Omvendt undervisning

KAPITTEL

Innhold Forfatteromtale 1 Forord 2 KAPITTEL 1 Omvendt undervisning 6 Teoretisk bakgrunn 7 Lærerrollen og omvendt undervisning 9 Bruk av omvendt undervisning i norsk skole 10 Omvendt undervisning og pedagogisk forankring 12 Omvendt undervisning i SMIL-studien 13 Refleksjonsoppgaver 14 KAPITTEL 2 Omvendt undervisning i praksis 15 Hvordan gjør vi det? 16 Pedagogiske refleksjoner 16 Hvordan lager vi instruksjonsfilmer/videoer? 17 Ulike alternativer 17 Hvordan organisere videoene? 17 Bruk av andre videoer 21 Bruk av spørsmål og egenvurdering 22 Personvern 22 Hvordan kan foreldrene involveres? 23 Kan vi bruke omvendt undervisning på alle trinn gjennom hele grunnopplæringen? 23 Erfaring fra to lærere på barnetrinnet 24 Refleksjonsoppgaver 26 KAPITTEL 3 Omvendt undervisning og klasseledelse 27 Lærerrollen og omvendt undervisning 28 Hvordan motivere og engasjere elevene til å se videoene? 29 Hvordan skape en god struktur og flyt i undervisningen? 30 Hvordan kan vi organisere undervisningen hvis vi ønsker at elevene skal samarbeide i mindre grupper? 31 Refleksjonsoppgaver 31

KAPITTEL 4 Omvendt undervisning og tilpasset opplæring 32 Pedagogisk bruk 33 Forberedelse nytt stoff/lekser 33 Læringsaktivitet på skolen 33 Vurdering – gjennomgang av prøve 35 Elever som ikke har gjort leksen? 35 Refleksjonsoppgaver 36 KAPITTEL 5 Omvendt undervisning som felles prosjekt 37 To ulike eksempler 38 Kompetanseheving blant lærerne 38 Opplæring 38 Erfaringsdeling 39 Styringsdokumenter 39 Ledelsens forventninger og rolle 39 Teknologien 39 Refleksjonsspørsmål 40 Etterord 41 Ressurser 42 Ordforklaringer 43 Litteratur 45

5

KAPITTEL

KAPITTEL 1 Omvendt undervisning 6

«Bare bok gjør ingen klok.»

Norsk ordtak

OMVENDT UNDERVISNING

V

ed omvendt undervisning flyttes den undervisningen som tradisjonelt sett har skjedd i klasserommet og på tavlen, hjem til elevene, mens hjemmearbeidet flyttes til skolen. I praksis betyr det at læreren spiller inn teoriundervisningen eller instruksjonene på video – som elevene får i lekse å se hjemme – mens vi på skolen får mer tid i klasserommet til å jobbe med oppgaver og ikke minst til individuell veiledning av den enkelte elev.

Bjørn Ove Thue, som er en kjent skikkelse i det norske omvendt undervisningsmiljøet, har en god beskrivelse av metoden: «Kort fortalt handler det om at tavleundervisningen, den deduktive delen av opplæringen, filmes og gjøres tilgjengelig for elevene, slik at de kan få dette i lekse. På skolen kan man kan legge til rette for et mer sosiokulturelt læringssyn» (Thue, 2011). Det blir mer tid til aktivitet og handling i timene. Elevene får mer tid til å kommunisere med hverandre og med læreren. Språkets betydning for læring er blant annet trukket fram av Vygotsky, som legger stor vekt på betydningen av sosial samhandling og bruk av språket i lærings- og utviklingsprosesser.

Teoretisk bakgrunn Begrepet omvendt undervisning er oversatt fra det engelske «Flipped Classroom».

Dette begrepet kommer fra kjemilærerne Jonathan Bergmann og Aaron Sams, som jobbet sammen på Woodland Park High School i Colorado i USA. Våren 2007 kom de over en artikkel om programvare som gjorde det mulig å spille inn et PowerPoint-lysbildeshow, sammen med lyd og notater, og lage videoklipp som lett kunne distribueres via nett. Dette ga dem ideen om å spille inn undervisningen direkte fra klasserommet som videofilmer og legge disse ut på nett til elevene i ettertid. De hadde lenge vært frustrert over elever som gikk glipp av undervisning fordi de deltok i idrettsaktiviteter eller av andre grunner trengte å gå gjennom forelesningen i ettertid eller forkant (Bergman og Sams, 2012).

I boken «Flip Your Classroom. Reach Every Student in Every Class Every Day» beskriver de fire grunnleggende elementer i omvendt undervisning. Disse består av Flexible Environment, Learning Culture, Intentional Content og Professional Educators, som blir til akronymet FLIP. Sams og Bergman har tatt et steg videre og skrevet en bok som heter «Flipped Learning: Gateway to student engagement» (Bergman og Sams, 2014). Den store forskjellen på disse to bøkene/teoriene er at de går fra lærersentrert til elevsentrert klasserom. I dette heftet hopper vi rett inn i det elevsentrerte klasserommet for å optimalisere elevenes faglige utbytte av undervisningen.

Oppmerksomheten er rettet mot elevens læring. Vi kan stille spørsmålet: «Hva trenger den enkelte elev å lære i dag?» fremfor å tenke «Hva skal jeg som lærer undervise mine elever i i dag?».

7

KAPITTEL 1

14

«IKT gjør det mulig å tilpasse undervisningen på nye måter. Læreren kan være tett på elevene både før, under og etter skoletimene via læringsplattformer og sosiale medier. Det åpner for å gi individuell veiledning. På den måten kan sårbare elever få hjelp til leksearbeidet også i skoletimene, og skolen kan utlikne noen av de digitale skillene man ser i SMIL-studien for øvrig» (Krumsvik, 2013).

Refleksjonsoppgaver 1 Tenk over egen undervisning. Hvor mye tid bruker du på å gi instruksjoner, forklare hvordan, forklare metoder, regler og framgangsmåter? Er det noe av dette som kunne vært snakket inn, vist på video?

Er det mye av dette du føler at du gjentar flere ganger gjennom dagen, uken eller skoleåret? Skriv ned en liste over det du kommer på.

2 Når elevene dine forlater klasserommet, på vei hjem for å gjøre lekser, har alle da forstått det som er gjennomgått i timen? Tror du at noen kunne trengt å få det repetert en eller flere ganger før de gir seg i kast med oppgaver?

3 Hvis du har svart ja på spørsmålet over og har en begynnende liste, har du allerede startet på manus til filmene dine i hodet. Lag et system i en bok eller et dokument med overskriften: Video-tema. Lag en tabell med to kolonner og mange rader. Tema i kolonne en og manus i kolonne to.

Eksempel på utarbeidelse av manus til video i norskfaget Tema

Manus

Oppbygging av en argumenterende tekst

Start med …

Fortsett …

Avslutt …

Vise et eksempel der jeg fremhever …

Kommaregler

Alltid komma i oppramsing Vise eksempel Alltid komma etter innskutt relativ bisetning …

Eksempel osv.

KAPITTEL 2 Omvendt undervisning i praksis ÂŤIf you want to achieve your objectives, you have to be prepared for a daily dose of pain or discomfort.Âť Paulo Coelho

KAPITTEL 2

26

Steffi Svendsen, som er lærer på Skjetten skole, har laget en del videoer til sine elever i engelsk og matematikk. Grammatikkregler i norsk eller engelsk kan være et godt eksempel på grunnleggende teori som er egnet for å publisere via video.

Hun bruker videoene til ulike ting. Grammatikkfilmene ble laget da de skulle arbeide med ordklasser i engelsktimene, for at elevene skulle bruke disse i arbeid med egne oppgaver og se dem så mange ganger de ønsket. Filmene lå også i elevenes egne grammatikkbøker i OneNote. På den måten er det også enkelt å be dem repetere eller sjekke regler, for eksempel for bruken av a/an, i egen arbeidsprosess.

Filmene Steffi lagde i forbindelse med matematikken, sto først som lekse på ukeplanen, slik at elevene hadde sett dem før timen. I timen kunne elevene spørre og hjelpe hverandre med utregninger, eventuelt sammenlikne utregningsmetoder og så videre. I ettertid har filmene også blitt brukt til repetisjon og leksehjelp.

Hun har ikke rukket å lage så mange filmer ennå, men hun opplever at elevene gir positive tilbakemeldinger og synes det er lettere å forstå videoforklaringene enn å lese selv. Hun merker også at hun får frigjort tid til å gå rundt og hjelpe hver enkelt elev når de arbeider eller ser filmen, istedenfor at hun bruker mye fellestid på repetisjon.

Refleksjonsoppgaver 1 Gå på YouTube og søk etter noen filmer innenfor ditt fag. Se gjennom og reflekter: Hva var bra, hva kunne vært bedre? Er dette en video du kunne brukt i din undervisning? Eller kunne du laget en bedre selv?

2 Se om du har noen PowerPoint-presentasjoner liggende. Prøv med lydopptak på mobilen for å høre deg selv gå gjennom en av presentasjonene, eller kanskje du har noe annet liggende som bakgrunnsstoff til noe du kunne tenke deg å presentere for klassen din? Snakk deg gjennom mens du tar opp det du sier, det er en grei start på å venne seg til å høre sin egen stemme.

KAPITTEL 3 Omvendt undervisning og klasseledelse «Nye medier og digitale tjenester har ført til at vi kan lære på andre og mer effektive måter enn før.»

Arne Krokan

27