Page 1


INNHOLD

Innhold Forord 3 Kapittel 1 Dybdelæring og refleksjon over egen læring 6 Hva er dybdelæring? 8 Dybdelæring versus overflatelæring 8 Tre steg i utvikling av kompetanse 10 Ulike læringsaktiviteter 10 Seks former for kompetansene 11 Å lære å lære 12 Metakognisjon og selvregulert læring 13 Kapittel 2 Dybdelæring og kritisk tenkning 14 Hva er kritisk tenkning? 16 Sammenhengen mellom dybdelæring og kritisk tenkning 16 Evne til kritisk tenkning 16 Kritisk tenkning og kildekritikk 17 Hvor gode er elevene til å vurdere ulike kilder? 17 Et forsvar mot falske nyheter og dårlig kvalitetssikret informasjon 18 Fem enkle råd 19 Oppdag falske nyheter 19 Å stille spørsmål er å lære 20 Samarbeid og interaksjon i grupper 20 Sokratisk dialog 21

dkk18_materie.indd 4

Kapittel 3 Kreativ tenkning og skaperglede 22 Hva er kreativitet? 24 Det å skape og være kreativ 24 Faglig kreativitet 25 Elever i flytsonen 26 Med kreativ tenkning som utgangspunkt 26 Nysgjerrigpermetoden 27 Problemløsning som metode 28 Problembasert læring 29 Kapittel 4 Øvelser i kritisk tenkning 30 Ukjente nyheter på internett 32 Nyhetslista 32 Spørsmål om falske nyheter 32 Kortfilmen 32 Faktaplakaten 33 Faktabrillene 33 iPhone til under hundrelappen 34 En filosofiøkt 34 «Hva ville skje hvis …» 36 Tenke og undre 37 Snakk det ut! 37

24.09.2018 11:49


INNHOLD

Kapittel 5 Øvelser i kreativ tenkning 38 Kreativ skriving 40 Tjene penger på et dyr 40 Ideer for ideenes skyld 40 Bindersen 41 Treordssetninger 41 Middagsfargen 41 Sirkelen og prikken 41 Hva er spørsmålet til dette svaret? 42 I stedet for «jeg vet ikke» 42 Løse oppgaver 43 Qqqqqooooo-dyret 43 Sudoku 44 Svaret er 30 45 Legoklossene 45 Tenk om ... 45 Cæsars kode 46 Sann historie 46 Lage kreative setninger 46 Finn palindromer 47 Finn et ord i midten 47 Gøy med anagram 47 Det neste tallet 48 Snakkeboblen 48 Se, tenke og lure 48 Tenk, skriv og tegn 49 Hjernetrimmeren 49 Kreativ liste 49 Absurde spørsmål 50 De Bonos tenkehatter 50 Utenfor boksen 51

dkk18_materie.indd 5

Kapittel 6 Problemløsning og samarbeid 52 Problemløsningsskjema 54 Starteren 54 Spagettitårnet 55 Småkort 55 Velg et kort 55 Nytt på nytt 56 Helheten 56 Maskinlyden 56 Verdensmesteren 57 Fargekollasj 57 Akvarium 57 Utsagnsutfordringen 58 Bilde fra minnet 58 Problemløseren 58 Ta stilling til påstanden 59 PMI-metoden 59 Eggslippet 60 Litteratur 61 Forfatteromtale 64

24.09.2018 11:49


«Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger.» Overordnet del, 2017

Kapittel 1

Dybdelæring og refleksjon over egen læring

dkk18_materie.indd 6

24.09.2018 11:49


DYBDELÆRING OG REFLEKSJON OVER EGEN LÆRING

7

I NOU 2015: 8, Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, peker Ludvigsen-utvalget på at elevene har behov for å kunne lære og videreutvikle egen kompetanse, både i skolen og på ulike arenaer senere i livet. Dybdelæring, metakognisjon og selvregulert læring blir derfor vesentlig, og på disse områdene må den enkelte eleven utvikle seg i samspill med lærere og medelever.

dkk18_materie.indd 7

24.09.2018 11:49


KAPITTEL 2

18

de mest overflatiske for å finne løsninger når de får presentert nye problemer som ofte kan være relatert til konkrete forhold i hverdagen. Et effektivt bidrag til kritisk tenkning i skolen er at læreren stiller elevene spørsmål. Man bør bevege seg vekk fra overflatiske spørsmål med enkeltstående spørreord som «hva», «hvem», «hvorfor» og heller forsøke å få elevene til å reflektere i dybden med spørsmål som «Hvordan ville du ...?», «Hvorfor er du enig med ...?». Vi må framelske den undervisningen som får elevene til å spørre «hvorfor», ikke «hva», der læreren dyrker fram kildekritiske elever som vet å sortere mengder med informasjon fra hverandre, og der det blir gitt rom for å utforske og innenfor enkelte fagområder finne flere alternative løsninger på faglige emner. Elevene kan lære seg å tenke kritisk ved at læreren oppmuntrer dem til å resonnere selv. Man kan engasjere elevene i kritisk lesning ved å veilede dem i hvordan de kan reflektere over hva de leser – formidler teksten fakta eller meninger? Videre kan man som lærer bruke internett for å hjelpe elevene til å tenke kritisk i møte med både troverdige og tvilsomme kilder. Eksempler på øvelser som kan brukes i dette arbeidet, finnes i kapittel 4.

Et forsvar mot falske nyheter og dårlig kvalitetssikret informasjon Kritisk tenkning kan også ses som et forsvar mot falske nyheter, oppdiktede historier som utgir seg for å være nyheter. Sakene er som regel publisert av noen med en politisk eller økonomisk agenda, men er altså basert på løgn. Nå er ikke falske nyheter noe nytt fenomen, men mengden og tempoet de spres med, øker eksplosivt. Falske nyheter har satt Google, Facebook og hele den internasjonale pressen på prøve. Selv om man kan se det som positivt at internett har gjort det lettere for alle å komme til orde – nå er jo enhver sin egen redaktør – er det en utfordring at fraværet av en overordnet redaktørinstansen samtidig innebærer at stoff som publiseres på nett, ikke nødvendigvis har vært kontrollert av andre enn den som publiserer det. I NOU 2015: 8 blir dette beskrevet slik: «Informasjon som er tilgjengelig digitalt, er i varierende grad kvalitetssikret og kan være publisert eller lagt ut av personer eller organisasjoner med andre formål enn å spre riktig informasjon.»

dkk18_materie.indd 18

24.09.2018 11:49


DYBDELÆRING OG KRITISK TENKNING

Fem enkle råd TV 2 Skole (2017) har publisert fem enkle råd for hvordan man kan avsløre falske nyheter, og disse rådene kan være nyttige for lærere å ta med seg i arbeidet med å lære elevene kildekritikk. 1. Pass deg for sensasjonelle overskrifter. Overskriftene til fabrikkerte nyheter inneholder ofte store bokstaver og utropstegn og har en sensasjonell karakter. Ord som «sjokk», «skandale» og «du vil ikke tro …» går igjen. 2. Finn mangel på substans. Mangel på substans er et kjennetegn ved falske nyhetsartikler. Du bør alltid lese hele artikkelen. Gir dette mening? Er det sannsynlig at dette kan ha skjedd? 3. Bruk Google. Gjør et søk og sjekk om andre nyhetsformidlere har omtalt saken. Om saken ikke er omtalt andre steder, er sannsynligheten større for at det kan være snakk om en falsk nyhet. 4. Bruk de profesjonelle granskerne. Et godt råd er å sjekke om den aktuelle artikkelen er blitt undersøkt av profesjonelle faktasjekkere. Eksempler på slike nettjenester er Faktisk.no, Factcheck.org, Snopes.com og Viralgranskaren. 5. Sjekk domenet. Mange nettsteder er ikke det de utgir seg for å være. Derfor bør du sjekke nettadressen til nettstedet som faktisk har publisert nyheten. The Next Web viser blant annet til ABCnews.com som forsøker å utnytte autoriteten til amerikanske ABC News, men som i virkeligheten er noe helt annet. VURDER KILDEN FORTSETT Å LESE

Oppdag falskenyheter En annen måte å oppdage falske nyheter på, er å bruke en plakat som er laget av IFLA – The International Federation of Library Associations and Institutions. Plakaten er oversatt til norsk ved Norsk bibliotekforening.

dkk18_materie.indd 19

Klikk deg videre og undersøk nettsiden, formålet og kontaktinformasjon

Sensasjonelle overskrifter genererer klikk. Hva er egentlig saken?

SØK OPP FORFATTEREN Gjør et raskt søk på forfatteren. Er personen troverdig? Fins han/hun?

FINS DET KILDER? Klikk på lenker. Stemmer egentlig informasjonen overens med saken?

SJEKK DATOEN Deling av gamle nyhetsartikler er ikke alltid relevant for aktuelle hendelser.

ER DET EN SPØK? Merkelige saker kan være satire. Sjekk nettsiden og forfatteren for å utelukke.

ER DU FORUTINNTATT? Kan dine egne overbevisninger påvirke dømmekraften din?

SPØR EKSPERTISE Spør en bibliotekar, eller oppsøk en nettside for faktasjekk.

19

24.09.2018 11:49


KAPITTEL 2

Å stille spørsmål er å lære

20

Lærer elevene mer av å stille spørsmål enn av å pugge? Tenk gleden over å oppdage og finne ut noe på egen hånd framfor å få det ferdig servert fra læreren. Spørsmål gjør at elevene må undersøke, for eksempel hvilke informasjonskilder de har, hvor korrekte de er og hvorvidt de tar ting for gitt. Hvilke svar får elevene på spørsmålene sine, og hvor nøyaktige er de? Elevene må evaluere og analysere. Her er eksempel på spørsmål som kan fremme dypere læring i for eksempel en matematikktime: • Hvordan vet du det? • Hvilken strategi brukte du? • Hvordan kan du sjekke om svaret ditt stemmer? • Hvordan kom du fram til dette svaret? • Fortell meg alt du vet om dette. • Kan du tegne en tegning som kan bevise det svaret som du har kommet fram til? • Kan du forklare hva du har gjort så langt? • Kan du bevise at svaret ditt er riktig? • Forklar hvorfor du tror at svaret ditt er galt. Her er eksempel på noen gode spørsmålstartere: • Hva hvis …? • Hvordan gjorde du …? • Hvorfor gjorde du ...? • Hva kunne ha skjedd hvis du …? • Hva forårsaket …? • Hva kunne ha skjedd hvis ...? • Hva ville du ha følt hvis …? • Hvorfor tenker du dette?

Samarbeid og interaksjon i grupper God interaksjon i grupper karakteriseres ved at elevene • forklarer hvordan de tenker • foreslår og legger fram ideer, begrunner, utarbeider og utdyper ideene sine • tilkjennegir og gjentar andres ideer • stiller forskende og relevante spørsmål • viser tilbake til ting som er sagt tidligere • foreslår alternativer og ulike perspektiver • arbeider mot en enighet (Ludvigsen, 2016)

dkk18_materie.indd 20

24.09.2018 11:49


DYBDELÆRING OG KRITISK TENKNING

Elevene bør få arbeide mye i fellesskap. På den måten får de utviklet sine samarbeidsevner. Læring skjer når elever i gruppen drøfter det de arbeider med. Gjennom faglige samtaler med andre utvikler elevene en dypere faglig forståelse. En måte å gjøre dette på er å organisere elevene i grupper på fire. Det er viktig at elevene først får tid til å bli kjent med de andre i gruppen. Det må også gis fortløpende veiledning fra læreren og tilbakemeldinger fra både ham og elevene om hvordan gruppearbeidet fungerer. Når gruppearbeidet avsluttes, evalueres det først av hver enkelt elev og deretter av gruppen.

21

Sokratisk dialog Beate Børresen har gjennom mange år jobbet med filosofisk samtale ut fra en viss struktur. Denne strukturen bygger på samtaleformer innenfor filosofi med barn og sokratisk dialog. Kjernepunktet hos Sokrates er at forståelse er noe vi må tilegne oss gjennom egen tenkning. For å klare det trenger vi andres erfaringer og ideer, og krav om å forklare og om å forholde seg til det andre sier. I en sokratisk samtale er ikke poenget å få fram at vi tenker forskjellig og har forskjellige meninger, men å bruke forskjeller og uenighet til å gå dypere inn i og utrede det som er vanskelig. I samtalen skal den enkelte bli utfordret og teste egne ideer opp mot andres innvendinger gjennom å snakke klart, måtte forklare og begrunne og, i noen tilfeller, oppgi sitt standpunkt. For å få til slike samtaler må deltakerne være bevisste og konsentrerte, og det bør være et press til å bidra, i det minste gjennom å lytte. Samtalen bør styres, og den bør gå sakte. En fast og gjenkjennelig struktur hjelper elevene til å konsentrere seg, involverer og engasjerer alle, sikrer at elevene går dypere enn generell meningsutveksling, og er en god støtte for læreren. Koblingen til konkrete læringsmål før og etter samtalen får fram at samtale er et arbeid, ikke bare «snakk» (Børresen, 2017).

dkk18_materie.indd 21

24.09.2018 11:49


KAPITTEL 4

Ukjente nyheter på internett

32

Denne øvelsen hjelper elevene til å forholde seg kritisk til kilder. Tid: 15 minutter Utstyr: PC med internett-tilgang Framgangsmåte: Elevene får i oppgave å finne en nyhetssak på internett (for eksempel på Facebook) som ikke kommer fra en kjent medieleverandør. Deretter skal de bruke flere ulike søkeverktøy for selv å finne ut om saken er sann. Framføring av elevenes funn i plenum til slutt.

Nyhetslista «Nyhetslista» hjelper elevene til å forholde seg kritisk til kilder. Tid: 15 minutter Utstyr: PC med internett-tilgang Framgangsmåte: Elevene får i oppgave å lage en liste over hvor de får nyhetene sine fra. De skal ta med nettsider de besøker ofte: Facebook-sider, YouTube-kanaler, blogger, nettaviser og blader, podkaster, TV-programmer, radioprogrammer etc. Deretter skal de rangere dem ut fra hvor troverdige de mener de er. Framføring av elevenes funn i plenum til slutt.

Spørsmål om falske nyheter Denne øvelsen hjelper elevene til å forholde seg kritisk til kilder. Tid: 15 minutter Utstyr: PC med internett-tilgang. Spørsmålsark Framgangsmåte: Elevene får i oppgave å lete på internett etter stoff som kan hjelpe dem med å besvare følgende spørsmål: • Prøv å forklare med dine egne ord hva falske nyheter er. • Hva blir falske nyheter brukt til? • Hva er forskjellen på sanne nyheter og falske nyheter? • Hva betyr det å være nøytral? • Gi et eksempel på en falsk nyhet.

Kortfilmen Øvelsen er med på å lære elevene kildekritikk. Tid: 60 minutter Utstyr: Mobiltelefon med kamera Framgangsmåte: Elevene deles inn i grupper. Hver gruppe får i oppgave å lage en kortfilm der de skal fortelle hvorfor det er viktig å være kildekritisk på internett. De må gjerne finne inspirasjon i noe de selv er blitt lurt av på nettet. Filmene skal gi svar på hva kildekritikk er og hvordan man går fram for å være kildekritisk. I etterkant kan filmene presenteres i plenum. Filmene kan og vises på foreldremøte, til de andre elevene på skolen etc.

dkk18_materie.indd 32

24.09.2018 11:49


ØVELSER I KRITISK TENKNING

Faktaplakaten Øvelsen er med på å gjøre elevene mer bevisst på egen kildebruk. Tid: 60 minutter Utstyr: Plakaten «Faktafinneren» (se under) kopiert opp til hver elev, blyant Framgangsmåte: Elevene får i oppgave å lage en plakat om et emne, for eksempel om et dyr. De skal søke på nettet etter opplysninger om dyret sitt, for så å fylle ut plakaten så godt de kan. Innlevering av plakaten til slutt – læreren kan lage en klasseutstilling.

33

Slik kan den tomme plakaten se ut: FAKTAFINNEREN Tema: Pandaen Utstyr: Bærbar pc og internett Presentasjonsmåte: Plakat Mine spørsmål:

Dette har jeg funnet ut:

Kilder jeg har brukt:

Hvor bor pandaen?

Kina

Hvor stor kan den bli?

100–150 kg

wwf.no/bibliotek miljoagentene.no/ verdens-dyr/verdens-dyr-panda-article4611-581.html

Har pandaen godt syn? Nei. Ser dårlig. Hva spiser den?

Bambus

Faktabrillene Øvelsen skal få elevene til å bli mer kritiske til hva de leser. Tid: 20 minutter Utstyr: Papir og fargeblyanter Framgangsmåte: Elevene får i oppgave å lage hver sine faktabriller av papir før de skal lese en tekst kritisk. Brillene skal de ta på seg før de leser for slik å holde oppmerksomheten på at de skal være kildekritiske.

dkk18_materie.indd 33

24.09.2018 11:49


Dybdelæring, kritisk og kreativ tenkning  

Metoder og øvelser i kritisk og kreativ tenkning. En måte å komme mer i dybden!

Dybdelæring, kritisk og kreativ tenkning  

Metoder og øvelser i kritisk og kreativ tenkning. En måte å komme mer i dybden!