Hele meg. Om kropp og grenser i barnehagen (Veileder)

KINE IREN BERGSVIK HILDE HALVORSEN LANDRO JANETTE HATLØY

VEILEDER TIL PERSONALET ILLUSTRATØR: THOMAS MADSEN

Innhold Innledning Hvordan styrke barns kroppsbilde og selvbilde?

15

Hvorfor er seksualitet tabu?

21

Barns seksuelle utvikling

25

Avvik og bekymring

29

Bekymringsfull atferd

29

Hvordan kjenne igjen tegn på omsorgssvikt?

29

Hva gir grunn til bekymring

32

Hvilke plikter må vi som jobber med barn, forholde oss til?

33

Opplysningsplikt Grunn til å tro? Hva innebærer det?

Avvergeplikten

33 34 35

Den viktige samtalen

36

Å danne en kultur

42

Traumebevisst omsorg

45

Personalet i barnehagen

49

Evaluering

2

5

55

Foreldresamarbeid

63

Hva sier rammeplanen om foreldresamarbeid?

64

Hva kan foreldre vente fra barna?

64

Hvordan møte foresatte som synes temaet kropp og seksualitet er vanskelig?

65

Avslutning

71

Litteratur

73

Forfatteromtale

79

3

OM KROPP OG GRENSER I BARNEHAGEN

Innledning

Innledning

Denne veilederen er en del av en pakke for deg som ønsker å lære barn å forstå kroppen sin, like kroppen sin og bestemme over kroppen sin.

Pakken består av veilederen og en bok til bruk sammen med barna.

Hensikten med innholdet i pakken er å ruste barna mot kroppspress, bidra til økt kunnskap om grensesetting for egen kropp og styrke selvfølelse og individ. I tillegg: å forebygge vold, seksuelle overgrep og grenseoverskridelser. Vi ønsker at temaet skal løftes frem, slik at tabuet rundt seksualitet reduseres.

Materiellet er delt i 11 temaer. Innholdet er utarbeidet med tanke på at alle som jobber med barn, eller tar utdanning relatert til barn, skal kunne bruke et pedagogisk materiell som inneholder alt som trengs for å gjennomføre et prosjekt om kroppen på en trygg og god måte. Samtidig er det tidsbesparende, lærerikt og morsomt. Du kan bruke det både for å gi barn kunnskap og som et verktøy dersom du er bekymret for et barn.

Materiellet er utarbeidet slik at det skal være lett å bruke og lett å forstå, og slik at du som voksen kan bruke det delvis eller i sin helhet. Materiellet kan også bygges på om det skulle være ønskelig.

De 11 temaene tar for seg hele kroppen og dens oppbygning. Vi mener det er viktig at barn får grunnleggende kunnskap om kroppen for å se individ, kropp og menneske som en helhet. Ved hjelp av illustrasjoner og tekster har vi laget et arbeidsverktøy som skal fenge barna, og samtidig være lett å bruke for voksne i møte med barn.

Hvert tema inneholder en faktadel med illustrasjoner og bilder som kan brukes til å formidle kunnskap, samt historier som forsterker innholdet i de ulike temaene. Du finner også refleksjonsspørsmål til barna samt oppgaver og aktiviteter til etterarbeid og bearbeiding.

Veilederen er til deg som arbeider med barn. Den skal være en støtte og et redskap du kan bruke for å komme i gang og gjennomføre arbeidet med å etablere en kultur der seksualitet og kropp settes på dagsorden.

5

Hvordan styrke barns kroppsbilde og selvbilde?

Hvordan styrke barns kroppsbilde og selvbilde?

I rammeplan for barnehagen står det at gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser.

Vi som jobber med barn, har et stort ansvar når det gjelder hva vi formidler av kunnskap og holdninger. Ikke minst må vi vedkjenne oss dette store ansvaret når vi jobber med barns kropps- og selvbilde. Forskning rundt barn, vekt og kroppsbilde gir oss innsikt i hvordan barn og unge har det. Forskningen viser oss at barn helt ned i barnehagealder vurderer seg selv og kroppen sin ut ifra de holdningene som er rundt dem. Disse holdningene begynner i lav alder å innlemmes i barnas vurdering av seg selv.

Videre viser forskning at 9 av 10 jenter ønsker å forandre noe med kroppen sin i en alder av 16 år. Halvparten av jentene ønsker å gå ned i vekt. Hos guttene viser forskning noe av det samme, men ikke like høye tall som hos jentene.

En annen type forskning viser oss at det blir flere og flere overvektige barn i barnehagealder. De siste 10–20 årene har det globalt sett blitt registrert en kraftig økning av overvekt hos barn og unge. Forskningen viser blant annet at overvekt som barn kan gi dårligere livskvalitet når man blir eldre. Dette er viktige temaer å reflektere over, både på individog gruppeplan. Overvekt er et sensitivt tema for mange. Både i personalgruppen og foreldregruppen. Hvordan jobbe med dette i barnehagen?

Barnehagen er en god arena for å fremme positive holdninger om kropp og helse. I interaksjon med hverandre oppdager barn tidlig at de er ulike, både i utseende og væremåte. De voksne som møter barna i disse oppdagelsene, har en viktig rolle i å bekrefte barnas erfaringer og være åpne om ulikhetene. Og ikke minst: at ulikhetene er en ressurs, og at alle er like viktige i kraft av den de er, og ikke ut fra hvordan de ser ut. I arbeidet med barn og kroppsbilde bør vi være opptatt av at vi skal passe på kroppen vår slik at den virker best mulig. Ikke at den skal se best mulig ut. Dette kan være en mulig innfallsvinkel i arbeidet med å stimulere til sunne helsevaner blant barn og unge.

15

Hvorfor er seksualitet tabu?

Hvorfor er seksualitet tabu?

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om seksualitet? Hvorfor er det ikke naturlig at vi har rom og kapasitet til å snakke om seksualiteten, når den er en så stor og grunnleggende del av oss?

Seksualitet er et tema som vekker mange tanker og følelser i oss.

Temaet skaper debatt i samfunnet, berører sosiale aspekter av livet, vekker reaksjoner og er grunnlag for store deler av tilværelsen. Det handler om minner, opplevelser, kjærlighet, nærhet, traumer, identitet, selvfølelse, selvbilde og mye mer. Det kan også gjelde debatter som vekker tanker og meninger i oss, skaper tilhørighet i sosiale grupper, eller rommer noe i livet vårt som kan være både vondt og godt. Seksualiteten er oss som mennesker. Den er grunnlaget for at vi finnes, har eksistert i all tid, og er elementær for at vi skal kunne overleve. I bunn og grunn er seksualiteten med oss og i oss gjennom hele livet, i en eller annen form.

Tabuet kan handle om flere ting. Det handler om hvordan vi er oppdratt og hvem vi er. Hvor naturlig snakker vi om følelser og livet generelt?

Det handler også om at vi vet at seksualitet er et tema som ofte skaper uro og setter følelser i sving, og som det er knyttet sterke meninger til.

Enten man mener at seksualitet er hellig eller synd. Ofte hører vi mest om ytterpunktene.

At seksualitet er tabu, har gjennom tidene blitt ledet av både moralske, religiøse og medisinske føringer. Før i tiden mente man for eksempel at onani var skadelig. Når anerkjente leger og filosofer stod i spissen for dette, lyttet selvsagt folk. Religion la ofte synd og skam som grunnlag for seksualitet, og med strenge religiøse føringer fulgte folk dette også. Vi kan le av det i dag og si at vi har kommet oss videre, men har vi egentlig det? Vi vet at omskjæring skjer i dag. Vi vet at homofili kan skape debatter og heksejakt. Og hvor mange av oss snakker åpent om onani?

Det å snakke med barn om seksualitet er tabubelagt. Mange ser på seksualitet som noe som hører voksenverdenen til, og dermed noe vi bør skjerme barna fra så lenge som mulig. Det at barn har en seksualitet er

21

for mange både ukjent og utenkelig, og dermed noe vi fraviker å snakke om. Vi har gjerne en avventende holdning og tenker at barna må bli eldre før dette kan bli et tema å snakke om. Med økt kunnskap forsvinner forhåpentligvis tabuet rundt seksualitet.

Refleksjonsspørsmål:

• • •

Hvordan ser jeg på barns seksualitet?

Hva opplever jeg som tabu?

Er det noe som hindrer meg i å snakke med barn om seksualitet? I så fall, hva?

Hvorfor er seksualitet tabu?

«Trist» Jørgen, 5 år

22

Hvorfor er seksualitet tabu?

Mor: «ehh.. hva har du tegnet?»

Jente, 5 år: «En negl vel» Mor: «åh…»

23

Refleksjonsspørsmål:

• • • • •

Hvordan reagerer jeg hvis et barn forteller meg noe?

Hvem skal jeg snakke med hvis jeg er usikker?

Hva kan jeg som voksen gjøre for at akkurat dette barnet får den beste muligheten til å fortelle?

Hvordan blir min kommunikasjon når jeg møter barn som er urolige og engstelige?

Hvordan kan jeg mentalt sett forberede meg best mulig på å tåle det barnet eventuelt kommer til å fortelle?

Det kan være fint å øve seg i forkant sammen med en kollega. Vær så konkret som mulig når du formulerer deg og/eller stiller spørsmål. Be din kollega gi tilbakemelding på hvordan du kommuniserer, om du blir utydelig eller stiller lukkede/ledende spørsmål.

Avvik og bekymring

42

Å danne en kultur For å skape en kultur hvor det er naturlig og «vanlig» at man snakker med barna om livene deres, er det viktig å jobbe med dette og få det inn i rutinene til barnehagen. Det å gjennomføre barnesamtaler med jevne mellomrom gjør at barna blir mer vant til å snakke med voksne og fortelle om seg selv og livet sitt. Det blir ikke så unormalt, og kanskje blir det for noen mindre skummelt å sitte med en voksen og snakke om seg selv. Å gjennomføre barnesamtaler hjelper også personalet til å få innsikt i hvordan barnegruppen har det, hva de er opptatt av og så videre.

Avvik og bekymring

Man kan ta utgangspunkt i ulike områder ved barns hverdag, som kartlegging av trivsel, vennskap eller mobbing.

Eksempler: Hva liker du å gjøre i barnehagen?

Hva liker du ikke å gjøre i barnehagen?

Hva gjør du hjemme etter barnehagen?

Hvem leker du med når du ikke er i barnehagen?

Hva leker du med hjemme?

Hva liker du å spise til middag?

Hvor spiser du middag?

Har du noen gang vært sint hjemme?

Hvem er du med etter barnehagen?

Hva pleier du å gjøre i helgene?

Hva liker du å gjøre i helgene?

43

Forfatteromtale

Hilde Landro er utdannet førskolelærer og sexologisk rådgiver ved Universitetet i Agder. Hun jobber som pedagogisk leder, og har rundt 20 års erfaring fra barnehage. Hun har videreutdanning i seksualundervisning og tiltak mot seksuelle overgrep mot barn. Hun har tittel som spesialist i seksualundervisning, og tilbyr kurs og foredrag om barn og seksualitet.

Kine Iren Bergsvik har 17 års erfaring fra barnehage, og har jobbet som pedagogisk leder siden 2008. Hun har videreutdanning i Familiepedagogikk fra Norsk Lærerakademi og Tidlig innsats og barnehagen som forebyggende arena fra Høyskolen i Bergen.

Janette Hatløy har jobbet som pedagogisk leder i 12 år, og har lang erfaring fra arbeidet med de eldste barna i barnehagen. I tillegg til førskolelærerutdanningen har hun også tatt emner i psykologi, sosiologi og sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.

79