Storyline. Engasjerende tverrfaglig læring.

Innhold

Kapittel 1

hva Storyline i LK20 8 Storyline er både en konkret metode og en tilnærming til undervisning 9 Storyline som tilnærming til undervisning 9 Prinsippene bak storyline 10 Begrunnelser for å bruke storyline 11 Læringsutbytte ved bruk av storyline 13 Utfordringer og risiko ved bruk av storyline 13 Kapittel 2

Storylinemetoden – Visualisering og identifikasjon 18 Hendelser 23 Nøkkelspørsmål 23 Fagsløyfer 24 Oppsummering og avslutning 25 Kapittel 3 En elevaktiv, men lærerstyrt metode 29 Ulike utgangspunkt for en storyline 30 Vurdering i og av storyline 33 Planlegging og utvikling av storyliner 34 Oversiktsplanlegging 35 Storyboard 35 Planlegging uten storyboard 36

Innhold

Kapittel 4 Storyline om sosiale normer, medvirkning, samliv og kulturelle møter 39 Storyline i enkeltfag 53 Historiske storyliner 54 Reiser som univers i storyline 63 Storyline som konkret metode eller som tilnærming til opplæringen 71

5

1

Storyline

Å undervise gjennom å bruke fortellinger er en eldgammel metode, og historiefortelling kan anvendes som en kraftfull strategi for læring (Isabelle, 2007). Når vi lytter til en fortelling, tar vi i bruk vi vår forestillingsevne, og vi aktiverer våre tidligere erfaringer og kunnskaper. Mange lærere benytter historier og fortellinger på ulike måter i undervisningen, og da aktiviseres elevenes egne erfaringer, forestillinger og kunnskaper.

Storyline er en undervisningsmetode og en tilnærming til opplæring der klassen etablerer en fortelling, en story, og der denne fortellingen blir en ramme for læring. Lærere kan naturligvis benytte fortellinger i undervis­ ningen på måter som ikke kan kalles storyline.

10 evaluerer elevenes arbeider på en relevant og konstruktiv måte 11 engasjerer og informerer foreldrene i og om hvilke læringsstrategier som brukes i klassen da bruker jeg storyline (Falkenberg og Håkonsson, 2000).

Storyline, både som tilnærming og som konkret metode, bygger på en undersøkende og aktivitetspedagogisk tilnærming til læring (Olsen og Wølner, 2004). Storyline tar utgangspunkt i det elevene vet, antar eller forestiller seg.

I stedet for at læreren, eller læreboka, skal formidle et bestemt fagstoff i en rekkefølge og på en måte som læreren eller læreboka har valgt, skal elevene i storyline selv undersøke faglige forhold med utgangspunkt i egne antakelser – naturligvis med støtte og hjelp fra lærerne.

Storyline åpner altså for at elevene selv skal finne mulige svar, at de skal drøfte disse mulige svarene med medelever og lærere, og at de på denne måten skal etablere faglig kunnskap og forståelse. Olsen og Wølner (2004) poengterer at et mål med storyline, særlig på ungdomstrinnet og i videre­ gående opplæring, er at elevene skal trene på problemtakling. Gjennom problemtakling trener elever demokratiske holdninger, kritisk tenkning, toleranse for andres synspunkter og samarbeidsevner. Dette skal utvikle deres handlingskompetanse til dagens og framtidens samfunn.

Fred Rendell, en av storylinemetodens opphavsmenn, beskriver sju prinsipper som han mener storylinemetoden må være basert på (Eik, 1999): 1 Undervisningen må baseres på den oppfatningen at verden omkring oss er mangfoldig, og at elevene allerede har sine egne forestillinger om hvordan den fungerer.

2 Undervisningen må skape et handlingsforløp som elevene kan følge, gjennom å • fastlegge et sted og en tid • innføre noen personer, dyr og/eller andre levende vesener • finne ut av hva slags liv som leves der • sørge for en rekke begivenheter som kan få elevene til å reflektere og handle 3 Undervisningen må sette i gang alminnelig spørrelyst og trang til å finne ut av ting, og fremme evnen til problemtakling.

11 4 Undervisningen må ved hjelp av eksempler belyse måter å møte pro­ blemet med «de riktige svarene» på, ved å innlemme elevenes kunn­ skaper og forslag.

5 Undervisningen må vise at elevenes oppfatninger og/eller meninger kan være brukbare hvis det kan argumenteres for dem og forholdet kan overføres til andre situasjoner.

6 Undervisningen må gi elevene mulighet til å ta aktivt del i sin egen læringsprosess i klassen, i gruppa og alene. Elevene må settes i situasjoner der de utfordres til å bruke egen kunnskap, egne forestillinger og kvalifisert gjetting i den aktuelle arbeidsoppgaven.

7 Undervisningen må føre til at elevene tilegner seg relevante kunnskaper og ferdigheter som en naturlig følge av egen tenkning, siden slik tankevirksomhet er verdifull.

Det finnes mange begrunnelser for å bruke storyline. Det er en fleksibel metode eller tilnærming som • gir gode muligheter for variasjon • gir gode muligheter for tilpasning til elevenes individuelle og kollektive behov for tilrettelegging • bidrar til å utvikle elevenes kreativitet og forestillingsevne • inkluderer følelser som en vesentlig del av læringsprosessen (Karlsen og Häggstrøm, 2020)

Storyline gjør fagstoffet relevant for elevene. I en storyline kan elevene arbeide med konkret fagstoff på samme måte som de gjør i andre undervisningsmetoder, men i en storyline vil dette fagstoffet stå i en sammenheng som er meningsfull og engasjerende for elevene. Situasjonen og handlingen i en storyline gir en kontekst der elevene kan bruke det de lærer, og trene på faglige ferdigheter. Den kunnskapen elevene skal forstå, eller de faglige ferdighetene de skal trene på, vil være noe de skal bruke i storylinen. Dermed blir det for mange elever kort vei fra lærestoffet til anvendelse av det samme lærestoffet. Storyline ble blant annet utviklet for å styrke elevenes

2

Storylinemetoden metoden»

Som navnet tilsier, gjennomføres en storyline ved at elever og lærere sammen følger en fortelling, en story. Arbeidet begynner med at klassen etablerer et univers. Deretter skjer det hendelser i dette universet. Disse hendelsene utløser spørsmål som elevene må tenke over eller svare på, såkalte nøkkelspørsmål. For å besvare disse nøkkelspørsmålene må elevene ofte gjennomføre ulike fagsløyfer der de arbeider med ulike fag. En storyline skal ideelt sett avsluttes med at elevene opplever et eksisterende og virkelig univers som ligner på det universet de selv har diktet opp.

Storylinemetoden ble utviklet ved Jordanhill College of Education i Glasgow på 1960­tallet (Ahlquist, 2012; Creswell, 1997). Derfor kalles den også «den skotske metoden». Metoden ble opprinnelig utviklet for elever

3

Planlegging og gjennomføring av storylinemetoden

Storyline er en lærerstyrt metode der lærerne planlegger den faglige framdriften. Bell (2002) kaller det et paradoks at selv om det er lærerne som kjenner den røde tråden i en storyline, opplever elevene at de har eierskap til fortellingen. Storylinemetoden gir gode muligheter for faglig elevaktivitet.

Sammenlignet med andre elevaktive arbeidsformer som utforskende undervisning, prosjektarbeidsmetoden Nysgjerrigper o.a. krever storyline at lærerne gjør en mer detaljert planlegging på forhånd. I dette kapitlet peker vi på ulike hensyn lærere må ta når de planlegger storyline. Vi gir også konkrete råd og rammer for denne planleggingen.

4 storyliner

Det finnes mange eksempler på storyliner. På de neste sidene presenterer vi storyliner som er gjennomført på ulike klassetrinn på ulike skoler. Noen av storylinene blir presentert som skisser og ideer, mens andre blir fyldigere presentert med storyboard og forslag til kompetansemål de kan realisere.

Det finnes ulike versjoner av storyliner der elevene skal lære om – og kanskje også trene på – sosiale normer og hvordan vi skal omgås hverandre i et nærmiljø. Slike storyliner kan også være en god ramme for å trene elevene i perspektivtakning, altså å se en situasjon fra andre perspektiver enn sitt eget,

og for å lære om – og delta i – demokratiske prosesser. En storyline som dette kan dermed omfatte de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap eller folkehelse og livsmestring.

På Bønes skole i Bergen kommune har de laget en storyline som handler om demokrati og medborgerskap og politiske prosesser på gatenivå. Det fiktive universet var en gate. Etter hvert som folk flyttet inn i gata, oppsto det spørsmål som måtte besvares, og problemer som måtte løses. Dette opplegget er laget for 3. trinn, men kan tilpasses hele grunnopplæringen. Opplegget er delt inn i økter, som kan sammenlignes med kapitlene i en fortelling. Hvor lang en økt skal være, vil avhenge av hvor omfattende lærerne ønsker å gjøre arbeidet, og hvor lang tid de har avsatt til det. Hver økt kan gjennomføres i løpet av en skoletime, men kan med fordel vare lenger.

Økt 1: Vi har hengt opp gata. Gata har to hus, en lekeplass og sju ledige tomter. Elevene jobber sammen i grupper og lager hus. Plasser husene på de ledige tomtene. Økt 2: Fru Bangen har flyttet inn i huset like ved lekeplassen. Hun ser veldig streng ut. Men det bor jo ingen i de husene vi laget i økt 1, hvem skal bo der?

Hvilke type familier finnes egentlig? Elevene må sammen bestemme hvem

41 som skal flytte inn i gruppas hus. Hver person må ha en tydelig profil – hvem er de? Alle hus må ha minimum én voksen person. Karakterene må være troverdige! Lag profiler: navn, etternavn, alder, yrke, interesser, favorittmat, musikksmak m.m. Økt 3: Lage menneskene (figurer) og plasser dem på plenen foran huset.

Etter hvert som gruppene blir ferdige med familien sin, starter de med triorama. Triorama: Gruppa skal lage en 3D­modell av et av rommene i huset.

De trekker lapp for å finne ut hvilket rom de skal lage. Tekstiler ++ LEKSE UKE 47: Hva er yndlingsmaten din? Hva trenger du, og hvor mye koster det som hele familien din skal spise? Lag handleliste og finn ut hva ingrediensene koster til sammen. Heng opp informasjonstavle før vi går mandag.

Økt 4: Nr. 1 er merket med «TIL SALGS». Familien Aarnes har flyttet inn i nr. 9: mamma Gro 38 år, mamma Anja 37 år og Jonas 8 år. Brev fra Posten Norge: Postbudet skjønner ingenting. Gata har ikke noe navn, og ingen av husene har husnummer. Hva kan gata hete? Alle gruppene lager forslag.

Anonym avstemning blant husene i gata? Skal alle beboerne få stemme (babyer, barn, ungdommer osv.) – er det egentlig rettferdig? Gata trenger et styre. Hva er et styre – og hvem skal være med der? En representant fra hvert hus? Familiene bestemmer selv hvem de vil stille med. Regler? Myndig (hva betyr egentlig det)?