Ti kjennetegn på god undervisning Videregående opplæring

Om forfatterne Grete Sevje er pedagogisk konsulent og kursholder i BroAschehoug.

Grete har lang erfaring som lærer på ungdomstrinnet, har undervist i pedagogikk og fagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. I tillegg har hun skrevet flere lærebøker.

Trine Gustafson har arbeidet både som lærer og skoleleder, og har en master i utdanningsledelse. Hun har også arbeidet med kurs, kompetanseutvikling og veiledning av skoleledere og lærere i ulike prosjekter – mange av disse knyttet til vurderingsfeltet.

2

© PEDLEX Norsk Skoleinformasjon, 2013 1. utgave Redaktør: Anne Marit Jordahl Grafisk design: Tori Falch Foto: Casper Kongstein og Pie Paasche-Aasen og Therese Heramb Trykk: Krona trykk as, Moss Heftet er satt med: Frutiger light 10/13 ISBN: 978-82-7841-799-7 Det må ikke kopieres fra dette heftet i strid med åndsverkloven.

PEDLEX Norsk Skoleinformasjon Teatergata 1, postboks 6611, St. Olavs plass 0129 Oslo Telefon: 23 35 47 00 info@lex.no www.lex.no

Til leseren Resultatene fra PISA-undersøkelsene har skapt årelange diskusjoner. Ikke bare i Norge, men også i flere andre land, blant annet Tyskland. I mange land skåret elevene lavere på testene enn forventet. Oppmerksomheten har i etterkant blitt rettet mot hvordan skolen skal kunne løfte alle elevene opp på et høyere faglig nivå.

I Tyskland ble det satt i gang et forskningsprosjekt ved Carl von Ossietzky Universität i Oldenburg. Forskere studerte 51 skoleklasser. Prosjektet viste at det på et empirisk, faktaorientert grunnlag var mulig å peke på didaktiske elementer som øker kvaliteten på undervisningen, og dermed fremmer elevenes læring. Forskningsprosjektet endte blant annet med formuleringen av ti kjennetegn på god undervisning.

Dette heftet presenterer de ti kjennetegnene. Kjennetegnene er tilpasset norske forhold. Heftet gir konkrete eksempler på hvordan kjennetegnene kan brukes i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning. Flere av kjennetegnene griper inn i og overlapper hverandre i det praktiske arbeidet. Noen av kjennetegnene er mer omfattende enn andre og har derfor fått større plass.

De ti kjennetegnene kan hjelpe lærerne, veilederne og instruktørene til å reflektere over sterke og svake sider ved egen undervisning og danne utgangspunkt for relevante og praksisnære drøftinger i team og på trinn.

I tillegg kan kjennetegnene brukes av skoleledere i dialog og samtaler både med teamet og enkeltlærere. Bakerst i heftet fins det to skjemaer: ett som kan brukes ved vurdering av egen praksis, og ett som kan brukes i teamarbeid.

Dette heftet for videregående opplæring er en videreføring av den tidligere utgaven «Ti kjennetegn på god undervisning», utarbeidet for grunnskolen. Dette nye heftet er tilpasset lærere, instruktører og veiledere i videregående opplæring, både på studiespesialisering og yrkesfag. Marianne Ueland Coucheron, som er adjunkt og har 18 års erfaring som lærer i videregående opplæring, har bidratt i dette arbeidet.

Lykke til med undervisningen!

Grete Sevje og Trine Gustafson

TI KJENNETEGN PÅ GOD UNDERVISNING

3

Innhold Til leseren 3 Hvordan kan vi arbeide med «Ti kjennetegn på god undervisning»? 6 Hva er god undervisning? 7

DEL 1

Relasjonskompetanse

1 Gode relasjoner 10 Læreren som relasjonsbygger – hvordan gjør vi det? 11 Forventningssamtale 14 Elevmedvirkningstimen 15

4

2 Individuell støtte 17 Å utnytte sin læringsstil 21 Å utnytte sine intelligenser 22 Læreren som veileder 23 3 Meningsskapende språk 24 Begrepsinnlæring 26 Språk i ulike samtaler 28 Språkets betydning 29

DEL 2 Didaktisk kompetanse 4 Sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering 32 Bruk av ulike modeller 32 5 Tydelige forventninger til elevenes prestasjoner 37 Tydelige forventninger ved oppstarten av et læringsforløp 37 Tydelige forventninger underveis i et læringsforløp 39 6 Systematisk øving 41 Å bruke ulike læringsstrategier 41

INNHOLD

7 Variert undervisning 49 Å bruke ulike arbeidsmåter og organiseringsmåter 49 Å bruke ulike metoder 50 8 Regelmessig underveisvurdering 56 Underveisvurderingens innhold 57 Underveisvurderingens form 58 Egenvurderingsskjema 59 Elevens egenvurdering som del av underveisvurderingen 59

DEL 3 Ledelseskompetanse

5

9 Tydelig struktur 62 Strukturering av elevenes faglige læring 62 Strukturering av elevenes sosial læring 64 10 Effektiv utnyttelse av tiden 67 Innredning av undervisningsrommet 68 Om å gi beskjeder 69 Oppfølging av regler og rutiner 70 Hvordan hindre at atferdsproblemer stjeler tid? 70

Vedlegg 74 Egenvurdering av lærerens pedagogiske praksis 74 Utvikling av lærernes og teamets pedagogiske praksis 75

Litteratur 76

INNHOLD

Hvordan kan vi arbeide med «Ti kjennetegn på god undervisning»?

Det er ulike måter vi kan arbeide systematisk med dette heftet på.

6

På planleggingsdager Vi kan for eksempel ha ett eller flere av kjennetegnene på god undervisning som tema på planleggingsdager i løpet av et år. På planleggingsdagene kan vi drøfte hva de ulike kjennetegnene betyr og innebærer og hva vi ønsker å prøve ut i egen praksis. Slik kan vi arbeide med alle kjennetegnene i løpet av et år.

Egenvurdering Vi kan også bruke de vedlagte skjemaene. Skjemaet «Egenvurdering av lærerens pedagogiske praksis» (se side 74) kan brukes ved at vi individuelt vurderer egen undervisning ved å sette kryss i den kolonnen vi mener passer best (helt enig – delvis enig – delvis uenig – helt uenig). På bakgrunn av denne egenvurderingen vil vi se hvilke av kjennetegnene vi bør fokusere på ved utvikling av egen undervisningspraksis. Etter dette kan vi i team eller på trinn sammenligne egenvurderingene våre og kanskje finne felles utviklingsområder.

Utviklingsarbeid Skjemaet «Utvikling av lærernes og teamets pedagogiske praksis» (se side 75) innebærer, i tillegg til egenvurdering, at lærerne planlegger et utviklingsarbeid med utgangspunkt i de ti kjennetegnene. Her skal vi formulere utviklingsbehov og hvilke tiltak vi ønsker å iverksette for å bli bedre. Her skal utviklingsarbeidet også tidfestes og evalueres.

TI KJENNETEGN PÅ GOD UNDERVISNING

Hva er god undervisning?

For å kunne styrke kvaliteten på undervisningen, må vi vite mer presist hva god undervisning er. Det fins mange definisjoner, avhengig av hvilke sider ved undervisningen som vektlegges. Definisjonen på god undervisning er knyttet opp mot et pedagogisk grunnsyn, som igjen er avhengig av hvilket verdisyn vi har.

I et demokratisk samfunn er undervisningen god dersom den bygger på en demokratisk undervisningskultur. Undervisningen skal være god for alle elever uansett forutsetninger, kjønn og sosial, kulturell eller økonomisk bakgrunn. God undervisning skal ha som mål å gi alle ungdommer i videregående opplæring den kompetansen de trenger for å klare seg best mulig i samfunnet nå og senere i arbeidslivet.

Hva slags kompetanse trenger læreren?

St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen understreker at læreren har avgjørende betydning for elevenes læring i skolen.

Lærerens hovedoppgave er først og fremst å legge til rette for og lede elevenes læring på en systematisk og målrettet måte. Gode lærere er faglig dyktige, gir relevante og konstruktive tilbakemeldinger og tilpasser opplæringen etter elever og fag.

Lærerrollen forutsetter solid kompetanse på flere områder. Det kan være ulike oppfatninger om hvilke kompetanser som er påkrevd. Med bakgrunn i 70 publiserte studier fra forskning i hele verden (Nordenbo mfl. 2008) slås det fast at det er tre kompetanser hos lærerne som har avgjørende betydning for elevenes læring: UÊ ,i >Ã Ã «iÌ> Ãi viser til lærerens evne til å bygge opp positive sosiale relasjoner til elevene. Forholdet til elevene skal være preget av interesse, respekt, toleranse og empati.

UÊ `> Ì Ã Ê «iÌ> Ãi tar utgangspunkt i at læreren er faglig dyktig samtidig som han eller hun klarer å tilrettelegge for mange ulike undervisningssituasjoner som er tilpasset elevenes forskjellige forutsetninger.

UÊ i`i Ãià «iÌ> Ãi dreier seg om lærerens evne til å lede det som skjer i klasserommet. Elevene skal få mulighet til å arbeide på en hensiktsmessig og effektiv måte. De skal ha klare regler for arbeidet sitt.

Lærere som har disse kompetansene, har gode forutsetninger for å planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere rundt egen undervisning. I gjennomgangen av de ti kjennetegnene på god undervisning vil de tre kompetanseområdene legges til grunn. I praksis vil de også gripe inn i hverandre.

TI KJENNETEGN PÅ GOD UNDERVISNING

7

DEL 1 Relasjonskompetanse

«Kontakt og interaksjon mellom lærer og elev er den aller viktigste faktoren for gode resultater i klasserommet.»

John Hattie

Kjennetegn som presenteres i denne delen er: UÊ gode relasjoner UÊ individuell støtte UÊ meningsskapende språk

10

Gode relasjoner Gode relasjoner er en forutsetning for et godt læringsutbytte. Elever som har en positiv relasjon til læreren, blir motivert til en god arbeidsinnsats, samtidig vil de ha bedre forutsetninger for å utvikle en god selvoppfatning. For å skape gode relasjoner må vi forstå elevene, kjenne deres interesser og få vite noe om deres erfaringer og kunnskaper. Kunnskapen vi har om elevene, kan brukes når vi planlegger undervisningen.

Elever som har god relasjon til læreren, gir uttrykk for at lærerens undervisning er strukturert, variert og engasjerende, og at de trives på skolen.

Disse elevene viser også en større grad av sosial kompetanse enn elever som har en dårlig relasjon til læreren. Det ser også ut til at problematferden generelt blir mindre i klasser hvor relasjonen til læreren er god (Nordahl 2000).

Relasjoner bygger på og utvikles i samvær med andre mennesker. Kjernen i en god relasjon er å være menneske og kunne kommunisere og samhandle med andre. Relasjoner handler om hva mennesker betyr for hverandre.

DEL 1 RELASJONSKOMPETANSE

Relasjonen mellom lærer og elev har konsekvenser både for lærerens undervisning og elevens handlinger i klasserommet. Det kan være snakk om både samspill og motspill. Etablerte relasjoner er krevende å endre. Det er derfor viktig at læreren prioriterer arbeidet med å skape gode og hensiktsmessige relasjoner i starten av skoleåret. Dette kan gjøres ved at det gjennomføres forventningssamtaler med eleven. Læreren kan da få innsikt i hva eleven kan og hvilke forventninger eleven har til skolen og læreren.

Denne samtalen bør følges opp med en ny samtale på høsten. Tema kan da være hvordan skolestarten har fungert og eventuelt hva slags forbedringer en kan gjøre. Eleven vil da føle at han eller hun blir sett og hørt.

Det er læreren som har hovedansvaret for å etablere gode relasjoner til elevene, og for å opprettholde og videreutvikle disse relasjonene. Ulike «bli kjent-øvelser» er en fin måte å skape positive relasjoner mellom elevene og lærerne på. Elevene blir raskt kjent med hverandre, og læreren kjent med elevene. Det er viktig at disse øvelsene blir gjort i starten av skoleåret, men også at de tas opp med jevne mellomrom utover året.

11

Relasjoner mellom elevene Positive relasjoner mellom elev og lærer gjør det lettere for elevene å skape positive relasjoner seg imellom. Relasjoner mellom elever handler om at alle får delta i et inkluderende læringsmiljø. Når elevene deltar aktivt i det sosiale samspillet, påvirker det både motivasjonen for læring og elevenes identitetsutvikling.

Det er læreren som har hovedansvaret for å etablere gode relasjoner til elevene, og for å opprettholde og videreutvikle disse relasjonene.

Læreren som relasjonsbygger – hvordan gjør vi det?

Vi er forskjellige, og hva vi gjør vil være avhengig av våre personlige egenskaper, hvilke elever vi møter og ulike undervisningssituasjoner. I det følgende gis likevel noen eksempler på hvordan vi kan etablere gode relasjoner til elevene. Å se eleven At den enkelte elev blir sett, er kanskje det som i første rekke er relasjonsbyggende. Dette dreier seg både om verbal og ikke-verbal kommunikasjon. For mange er mer enn halvparten av kommunikasjonen ikke-verbal.

Gjennom ikke-verbal kommunikasjon kan vi si ting om elevene som kan bygge opp relasjonen. Et godt ansiktsuttrykk, gode blikk, smil og latter er med på dette.

GODE RELASJONER

Meg selv

Sikkerhetssonen De du vet at du har en god relasjon til.

Faresonen De du vet at du gjennomgående har en problematisk relasjon til.

Risikosonen De du vet at du, i alle fall innimellom, har en dårlig relasjon til.

16 1 Tenk på elevgruppa di. Skriv navnet på elevene inn i modellen.

2 Hvordan tar du vare på de gode relasjonene du har til elevene Ê >ÃÃi ¶ 3 Hvordan kan du bedre relasjonene til de elevene du opplever iÊFÊ >Êi ÊvÕ ÌÊÃFÊ} `ÊÀi >à ÊÌ ¶Ê

DEL 1 RELASJONSKOMPETANSE

Kilde Lindner 2009

TENK OG DRØFT

17

Individuell støtte Individuell støtte tar utgangspunkt i elevens forutsetninger og interesser.Vi tenker gjennom elevens læringsbehov og legger til rette for at eleven kan utnytte sin læringsstil og sine intelligenser.

Vi veileder eleven gjennom hele undervisningsforløpet.

Dette kjennetegnet tar på alvor utsagn som: «alle mennesker er forskjellige og enestående», «det er normalt å være forskjellig», eller «gjennomsnittseleven finnes ikke». Alle elever skal få en opplevelse av mestring.

I begrepet mestring ligger det at elever med ulike forutsetninger og ulikt læringsbehov skal få utfordringer som gjør at de lærer noe nytt og tilegner seg en større kompetanse enn de hadde før de begynte å arbeide med stoffet.

Vygotsky (1978) snakker om utviklingssonen. Denne sonen ligger mellom det eleven allerede kan, og det potensielle nivået som er neste trinn i utviklingen. Eleven er avhengig av mennesker rundt seg som har høyere faglig kompetanse enn ham eller henne selv. Når eleven har lært noe nytt, bearbeides denne informasjonen, og etter hvert dannes kunnskap som blir en del av eleven selv.

INDIVIDUELL STØTTE