Elever med stort læringspotensiale

esl17_stort laringspotensial.indd 2

13.11.2017 14.54

Innhold Forord 5 Kapittel 1 Hva er stort læringspotensial? 6 To hovedgrupper 7 Store variasjoner innenfor elevgruppen 8 Større oppmerksomhet på elevgruppen 9 Kapittel 2 Hvem er eleven med stort læringspotensial? 12 Paraplygruppe og subgruppe 13 Identifisering av stort læringspotensial 16 Seks ulike elevtyper 19 Kapittel 3 Utfordringer for elever med stort læringspotensial 22 Manglende oppfølging 23 Ujevn fagprofil 24 Lærevansker 24 Sosiale aspekter 26 Manglende faglige utfordringer 26 Kapittel 4 Grunnlaget for å tilpasse opplæringen ved stort læringspotensial 30 Tilpasset opplæring og tidlig innsats 31 Tilpasset opplæring og spesialundervisning 32 Fire basiskunnskaper i tilpasset opplæring 34 Læringsutbytte 40 Skolens mulighetsrom og betydningen av variasjon 41 Kapittel 5 Differensiering 44 Differensiering – et nøkkelbegrep 45 Pedagogisk differensiering 46 Organisatorisk differensiering 60 Tilpasning på individ- og systemnivå 66 Litteratur 68 Om forfatteren 72

esl17_stort laringspotensial.indd 3

13.11.2017 14.54

esl17_stort laringspotensial.indd 4

13.11.2017 14.54

FORORD

5

Forord Alle elever har et læringspotensial, noen større enn andre. Jøsendalutvalget (NOU 2016: 14) valgte i sin utredning å innføre begrepet «stort læringspotensial» om elever med potensial for høy måloppnåelse i skolen. Enkelte i denne elevgruppen har potensial for måloppnåelse utover det skolen måler.

Det kan hevdes at alle elever har et stort potensial for læring, ut fra sine individuelle forutsetninger og evner. Da Jøsendalutvalget gjorde sitt termvalg, var det ikke begrunnet i en gradering av enkeltelever, men i et ønske om å skille ut en spesifikk elevgruppe fra den totale populasjonen av elever.

I dette heftet vil samme betegnelse benyttes.

Heftet tar for seg betegnelsen «stort læringspotensial» og noen prinsipper for hvordan opplæringen kan tilpasses denne elevgruppen. At visse elever har et større læringspotensial enn andre, er en forståelse norsk skole i liten grad har tatt innover seg. Elever med stort eller ekstraordinært læringspotensial har vært lite påaktet. I 1968 ble boka «Evnerike barn i grunnskolen» (Hofset, 1970) utgitt, men siden var det ganske stille fram mot det siste tiåret, hvor det har kommet flere bøker og artikler om temaet. I 2016 kom også NOU-rapporten Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial (NOU 2016: 14), noe som viste at regjeringen for alvor satte denne elevgruppen på dagsordenen.

Målet med dette heftet er å gjøre lærere oppmerksomme på elevgruppen.

Elevene trenger en tilpasset opplæring for å få stimulert sitt potensial for læring. Heftet vil drøfte hva betegnelsen stort læringspotensial innebærer, og en faglig begrunnelse for at man bør være opptatt av dette. Videre vil heftet sette søkelys på hvem disse elevene er og hvilke særskilte behov de kan ha i sin læringssituasjon. På den måten har heftet også en praktisk didaktisk orientering, slik at lærere får noen ideer til arbeidet sitt med tilpasning for denne elevgruppen.

Hvis vi skal ta mål av oss å tilby en skole for alle elever, må også denne elevgruppen løftes fram, og læringsmiljøets tilpasning må komme også dem til gode.

Mirjam Harkestad Olsen

esl17_stort laringspotensial.indd 5

13.11.2017 14.54

12

Kapittel 2

Hvem er eleven med stort læringspotensial?

«I barnehagen sorterte han klærne til de andre. Visste nøyaktig hvem som eide hva.

Han hadde full kontroll på vaktlisten til de voksne. På barneskolen var det vanskelig å få venner. Han snakket voksent. De andre var ikke interessert i det han syntes var spennende. På ungdomsskolen møtte han en lærer som så et potensial i gutten. For første gang hadde gutten lekser han måtte jobbe med og tenke gjennom løsninger på.

Sammen med leksene kom smilet.»

esl17_stort laringspotensial.indd 12

13.11.2017 14.54

HVEM ER ELEVEN MED STORT LÆRINGSPOTENSIAL?

13

Paraplygruppe og subgruppe I innledningskapittelet forsøkte jeg å vise hvordan betegnelsen «stort læringspotensial» omfatter flere ulike elevgrupper og kombinasjoner av grupper, i tillegg til at jeg påpekte at det var store ulikheter innad i gruppene. Nettopp den store variasjonen gjør det utfordrende å gi en entydig beskrivelse, men vi ser likevel at de eksepsjonelle elevene skiller seg ut. I dette kapittelet vil det bli skissert noen generelle og noen spesifikke kjennetegn for paraplygruppen stort læringspotensial og subgruppen med ekstraordinært læringspotensial.

esl17_stort laringspotensial.indd 13

13.11.2017 14.54

18

Kapittel 2

Kilder til identifisering Selv om vi som nevnt har færre kartleggingsverktøy i Norge, handler identifisering om mer enn kartlegging ved hjelp av tester og prøver. Gruppen som omfatter elever med stort læringspotensial, er – som andre elevgrupper – heterogen og rommer individer med ulike styrker og ulike utfordringer. En prosess for identifisering må derfor inkludere både elevenes emosjonelle, faglige, sosiale, fysiske og psykiske behov. Nedenfor følger eksempler på relevante kilder som kan brukes, og som bør ses i sammenheng med hverandre (figur 3).

Resultater som sier noe om elevens kunnskapsnivå, ferdigheter, prestasjoner og progresjon.

Observasjoner som viser tegn på atferd som forbindes med stort læringspotensial eller underytelse.

Informasjon fra eleven selv, foreldre, jevnaldrende, pedagoger og andre som har kjennskap til eleven.

Figur 3 Kilder til identifisering, etter Freeman, 1998; Idsøe, 2014; SNAP, 2007

esl17_stort laringspotensial.indd 18

13.11.2017 14.54

HVEM ER ELEVEN MED STORT LÆRINGSPOTENSIAL?

19

Figur 3 har tre hovedområder: resultater, observasjoner og informasjon. Med hensyn til resultater er faglige resultater sentrale. Samtidig gir ikke disse nok informasjon, blant annet fordi mange elever med stort læringspotensial underyter. Gjennom observasjoner kan læreren få innsikt i hvordan eleven løser problemer. Også atferd i gruppearbeid kan signalisere stort læringspotensial. Studier av blant andre Mathisen og Olsen (2016) viser at disse elevene ofte tar lederrollen i gruppearbeid, og de påtar seg mer arbeid enn de øvrige i gruppen.

Det tredje området, informasjon, omfatter tilbakemeldinger fra andre som samspiller med eleven. Nomineringer kan være aktuelle. Elevgruppen blir på ulike måter lagt merke til av jevnaldrende, slik at medelever kan gi nyttig informasjon. Her er det viktig å bevege seg varsomt slik at man ivaretar en god læringskultur og ikke framhever enkeltelever. Likevel er det fullt mulig å ha en spørring blant elevene om hvem de søker hjelp hos, eller hvem de ønsker å arbeide i gruppe med og hvorfor. Også samtaler med fritidsledere og andre kan gi viktig informasjon i en identifiseringsprosess.

Vi kjenner til at elever med stort læringspotensial i stor grad kan identifiseres basert på sin språklige og motoriske utvikling og på at de ofte er tidlige lesere. På bakgrunn av dette er det viktig å engasjere foresatte i identifiseringsprosessen. Også samtaler med eleven selv gir viktig informasjon.

Seks ulike elevtyper Siden vi i Norge har få verktøy for å identifisere elever med stort læringspotensial, vil mange av disse elevene havne under, eventuelt utenfor, radaren.

I tillegg kommer en delvis etablert samfunnsforståelse av at denne elevgruppen klarer seg selv og ikke skal tilgodeses foran øvrige grupper.

Det undervises i liten grad i lærerutdanningene og i de spesialpedagogiske utdanningene om denne elevgruppen, slik at mange lærere står uten handlingskompetanse, også når de gjenkjenner elever med stort læringspotensial. Dette er en samfunnssituasjon som skaper store utfordringer for elevene det gjelder. Utfordringene kan være av faglig art i form av manglende tilrettelegging for læring, eller sosiale, individuelle og/eller samfunnsmessige.

Noen av elevene i denne elevgruppen trives godt i skolen og har det fint med sine jevnaldrende og de voksne. De har gode relasjoner og framstår som tilpasset skolekodene. Dette blir av Betts og Neihart (1988) omtalt som type-1-elever, de vellykkede. Disse elevene har lært hvordan skolesystemet fungerer og retter seg etter det. De klarer seg bra akademisk og har gjerne et høyt selvbilde. Også type-6-elevene klarer seg godt i skolen. De jobber effektivt, er vellykkede og godt likt. Forskjellen mellom type 1og type 6 er

esl17_stort laringspotensial.indd 19

13.11.2017 14.54

22

Kapittel 3

Utfordringer for elever med stort læringspotensial «Jenta er tretten år og hadde i mange år naturfag som yndlingsfag. Nå har hun lest alle naturfagbøkene for ungdomstrinnet.

Storebror går på Vg1 og har spennende bøker om fysikk og kjemi. Hun har lest dem også. Timene gir ingenting nytt. Hun har lyst til bare å la være å møte.»

esl17_stort laringspotensial.indd 22

13.11.2017 14.54

UTFORDRINGER FOR ELEVER MED STORT LÆRINGSPOTENSIAL

23

Manglende oppfølging Mange elever som har høy måloppnåelse i skolen, får anerkjennelse for sine prestasjoner. Samtidig kan de oppleve fravær av opplæring, manglende oppfølging og at de blir overlatt til å klare seg selv.

En studie om faglig inkludering for elever med høy måloppnåelse bekreftet dette (Mathisen og Olsen, 2016). Elevene fortalte at de selv måtte finne strategier for sin læring, de måtte selv heve kompleksiteten i oppgavene fra læreren, slik at de fikk utfordringer. De uttrykte et savn etter noe å strekke seg etter rent faglig og opplevde seg overlatt til seg selv gjennom skoledagen.

esl17_stort laringspotensial.indd 23

13.11.2017 14.54

28

Kapittel 3

Elever med stort læringspotensial kan falle fra i utdanningssystemet som en konsekvens av at de ikke får den tilpassede opplæringen de trenger (Børte mfl., 2016). Tiltak for å styrke relasjoner kan ha stor betydning for å motvirke frafall (Lillejord mfl., 2015). Blir problemene for store, kan etablering av gode, positive relasjoner være vanskelig. Lærere med høy relasjonskompetanse som arbeider strukturert med relasjonsbygging, blir derfor ekstra viktige for denne elevgruppen. I tillegg til gode sosiale relasjoner har vi alle behov for gode faglige relasjoner for å holde oss i flytsonen. Teorien om flytsone gir visse signaler om hvilken betydning det har for eleven at det legges til rette for en faglig læringssituasjon eleven opplever som stimulerende og læringsfremmende. Uten en slik tilrettelegging vil samfunnet stå i fare for å miste disse elevene ut av systemet – miste framtidens kapital.

esl17_stort laringspotensial.indd 28

13.11.2017 14.54

UTFORDRINGER FOR ELEVER MED STORT LÆRINGSPOTENSIAL

29

Refleksjonsspørsmål 1 Drøft noen faktorer som er viktige for at elever får realisert potensialet sitt i skolen.

2 På hvilke måter kan beskrivelsene av flow underbygge betydningen av at det tilrettelegges for elever med stort læringspotensial?

3 På hvilke måter kan elevens vansker bidra til å kamuflere et stort læringspotensial?

4 Hva gjør du for at elever med stort læringspotensial får utfordringer og ikke kjeder seg?

esl17_stort laringspotensial.indd 29

13.11.2017 14.54