres i læringsarbeidet, lærer de bedre og blir mer motivert. De får et mer bevisst og reflektert forhold til • hvor de er i sin læring • hvor de skal • hvordan de best kan komme dit (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Når elever forstår egne læringsprosesser og den faglige utviklingen sin, bidrar det til selvstendighet og mestringsfølelse, og det kan stimulere elevene til kritisk tenkning.

Utgangspunktet for egenvurderingen er det vurderingsgrunnlaget og de vurderingskriteriene eleven, læreren og kontaktpersonen har blitt enig om, og som er tatt inn i del to av den lokale læreplanen.

Vurdering i yrkesfaglig fordypning

37

Vurderingsgrunnlag, eksempel.

Kommunikasjon er avgjørende for at frisøren planlegger arbeidet med kundens frisyre riktig. Å skrive om kommunikasjon er noe helt annet enn å kommunisere selv. Det er en ferdighet som krever mye øvelse, og en yrkesfaglærer gir relevant opplæring når han stimulerer elever til å lære seg nødvendig kundekommunikasjon. Filmopptak av et rollespill vil være et bedre vurderingsgrunnlag enn en skriftlig rapport om hvordan kundekommunikasjonen burde være. Det er rett og slett fordi filmopptaket viser hvordan eleven faktisk kommuniserer, ikke hvordan hun mener at hun bør kommunisere. Liv og lære er fortsatt to forskjellige ting, og øvelse gjør som kjent mester. Elevene må se og høre seg selv for å vite hvordan de kommuniserer, og hva de skal øve mer på.

Vurderingsgrunnlaget i YFF er altså annerledes enn i programfagene, der man forholder seg til fagkompetanse som beskrevet i kompetansemål for Vg1 og Vg2. Det må være klart for elevene på forhånd at vurderingsgrunnlaget i YFF er annerledes enn i programfagene. Sammen med lærer og kontaktperson i bedrift bør de få være med på å bestemme hva vurderingsgrunnlaget skal være, og så skrive dette inn i del to i den lokale læreplanen.

Vurderingsgrunnlag i underveisvurderingen Eleven må være med på å bestemme hva det faglige vurderingsgrunnlaget kan være og de må sammen med kontaktperson i bedrift bli enige om hvilke nøkkelkompetanser som skal vurderes. Eksempel på faglig vurderingsgrunnlag kan være produktet eller tjenesten, altså resultatet av arbeidet, arbeidslogg, en film, en presentasjon eller en samtale hvor eleven reflektere rundt og vurdere eget arbeid og egen kompetanse.

Elevene må bruke erfaringene fra opplæringen i YFF som refleksjons- og vurderingsgrunnlag i forhold til fremtidig valg av Vg2 og Vg3.

Vurderingsgrunnlag i halvårsvurderingen Det faglige vurderingsgrunnlaget eleven, læreren og kontaktperson i bedrift har blitt enige om, kan for eksempel være resultatet av en arbeidsoppgave, en podkast, bedriftens dokumentasjonsrutiner eller en samtale hvor eleven reflekterer rundt og vurderer eget arbeid og egen kompetanse. Dette viser elevens begynnerkompetanse i det yrket eller de yrkene som er prøvd ut, og er vurderingsgrunnlaget. Elevsamtalen som skal gjennomføres en gang hvert halvår (§ 3-7), kan gjerne gjøres i sammenheng med halvårsvurderingen.

42

YRKESFAGLIG FORDYPNING

Beskrivelsen av forventet nøkkelkompetanse danner grunnlag for hvordan eleven og kontaktperson i bedrift vurderer elevens nøkkelkompetanse.

Eleven må bruke erfaringene fra opplæringen i faget som refleksjons- og vurderingsgrunnlag for fremtidig valg av Vg2 og Vg3.

Vurderingsgrunnlag for sluttvurderingen Sluttvurderingen i YFF er standpunktkarakter, og den skal reflektere elevens kompetanse ved skoleårets slutt. Vurderingsgrunnlaget for standpunktkarakteren er det eleven, læreren og kontaktperson i bedrift har blitt enige om at skal vurderes, og som er nedfelt i den lokale læreplanen.

Nøkkelkompetansene kan også inngå i vurderingsgrunnlaget til sluttvurdering når dette er tatt med i den lokale læreplanen.

Vurderingskriterier De faglige vurderingskriteriene i YFF knyttes til kvaliteten på vurderingsgrunnlaget. Kvaliteten er en beskrivelse av forventet begynnerkompetanse i utøvelsen av arbeidsoppgaver i yrkene. Elevene bør være med på å utforme vurderingskriterier, for da kan de begynne å forstå hva de skal lære, før de begynner arbeidet. Hva er målet for arbeidet, hva skal du lære deg gjennom denne arbeidsoppgaven, hvordan forstår du den, og hvilke krav til kvalitet på planen, produktet eller prosessen skal vi stille?

Hvis frisøreleven etter opplæringen i YFF kommuniserer høflig med kunder og kolleger, og ikke bruker typisk ungdomsspråk, så er det et tegn på læring og solid begynnerkompetanse. Dette var tema for underveisvurderingen, der eleven fikk hyppig veiledning i hvordan man kommuniserer høflig. Eleven har jobbet bevisst for å øke sin kompetanse på bakgrunn av underveisvurderingen.

Vurderingskriterier henger sammen med beskrivelser av kjennetegn på måloppnåelse. Kjennetegnene på måloppnåelse skal si noe om kvaliteten på elevens kompetanse. Er de på et begynnernivå, er de på god vei, eller har de oppnådd forventet kompetanse? Ikke all fagkompetanse kan graderes i ulike nivåer, men må vurderes som fullført/godkjent eller ikke fullført / ikke godkjent.

Vurdering i yrkesfaglig fordypning

43