Innhold Innledning – karriereveiledning i forandringens tid Nasjonalt rammeverk for karriereveiledning Ny integreringslov
7
8
Kapittel 1
Veilederrollen
10
Å møte voksne veisøkere
11
Hva er en god karriereveileder?
12
En veiledning er aldri nøytral
13
Relasjonens avgjørende rolle
13
Veiledning er ikke terapi 15 Kommunikasjon som virkemiddel Veileder eller underviser? Å håndtere flere roller
16
17
19
Etikk og etiske dilemmaer
20
Å møte veisøkers erfaringer og holdninger Motiverende veiledning
21
22
Møte med flerkulturelle veisøkere
24
Kapittel 2
Karrierelæring og karrierekompetanser Hva er karrierelæring? Karrierekompetanser
27 28
26
6
Innhold
Kapittel 3
Veiledningsmetoder og verktøy Praktiske veiledningsteknikker Meg i kontekst
38
40
45
Muligheter og begrensninger Valg og tilfeldigheter
62
Endring og stabilitet
68
Tilpasning og motstand
57
70
Kapittel 4
Karrierelæring i en større sammenheng Kompetansepolitikk og karrierelæring Individet og samfunnet 77
74
76
Utfordringer med karrierelæring og personlig ansvar Litteraturliste Om forfatterne
82 85
79
5
1
Veilederrollen
I denne delen vil vi ta for oss møtet mellom veisøker og veileder og se på ulike aspekter ved veilederrollen.
Å møte voksne veisøkere «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Det kan være svært lite […]. Men det kan også være skremmende mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte å lykkes med livet sitt eller ikke» (Løgstrup: Den etiske fordring [1975], her sitert fra Boge mfl., 2009, s. 108). De som oppsøker eller blir henvist til karriereveiledning, står foran mål og valg som berører livet deres. De ønsker forståelse og støtte for sin situasjon, men veiledningen
24
Kapittel 1
I veiledningssamtalen handler det om å finne ut av hvilken innfallsvinkel som motiverer den enkelte. Noen synes det er motiverende å bruke digitale verktøy, mens andre foretrekker oppgaver på papir eller bare å snakke om temaene. I neste del presenterer vi forslag til ulike veiledningsmetoder og verktøy som kan brukes.
Møte med flerkulturelle veisøkere I møte med arbeidsinnvandrere, flyktninger og andre flerkulturelle kan veiledningen vår bli utfordret, og vi må stadig lære for å møte nye gruppers behov. En vestlig tilnærming, som ofte er basert på informerte valg, individuell rasjonalitet og et godt ordforråd, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig eller hensiktsmessig i møte med veisøkere fra andre kulturer. Da må vi som er veiledere, utvide tankesettet og repertoaret av veiledningsmetoder. I vestlig kultur skal arbeid ofte være meningsfullt og selvrealiserende for den enkelte, i tillegg til at arbeid betyr inntekt. Dette inngår i et felles prosjekt om å bidra til økonomisk vekst ikke bare for en selv, men også for samfunnet. Videre ser mange på arbeidsmarkedet som en konkurransearena, der vi skal hevde oss og vise oss fram. Gideon Arulmani introduserer i sin antologi om karriereutvikling begrepet career beliefs (Arulmani, 2014, s. 90). Career beliefs er veisøkeres oppfatninger om arbeid som påvirker holdningene og valgene deres, fordi de ofte er internalisert i enkeltpersonene og i den kulturen og det samfunnet de kommer fra. Forskning viser at karriereveiledningen mister betydningen sin hvis den ikke tar hensyn til disse holdningene i veiledningen. Slike oppfatninger kan være: •
synet på utdanning
•
synet på hvilke yrker som gir høy status
•
synet på en selv og ens egne muligheter
•
synet på hvorvidt en kan bestemme over sin skjebne når det gjelder utdanning og arbeid
•
synet på valg
For mange handler disse oppfatningene også om å finne sin plass i et mylder av reelle og følte begrensninger. Konkrete eksempler her kan være om man ser begrensninger ved å være kvinne, begrensninger på grunn av egen
Veilederrollen
alder eller begrensninger i troen på egen læreevne. Flyktningers holdninger til autoriteter og skole kan også påvirke veiledningsprosessen. Mennesker som er oppvokst i eller har flyktet fra svært autoritære samfunn, vil kunne ha en internalisert mistro til stat, skole og systemer, og de vil følgelig kunne føle begrenset eller for stor respekt overfor den autoritetspersonen en veileder tross alt er. Andre konsekvenser vil kunne være selvsensur, feilinformasjon og manglende evne og vilje til å uttrykke egne meninger. Når en karriereveileder spør om hva veisøkeren ønsker, drømmer om og vil – slik vi ofte gjør overfor norske veisøkere – kan dette utløse forvirring og skepsis. I veiledningen av mennesker med flerkulturell bakgrunn kan man i noen tilfeller derfor konsentrere seg mer om hva de kan og har behov for, enn om hva de vil og har lyst til. For mange innvandrere er egen lyst og egne ønsker ofte mindre viktig, i alle fall på kort sikt, og mange har aldri spurt seg selv om dette. Mange er også mer opptatt av hva som kan gi sikker jobb, enn av hva som er interessant for dem selv her og nå. En for sterk vektlegging av hva denne kategorien veisøkere vil og ønsker, kan dessuten gjøre at de faktiske hindringene som finnes for utdanning og arbeid – som språkkrav, krav til kompetanse og andre strukturelle forhold – vil oppleves ekstra belastende og uforståelige. Overfor mange flerkulturelle er det derfor særlig viktig at systemforståelsen er på plass før veiledning kan gjennomføres med mer åpne spørsmål.
Refleksjonsspørsmål Å reflektere over egen praksis handler om å stille spørsmål til seg selv. Reflekter over hva som kjennetegner deg som veileder, hva styrkene dine er, og hva du trenger å trene mer på. •
Hvordan kan mine holdninger påvirke veiledningen?
•
Hvordan skaper jeg tillit i veiledningssamtalene mine?
•
Hvordan håndterer jeg sterke følelser hos veisøkere i samtaler?
•
Hva gjør jeg når samtalen sklir ut eller stopper opp?
•
Hvordan kan jeg veksle mellom ulike roller i veiledningen?
•
Hvordan kan jeg stimulere veisøkere til et (mer) lærende tankesett?
25
3
Veiledningsmetoder og verktøy
Veiledningsmetodene som er beskrevet i denne delen, er ment å kunne bidra til å skape variasjon i metodebruken for å fremme læring. Øvelsene er utarbeidet med karrierekompetanse og karrierelæring som mål. De er hentet fra ulike steder og delvis utviklet gjennom egen praksis. Anerkjente teorier knyttet til blant annet konstruktivistisk veiledning, gestaltterapi, coaching, konfluent pedagogikk, LØFT og motiverende intervju-metoden (MI) har vært gode kilder til inspirasjon. Felles for dem er at de kan bidra til å stimulere en læreprosess hos veisøker. Hvilke metoder som benyttes, er helt avhengig av hvilke utfordringer veisøker står overfor. Vi anbefaler at du som veileder prøver deg fram og gjør metodene til dine egne ved å tilpasse dem til arbeidssituasjonen din og veisøkernes ulike utfordringer.
62
Kapittel 3
Valg og tilfeldigheter Enten man tar et selvstendig karrierevalg eller blir presset til å velge på grunn av ytre eller indre omstendigheter, kan situasjonen være utfordrende. Vissheten om at det å velge noe innebærer å velge bort noe annet, kan være skremmende. Det å velge kan åpne for nye tanker og muligheter, samtidig som tilfeldighetene også spiller inn.
Tidslinjen Anvendelse Øvelsen kan brukes til å skape refleksjon og bevissthet om valg og tilfeldigheter gjennom livet og ufarliggjøre situasjonen veisøkeren står i. Beskrivelse Veilederen viser bildet nedenfor og snakker om at livet består av mange oppturer og nedturer. Voksne kan ofte kjenne seg igjen i dette. Det kan bidra til å ufarliggjøre situasjonen. Det er jo ikke første gangen personen står ved et veiskille. Gode spørsmål kan være: • Hva gjorde du sist du stod i en krevende situasjon? •
Hvordan kom du deg ut av det?
•
Hvilke valg tok du?
•
Fikk du hjelp fra noen?
•
Hvilke tidligere tilfeldigheter har påvirket retningen livet ditt har tatt?
Veiledningsmetoder og verktøy
Øvelsen kan også brukes med unge voksne for å ufarliggjøre valg: Emma er 21 år og skal velge utdanning for første gang. Hun synes valget er overveldende og føler at det hun velger nå, vil avgjøre resten av livet hennes. Veilederen viser henne tegningen og snakker om at hun skal ta mange valg og velge mange retninger framover. Kanskje får hun seg en kjæreste og flytter til et sted hvor jobbmulighetene er begrenset. Det vil påvirke retningen karrieren hennes tar. Eller kanskje har hun en nabo som tipser henne om et internship som hun aldri ville tenkt på å søke på selv, med som ender opp med å bety mye for hvilken retning hun ønsker å følge.
Valgstrategier Anvendelse Øvelsen skaper refleksjon rundt tidligere valg (og tilfeldighetens innvirkning). Beskrivelse Be veisøkeren tegne en tidslinje over egen karriere. •
Kartlegg alle tidligere valg av utdanning og arbeid.
•
Be veisøkeren reflektere over hva som påvirket de tidligere valgene.
•
Hvordan har veisøkeren tatt karrierevalg tidligere?
•
Går det an å se noen mønstre i måten valgene ble tatt på?
•
Hvordan har tilfeldigheter spilt inn på valgene?
Kom gjerne med alternative valgstrategier (se listen nedenfor) som veisøkeren kan velge mellom. Her kan veisøkeren plukke ut de som kjennetegner egne valg. Forslagene kan presenteres i form av en liste eller som kort. • •
Velger uten å tenke så mye – er impulsiv. Tenker meg lenge om før jeg velger, og analyserer situasjonen så godt jeg kan.
•
Synes det er så vanskelig å velge at jeg ofte ikke klarer å velge – blir derfor ofte stående på samme sted.
•
Velger ofte det som er trygt og kjent.
•
Velger ofte det andre råder meg til – ber gjerne om hjelp til å velge.
•
Velger gjerne noe nytt og ukjent – jeg liker utfordringen.
63
4
Karrierelæring i en større sammenheng
Arbeidsmarkedet er i rask endring. Den endringen de fleste merker best, er den teknologiske utviklingen. Fordelene ved den teknologiske utviklingen er at mange mekaniske, monotone og farlige arbeidsoppgaver forsvinner. Det som blir stående som nødvendige oppgaver som vil kreve menneskelig ferdigheter, vil antakelig være knyttet til kommunikasjon, tverrfaglighet, relasjoner og innovasjon. Dette åpner for mange nye muligheter, men innebærer også en del stengte dører og at en rekke arbeidsoppgaver forsvinner. Denne utviklingen blir fulgt av økende globalisering, økt konkurranse og en løsere
Om forfatterne
Clare Seville er karriereveileder på veiledningssenteret i Asker og Bærum, som tilbyr karriereveiledning til voksne over 19 år. Tidligere har hun vært rådgiver og lærer i videregående skole, inntaksleder i Akershus fylkeskommune og rektor på Sonans. Hun har master fra HiOA der hun skrev om karriereveiledning i grupper, og hun har vært med på å utvikle undervisningsopplegg i karrierelæring for voksne innvandrere for Kompetanse Norge. Hun har holdt foredrag og workshoper om bruk av grupper i karriereveiledningen over hele landet.
Ida Krogh Eide er rådgiver på en videregående skole i Oslo. Hun har tidligere jobbet som karriereveileder sammen med Clare på veiledningssenteret i Asker og Bærum. Hun har flere års erfaring som karriereveileder for voksne med forskjellige bakgrunner og i ulike livssituasjoner. Hun har master i pedagogikk fra Århus Universitet, med fordypning i karriereveiledning, og videreutdanning i veiledning og coaching samt spesialpedagogikk.
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2022 ISBN 978-82-450-4161-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: Ikon Images / NTB Illustrasjoner: Shutterstock: (s. 11, 27, 39) mentalmind, (s. 75) Viktoria Kurpas, Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
