Klasseledelse og relasjoner

Innhold Forord 3 Del 1 Klasseledelse og relasjonsbygging Om å bli kjent 8 God selvfølelse 8 Selvregulering og sosiale ferdigheter 8 Lærer må gi tydelige instruksjoner 9 Å bry seg om andre 9 Del 2 Bli-kjent-øvelser Trivelig klassemiljø 12 Riktig eller galt 12 Detektivene 12 Stiv heks med fine kommentarer 13 Klasseromsjakten 13 Dorullen 14 Snøballkampen 14 Hei-leken 14 Garnnøstet 15 Levende mikrofoner 15 Skattekistene våre 15 Blindeleken 16 Finn kroppsdelen 16 Latterkick 16 Trafikklyset 16 17 sekunder 17 Hvem er jeg? 17 Bli-kjent-yatzy 18 Bli-kjent-bingo 19 Ti fingre 19 Klappe hverandre på ryggen 20 Bli-kjent-papirspå 20 «Mine favoritter» 20 Hvem har viskelæret? 21

Del 3 Gode relasjoner og samarbeid Klassemiljø er viktig 23 Å være noe for andre 24 Sosial og emosjonell kompetanse 24 Oppmuntringskort 25 Befri medeleven din 25 Heksa Hvit 25 Hemmelig venn 26 Kortets verdi 26 Speilbildet 26 Komplimentøvelsen 27 Valget 27 Telle til femten 27 Fallende egg 27 Bildejakten 28 Vår kule maskot 28 Blyantholderen 28 Følelsen 29 Lage følelsesposter 29 Bygg et spagettihus 29 Minefeltet 29 Tannpirkerne 30 Vi er både like og ulike! 30 Historien 30 Sjekk kroppsspråket 31 Ryddelaget 31

INNHOLD

Del 4 Konsentrasjonsøvelser Tenkning og konsentrasjon 34 Huskerekken 34 Fryseleken 34 Ryggtegning 34 Det magiske 3-tallet 35 Forandre tre ting 35 Sjakk 35 Kims lek ute i skogen 36 Blikk-kontakten 36 Jeg sier 36 Lytte etter lyder 36 Husk og gjør! 37 Den superhemmelige posen 37 Grimaseherming 37 Baklengstelling 38 IQ-hinderløype 38 Hva falt i gulvet? 38 Fruktsalat 39 Skrive på ryggen 39 Del 5 Å gjøre hverandre gode!

Drømmeklassen 42 Fiskene 42 Skap en «vi-følelse» gjennom klasserekorder 42 Grip påstanden 43 Litteratur 44

«Klasseledelse handler om å skape gode betingelser for både faglig og sosial læring i skolen.»

Thomas Nordahl

Del 1

Klasseledelse og relasjonsbygging

GODE RELASJONER GJENNOM ØVELSE I GRUPPER

7

I en skoleklasse utvikler det seg sosiale mønstre alt fra dag en og kan være vanskelig å snu senere dersom utviklingen ikke skulle gå ønsket vei. Når man begynner med en ny elevgruppe, er det gull verdt å bruke en del tid på de sosiale prosessene og arbeide målrettet for å skape relasjoner mellom elevene.

Det vil lønne seg å bruke tid på ulike leker og øvelser for å skape en god «lagånd» der alle elever er med, og ingen holdes utenfor.

DEL 1

Om å bli kjent

8

God klasseledelse er avgjørende for et godt klassemiljø. Vi må ta oss tid til å bli kjent med elevene slik at vi lettere kan skape gode relasjoner både til klassen og enkeltelever. Opplæringslovens kapittel 9a handler om elevenes rett til et godt psykososialt læringsmiljø som er preget av trygghet og tilhørighet. I rundskriv 2:2010 fra Utdanningsdirektoratet, Retten til et godt psykososialt miljø, står det at skolens ansvar i denne forbindelse ikke bare er å stoppe negativ atferd, men aktivt å fremme den type atferd som skaper gode vekstbetingelser for elevenes tilhørighet og vennskap.

Klasseledelse handler også om å skape et varmt fellesskap i en elevgruppe.

Klassen som sosial enhet er en viktig arena for å skaffe seg venner og få tilbakemeldinger om seg selv. Det er her en stor del av danningen og læringen skjer.

Vi har et felles ansvar for at skolen og klassen blir en trygg arena for læring og utvikling. En viktig forutsetning for elevenes trivsel er at de har venner de kan stole på.

God selvfølelse Selvfølelse er å kunne inngå i relasjoner med andre mennesker uten å miste seg selv. God selvfølelse innebærer å ha kontakt med egne reaksjoner, følelser og behov. Og i tillegg mot til å vise fram reaksjonene sine sammen med andre, vise hva man liker og ikke liker, hva man mestrer og hva man er redd for. Og ikke minst: god selvfølelse innebærer å gi andre rom til det samme. Altså at vi skjønner andres følelser og klarer å forholde oss til dem. På denne måten er selvfølelse både en indre opplevelse av selvet og en relasjonell ferdighet som skaper åpenhet og romslighet overfor andre (Øiestad, 2012).

Selvregulering og sosiale ferdigheter To aspekter som er viktig for mestring av det sosiale livet på skoler er selvregulering og sosial kompetanse.

Selvregulering handler blant annet om impulskontroll, viljestyrke, utholdenhet ved arbeid med lite motiverende oppgaver og å kunne motstå fristelser (Grøndahl, 2015). Sagt med andre ord handler selvregulering om vår evne til å tenke før vi handler. Og om at vi har regi på vår egen atferd og evne til å vurdere om atferden passer inn i ulike situasjoner. Fra ulikt holdt blir det pekt på at selvregulering er helt avgjørende for læring og sosial tilpasning i de første trinnene i skolen – og også i et livsløpsperspektiv.

Sosial kompetanse bygger på sosiale ferdigheter og kan beskrives som evne til å føle, tenke og handle i sosiale sammenhenger. Sosiale ferdigheter består av spesifikk og konkret verbal og ikke-verbal atferd, de oppnås gjennom læring, og de utrykkes frivillig.

KLASSELEDELSE OG RELASJONSBYGGING

Lærer må gi tydelige instruksjoner Enten man som lærer arbeider med bli-kjent-øvelser eller samarbeidsøvelser er det viktig å være godt forberedt og gi tydelige instruksjoner for å skape et positivt klima når øvelsene skal gjennomføres. Det kan også være nyttig å forklare elevene i forkant hvorfor en øvelse skal gjøres. Etter øvelsen kan det være viktig å snakke med elevene om hva som hendte, hvordan de syntes det gikk, hva som var bra/mindre bra etc. Her må også lærer passe på at alle må ta hensyn til hverandres meninger, og at det er ikke lov til å kommentere andres svar uten at læreren legger opp til det. Den voksne må også passe på at alle elever i en elevgruppe er med og er aktive når øvelsene skal gjennomføres.

Å bry seg om andre Elevenes selvtillit og emosjonelle og sosiale evner påvirkes av skolens praksis og hvordan de opplever skolen. Skolen har et verdigrunnlag som skal prege elevenes lærings- og dannelsesmiljø. Med danning kan en altså tenke seg at barn lærer noen grunnleggende sosiale måter å forholde seg til andre mennesker på. På skolen handler det blant annet om å bry seg om andre, lære seg å se ting fra andres perspektiv, dele og hjelpe, snakke respektfullt til andre, høre etter hva andre sier, vente på tur og følge regler. Dette er ferdigheter som kan læres.

Læringen skjer gjennom øvelse, øvelse gjør mester og øvelser skaper gode vaner. Danning kan dermed gjøre oss mennesker interessante som venner, medmennesker og medansvarlig samfunnsborger.

Danning kan sees på som trening i å forstå seg selv, trening i å omgås det og de andre i et likeverdig felleskap. Eller som filosofen Ellen Key (sitert av Krokmark, 2006) uttrykte det for over 100 år siden: «Danning er det som sitter igjen når du har glemt alt det du har lært.» Dette er en fin beskrivelse av ideen om at en god og trygg karakter er et mål i seg selv.

«Å være snill mot noen andre, er å være snill mot seg selv.»

Ukjent

9

DEL 2

Klappe hverandre på ryggen

Mål: Bli trygge på hverandre Tidsbruk: 10 minutter Utstyr: Papptallerkener, tusjer og teip Instruksjon: Hver elev får utdelt en papptallerken som læreren fester bakpå 20

ryggen deres. Elevene får i oppdrag å gå rundt i rommet og skrive eller tegne noe fint på hverandres rygger. Når en elev er ferdig med å skrive eller tegne noe fint til en annen, skal han klappe vedkommende forsiktig på ryggen. Da kan begge to gå videre til nye medelever. Til slutt får hver elev se hva som står på deres tallerkener. Slike tallerkener kan være kjekke å ta vare på.

Bli-kjent-papirspå

Mål: Bli bedre kjent med hverandre Tidsbruk: 45 minutter Utstyr: Saks, A4-ark, penn/tusj, linjal Instruksjon: Læreren starter med å forklare og demonstrere hvordan man lager en papirspå. Det kan være lurt å lage til kvadratiske ark på forhånd. Hvis ikke arket er kvadratisk, kan elevene klippe det selv til (klipp av høyden på et A4-ark, slik at høyden og bredden er lik). Brett alle sidene inn mot midten, og brett to og to sider mot hverandre. Hold arket flatt hele tiden. Når alle hjørnene er brettet, kan man brette hele spåen på midten. Brett to ganger slik at den blir brettet både på langs og på tvers. Undersiden nå er der du stikker inn tomlene og fargelegger rutene. På oversiden skal eleven skrive inn «bli kjent spørsmål» av typen: Hva liker du å leke?; Hvor bor du?; Hvor mange søsken har du?; Hva er din favorittdrikk? etc. Når spåene er ferdig laget, skal elevene gå fritt rundt i klasserommet for å spå og intervjue hverandre.

«Mine favoritter»

Mål: Bli bedre kjent med hverandre Tidsbruk: 20 minutter Utstyr: Ark, terninger og spillebrikker Instruksjon: Læreren lager brett på forhånd. Fremgangsmåten beskrives nedenfor. Elevene deles inn i grupper på 2–4 elever skal plassere hver sin brikke i startfeltet. Spillet starter ved at en spiller begynner å trille terningen, flytter så mange sirkelfelter som terningen viser og forteller hva som er hans favoritt på det feltet han har landet på. Når en spiller kommer til midten, må han snu og trille seg tilbake til start. Den som kommer først tilbake til startfeltet, har vunnet.

Spillebrettet består av sirkler som inneholder «favorittelementer» som elevene skal svare på:

BLI-KJENT-ØVELSER

START 1 Favorittdyr

2 Favorittfarge

3 Favorittfrukt

4 Favorittby

5 Favorittidrett

19 Favorittmat

20 Favorittdataspill

21 Favoritttegneserie

22 Favorittårstid

23 Favorittfag

6 Favorittidrett

18 Favorittkosedyr

31 FavorittTV-kanal

32 Favorittbrettspill

33 Favorittdrikke

24 Favorittfilm

7 Favoritttall

17 Favorittmåned

30 Favorittinsekt

25 Favorittukedag

8 Favorittgrønnsak

16 Favorittsjokolade

29 Favorittiskrem

28 Favorittbutikk

27 Favorittleke

26 Favorittlag

9 Favorittdag

15 Favorittblomst

14 Favorittsport

13 Favorittbil

12 Favorittartist

11 Favorittjungeldyr

10 Favorittklær

21

SNU

Hvem har viskelæret?

Mål: Bli bedre kjent med hverandre Tidsbruk: 10 minutter Utstyr: Et viskelær Instruksjon: Elevene skal sitte i en ring. En elev velges som detektiv og forlater rommet. Gruppa får et viskelær som de sender mellom hverandre.

Detektiven kommer inn og prøver å finne ut hvem som har viskelæret.

Den som blir avslørt overtar som detektiv.

KAPITTEL 2

22

«Det samarbeidende menneske: En persons evner og identitet utvikles i samspillet med andre – mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem.»

Læreplanverket for Kunnskapsløftet, generell del

Del 3

Gode relasjoner og samarbeid

Klassemiljø er viktig Et trygt og trivelig miljø er en nødvendig forutsetning for gode læringsresultater.

Det er klart at det sosiale samspillet i klassen er en viktig forutsetning for læring, men samspillet er også viktig for at elevene skal utvikle evner til samhandling og samarbeid. De skal lære å ta ansvar, utøve omsorg, vise respekt og medfølelse.

Videre skal de gjøre erfaringer som gir innhold til verdier som demokrati, likestilling og likeverd.