Relasjonskompetanse og livsmestring i skolen

3

Innhold Kapittel 1 Relasjonskompetanse er en forutsetning for livsmestring Skolens samfunnsoppdrag 7 Hva er relasjonskompetanse? 8

Kapittel 2 Faglig begrunnelse for relasjonskompetanse som tema i skolen 12 Formål med relasjonskompetanse 13 Fremme livsmestring og god psykisk helse 14 Øke lærerens påvirkning på elevenes læring 14 Øke trivselen for både elever og lærere 15 Redusere mobbing og krenkelser mellom elever 15 Redusere ensomhet 16 Stimulere læringsmiljøet i skolen og i klassene 16 Hindre faglig resignasjon og frafall 17

Kapittel 3 Menneskeinteresse

18 Menneskeinteresse er inngangsporten til relasjonskompetanse Egoisme og altruisme 20 Hele mennesket 21

Kapittel 4 Bærebjelkene i relasjonskompetanse

24 Tillit 25 Hovedveier til opparbeidelse av tillit i klasserommet 26 Relasjonelle eksistensielle situasjoner (RES) 27 Naturlig autoritet 28 Emosjonell modenhet og emosjoners betydning for læring 29 Vær bevisst stemningen i klasserommet 30 Skap positiv stemning 32 Kognitiv observasjon 32 Vær bevisst på at din virkelighet bare er din virkelighet 33

19

6

4

Innhold

Vær bevisst på forventningene dine 34 Ha tro på at alle vil og kan 35 Se det sympatiske mennesket 36 Arbeid med elevenes emosjonelle modenhet

38

Kapittel 5 Kommunikasjonsferdigheter

42 Tre dimensjoner 43 Dialogferdigheter individ 44 Elevsamtaler 44 Frekvens på samtaler med hver elev 44 Samtaler med foreldre – alene og sammen med eleven 45 Noen råd til skole–hjem-samtaler 45 Innhold i begge samtalene 46 Det sympatiske mennesket 47 Hele mennesket som verktøy for samtaler med elever og foreldre Velg et helhetsblikk 49 Tilbakemelding – fire delferdigheter 50 Kunsten å gi positiv tilbakemelding og anerkjennelse 51 Kunsten å ta imot ros og anerkjennelse 52 Kunsten å gi konstruktiv negativ tilbakemelding 53 Kunsten å ta imot negativ konstruktiv tilbakemelding 54 Dialogferdigheter gruppe. Klassedialoger 55 Gruppesamtalens psykologiske og relasjonelle resultater 56 Relasjonsresultatet 57

Kapittel 6 Klasseledelse og psykologiske kontrakter

48

60

Psykologiske kontrakter 61 Hvordan etableres psykologiske kontrakter mellom lærer og hver elev?

Brudd på psykologiske kontrakter 63 Administrativ og autoritær klasseledelse 63 Sabotørene i klasserommet 63

62

Innhold

Kapittel 7 Relasjonell kapital

66

Relasjonskart 67 Klassens relasjonelle kapital 68 Klassens relasjonelle kapital til hverandre 69 Minuskapital 70 Lærerens relasjonelle kapital i en klasse 70 Fire gode effekter av høy relasjonell kapital i en klasse Kartlegging av lærerens relasjonskompetanse 71 Skoletilpasset kartlegging 73

71

Kapittel 8 Prestasjonshjelp

76 Hvordan fremme psykisk styrke? 77 Hvordan fremme kompetanse for livsmestring? 79 Hvordan legge til rette for å kunne ta fram det beste i seg?

83

Kapittel 9 Konflikthåndtering

90 God konflikthåndtering 91 Konfliktutvikling og konflikthåndtering 92 Relasjonelt mot og relasjonell feighet 94 Evne til selvrefleksjon er avgjørende i konflikthåndtering Intensjonslytting som verktøy i konflikthåndtering 96 Litteratur Forfatteromtale

95

5

1

6

Relasjonskompetanse er en forutsetning for livsmestring Kvalitet i skolen handler om kvalitet i samspill og kvalitet i relasjoner. For å møte den enkelte elev og elevene som gruppe profesjonelt og hensiktsmessig, må ansatte i skolen kontinuerlig verdsette relasjonelle faktorer.

7

Skolens samfunnsoppdrag Skolens samfunnsoppdrag står beskrevet i formålsparagrafen: «Elevene og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta aktivt i arbeid og fellesskap i samfunnet …» (opplæringsloven § 1-1).

Skolens oppdrag er mer enn å nå kompetansemålene i ulike fag. Skolens viktigste oppgave er å sette barn og unge i stand til å håndtere sine egne liv og oppleve livsmestring. «Skolen skal støtte elevenes identitetsutvikling, legge til rette for gode mellommenneskelige relasjoner og arbeide systematisk med det sosiale miljøet på skolen» (NOU 2015: 8).

2

12

Faglig begrunnelse for relasjonskompetanse som tema i skolen

Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv.

Overordnet del, KL20

13

Formål med relasjonskompetanse Systematisk arbeid med relasjonskompetanse har følgende formål: • fremme livsmestring og god psykiske helse • øke lærerens påvirkning på elevens læring • øke trivselen for både elever og lærere • redusere mobbing og krenkelser mellom elever • redusere ensomhet • stimulere læringsmiljøet i skolen og i klassene • hindre faglig resignasjon og frafall

3

18

Menneskeinteresse

Uten at menneskeinteresse er på plass, vil ikke noen av kommunikasjonsferdighetene eller de emosjonelle dimensjonene få tilstrekkelig betydning.

19

Menneskeinteresse er inngangsporten til relasjonskompetanse Dimensjonen menneskeinteresse kan vi gjerne regne som det viktigste motivet for en rekke yrkesvalg, for eksempel innen skole og helse. Vi kan håpe at menneskeorienterte studier i framtiden vil bli mer kritisk til studentenes genuine menneskeinteresse før de lar dem starte på et langt og krevende utdanningsløp. Det er for sent å oppdage manglende menneskeinteresse når en står i klasserommet eller sitter foran en pasient.

Skolen har særlig bruk for pedagoger med genuin menneskeinteresse.

Noe av suksessen med elever finnes i denne dimensjonen.

4

24

Bærebjelkene i relasjonskompetanse

Dimensjonene tillit og emosjonell modenhet veves tett inn i hverandre og representerer de tyngste komponentene i relasjonskompetansen.

25

Tillit Tillit defineres av Hargreaves (1996) som tiltro til et annet menneskes pålitelighet i den forstand at dette mennesket er rettskaffent og kjærlig. Hovedkomponenten er da en følelse som oppstår mellom mennesker som har grunn til å stole på hverandre. Tillit er alltid i bevegelse. Vi kan ha tillit på ett område, men ikke på andre, og vi kan ha ulik form for tillit til ulike personer.

Vi kan for eksempel ha stor faglig tillit til en person, men ha mindre tillit til den samme personen når det kommer til personlige egenskaper. Tillit er som en grunnmur for relasjonen, og grunnmuren styrkes og bygges gjennom gjentatte positive tillitvekkende opplevelser. Tillit må bygges stein for stein, og tillitsforholdet trenger regelmessig avklaring. Dersom vi er byggeledere og

26

Kapittel 4

skal bygge et hus med ti etasjer, så sjekker vi grunnmuren og konstruksjonene i bunnen først, ellers vil det bli katastrofalt.

Vi må gjøre det samme som lærere. Vi må få på plass tillit i relasjonen før vi kan komme i posisjon til å påvirke elevene på en positiv måte. Byggeelementene for en tillitsfull relasjon er trygghet, forutsigbarhet, ærlighet og lojalitet.

I de første leveårene bygges det opp en grunnleggende tillit eller mistillit til andre mennesker. Blir du for eksempel liggende og gråte uten å få behovene dine dekket, kan du ubevisst utvikle mistillit og skepsis til andre mennesker. Noen av elevene vi møter på skolen, kan oppleves som «skadeskutte fugler». Disse kan ha vanskelig for å tro at du er glad i dem og til å stole på.

De vil utfordre deg for å sjekke om du er en av disse voksne som støter dem fra seg og ikke viser dem kjærlighet.

Tillit styrkes av positiv samhandling og svekkes av negativ samhandling.

Tilliten mellom to mennesker svekkes gjennom handlinger og opplevelser som gir grobunn for negative følelser som skuffelse, usikkerhet, frykt og frustrasjon.

Hovedveier til opparbeidelse av tillit i klasserommet Vi må finne tillitsbyggende veier inn til alle elevene. Vi må følge hovedveien samtidig som vi må tilpasse ferden ved å gå noen sideveier med hver enkelt elev.

Noen av byggesteinene: • vis emosjonell modenhet • by på deg selv • vær tydelig og forutsigbar • opptre gjennomgående vennlig • kjenn 24-timersmennesket • vis interesse for eleven • ha fortrolige dialoger • vis alle oppmerksomhet • vis alle anerkjennelse • vær støttende, og gi tilpassede utfordringer • følg klare spilleregler • gi rettferdige tilbakemeldinger • vis relasjonelt mot • tilpass oppgavene • gi frihet og medbestemmelse og unngå unødig kontroll • vis faglig trygghet og styrke

Bærebjelkene i relasjonskompetanse

Relasjonelle eksistensielle situasjoner (RES) Relasjonelle eksistensielle situasjoner – RES – betegner avgjørende og relasjonelt viktige hendelser som preger forholdet mellom to mennesker. Situasjonen fester seg med positivt eller negativt fortegn og blir et livsvarig minne som preger relasjonen (Spurkeland, 2014).

En slik situasjon vil raskt kunne endre tillitsforholdet mellom oss og elevene i positiv eller negativ retning. Situasjoner der vi viser oss som en «klippe» eleven kan støtte seg til i en vanskelig situasjon, eller som en nær voksenperson eleven kan glede seg sammen med under lykkelige omstendigheter, kan være utløsende for at eleven der og da har sterk tillit til oss.

Dersom vi er tilstedeværende og våken for sterke emosjoner og betydningsfulle hendelser i den andres liv, kan relasjonen bli fjellsterk. Dersom vi svikter en elev i en sensitiv situasjon, kan relasjonen og tilliten være ødelagt for alltid.

Et eksempel Mari er en jente du akkurat har tatt over som kontaktlærer for. En dag du har inspeksjon i skolegården, ser du Mari løpe etter en annen jente som virker redd henne. Når du får tak i jentene, er det vanskelig å roe dem ned, og mange rundt hevder det er Mari som er helt vill. Mari gråter ikke, men det gjør den andre jenta. Du velger å ta jentene til side, opptrer rolig og spør begge etter tur hva de mener hadde skjedd. Historiene jentene forteller, er ulike. Men gjennom dialogen ser den andre jenta at Mari ikke var ute etter henne, men at Mari hadde følt seg trengt opp i et hjørne da den andre jenta og flere andre hadde mast på henne. Det ingen hadde informert skolen om, var at akkurat denne morgenen hadde faren til Mari blitt kjørt til sykehuset med sterke smerter i magen. Mari har et sterkt bånd til faren og var fryktelig redd og ute av seg, men hadde ikke sagt dette til noen. Da du fortsetter praten med Mari i etterkant, får du vite dette, og da holder du rundt henne og lar henne gråte inntil deg. Du følger henne også tett opp i tiden framover mens faren er innlagt. Din støtte i denne perioden skaper et tillitsbånd mellom deg og Mari som aldri blir brutt.

Dersom vi ikke er våken for RES-situasjoner, vil den tilliten vi over tid har opparbeidet til en elev, kunne raseres. Eleven som er i en emosjonelt krevende situasjon, vil oppleve fraværet som en avvisning og et tillitsbrudd.

Et eksempel Petter er en stille gutt som ikke så lett knytter seg til medelever og lærere, men du har klart å etablere et bånd til ham. Han har nå tillit til at du er der for ham, og han har begynt å lene seg til deg i klassesituasjonen. Petter

27

5

42

Kommunikasjonsferdigheter

Kommunikasjonsferdigheter er vårt viktigste verktøy for å oppnå naturlig autoritet i motsetning til kunstig autoritet.

Kommunikasjonsferdigheter

Tre dimensjoner Når vi ser på radarhjulet, kan vi konstatere at dimensjonene 3, 4 og 5 handler om kommunikasjon med ett individ (dialogferdigheter individ), tilbakemelding og gruppekommunikasjon (dialogferdigheter i gruppe). Disse tre dimensjonene utgjør radarhjulets kommunikasjonsdel. Når det gjelder øvelser og ferdighetstrening, er disse tre dimensjonene de enkleste å starte med. Her vektlegges verdier som likeverdighet og balanse, og oppmerksomheten rettes mot det relasjonsbyggende i atferden. Det som måtte være asymmetrisk i formell forstand, søkes å bli symmetrisk i emosjonell forstand. Eleven kjenner på sin store betydning og viktige rolle mer enn at relasjonen består av ulikhet mellom voksen–barn/ungdom.

43

6

60

Klasseledelse og psykologiske kontrakter

Det har vært gitt mange svar på utfordringer knyttet til klasseledelse. Felles for de fleste svarene er at relasjoner er sentralt.

61

Psykologiske kontrakter Vi får naturlig autoritet og dermed sterk påvirkning når relasjonen til hver elev er god. Eleven lar seg lede når ledelsen kommer fra en person eleven liker. Når eleven vet og kjenner at denne personen «vil mitt beste og jobber for å hjelpe meg», er det mye enklere å ta imot ledelse og vise støtte i stedet for motstand.

Det finnes dermed en form for psykologisk kontrakt mellom elev og lærer som garanterer at læreren blir oppfattet positivt. En psykologisk kontrakt er mange ulike regulerende og uskrevne avtaler mellom to mennesker om å gjøre hverandre gode. En vanlig beskrivelse av den psykologiske kontrakten er at det handler om et bytteforhold i en relasjon, om gjensidige forventninger og at løfter og forpliktelser inngår i kontrakten (Rousseau, 1989).

7

66

Relasjonell kapital

Relasjonell kapital handler om summen av gode relasjoner i en gruppe eller for et enkeltmenneske. Sterke relasjoner skaper relasjonell læring ved at elevene har glede av å være lærer og støttespiller for hverandre.

67

Relasjonskart Før vi går inn på relasjonell kapital som teori, skal vi kort presentere verktøyet relasjonskart (Spurkeland, 2020). Vi kan tegne og framstille mellommenneskelige forhold som viser relasjonell styrke, nærhet og kompleksitet, ved å lage et relasjonskart for en gruppe. Ved hjelp av enkle figurer og tegn kan en gruppe mennesker se seg selv som relasjonelle mennesker med tilhørighet, vennskap og avhengighet til hverandre – eller de kan også oppdage spenninger, relasjonelle komplikasjoner og distanse. I dagligtale snakker vi om nærhet og distanse, men en illustrasjon fører ofte til tydeligere erkjennelser av avhengighet, varme og kulde i relasjoner.

8

76

Prestasjonshjelp

Prestasjonshjelp defineres som enhver relasjonell påvirkning som får et annet menneske til å kjenne seg psykisk sterkere, bli mer kompetent og få fram det beste i seg.

77

Hvordan fremme psykisk styrke?

Det er et etisk valg å jobbe i skolen. Valget gjør at vi påvirker elevenes liv gjennom væremåten vår og gjennom valgene og handlingene våre. Elevene kan føle seg store og sterke sammen med oss, eller små og ubetydelige.

For å oppleve oss psykisk sterke må vi få tro på oss selv og se mulighetene vi har. Vi må vite at vi er god nok, at vi er verdifull og at vi betyr noe for andre. Vi kan ikke hindre at vi opplever oss små av og til, men vi kan velge hvor stor plass vi gir de negative tankene og følelsene. Dette er et bevisst valg, og evnen til å stå i det valget beror i stor grad på hvor psykisk sterk man er.

9

90

Konflikthåndtering

Konflikt fører til relasjonelle spenninger som gir og krever energi. Elevenes forskjellighet og uenighet vekker i mange tilfeller spenninger og følelser enten vi befinner oss i samarbeid eller konflikt.

91

God konflikthåndtering Konflikter oppstår før eller senere der mennesker møtes, og oppleves av de fleste som en stor og krevende utfordring. Samtidig vet vi at samarbeid og konflikt er to sider av samme sak (Hartviksen og Kversøy, 2018). Kimen til konflikt er til stede ved alt samarbeid. Konflikt oppstår allerede ved en begynnende frustrasjon i forholdet mellom to parter. I tilsynelatende konfliktfrie relasjoner og samarbeidsforhold kan det være mye usnakket og tilslørt uenighet under overflaten.

God håndtering av denne uenigheten må læres. Elevene må trene på å mestre sterke emosjoner og håndtere negative følelser som naturlig dukker opp i uenighet og konfliktfylte situasjoner. Elevene må blant annet lære