Innhold Forord Hva er velferdsteknologi? Styrke den enkeltes evne til å klare seg selv Velferdsteknologi er mer enn teknologi Tverrfaglig samarbeid, undersøkelse av behov og oppfølging Hvordan få tak i hjelpemidler? Hvem betaler? NAVs rolle Hva er brukerens utfordring? Velferdsteknologi til personer med kognitive problemer Om å forstå behovene for hjelp og støtte i hverdagen Om å velge velferdsteknologi Hjelpemidler Å stå opp / døgnrytme / tidsorientering / vite hvilken tid det er Personlig hygiene Ta medisiner Komfyrvakt Spise Få en påminnelse om hva som skal skje i dag Finne nøkler/gjenstander Huske viktige ting Ringe ut og få påminnelser med mobiltelefon / smarttelefon Planlegge Fallalarm
s4 s6 s8 s9 s 10 s 14 s 16 s 17 s 18 s 18 s 21 s 24 s 26 s 26 s 31 s 35 s 36 s 37 s 38 s 40 s 41 s 42 s 42 s 43
Varsle dersom noen går ut om natten Gå ut av sengen om natten og ikke komme tilbake til sengen Gå ut alene Om å inkludere velferdsteknologi i hverdagslivet Å ta i bruk velferdsteknologi i hjemmet Etiske betraktninger ved bruk av velferdsteknologi God etisk praksis Etisk refleksjon – å se en sak fra flere sider På kant med etikk og verdier Rettigheter, medvirkning og andre juridiske problemstillinger Krav til velferdsteknologien Rett til velferdsteknologi Medvirkning, selvbestemmelse, medbestemmelse og bruk av tvang Andre juridiske problemstillinger Bjørn er verdens beste pappa – en historie fra virkeligheten Hvor finnes mer informasjon? Hva kan jeg kjøpe selv? Informasjon om behov som er del av helsetjenestene Referanser Om forfatterne
s 44 s 44 s 45 s 46 s 47 s 50 s 52 s 52 s 53 s 56 s 56 s 57 s 57 s 59 s 61 s 72 s 74 s 76 s 76 s 78
Produktet er den gjenstanden brukeren forholder seg til, for eksempel en GPS. Teknologi er den måten produktet fungerer på, for eksempel mobilnettet for å lokalisere en bruker med GPS. For å få best mulig tilbud til den enkelte bruker, og oppbygging av kommunale systemer, må kunnskap ligge i bunnen. Kunnskapsbasert praksis er sammensatt av brukerkunnskap, erfaringskunnskap og forskningskunnskap. Det hele må settes i system og det krever organisering. For eksempel må det avklares hvem som skal motta hvilke alarmer, og hva personen skal gjøre når han mottar en alarm.
Tverrfaglig samarbeid, undersøkelse av behov og oppfølging
Tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å lykkes med innføring av velferdsteknologi i en kommune. Det er også viktig for å gi det beste tilbudet til den enkelte person og deres pårørende. Den firedelte modellen på side 9 viser at det er behov for kunnskap både om teknologier, produkter, mennesker, aktiviteter og omgivelser. I praksis betyr det at ingeniører, ergoterapeuter, sykepleiere og fysioterapeuter må samarbeide. Fastlegen bør i tillegg vite noe om hva som kan være mulig med velferdsteknologi, og henvise til rehabiliteringsavdelingen i kommunen for utredning av behov. KS har publisert «Veikart til velferdsteknologi», som en hjelp til kommuner som vil innføre velferdsteknologi. (http://www.ks.no/tema/Helseog-velferd/Velferdsteknologi/)
10
God dialog med den det gjelder Den viktigste personen i det tverrfaglige samarbeidet er den som selv skal ha nytte av velferdsteknologi. Grundig undersøkelse og vurdering av utfordringer og behov danner grunnlaget for en vellykket prosess med innføring og opplæring i bruk av velferdsteknologi. En god idé er å starte kartleggingen med å spørre den det gjelder: Hva er viktig for deg i livet ditt nå? Ved å legge til rette for reflekterte svar på dette spørsmålet, kan en i større grad sikre at arbeidet starter der motivasjonen er størst. Mange, men ikke alle, kan ha god hjelp fra pårørende når de skal beskrive sine behov.
Velferdsteknologi er ett av flere virkemidler Undersøkelse av behov behøver ikke lede til velferdsteknologi som løsning. Grunnlaget for valg vil være svaret på spørsmålet om hva som er viktige aktiviteter i livet, undersøkelse og vurdering av personenes ressurser og mestring, av omgivelsene og selve aktiviteten. Dersom problemet er at en person ikke finner veien i eget nærmiljø, kan en turkamerat også gi økt aktivitet. Dersom personen ønsker mer sosial kontakt, kan et seniorsenter være en bedre løsning enn elektroniske, sosiale medier. Dersom problemet er at
11
en person faller på vei til toalettet om natten, kan styrke- og balansetrening være like viktig som en fallalarm.
Rett tiltak til rett tid Velferdsteknologi kan bidra med mange løsninger, men det er viktig å beskrive personens ressurser og begrensninger grundig, og velge rett tiltak til rett tid. Teknologi løser ikke alle problemer. Oppfølging over tid er ofte en suksessfaktor ved innføring og bruk av velferdsteknologi. Personer som har nytte av velferdsteknologi for påminning, struktur og orientering trenger ofte flere repetisjoner for å lære og vil trenge hjelp dersom noe uforutsett skjer med teknologiene. For eksempel må en øve på prosedyrer for lading av utstyr og plassering må vurderes nøye og følges opp. Det må være helt klart hvor en kan få hjelp når noe ikke fungerer som det skal. For personer som har en individuell plan (IP) er det viktig at opplæring og stimulering til bruk av velferdsteknologi er ett av tiltakene i planen. I mange kommuner er alt-mulig-menn og vaktmestre uunnværlige i den daglige driften. I opplæring og støtte i daglig bruk kan også frivillige aktører spille en viktig rolle. Videre er pårørende til den det gjelder viktige støttespillere.
12
13
OM Å VELGE VELFERDSTEKNOLOGI
Torhild Holthe
Når du skal velge et produkt eller løsning, er det lurt å gå igjennom hva som skjer en vanlig dag. Finn ut hva personen gjør fra han står opp, vasker og steller seg, spiser frokost, rydder og vasker opp. Videre om hva personen gjør av aktiviteter inne og ute, når han/hun spiser andre måltider i løpet av dagen, behov for hvile og søvn, og om det er spesielle ting personen strever med i løpet av døgnet. Det er best om pårørende kan være med å fortelle om situasjonen, og si hva som er mest prekært både for brukeren og for pårørende. Noen produkter kan avlaste og hjelpe pårørende med å være støtteperson, og samtidig hjelpe brukeren til å mestre hverdagen bedre. Dette kan være produkter som kompenserer for en svikt, slik som i eksempelet på neste side:
24
”
25
Berit var 60 år og hadde fått demens etter Alzheimers sykdom. Hun hadde bl.a. store problemer med å lese klokka. Hun så viserne, men klarte ikke å få noe mening ut av dem. Derfor spurte hun mannen stadig om hva klokka var. Mannen på sin side, sa han holdt på å bli tussete, og var lei av gjentatte spørsmål. Denne situasjonen skapte negative følelser for begge parter. Ergoterapeuten som kartla Berits hverdagsproblemer og ressurser, fant at Berit hadde god hørsel, og hun forsto klokkeslett når de ble lest høyt, og kunne relatere dem til når på dagen dette var. Berit hadde et ønske om å føle seg selvstendig og uavhengig av mannen. Ergoterapeuten foreslo derfor et talende armbåndsur. Det kunne, når Berit trykket på en knapp på klokkehuset, lese klokkeslettet høyt. Berit var svært begeistret for klokka og mente det var en genial oppfinnelse. Mannen følte en lettelse ved at spørsmålene avtok, og mente at hjelpemiddelet var positivt for kona.
Hjelpemidler Torhild Holthe
Dette kapittelet er ment som inspirasjon til å tenke løsningsorientert om velferdsteknologi. De følgende sider viser et utvalg av hjelpemidler som finnes i dag. Se også www.hjelpemiddeldatabasen.no, for å se hva som kan dekkes av NAV.
Å stå opp / døgnrytme / tidsorientering / vite hvilken tid det er Å lese og forstå klokka Memomessenger er en talende klokke. Personlig innleste meldinger gir automatiske påminnelser i rett tid. Den sier og viser hvor mye klokka er, hvilket år, måned, dato samt når på døgnet det er. Memomessenger består av en stasjonær enhet, Memobase og en bærbar enhet, MemoGo. Memobase har en stor og tydelig touchskjerm for innstillinger direkte på skjermen. MemoGo er mulig å ta med ut og høre påminnelsene hvor personen enn er. Les mer: www.abilia.no
26
Hjelpemidler
27
Hjelpemidler Få en påminnelse om hva som skal skje i dag
Memo dayplanner med alarm er en elektronisk tavle som strukturerer dagen og gir god oversikt over avtaler. I tillegg er den en whiteboard der en hjelper kan skrive inn dagens gjøremål. Les mer: www.abilia.no
38
Hjelpemidler
Memoplanner – digital skjerm som kan fjernstyres fra en annen PC via Internett. Den hjelper personen å huske avtaler, strukturere dagen, uke og måned. En aktivitet kan f.eks. varsles med en personlig innlest melding. Les mer: www.abilia.no
39
Hjelpemidler Varsle dersom noen går ut om natten
Det er viktig å undersøke hva personen gjør, og hva som fører til at han/hun går ut om natten. Vet han ikke når på døgnet det er? Har han en tanke om at han skal på jobben eller hjem til noen? Er hun forvirret? Er hun redd for å være alene? Les mer: www.abilia.no Dørmagnet med talemelding. Les mer: www.gewa.no
Gå ut av sengen om natten og ikke komme tilbake til sengen: Bevegelsessensor som kan tenne nattbordslampen og forhindre at personen snubler og faller. Les mer: www.abilia.no Les mer: www.vestfoldaudio.no
Tråkkematte registrerer når personen setter føttene på gulvet ved sengen. Les mer: www.gewa.no
44
Hjelpemidler Gå ut alene
GPS-enhet festes i lommen eller legges i vesken til personen. Den muliggjør sporing og henting dersom vedkommende ikke er tilbake innen avtalt tid. Følgende lenker viser noen eksempler på produkter som finnes på markedet per mai 2014. Les mer: www.safecall.dk www.careto.no www.cognita.no
45
journalen skal føres fortløpende og inneholde de opplysninger som er relevante og nødvendige. I forskrift om pasientjournal er det gitt detaljerte bestemmelser om journalføringen. Bruk av teknologiske løsninger vil i noen tilfeller generere en stor mengde data som lyd- eller bilde‑ opptak, lokaliseringsdata m.m. Det er viktig at nødvendige og relevante data overføres til pasientjournalen. Av hensyn til ivaretakelse av brukerens personvern, skal data som ikke skal oppbevares i pasientjournalen slettes når det ikke er bruk for den lenger. De teknologiske hjelpemidlene bør ha såkalt innebygd personvern som sørger for automatisk sletting av opplysningene, når det ikke lenger er behov for oppbevaring.
60
Bjørn er verdens beste pappa – en historie fra virkeligheten Pia Bakke Pedersen og Kristin Bakke Kolbekk
Vi er to døtre som vil fortelle om vår pappa som gradvis har blitt mer og mer hjelpetrengende. Han var en selvstendig, aktiv og engasjert mann. Så endret tilstanden hans seg sakte, men sikkert. For ca. fem år siden fikk han diagnosen Alzheimers sykdom. Pappa bor i en leilighet i samme hus som datteren, svigersønnen og to unge barn/voksne. Han trives med å ha en egen hageflekk og har stor glede av hagearbeid. I tillegg liker han å være fysisk aktiv, og han er med på hjertetrim og svømming og går daglige turer med hunden Wimsey. Han deltar på hyggelige formiddagstreff på storsenteret med «gutta». Etter hvert blir hagearbeidet vanskelig å gjøre alene. Det blir også problematisk å delta på hjertetrimmen. Vi får tilbakemeldinger fra de andre på trimmen om at pappa har problemer med å finne fram til treningslokalet. I tillegg trenger han såpass mye hjelp i garderobesituasjonen, så de synes det er en belastning. Pappa må derfor slutte på trimmen som har vært en stor glede for ham i mange år. Bilkjøring blir etter hvert også utfordrende, og det blir vanskelig å finne «gutta» på storsenteret. Planlegging av daglige gjøremål blir problematisk.
61