I skole, på vei til jobb – Gode overganger mellom skole og arbeidsliv

Forord Ungdom kommer i mange former og fasetter. Det skaper en spennende skole- og arbeidshverdag der ingen dag er lik for de som jobber tett med dem. Noen ganger blir vi utfordret på mer enn det kompetansen vår favner om, og vi ser etter løsninger for å skape et godt og inkluderende miljø.

I lys av dette presenterer vi en modell som kan bidra til økt inkludering for ungdom som har ekstra støttebehov, og som har ekstra nytte av tidlig arbeidsrelasjon. Modellen er utviklet med bakgrunn i mange års erfaringer i skole og arbeidsliv gjennom blant annet tilbudet Lindesneslosen og SEmetodikken.

Vi ønsker å tilby et verktøy for inkluderingskompetanse som kan benyttes av de som jobber tett med ungdom, og spesielt ungdom med ekstra oppfølgingsbehov. Denne inkluderingskompetansen handler om kunnskap og ferdigheter for å knytte gode relasjoner til skole og arbeidsmarked. Støtteperson introduseres som begrep for å understreke at oppfølgingen kan gis av en lærer, fagarbeider, miljøterapeut, rådgiver eller andre som gir støtte på den arenaen ungdommen er.

Vi bruker eksempler og sitater fra praksisfeltet etter mange års samarbeid med flott ungdom, skoler og bedrifter. Vi takker så mye for all lærdommen vi har fått.

May Helen Austad og Annlaug Oddrun Sunde Bragdø

Innhold Kapittel 1

Inkluderingskompetanse Inkluderingsdugnaden Arbeidsliv i endring

6

8

10

Veien til arbeidslivet

11

Relasjonell kompetanse

11

Kapittel 2

Den tradisjonelle skolen og inkludering Frafall i skolen

14

15

Fleksible ordninger i skolen 16 Når ungdom tas ut av ordinær opplæring

17

Fra «train and place» til «place and train»

19

Kapittel 3

En relasjonell tilnærming til inkludering Relasjonell støtte

23

Oppfølgingsmodeller for relasjonell støtte Inkluderende opplæring Relasjonell speiling

22

26

27

Språk kan virke ekskluderende

28

24

Innhold

Kapittel 4

Overganger

30

Kritiske overganger

31

Overgangsstrategier

32

Kapittel 5

Supported transition – en overgangsmodell Relasjonell støtte i overganger Bygge relasjon til arbeidslivet Overgangsmodell

38

39 40

41

Kapittel 6

Inkluderingskompetanse i praksis «Rom for alle, blikk for den enkelte» Bygge en god relasjon Handlingsplan

44

45

46

48

Kartlegge styrker, interesser og støtte

50

Legge en karriereplan og finne en god inkluderingsarena

54

Etablere samarbeid med skole, bedrift og andre aktuelle aktører Opplæring og oppfølging på skole eller arbeidsplass Litteraturliste Om forfatterne

71 73

61

57

5

10

Kapittel 1

Figur 2

Inkluderingsperspektiver

Arbeidsliv i endring Samfunnet og arbeidslivet er i kontinuerlig endring og preges sterkt av den teknologiske utviklingen. Teknologisk utvikling, digitalisering og automatisering har ført til at enkle manuelle arbeidsoppgaver i stor grad er overtatt av maskiner, og dermed har mange jobber som ikke krevde så stor teoretisk kompetanse, forsvunnet. Et stadig mer krevende arbeidsliv stiller krav til egenskaper hos ungdom, som fleksibilitet, analytiske evner, initiativ, hurtighet, tilpasningsdyktighet og sosiale egenskaper. Dette kan bety at ungdom med ekstra behov i skole og arbeidsliv ofte stiller bakerst i rekka. Men det har også medført at nye jobber dannes, med nye oppgaver som vil påvirke behovet for arbeidskraft og arbeidsmåter. Det vil i fremtidens arbeidsliv komme til nye jobber som ikke eksisterer i dag. Det stiller krav til et utdanningssystem som er fremtidsrettet og innovativt. Det viktigste bidraget er å utvikle barn og unges kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for å mestre eget liv. Alle barn og unge må gis gode muligheter til å utvikle seg og ta i bruk evnene og styrkene sine i videre utdanning og arbeid – som grunnlag for et godt liv.

Inkluderingskompetanse

Veien til arbeidslivet Det å være på vei til arbeidslivet handler mye om at utdanning og arbeidsliv samarbeider for å sikre gode overganger. Utdanning og arbeid er to arenaer med ulike og varierte opplæringsformer, og gode overganger består av å skape forståelse og sammenheng mellom disse.

Lærere i ungdomsskole og videregående skoler opplever ofte å møte utfordringer når de skal tilrettelegge for elever med ekstra oppfølgingsbehov. Dette gjelder spesielt med tanke på fremtidig arbeids- og samfunnsdeltagelse. Kostnadene ved å bli stående utenfor skole- og arbeidsliv er store både for den enkelte og for samfunnet.

Denne boken skal gi lærere og andre støttepersoner et praktisk verktøy i prosessen med å bistå ungdom som har ekstra behov for nødvendig oppfølging, med å knytte og bygge gode relasjoner til skolen og varige relasjoner til arbeidslivet.

Relasjonell kompetanse Skolens pedagogiske personale har god kompetanse på læring og utvikling hos unge. Allikevel sier mange lærere som jobber med ungdom med utfordringer, at de mangler kompetanse og ressurser som er nødvendig for å skape gode relasjoner og overganger i skole og arbeidsliv. De skal både jobbe med ungdom med utfordringer og jobbe på en arena de er ukjent med.

Hver ungdom vi møter i skolen, er unik, og Frøyland (2020) definerer ungdom med oppfølgingsbehov slik: •

sammensatte utfordringer

•

sårbarhet for å falle ut av skole og arbeidsliv

•

nederlagserfaringer

•

manglende mestringsopplevelser

•

relasjonsutfordringer

•

lite nettverksstøtte

Relasjonell kompetanse er en viktig del av inkluderingsarbeidet, og her snakker vi om den kunnskapen og de ferdighetene som trengs for å bistå ungdommen med å knytte gode relasjoner både til skole og arbeidsliv.

11

20

Kapittel 2

Hver ungdom er unik og trenger å bli møtt ulikt, også ungdom med behov for tett individuell oppfølging.

Med bakgrunn i forskning på tidlig relasjon til arbeidslivet for å komme i posisjon til læretid, blir dette en av de viktigste overgangene å konsentrere seg om. Yrkesfaglig fordypningsfag (YFF) i videregående skole blir inngangsporten til læreplass og videre til ordinær jobb. Inkluderingskompetanse i skole og arbeid kan gi ungdom med behov for oppfølging muligheter på tross av avstanden mellom de individuelle egenskapene deres og kravene som møter dem i skole og arbeidsliv. I en slik tilnærming søker man i oppfølgingen å minske denne avstanden og ha et positivt syn på ungdom og styrkene deres.

«Everyone is a genius, in the right context.»

(Buckminster Fuller)

I et arbeidsmarked preget av omstilling og effektivisering hører vi gjerne at det kan være vanskelig å finne arbeidsplasser, praksis eller læretid. De siste årene har vi sett en dreining mot at arbeidslivet og skolen i større grad brukes som lærings- og inkluderingsarena, der motivasjon, mestring og medvirkning støttes med mål om ordinært arbeid og samfunnsdeltagelse i fremtiden. Mange bedrifter ser nå at de vil mangle arbeidskraft i årene som kommer, og som en konsekvens av dette ser de mot rekruttering av andre grupper. De satser på å lære opp ungdom og rekruttere andre som står utenfor arbeidsmarkedet i bedriften – fagbrev på jobb. Prosjektene «Leida» og «Sosionova», initiert av Ge Healthcare, er slike tiltak. Mandal (2019, s. 8) peker på at det er en inkluderingsvilje og -optimisme blant arbeidsgivere. De er positive til utprøving, arbeidstrening og ansettelse for mennesker med utfordringer. Arbeidsgivere ønsker å hjelpe enkeltpersoner, men ser også forpliktelser knyttet til samfunnsansvar på et mer overordnet nivå.

Supported employment som modell for arbeidsinkludering ble introdusert i Norge tidlig på nittitallet. Den var påvirket av en inkluderingsbølge som hadde feid over USA. I ettertid har det utviklet seg flere retninger og modeller innen inkluderingsfeltet tilpasset de ulike gruppenes utfordringer. Figuren på neste side viser hvordan tradisjonell og skjermet tilnærming er grunnleggende ulikt relasjonell tilnærming med inkludering.

Den tradisjonelle skolen og inkludering

Figur 3

Tradisjonell versus relasjonell inkludering

Inkluderingsmodellen møter også motforestillinger. Mange som jobber tett på denne målgruppen, bekymrer seg for om denne modellen kan være vanskelig for utsatt ungdom. Bekymringene begrunnes ofte med at ungdommene må være på en arena der de opplever å føle mestring og tilhørighet med likesinnede. Dette kan skyldes manglende verktøy for å gi mestring og inkludering i ordinært skole og arbeid, noe som fører til at løsningen tilpasses skolen mer enn ungdommen.

21

24

Kapittel 3

Avstanden mellom ungdommens nåværende mestringsnivå og ønsket aktivitet skal være det som bestemmer typen støtte ungdommen får. Følgende modell viser hvordan man i en relasjonell tilnærming retter innsatsen mot relasjonen mellom personen og læreren/klassemiljøet når målet er bedre skoleinkludering på vei til arbeid.

Figur 4

Relasjonell tilnærming

Oppfølgingsmodeller for relasjonell støtte Supported employment og supported education er individuelle metodiske oppfølgingsmodeller tilpasset de med sammensatte behov for støtte. Disse metodiske tilnærmingene ser på ordinær skole (i ordinær klasse) og ordinær arbeidsplass som både mål og virkemiddel for inkludering. Støtten gis til både ungdom, skole og arbeidsplass for at ungdommen skal kunne fullføre utdanningen og få en jobb i ordinært arbeidsliv. I arbeidet med ungdom som står utenfor på mange livsarenaer, er det nyttig å systematisere det vi vet fungerer. Metodikken i for eksempel tiltaket Lindesneslosen (Frøyland et al., 2020) har i økende grad blitt en verifiserbar og etterprøvbar modell for inkludering med dokumenterte resultater.

En relasjonell tilnærming til inkludering

I denne boken brukes disse oppfølgingsmodellene i tråd med EUSE (European Union of Supported Employment) sin femtrinnsmodell: •

innledende kontakt og samarbeidsavtale

•

yrkeskartlegging og karriereplan

•

finne en passende jobb

•

samarbeid med arbeidsgiver

•

opplæring og trening på eller utenom arbeidsplass

Ungdom som avslutter skolen uten å fullføre eller uten knytte gode relasjoner til arbeidslivet, har vansker med å komme inn i arbeidsmarkedet senere.

Det er lett å bli langvarig mottaker av offentlige støtteordninger (Markussen, 2014). Å komme i posisjon til arbeidslivet, knytte gode relasjoner og oppleve mestring kan være med på å kompensere for manglende eller liten skolegang. Ungdom med ulike utfordringer kan ha nytte av god inkluderende støtte for å få innpass i arbeidslivet.

I den relasjonelle tilnærmingen er skole- og jobbstøtte til personer med omfattende og sammensatte støttebehov nødvendig for å kunne fullføre utdanning og få og beholde jobb. Det forutsetter •

at ungdommene kommer raskt ut på den arenaen der de skal være

•

at skolens ressurser følger med ut i arbeidslivet

•

at trening, tilrettelegging, kvalifisering og utvikling skjer på skole eller jobb

•

at man konsentrerer seg om at ungdommen skal fortsette på skolen / i jobben og utvikle karrieren

Supported employment handler om at den enkelte så raskt som mulig skal komme seg inn på ordinære arenaer («place, then train») og få opplæringen der. Dette er en metodisk tilnærming som ser ordinær skole og arbeid som både det viktigste virkemidlet og målet. Det bygger på ungdommens eget ønske, mulighet for mestring og tro på egne ressurser samt gode relasjoner.

Metodikken passer godt for ungdom med sammensatte støttebehov med mål om å bli inkludert i skolehverdagen, gjennomføre planlagt utdanning og få fagbrev eller kompetansebevis.

For mange lærere både på videregående og i ungdomsskolen kan en slik tett samarbeidende relasjon til arbeidslivet kjennes utfordrende. Slik uttrykte en lærer på vg2 det: «Tror ikke ungdommen er klar for praksis. Det ville ikke bli noen suksess.»

25

46

Kapittel 6

Bygge en god relasjon Hva som avgjør om vi har en god relasjon, er individuelt, men noen grunnleggende ting vil være viktig. Gjensidig respekt og tillit er avgjørende for de fleste. Oppstarten er viktig! Første møte mellom elev og lærer er starten på en relasjon som skal bygges og utvikles over tid gjennom gjensidig tillit og respekt. Den relasjonen som skapes her, er viktig for kvaliteten på samtalene med ungdommen. Her legges grunnlaget for de neste stegene i modellen, der man skal finne styrker, talenter, muligheter og drømmer hos den enkelte ungdom.

•

Planlegg møtet og start gjerne med litt småprat for å «senke skuldrene».

Småpraten kan dreie seg om en film som går på kino, en ny serie på TV eller hvor ungdommen bor.

•

Ha blikkontakt og still gjerne åpne spørsmål som «Kan du fortelle meg hvordan?» eller «Hva var det du trivdes med der?» Vis at du er nysgjerrig og opptatt av ungdommen.

• •

Ved å stille spørsmål og reflektere over tidligere erfaring får ungdommen kunnskap om seg selv til å foreta informerte valg om støtte.

Støtten skal rette seg mot en helhetlig måte å se ungdommen på, og nettverket vil være en viktig arena for å styrke mestring.

Å bruke tid på å bli kjent med og finne motivasjonen hos hver enkelt ungdom er viktig. For mange er det vanskelig å være åpen om utfordringene sine, og vi må gjerne være litt nysgjerrig og undrende for å komme frem til informasjonen vi er ute etter.

En jente på 16 år gikk på helsefag vg2. Det nærmet seg utplassering, og fraværet hennes økte på skolen. I samtale med rådgiver fortalte hun at motivasjonen for helse ikke var der lenger. Hun ville ha omvalg til restaurant og matfag.

Det viste seg etter litt utforskning sammen med ungdommen at hun egentlig kunne ønske å fullføre helsefag. Utfordringer var praksis – det å møte nye, uklare forventninger og usikkerhet omkring mestring.

Det første møtet mellom lærer og elev foregår som regel i et klasserom sammen med andre elever. En støttesamtale vil skille seg ut fra dette ved at samtalen ofte foregår mellom ungdommen og den som følger opp. Husk at

Inkluderingskompetanse i praksis

kontoret er en trygg arena for læreren, men ikke nødvendigvis for ungdommen. Alternativt kan man treffes på kafe, ta en biltur, spasertur eller gjøre noe annet.

Eva på 17 år har stort fravær på skolen og forteller at hun har mye angst og kjenner seg utrygg. Hun vil at det første møtet skal være hjemme sammen med foreldrene.

Relasjoner bygger på respekt og tillit, så for støttepersonen er det viktig å holde avtaler og gjøre det de har lovet. Spesielt viktig er det å svare på meldinger (sms) fra ungdommen, for ungdommen forventer gjerne umiddelbar respons. Et godt tips her kan være at du sender en tommel opp eller reagerer på meldingen, slik at du viser at du har mottatt den, men svarer mer utfyllende når du har mulighet til det.

«Det var så godt at læreren spurte om han fikk lov å gi meg et råd og ikke bare begynte å fortelle hva jeg burde velge. Da følte jeg meg litt viktig og stolte mer på det han sa.»

Jente 15 år

Gode tips for å bygge relasjon •

Vær bevisst på at kontoret er en trygg og kjent arena for deg, men ikke nødvendigvis er det for ungdommen.

•

Lytt mer enn du prater.

•

Vær undrende fremfor å gi råd (åpne spørsmål).

•

Sett mestring i fokus – let etter suksesshistorier i ungdommens liv.

Til refleksjon •

Hva er viktig for deg i en god relasjon til en kollega?

•

Hva gjør du for å opprette denne relasjonen, og kan du ta disse erfaringene med deg i møte med ungdom?

47

Om forfatterne

Annlaug Bragdø er ansatt som fagansvarlig i Lindesneslosen og Oppfølgingstjenesten ved Mandal videregående skole, der arbeidsområdet i hovedsak er inkludering av ungdom i skole og arbeid. De siste ti årene har hun vært kursholder og foreleser innenfor fagfeltet inkludering ved blant annet OsloMet – storbyuniversitetet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. Hun har sin grunnutdannelse som vernepleier med videreutdanning innen veiledning og supported employment.

May Helen Austad er prosjektleder for Vil og Kan, et prosjekt som skal utvikle arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet i Lindesnes kommune basert på erfaringer fra Lindesneslosens metodikk for inkludering av ungdom i skole og arbeidsliv. I denne forbindelse tar hun en doktorgrad i pedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun har flere års erfaring fra Lindesneslosen og som foreleser og kursholder innenfor fagfeltet inkluderingskompetanse. Hun har grunnutdannelse som pedagog med videreutdanning innen spesialpedagogikk og karriereveiledning.

Copyright © 2022 by Vigmostad og Bjørke AS All Rights Reserved 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-4139-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: Maskot / NTB Illustrasjoner i materien: Shutterstock: (s. 15) panitanphoto, (s. 7, 23) Monkey Business Images, (s. 31) (s. 39) Jacob Lund, (s. 31) Maskot / NTB Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.