«De er jo bare barn»

«DE ER JO BARE BARN»

Den varme og tydelige voksne går ikke forbi barnet og tenker: «Hun liker sikkert å leke alene» eller «Litt må han tåle».

Erfaringer med utestengelse fra lek, ignorering og latterliggjøring kan føre til at barn som viser en innagerende atferd trekker seg enda mer tilbake og blir usynlige i barnehagehverdagen. Andre barn reagerer med å bråke, og blir ofte «midtpunktet» der konflikter oppstår. Den tydelige og varme voksne vet om egne utfordringer i møtet med denne atferden.

Barna trenger voksne som «ser» bak atferden, og ikke forbi eller bort.

Ingrid Lund

Hvordan forholder voksne i barnehagen seg til mobbing mellom små barn? For det er ingen tvil: Mobbing i barnehagen finnes!

Ingrid Lund

Heftet gir kunnskap om hva vi vet om mobbing i barnehagen og forskningen på området. Den voksnes holdninger og handlinger er sentralt i arbeidet med å forebygge mobbing blant barnehagebarna. Her får du både det teoretiske bakteppet og konkrete tiltak mot mobbing!

PEDLEX

PEDLEX Norsk Skoleinformasjon Teatergata 1 Postboks 6611 St. Olavs plass 0129 Oslo Telefon: 23 35 47 00 info@lex.no lex.no

mib13_De er jo bare barn_omsl.indd 1

«De er jo bare barn» Om barnehagebarn og mobbing

05.11.14 10:07

Forord

2

Vi har mye kunnskap om hva barn trenger. Både psykologisk og pedagogisk forskning understreker betydningen av trygghet som base for en positiv sosial, følelsesmessig og kognitiv utvikling. Det er en sannhet ingen kan stille kritiske spørsmål ved. Når barn blir utsatt for gjentatte negative handlinger fra voksne eller fra andre barn, er barnehagen et utrygt sted å være. Diskusjonene om mobbebegrepets plass i barnehagen har variert – fra å diskutere begrepet mobbing opp mot andre begreper, til å stille kritiske spørsmål ved hvordan vi forskere kan utarbeide riktige og gode måleinstrumenter for å undersøke om mobbing i barnehagen finnes. Men vi har allerede nasjonal og internasjonal forskning som ikke levner noen tvil: Mobbing i barnehagen finnes!

Barn kommer til barnehagen med ulike forutsetninger. De kommer fra ulike typer familier med forskjellige holdninger og handlinger som har gitt barna de første erfaringene i forhold til trygghet og utrygghet. Noen barn finner seg raskt til rette, og oppnår umiddelbart god kontakt både med de andre barna og med de voksne. Andre strever, er mer engstelige og trenger mye støtte for å bli trygge i relasjonene i barnehagen. Noen barn blir stille og trekker seg tilbake i leken, i aktivitetene og ved måltidene og sier ikke ifra når de trenger hjelp og støtte.

Andre trer tydeligere fram, tar den plassen de trenger og gir beskjed når ting blir vanskelig. Dette er en del av mangfoldet som barnehagen rommer.

Det betyr at de voksne i barnehagen må være opptatt av inkludering av alle barn i barnegruppen. Konsekvensen av et inkluderende barnesyn er at voksne ikke må unnlate å se barn som utsettes for negative handlinger fra andre barn og voksne, men at de må handle. Voksnes oppmerksomhet må skjerpes inn mot lek og samspill slik at ingen barn blir «borte» i en hektisk hverdag. Ledelse er helt sentralt, alt fra et åpent og kritisk blikk på struktur, aktiviteter, frilek kontra styrt lek, til voksnes observasjonsevne og relasjonskompetanse. Ikke fordi vi har lest en bok eller vært på et kurs – men som en del av den profesjonelle barnehagens hverdag.

Dette heftet er skrevet under inspirasjon fra mange aktører. Tematikken vokste fram etter et forskningsprosjekt som var et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus ved Avdeling for Barn og unges psykiske helse (ABUP). Her rapporterte ungdom som var en del av frafallsstatistikken at mange av de triste mobbehistoriene startet i barnehagen. Historiene gjorde inntrykk, og førte til at mobbeproblematikken i barnehagen måtte utforskes videre. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har gjennom prosjektet Hele barnet, hele løpet et samarbeid med Universitetet i Agder, Kristiansand kommune og ABUP. Dette pågår fram til 2015.

Heftet er også inspirert av min eldste sønn, Andreas, som arbeider i barnehage. Våre samtaler og refleksjoner, og historiene fra hans barnehagefaglige ståsted – levendegjør og understreker betydningen av fokuset på mobbing i barnehagen.

Til slutt kommer en varm takk til min kone Anne, som gjennom intervjuer med barn i barnehagen og sin kunnskap og erfaringer med barn som familieterapeut, har bidratt til økt forståelse for barns rett til anerkjennelse fra voksne.

Ingrid Lund

Forfatteromtale Ingrid Lund er spesialpedagog og familieterapeut.

Lund arbeider i dag ved Universitetet i Agder som førsteamanuensis. Hun har jobbet i skole og i barne- og ungdomspsykiatrien i mange år, og spesielt i forhold til barn og unge som utfordrer omgivelsene med sin atferd.

Hennes doktorgradsarbeid er knyttet til barn og unge som viser en innagerende atferd. Lund arbeider med veiledning, kurs og undervisning ved universiteter, høyskoler, skoler og andre institusjoner. Hun har utgitt flere bøker og artikler i forbindelse med ulike forsknings- og samarbeidsprosjekt om atferd og ledelse i barnehage og skole.

3

Innhold

DEL 1 HVA VET VI OM MOBBING I BARNEHAGEN? Barn som aktører i eget liv 7 Barns tidlige erfaringer som bakgrunn for å forstå mobbing 7 Hva er mobbing? 10 Mobbing som gruppefenomen 11 Mobbing er sosiale prosesser på avveie 12 Ulike former for mobbing 13 Forskning om mobbing i barnehagen 13 DEL 2 VOKSNES HOLDNINGER OG HANDLINGER MOT MOBBING Atferd er et språk som må leses av voksne 17 Anerkjennede holdning som forebyggende arbeid mot mobbing 19 Anerkjennelse av alle barn 22 Sosial kompetanse i arbeidet mot mobbing 29 Voksne som ser og handler 37 Tretrinnsmodellen i arbeidet mot mobbing 38 «Mindfulness» som forebygging mot mobbing i barnehagen 39 Lekens mulighet og utfordring 41 DEL 3 LEK OG SAMARBEID MOT MOBBING Vennskap som beskyttelse mot mobbing 44 Kjennetegn på små barns vennskap 45 Populære barn i lek og vennskap 47 Barnet i samarbeid 49 Foreldresamarbeid som forebygging mot mobbing 50 Kjøreregler når samarbeidet utfordres 52 Konkrete tiltak mot mobbing i barnehagen 54 Skjemaer 57 Referanseliste 61

5

Hva er mobbing?

10

Mobbing ble først nevnt på slutten av 1960-tallet og har opp gjennom årene fått stadig mer fokus. I Norge ble mobbing for alvor satt på dagsorden via regjeringens underskriving av Manifest mot mobbing i 2002, og deretter i 2005, 2006 og 2009 (Kunnskapsdepartementet, 2009), og senest ved Jens Stoltenberg i Manifest mot mobbing 2011–2014.

Det finnes mange definisjoner av mobbing, og Midtsand, Monstad et al.

(2004, s.19) viser til følgende kriterier for å avgjøre om en atferd kan betegnes som mobbing: – Et offer opplever negative handlinger av andre.

– Handlinger kan komme både fra enkeltpersoner, men også fra en gruppe.

– Handlingene gjentas over en viss tid.

– Offeret opplever seg underlegen og har vanskelig for å forsvare seg.

Det brukes ulike begrep for å beskrive mobbing. Norske forskere anvender begrep som negative handlinger, krenkelse og vold. I den engelskspråklige forskningen er «aggression» et vanlig begrep å bruke om mobbing. Den finske forskeren Kaj Björkqvist (1992) og hans kolleger forstår mobbing som gjentakelse av aggressive handlinger over tid, hvor hensikten er å forårsake fysisk eller mental smerte. Craig & Pepler (1995:81) beskriver mobbing slik: «a form of aggressive interaction». Sonja Perren (2000:5) forstår mobbing som «a subcategory of aggressive behavior». Hun definerer aggresjon slik: «a minimal way as a behavior that is aimed at harming or injuring another person or persons» (Perren, 2000:5).

Definisjonen peker på to forhold: det ene er handlingens mulighet til å gjøre skade, og det andre er handlingens intensjon. Perrens definisjon harmonerer med flere andre forskeres forståelse av mobbing. Men aggressive handlinger behøver ikke å være mobbing. Aggresjon blir ofte ensidig oppfattet som negativt.

Her er det også viktig å skille mellom aggresjon som emosjon (følelse) og hvilket uttrykk aggresjonen får (slå andre, si stygge ting).

Det må være opplevde negative handlinger som gjentas over tid, og det må være ubalanse mellom den som mobber og den som mobbes for at det kan betegnes som mobbing. Å identifisere en mobber og et offer synes å være sentralt i definisjonene. Det pekes på egenskaper hos mobber og offer, hvor mobber forstås som en aggressiv og sterk person som angriper en svak person som ikke kan forsvare seg.

Definisjonene har ofte en individorientert tilnærming til mobbing. De fanger ikke opp gruppemedlemmenes deltakelse i mobbesituasjoner og deres betydning for at mobbing kan skje.

Mobbing som gruppefenomen Mobbing behøver ikke bare å skje mellom to individer. De fleste forskere i dag peker på at mobbing kan utføres av både enkeltpersoner eller en gruppe (Olweus, 1992; Roland & Vaaland, 2003).

Det kan være viktig å se på destruktive eller dysfunksjonelle interaksjonsprosesser for å avdekke systematisk utstøting i barnegrupper. Det at mobberen får støtte av andre i en vennegruppe, gjør at den som mobbes har vansker med å unngå dem som plager. Anatol Pikas (1976) er antakelig en av de første som presenterer mobbing som et gruppefenomen. Han mener mobbing er avhengig av at gruppa passivt aksepterer de negative handlingene, og det er avgjørende for at mobbing kan fortsette. Christina Salmivalli (1998) forstår også mobbing som gruppefenomen, som involverer ikke bare mobber og offer, men også med-løpere, støttespillere, forsvarere og tilskuere. Hun peker på at alle elevene har ulike roller i mobbeprosessen. Medløperne deltar aktivt i mobbingen, mens støttespillerne bidrar med tilrop, latter, eller ser på. Forsvarerne kan trøste offeret eller forsøke aktivt å få slutt på mobbingen.

Gunilla Björk (1999) mener at gruppa fyller en funksjon selv om mobbingen utføres med bare to personer til stede. Gruppa utgjør en del av spillet som pågår, selv om den befinner seg bak hjørnet, sier hun. Ifølge Björk handler mobbing om en rekke krenkelser. Hun forstår krenkelsene som en form for forklaring på inkompetanse.

I alle grupper pågår et spill eller forhandling om handlingsrom, sier Björk, og spillet speiler maktforholdene som råder for øyeblikket. Når et barn mangler muligheter til å inngå sosiale allianser med andre barn eller med en gruppe, øker usikkerheten, og sjansen for å bli utsatt for mobbing er stor. Det manglende handlingsrommet utnyttes av motparten, og det er denne situasjonen som forstås som mobbingens start (Björk, 1999).

Dette perspektivet fanger gruppas deltakelse i mobbesituasjoner. Slike grupper kan forståes som destruktive eller dysfunksjonelle (Schott, 2009).

Gruppemedlemmene forstås som aktive deltakere i mobbingen, og er avgjørende for om mobbingen fortsetter eller opphører. Det pekes på dynamikken i gruppa ved at tilskuerne enten kan posisjonere seg som mobbere eller trekke seg ut av situasjonen, mens forsvarernes inngripen kan endre situasjonen ved å stoppe mobbingen.

11

50

over om barnet har nytte av å delta. Det går an å si noe om hvorfor mamma og pappa skal i møte i barnehagen, og hvorfor barnet eventuelt ikke skal delta, i et språk som barnet forstår. Her kan det pedagogiske personalet i barnehagen veilede foreldrene i forkant av møtet, og i tillegg selv forberede barnet på foreldrenes ankomst.

Foreldresamarbeid som forebygging mot mobbing Når mobbing skjer i barnehagen, er det helt sentralt at foreldre og ansatte sammen samtaler om hvordan barna på best mulig måte blir en del av de tiltakene som de voksne iverksetter. Den enkelte barnehage kan ikke velge om de vil samarbeide med foreldrene. De skal, ifølge barnehageloven og opplæringsloven.

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem..(Barnehageloven § 1, Formål) Barnehagen vil møte et mangfold av foreldre. Foreldre som bretter opp ermene, og som gir alt de har for sine barn, foreldre som strever med å være foreldre, som selv er sårbare, og der sårbarheten blir forsterket av at deres barn har det vanskelig. Det kan være foreldre som projiserer all fortvilelse ut mot systemene eller pedagogene i stedet for å gå inn i en dialog om hvordan foreldre og ansatte i barnehagen sammen kan finne gode løsninger. Når det er sårbar tematikk, kan dialogen bli utfordrende. Pedagogenes evne til å tåle å stå i følelser, i utfordrende tematikk, og se både sine egne begrensninger og muligheter i samarbeid med foreldre, blir kanskje den største utfordringen. Foreldre til barn som er utsatt for mobbing, eller til det barnet som blir definert som mobber, er sårbare i samarbeid. Det er vondt å vite at barnet ditt ikke får til leken sammen med andre barn. Det kan være vanskelig å ha et barn som blir definert av de voksne som den som utsetter andre barn for negative hendelser. Foreldre ønsker at barn skal ha venner, få til lek, trives og ha det godt sammen med andre.

Far til den litt forsiktige og stille Synne på fem år, bekymrer seg for datteren sin. Han opplever at barnehagen ikke ser Synne i den hektiske hverdagen, og sier følgende:

«Jeg har prøvd å si noe om min bekymring mange ganger.

De bare smiler og sier: Det går så greit, så. Hun er jo sånn ei snill jente. De tar meg egentlig ikke helt på alvor.»

I samarbeid med foreldre gjelder det samme som i samarbeid med barn.

Dersom vi skal få til et samarbeid, er vi avhengig av å anerkjenne den andres opplevelse, uavhengig av om jeg umiddelbart forstår det den andre opplever eller ikke. Målet er å finne ut av det sammen på en god måte til beste for barnet.

Da spør vi mer, reflekterer og viser interesse og åpenhet for den andres perspektiv.

Hva er det som gjør at kommunikasjon noen ganger er så vanskelig? At det ikke bare er å si ting som det er, slik at en får budskapet fram?

Et budskap er ikke bare et budskap. Et budskap er: – Det en faktisk sier.

– Det en mener å si, men som av og til forsvinner i for mange ord eller følelser.

– Slik motparten tolker det som blir sagt.

– Måten du sier det på (for eksempel irritasjon, likegyldighet).

– Det som ikke sies i ord, men som kroppsspråket uttrykker (for eksempel smil, nikk, sukk, nedvendt blikk).

51

«DE ER JO BARE BARN»

Den varme og tydelige voksne går ikke forbi barnet og tenker: «Hun liker sikkert å leke alene» eller «Litt må han tåle».

Erfaringer med utestengelse fra lek, ignorering og latterliggjøring kan føre til at barn som viser en innagerende atferd trekker seg enda mer tilbake og blir usynlige i barnehagehverdagen. Andre barn reagerer med å bråke, og blir ofte «midtpunktet» der konflikter oppstår. Den tydelige og varme voksne vet om egne utfordringer i møtet med denne atferden.

Barna trenger voksne som «ser» bak atferden, og ikke forbi eller bort.

Ingrid Lund

Hvordan forholder voksne i barnehagen seg til mobbing mellom små barn? For det er ingen tvil: Mobbing i barnehagen finnes!

Ingrid Lund

Heftet gir kunnskap om hva vi vet om mobbing i barnehagen og forskningen på området. Den voksnes holdninger og handlinger er sentralt i arbeidet med å forebygge mobbing blant barnehagebarna. Her får du både det teoretiske bakteppet og konkrete tiltak mot mobbing!

PEDLEX

PEDLEX Norsk Skoleinformasjon Teatergata 1 Postboks 6611 St. Olavs plass 0129 Oslo Telefon: 23 35 47 00 info@lex.no lex.no

mib13_De er jo bare barn_omsl.indd 1

«De er jo bare barn» Om barnehagebarn og mobbing

05.11.14 10:07