Bærekraft i praksis – Aktiviteter og øvelser

Page 1

En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov.

Verdenskommisjonen, 1987

Forord

I skolen kan bærekraftig utvikling gi elever større muligheter til å tilegne seg kunnskap om klima- og miljøspørsmål. Ved at vi legger til rette for en utforskende undervisning hvor elevene er kritisk tenkende og argumenterende, kan det være enklere å iverksette bærekraftig utvikling som begrep innenfor ulike skolefag.

Tverrfagligheten betyr at det er læreren som får hovedansvaret for å innpasse og formidle temaet i de fagene der det er naturlig, slik at elevene skal arbeide med ulike temaer innenfor bærekraftig utvikling gjennom problemstillinger fra ulike fag. Målet er at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. For å «treffe» elevene blir det avgjørende å jobbe med bærekraftig utvikling på måter som kan engasjere dem, og som de kjenner seg igjen i.

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema må ikke bli til et prosjekt elevene jobber med to uker i løpet av et skoleår, uten at det ellers gjennomsyrer fag, temaer, pedagogikken og skolens indre og ytre liv. Et viktig mål for skolen framover må være å bidra positivt til å skape et bærekraftig nærmiljø. Skolene trenger derfor å lage sine egne interne systemer for hvordan legge til rette for temaet bærekraftig utvikling på en best mulig troverdig måte. Det harmonerer for eksempel lite hvis en skole uttrykker til elever og foreldre at de satser på bærekraftig utvikling, samtidig som julegrøten under juleavslutningen serveres med engangstallerkener og plastskjeer.

Aktivitetene i denne boka kan være til god hjelp for ansatte i skole og SFO å komme i gang med bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Boka vil ikke dekke alt innenfor det komplekse temaet som bærekraftig utvikling er, men bør heller ses på som en inspirasjonskilde på veien mot å skape en mer bærekraftig skole. Vi må ruste elevene til å kunne leve og engasjere seg i sitt eget og andres bærekraftige liv.

Lykke til med det viktige bærekraftsoppdraget – husk at grønne barn skaper grønne voksne!

Innhold

Kapittel 1

Hva er bærekraftig utvikling? 8

Bærekraftig utvikling i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og i SFOs rammeplan 9

Bærekraftig utvikling som begrep 10

FNs bærekraftsmål 12

Klimafokus 14

Utdanning for bærekraftig utvikling 15

Pedagogikkens doble formål 16

Kompetanse, dybdelæring og tverrfaglighet 17

Uteskole og bærekraftig utvikling 20

Fra hvorfor til hvordan 21

Bærekraftig utvikling i lys av elevmedvirkning, livsmestring og samarbeid 21

Seks råd til hvordan vi kan snakke med elevene om klima 23 Å jobbe med og ikke mot kompleksiteten i skolen 24

Beskrivelser av bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i læreplanene i fag 25

Kapittel 2

Gjør elevene bærekraftbevisste! 28

Bærekraftsirkelen 30

Lag en klimaordbok 32

Dette er ikke en flaske … 32

Bokmerke med eget klimabudskap 33

Jorda i min hånd 33

Ordskytips 34

Post-it bærekraftig utvikling 34

Gjenbruk – melkekartongleker 35

Hva kan vi gjøre for å leve gode bærekraftige liv? 36

Grav og undersøk 36

Bærekraftbingo 38

Hvordan bli mer miljøvennlig hjemme? 39

Stille diskusjon 40

Plasttegneserie 41 Tre-selfie 41

Fra jeg våkner til jeg legger meg 42

Klima- og miljøminister for en dag 42

Hvor kommer klærne mine fra? 42

Miljøforfattere 43

Mitt karbonfotavtrykk 43

Bærekraftsstafett 44

Grønt kortspill 44

Full fart med ballongbil 46

Bærekraftsafari i skolens nærmiljø 46

Vi kan alle gjøre noe! 47

Lag en bærekraftsmaskot 48

Finn noen som … 48

Plastjakt 49

Bærekraftig LandArt 50 «Plukke søppel»-bingo 50

Huskeskiltfabrikk 51

Fredsdue 52

Bærekraftsparadis 53

Framtenkt økospill 54

Min favorittnaturplass 55

Bie-/insektshotell 56

Forenklet kompostforsøk 57

Lag en regnmåler 57

Lag en solovn 58

5 Innhold

Kapittel 3

Morsomme leker med en bærekraftig vri 60

Stiv bærekraftsheks 62

Fornybar energisjef 62

Jorda befaler 62

Strømtyvene 63

Fornybar salat 63

Bærekraftsposen 64

50-leken 64

Bærekraftig hinderløype 65

Nordavind og sønnavind plakatspesial 65

Plogging 66

Eksempler på gode ressurser 66

Kapittel 4

Bærekraftsmål på timeplanen 68

Hvordan henger bærekraftsmålene sammen? 71

Norges mest bærekraftige by 71

Verdensballen 72

Vi diskuterer i hjørner 73

Vårt eget FN-spill 73

Filmsnutt-verksted 74

Mim og gjett 74

Grip målet 75

Løp, husk og skriv! 76

Forbedringsrunden 76

Global natursti 76

Speed date-idemyldring 77

Puslestafett 78

Spørre-spå 79

5 på gata 80

Det glade budskap 80

Jeopardy 80

Stjernehandling-orientering 81

6 Innhold

Kapittel 5

Skap rom for kritisk tenkning 82

Kritisk tenkning er mer enn kildekritikk 85 «Wicked problems» 85

Skoledetektiver 86 1, 2 eller 3 fyrstikker 87 Ny verden 88

Grønt oppfinnerverksted 88

Dagens spørsmål 89

Klasseutfordringen 90

Organisasjonsblikket 90

Framtidsoppdraget 91

Fleip-eller-fakta-natursti 92

PMI-metoden – flere sider av samme sak 92

Visste du at … 93

Klimarettferdighet 94

Grønn superhelt 94

Hemmelig snøballspørsmål 95

Kapittel 6

Grønne skoletips 96

Skolens grønne plantegruppe 98

Bærekraftspodden 99

Zero waste syverksted 99

Byttekveld – gi hva du har, ta det du kan bruke 100

Matsvinnkafé – en grønnere måte å spise på! 101

Fredager for framtiden 102

Naturbevegelser 103

Grønn idecamp 104

Tenk skolehage! 104

Markering av bærekraftige verdensdager 106

Lær for planeten – månedens Donytt! 107

Bærekraftskrok i klasserommet 107

BærekraftsLAB 107

Klimauke 108

Litteratur 109

Forfatteromtale 111

7 Innhold

Hva er bærekraftig utvikling?

Bærekraftig utvikling er veien til den framtid vi ønsker for alle. Den gir et rammeverk for økonomisk vekst, skaper sosial rettferdighet, ivaretar miljøet og styrker lederskap.

Ban Ki-moon (2013)

1

Bærekraftig utvikling i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og i SFOs rammeplan

I overordnet del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 pkt. 2.5.3 står det:

«Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.»

Gjør elevene bærekraftbevisste!

Vi arver ikke jorden av våre forfedre, men låner den av våre barn. Indiansk ordtak

2

Elevenes engasjement for miljø og klima er en vesentlig drivkraft for særlig den miljømessige dimensjonen ved bærekraft. Vi må skape en bevissthet om bærekraftig utvikling gjennom aktiviteter som gir elevene mulighet til å reflektere over eget engasjement og tankegods om miljø og klima. Det er viktig at vi er bevisst på hva vi ønsker å oppnå med aktivitetene, og at dette blir tydelig kommunisert til elevene.

I forbindelse med klimaserien, «Ikke gjør dette mot klimaet», har NRK gjort innsiktsarbeid med 50 tiåringer fra ulike deler av Norge. Innsikten viser at barna har liten kunnskap om det som foregår. Mange blander miljø og klima og tror at vi kan redde klimaet med å plukke plast i fjæra.

Fra jeg våkner til jeg legger meg

Tidsbruk: 15–30 minutter

Utstyr: Papir og blyant

Framgangsmåte: Læreren gir elevene i oppgave å tenke over alle aktiviteter de gjør fra de står opp til de legger seg, for eksempel: dusjer, koker meg et egg, spiller data, pappa kjører meg til skolen, chatter på mobilen, spiller dataspill osv. Hvert elevpar får litt tid til å tenke og kaste fram så mange svar eller ideer de kan komme på, for eksempel ti minutter. Etter fem minutter ber læreren elevparene om å finne et annet par, så deler disse parene ideene sine med hverandre. Når dette er gjort, går elevene tilbake til sine opprinnelige par. Her utfordrer læreren elevene på å lage en «10 på topp-liste» over hvilke aktiviteter som involverer fossile brennstoffer og dermed bidrar til CO2-utslipp og klimaendringer.

Klima- og miljøminister for en dag

Tidsbruk: Flere økter og dager

Utstyr: Papir og blyant eller PC/nettbrett

Framgangsmåte: Elevene jobber i par. Hvert elevpar får i oppgave å tenke seg at de er to miljøministre for Norge og Sverige, og at de skal holde en kort tale til folket på 3–4 minutter om hvordan de vil at årene fram mot 2030 skal utvikle seg på klima- og miljøsiden.

Elevparene får først i oppgave å skrive et utkast til talen som leveres inn til læreren. Læreren gir respons til hvert elevpar, som deretter skriver ferdig talen sin. Talene presenteres på et tenkt klimaseminar i klasserommet, hvor elevene som miljøministre presenteres talene sine for hverandre. Kanskje rektor og/eller lokalavisa kan inviteres til klimaseminaret hvor det også kan serveres «grønn smoothie» og noe økologisk frukt?

Hvor kommer klærne mine fra?

Tidsbruk: 5–10 minutter

Framgangsmåte: Hver elev får i oppgave å undersøke hvor klærne de har på seg, kommer fra ved at de for eksempel ser på klærnes merkelapper. Læreren kan skrive en liste på tavla over hvilke land de fleste klærne som elevene har på seg, er produsert.

Kapittel 2 42

Be elevene reflektere over om klærne de har på seg, må fraktes kort eller lang vei før vi kan kjøpe dem i butikken. Hva har det å si for CO2-utslippene i hvilket land klærne er produsert? Hvorfor lages klærne i land som Kina, Bangladesh, Pakistan, Vietnam og India? Plenumsdiskusjon til slutt.

Variasjonsmuligheter: Elevene kan også få i oppgave å lete etter mer informasjon på internett knyttet til hvor i verden fabrikken som har produsert klærne deres, befinner seg.

Del elevene inn i grupper. Hver gruppe får i oppgave å lage en spørreundersøkelse for å finne ut hva andre tenker om klær og bærekraft, og hvordan vanene deres er.

Miljøforfattere

Tidsbruk: 30–60 minutter

Utstyr: Papir og blyant

Framgangsmåte: Elevene får i oppgave å skrive en tekst hvor de forklarer hvorfor det er viktig å beskytte natur og miljø. I tillegg skal de skrive tre forslag til ting som folk kan gjøre i hverdagen for å hjelpe miljøet. Når alle elevene har skrevet ferdig, skal de etter tur presentere tekstene sine for hverandre i mindre grupper. Til slutt blir tekstene levert til læreren.

Variasjonsmuligheter: Tekstene kan brukes videre i klassen, for eksempel ved å gi elevene i oppdrag å produsere hver sin podkast i grupper basert på tekstene de har laget.

Mitt karbonfotavtrykk

Tidsbruk: 20–60 minutter

Utstyr: Blyant og ark med fotavtrykk inntegnet

Framgangsmåte: Karbonfotavtrykk er den totale mengden av karbondioksid som du hvert år slipper ut gjennom reising, bruk av energi, maten du spiser, avfallet du produserer, og produktene du kjøper. I denne oppgaven skal elevene reflektere over hva de som enkeltpersoner kan gjøre for miljøet og klimaet. Hver elev får utdelt et karbonfotavtrykkark, hvor de får i oppdrag å skrive fem ting på foten som de kan gjøre framover for å redusere sitt karbonfotavtrykk.

43
Gjør elevene bærekraftbevisste!
2 __________________ 3 ____________ 4 __________ 1 _____________________ 5 ____________

Grønne skoletips

Verden har endret seg, og vi må endre oss med den.

Barack Obama (2009)
6

Et viktig mål framover må være å gi barn og unge opplevelsen av at de kan være med på å gjøre en forskjell, og at deres handlinger har betydning for å få til en bærekraftig utvikling. Relevante spørsmål skolen kan stille seg i denne sammenheng, kan være:

• Hvordan kan vi som skole samlet styrke bidraget vårt knyttet til utviklingen av et godt bærekraftig samfunn?

• På hvilke måter kan skolen vår bli «grønnere»?

Forfatteromtale

Robert Mjelde Flatås begynte å arbeide som lærer i 2005 etter å ha fullført allmennlærerutdanningen og en mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse. Fra høsten 2005 til sommeren 2015 arbeidet han som kontaktlærer på 5.–7. trinn ved tre ulike barneskoler på Vestlandet. Flatås har også fire års fartstid som rektor på en barneskole utenfor Bergen. Han arbeider i dag som høgskolelektor i pedagogikk ved NLA Høgskolen i Bergen. Flatås har jobbet mye med utviklingsarbeid i skolen knyttet til fagfornyelsen, motivasjon for læring, elevmedvirkning og prosjektarbeid som metode.

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave 2022 / 1. opplag 2022

ISBN: 978-82-450-4496-6

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: Jorm S / Shutterstock

Illustrasjoner i materien: Shutterstock: (s. 3) A7880S, (s. 9, 29, 61, 69, 83, 97) Jorm S, (s. 27, 38) Julia Shamayaeva, (s. 32) Singleline, (s. 20) Vuttipat, (s. 35) Yulia Tyutereva, (s. 37) brgfx, (s. 32) Domira, (s. 38) Double Brain, (s. 52) Martial Red, (s. 56) Angela Zanin, Juliasuena, (s. 73) Lexi Claus, (s. 74) Denys Drozd, (s. 94) Marish, (s. 98) GoodStudio, (s. 101) Olgaopl, (s. 103) StockSmartStart, Kraphix, Yuliya Kim, (s. 104) Kate Macate, (s. 106) Vectomart

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.