Page 1


Innhold

Forord 6 Innledning 9 Hva er karriereveiledning? 9 Hvorfor karriereveiledning i skolen? 10 Karriere – veien gjennom livet 10 Forskjellen på å veilede og gi råd 11 Elevens gode hjelper 12 Del 1 Profesjonell karriereveiledning 14 Litt teori 15 Utvikling av tradisjoner og teorier 15 Parsons trekk- og faktorteori 17 En klar forståelse av seg selv 18 Interesser 19 Ferdigheter 20 Personlighet 21 Verdier 22 Realitetsorientering 23 En klar forståelse av arbeidslivet 25 Fordeler og ulemper med et yrke 25 Utdanningsmuligheter 26 Karrieremuligheter og arbeidsmarked 28 Fra elev til arbeidsliv 30 Utforske – prøve ut 31 John Holland 31 Valgkompetanse 34 Hvordan relasjoner og rollemodeller påvirker karrierevalg 35 Opplevde hindringer og barrierer 36 Fokus på valgkompetanse i gruppeveiledning 37 Oppsummering 39


Del 2 Veiledningssamtalen – fra teori til praksis 40 Struktur for veiledningssamtalen 41 Planlegging av samtalen 41 Etablere relasjon 42 Å nullstille seg 43 Definere bestilling 43 Samtale om interesser og ferdigheter 44 Definere en vei mot målet 44 Et skritt om gangen 45 Utforske alternativer 46 Lage handlingsplan 48 Grunnleggende veiledningsteknikker 50 Tilstedeværelsesteknikker 50 Lytteteknikker 52 Påvirkningsferdigheter 55 Elevene – ganske like, men også unike 56 Anna Ambisiøs 57 Stian Skråsikker 58 Ulrik Usikker 59 Stine Studiespesialisering 60 Helene Hest 61 Unni Utradisjonell 62 Dag Drømmer 63 Siri Stille 64 Per Penger 65 Frode Feilplassert 66 Vegard Vanskelig 67 Til refleksjon 68 Plan for faget utdanningsvalg 70 Litteratur 71 Om forfatteren 72

Valg for livet


«Vi kom ikke for å frykte framtiden. Vi kom for å forme den.» Barack Obama

Valg for livet


Innledning Hva er karriereveiledning? Det er hensiktsmessig å skille mellom et smalt og et bredt perspektiv på karriereveiledning (Lindh, 1997). I skolen omfatter det brede perspektivet alle de aktivitetene som bidrar til å øke elevens kunnskaper, ferdigheter og refleksjon knyttet til området utdanning og arbeidsliv. Dette vil videre i heftet bli omtalt som karriereaktiviteter. I ungdomsskolen vil dette i stor grad dreie seg om aktiviteter i faget utdanningsvalg. I videregående handler det om besøk og hospitering på institusjoner for høyere utdanning, besøk på utdannings- og arbeidslivsmesser, informasjonsmøter og lignende. I smalt perspektiv handler karriereveiledning om selve samtalen mellom karriereveilederen og eleven. Denne samtalen har som mål å få fram og styrke elevens refleksjon, motivasjon og ferdigheter til å håndtere egen karriere (Gravås og Gaarder, 2011). Del én i dette heftet vil belyse sider ved begge perspektivene, mens del to i hovedsak vil ta for seg samtalen, altså karriereveiledning i smalt perspektiv.


10

I karriereveiledning generelt omtales den som er gjenstand for veiledning, ofte som veisøker eller klient. Ettersom dette heftet handler om karriereveiledning i skolen, er det mest naturlig å kalle denne elev.

Hvorfor karriereveiledning i skolen? Vi lever i et samfunn som preges av høyt tempo på mange områder. Dette blir kanskje aller mest synlig i arbeidslivet, hvor endringer skjer svært raskt. Yrkesgrupper forsvinner og nye kommer til, bedrifter må økonomisere og tilpasse seg ny etterspørsel. De som makter å ligge i forkant og endre seg i takt med ny teknologi og nye behov, lykkes i stor grad. Utdanningssystemet må også tilpasse seg samfunnet rundt og gi de unge mulighet til å velge den kompetansen som etterspørres i dagens og framtidens arbeidsmarked. Dette kan lett oppleves som en jungel av veier og stier å finne fram i. Det er en stadig økende anerkjennelse av hvor viktig karriereveiledning er. I tillegg til skolen, er karrieresentre, NAV, vikarbyråer, konsulentselskaper, personal og HR-avdelinger i bedrifter og virksomheter eksempler på institusjoner hvor det foregår mye positivt og godt arbeid på dette området. Karriereveiledning kan bidra til å forebygge mistilpasning og sykefravær i arbeidslivet. Noe så fundamentalt som å trives i jobben, kan man legge et godt grunnlag for ved å ha fått god veiledning på et tidlig tidspunkt. Det vil også fra et samfunnsøkonomisk perspektiv ha mye å si at sykefravær reduseres, og at omstillinger og omskoleringer går raskest mulig. Karriereveiledning kan også bidra til å bryte ned ubegrunnede og stereotype forestillinger om yrker basert på kjønn, sosial bakgrunn og etnisitet. En tredel av alle som starter i videregående opplæring i Norge, fullfører ikke på den måten de i utgangspunktet hadde ønsket. Det er mange grunner til dette, og bildet er sammensatt. Det er nå et betydelig fokus på utfordringen mange elever møter i overgangen mellom skoleslagene. For eksempel er nasjonale prosjekter som Ny GIV startet opp. Karriereveiledning som gjør elevene i stand til å gjøre riktige valg og oppleve mestring og trivsel, er en avgjørende faktor for å redusere frafallet.

Karriere – veien gjennom livet Ordet karriere assosieres ofte med det å være vellykket, være ansett og tjene mye penger i arbeidslivet. Dette forsterkes av uttrykk som «å ha en lysende karriere foran seg» eller «å gjøre karriere». Andre vil ha mer negative forestillinger, som at det å gjøre karriere innebærer å albue seg fram på bekostning av andre. Opprinnelig kommer ordet karriere fra det latinske carrus, som betyr Valg for livet


11

kjerre. I overført betydning kan dette bety løpebane eller ridevei (Jørgensen, 2004). Karriere kan da brukes om «en persons vei gjennom livet og arbeidslivet». I denne betydningen av ordet gir det ingen mening å si at noen gjør karriere, eller noen ikke. Alle har en karriere fordi de går «veien gjennom livet». Vi ønsker å bruke begrepet karriereveiledning om det å bistå andre i å kartlegge og optimalisere ferdigheter, evner, interesser, personlige forutsetninger og rammebetingelser i forhold til utdanning og jobb (Stray, 2011).

Forskjellen på å veilede og gi råd Begrepet rådgiver, som brukes på mange skoler, kan ofte skape misforståelser. Mange elever kommer med en forventning om at rådgiveren skal gi noen gode råd om hva vedkommende for eksempel skal bli. Det ligger en viss autoritet i rollen som rådgiver eller karriereveileder, og våre eventuelle råd vil lett veie tungt. I noen tilfeller kan man også oppleve at eleven omtrent forventer at veileder vet best, og at de nærmest er skuffet over ikke å få noe tydelige svar. Ofte kan det føles fristende å fortelle eleven hva vi mener er det beste eller det fornuftige. Veileders motivasjon for dette kan være et ønske om å redde eleven fra et feilvalg, eller gjøre flere muligheter tilgjengelige. En slik innfallsvinkel vil fjerne graden av profesjonalitet i samtalen, og eleven blir en passiv mottaker av råd og informasjon. Profesjonell veiledning i skolen er en samtale mellom karriereveileder og elev, hvor eleven skal være i fokus. Til grunn for dette ligger et positivt syn på menneskets muligheter og evne til selv å ta ansvar for sine valg. Karriereveileder bør tenke over hvilken plass informasjonsformidling og råd skal ha i en veiledningssamtale. Råd som stimulerer elevens prosess, kan være ok å gi, som en oppfordring til å undersøke mer rundt en utdanning eller et yrke, eller for å tipse eleven om hvor han eller hun kan finne flere opplysninger eller hvem eleven burde snakke med. Det bør imidlertid alltid være eleven selv som kommer fram til konklusjoner om hva han eller hun vil gjøre, søke på, undersøke mer om og så videre. Når eleven er den som sitter i førersetet, forblir ansvaret og initiativet hos eleven. Den profesjonelle veileders rolle er først og fremst å hjelpe eleven til selv å komme fram til gode og velbegrunnede konklusjoner. Da forblir ansvaret der det bør være, hos eleven. På døra til mange karriereveiledere i skolen i dag, står det Rådgiver. Debatten har gått i forhold til tittel, og man har valgt litt forskjellig rundt i landet. Selv om rågivertittelen kan virke misvisende, er likevel det viktigInnledning


12

ste å tenke og reflektere over egen praksis, gjerne på fast basis sammen med kolleger. Videre i dette heftet velger jeg å bruke begrepet karriereveileder, eller bare veileder.

Elevens gode hjelper En god innfallsvinkel for veileder er å se seg selv som «elevens gode hjelper». Eleven er enten i starten av, eller midt i, en prosess hvor tanker, magefølelse og drømmer kan svinge fra den ene dagen til den andre. Det er ikke gitt at eleven umiddelbart klarer å sette ord på sine tanker og følelser rundt egen framtid. Enda vanskeligere kan det være å begrunne tankene sine. Veileder skal utfordre eleven til å fortelle om sine tanker og begrunne disse. Dette vil enkelt sagt handle om hva eleven vil, hva han eller hun kan og hvem han eller hun er (Gravås og Gaarder, 2011). Veileder bør være etthundre prosent til stede og respondere med positiv oppmerksomhet på det han eller hun sier. Dette kan virke som en selvfølge, men det er ikke uvanlig at karriereveiledere i skolen skal ha 100–200 samtaler på kun noen få måneder. Det sier seg selv at det er en krevende utfordring. I løpet av en veiledningssamtale bør spørsmålene veileder stiller til seg selv være like mange som til eleven: Forsto jeg spørsmålet riktig? Hvordan opplevde hun det jeg sa nå? Forsøker han egentlig å si noe annet? Er dette vi snakker om nå til hjelp for eleven (Jørgensen, 2004)? Et annet viktig moment her er å anerkjenne og gi eleven tro på seg selv og sin egen evne til å tenke over, begrunne og velge sin utdanningsog yrkesfremtid. For noen er det vanskelig å tro at det er en plass for dem i arbeidslivet. Negative erfaringer fra skolen, vanskelige hjemmeforhold og dårlige karakterer er noen av de forholdene som gjør at selvtilliten kan være tynnslitt, med fravær av håp og drømmer for sin egen yrkesframtid som resultat. En viktig oppgave for veileder er å motivere og gi eleven tro på at det er en plass for alle i arbeidslivet i Norge. Som karriereveileder utfordres man på mange plan. God kunnskap om utdanning, arbeidslivet, trender og framtidens arbeidsmarked er en viktig forutsetning for raskt å avklare fakta. Veilederen må bruke av sine pedagogiske evner, vise empati og skape tillit. Det er en utfordring å hente fram riktig kunnskap, verktøy og metode til rett elev til rett tid. Ingen elever er like, og ingen samtaler er like. Veilederen bør stadig utvikle sin evne til analytisk og systematisk tenkning og på den måten komme fram til en rett forståelse av elevens vei mot et karrierevalg.

Valg for livet


13

Innledning


Valg for livet  

Om samtaler i utdannings- og yrkesveiledningen, og hjelp til planlegging av karriereaktiviteter generelt.