Oppgaver i yrkesfag. Helhetlig yrkesutøvelse

Forord Etter år med opplæring i skole og læretid i bedrift eller institusjon skal lærlingen endelig opp til fagprøve. Nå skal han vise hva han har lært. Hvordan har veien fram til denne dagen vært?

Mange av ungdommene som avslutter opplæringen, vil forhåpentligvis tenke tilbake på årene under opplæring med glede. De husker lærere som har støttet dem, undervisning og oppgaver de har lært mye av, og bedrifter som har inkludert dem og gitt dem utfordringer. De fleste har snublet noen ganger og klart å reise seg. De har opplevd mestring og fått trua på egne evner og ferdigheter.

Likevel vil mange av dem si at det var mye teori i starten. Ikke fordi de mener at teori er unødvendig, men fordi måten de har jobbet med teorien på, har vært utfordrende for dem.

Dette heftet er en idébank med eksempler på praktiske oppgaver fra ulike yrkesfaglige utdanningsprogram. Hensikten er å vise hvordan relevante yrkeshandlinger kan brukes i forskjellige didaktiske sammenhenger. Eksemplene er hentet fra ulike yrkesområder, og mange av dem kan enkelt tilpasses andre utdanningsprogram.

I arbeidet med heftet har jeg fått innspill og eksempler på praktiske oppgaver fra kolleger, praksislærere og studenter. Materialet er bearbeidet av meg og satt inn i en didaktisk kontekst.

Alle bidragsytere står oppført bak i heftet. Tusen takk til dere for innspill og gode samtaler!

Trondheim, august 2018 Trine Merethe Paulsen

oy17_materie_ny.indd 2

15.11.2018 13:47

Innhold Forord 2 Innledning 4 Hva er yrkesfunksjoner og yrkesoppgaver? 5 Hva er kompetanse? 10 Relevans 17 Yrkesrelevans 18 Arbeidsmåter i fag- og yrkesopplæringen 25 Mesterlære 26 Læringsfellesskapet 29 Observasjon som praktisk oppgave 33 Rammebetingelser og handlingsrom i dagens fagog yrkesopplæring 35 Dokumentasjon 39 Vurdering 41 Underveisvurdering 42 Tilbakemelding 43 Hverandrevurdering 45 Egenvurdering og selvregulert læring 48 Kravsspesifikasjon og vurderingskriterier 51 Praktiske prøvesituasjoner i sluttvurderingen 53 Fag- og svenneprøver 57 Tverrfaglige oppgaver og større prosjekter 59 Tverrfaglige oppgaver 60 Prosjektarbeid 63 Litteratur 67

oy17_materie_ny.indd 3

15.11.2018 13:47

Fakta Språk er viktig for læring «Språket er de brillene vi ser verden gjennom.»

(Høihilder, 2014) I sosiokulturell læringsteori legges det stor vekt på samspill og bruk av språk som utgangspunkt for intellektuell utvikling. Lev Vygotskij, som la grunnlaget for denne måten å forstå læring på, mente at språket er det viktigste redskapet for tilegnelse av kunnskap.

Det bidrar til utvikling av struktur og forståelse.

Oppgave Regnskap på service og samferdsel Oppgave: Regnskap I dag skal dere spille monopol. Jobb i grupper på fire.

Spilleregler: • Følg de vanlige reglene i spillet.

• Hver spiller fører sitt eget regnskap underveis i spillet.

• Alle kjøp og salg skal føres i regnskapsskjemaene dere har fått utdelt.

• Når spillet er slutt etter avtalt tid, skal dere gjøre opp eget regnskap og presentere resultatet.

Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne føre enkle regnskap og følge gjeldende regelverk for regnskapsføring.

Når elevene har blitt trygge på begrepene debet og kredit og hvordan dette føres i et regnskap, kan oppgaven utvides til at de skal føre bilag fra en tenkt, eller autentisk, bedrift inn i et lignende skjema. I starten føres regnskapet med blyant på papir. Senere kan elevene bruke digitale løsninger.

At man har en grunnleggende forståelse for inntekter og utgifter i en bedrift, samt forståelse for betydningen av innsatsfaktorer, svinn og pris på produkter inngår i kompetansemålene på flere utdanningsprogram.

8

oy17_materie_ny.indd 8

15.11.2018 13:47

Yrkesrelevante handlinger som elevene eller lærlingene utfører, og hvor de begrunner sine valg og handlemåter basert på kunnskap, holdninger og situasjonsforståelse, er utgangspunktet for refleksjon og utvikling av kompetanse. Dette skal gi fagarbeidere som utøver yrket sitt basert på forståelse og ansvarlighet. En fagarbeider skal ikke ha en instrumentell tilnærming til yrkesutøvelsen, men kunne vurdere tiltak og konsekvenser i ulike situasjoner.

Gjennom den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling legges det opp til mer praktisk og variert undervisning: «Dette er i tråd med dagens forståelse av læring. Den framhever betydningen av et samspill mellom det teoretiske og det praktiske fordi det åpner flere dører til kunnskap for alle elever.»

Videre peker Utdanningsdirektoratet på at «lærerens kompetanse til å lede den enkelte elevs læring i en dynamisk veksling mellom teoretiske og praktiske aktiviteter» er nøkkelen til å gjøre undervisningen mer relevant og tilpasset den enkelte elev (Utdanningsdirektoratet, 2016).

Yrkessituasjonene elevene møter på Vg1, må være enkle, og funksjonene må deles opp slik at elevene får tak i grunnelementene. Samtidig er det viktig at elevene opplever at handlingene er relevante for yrkene de skal utdanne seg til.

Tenk over 1. Beskriv en yrkesfunksjon som er relevant for den læreplanen du bruker. Hvilken kunnskap og forståelse skal elevene utvikle mens de jobber med en oppgave som er tilknyttet denne yrkesfunksjonen?

2. Lag ei aktivitetsløype med temaet ergonomi som er relevant for ditt yrkesområde. Samarbeid gjerne med klasser fra andre fagområder.

3. Lag et spill med begreper fra ditt yrkesområde der elevene kan øve på føring av enkle regnskap.

OPPGAVER I YRKESFAG · Hva er yrkesfunksjoner og yrkesoppgaver?

oy17_materie_ny.indd 9

9

15.11.2018 13:47

Yrkesbriller kan være en nyttig metafor i denne sammenhengen. Hvis vi tar på oss brillene til en helsefagarbeider eller en hudpleier før vi leser kompetansemålet, blir det enklere å se hvilken lærdom elevene faktisk bør tilegne seg.

Et element i kompetansemålet er å hindre smittespredning. Hva gjør yrkesutøvere på sykehjem og i hudpleiesalonger for å hindre at smitte spres? De tar selvsagt flere forholdsregler, og siden ett opplagt tiltak vil være håndvask / opprettholdelse av håndhygiene, bør elevene i arbeidet med dette kompetansemålet utføre oppgaver som er tilpasset deretter.

Opprettholdelse av håndhygiene i en yrkeskontekst i helse- og omsorgstjenesten er noe mer enn å passe på den daglige håndvasken, slik de fleste av oss gjør. Det er utviklet prosedyrer for riktig håndhygiene, og dette har sine begrunnelser. Det er en sammenheng mellom hvordan vi vasker hendene, hvor lang tid vi bruker, hvilke vaskemidler vi benytter, og mengden smittestoff som sitter igjen på hendene i ettertid.

Helse- og omsorgstjenesten forventer at elevene vet hvordan optimal håndhygiene skal opprettholdes – ikke at de kan snakke om det – og at de selv ivaretar denne. Elevene må forstå hvorfor håndhygiene er viktig, og hvilken risiko det innebærer dersom håndhygienen ikke er god nok. Kompetansen her er altså både å kunne utføre de relevante handlingene, å kunne begrunne dem samt å forstå betydningen av å utføre dem riktig. Det er viktig å lære om smitte og smitteforebygging, mikroorganismer og sykdom, men at man har den nødvendige kompetansen, vil si at man kan utføre de relevante handlingene korrekt til riktig tid og å forstå hvorfor.

Mange fag har sentrale prosedyrer som elevene må lære. Arbeid med disse kan organiseres på samme måte som i denne oppgaven.

14

OPPGAVER I YRKESFAG · Hva er kompetanse?

oy17_materie_ny.indd 14

15.11.2018 13:47

Oppgave Daglige rutiner i grisefjøset på Vg1 naturbruk Vi ser med yrkesbriller på følgende mål i læreplanen for Vg1 naturbruk: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utføre arbeidsoppgaver knyttet til stell av dyr eller fisk basert på etiske retningslinjer og kunnskaper om organismenes miljøkrav.

Kompetansemålet er knyttet til en aktivitet: stell, og man tenker automatisk at noe skal utføres – det er snakk om handlinger. Men også her er målet tilegnelse av kompetanse, og begrunnelse må derfor inngå som en del av oppgaven. I dette tilfellet er det angitt kunnskapselementer i målformuleringen, men det er ikke regelen. Likevel er det viktig å holde fast på at faglig begrunnelse er et element i all kompetanse.

Oppgave: Arbeid i grisefjøset Møt i grisefjøset i arbeidstøy klokka 8.00 når dere har vakt. Dere skal utføre daglige rutiner som beskrevet på plakaten. Griserøkteren vil informere dere om det er særlige forhold dere må ta hensyn til.

Daglige rutiner i grisefjøset Rutiner for god hygiene, for å hindre smitte, redusere lukt og skape trivsel.

Vi skal • koste gulv og holde det rent og ryddig • strø for å holde det tørt • gi høy som rotemateriale • sjekke automatisk fôring • gi melk til de minste ungene for at de skal vokse bedre • sjekke drikkeniplene, sikre at dyra får vann • sjekke om det er syke eller døde dyr • gi jerntorv og spesialfôr til smågris, for å sikre nødvendige næringsstoffer • sjekke datasystemet, vannvakt og fôringsanlegg • sjekke beskjeder

Før oppstart og underveis i arbeidet samtaler elevene og røkteren. Røkteren veileder elevene slik at arbeidsoppgavene blir utført riktig. Samtalen handler også om hvorfor arbeidet er viktig, og elevene utvikler kunnskap om grisens atferd, næringsbehov og sykdomsrisiko. Tema er sammenhengen mellom fôring, tilvekst, trivsel og atferd og mellom hygiene, mikroorganismer og smittefare. Elevene diskuterer og setter ord på det de lærer. Dette skaper forståelse for at arbeidsoppgavene er viktige og relevante. I løpet av året jobber elevene mer selvstendig, og praten med røkteren kan gå mer i dybden.

15

oy17_materie_ny.indd 15

15.11.2018 13:47

Oppgave Å bruke et skyvelære Oppgave: Skyvelære På bordet finner dere diverse gjenstander. Bruk skyvelæret og mål ytre og eventuelt indre diameter, og før resultatet inn på arket. Les av så nøyaktig du klarer. Følg godt med når læreren demonstrerer.

Gjenstandene som er lagt fram, er relevante for yrkesområdet. Å kunne bruke et skyvelære som måleinstrument er nyttig innen mange yrker.

Mekanikerlæreren måler diameteren på en stålsylinder. Fiskerilæreren måler dimensjonen på ei trosse. Rørleggerlæreren måler den indre diameteren i et rør. De respektive elevene observerer. Mesterne demonstrerer for elevene og forklarer hvordan skyvelæret fungerer, hvordan de leser av, og hvor stor nøyaktighet som er påkrevet i ulike situasjoner.

Etterpå får elevene prøve selv.

Slike eksempler kan vi hente fra alle programområder. Mange lærere er bevisst på å framstå som gode yrkesmodeller. Elevene oppfatter at den som leder arbeidet i klassen, er mekaniker, agronom eller selger. Men mange av oss kan bli mer bevisst på hvordan vi framstår og formidler en yrkesrolle gjennom måten vi snakker på, hvilken terminologi vi bruker og hvilke handlinger vi utfører. I noen tilfeller kan det også være viktig å tenke over bruk av arbeidsklær. Relevant arbeidstøy vil bidra til å forsterke yrkeskonteksten (Røkenes og Hanssen, 2002).

Når vi bruker tavle og kritt, eller PC og projektor, som er vanlig i dag, framstår vi som lærere. Det er lærerens verktøy vi bruker, og elevene ser oss som lærere. Ved å ikle oss vår andre yrkesrolle kan vi i tillegg framstå som mestere i fagene våre. Det gir elevene en opplevelse av relevans.

28

OPPGAVER I YRKESFAG · Arbeidsmåter i fag- og yrkesopplæringen

oy17_materie_ny.indd 28

15.11.2018 13:47

Fakta

Læringsfellesskapet I skolen, klassen, prøver vi gjerne å etablere et læringsfellesskap der elever, lærere og andre samarbeider. I noen grad utfører de ulike deltakerne samme oppgaver, men oftere utfyller de hverandre ved å gjøre ulike oppgaver som til sammen inngår i en helhet slik at «alt blir gjort».

I fellesskapet kan vi innimellom se læreren som en mester eller rollemodell som viser hvordan ting skal gjøres. Men like ofte er læreren kollega, veileder og motivator som får ting til å skje. I dette fellesskapet kan elever ha ulike kunnskaper og ferdigheter og vil derfor støtte hverandre i læringen. Læringsfellesskapet utvides med nye medlemmer når vi flytter opplæringen ut i en bedrift eller inviterer yrkesutøvere inn i skolen. Slik samarbeidslæring er godt egnet til å prøve ut og reflektere over ulike yrkesfunksjoner.

Når eleven eller lærlingen er på opplæring i en bedrift, foregår læringen i et fellesskap av flere kompetente og erfarne yrkesutøvere og en eller flere som er under opplæring. De unge, uerfarne er med i fellesskapet. De får enkle oppgaver i starten, men etter hvert som de lærer, blir de betrodd vanskeligere oppgaver.

Praksisfellesskap Praksisfellesskap er en betegnelse på en gruppe av yrkesutøvere som jobber sammen i en produksjon. Gjennom fellesskapet utvikler de sin praksis og utvider sin kunnskap. Praksisfellesskapet er kjernen i Lave og Wengers (2013) teori om situert læring. Her beskriver de hvordan læring skjer gjennom samhandling og er avhengig av konteksten den foregår i.

Et praksisfellesskap består av både erfarne og mindre erfarne yrkesutøvere. Nye medlemmer får i starten enkle oppgaver og beskrives som legitimt perifere deltakere. De er en del av fellesskapet, men ennå ikke fullverdige. Etter hvert som kompetansen øker, får man mer ansvar og vanskeligere oppgaver og blir til slutt et fullverdig medlem i praksisfellesskapet.

OPPGAVER I YRKESFAG · Arbeidsmåter i fag- og yrkesopplæringen

oy17_materie_ny.indd 29

29

15.11.2018 13:47

Egenvurdering og selvregulert læring Å være selvregulert betyr i denne sammenhengen at elevene klarer å planlegge, gjennomføre og vurdere sin egen læreprosess (Hopfenbeck, 2011). I et samfunn der vi ønsker selvstendige arbeidstakere og hvor livslang læring er vektlagt, vil det være viktig å utvikle elevenes evne til selvregulering.

Begrep som studieteknikk og å lære å lære kan assosieres med selvregulering.

Da Ivar Bjørgen i 1991 lanserte «ansvar for egen læring» (Imsen, 2006), var utgangspunktet at elevene skulle bli profesjonelle og selvstendige aktører i sin egen læreprosess. Tanken om selvregulert læring er derfor ikke ny, men erfaring sier oss at det ikke er bare å bestemme at læringen skal være sånn.

Skal elevene være selvregulert, må de tilegne seg ferdigheter deretter. Dette kan vektlegges i oppgaver og vurdering. Noen grunnleggende elementer vil være at den enkelte elev må • forstå oppgaven, vite hva han eller hun trenger for å løse den, og vite hvordan man kommer i gang • kjenne kvalitetskravene som gjelder og hvordan oppgaven blir vurdert • ha trygghet til å prøve og feile Selvregulering er vanskelig, også for oss voksne. Elever har krav på støtte og veiledning som hjelper dem i læringsarbeidet, og kan ikke overlates til seg selv før læreren er sikker på at de mestrer en slik situasjon.

48

OPPGAVER I YRKESFAG · Vurdering

oy17_materie_ny.indd 48

15.11.2018 13:47

Oppgave Første øvelse på kjøkkenet Det er første dag på kjøkkenet for elevene på restaurant- og matfag.

De skal kutte grønnsaker.

Oppgave: Ulike måter å kutte grønnsaker på Dere skal øve på å kutte grønnsaker i ulike størrelser og til ulike formål.

Dere skal lære: • fagbetegnelser for ulike måter å kutte grønnsaker på • å bruke kniv på en sikker og effektiv måte • å arbeide rasjonelt og å bruke riktig redskap De ulike kuttemåtene er: julienne, chiffonade, jardiniere, brunoise, macedoine, paysanne, rondelle og demilune. Størrelser og bruksområder er oppgitt på eget ark.

Læreren demonstrerer først mens elevene ser på. Deretter går han eller hun rundt og veileder. Elevene skal utføre en handling slik den utøves av profesjonelle yrkesutøvere. I tillegg skal de øve på å vurdere seg selv. Gjennom dialogen læreren har med elevene underveis, øves de til refleksjon over egne prestasjoner. Mens det helt i starten er naturlig at læreren kommenterer og viser, bør dialogen etter hvert handle om hva elevene selv synes: Hvilken kniv synes du fungerer best her? Får du til det riktige grepet om løken?

Synes du strimlene er i tråd med beskrivelsen?

Igjen er det avgjørende spørsmålet hvorvidt elevene har forstått kriteriene.

Forståelse krever øvelse. I begynnelsen må elevene faktisk måle grønnsaksbitene for å vite om de har kuttet rett. Det er likevel en framgangsmåte elevene kan lære seg å beherske slik at de blir i stand til selv å kontrollere om de har utført jobben riktig. Med mer øvelse vil det faglige blikket i mange situasjoner erstatte måling. Elevene ser med en gang om kuttingen er korrekt utført etter noen runder med prøving, måling og korrigering.

Oppgaven over kan virke enkel, men for mange elever vil det være utfordrende nok å lære å stole på egne vurderinger. Det forutsetter blant annet en opplevelse av kontroll på alle enkeltelementene i et arbeid.

49

oy17_materie_ny.indd 49

15.11.2018 13:47