Dybdelæring kritiskt og kreativ tenking

INNHOLD

Innhold Forord 3 Kapittel 1 Dybdelæring og refleksjon over egen læring 6 Hva er dybdelæring? 8 Dybdelæring versus overflatelæring 8 Tre steg i utvikling av kompetanse 10 Ulike læringsaktiviteter 10 Seks former for kompetansene 11 Å lære å lære 12 Metakognisjon og selvregulert læring 13 Kapittel 2 Dybdelæring og kritisk tenkning 14 Hva er kritisk tenkning? 16 Sammenhengen mellom dybdelæring og kritisk tenkning 16 Evne til kritisk tenkning 16 Kritisk tenkning og kildekritikk 17 Hvor gode er elevene til å vurdere ulike kilder? 17 Et forsvar mot falske nyheter og dårlig kvalitetssikret informasjon 18 Fem enkle råd 19 Oppdag falske nyheter 19 Å stille spørsmål er å lære 20 Samarbeid og interaksjon i grupper 20 Sokratiske samtaler i undervisningen 21

dkt16_materie.indd 4

Kapittel 3 Kreativ tenkning og skaperglede 22 Hva er kreativitet? 24 Det å skape og være kreativ 24 Faglig kreativitet 25 Elever i flytsonen 26 Med kreativ tenkning som utgangspunkt 26 Nysgjerrigpermetoden 27 Problemløsning som metode 28 Problembasert læring 29 Kapittel 4 Øvelser i kritisk tenkning 30 Ukjente nyheter på internett 32 Nyhetslista 32 Spørsmål om falske nyheter 32 Kortfilmen 32 Faktaplakaten 33 Faktabrillene 33 iPhone til under hundrelappen 34 En filosofiøkt 34 «Hva ville skje hvis …» 36 Tenke og undre 37 Snakk det ut! 37

03.10.2017 13.46

INNHOLD

Kapittel 5 Øvelser i kreativ tenkning 38 Kreativ skriving 40 Tjene penger på et dyr 40 Ideer for ideenes skyld 40 Bindersen 41 Treordssetninger 41 Middagsfargen 41 Sirkelen og prikken 41 Hva er spørsmålet til dette svaret? 42 I stedet for «jeg vet ikke» 42 Løse oppgaver 43 Qqqqqooooo-dyret 43 Sudoku 44 Svaret er 30 45 Legoklossene 45 Tenk om ... 45 Cæsars kode 46 Sann historie 46 Lage kreative setninger 46 Finn palindromer 47 Finn et ord i midten 47 Gøy med anagram 47 Det neste tallet 48 Snakkeboblen 48 Se, tenke og lure 48 Tenk, skriv og tegn 49 Hjernetrimmeren 49 Kreativ liste 49 Absurde spørsmål 50 De Bonos tenkehatter 50 Utenfor boksen 51

dkt16_materie.indd 5

Kapittel 6 Problemløsning og samarbeid 52 Problemløsningsskjema 54 Starteren 54 Spagettitårnet 55 Småkort 55 Velg et kort 55 Nytt på nytt 56 Helheten 56 Maskinlyden 56 Verdensmesteren 57 Fargekollasj 57 Akvarium 57 Utsagnsutfordringen 58 Bilde fra minnet 58 Problemløseren 58 Ta stilling til påstanden 59 PMI-metoden 59 Eggslippet 60 Litteratur 61 Forfatteromtale 64

03.10.2017 13.46

«Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger.»

Overordnet del, 2017

Kapittel 1

Dybdelæring og refleksjon over egen læring

dkt16_materie.indd 6

03.10.2017 13.46

DYBDELÆRING OG REFLEKSJON OVER EGEN LÆRING

7

I NOU 2015: 8, Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, peker Ludvigsen-utvalget på at elevene har behov for å kunne lære og videreutvikle egen kompetanse, både i skolen og på ulike arenaer senere i livet. Dybdelæring, metakognisjon og selvregulert læring blir derfor vesentlig, og på disse områdene må den enkelte eleven utvikle seg i samspill med lærere og medelever.

dkt16_materie.indd 7

03.10.2017 13.46

KAPITTEL 1

«Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.»

Overordnet del, 2017

Kapittel 2

Dybdelæring og kritisk tenkning

dkt16_materie.indd 14

03.10.2017 13.46

Kompetansebegrepet i skolen omfatter forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning i fag. Dette er nødvendig for å forstå teoretiske resonnementer og for å utføre noe praktisk. Refleksjon og kritisk tenkning henger sammen med utvikling av holdninger og etisk vurderingsevne, noe som er viktig for å oppnå dybdelæring.

dkt16_materie.indd 15

03.10.2017 13.46

KAPITTEL 3

22

«Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling.»

Overordnet del, 2017

Kapittel 3

Kreativ tenkning og skaperglede

dkt16_materie.indd 22

03.10.2017 13.46

KREATIV TENKNING OG SKAPERGLEDE

23

Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er et premiss for utviklingen av dyp faglig kunnskap. Samfunnet utvikles av mennesker med kreative evner til å finne løsninger på både praktiske og teoretiske problemer. Elevene skal motiveres til å vise engasjement og utforskertrang, og til å utfolde sine skapende evner.

dkt16_materie.indd 23

03.10.2017 13.46

KAPITTEL 5

Cæsars kode

46

Denne øvelsen skal gi elevene mulighet til å jobbe kreativt med ord og bokstaver.

Utstyr: Papir og blyant Framgangsmåte: Cæsars kode går ut på at hver enkelt bokstav i den opprinnelige teksten er byttet ut med bokstaven som står tre plasser etter den i alfabetet. Med et skift på tre steg erstattes A med D, H med K osv.

Eksempel: Ordet avis vil bli skrevet med Cæsars kode: «Dylv.»

Skriv først en kode som elevene skal løse. Deretter kan elevene lage egne koder til hverandre som man skal kunne løse. Poenget med koding er at den som lager koden, må sende koden videre. Ingen andre enn den som skal ta imot koden, skal kunne skjønne hva som står der.

Sann historie Denne øvelsen utfordrer elevene til å tenke seg fram til mulige løsninger på en problemstilling.

Tid: 10 minutter Utstyr: Papir og blyant Framgangsmåte: Les historien under til elevene i plenum. Elevene skal deretter i fellesskap prøve å tenke seg fram til en mulig løsning.

«En rikmanns sønn er kidnappet, og kidnapperne har forlangt løsepenger i form av en verdifull diamant. Mannen skal møte på et beskrevet sted i en offentlig park der han skal overlevere diamanten. Han får instruks om å møte alene. Men politiet er varslet, og de setter ut vakter i parken og ved alle utganger, dessuten overvåker de den med helikoptre i luften for å få tatt kidnapperen som kommer for å hente løsepengene. Det pussige er at de ikke oppdager noen kidnappere. Til tross for tett vakthold får rikmannen levert diamanten fra seg slik kidnapperne vil. Hvordan?»

Løsning: Her kan elevene være kreative, men den sanne historien vil ha det til at mannen sendte diamanten med en brevdue som var plassert på det avtalte møtestedet og som hadde en liten pose til diamanten festet rundt det ene beinet.

Lage kreative setninger Målet med øvelsen er at elevene skal leke med bokstaver og ord.

Tid: 10 minutter Utstyr: Papir og blyant Framgangsmåte: Elevene får i oppdrag å lage setninger hvor forbokstavene i ordene til sammen blir ordet KREATIV. De skal lage så mange setninger de kan. For eksempel: Kristoffer Robin Er Alle Tanters Ivrige Venn.

dkt16_materie.indd 46

03.10.2017 13.46

ØVELSER I KREATIV TENKNING

Finn palindromer I denne øvelsen får elevene mulighet til å jobbe kreativt med ord.

Tid: 10 minutter Framgangsmåte: Elevene får i oppdrag å finne flest mulige ord som blir det samme baklengs og forlengs. Eksempler: ANNA, REMMER. Flere eksempler kan du finne på disse nettsidene: fremmedord.org/hva-betyr/palindrom/no. wikipedia.org/wiki/Palindrom

47

Finn et ord i midten Denne øvelsen gir elevene oppgaver med rom for flere løsninger.

Tid: 10 minutter Utstyr: Papir og blyant Framgangsmåte: Elevene får oppgitt to ord. De skal så finne et tredje ord som lager nye ord når det settes på slutten av det første ordet og i begynnelsen av det andre ordet. Det kan være rom for flere løsninger enn fasiten som er oppgitt.

KOKE MOTOR FOT SOVE IS

SELSKAP (fasit: PLATE) SKILT (fasit: VEI) LEKER (fasit: BALL) HEIS (fasit: ROM) DEKK (fasit: BIL)

Gøy med anagram Denne øvelsen gir kreativ trening i møte med ord.

Tid: 15 minutter Utstyr: Ferdige oppgaveark og blyant Framgangsmåte: Et anagram er et ord, navn eller uttrykk der rekkefølgen på bokstavene blir endret slik at de danner et nytt ord, navn eller uttrykk.

Elevene får i oppgave å lage nye ord av bokstavene i ordene de får utdelt.

Kanskje klarer de å finne på enda flere ord enn det fasiten her skulle tilsi?

1. Peiskos 2. Skitur 3. Termos Løsninger: 1. Skipose 2. Turkis 3. Storme, stemor

dkt16_materie.indd 47

03.10.2017 13.46

KAPITTEL 6

52

«Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi.

Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen.»

Overordnet del, 2017

Kapittel 6

Problemløsning og samarbeid

dkt16_materie.indd 52

03.10.2017 13.46

PROBLEMLØSNING OG SAMARBEID

Jeg har et forslag.

Få høre.

53

Er du sikker?

Helt sikker!

Samarbeid og aktiv deltakelse kan bidra til å motivere, aktivisere og engasjere elevene og fremme læring. Det å lære å ytre seg, delta og bidra til fellesskapet er viktig. Her kommer noen øvelser hvor elevene løser oppgaver sammen.

dkt16_materie.indd 53

03.10.2017 13.46

KAPITTEL 6

Problemløsningsskjema Et problemløsningsskjema hjelper elevene i arbeidet med ulike oppgaver.

Tid: 10–20 minutter Utstyr: Skjema på ark, blyant

Framgangsmåte: 54 Navn: Spørsmål Jeg vet Jeg vet også Tegning

Overslag Regn ut

Har du kontrollert?

Ja/nei

Tekstsvar

Starteren Denne øvelsen skal gi elevene trening i å løse en oppgave sammen.

Tid: 5 minutter Utstyr: Papir og blyant Framgangsmåte: Dagen kan gjerne starte med en morsom hjernetrimoppgave til elevene. De presenteres for oppgaven og reflekter sammen i plenum.

Her er noen morsomme oppgaver som kan brukes.

• Hvis du var alene i et tomt hus en kveld, og det fantes en parafinlampe ved peisen, samt et stearinlys, og du hadde bare en fyrstikk – hva ville du tenne først? Løsning: Fyrstikken.

• Hvor mange dyr av hver sort tok Moses med seg i arken? Løsning: Ingen.

Det var ikke Moses, men Noah som bygget arken.

dkt16_materie.indd 54

03.10.2017 13.46

PROBLEMLØSNING OG SAMARBEID

• Nesten alle ser meg uten å legge merke til meg, for det er det bak meg de ser etter. Hva er jeg? Løsning: Vinduet.

• Jeg er tre bokstaver lang. Jeg kan ses på himmelen. Jeg er havet, og jeg er sjøen. Kan du gjette hva? Løsning: Blå.

Spagettitårnet Elevene skal få treng i å samarbeide og finne gode løsninger.

Tid: 45 minutter Utstyr: Åtte marshmallows og 40 spagettistenger til hver elevgruppe, papir og blyant Framgangsmåte: Elevene blir delt inn i grupper på fire og fire, og får først i oppdrag av læreren å planlegge sammen hvordan de mener man bør bygge det høyeste tårnet. Det er ikke lov til å røre byggematerialet under planleggingen. Elevene skal si ifra til læreren når de er klare til å begynne å bygge. Byggverket må stå oppreist i 5 minutter før det blir målt, og det høyeste tårnet vinner.

55

Småkort Denne øvelsen skal få elevene til å samarbeide og reflektere sammen.

Tid: 15 minutter Utstyr: Bilder på ark og blyant Framgangsmåte: Hver elev får utdelt et kort med et spørsmål og et bilde knyttet til et fagstoff. Alle reiser seg og går rundt i rommet for å finne seg en tilfeldig partner. Den ene forteller først om bildet sitt og stiller deretter et faglig spørsmål basert på bildet. Den andre svarer. Så bytter elevene roller.

Deretter bytter hvert par kort med hverandre, og man går rundt i rommet for å finne seg en ny partner og utføre øvelsen på nytt.

Velg et kort Denne øvelsen skal få elevene til å samarbeide og reflektere sammen.

Tid: 15 minutter Utstyr: Et antall kort med spørsmål på Framgangsmåte: Hver elev får utdelt et antall kort med ulike spørsmål med svar om et faglig emne. Elevene jobber sammen i par der den ene eleven skal trekke et kort fra den andre. Eleven trekker et kort, leser opp spørsmålet og gir den andre eleven en kort tenketid. Elev to svarer mens den første eleven gir tilbakemelding på svaret inkludert ros, og her er det er lov til å ha med tilføyelser. Deretter bytter elevene roller med hverandre, for så finne seg en ny partner.

dkt16_materie.indd 55

03.10.2017 13.46