Norsk-gnist. Aktiviteter og øvelser. 2. utgave

– Kanskje det ikke er noe å lære, dristet Alice seg til å si.

– Hysj, hysj, lille venn, sa hertuginnen, – vi kan lære noe av alt, hvis vi bare tenker oss om.

Fra Alice in Wonderland av Lewis Carroll

Forord Denne boka inneholder over 100 norskfaglige læringsaktiviteter vi kan bruke for å gjøre norskundervisningen enda mer engasjerende og motiverende.

For å skape leselyst og skriveglede er det fint å bruke mange ulike metoder og innfallsvinkler.

I flere av aktivitetene lekes det med ord og setninger på en kreativ måte, samtidig som elevene får være i fysisk aktivitet. Fordi alle elever lærer på ulike måter, må man som norsklærer være våken for nye, kreative og spennende arbeidsmetoder. Norskfaget skal være et fag som skaper og formidler språkglede.

Aktivisering av elevene er enda tydeligere understreket i fagfornyelsen, og sentrale aspekter av det å delta i den faglige samtalen er løftet fram som verdigrunnlag for opplæringen.

Flere av læringsaktivitetene som beskrives, har jeg selv utviklet til bruk i egne elevgrupper. Mange av læringsaktivitetene kan også brukes direkte i klassemiljøarbeidet.

Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis.

Faget er strukturert etter kjerneelementene som det er formulert kompetansemål for. Kjerneelementer er både det viktigste innholdet, og det elevene må lære for å kunne mestre og bruke faget. Det kan altså være kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer.

Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget.

Aktivitetene er delt inn etter hovedområdene: • Språket som system og mulighet • Skriftlig tekstskaping • Muntlig kommunikasjon • Språklig mangfold • Tekst i kontekst • Kritisk tilnærming til tekst

4

Forord

I kapittel 4 er det en oversikt over flere gratis nettbaserte spill- og animasjonsprogrammer som kan brukes i en nytenkende og kreativ norskopplĂŚring.

Robert Mjelde FlatĂĽs

Innhold

Innhold Kapittel 1 Språket som system og mulighet og skriftlig tekstskaping 8 Nøkkelordkampen 10 Huskerunden 10 Bevegelsesleken 11 Fleip eller fakta fra egne opplevelser 11 Hvem er jeg? 11 Forfatterstafetten 11 Ordklassemesterne 12 Streken 12 Løpediktaten 13 Giganten 13 Snøballjakten 14 Adjektivsnora 15 Ordjakten utendørs 15 Skilpaddeblåsing 16 Moroskjemaet 16 Faktahusken 17 Kastefortellingen 17 Ordtrening med terning 18 Stavingsparadis 19 Ordklassehopping 20 Ballen inn i ringen 21 Verbspillet 21 Gjett og dikt 22 Tegnsettingsleken 22 Scrabblestafett 23 Finn feilen 23 Memoreringskampen 24 Ordtrappa 24 Hull i hatten 24 Ordgalopp 25 Norsk-golf 26 Ordklasserunden 26 Det levende kryssordet 27 Den mystiske tingen 27 Spenningskroken 28 Diktstafett 28 Forklaringshuset 29

5

6

Innhold

Min første skoledag 29 Quizlet – puggekort 30 Ordsky 31 Ordspillet Wordfeud 31 ToonDoo – lage tegneserie 31 Comix – lage tegneserie 32 Egne kryssordoppgaver 32

Kapittel 2 Muntlig kommunikasjon 34 Min mening 35 Leselekse–Twister 36 Delestolen 37 Meg selv – «icebreaker» 37 Leselekseball 38 Dette har jeg lært 39 Prinsessen og trollet 39 Lille Willy 40 Barnesketsjer 41 Overbooking på flyet 44 Speed-dating 45 Ti spørsmål 45 Reklameutfordringen 46 Guidemesterne 46 For og imot 46 Dyrehagen 47 Tenk om … 48 Kom på navn 48 På togstasjonen 48 Skoleflix 49 Finger-Twister 49 Praterunden 50 Instruksjonsleken 50 Nonsensfortellinger 51 Svarteperkonsekvensen 52 Orienteringsblomsten 52 Norskringen 53 Ordhemmeligheten 53 Norskbingo 54 Fargefotspillet 55 Stjerneorientering 55 Snakkemåten 56

Innhold

Hvem skal ut? 56 Hvem er jeg? 56 Favorittøyeblikket mitt 57 Burde, burde ikke 57 Diktringen 58 Minecraft – vi er husarkitekter! 58 Norskoppgaver «gjemt» i QR-koder 59 Norsk-jeopardy-spill 59

Kapittel 3 Språklig mangfold og tekst i kontekst 60 Kallenavndetektiver 62 Stedsnavnsagenter 62 Ta pulsen på språket! 63 Ordtakhistorien 63 Leke med dikt 64 Snapdikt 64 Seks ord 65 Tekstdommen 65 Bokterningkastet 65 Hidden AR 66

Kapittel 4 Kritisk tilnærming til tekst 68 Hva er kritisk tenkning? 70 Sammenhengen mellom dybdelæring og kritisk tenkning 70 Evne til kritisk tenkning 70 Kritisk tenkning og kildekritikk 71 Oppdag falske nyheter 74 Ukjente nyheter på internett 75 Lag din egen avisartikkel 75 Nyhetslista 76 Spørsmål om falske nyheter 76 Kortfilmen 77 Faktaplakaten 77 Faktabrillene 78 iPhone til under hundrelappen 78 Melding på snap – sant eller ikke? 78 Litteratur 79 Forfatteromtale 80

7

KAPITTEL

60

3 Språklig mangfold og tekst i kontekst «Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske.»

Anne-Cath Vestly

Kjerneelementet språk og mangfold handler om at elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.

Kjerneelementet tekst i kontekst handler om at elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.

62

Kapittel 3

Kallenavndetektiver Mål: Reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til mennesker Tidsbruk: To uker Utstyr: Papir og blyant Framgangsmåte: Elevene får i oppdrag å samle lokale kallenavn på mennesker på hjemstedet (gjerne kallenavn som ble brukt på hjemstedet før i tiden). Dette skal de jobbe med i to uker. Her kan besteforeldre, foreldre og naboer intervjues. Man må passe på at man kun benytter kallenavn som ikke kan støte noen, man anonymiserer hvem som har hatt eller har det aktuelle kallenavnet, og dette må man snakke med elevene om på forhånd. Etter hvert som elevene samler inn kallenavn, kan de skrives opp på en «kallenavnsplakat» i klasserommet. På slutten av hver av ukene kan vi holde opptelling over hvor mange kallenavn elevene har klart å samle inn. Materialet som er samlet inn, kan en bruke til mye – for eksempel kan man arrangere en «kallenavnkonferanse» med lokalpressen, lage en kallenavnsang, lage et hefte med kallenavnene og morsomme illustrasjoner til etc.

Variasjonsmuligheter: Vi kan og gå grundigere til verks ved for eksempel å undersøke hvordan det enkelte kallenavnet har oppstått.

Stedsnavnsagenter Mål: Kjenne lokale stedsnavn og opphavet til disse navnene Tidsbruk: To uker Utstyr: Kart, papir og blyant Framgangsmåte: Elevene skal være stedsnavnsagenter og samle inn gamle stedsnavn i sitt nærmiljø i to uker. Her kan besteforeldre, foreldre og naboer intervjues. Det kan være nyttig å utstyre elevene med hvert sitt kart over nærmiljøet, slik at de sammen med intervjuobjektene sine kan plotte inn lokale stedsnavn. I tillegg skal elevene undersøke om lokalbefolkningen kjenner til opphavet til navnene. Her kan man virkelig skape blest om prosjektet ved å engasjere folk på hjemstedet. Elevene kan videre framføre sine funn muntlig for resten av klassen, og man kan få til spennende læresamtaler knyttet til navnebruk, dialekt og språket vårt.

Språklig mangfold og tekst i kontekst

Variasjonsmuligheter: Vi kan også be elevene om å lete etter informasjon om lokale stedsnavn på biblioteket, på rådhuset eller via internett.

Ta pulsen på språket!

Mål: Samtale om ord og uttrykk som er populære blant barn og unge Tidsbruk: En uke Utstyr: Papir og blyant Framgangsmåte: Elevene får i oppdrag å notere seg slangord, lånord, engelske ord eller andre ord og uttrykk som de og andre jevnaldrende på hjemstedet bruker. De skal også undersøke hvor mange språk og dialekter som er representert i klassen, og i hvilke situasjoner de ulike språkvariantene blir brukt. Etter innsamlingsuka presenteres resultatene i klassen ved for eksempel at læreren eller elevene selv skriver opp alle funnene sine på en stor «innsamlingsplakat» som blir hengt opp i klasserommet. Hva betyr for eksempel YOLO og LOL, som fins i mange unges vokabular i dag?

Variasjonsmuligheter: Elevene kan også forsøke å reflektere og finne nye ord som er kommet inn i språket vårt i de siste årene, også blant voksne og i mediebildet. Slike ord kan være selfie, sakte-TV, rosetog, framsnakking, nave, askefast, mobilnakke, netthat, smartskole, strømmetjeneste, lavkarbo etc.

Ordtakhistorien Mål: Forstå og ta i bruk ulike ordtak Tidsbruk: 90 minutter Utstyr: Papir og blyant Framgangsmåte: Læreren kopierer opp et ark med ordtak på til hver elev. Det kan være ordtak som «brent barn skyr ilden», «blod er tykkere enn vann», «nød lærer naken kvinne å spinne», «bruk speilet og ikke kikkerten når du leter etter feil», «jo flere kokker, jo mere søl», «den skal tidlig krøkes som god krok skal bli» m.m. Læreren samtaler med elevene om hvert av ordtakene, slik at de lærer hva ordtakene betyr, før elevene får i oppgave å skrive en historie som passer til et av ordtakene de har snakket om.

63

76

Kapittel 4

Nyhetslista Mål: Forholde seg kritisk til kilder Tidsbruk: 15 minutter Utstyr: PC med internett-tilgang Framgangsmåte: Elevene får i oppgave å lage en liste over hvor de får nyhetene sine fra. De skal ta med nettsider de besøker ofte: TikTok, Facebook-sider, YouTube-kanaler, blogger, nettaviser og blader, podkaster, TV-programmer, radioprogrammer etc. Deretter skal de rangere dem ut fra hvor troverdige de mener de er. Framføring av elevenes funn i plenum til slutt.

Spørsmål om falske nyheter Mål: Forholde seg kritisk til kilder Tidsbruk: 15 minutter Utstyr: PC med internett-tilgang. Spørsmålsark Framgangsmåte: Elevene får i oppgave å lete på internett etter stoff som kan hjelpe dem med å besvare følgende spørsmål: • Prøv å forklare med dine egne ord hva falske nyheter er.

• Hva blir falske nyheter brukt til?

• Hva er forskjellen på sanne nyheter og falske nyheter?

• Hva betyr det å være nøytral?

• Gi et eksempel på en falsk nyhet.

Kritisk tilnærming til tekst

Kortfilmen Mål: Forholde seg kritisk til kilder Tidsbruk: 60 minutter Utstyr: Mobiltelefon med kamera Framgangsmåte: Elevene deles inn i grupper. Hver gruppe får i oppgave å lage en kortfilm der de skal fortelle hvorfor det er viktig å være kildekritisk på internett. De må gjerne finne inspirasjon i noe de selv er blitt lurt av på nettet. Filmene skal gi svar på hva kildekritikk er, og hvordan man går fram for å være kildekritisk. I etterkant kan filmene presenteres i plenum. Filmene kan og vises på foreldremøte, til de andre elevene på skolen etc.

Faktaplakaten Mål: Bli mer bevisst på kildebruk Tidsbruk: 60 minutter Utstyr: Plakaten «Faktafinneren» (se under) kopiert opp til hver elev, blyant Framgangsmåte: Elevene får i oppgave å lage en plakat om et emne, for eksempel om et dyr. De skal søke på nettet etter opplysninger om dyret sitt, for så å fylle ut plakaten så godt de kan. Innlevering av plakaten til slutt – læreren kan lage en klasseutstilling.

Slik kan den tomme plakaten se ut: Faktafinneren

Tema: Pandaen Utstyr: Bærbar PC og internett Presentasjonsmåte: Plakat Mine spørsmål: Dette har jeg funnet ut: Hvor bor pandaen?

Kina Hvor stor kan den bli? 100–150 kg Har pandaen godt syn? Nei. Ser dårlig Hva spiser den?

Bambus

Kilder jeg har brukt: http://www.wwf.no/bibliotek http://miljoagentene.no/ verdens-dyr/verdens-dyrpanda-article4611-581.html

77