Tiltak mot vold i helsetjenesten

Innhold Forord 3 Del 1: Vold og aggresjon som fenomen 6

Hva er vold? 6

Ulike former for vold 7

Avmakt som grunnleggende årsak til vold 9

Avmakt og aggresjon 10

Impulskontroll og atferdsproblemer 13

Beskyttelsesfaktorer 13

Redusere avmakt og øke selvkontroll 14

Arbeidsoppgaver 15 Del 2: Forebygging av vold og utagerende atferd 16

Grunnprinsipper i forebygging 16

Lederens ansvar 17

Etabler felles forståelse og holdning 17

Lag tiltaksplan mot vold i helsetjenesten 18

Et støttende og anerkjennende arbeidsmiljø 19

Opplæring i å håndtere vanskelige situasjoner 20 Skap anerkjennende holdninger 18 Personlig kompetanse 21

Sett fokus på behandlings- og omsorgsmiljø, holdninger

og trygghet 22

Vær oppmerksom på særlige risikoforhold 24

Arbeidsoppgaver 26 Del 3: Håndtering av aggresjon og fysisk vold 27

Dynamikken i aggresjonsoppbygging 27

Håndtering av ulike faser i aggresjonsoppbyggingen 28 Miljøsensitivitet 29 Aggresjonsdempende kommunikasjon i form av valgveiledning 30 Fysisk inngripen for å stoppe volden 33 Nødverge og nødrett 35 Pasient – og brukerrettighetsloven Kapittel 4A 36 Helse- og omsorgstjenesteloven – kapittel 9. 37

Grunnleggende prinsipper for beskyttelse og frigjøring 38

Arbeidsoppgaver 40

Del 4: Oppfølging og etterarbeid 66

Normalreaksjoner etter vold 66

Oppfølging av ansatte 68 Oppfølging samme dag 68

Psykologisk førstehjelp 68

Samling av kollegiet 69 Oppfølging den første uken 70

Oppfølging av voldsutsatt hjelper 70

Støttesamtaler med ansatte 70

Psykologisk debrifing 71 Oppfølging de kommende uker og måneder 72

Langsiktige individuelle tiltak 72

Kollegastøtte 73

Administrative oppgaver etter voldsepisoder 74 Rutiner for registrering og melding 74 Dokumentasjon etter bruk av tvang 75 Vurder politianmeldelse 75 Skademelding til NAV 77 Helsepersonelloven 77 Skade på pasient 77 Send skademelding til forsikringsselskapet 78 Håndtering av media 78

Oppfølging av voldsutøver 79 Første samtale 80 Oppfølgingssamtaler og situasjonsvalidering 81 Flytting av pasient til annen avdeling eller institusjon 82

Arbeidsoppgaver om oppfølging og etterarbeid 83

Vedlegg 84 Sjekklister ved vold og trusselsituasjoner 84 Sjekkliste for håndtering av vold i arbeidsplassen (samme dag) 84 Sjekkliste for leder etter voldssituasjoner 85 Sjekkliste for verneombud 86 Huskeliste for voldsutsatt ansatt 87

Litteratur 88

Stikkord

Vold og aggresjon som fenomen

Del 1

I denne første delen skal vi se nærmere på vold som fenomen. Hva er vold, og hvordan kan vi forstå vold?

Avmakt blir her brukt som en grunnleggende årsaksforklaring til aggresjon og vold. Det blir redegjort for ulike faktorer som kan skape avmakt hos et menneske.

Forholdet mellom avmakt, impulskontroll, beskyttelsesfaktorer og vold blir tatt opp som tema.

Hva er vold?

6

Vold som begrep og fenomen er mangfoldig. Ordet vold kommer opprinnelig fra det norrøne ordet «vald» og innbefatter både det å ha noen i sin makt, det å kontrollere noen, og også konkret bruk av fysisk makt.

Den enkleste måten å definere vold på er å avgrense den til fysiske voldshandlinger. Et eksempel på dette kan være å si at vold er bruk av fysisk makt for å skade et annet menneske. De fleste vil nok mene at vold innbefatter mer enn bruk av fysisk makt, og da blir en slik definisjon for snever. Vold handler som nevnt også om å kontrollere noen eller å «ha noen i sin makt».

Man kan også velge å forstå vold ut fra et juridisk perspektiv.

I strafferettslig forstand betegnes vold som kroppsfornærmelse, kroppskrenkelse eller kroppsbeskadigelse. I tillegg er det straffbart å komme med trusler om å gjennomføre handlinger som i henhold til straffeloven ville medført mer enn seks måneder fengsel. Når man skal forstå vold som fenomen i helsetjenesten, vil det være hensiktsmessig også å vektlegge andre handlinger enn de som forstås som straffbar vold.

Arbeidstilsynet har laget en definisjon som skal favne hva trusler og vold er på arbeidsplassen: Vold og trusler er hendelser hvor arbeidstakere blir utskjelt,

utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra tredjepart eller angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære (Arbeidstilsynet, 2009).

Denne forståelsen av trusler og vold retter oppmerksomheten mot hvilke objektive handlinger voldsutøver gjennomfører som utskjelling, uønsket seksuell oppmerksomhet eller angrep. Handlingene avgrenser seg til vold mot ansatte. Definisjonen kan bli for smal når en skal forstå voldens mange uttrykk.

Per Isdal har utviklet en definisjon som tar utgangspunkt i at vold utøves med en kontrollerende hensikt. Volden forstås som en handling som «styrer» en annen person. Han sier: Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil (Isdal, 2000).

Isdals definisjon representerer et perspektiv på vold som tar inn over seg at vold er mer enn fysisk maktmisbruk. Vold forstås her som alle handlinger som skader, smerter, skremmer eller krenker.

Det er ikke den objektive handlingen og konsekvensene som blir definisjonskriteriet, men offerets subjektive «skadeopplevelse» og hvordan offeret opplever at volden kontrollerer den frie vilje.

Når vi skal definere vold i helsetjenesten, har vi valgt å ta utgangspunkt i Isdals subjektive skadekriterier og Arbeidstilsynets definisjon på trusler og vold på arbeidsplassen. De påpeker blant annet at vold innebærer en

Vold i helsetjenesten er faktisk eller antydet trussel mot personens sikkerhet, hendelser hvor en pasient helse eller velvære. Vold i helsetjenesten kan inneller bruker skader, smerter, befatte vold fra ansatte overfor pasient, og pasienter skremmer eller krenker andre imellom, men vi vil her begrense oss til å se på utforpasienter, brukere eller ansatte i dringen med vold fra pasient eller bruker, rettet mot situasjoner som har forbindelse ansatte. med et behandlings- eller ut Det er viktig at det enkelte arbeidsstedet utvikler redningstilbud. Hendelsen inneen forståelse av vold som gir mening og er nyttig for bærer en faktisk eller antydet den konteksten den skal anvendes i. Hvor grensen trussel mot deres sikkerhet, går for hva man vil kalle vold i konkrete situasjoner, helse eller velvære. må diskuteres i kollegiet. Dette vil bli nærmere utdypet i del 2.

Ulike former for vold Vold kan komme til uttrykk på forskjellig vis, og det er vanlig å dele vold inn i undergrupper. Undergruppene favner ulike former for truende og krenkende handlinger.

7

Grunnleggende beskyttende posisjon I tillegg til å være bevisst på fysisk avstand, skal hjelperen også være bevisst i hvilken posisjon hun står i.

Ved en avstand på mer enn en meter, skrått vendt i forhold til pasienten (ca. 45 grader), virker hjelperen mindre truende, samtidig som en skråstilt posisjon er mer beskyttende enn å stå front mot front. Å ha bena litt fra hverandre skaper god balanse. Hendene ned langs siden, eller samlet foran kroppen (håndflaten opp), framhever den defensive posisjonen. Grunnleggende beskyttende posisjon gir mulighet for rask forflytting til andre defensive beskyttende teknikker.

Om pasienten sitter, kan du bruke samme posisjon, men hold større avstand for å ikke innta en truende «ovenfra og ned» posisjon.

Grunnleggende beskyttende posisjon kan være et godt utgangspunkt ved aggresjonsdempende kommunikasjon.

Ved å ha bena litt fra hverandre skapes god balanse.

Grunnleggende hodebeskyttelse Dersom pasienten går til fysisk angrep, kan du raskt endre posisjon fra grunnleggende beskyttende posisjon til grunnleggende hodebeskyttelse. Løft hendene opp foran ansiktet ditt med håndflaten ut. Hvis dette ikke gir tilstrekkelig beskyttelse kan du beskytte hodet og ansiktet med hånd og armer.

Om du havner liggende på gulvet, bruk samme beskyttelsesteknikk liggende. Ligg med bena vendt mot pasienten, og beskytt deg med armer og ben. Om du ikke kan forsvare deg på annen måte, anvend beskyttende fosterstilling som skadereduserende tiltak.

Beskytt hodet og ansiktet med hånd og armer.

Bilde nederst: Liggende beskyttelse når du ikke kan forsvare deg på annen måte. Dette er et skadereduserende tiltak.

41