Studentaktiv undervisning

Innhold Del 1 Kom i gang med studentaktiv undervisning 8 Hva er studentaktiv undervisning? 9 Planlegge studentaktiv undervisning 12 OVERSIKT: Studentaktive arbeidsmåter 26 OVERSIKT: Digitale verktøy 28

Del 2 Studentaktive arbeidsmåter 30 Digitale presentasjoner 31 Vekke interesse for dagens tema 31 Skape sammenheng med forrige økt 32 Aktivere kunnskaper 32 Stille spørsmål 33 Snakke sammen to og to 34 Skape dynamikk og interaktivitet i undervisningen 35 Quiz 40 Lage tankekart 41 Lage tidslinje 43 Trene begrepsforståelse – generelle tips 45 Trene begrepsforståelse – ved hjelp av spørreord 46 «Tren tanken» – tabu 46 «Tren tanken» – en skal ut 47 «Tren tanken» – sortere og kategorisere 48 Få i gang diskusjon – bli enige 49 Få i gang diskusjon – fire hjørner 50 Få i gang diskusjon – gallerirunde 52 «Snu arket» 53 Lese artikler sammen 54 «Puslespill» 54 «Akvarium» 55 Intervju 56 Rollespill 57 Gruppearbeid 58 Problembasert læring 60 Prosjekt 62

Ut av klasserommet – fra post til post 63 Ut av klasserommet – ekskursjon 64 Virtuell ekskursjon 65 Lage veggavis 66 Lage tegneserie 67 Lage skjermopptak 68 Lage animasjon 69 Lage digitale bøker 70 Lage digital fortelling 71 Se film 72 Lage film 72 Lage podkast 73 Skrive refleksjonsnotat 74 Skrive logg 75

Del 3 Hvorfor studentaktiv undervisning? 76 Læringssyn 77 Induksjon og deduksjon 79 Å lære ved å gjøre 81 Å lære gjennom samarbeid 82 Motivasjon 83 Læring i et teknologirikt miljø 84 Etterord 91 Litteraturliste 92

1

Kom i gang med studentaktiv undervisning

1 Kom i gang med studentaktiv undervisning

• • • •

La studentene diskutere to og to før dere diskuterer i plenum Lag tankekart sammen med studentene på tavla eller digitalt Gi studentene i oppdrag å lage tegneserie eller podkast Beskriv denne praktiske situasjonen som rollespill

Dette er råd og utfordringer vi har gitt i veiledningssamtaler med lærere som ønsker å få studentene til å være mer aktive i timene. Ofte har reaksjonen vært: Er det virkelig så enkelt å få studentene med?

Det ble sannelig god stemning og mye aktivitet, særlig når de snakket to og to!

Hva er studentaktiv undervisning?

Med studentaktive arbeidsmåter mener vi arbeidsmåter der studentene selv deltar aktivt i øvelser og oppgaver, og at de også utfordres til å reflektere over det de har lært.

I melding til Stortinget 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning legges det vekt på at studenter skal være aktive i læreprosessen: «Læring er en subjektiv prosess som skjer gjennom aktivitet og refleksjon i møtet mellom studenter og undervisere, og ikke ved at studentene passivt mottar kunnskap.»

(Meld. St. 16 (2016–2017))

Vi finner samme forventning om aktivitet i Fagfornyelsen 2020 for grunnskolen og videregående skole: «Ved å reflektere over egen og andres læring kan elever litt etter litt utvikle bevissthet om egne læringsprosesser. Elever som lærer å formulere spørsmål, søke svar og uttrykke sin forståelse på ulike måter, vil gradvis kunne ta en aktiv rolle i egen læring og utvikling.»

(Kunnskapsdepartementet 2017)

Mange av studentene som begynner på høyskole eller universitet, kommer fra en videregående skole som lenge har hatt krav om variert og elevaktiv undervisning. En del har vært vant til å bruke digitale arbeidsmåter, og alle har nok hatt framføringer og gruppearbeid. Siden 1994 har prosjektarbeid vært en måte å arbeide på, og samarbeidslæring i ulike former har vært en del av det daglige arbeidet. Disse studentene har nok en forventning om å møte noen av de samme arbeidsmåtene når de tar steget over til høgskole og universitet.

9

16

1 Kom i gang med studentaktiv undervisning

Når det er sammenheng mellom læringsutbytte, vurdering og undervisning, brukes uttrykket «constructive alignment», på norsk «meningsskapende samsvar». Modellen er utviklet av utdanningspsykologen John B. Biggs og kan beskrives slik: «In constructive alignment we systematically align the teaching/ learning activities, as well as the assessment tasks, to the intended learning outcomes. This is done by requiring the students to engage the learning activities required in the outcomes» (Biggs & Tang 2011, s. 11).

Modellen tar utgangspunkt i konstruktivistisk læringsteori, derav «constructive», og vektlegger hvordan studenten aktivt må konstruere egen kunnskap. Videre vektlegges hvordan det må være samsvar, derav «alignment», mellom læringsaktivitetene og det forventede læringsutbyttet. Studenten må øve på å kjøre bil hvis målet er å kunne kjøre bil. (Biggs & Tang 2011, s. 98).

Læringsutbytte

Undervisning / Læringsaktiviteter

Vurdering

Modell 3: Constructive alignment

Blooms taksonomi Den amerikanske psykologen Benjamin S. Bloom lagde et system der han klassifiserte kunnskaper i ulike nivåer. Ved hjelp av verb synliggjorde han kunnskapenes trinnvise oppbygning fra de enkle og grunnleggende til de kunnskapene som krever vurdering, oversikt og handlekraft.

For mange lærere er Blooms taksonomi blitt et arbeidsredskap i planlegging av undervisning, som de bruker når de bestemmer hvilket

1 Kom i gang med studentaktiv undervisning

nivå en arbeidsoppgave skal ligge på. Det er forskjell på nivået i en oppgave som sier at studenten skal gjengi, og en oppgave der studenten skal forklare eller diskutere.

Det er imidlertid viktig å understreke at Blooms taksonomi ikke må brukes ukritisk, men som et hjelpemiddel.

Kompetanse på nederste trinn reprodusere

oppfatte

gjenta

definere

oppdage

observere

gjenkjenne

liste opp

beskrive

motta inntrykk

gjengi

beskrive

føle

følge med

angi

skjelne

iaktta

sanse

navgi

streke under

lytte

merke

Kompetanse på mellomste trinn påvise

gjøre rede for

sammenlikne

kommunisere

forklare

bruke

anvende

organisere

fortelle

imitere

verdsette

tilpasse

forberede

forstå

velge

utføre

ta initiativ

ta ansvar for

tolerere

fortolke

formulere

løse

beregne

Kompetanse på øverste trinn vurdere

drøfte

diskutere

generalisere

kritisere

utlede

dokumentere

trekke slutninger

planlegge

realisere

improvisere

beherske

videreutvikle

styre

kombinere

beslutte

presisere

justere

integrere

påvirke

produsere

utvide

forme

fornye

utvikle

integrere verdier

Modell 4: Blooms taksonomi (Repstad & Tallaksen 2019, s. 52)

Didaktisk relasjonsmodell Den didaktiske relasjonsmodellen ble utviklet av Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg i 1978. Den er ment å brukes til undervisningsplanlegging, og den viser hvilke elementer i undervisningen som er viktige, og hvordan de henger sammen. Dersom ett av elementene i modellen endrer seg, endres også de andre elementene. Modellen finnes etter

17

34

2 Studentaktive arbeidsmåter

Snakke sammen to og to Å la studentene snakke sammen to og to er en arbeidsmåte som lar studenten diskutere på en ufarlig måte. Mange studenter synes det er vanskelig å ta ordet i forsamlinger eller å dele noe digitalt. Det kan bli lettere når de får mulighet til å formulere seg med en annen først.

Metoden er en variant av «Think – Pair – Share», på norsk IGP – «Individuelt – Gruppe – Plenum».

Slik kan arbeidsmåten gjennomføres: • Be studentene snakke sammen to og to, for eksempel – for å forklare for hverandre hva du har sagt i forelesningen – for å bli enige om hva som er det viktigste i det du har formidlet fram til nå i undervisningen – for å formulere et spørsmål til det du har forelest om – for å diskutere en problemstilling som du har gitt • Etterpå ber du om innspill fra parene, enten muntlig eller gjennom digitale responsverktøy, se «Skape dynamikk og interaktivitet i undervisningen».

• Et tips til gjennomføringen er at du styrer aktiviteten. Innledningsvis kan du for eksempel si at de studentene som sitter nærmest vinduet, starter samtalen. Ønsker du plenumsoppsummering vil det gjerne virke mindre skremmende om du spør en student: «Hva sa samtalepartneren din?», i stedet for å spørre: «Hva kom du/dere frem til?».

• Dersom undervisningsøkta gjennomføres digitalt, kan du bruke digitale grupperom for å tilrettelegge for de samme samtalene i par eller mindre grupper. Flere digitale samhandlingsprogram, f.eks. Zoom eller Adobe Connect, gjør det mulig å dele en større gruppe studenter opp i mindre grupperom. Da kan læreren velge å gå ut og inn av de digitale gruppene og siden kalle alle tilbake til plenum igjen.

2 Studentaktive arbeidsmåter

Skape dynamikk og interaktivitet i undervisningen Mange digitale programmer kan hjelpe deg med å skape mer samspill, variasjon og dynamikk i undervisningen. I avsnittene som følger, får du en oversikt over noen av disse.

Prezi Prezi er et gratis, digitalt presentasjonsverktøy som skiller seg fra for eksempel PowerPoint ved at det tilbyr større grad av dynamikk i fremvisningen. I dette programmet kan du enkelt zoome inn og ut av oversiktsbilder og enkeltelementer i fremvisningen. Det kan dermed bli enklere å vise hvordan kunnskapsenheter henger sammen, samt hvordan de samlet utgjør en større helhet. Formatet krever også at man isolerer hvert kunnskapspunkt til et eget lysbilde, og man unngår dermed «stofftrengselen» som ofte gjør digitale presentasjoner med for eksempel PowerPoint kognitivt krevende å følge med på. I Prezi må hvert poeng presenteres relativt kortfattet, gjerne ved hjelp av stikkord eller bilder. Overgangen mellom innholdselementene «flyter» også mer i Prezi, og det kan skape en sterkere og mer dynamisk opplevelse enn i tradisjonelle presentasjonsprogrammer.

Mentimeter Med presentasjons- og responsverktøyet Mentimeter kan du lage enkle lysbilder, slik som i PowerPoint eller Google Presentasjoner, men du kan i tillegg legge inn interaktive oppgaver. Med interaktivitet mener vi her et faglig samspill mellom læreren og studentene eller mellom studentene. Studentene logger seg inn på www.menti.com og taster inn en forhåndsdefinert kode som programmet lager. Læreren kan så invitere studentene til å være med og lage en ordsky. Dette gjør de ved å taste inn tre (eller flere) stikkord de tenker på når de hører et begrep eller utsagn. Når mange studenter gjør dette samtidig, skapes ordskyen automatisk på bakgrunn av alles bidrag, men de ordene som flest har foreslått, vil bli størst og samle seg i midten av ordskyen. I eksempelet under har læreren spurt studentene om hva de tenker om å bruke virtuell virkelighet i undervisningen, og illustrasjonen viser hva de svarte.

35

46

2 Studentaktive arbeidsmåter

Trene begrepsforståelse – ved hjelp av spørreord Dette er en enkel, men effektiv måte å arbeide med begreper knyttet til et bestemt emne.

Studentene sitter i par eller i grupper på fire.

Gruppene får tildelt ett spørreord hver: • hva • hvor • hvordan • hvorfor • hvem • når Gruppene skriver ned så mange spørsmål de kan om emnet, ut fra tildelte spørreord.

Hver gruppe leser høyt sine spørsmål. Da ser en tydelig hvor mye begrepet omfatter. Hver gruppe svarer så på en annen gruppes spørsmålsrekke. Til slutt oppsummeres arbeidet.

«Tren tanken» – tabu «Tren tanken» er et sett med læringsstrategier utviklet ved Newcastle University på 1990-tallet.

De ble introdusert i Norge gjennom et prosjekt ved Høgskolen i Østfold på begynnelsen av 2000-tallet.

En av læringsstrategiene i «tren tanken» kalles tabu (Lund 2020, s. 87), men er kanskje mer allment kjent som alias på grunn av brettspillet som benytter samme metode. I tabu handler det om å utvikle begrepsforståelse, og studentene må bruke språklig fantasi for å fram meningen med et ord.

Tabu er en læringsstrategi som har en bestemt struktur der elevene ikke kan bruke sentrale ord for å beskrive et begrep og er nødt til å finne alternative ord og formuleringer. […] skal i fellesskap komme fram til presise beskrivelser av fagbegrepet som ikke inneholder tabuordene.

(Davidsen 2017, s. 142)

2 Studentaktive arbeidsmåter

Gangen i opplegget er slik: Hver student eller gruppe får utlevert et kort. Ordet som står øverst, skal forklares uten å bruke dette ordet. Under er det satt opp flere ord, som heller ikke er lov å bruke i forklaringen. Disse kalles derfor tabuord. Studenten eller gruppa kan gjerne få litt tid til å tenke gjennom hvordan de skal forklare begrepet uten bruk av ordet/ordene på kortet. Deretter leser de opp forklaringen for en medstudent eller en annen gruppe, som skal gjette hva begrepet er.

Hva er eldreomsorg?

Tabuord: Eldre Hjemmetjeneste Sviktende helse Omsorg Nedsatt funksjonsevne

Modell 18: «Tren tanken» – tabu

«Tren tanken» – en skal ut En av læringsstrategiene i «tren tanken» kalles en må ut (Lund 2020, s. 86). Dette er en arbeidsmåte som er gjort allment kjent gjennom det populære tv-programmet «Nytt på nytt». Studentene må bruke kunnskap og kunne reflektere og argumentere for valgene sine.

Arbeidsmåten består i at flere navn, hendelser eller ting presenteres for studentene.

Både ord og bilder kan brukes som utgangspunkt. Studentene jobber som par eller gruppe for å finne fram til hva som skiller seg ut og skal bort, og de må begrunne hvorfor. Oppgaven har ikke nødvendigvis et fasitsvar, og studentene må derfor argumentere for valget sitt.

«Tren tanken» er et sett med læringsstrategier utviklet ved Newcastle University på 1990-tallet.

De ble introdusert i Norge gjennom et prosjekt ved Høgskolen i Østfold på begynnelsen av 2000-tallet.

47

68

2 Studentaktive arbeidsmåter

KULTUR ENDRER SEG Denne kulturen fikk jeg fra mor Hva er kultur?

Denne får du fra meg

Denne gir jeg videre

Modell 27: Tegneserie i 4 ruter

Tegneserier kan også lages digitalt. I appen Book Creator finnes det ulike paneler som en kan bruke til å lage en tegneseriefortelling. Hver ramme i panelene kan fylles med et bilde, en video eller ulike teksteffekter og figurer.

Lage skjermopptak I de følgende avsnittene vises ulike tekniske muligheter for å gjøre skjermopptak med ulike operativsystemer. Skjermopptak gjør det mulig for lærere eller studenter å spille inn en presentasjon av et faglig tema, en refleksjon over prosesser i læringsarbeidet eller enkle instruksjonsfilmer som viser fremgangsmåter.

PowerPoint I PowerPoint er det enkelt å legge lyd og/eller video inn i en presentasjon. På PC kan du legge til både lydfil og video, mens du foreløpig bare kan legge til lydspor på PowerPoint for Mac (februar 2021). Lydspor og video legges til under fanen «Lydbildefremvisning».

Noen tips for bruk av lyd og video i PowerPoint: • Du bør spille inn en lydfil for hvert lysbilde. Hvis du ikke avslutter innspillingen av en lydfil før du bytter lysbilde, kommer det med en skurrelyd i lydfilen.

• Du kan velge å legge til en videofil på bare de første lysbildene, slik at studentene kan se deg i oppstarten. Etter hvert kan du skru av videoen og holde deg til lydopptak, slik at studentene kan konsentrere seg om det faglige innholdet i presentasjonen.

2 Studentaktive arbeidsmåter

Explain Everything Et annet program som egner seg til skjermopptak, er Explain Everything.

Her kan studentene først lage en digital tavle som består av tekst, figurer, bilder, videoer, nettsider, lydopptak og tegninger, og dermed formidle forkunnskapene i det formatet de helst foretrekker. De kan spille inn noen tanker i videoformat, spille inn en lydfil om temaet, tegne en tegning som illustrerer et poeng, eller skrive noen linjer med tekst. I tillegg kan de lage et skjermopptak der de presenterer de ulike elementene på den digitale tavla. Til sammen får da samhandlingstavla flere multimodale uttrykk som læreren kan ta utgangspunkt i når undervisningsøkta starter. Ved å bruke denne metoden unngår en også at det bare er de mest muntlig aktive studentene som deltar – her kan studentene bidra på den måten de er mest komfortable med.

Explain Everything fungerer sammen med alle operativsystemer.

QuickTime Player og iOS Med QuickTime Player kan du enkelt lage et skjermopptak av alt som skjer på en Mac-skjerm, eller bare et utsnitt av skjermen. Skjermopptaket startes enkelt ved å klikke på «Arkiv» og «Start skjermopptak».

Så lenge opptaket varer, tas både lyd og bilde opp, og klippet lagres automatisk på maskinen din. På iOS-enheter som iPhone og iPad kan man også enkelt gjøre skjermopptak, med eller uten lyd. Funksjonen aktiveres ved å gå til «Innstillinger» og «Kontrollsenter» og deretter aktivere «Skjermopptak» under «Inkluderte kontroller». Heretter kan du bare sveipe ned fra høyre hjørne på skjermen og aktivere skjermopptak ved å klikke på ikonet med to sirkler.

Lage animasjon Med appen Toontastics 3D kan studentene enkelt lage sine egne animasjonsfilmer om et faglig tema. Appen lar deg velge mellom 4–5 ulike bakgrunnsscener, persongalleriet består av 5–6 ulike karakterer, og du kan legge inn lydspor til hver scene. I maloppsettet kan du velge hvor mange scener den digitale fortellingen skal bestå av, og appen har et musikkbibliotek der du kan velge et musikkspor som passer til fortellingen. I og med at figurene er i 3D-format, blir fortellinger laget i denne appen noe mer «levende» enn for eksempel i programmet Creaza, men det er færre bakgrunnsscener og et mer begrenset persongalleri i Toontastic 3D enn i Creaza.

69

76

3

3 Hvorfor studentaktiv undervisning?

Hvorfor studentaktiv undervisning?

3 Hvorfor studentaktiv undervisning?

«Learning takes place through the active behavior of the student: it is what he does that he learns, not what the teacher does.» Ralph W. Tyler (1949) (Biggs & Tang 2011)

Hvordan begrunner vi så studentaktiv undervisning?

Det finnes ikke bare én undervisningsmåte som gir læring for studentene. Studenter er forskjellige. For noen fungerer det godt å lytte til en forelesning, andre må prøve ut, formulere kunnskap, skrive, diskutere med andre eller gjennomføre et eksperiment for å få fullt utbytte av undervisningen. Det betyr at undervisningen bør være variert for å treffe alle studentene. Som oftest holder det ikke at en er en glitrende lærer hvis studentene bare hører og ikke gjør stoffet til sitt eget. Kunnskapstilegnelse skjer ofte i et samspill med andre, slik psykologen Lev Vygotsky hevdet. «Jeg lærer først sammen med andre det som jeg senere kan gjøre selv. Min indre tenkning kommer som et resultat av ytre tenkning sammen med andre» (Strandberg 2008).

Dette er setninger Vygotsky er kjent for, og som for eksempel ligger til grunn for samarbeidslæringsmetodikken som vi har brukt i dette heftet. Variasjon i arbeidsmåtene gir også anledning til å nærme seg og trene på arbeidsmåter som brukes i arbeidslivet, for eksempel digitale arbeidsformer, gruppearbeid og prosjektarbeid. Når studenter kommer ut i arbeidslivet, forventes det at de inntar en aktiv rolle. Da bør de ha blitt opplært til det gjennom utdanningen.

Når en skal planlegge og gjennomføre studentaktiv undervisning, er det nyttig å reflektere over eget syn på kunnskap og læring.

Læringssyn Stopp opp og prøv å svare på disse to spørsmålene før du leser videre i teksten: • Hva slags undervisning mener du bidrar til god læring?

• Hva må studentene gjøre for at læring skal skje?

Ofte kan eget læringssyn være preget av de erfaringene en selv har med ulike læringssituasjoner, på godt og vondt. Har du hatt lærere som var gode formidlere, og mye av undervisningen skjedde fra lærerens kateter, kan egen undervisning være preget av det.

For bedre å kunne forstå eget læringssyn kan det være relevant å belyse de klassiske teoriene om læring. Disse omtales ofte som

77