Gruppeveiledning

Gruppeveiledning Karriereveiledning i skolen Clare Seville

Innhold Innledning Del 1 Om å veilede i grupper

7

Den gode gruppeveiledningen 8 «Å lære er å gjøre – sammen med andre» 9 Hva er en gruppe?

9 Fordeler med gruppeveiledning 10 Utfordringer med grupper 12 Gjennomføringen 13 Veileders oppgave, muligheter og utfordringer 18 Veileders rolle 19 Noen utfordringer for veileder 20 Kommunikasjon 21 Gruppeveiledningens plass i skolen 22 Elevens rettigheter til rådgivning 22 Læreplanmål 24 Karriereferdigheter 26 Del 2 Øvelser

29

Selvinnsikt 32 Hånden 33 Dyr 34 Egenskaper 36 Verdier – jobb og utdanning 38 Yrker og verdier 41 Filmsett 42 Rollemodell 44

Muligheter 45 Interesser 46 Muligheter og drømmer 47 Utdanningsprogrammer i videregående opplæring 48 Ett utdanningsprogram 49 Utdanningsprogrammer etter videregående opplæring 50 Framtidsreise 52 Begreper i arbeidslivet / arbeidsord 54

Valg 56 Mestring 57 Slik framstår jeg 58 Mål 60 Del 3 Mer om gruppeveiledning

63

Karriereveiledning og veiledning i grupper – historisk utvikling 64 Gruppeveiledningens plass i utviklingen av karriereveiledning 64 Rasjonell eller følelsesmessig veiledning – to ytterpunkter 65 Dagens karriereveiledning – hvilket fokus?

68 Impulser fra andre veiledningsformer 69 Grupper innen psykologi 69 Samarbeidslæring i undervisningen 71

5 Innhold

Den gode gruppeveiledningen

«Veiledning er en klokskapsbasert aktivitet, der veileder kjennetegnes ved sin oppmerksomhet, etiske livsanskuelse, kreativitet og samvittighetsfullhet.»

Vance Peavy

Gruppeveiledning inneholder elementer fra både undervisning og veiledning. Undervisningen retter seg mot alle – mens veiledning ofte er rettet mot individet og de individuelle behov. Men gruppeveiledning skal være noe mer enn informasjon eller veiledning av flere i samme rom. Det innføres noe mer, ved at deltakerne blir medveiledere for hverandre, noe som gir økt læringsutbytte for alle. Gruppeveiledning er en dynamisk situasjon, der alle bidrar og mottar fra hverandre. I en velfungerende

8 DEL 1 OM Å VEILEDE I GRUPPER

gruppe føler deltakerne at de har innflytelse og at de blir akseptert og respektert. I gruppeveiledning kan man virkelig oppleve at 2+2=5. Det man oppnår sammen, oppleves som mye større enn hvert individs bidrag – slik oppstår de magiske øyeblikkene!

«Å lære er å gjøre – sammen med andre»

Gruppeveiledning som metode springer ut av en sterk tro på menneskets potensial for læring – og på at læringen ikke skjer i et individuelt vakuum.

Dette synet finner vi i sosialkonstruktivismen, og da særlig hos Jerome Bruner og Lev Vygotsky. Bruner framhever det dynamiske aspektet ved læring, og oppsummerer det med at å lære er å gjøre – sammen med andre. Kunnskapskonstruksjon fremmes gjennom dialog, samarbeid og forhandling.

«Menneskets mentale aktiviteter er ikke solospill – selv ikke når de foregår inne i hodet.» Bruner framhever kultur som konstituerende for bevisstheten (Bruner, 1997). Læringen er altså et resultat av det gjensidige forholdet mellom individet og kulturen og andre mennesker som omgir det. Ifølge Vygotsky og Bruner har veileder en viktig rolle i det sosiale samspillet hvor elevene skal utvikle seg.

Mer om gruppeveiledningens plass i utviklingen av karriereveiledningen kan du i lese del 3, side 64.

Hva er en gruppe?

«En gruppe består av to eller flere personer som er engasjert i sosialt samspill, de har et strukturert forhold til hverandre, er gjensidig avhengig av hverandre, deler felles mål og oppfatter at de er medlem av en gruppe.»

Stensaasen og Sletta

Definisjonen i sitatet kan virke stram, men gir likevel uttrykk for noen viktige aspekter ved en gruppe i en veiledningssituasjon. Det at elevene er gjensidig avhengig av hverandre, peker på at det hver elev sier og gjør i gruppa, får betydning for de andre. Et uttalt mål for aktiviteten er avgjørende – i tillegg til noen rammer rundt veiledningssituasjonen. Det vil være viktig å avklare om det er noe felles mål for arbeidet, eller om målet er at elevene skal nå sine individuelle mål. Øvelsene i dette heftet tar utgangspunkt i at elevene ikke nødvendigvis skal skape et felles produkt.

Det er de individuelle prosessene og resultatene vi er opptatt av, og det at elevene skal hjelpe hverandre til å nå de individuelle målene.

En grunnleggende forutsetning her er at de individuelle målene nås bedre ved hjelp av de andre i gruppa. Elevene trenger derfor hverandre, og veileder blir den som setter i gang og styrer prosessene.

9 DEN GODE GRUPPEVEILEDNINGEN

Øvelser

Målet med gruppeveiledningsøvelsene i denne delen er blant annet å beskrive en veiledningsform der elevens behov for individuell veiledning kan bli ivaretatt i en gruppeveiledningssituasjon, ved dynamiske prosesser som stimulerer til selvrefleksjon og åpner for mye muligheter. Øvelsene bygger på en grunnleggende holdning om at alle har ressurser til å velge retning for sitt eget liv, og en tro på at den som veiledes kan ta valg i forhold til eget liv og sin karriere. Meningen med disse øvelsene er derfor å skape håp og muligheter. De er ment å skulle skape refleksjon hos elevene – ikke nødvendigvis konklusjoner. Hensikten er å sette i gang en prosess og skape et språk for å formulere den selvinnsikten og refleksjonen som er nødvendig for å ta viktige valg, særlig knyttet til karriere.

30 DEL 2 ØVELSER

Flere av øvelsene er nettopp laget for å skape et språk som gjør elevene i stand til å snakke om seg selv, snakke positivt om seg selv, og avlære for eksempel beskrivelser knyttet til et negativt selvbilde.

Måten aktivitetene er lagt opp på skal også stimulere til empati. Det å lytte til andres virkelighetsbeskrivelser og å lære seg å lytte til andres beskrivelser om seg selv, kan være viktige øvelser i empati. Øvelsene er bygget opp slik at du lett kan bruke dem i ditt arbeid. De er delt inn i tre kategorier; selvinnsikt, muligheter og valg. Den praktiske bruken er beskrevet så detaljert som mulig. Hver øvelse inneholder dessuten forslag til hvordan man kan utvide øvelsen, og slik få mer ut av den.

Noen kildehenvisninger er tatt med, men stort sett er øvelsene inspirert av ulike kilder og bearbeidet av forfatteren.

Mange av øvelsene kan brukes i større grupper eller klasser. Andre ganger bør gruppene deles inn i mindre grupper på fire–seks deltakere, for å sikre at alle er aktive og får økt læringsutbytte. Dette kommer fram i beskrivelsene til hver aktivitet.

I flere av øvelsene står det at elevene skal notere underveis eller etter øvelsen. Dokumentasjon er alltid en utfordring når det gjelder karriereveiledning. Ideelt burde hver elev hatt sin «Karrieremappe», enten en perm eller elektronisk. Noen skoler praktiserer dette med stort hell. En idé er å lage notatark hvis man skal gjennomføre flere øvelser etter hverandre, slik at elevene kan samle det de har fra hver øvelse. Disse notatarkene kan man eventuelt ta med til neste samling eller til individuell veiledning. Her må hver veileder finne sitt system. Uansett er «løsarkvarianten», der elevenes notater ofte blir liggende igjen i klasserommet etter at aktiviteten er ferdig, ikke å anbefale!

Lykke til!

31

Dyr Kategori: Selvinnsikt.

Mål: Øvelsen gir elevene mulighet til å beskrive seg selv på en ufarlig måte ved å snakke om et dyr. Det at medelevene skal bidra, gir økt selvinnsikt.

Gruppe: Hel klasse.

Utstyr: Åpent rom. Ark med bilder av ulike dyr.

Tid: Femten minutter, mer hvis øvelsen utvides (se neste side).

Beskrivelse: Elevene står i ring på gulvet. Veileder forklarer hensikten med øvelsen. Veileder legger deretter bilder av ulike dyr ulike steder på gulvet mens hun eller han sier dyrets navn.

Dyrene kan for eksempel være løve, ape, delfin, hund, katt, ekorn, ørn, bjørn, slange, ulv osv. Det er viktig å finne dyr som kan tenkes å ha distinkte egenskaper. Elevene skal så gå til det dyret de liker best / identifiserer seg med / ønsker å være, og stille seg der.

Når alle har stilt seg opp ved ett dyr, ber veileder gruppa på hvert dyr sammen finne ut hvilke egenskaper dette dyret har. De skal til slutt finne fem egenskaper de er enige om.

Disse egenskapene presenteres i plenum, mens alle fremdeles står på dyret sitt.

34 DEL 2 ØVELSER

Variasjoner: Veileder tar for seg ett og ett dyr i plenum, før eller etter at gruppene får presentere «sitt» dyr, og ber de andre elevene som ikke har valgt dette dyret, om å komme med forslag til egenskaper dyret har. De som har valgt dyret får ikke lov til å si noe.

Til slutt vil elevene på hvert dyr ha et knippe egenskaper som er «deres». Veileder kan for eksempel be elevene om å plukke ut de egenskapene som de likte best, eller som de syntes passet best på dem selv, og skrive dem ned i sin karrieremappe, portefolio, eller på et arbeidsark.

Etter at øvelsen er over, kan den videreføres ved at elevene skal finne forslag til yrker som kan passe for mennesker som har egenskapene til de ulike dyrene. Hvis ikke gruppa er for stor, kan dette gjøres på samme måte som over, elevene skal foreslå yrker til gruppene de selv ikke er i.

35 Selvinnsikt