Relasjonskompetanse i barnehagen

Innhold Forord 1 Relasjonskompetanse i barnehagen 5 Hva er relasjonskompetanse?

5 2 Menneskeinteresse 9 Relasjoner har eksistensiell verdi 9 Ulike relasjonskvaliteter 10 Relasjonell kapital 13 Menneskeinteresse som inngangsport til relasjonskompetanse 13 3 Tillit og emosjonell modenhet 23 Bærebjelkene i relasjonskompetanse 23 Tillit 23 Emosjonell modenhet 28 4 Dialogferdigheter i barnehagen 45 Dialogens kunst 45 Inngangen til samtalen er viktig 47 Dialogen med foreldrene 50 Betydningen av refleksjon 52 5 En relasjonsfremmende tilbakemeldingskultur 57 Vær raus 57 Joharis vindu 58 Kunsten å gi positiv tilbakemelding 59 Kunsten å gi korrektiv tilbakemelding 61 Kunsten å ta imot positiv tilbakemelding 63 Kunsten å ta imot korrektiv tilbakemelding 64 6 Kreativitet og lek i barnehagen 69 Hva er kreativitet?

69 Hvordan fremme kreativitet i barnehagen?

70 Kreativt arbeidsmiljø 74 Lek utvikler kreativitet 76 7 Prestasjonshjelp 81 Hva er prestasjonshjelp?

81 Hvordan fremme psykisk styrke?

81 Betydningen av anerkjennelse 82 Betydningen av trygg tilknytning og mulighet for utforskning 83 Hvordan fremme kompetanse?

85 Ulike oppdragelsesstiler 86 Indre motivasjon og ansvarlige aktører 87 Sørg for åvære i flyt 88 Hvordan kan vi gi andre mulighet til å få fram det beste i oss?

91 8 Konflikthåndtering i barnehagen 99 Konflikter er ikke farlige 99 Konfliktutvikling og konflikthåndtering 101 Relasjonelt mot og relasjonell feighet i konflikthåndtering 104 Litteraturliste 106 Om forfatterne 108

2

Forord I barnehagen må vi ha evne til å se det enkelte barnet, imøtekomme behov og bidra til mestringsopplevelser. For å ivareta den oppgaven, må vi reflektere over egen praksis overfor barna, og ikke minst reflektere over egen væremåte og praksis i voksenfellesskapet. For å lykkes med arbeidet i barnehagen, må vi være villig til å bli bedre kjent med oss selv, våre styrker, svakheter og eget forbedringspotensial. Hvem vi er, betyr noe for dem vi er i kontakt med hver eneste dag; barn, foreldre, kollegaer og samarbeidspartnere.

Vi må reflektere over og bli kjent med arbeidskulturen innad. I hvilken grad har vi en kultur der vi fremmer læring og gode mestringsopplevelser gjennom å ivareta og ha høye forventninger oss voksne imellom? I hvilken grad er vi gode modeller for barna, og faglig sterke nok til å opptre reflektert og klokt? I hvilken grad tar hver enkelt av oss ansvar for å gjøre endringer og tilpasninger når det er behov for det?

Relasjonene vi etablerer oss voksne imellom og til barna og foreldrene deres, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i barnehagen.

I dette heftet presenterer vi idéer og tips til bruk i barnegruppa for å fremme barns relasjonskompetanse, men i hovedsak retter vi oss inn mot barnehagens voksengruppe. Målet vil være å utvikle et relasjonskompetent personale med tillit innad.

Lykke til!

Hilsen Marit Onshuus Lysebo og Elin Gullesen Bratt

3

2

8

«Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden. Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner.»

Fra rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2017

Menneskeinteresse Relasjoner har eksistensiell verdi Det å føle tilhørighet er viktig for oss rent eksistensielt. Vi bygger vår identitet og selvbilde gjennom relasjoner. Gjennom at andre ser meg, sanser meg, svarer meg og respekterer meg, opplever jeg å eksistere.

Blant stammene i nordlige Natal i Sør-Afrika er den mest kjente hilsenen tilsvarende vårt «Hei», uttrykket «Sawa Bona». Direkte oversatt betyr det «Jeg ser deg!». Er du medlem av stammen svarer du «Sikhona» som betyr «Jeg er her». Rekkefølgen er viktig. Inntil du ser meg, eksisterer jeg ikke. Det er når du ser meg at du gir meg eksistens.

Som ansatt i barnehagen, berører vi livene til barna vi møter. Foreldrene legger sine barns liv i våre hender, med tillit til at vi vil ivareta dem. Trygge, varme og forståelsesfulle relasjoner vil gi grobunn for å gi det enkelte barn gode muligheter for tillit, vekst og utvikling. Vi må være voksne som anerkjenner barnas behov for avhengighet og tilknytning og gir dem omsorg, trøst og følelsesmessig nærhet. Samtidig må vi anerkjenne barnas behov for selvstendighet og støtte deres nysgjerrighet. Fordi barn er forskjellige, vil det å gi barn de samme mulighetene innebære å behandle dem ulikt.

Menneskeinteresse

9

Den danske filosofen Knud Løgstrup (1956) skriver i boka Den etiske fordring: «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Det kan være svært lite, en forbigående stemning, en oppstemthet en vekker eller får til å visne, en tristhet en forsterker eller letter. Men det kan også være skremmende mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte om den andre lykkes med livet sitt eller ikke.»

Vi bærer barnas liv i våre hender, men vi må også være bevisst den samme etiske fordringen overfor voksne vi møter. Vi må bære kollegaene våre slik at de opplever seg trygge og sterke i møte med oss. Da vil de i neste omgang være i stand til å bære seg selv og andre.

Ulike relasjonskvaliteter Positive relasjoner mellom lærende mennesker gir grobunn for trygghet, vennlighet og hjelpsomhet. Gode relasjoner gir et vennlig arbeidsmiljø i motsetning til et konkurrerende arbeidsmiljø. Vi deler relasjonskvaliteter inn i fire positive nivåer med stigende synergieffekt (Spurkeland, 2011), og tre negative, helsefarlige nivåer (Spurkeland, 2015).

Positive relasjoner De positive relasjonene er respekt-, vennlighets-, vennskaps- og kjærlighetsrelasjoner.

• Respektrelasjoner er preget av en korrekt og formell tone med respekt for hverandres roller. De involverte har ikke investert følelser i hverandre, opptrer kontrollert og holder en viss avstand. Respektrelasjoner gir ingen synergieffekt, men den stjeler heller ingen energi fra partene.

• I vennlighetsrelasjoner er følelsene koblet på, og de involverte er gjennomgående vennlige og viser at de liker hverandre. Det er en gjensidig, varm, positiv og energigivende relasjon preget av lojalitet og tillit.

Vennlighetsrelasjoner gir god synergieffekt og fører til at medlemmene frivillig hjelper hverandre.

10

Kapittel 2

• Vennskapsrelasjoner er preget av positive følelser og sterke bånd.

De involverte har høy tillit til hverandre og gir uoppfordret støtte og hjelp til hverandre. Vennskapsrelasjoner gir høy synergieffekt og kan gi betydelig støtte for læring og utvikling.

• Kjærlighetsrelasjoner er det høyeste nivået på relasjonskvalitet.

Mennesker gjør alt for dem de elsker. Denne relasjonskvaliteten hører i utgangspunktet hjemmet til. Det må mange forventningsavklaringer og mye åpenhet til om det skal fungere på en arbeidsplass.

Menneskeinteresse

11

Fritidsmennesket For å bli kjent med et menneske, må vi også bli kjent med hva dette mennesket ønsker å bruke tid på av ren og skjær frivillighet. Hvilke aktiviteter gir den enkelte energi? Hvilke talenter har personen? Fritid er rekreasjon, påfyll og ofte en realisering av seg selv.

Fortidsmennesket Menneskets historie eller selvbiografi forteller oss mye om kulturbakgrunn, verdier, oppvekst og historie. Barndommen vår preger oss ofte mer enn utdannelse og voksenliv, og kunnskap om fortidsmennesket vil gi mulighet til en respektfull og ydmyk tilnærming til enkeltmennesket.

Framtidsmennesket Menneskets egne tanker og drømmer om videre personlig og karrieremessig utvikling. Det kan ligge mye energi i framtidshåp og drømmer, og dersom vi blir bevisst våre valg, vil muligheter åpne seg.

18

Kapittel 2

Refleksjonsspørsmål 1 Hvem opplever du har vært med på å forme deg sterkt som menneske?

7 Hvordan sikrer dere en god balanse mellom egoisme og altruisme i kollegiet?

2 Hvem er du takknemlig for i livet ditt?

8 Hva var hovedårsaken til at du valgte å jobbe i barnehage?

3 Hva vet du om relasjonskvaliteten mellom deg og barna du har ansvar for?

9 Hvordan kan dere øve opp relasjonelt initiativ i kollegiet?

4 Hva vet du om relasjonskvaliteten mellom deg og kollegaene dine?

5 Hvordan kan dere øke barnehagens kollektive relasjonelle kapital?

10 Hvor bevisst er du på dine egne fem F-er?

11 Hvor godt kjenner du barna, foreldre og kollegaene dine basert på de fem F-ene?

6 Hvordan vurderer du deg selv i bildet om egoisme og altruisme?

Øvelse 1 Tegn et relasjonskart med deg selv i en sirkel i midten, og plasser kollegaene dine i sirkler nært eller fjernt fra deg.

Nært = svært mye kontakt Fjernt = svært lite kontakt Bruk fargeblyanter (eller marker +, – eller 0) og marker relasjonen (linjen) mellom deg og kollegaene dine (eventuelt barn eller foreldre):

Relasjonskart

Mette

Per

Siv Deg selv Anne Petter

Lars

Figur 3 Relasjonskart

Menneskeinteresse

19

5

56

«Kunnskap om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling er viktig for å gi alle barn et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barnets trivsel og allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Barnets erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget.»

Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2017

En relasjonsfremmende tilbakemeldingskultur Vær raus Vi har ofte stilt ansatte følgende spørsmål: «Preges arbeidskulturen deres av mye positiv tilbakemelding, hovedvekt av negativ tilbakemelding eller så å si ingen tilbakemelding?» Nesten hver gang får vi følgende svar: «Vår kultur preges av lite eller ingen tilbakemelding, men hvis det er noe, får vi høre det.» Eller: «Vi får nesten ingen tilbakemeldinger, men det gjør ikke noe. Vi trenger bare tilbakemelding dersom vi bør gjøre noe bedre.» Noen ytterst få forteller at de opplever en kultur som er raus på positive tilbakemeldinger.

Hvilke tilbakemeldinger som blir gitt i et miljø, er kulturelt betinget.

Hvordan vi gir hverandre tilbakemeldinger gjenspeiler hvor trygge vi er på hverandre, om vi er relasjonelt modige, hva vi er vant med fra oppvekst og hvilke erfaringer vi har gjort oss tidligere. Mange av oss som jobber i barnehage har selv vokst opp i en kultur preget av lite positiv

En relasjonsfremmende tilbakemeldingskultur

57

8

98

«Samarbeid og konflikt er to sider av samme sak.

Begge kan være konstruktive og destruktive. Konflikter er en naturlig del av alt samarbeid og kan ikke inngås.»

Hartvigsen og Kversøy, 2008

Konflikthåndtering i barnehagen Konflikter er ikke farlige Vi definerer konflikt som relasjonelle spenninger som gir og krever energi (Spurkeland, 2012). Kollegaers forskjellighet og uenighet vekker i mange tilfelle spenninger og følelser enten i samarbeid eller konflikt.

Konflikter oppstår før eller senere der mennesker møtes, og oppleves av de fleste som vår største og mest krevende utfordring. Samtidig vet vi at samarbeid og konflikt er to sider av sammen sak (Hartviksen og Kversøy, 2008), og at kimen til konflikt er til stede ved alt godt samarbeid. Konflikt er til stede allerede ved en begynnende frustrasjon i forholdet mellom to parter. I tilsynelatende konfliktfrie relasjoner og samarbeidsforhold kan det være mye usnakket og tilslørt uenighet under overflaten (Spurkeland, 2011).

God håndtering av denne uenigheten må læres, og for oss som jobber med barn vil dette være viktig. Det er essensielt at vi tar tak i uenigheter og konflikter i kollegiet, slik at våre uoverensstemmelser og negative følelser ikke får mulighet til å prege stemningen i møte med

Konflikthåndtering i barnehagen

99