Håndbok for lærere. Grunnskolen

Innhold Ingen glemmer en god lærer! 5 Kapittel 1

Lærerens rolle 6 Lærerrollen 7 Fire ulike lærertyper 7 Krav til oss som lærere 8 Kapittel 2

Kunnskap om regelverket 10 Opplæringsloven 11 Organisering av opplæringen 11 Innholdet i opplæringen 12 Tilpasset opplæring og spesialundervisning Foreldresamarbeid 15 Vurdering i skolen 16 Elevenes skolemiljø 19

14

Kapittel 3

Klasseledelse, regler og rutiner 20 Etablering av klassestruktur 21 Skolens ordensreglement 22 Håndtering av brudd på regler og rutiner 22 Å gi beskjeder 25 Kapittel 4

Å bygge gode relasjoner 26 Relasjonskompetanse 27 Bli kjent! 27 Relasjonsbygging i praksis 29 Elevsamtaler og dialog gjennom skoleåret

33

Kapittel 5

Vennskap og inkludering 34 Sosiale tiltak: tilhørighet og inkludering 35

Kapittel 6

Aktivitetsplikten i praksis 38 Aktivitetsplikten 39 Ti gode råd! 40 Hvordan kan vi fange opp at elevene ikke har det trygt og godt? 41 Kapittel 7

Samarbeid mellom skole og hjem 46 Samarbeid fra første dag 47 Et blomstrende samarbeid 47 Ved oppstart 48 Kontinuerlig kontakt 48 Å holde foreldremøter 48 Utviklingssamtaler 51 Varsling til foreldrene (og eleven) 51 Forskjellige råd og utvalg 52 Hvilke hjelpeinstanser finnes? 54 Kapittel 8

Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven 56 Utdrag for lærere i grunnskolen 57 Nytt fra høsten 2018 57 Organisering av opplæringen 59 Innholdet i opplæringen 64 Tilpasset opplæring og spesialundervisning Foreldresamarbeid, råd og utvalg 75 Vurdering i skolen 78 Klage på vurdering 91 Elevenes skolemiljø 95 Meldeplikter 100

Om bidragsyterne 102 Litteratur 103

73

1

Lærerens rolle I prinsipper for opplæringen står det at vi som lærere skal skape forståelse for formålene med opplæringen og framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. Vi skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse i læringsarbeidet.

Lærerens rolle

Lærerrollen Vi må • fremme alle elevers muligheter for læring og danning • arbeide for å være faglig og pedagogisk oppdatert • være omsorgsfulle og bevisst makten vi har i kraft av rolle og posisjon • være faglig funderte og etisk reflekterte i arbeidet med vurdering • fremme likestilling og likeverd • møte elever og foreldre med respekt • gripe inn og verne elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem • møte kritikk med åpenhet og faglige argumenter Kilde: Utdanningsforbundet (2012)

Lærernes kompetanse kan deles i tre: • Relasjonskompetanse viser til vår evne til å bygge opp positive sosiale relasjoner til elevene. Forholdet til elevene skal være preget av interesse, respekt, toleranse og empati.

• Ledelseskompetanse handler om vår evne til å lede det som skjer i klasserommet. Vi må sørge for at elevene får mulighet til å arbeide på en hensiktsmessig måte.

• Didaktisk kompetanse tar utgangspunkt i at vi er faglig dyktige samtidig som vi sørger for tilrettelegging og fleksibel undervisning (Nordenbo mfl., 2008).

Fire ulike lærertyper Den autorative lærer

Den autoritative lærer utøver en kombinasjon av kontroll og støtte for elevene.

Voksne som kombinerer en varm og støttende relasjon med god kontroll, vil kunne oppnå positiv innflytelse på elevene, også de som har atferdsproblemer.

Den ettergivende lærer De ettergivende lærere klarer seg godt når det gjelder relasjonsbygging til elevene, men har vansker med å oppnå kontroll. Lærere i denne kategorien vil ofte oppleve problemer i møtet med krevende elevatferd, og kan eksempelvis utøve for liten grad av grensesetting.

7

2

Kunnskap om regelverket I skolen er det mange ulike lover og bestemmelser vi må kjenne og forholde oss til. Først og fremst er skolens virksomhet regulert gjennom opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven og forskriften læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Kunnskap om regelverket

Opplæringsloven Opplæringsloven med forskrifter forteller oss hvilke rettigheter og plikter alle i skolesamfunnet har.

Opplæringsloven omhandler blant annet • organisering av opplæringen • innholdet i opplæringen • tilpasset opplæring og spesialundervisning • foreldresamarbeid • vurdering • elevenes skolemiljø Utdrag fra opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven som gjelder for lærere i grunnskolen, finnes på side 57–100.

Organisering av opplæringen

Organisering av elevene i klasser eller grupper Alle elever skal tilhøre en basisgruppe eller klasse. De skal være i denne basisgruppa eller klassen så mye av skoletiden at deres behov for sosial tilhørighet og stabilitet blir ivaretatt. Dette gjelder også for elever som får spesialundervisning.

Lærernorm i grunnskolen I grunnskolen skal forholdet mellom tallet på lærere og elever i ordinær undervisning maksimalt være • 16 elever per lærer på 1.–4. trinn • 21 elever per lærer på 5.–10. trinn

Gratis opplæring All offentlig grunnskoleopplæring skal være gratis. Det innebærer at elever og foreldre ikke skal dekke noen utgifter i forbindelse med opplæringen, verken undervisningsmateriell, læremidler, utstyr, inventar, transport i skoletiden, leirskoleopphold, ekskursjoner eller andre turer som del av grunnskoleopplæringen.

Klassekasse o.l.

Hvis foreldre eller FAU ønsker å samle inn penger for eksempel til klassekasse, 17. maifrokost eller andre aktiviteter, må de gjøre dette utenom skolens regi, og det må presiseres at eventuelle bidrag til en slik innsamling av penger er frivillig.

11

3

Klasseledelse, regler og rutiner Trine Gustafson og Grete Sevje Målsettingen med god klasseledelse er å • frigjøre tid til læringsaktiviteter gjennom å skape og opprettholde arbeidsro • fremme elevenes oppmerksomhet og engasjement • fremme elevenes sosiale kompetanse og prososiale atferd • skape samhold og trivsel i klassen • stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner (Ogden, 2012)

Klasseledelse, regler og rutiner

Hvilke tegn kan vi se etter ved god klasseledelse og relasjonsarbeid?

Elevene • opplever seg verdsatt og anerkjent • viser respekt for og tillit til læreren • anerkjenner læreren som autoritet • er trygge på læreren og forholder seg til læreren som den som ivaretar, legger til rette og hjelper dem videre • sier fra om egne behov, gir uttrykk for egne meninger og respekterer andres behov og meninger • tør å si hva de mener, trenger og ønsker • gir uttrykk for egne meninger og holdninger rundt læringsmiljøet • uttrykker mestringsforventninger til seg selv og egen læringsprosess • uttrykker motivasjon for læring • har faglige mestringsopplevelser og er bevisst på egen kompetanse og ferdigheter • trives i klassen og uttrykker det • snakker høflig og vennlig til hverandre • har en eller flere som de kan være sammen med • viser omsorg, hjelper til, oppmuntrer og inkluderer andre • respekterer andres grenser og eiendeler

Etablering av klassestruktur De første ukene av et nytt skoleår får kommunikasjonen i klassen og arbeidet med gode rutiner for faglig og sosialt arbeid din fulle oppmerksomhet. Vi må skape oversikt og gi struktur både for elevene og for oss selv. Etablering av regler og rutiner er et virkemiddel for å fremme læring i klasserommet. Det har også betydning for gruppa som et sosialt system.

Lære å følge regler Det å lære å følge regler er en del av det å være elev i et klassefellesskap. Elevene må læres opp til og oppmuntres til å følge regler gjennom hele skoleløpet.

Det kan være greit å ha drøftet punktene under for å være best mulig forberedt på situasjoner med gjentatte regelbrudd og håndhevelse av regler: • Gi tydelige og få beskjeder slik at det ikke er tvil om hva du mener.

• Vær spesifikk om hvilken oppførsel om er ønskelig.

• Bruk direkte beskjeder, få kontakt med enkeltelever, ikke gi oppfordringer eller still spørsmål når reglene ikke overholdes.

21

4

Å bygge gode relasjoner Trine Gustafson og Grete Sevje Det er helt avgjørende for elevenes faglige og sosiale læring at læringsmiljøet er trygt og godt. For å få til et godt læringsmiljø, er det av stor betydning at relasjonen mellom elevene og de voksne i skolen er god.

Å bygge gode relasjoner

Relasjonskompetanse De voksne må ha en relasjonskompetanse, det vil si at de har holdninger, evner, kunnskaper og ferdigheter som gjør at de klarer å skape gode relasjoner til elevene. De må også kunne vedlikeholde og utvikle disse relasjonene over tid og reparere dem hvis de på en eller annen måte ødelegges.

Det er i relasjonen mellom voksne og elevene at motivasjon for faglig og sosial læring skapes. Vi må bygge opp en god relasjon til den eleven eller de elevene vi har ansvar for. Det er helt avgjørende for om vi lykkes med oppgavene våre. Sett med elevens øyne kan det være så enkelt som at han ikke gidder å snakke med, langt mindre lytte til, tilbakemeldinger fra en han ikke liker. Han melder seg ut. Når vi har etablert en god relasjon til eleven, er det også lettere å stille krav til ham både faglig og sosialt.

Vårt selvbilde blir dannet av de holdningene mennesker rundt oss har av oss og de erfaringene vi får i samspill med dem. Når vi har en god relasjon til elevene, er vi med på å bygge opp et godt selvbilde hos dem. Noen av elever kan ha problemer som har gjort at de er blitt ekskludert fra fellesskapet med andre elever. Den gode relasjonen vi har til elevene påvirker i stor grad den holdningen de andre elevene får til dem.

Gode relasjoner i elevgruppa er også med på å hindre mobbing mellom elevene. Folk som liker hverandre, mobber ikke hverandre. Det understreker hvor viktig relasjonsbygging er.

Bli kjent!

Planlegge den første fasen Vi bør planlegge hvordan elevene kan bli kjent med oss og hvordan vi kan bli kjent med elevene. Dette er en forutsetning for å skape gode relasjoner, noe som igjen er viktig for å fremme læring og utvikling.

Presentasjon av oss selv Vi bør presentere oss for klassen eller gruppa vi skal ha kontakt med før vi starter som lærer. Selv om vi kanskje bare skal hjelpe og støtte én elev, vil de andre merke at vi er der, og de vil være nysgjerrige. Presentasjonen bør være kort, tre til fem minutter.

Vi kan fortelle hvor vi er født, hvor vi vokste opp, hva sivilstatus vår er og om vi har barn. Vi kan også si noe om egen skolegang og om eventuell utdanning og praksis, om hvorfor vi har lyst til å arbeide som lærer, og litt om oppgavene våre slik at elevene forstår rollen vår. Vi bør tenke gjennom hvilke spørsmål som kan komme og hva vi vil svare på dem.

27

5

Vennskap og inkludering Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.

Vennskap og inkludering

I en skoleklasse utvikler det seg sosiale mønstre alt fra dag én og kan være vanskelig å snu senere dersom utviklingen ikke skulle gå ønsket vei. Når man begynner med en ny elevgruppe, er det gull verdt å bruke en del tid på de sosiale prosessene og arbeide målrettet for å skape relasjoner mellom elevene.

Det vil lønne seg å bruke tid på ulike leker og øvelser for å skape en god «lagånd» der alle elever er med, og ingen holdes utenfor.

Ditt ansvar og arbeid med det sosiale miljøet i klassen Hva kan du gjøre?

• Sørge for god klasseledelse.

• Ha tydelig forventninger til atferd.

• Igangsette sosiale tiltak.

Sosiale tiltak: tilhørighet og inkludering For å skape et godt klassemiljø er det nødvendig å legge til rette for og gjennomføre sosiale aktiviteter som har som formål å skape tilhørighet, inkludering, fellesskap, samhold og gode relasjoner mellom elevene på skolen. Det spesielle med sosiale tiltak er at de opptrer sjeldnere enn de ordinære, daglige, ukentlige skolerutinene med undervisning avbrutt av kortere og lengre friminutt. Sosiale tiltak der ikke alle elevene er med, er ikke sosiale tiltak i tråd med formålet. Skal sosiale tiltak være effektfulle, må alle elevene være inkludert.

Ulike typer sosiale tiltak: • Introduksjonsopplegg ved skolestart.

• Aktivitetstilbud i friminuttene.

• Store skolemiljøprosjekter.

• Tilrettelegging for vennskapsrelasjoner.

Introduksjonsopplegg ved skolestart Overganger mellom barnehage og skole og mellom barneskole og ungdomsskole bør forberedes godt og helst med besøk i forkant av nytt skoleår.

Forslag til aktiviteter: • Besøksdager.

• Introduksjonsopplegg preget av lekpregete aktiviteter. Elevene bygger relasjoner, og opplever hyggelige, spennende og morsomme ting sammen.

• Fadder-/mentorordninger som skal trygge nye elever rundt skolestart og i den første tiden på ny skole eller nytt trinn.

• Teambuilding-aktiviteter.

• Felles aktiviteter som grilling i skolegården.

35

6

Aktivitetsplikten i praksis Trine Gustafson og Grete Sevje Skolens aktivitetsplikt er delt i fem handlingsplikter. Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

Aktivitetsplikten i praksis

Aktivitetsplikten 1. august 2017 fikk opplæringsloven et nytt kapittel 9 A som regulerer elevenes skolemiljø. Det innfører nulltoleranse mot mobbing, en tydelig og handlingsrettet aktivitetsplikt og rettigheter for elever og foreldre når skolene ikke sørger for at elevene har det trygt og godt på skolen. Den nye aktivitetsplikten viser hvordan vi som lærere skal jobbe i enkeltsaker. Skolene skal ikke lenger fatte enkeltvedtak i slike saker, men konsentrere seg om handling og tiltak. Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet har fått rett til å vedta hva kommunen skal gjøre i enkeltsaker, og rett til å gi tvangsmulkt eller dagbøter for å presse fram endring der det trengs.

En skriftlig plan Vi må følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Ved mistanke om, eller kjennskap til, at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken.

Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes passende tiltak, sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå a) hvilke problemer tiltakene skal løse b) hvilke tiltak skolen har planlagt c) når tiltakene skal gjennomføres d) hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene e) når tiltakene skal evalueres Skolen skal dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten.

Skjerpet aktivitetsplikt Dersom vi får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen, utsetter en elev for krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, må vi straks varsle rektor.

Rektor skal varsle skoleeier. Dersom det er en i ledelsen ved skolen som står bak krenkingen, skal skoleeier varsles direkte av den som fikk mistanke om, eller kjennskap til krenkingen.

39

7

Samarbeid mellom skole og hjem Det er viktig å • sørge for at hjem og skole trekker i samme retning • få på plass gode rutiner for samarbeidet • jobbe med holdninger og relasjoner til hjemmene

Samarbeid mellom skole og hjem

Samarbeid fra første dag Et godt samarbeid med foreldrene i klassen gjør hverdagen bedre for elevene og enklere for læreren. Det er skolens ansvar å legge til rette for et godt samarbeid med foreldrene. Det er lurt å etablere god dialog allerede før oppstart på høsten.

Kontaktlæreren og foreldrene bør samarbeide om saker som angår hele gruppa: • Felles verdigrunnlag: Bli enige om noen grunnleggende verdier som alle kan støtte klassemiljøet.

• Sosiale tiltak for at elever skal bli kjent med hverandre, foreldre skal bli kjent med hverandre, og foreldrene og elevene også skal bli litt kjent med hverandre.

• Innholdet i undervisningen.

• Hvordan skolen legger til rette for kommunikasjon med foreldrene.

• Hvordan skolen gjennomfører utviklingssamtaler/konferansetimer.

Når foreldrene og lærerne kjenner hverandre, er det lettere å snakke om barnas skolehverdag, ta opp utfordringer og gi gode tilbakemeldinger til hverandre (FUG, 2018a).

Gode tiltak og holdninger kan danne grunnlaget for et godt samarbeid til det beste for læringsmiljøet og hver enkelt elev.

Et blomstrende samarbeid

Start samarbeidet i fredstid.

Oppstartssamtaler.

Se etter og søk feedback.

Hvordan oppleves samarbeidet med meg?

Relasjon.

Skolen har ansvaret.

Hjem–skolesamarbeid Tydelige tiltak for hver utfordring.

Rask respons på tiltakene.

Blomstrende samarbeid, Bergkastet mfl., 2016b

Vis at du ser og liker elevene.

E-post, telefoner og møter.

Informasjonsskriv og ukeplaner.

47

8

Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven Øystein Stette (red.)

Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven

Utdrag for lærere i grunnskolen Her følger et utdrag av opplæringsloven og forskrift til opplærinsgloven som er mest sentralt for lærere i grunnskolen. Det er foretatt en redaksjonell begrensning av utvalget av paragrafer for å gjøre lov- og forskriftsreglene mer oversiktlig og brukervennlig. Alle paragrafene som er tatt med, er derimot gjengitt ordrett og i sin helhet. For enkelthets skyld skriver vi «lov» foran paragrafene som er hentet fra opplæringsloven.

De som savner noen kapitler eller paragrafer, må derfor finne dette i opplæringsloven med forskrift, enten på lovdata.no eller i boka Opplæringsloven og forskrifter. Med forarbeider og tolkninger 2018–2019 (Stette, 2018).

Innledningsvis gir vi en oversikt over hva som er nytt i regelverket for skoleåret 2018–2019.

Lovstoffet er oppdatert med endringer som er vedtatt per 6. juli, gjeldende fra 1. august 2018. Dersom du ønsker å få gratis oppdatering på dette lovverket, send e-post til info@pedlex.no. Skriv «Meld meg på nyhetsbrev om endringer i regelverket/opplæringsloven for lærere» i emnefeltet.

Nytt fra høsten 2018 • Tidlig innsats og intensiv opplæring Opplæringsloven § 1-4 Tidlig innsats får nytt innhold. På 1. til 4. årstrinn skal skolen sørge for at elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning, raskt får tilpasset intensiv opplæring slik at forventet progresjon blir nådd. Den intensive opplæringen kan i en kort periode gis som eneundervisning.

• Forbud mot bruk av nikab og burka Ny § 9-7 i loven innfører forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i undervisningen og vurderingssituasjoner, på turer og arrangement i regi av skolen, i SFO og når skolen tilbyr leksehjelp.

• Samarbeid barnehage og skole Ny § 13-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen i opplæringsloven pålegger skolen å samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god skolestart.

57