Enkeltvedtak

Innhold Innledning 4 Del 1 Saksbehandlingsregler 5 1.1 Enkeltvedtak – forvaltningsloven 6 1.1.1 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 6 1.1.2 Hva er et enkeltvedtak? 6 1.1.3 Partsbegrepet 6 1.2 Om saksforberedelse ved enkeltvedtak 7 1.2.1 Skolens veiledningsplikt 7 1.2.2 Skolens forhåndsvarsel 7 1.2.3 Skolens utrednings- og informasjonsplikt 8 1.2.4 Foreldrenes og elevens adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter 8 1.2.5 Gjennomsyn og utlån av saksdokumenter 9 1.2.6 Klage over avslag på krav om å få gjøre seg kjent med et dokument 9 1.3 Om vedtaket 9 1.3.1 Foreløpig svar 9 1.3.2 Formene for enkeltvedtak 10 1.3.3 Enkeltvedtak skal begrunnes 10 1.3.4 Begrunnelsens innhold 10 1.3.5 Informasjon om vedtaket 10 1.3.6 Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket 11 1.4 Om klage og omgjøring 11 1.4.1 Om vedtak som kan påklages og informasjon om klageinstans 11 1.4.2 Klagefristen 11 1.4.3 Når klagen må være framsatt 11 1.4.4 Oversitting av klagefristen 12 1.4.5 Klagens adressat, form og innhold 12 1.4.6 Saksforberedelsen i en klagesak 12 1.4.7 Klageinstansens kompetanse 12 1.4.8 Omgjøring av vedtak uten klage fra foreldrene/eleven 13 1.4.9 Sakskostnader 13 1.4.10 Avvisningsvedtak 14 1.5 Om virkningen av feil, utsatt iverksetting av vedtak og ikrafttredelse 14 1.5.1 Virkningen av feil ved behandlingsmåten i en klagesak 14 1.5.2 Utsatt iverksetting av vedtak i en klagesak 14 1.6 Generelle saksbehandlingsregler i forvaltningsloven – enkeltvedtak 15 1.6.1 Habilitetskrav 15 1.6.2 Veiledningsplikt 15

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 2

15.02.2018 14.37

1.6.3 Saksbehandlingstid, foreløpig svar 15 1.6.4 Muntlige konferanser og nedtegning av opplysninger 15 1.6.5 Advokat eller annen fullmektig 16 1.6.6 Taushetsplikt 16 1.6.7 Elektronisk kommunikasjon 17 1.7 Enkeltvedtak og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og artikkel 12 17 1.8 Enkeltvedtak kontra håndhevingsordning og aktivitetsplikt 18 1.9 Enkeltvedtak – oppsummering 19 Del 2 Anvendelse av regelverket, tilsyn, maler og sjekklister 21 2.1 Statlig tilsyn 2018–2021 22 2.1.1 Egenvurdering og veiledningsmateriale 22 2.2 Generelt enkeltvedtak 22 2.2.1 Mal: generelt enkeltvedtak 23 2.3 Enkeltvedtak om spesialundervisning 24 2.3.1 Sjekkliste tilsyn 2018–2021: spesialundervisning 26 2.3.2 Mal: enkeltvedtak om spesialundervisning – innvilgelse 29 2.3.3 Mal: enkeltvedtak om spesialundervisning – avslag 31 2.4 Enkeltvedtak om punktskriftopplæring 32 2.4.1 Sjekkliste tilsyn 2018–2021: punktskriftopplæring 34 2.5 Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 35 2.5.1 Sjekkliste tilsyn 2018–2021: særskilt språkopplæring 37 2.5.2 Mal: enkeltvedtak om særskilt språkopplæring – innvilgelse 38 2.5.3 Mal: enkeltvedtak om særskilt språkopplæring – avslag 40 2.6 Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring 41 2.6.1 Sjekkliste tilsyn 2018–2021: tegnspråkopplæring 43 2.7 Enkeltvedtak om § 9 A-7 Det fysiske miljøet 44 2.8 Enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver 47 2.8.1 Mal: enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver 48 2.9 Enkeltvedtak om elev som får permisjon fra grunnskoleopplæringen 49 2.10 Enkeltvedtak knyttet til skolefritidsordningen 50 Del 3 Vedtak som skal gjøres etter reglene for enkeltvedtak 51 3.1 Opplæringsloven 52 3.2 Forskrift til opplæringsloven 55 3.3 Friskoleloven 57 3.4 Forskrift til friskoleloven 58 Vedlegg Utdrag fra forvaltningsloven 59 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) – utdrag 60

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 3

15.02.2018 14.37

Innledning En viktig forutsetning for elevers og foreldres rettssikkerhet er at skolen har god kunnskap om og gode prosedyrer for saksbehandling.

Både statlig tilsyn, Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen har påpekt at skolene i altfor stor grad bryter forvaltningslovens saksbehandlingsregler ved enkeltvedtak.

Temaer for felles nasjonalt tilsyn i 2018–2021 er blant annet spesialundervisning og skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet vil også se på forvaltningskompetanse og kontrollere om saksbehandlingsregler for enkeltvedtak blir fulgt – og om skolene har foretatt en egenvurdering av praktiseringen av aktivitetsplikten.

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gir bestemmelser for hvordan skolen skal gjennomføre god saksbehandling. Saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak er begrunnet med at et enkeltvedtak er viktig for å sikre elevenes og foreldrenes rettssikkerhet. I tillegg til generelle saksbehandlingsregler i forvaltningsloven, er det spesielle regler i opplæringsloven og friskoleloven med forskrifter som også må følges når det gjelder enkeltvedtak.

Forvaltningsloven kapittel IV, V og VI har egne bestemmelser om saksbehandlingen når det skal gjøres et enkeltvedtak. Feil i saksbehandlingen og brudd på bestemmelsene i forvaltningsloven kan medføre at et enkeltvedtak må anses ugyldig. I tillegg gir forvaltningsloven egne klagerettigheter ved enkeltvedtak.

Klageretten ved enkeltvedtak er en svært sentral rettssikkerhetsgaranti.

Vi vil også omtale barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 og 12, om elevens beste og elevens rett til å bli hørt. Når rektor gjør et enkeltvedtak, må skolen sørge for at elevens beste er et grunnleggende hensyn, og sørge for at elevens rett til å bli hørt, blir ivaretatt.

Dette heftet er laget som et hjelpemiddel for skolene når det gjelder de enkeltvedtak som skolene gjør. De ulike eksempler på enkeltvedtak som er tatt med i heftet, skal vise forvaltningslovens bestemmelser i praksis i skolehverdagen.

Mange i skolen er usikre på når et vedtak skal behandles etter reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven. I del 3 i heftet har redaksjonen laget en liste over paragrafer fra opplæringsloven, friskoleloven og tilhørende forskrifter der vedtak skal behandles etter reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven. Vi tar forbehold om at listen ikke er uttømmende.

Heftet er oppdatert per 1. februar 2018. Alle nettsidehenvisninger er fra samme dato.

Oslo, februar 2018 Øystein Stette Redaktør

4

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 4

Innledning

15.02.2018 14.37

Del 1 Saksbehandlingsregler Forvaltningsloven gir bestemmelser for hvordan enkeltvedtak skal behandles.

5

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 5

15.02.2018 14.37

Saksbehandlingsregler – innledning Reglene for enkeltvedtak skal bidra til å ivareta elevenes rettsikkerhet og verne mot uheldige og uriktige avgjørelser.

Det har stor praktisk betydning i skolehverdagen å vite når det må treffes et enkeltvedtak. Forvaltningslovens regler som gjelder saksbehandling utfyller saksbehandlingsreglene i opplæringsloven og friskoleloven. Når det skal fattes enkeltvedtak, må skolen følge disse reglene.

Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven skal blant annet sikre at de som blir berørt av vedtaket får god informasjon om prosessen, mulighet til å se hva avgjørelsen er basert på og mulighet til å klage på avgjørelsen.

1.1 Enkeltvedtak – forvaltningsloven 1.1.1 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Forvaltningsloven gir bestemmelser for hvordan skolen skal behandle forvaltningssaker, inklusiv enkeltvedtak.

Grunnkravene i forvaltningsloven er offentlighet, kontradiksjon (partenes rett til å få komme med sine anførsler og til å få imøtegå det motparten eller andre har anført i sakens anledning), begrunnelse og klageadgang. Dette gir trygghet for en rettferdig og riktig saksbehandling.

Når vi videre i teksten gir en kort informasjon om de enkelte paragrafene i forvaltningsloven, ber vi leseren, for å få den fulle innsikt, om å lese originalteksten i den enkelte paragrafen – henvist til og gjengitt fra side 59 i heftet.

1.1.2 Hva er et enkeltvedtak?

Et enkeltvedtak er en avgjørelse som treffes under utøvelse av offentlig myndighet og som er bestemmende for rettighetene til en eller flere bestemte personer.

Rettighetene eller pliktene må gjelde private personer.

Kilde: forvaltningsloven § 2, side 60.

1.1.3 Partsbegrepet Etter forvaltningsloven er partsbegrepet svært sentralt. Som part regnes enten en person som en avgjørelse retter seg mot – eller en person som saken direkte gjelder.

Med «en person som en avgjørelse retter seg mot» menes elever eller foreldre som får sin rettsstilling endret gjennom enkeltvedtaket, eller elever eller foreldre som søker om noe.

«En person som saken direkte gjelder» gir rom for en mer skjønnsmessig vurdering. Dette gjelder for elever eller foreldre som får sine rettigheter eller plikter

6

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 6

Saksbehandlingsregler

15.02.2018 14.37

berørt gjennom enkeltvedtaket på en slik måte at det direkte gjelder dem.

Personer som kun berøres indirekte, er ikke part.

Ved saksbehandling og vedtak i skolen betyr «part» ett av følgende: • foreldrene alene, dersom eleven er under 15 år, eller • både foreldrene og eleven, dersom eleven er over 15 år, eller • eleven alene, dersom eleven er over 18 år På bakgrunn av overstående, vil vi i omtalen av de ulike paragrafene i forvaltningsloven bruke «foreldrene/eleven» der forvaltningsloven bruker begrepet «part».

Kilde: forvaltningsloven §§ 2 og 28, side 60 og 68.

1.2 Om saksforberedelse ved enkeltvedtak Kontradiksjon er en viktig del av kravet til en forsvarlig saksbehandling. Foreldrene/ eleven skal vite at skolen behandler en sak som angår dem, hva saken dreier seg om og hva grunnlaget for den er. Dette skal gi foreldrene/eleven en mulighet til å opptre aktivt for å forsvare sine rettigheter og interesser.

Det er også i skolens interesse at saken blir avgjort på et riktig grunnlag.

Kilde: forvaltningsloven kap. III og IV

1.2.1 Skolens veiledningsplikt Skolen har en veiledningsplikt. Formålet med veiledningen er å gi foreldrene/ eleven og andre interesserte adgang til å ivareta sine interesser på best mulig måte. For mer om veiledningsplikten se punkt 1.6.2.

Kilde: forvaltningsloven § 11, side 61.

1.2.2 Skolens forhåndsvarsel Foreldrene og elever over 15 år som ikke allerede i søknaden har uttalt seg i saken, skal varsles skriftlig av skolen før vedtak treffes, og de skal få anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Varselet skal gis så tidlig som mulig.

Forhåndsvarselet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og inneholde det som skolen mener er nødvendig for at foreldrene og eleven på en forsvarlig måte kan ivareta sine rettigheter og interesser og ha muligheter til å uttale seg. For at foreldrene og eleven skal kunne ivareta sine interesser og få et grunnlag og mulighet til å uttale seg, må skolen opplyse om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede vedtaket. Det vil si at skolen må vise til aktuelle bestemmelser i opplæringsloven og de faktiske forholdene i den enkelte saken.

Dersom det er særlig byrdefullt å gi skriftlig varsel eller saken haster, kan varsel gis muntlig eller på annen måte.

Det er en snever adgang til at forhåndsvarsling ved spesielle forhold kan unnlates.

Kilde: forvaltningsloven § 16, side 64.

Saksbehandlingsregler

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 7

7

15.02.2018 14.37

2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.»

Barnekonvensjonen artikkel 12 Artikkel 12 nr. 1 garanterer enhver elev som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunktene i alle forhold som vedrører eleven selv. Dette pålegger skolen å gi elevens synspunkter behørig vekt, i samsvar med elevens alder og modenhet.

Artikkel 12 nr. 2 slår fast at eleven skal ha rett til å bli hørt i enhver rettslig eller administrativ saksbehandling som angår eleven. Alle elevers rett til å bli hørt og til å bli tatt på alvor, er en av de grunnleggende verdiene i konvensjonen.

Grunnloven Grunnloven ble endret 2014. Barnets beste og retten til å bli hørt kommer tydelig fram i de to første leddene i §104: «Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Grunnloven § 104, første og andre ledd

1.8. Enkeltvedtak kontra håndhevingsordning og aktivitetsplikt I tidligere kapittel 9a i opplæringsloven skulle skolene behandle alle henvendelser om det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak (§9a-3). I nytt kapittel 9 A fra 1. august 2017 har denne bestemmelsen blitt erstattet av en håndhevingsordning. Begrunnelsen for dette var at den tidligere ordningen med enkeltvedtak var både tidkrevende og vanskelig å gjennomføre for skolene (Prop. 57 L (2016–2017)).

Den nye håndhevingsordningen består av en aktivitetsplikt for skolene til å utarbeide en aktivitetsplan (§ 9 A-4), og bestemmelser om fylkesmannens håndheving av skolenes aktivitetsplikt (§ 9 A-6). Aktivitetsplanen er ikke et enkeltvedtak, og utarbeidelsen av denne skal dermed ikke følge saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak. Etter at en elev / foreldre har henvendt seg til rektor om en sak vedrørende psykososialt skolemiljø, kan de henvende seg direkte til fylkesmannen, som skal avgjøre om aktivitetsplikten er oppfylt.

18

Saksbehandlingsregler

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 18

15.02.2018 14.37

Dersom fylkesmannen kommer til at en skole ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt, kan dette følges opp av et vedtak om hva skolen skal gjøre for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannens saksbehandling skal i slike saker følge reglene for enkeltvedtak. Eleven/foreldrene kan påklage fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet. Slik legges det til rette for at tiltakene faktisk gjennomføres, og eleven og foreldrene har bedre trygghet for at noe skjer.

1.9. Enkeltvedtak – oppsummering 1. Hva er et enkeltvedtak?

Et enkeltvedtak er en avgjørelse som er bestemmende for rettighetene til en eller flere private personer. Vedtaket utløser en korresponderende plikt for den som fatter vedtaket. For eksempel har skolen en plikt til å gi spesialundervisning dersom en elev har rett til spesialundervisning.

2. Hvem skal fatte enkeltvedtaket?

Det er normalt kommunen/fylkeskommunen som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Myndigheten kan delegeres til rektor, eventuelt til en annen leder ved skolen som har nødvendig kompetanse og kapasitet til å fatte enkeltvedtak.

Skoleeier har alltid det overordnede ansvaret for at skolene oppfyller elevenes rettigheter etter opplæringsloven og friskoleloven.

3. Når skal dere fatte enkeltvedtak?

Når saken berører en avgjørelse som er bestemmende for rettighetene eller pliktene for én eller flere bestemte elever, skal skolen fatte et enkeltvedtak.

Se liste over paragrafer i opplæringsloven og friskoleloven med forskrifter som utløser krav om enkeltvedtak på side 51.

4. Hvem er part i saken?

En rekke av reglene i forvaltningsloven er knyttet til partsbegrepet. Part i saken er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder – på opplæringsområdet som oftest en elev. For umyndige elever er det vanligvis foreldre som utøver elevens partsrettigheter. Elever som har fylt 15 år kan selv utøve sine rettigheter overfor skolen.

5. Før vedtaket fattes Forhåndsvarsel: Skolen må i god tid sende et skriftlig forhåndsvarsel som redegjør for hva saken gjelder, og gi parten frist til å uttale seg. Dersom parten allerede har uttalt seg, er ikke forhåndsvarsel nødvendig.

Utrednings- og informasjonsplikt: Skolen må innhente nødvendig informasjon om saken og sørge for at mindreårige parter får mulighet til å gi sitt syn på Saksbehandlingsregler

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 19

19

15.02.2018 14.37

2.1. Statlig tilsyn 2018–2021 Fra januar 2018 fikk vi nye temaer for felles nasjonalt tilsyn på opplæringsområdet. Tilsynet omfatter offentlige og frittstående skoler og strekker seg over fire år. Felles nasjonalt tilsyn vil si at det i alle fylkene vil bli ført tilsyn med de samme temaene. Følgende temaer inngår i perioden 2018–2021: • skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen • skolebasert vurdering • tidlig innsats • spesialundervisning • skolemiljø • grunnskoleopplæring til voksne • videregående opplæring til voksne Tilsynet vil blant annet se på forvaltningskompetanse og kontrollere om saksbehandlingsregler for enkeltvedtak blir fulgt; både de generelle kravene som framgår av forvaltningsloven, og tilleggskravene som framgår av bestemmelsene til de enkelte rettighetene i opplæringsloven og friskoleloven. I nasjonalt tilsyn skal det også sees på om skolene har foretatt en egenvurdering av praktiseringen av aktivitetsplikten.

2.1.1 Egenvurdering og veiledningsmateriale Egenvurderingsspørsmål og veiledningsmateriale er tilgjengelig i RefLex (reflex. udir.no) og Tavla (tavla.udir.no). Dette er nettbaserte verktøy som gir skoler og skoleeiere hjelp til å vurdere om egen praksis er i samsvar med regelverket. Verktøyene, som er frivillig å bruke og krever innlogging, dekker alle temaene i felles nasjonalt tilsyn 2018–2021.

2.2. Generelt enkeltvedtak Malen på neste side kan brukes for ulike typer enkeltvedtak. Den finnes både på bokmål og nynorsk, og kan lastes ned fra: udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/maler-for-enkeltvedtak/genereltenkeltvedtak/?path=ceflehe

22

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 22

15.02.2018 14.37

2.2.1 Mal: generelt enkeltvedtak Unntatt offentlighet: offl. § 13, jf. fvl. § 13.1.1

Enkeltvedtak om (hva vedtaket gjelder) for (navn) Elevens navn og fødselsdato: Jeg viser til møtet/brevet/søknaden/henstillingen som ble sendt (dato), hvor det kom frem at (fyll inn en kort henvisning til hva du skal fatte enkeltvedtak om).

Innvilgelse eller avslag Her må du si noe om hva vedtaket gjelder og hva som er resultatet i saken: Du må si noe om hva du konkret har fattet vedtak om, innholdet i rettigheten, eventuell organisering, omfang av rettigheten, øvrige tiltak og annet som er relevant.

Rettslig grunnlag Her må du vise til loven eller forskriften som er aktuell i denne saken. Vi anbefaler at du tar med sitatet fra regelverket, med paragrafnummer, for eksempel: opplæringsloven § 5-1. Du kan gjerne forklare hva reglene betyr, om det kan være vanskelig å forstå.

Hvis du har fattet et vedtak om spesialundervisning, kan du for eksempel beskrive det slik: I opplæringsloven § 5-1 står det: Legg inn sitat fra loven.

Saksforhold Her må du skrive hva som er fakta i saken, det vil si at du redegjør for hva som er grunnlaget og hva som er skjedd hittil i saken. Du må også vise til sentrale dokumenter, for eksempel at det er utarbeidet en sakkyndig vurdering i saker om spesialundervisning, eller at dere har kartlagt eleven i saker om særskilt språkopplæring. Innholdet og betydningen av dokumentene skal du komme nærmere inn på i selve begrunnelsen for vedtaket.

Vurdering Du må begrunne hvorfor du innvilger eller avslår å gi eleven en rettighet. Dersom du har innvilget, må du begrunne hvorfor eleven får akkurat det tilbudet.

Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen tre uker fra du har mottatt vedtaket. Klagen må nevne hvilken endring du ønsker, og bør være skriftlig. Hvis klagen ikke er skriftlig, vil skolen skrive ned klagen. Du bør også begrunne klagen. Du sender klagen til skolen ved rektor. Dersom skolen ikke er enig i klagen din og ikke omgjør vedtaket, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans.

Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon som du er medlem av. Fullmektig som ikke er advokat må fremlegge skriftlig fullmakt.

Fristen for å klage på et enkeltvedtak er bestemt i forvaltningsloven § 29. Regelverket for å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven §§ 18 og 19. Forvaltningsloven § 12 sier at du kan bruke en fullmektig.

Med hilsen Rektor NN Kopi: Anvendelse av regelverket, tilsyn, maler og sjekklister

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 23

23

15.02.2018 14.37

2.3.1 Sjekkliste tilsyn 2018–2021: spesialundervisning Sjekklisten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av spørsmål i nasjonalt tilsyn vedrørende forvaltningskompetanse – spesialundervisning. Kontrollspørsmålene er ikke ment å gi en fullstendig oversikt over alle kravene til saksbehandlingen.

1. Varsler skolen elever og foreldre før det blir gjort enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet?

• Som rektor skal du sørge for at elever og/eller foreldre blir varslet før du kan gjøre enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet.

Du kan se bort fra de tilfellene der eleven og foreldrene allerede har uttalt seg i saken.

2. Blir det i forhåndsvarslet gjort rede for hva saken gjelder?

• Som rektor må du sørge for at forhåndsvarslet gjør greie for hva saken gjelder.

3. Inneholder forhåndsvarslet opplysninger om a) hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på? b) hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket?

• Som rektor må du vise til det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket.

4. Inneholder enkeltvedtaket en begrunnelse der det blir vist til a) bestemmelsene som vedtaket bygger på? b) hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket?

• Som rektor må du alltid begrunne enkeltvedtaket. I begrunnelsen må du vise hva du har lagt vekt på ved vurderingen.

5. Inneholder enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) informasjon om a) klagerett? b) klagefrist? c) klageinstans? d) at klagen skal sendes til skolen?

• Som rektor må du sørge for at enkeltvedtaket opplyser om klagereglene i forvaltningsloven:

26

Anvendelse av regelverket, tilsyn, maler og sjekklister

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 26

15.02.2018 14.37

– Det må stå hvor lang klagefristen er.

– Det må stå hvor klagen skal sendes.

– Det må stå hvem som er klageinstans.

6. Inneholder enkeltvedtaket informasjon om retten til å se dokumentene i saken?

• Som rektor må du sørge for at enkeltvedtaket opplyser om elevenes/ foreldrenes rett til å se dokumentene i saken.

7. Innhenter skolen samtykke fra foreldre/elever over 15 år før det blir satt i gang utredning av behovet for spesialundervisning?

• Som rektor må du sørge for at skolen innhenter samtykke fra foreldre / elever over 15 år før eleven blir meldt til PPT. (Her kan du lese mer om å hente inn samtykke: udir.no/Regelverk/tidliginnsats/Veilederene-i-fulltekst/Spesialundervisning/Retten-til-spesialundervisning/Samarbeid-og-medbestemmelser/) 8. Gir skolen foreldrene/eleven anledning til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak blir gjort?

• Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig rutine som sikrer at eleven/foreldene får anledning til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak blir gjort.

9. Blir det gjort enkeltvedtak for elever etter at det er gjennomført sakkyndig vurdering?

• Som rektor skal du alltid gjøre enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført.

• Du må også gjøre enkeltvedtak dersom du avslår å gi spesialundervisning.

10. Inneholder enkeltvedtak om spesialundervisning begrunnelse for eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering?

• Når du som rektor ikke følger det PPT tilrår i den sakkyndige vurderingen, må du begrunne hvorfor du likevel mener at eleven får et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning.

• Denne begrunnelsen må du ta inn i enkeltvedtaket.

Anvendelse av regelverket, tilsyn, maler og sjekklister

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 27

27

15.02.2018 14.37

Mens det for noen elever ikke er forsvarlig å gi permisjon, kan enkelte elever ha flere permisjoner i løpet av et skoleår og likevel få en forsvarlig opplæring.

Den opplæringen eleven mister i forbindelse med permisjon, har eleven ikke rett til å få erstattet senere.

Enkeltvedtak Når kommunen tar stilling til permisjonssøknad, er dette et enkeltvedtak. Kommunens praksis må derfor holde seg innenfor alminnelige forvaltningsprinsipper, som blant annet forbyr usaklig forskjellsbehandling av elevene.

2.10 Enkeltvedtak knyttet til skolefritidsordningen Tildeling/oppsigelse av plass Søknader om kommunal skolefritidsplass må behandles etter vanlige forvaltningsrettslige regler, som blant annet beskytter mot usaklig forskjellsbehandling.

Tildeling av plass, avslag på søknad om plass og oppsigelse av plass er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

For enkeltvedtak gjelder regler om saksbehandling og klage i forvaltningsloven kapittel IV–VI. Enkeltvedtaket er individuelt og skal blant annet inneholde følgende: hva det fattes vedtak om, vedtakets varighet, klageadgang, klagefrist, klageinstans m.v. Hvem som er klageinstans for enkeltvedtak om å nekte inntak til skolefritidsordningen, følger de vanlige reglene i forvaltningsloven § 28 andre ledd.

50

Anvendelse av regelverket, tilsyn, maler og sjekklister

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 50

15.02.2018 14.37

Del 3 Vedtak som skal gjøres etter reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven Del 3 gir oversikt over paragrafer der et vedtak etter opplÌringsloven, friskoleloven og forskrifter skal behandles etter reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven.

51

enk18_enkeltvedtak_mat.indd 51

15.02.2018 14.37