Tannhelse_1 2026_Hires

Tannhelse-sekretæren

Ny ledertrio på plass

Sammen med Berit Meyer og Anette Brenna Hansen skal Laila Aas lede Tannhelsesekretærenes Forbund stødig inn i fremtiden.

Takk for tilliten!

Først må jeg igjen få lov til å takke for tilliten til å ha blitt valgt som leder i Tannhelsesekretærenes Forbund. Jeg er stolt og ydmyk, og gleder meg til å lede ThsF fremover.

Jeg er så heldig å ha med meg et godt sentralstyre, som jeg gleder meg til å samhandle med. Som leder skal jeg bygge gode rammer, sette mål, også delmål, og delegere oppgaver. Dessuten vil jeg lytte til styret og ta imot de gode innspillene. Sammen er vi gode.

Fremover er vi helt nødt til å ta tak i utdanningen vår. Dette vil være en av ThsFs høyeste prioriteter.

Vi blir nå kontaktet av tannleger der ute, og får spørsmål om hva ThsF vil gjøre med den store mangelen på faglærte tannhelsesekretærer. Ansvaret ligger ikke hos ThsF, det ligger hos fylkene, men fremover vil vi være med på å påvirke utdanningen av fremtidens tannhelsesekretærer.

Tidligere var det et stort behov for THS ute på de offentlige klinikkene og i det private, og mange fikk seg raskt jobb etter endt utdanning. Denne generasjonen tannhelsesekretærer har hatt det trygt og godt i jobbene sine.

De som har utdannet seg i senere tid, har slitt med å få seg jobb. Dette har ført til at antall søkere til utdanningen har gått ned. På grunn av dette har yrket blitt sett på som mindre attraktivt, og mange linjer har blitt lagt ned – ofte som konsekvens av den hardt pressede økonomiske situasjonen som fylkene har stått i over tid.

Så nå står vi der da, og mangler påfyll av faglærte tannhelsesekretærer.

Veien videre for ledelsen i ThsF blir møter med politikere og myndigheter som har ansvaret for utdanningen vår. Vi må fremsnakke og gjøre yrket attraktivt igjen. Vi må løfte frem viktigheten av å utdannes i team, og vi må tilbake til universitetet med utdanningen vår. Å lære å jobbe i team allerede i utdanningen bør være et mål for hele tannhelsetjenesten, og noe som alle profesjoner bør kunne når de kommer ut i praksis.

Kongen sa i sin nyttårstale at 2026 er totalforsvarets år. Her må vi være på og bidra som yrkesgruppe, slik det var under covid-pandemien. Vi må også huske at når vi tenker beredskap, er det kun dem som har autorisasjon på plass, som vil bli vurdert å tas med.

ThsF er den eneste yrkesorganisasjonen for tannhelsesekretærer. Det finnes ikke noe annet forbund for dem. Det er ThsF som kan faget til fingerspissene, og som vet hvilke utfordringer vår yrkesgruppe står i i hverdagen. Vi er klare til å ta kampen for deg som medlem!

Leder i Tannhelsesekretærenes

Foto: Vetle Daler

Laila Aas Leder i ThsF

Innhold

Forbundsleder har ordet

Småstoff

Trygge barn i tannbehandling

TBiT gir barn og unge et tilpasset tilbud.

Nytt styre i Tannhelsesekretærenes Forbund

Laila Aas er nyvalgt leder.

Aktive Parat

Hovedoppgjøret

Unn Kristin Olsen om et arbeidsliv med plass til flere.

TBiT er et offentlig tilbud til barn som trenger

som forbundsleder. side 16

Utgis av: Tannhelsesekretærens

Forbund tilsluttet Parat

Tannhelsesekretærens Forbund, Postboks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.thsf.no www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: thsf@parat.com

ISSN: 1504-5714

ISSN: 1890-9116 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Anne-Gro Årmo Mobil: 913 34 230

Epost: anne-gro.aarmo@parat.com

Forsidefoto: Andreas Lapinskas Gevelt

Avbildet: Laila Aas, Berit Meyer, Anette Brenna Hansen Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 26.02.2026

Materiellfrist neste nummer: 22.05.2026

TRYGGHET HOS TANNLEGEN

Med tydelige meninger om fag og fellesskap går Laila Aas inn i en ny periode

Foto Thomas Brun / NTB

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav

SVANEMERKET

VELKOMMEN TIL

18. - 19. juni 2026, Clarion Hotel The Edge, Tromsø

TEMA: Protetikk

Fagprogram for tannhelsesekretærer/assistenter *

• Behandlingsplan

• Protetisk akuttbehandling - praktiske løsninger

• To fag, to virkeligheter: broen mellom klinikk og laboratorium

• Introduksjon til injection molding

• Implantatprotetikk for tannhelsesekretærer

• Praktisk klinisk fotografering

• Hvor går det galt på vei til tekniker?

• Hvordan teamet lykkes med løse proteser

• Hva er TMD og hvordan behandles det?

• Tannslitasje; årsaker, forebygging og pasientinformasjon

• Smilets historie

• Assistanse ved periobehandling

• Sider-odontologi

* Tentativt fagprogram - endringer kan forekomme

Tester kveldsåpne tannklinikker

Akershus fylkeskommune er først ut i landet med å teste utvidet åpningstid ved offentlige tannklinikker.

Ski tannklinikk holder nå åpent fram til kl. 21.00 tre kvelder i uken. Ambisjonene er å åpne ytterligere tre offentlige tannklinikker på ettermiddags- og kveldstid, på Skedsmokorset, Jessheim og i Nittedal.

Lars Gustav Monsen, fylkesråd for kultur, tannhelse og frivillighet sier at Stortingets utvidelse av pasientgruppen unge voksne med rett til tannhelsehjelp fra det offentlige utfordrer tannhelsetjenesten i hele landet.

– Å bruke eksisterende lokaler også på kveldstid er både billigere og mer miljøvennlig enn å bygge flere offentlige tannklinikker, presiserer Monsen. @Akerhus fylkeskommune

Leppe-, kjeve- og ganespalte finansieres

igjen av folketrygden

Fra 1. januar 2026 er det gjort endringer i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av sykdom hos tannlege og tannpleier. Endringen medfører at rett til stønad ved behandling av leppe-kjeve-ganespalte igjen blir finansiert over folketrygda. @regjeringen.no

Les flere nyheter på parat24.com

Enighet om statsbudsjettet – 350 millioner til tannhelse

Regjeringen ble enige med samarbeidspartiene om statsbudsjettet for 2026. Blant satsingene finnes 350 millioner kroner til tannhelse, der både eldre og personer med nedsatt evne til egenomsorg prioriteres. Budsjettet inkluderer blant annet økte refusjoner gjennom Helfo, styrking av de regionale odontologiske kompetansesentrene og utvidede midler til særskilte støtteordninger.

Det ble også foreslått å øke bevilgningen til Helfo i 2026 med 315,7 millioner for å øke tannhelsesatsene med 10 prosent. Samtidig ble partiene enige om å fremskynde arbeidet med en tannhelsereform, med mål om å likestille tannhelsetjenestene med øvrige helsetjenester. @Dental24

Tannhelse i ny organisering av Forsvaret

Fra 1. januar får Forsvarets sanitet (FSAN) en ny organisering for bedre å møte økt behov for militær helsestøtte. Et viktig grep er å skille tydeligere mellom fagmyndighet, og operative og kliniske tjenester.

I den nye organiseringen overføres de fleste kliniske leveranser, inkludert tannhelsetjenester, til Sanitetsregimentet. Dette innebærer at regimentet, som allerede har feltsykehus, evakueringskapasiteter og veterinærgruppe, nå også får kliniske tjenester innen tannhelse, stressmestringstjenester og den nasjonale militærmedisinske poliklinikken.

Dette gjør det mulig å levere mer helhetlig sanitetsunderstøttelse, slik at tannhelse integreres bedre i Forsvarets operative evne – både i fredstid og under beredskap og krise. @Forsvaret

Vellykket komprimert utdanning

for tannhelsesekretærer

Verdal videregående skole har et intensivt og komprimert løp (1,5 år + eventuelt 0,5 år fellesfag) rettet mot voksne som vil bli tannhelsesekretærer. FAFO omtaler utdanningen som et vellykket tiltak mot personellmangel, med høy gjennomføring og jobbmatch. Tiltaket trekkes fram som en modell som kan overføres til andre steder og fag. Halvparten av opplæringen foregår i praksis på tannklinikk nær deltakerens bosted. Utdanningen gjennomføres i samarbeid med Nav, fylkestannlegen, tannlegeforeningene og Tannhelsesekretærenes forbund. @fafo.no

Vi viser litt rundt, og barnet får sitte i stolen og bli kjent med rommet. Så tar vi tak i det de synes er vanskelig.

Maj Anita Richstad, tannhelsesekretær

Les mer om TBiT på side 10

Storbritannia forbyr reklame for junkfood på dagtid

Storbritannia forbyr reklame på TV og internett for junkfood på dagtid. Motivet er å ta fedme blant barn på alvor. Britiske helsemyndigheter håper at tiltaket kan føre til 20 000 færre barn med fedme, og innsparinger på 2 milliarder pund på helsebudsjettene. Forbudet gjelder matvarer med mye fett, salt og sukker, og skal gjelde hele dagen fram til klokka 21. @NTB

Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

Mangel på praksisplasser

hindrer rekrutteringen av tannhelsesekretærer

Det finnes for få praksisplasser, særlig på vg2. Det er ofte avgjørende for om elevene velger å gå videre til tannhelsesekretæryrket.

Selv om behovet for tannhelsesekretærer er stort, er utdanningskapasiteten begrenset. Flere videregående skoler melder om lav søkning til vg3, til tross for at de fleste elevene som fullfører utdanningen, raskt kommer i jobb. Skolene er samstemte i at manglende praksiserfaring tidlig i utdanningsløpet gjør det vanskelig å rekruttere nye elever. Den norske tannlegeforening peker på at ansvaret for utdanningstilbud og bemanning i helsetjenestene ligger hos myndighetene. @Dental24

Flere søker erstatning etter tannbehandling

Antallet pasienter som søker erstatning etter tannbehandling, øker. Tannhelse er nå blant områdene med flest saker hos den norske pasientskadeerstatningsordningen (NPE). I fjor kom det inn 8382 søknader, det høyeste tallet registrert noen gang. Bare 24 prosent får medhold, med en medianerstatning på rundt 102 000 kroner.

Mange saker skyldes misnøye med behandlingsresultat, selv om behandlingen er faglig korrekt. NPE mener at veksten i saker skyldes økt bevissthet, ikke flere feil. Samtidig peker medisinske rådgivere på at både unødvendig behandling og manglende informasjon fortsatt fører til skader og erstatningskrav. @Dental24

Ekstraordinært løft for Helfo-takstene

Jeg har alltid vært opptatt av det nye og hvordan vi kan gjøre ting bedre, mer effektivt og tryggere.

Laila

Aas, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund

Les mer på side 16

Fra 1. januar 2026 økes Helfos takster for tannbehandling med totalt 13,6 prosent. Dette består av en ordinær prisjustering på 3,6 prosent pluss en ekstraordinær økning på 10 prosent vedtatt av Stortinget for å redusere pasientenes egenbetaling. @Helfo

Kjønnsbalansen i norsk tannhelse

Kjønnsfordelingen i norsk tannhelse har endret seg betydelig de siste tiårene. Feminiseringsutviklingen i tannhelse følger en bredere trend i helse- og omsorgsyrker, der kvinner i økende grad dominerer.

Tannlegeyrket har gått fra klar mannsdominans fram til 1970-tallet, til at cirka 70 prosent av tannlegene i dag er kvinner. Kvinnene utgjør også flertallet av de nyutdannede.

Tannpleieryrket har vært dominert av kvinner helt siden starten. Rundt 95 prosent av tannpleiere er kvinner, og rekrutteringen har endret seg lite over tid.

Tannhelsesekretær er det mest kvinnedominerte yrket i tannhelsetjenesten, med over 98 prosent kvinner.

Tannteknikeryrket har en jevnere fordeling: ca. 60 prosent menn og 40 prosent kvinner, og kvinneandelen er økende blant nyutdannede. @Dental24

EU-prosess kan føre til forbud mot fluorid i tannkrem

Frankrike har foreslått at EU vurderer natriumfluorid i tannkrem og munnskyll for mulig klassifisering som reproduksjonstoksisk. Stoffet er tidligere vurdert som trygt i dagens konsentrasjoner, men en ny CLP-klassifisering kan likevel utløse automatiske begrensninger eller forbud i kosmetiske produkter.

Dersom natriumfluorid blir klassifisert og ikke får unntak, kan dette påvirke fremtidig bruk av fluorid i tannkrem og munnskyll, med potensielle konsekvenser for både kjemikaliebruk og folkehelse. @Dental24

Nå vil vi unngå sukker, ultraprosessert mat og alkohol

En nasjonal undersøkelse fra Ipsos for Coop Norge viser at nordmenn i økende grad forsøker å spise sunnere, men ikke nødvendigvis ved å følge dietter eller kostråd. Sju av ti prøver å unngå sukkerholdig drikke, og halvparten ønsker å redusere ultraprosessert mat. Mange forsøker også å kutte alkohol og mat med mye fett.

Flere salgstall tyder på en tydelig atferdsendring. Mindre prosesserte matvarer som naturell yoghurt, cottage cheese, helmelk og smør øker i popularitet, mens prosesserte produkter og kjøtterstatninger går kraftig tilbake. Likevel er folk langt unna å følge myndighetenes anbefaling om å spise åtte porsjoner frukt og grønt om dagen.

Pris, tid, manglende kunnskap og smak oppgis som de største hindrene for å spise sunnere. Halvparten av dem som ikke prioriterer sunn mat, sier at det rett og slett er for dyrt. @NTB

RESEPSJON

Dere kan også sende e-post til hei@callsystems.no, eller ringe 950 888 73.

Bytt ut melodispillende ringeklokker og roping!

Som kanskje ikke høres og forstyrrer alle på klinikken

For noen barn er redsel for tannbehandling så sterk at vanlig behandling ikke lar seg gjennomføre. TBiT gir barn og unge tid og trygghet til å mestre tannbehandling, steg for steg. Foto: Getty Images/ Harbucks

Trygge barn i tannbehandling

For noen barn stopper tannbehandlingen lenge før stolen felles ned. Sterk redsel tar over, og behandling lar seg ikke gjennomføre. TBiT er et offentlig tilbud for barn og unge som trenger mer tid og tryggere rammer – og nå bygges ordningen ut, med tannhelsesekretærer som en viktig del av teamet.

av:

Andreas Lapinskas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Trygge Barn i Tannbehandling (TBiT) startet i Trøndelag-miljøet ved TkMidt, men arbeidet har de siste årene fått en tydeligere nasjonal retning. Psykologspesialist Linda M. Strompedal ved TkMidt leder den nasjonale styringsgruppen for TBiT, og beskriver en ordning som er i utvikling flere steder i landet.

– Vi har opprettet en nasjonal styringsgruppe for TBiT, hvor jeg leder den gruppa, sier Strompedal.

Mål om et mer likeverdig tilbud

Styringsgruppen er bygd opp med fylkesrepresentanter.

– Vi har 12 av 15 av fylker med i denne styringsgruppa, og en representant fra hvert fylke, sier hun.

Målet er at barn og unge skal få et bedre og mer likeverdig tilbud, uavhengig av hvor de bor.

– De trenger et godt tilbud, uavhengig av hvor de har bosted, sier Strompedal.

Når vanlig tilrettelegging ikke strekker til

I den offentlige tannhelsetjenesten møter tannhelsepersonell hver dag barn som gruer seg. Ofte hjelper det med forklaringer, pauser og ekstra til-

Det er artig å se fremgangen, og at de faktisk klarer å gjennomføre.

Maj Anita Richstad, tannhelsesekretær

rettelegging. Men noen barn og unge har tannbehandlingsangst og/eller sprøytefobi i en grad som gjør at de ikke mestrer ordinær tannbehandling.

TBiT er et tilbud for barn og unge mellom 8 og 18 år. Strompedal beskriver ordningen som mer enn bare behandling.

– Vi har fire oppgaver: behandling, forskning, veiledning og fagutvikling. Det er behandlingsdelen vi er mest kjent for, sier hun.

Hun peker på at det ofte er tid og kunnskap som skiller et «vanlig» tannlegebesøk fra en situasjon der barnet faktisk får trent seg gjennom redselen.

– Tannhelsepersonellet selv sier at tid er en nøkkelfaktor, sier Strompedal.

Når barn er svært redde, kan små forsøk på trygging være utilstrekkelige dersom rammene ikke gir rom for å jobbe gradvis.

– Ungene som er veldig redde trenger mer tid enn barn som ikke kjenner på denne redselen, og vi må tilrettelegge for at barna opplever mestring i denne prosessen, sier hun.

Samtidig peker hun på at årsakene til redselen kan være sammensatte.

– Nyere forskning fra Robert Schibbye viser at barn som har tannbehandlingsangst har med seg negative erfaringer fra tannhelsetjenesten eller helsevesenet, sier Strompedal.

Å øve på det som er vanskelig

Kjernen i TBiT-arbeidet er gradvis eksponering: å øve på det som oppleves som skremmende, steg for steg, i et tempo barnet kan stå i.

– Det handler om å lage et opplegg sammen med barnet, hvor vi trener på å gjøre det barnet er redd for å gjøre, sier Strompedal.

Hun understreker at dette ikke bare handler om «mer tid», men om å jobbe metodisk og ha kompetanse i teamet.

– Det viktigste er kunnskap.

Maj Anita Richstad, tannhelsesekretær ved Steinkjer tannklinikk. Foto: Privat

Det handler både om å forstå barnets reaksjoner og om å bruke riktig tilnærming i selve behandlingssituasjonen.

– For å hjelpe de unge trenger man kunnskapen om hvordan man kan hjelpe dem på best mulig måte, sier Strompedal.

Steinkjer: små steg, stor forskjell

På Steinkjer tannklinikk starter TBiT-arbeidet ofte med det mest grunnleggende: at barnet får bli kjent med rommet og situasjonen, uten at det presses fram behandling. Tannhelsesekretær Maj Anita Richstad har vært med i et TBiT-team ved klinikken i rundt to år.

– Vi viser litt rundt, og barnet får sitte i stolen og bli kjent med rommet. Så tar vi tak i det de synes er vanskelig, sier Richstad.

I mange tilfeller er det sprøyta som er den store terskelen. Og det skaper et helt konkret dilemma: For å kunne reparere, må man ofte bedøve.

– Da må man nesten sette bedøvelse hvis man skal få gjort det som trengs, sier Richstad.

Derfor blir bedøvelsen også en del av treningen i TBiT – først på avstand, deretter nærmere.

– Barnet får se på bedøvelsen og holde den, sier hun.

Så kommer den gradvise tilnærmingen.

– Vi kan starte for eksempel på hånden, og så nærmer vi oss gradvis munnen. Det skjer trinn for trinn, sier Richstad.

Hun opplever at det gir resultater, selv om forløpene kan ta ulik tid.

– Det er artig å se framgangen, og at de faktisk klarer å gjennomføre, sier hun.

Samtidig er ikke alle løp like raske eller like rettlinjede.

– Det er noen som trenger litt lengre tid, sier Richstad.

Hun mener erfaringene fra klinikken peker i én retning.

– Det er behov for TBiT, sier hun.

Mer enn behandling

Psykologspesialist Linda M. Strompedal mener TBiT også har en viktig funksjon som støtte til resten av tannhelsetjenesten. Ikke alle saker ender i et behandlingsforløp, men mange kan likevel ha nytte av at fagfolk drøfter utfordringer og får råd.

– Vi har veiledning og konsultering ut til den offentlige tannhelsetjenesten, sier Strompedal.

Hun understreker at dette er en lavterskelmulighet for klinikker som står fast eller ønsker innspill.

– Alle i den offentlige tannhelsetjenesten kan ta kontakt med oss for å drøfte saker og spørre om råd, sier hun.

Fagutvikling

Et annet spor er fagutvikling. Strompedal beskriver at de utvikler materiale som kan hjelpe barn og foresatte å forstå reaksjoner i kroppen, og som kan gjøre det enklere for tannhelsetjenesten å snakke om redsel på en trygg måte.

Hun trekker fram filmer som tar opp temaer som «alarmsystemet» og redsel knyttet til tannbehandling, bedøvelse og borring.

Vi har mye god erfaring med at tannleger og tannhelsesekretærer

jobber sammen i team når de gjennomfører TBiT-behandling.

Linda M. Strompedal, psykologspesialist

– Temaene filmene tar opp er alarmsystemet.

Redsel for å gå i tannbehandling, bedøvelse og borring, sier Strompedal.

Filmene er lagt opp som en fortelling med figurer som skal gjøre innholdet mer tilgjengelig for barn.

– Gutten heter Gilbert og tannlegen heter Petra, sier hun.

Petra er oppkalt etter Norges første kvinnelige tannlege, Petra Lie, forteller Strompedal.

I tillegg sier hun at TBiT jobber med å få på plass materiale som kan brukes i forskning.

– Vi ønsker å få på plass materiale som gjør at vi kan forske på resultatene og av det vi gjør i tilbudet, sier Strompedal.

Slik er TBiT organisert

TBiT er bygd opp med et sentralt team og flere desentraliserte team i fylkene. Strompedal beskriver det sentrale teamets oppgave slik:

– Det sentrale teamet er stedet man sender henvisninger i TBiT, sier hun.

Det sentrale nivået er også knyttet til opplæring og faglig støtte.

– Det er der opplæringene gjennomføres, og det er der man utøver veiledning, sier Strompedal.

De desentraliserte teamene består av tannhelsepersonell som gjennomfører behandlingen nær der barnet bor, forteller hun.

Tannhelsesekretærer i teamet

Et tydelig budskap fra Strompedal er at tannhelsesekretærer hører hjemme i TBiT.

– Vi vil gjerne ha tannhelsesekretærer med i TBiT, sier hun.

Hun beskriver rollen som viktig i teamet – på linje med de andre profesjonene.

– De har en viktig rolle, på like linje med tannpleiere og tannleger, sier Strompedal.

Hun peker også på at det å være to–tre personer som jobber tett sammen kan være en styrke i møtet med barn som gruer seg.

– Vi har mye god erfaring med at tannleger og tannhelsesekretærer jobber sammen i team når de gjennomfører TBiT-behandling, sier hun.

Slik kan du bli med

For tannhelsesekretærer som er nysgjerrige på TBiT, beskriver Strompedal en enkel inngang: kontakt det sentrale teamet i eget fylke og meld interesse.

– Man kan melde sin interesse, sier hun.

Opplæringen kan variere mellom fylkene. Strompedal beskriver hvordan det har vært løst i Trøndelag.

– Fire dagers opplæring, hvor man blir kurset på hvordan man skal gjennomføre denne behandlingen, sier hun.

I tillegg kommer jevnlig oppfølging.

– Og så har vi månedlig veiledning for å sikre det faglige, sier Strompedal.

Videre forteller hun at de desentraliserte teamene har mulighet til å ta kontakt med sentralt team for drøfting utover dette.

Psykologspesialist Linda M. Strompedal leder den nasjonale styringsgruppen for TBiT. Hun understreker betydningen av tid, kompetanse og tverrfaglig samarbeid i arbeidet med barn som strever med tannbehandling. Foto: Privat

TBiT i korte trekk

• Målgruppe: Barn og unge 8–18 år som strever med tannbehandling på grunn av redsel/angst.

• Metode: Gradvis eksponering – å øve trygt og systematisk på det som er vanskelig, , og tilrettelegger for at barna opplever mestring i eksponeringsforløpet.

• Organisering: Sentralt team (henvisninger, opplæring, veiledning) og desentrale team (gjennomføring lokalt).

• Tannhelsesekretærer: Ønskes som del av teamet, og beskrives som viktige på linje med tannleger og tannpleiere.

Det lønner seg å være medlem!

Det er mye penger å spare ved å benytte Tannhelsesekretærenes Forbunds og Parats medlemsfordeler. Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikringsordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.

Dette får du som medlem i Tannhelsesekretærenes Forbund og Parat:

• Som medlem får du bistand i arbeidsforholdet. Parat bistår deg gjennom hele ditt yrkesaktive liv.

• Privatrettslig rådgivning. To times gratis tilgang til advokathjelp per år i private saker.

• Utdanningsstipend. Mulighet for å søke stipend til etter­ og videreutdanning.

• Compendia. Tilgang til elektronisk lovsamling og oppslagsverk, en rask og enkel vei til de riktige svarene.

• Karrierehuset. Rabatt på karriereveiledning

• Kurs, konferanser og arrangementer. Parat arrangerer en rekke møter og samlinger gjennom året.

• Medlemsblad. Alle medlemmer får medlemsblad i posten.

• Du kan selvfølgelig være medlem selv om du bytter jobb eller om det skjer endringer hos din arbeidsgiver.

Ekstrarabatt for deg som er ung

• Som ung får du ekstra rabatt på noen av markedets beste innbo­, reise­, og bilforsikringer.

Meld deg inn på thsf.no

Medlemspris på forsikring i Gjensidige

Gratis juridisk bistand

Kurs og arrangementer

Gode lånebetingelser hos Nordea

Laila Aas er ny leder i Tannhelsesekretærenes Forbund. Med lang erfaring fra både yrket og organisasjonsarbeidet går hun nå inn i en ny landsmøteperiode. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Et yrke å være stolt av

Laila Aas vokste opp med trygge rammer, sterke fellesskap og respekt for fag. Nå skal hun lede Tannhelsesekretærenes Forbund inn i en ny landsmøteperiode, med klare meninger om utdanning, yrkesstolthet og framtidas tannhelsetjeneste.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Da Laila Aas ble ropt opp over høyttaleren på skolen i Mo i Rana som barn, betydde det én ting: Det var hennes tur til å løpe over skolegården og ned til tannklinikken. Tannlegen lå vegg i vegg med skolen, og minnene derfra har satt spor.

– Vi var aldri redde for å gå til tannlegen. Han var flink til å forklare, og sekretæren hans var trygg og tydelig. Jeg syntes hele situasjonen virket spennende, forteller hun.

Det var der interessen for tannhelse først ble tent – lenge før hun selv visste at hun en dag skulle bli leder for Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Fra Helgelandskysten til sentralstyret

Laila Aas er født og oppvokst i Mo i Rana, men mange av barndommens viktigste minner er knyttet til øya Lovund på Helgelandskysten, der besteforeldrene bodde. Det var et lite lokalsamfunn, tett på naturen, og tett på folk.

– Jeg tror det har formet meg. Jeg har alltid likt å snakke med mennesker, og jeg har alltid vært glad i å lytte.

Ungdomstiden var aktiv, med friidrett og skolegang på Moheia gymnas. Da faren, som var lærer, fikk jobb i Trøndelag, flyttet familien til Stjørdal. Senere bar veien videre til Sunnmøre, der hun tok vg3 tannhelsesekretær ved Borgund videregående skole.

Hun fikk jobb raskt – først i privat tannhelse, senere også i offentlig sektor. Nysgjerrigheten på faget, og på utviklingen i tannhelsetjenesten, har fulgt henne hele veien.

– Jeg har alltid vært opptatt av det nye og hvordan vi kan gjøre ting bedre, mer effektivt og tryggere – både for pasientene og for oss som jobber i klinikk.

Et tydelig ja til tillitsverv I 2005 ble hun spurt om hun kunne tenke seg å bli tillitsvalgt. Hun brukte ikke lang tid på å svare.

– Jeg hadde alltid hatt meninger, men på en saklig måte. Da jeg fikk muligheten til å representere kolleger og stå opp for yrkesgruppen vår, kjentes det riktig.

Siden har veien vært lang og lærerik. Hun har vært hovedtillitsvalgt, representert Parat i samarbeidsutvalg, sittet i hovedsamarbeidsutvalg i fylkeskommunen, og vært med i ThsF helt siden forbundet ble etablert i 2007.

– Jeg har vært med på hele reisen. Fra interimsstyret, via regionarbeid, til sekretær, nestleder –og nå leder. Det gir et perspektiv som jeg tar med meg inn i vervet.

Utdanning som forutsetning for kvalitet

Når Laila Aas snakker om framtida for tannhelsesekretæryrket, blir hun tydelig på én ting: Kompetanse må tas på alvor.

– Vi ser gang på gang at det ansettes ufaglærte uten at det stilles krav om utdanning over tid. Det bekymrer meg, fordi det på sikt svekker både yrket og kvaliteten i tjenesten, sier hun.

Aas understreker at mange ufaglærte gjør en god jobb og har stort engasjement, men mener at systemet må ta større ansvar.

– Hvis man ansettes uten fagbrev, bør det være en tydelig forventning om å ta utdanningen innen en viss tidsramme. Det handler ikke om å stenge noen ute, men om å sikre faglighet, trygghet og framtidig rekruttering til yrket.

Et 2030-perspektiv på tannhelse

Mye av det som det nye sentralstyret nå skal arbeide med, handler om å løfte blikket.

– Vi kan ikke bare reagere på det som skjer her og nå. Vi må spørre oss: Hvor skal tannhelsetjenesten være i 2030? Hvordan skal oppgavene fordeles mellom profesjonene? Og hvordan må utdanningen tilpasses dette?

Vi må spørre oss: Hvor skal tannhelsetjenesten være i 2030?

Laila Aas, leder i ThsF

Ledertrioen i ThsF er på plass: Berit Meyer (f.v.), Laila Aas og Anette Brenna Hansen skal lede forbundet gjennom den nye landsmøteperioden. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Det handler om trygghet, og om å vite at du ikke står alene hvis noe skjer på jobb.

Laila Aas, leder i ThsF

Aas mener at løsningen ligger i mer team-basert utdanning – allerede fra studietiden.

– Når tannleger og tannhelsesekretærer utdannes uten å forstå hverandres roller, kan det skape usikkerhet ute i klinikkene. Teamutdanning er vinnvinn: for pasienten, for arbeidsmiljøet og for kvaliteten på behandlingen.

Høy turnover – og en skjør balanse

I offentlig tannhelsetjeneste ser hun en utfordring som haster.

– Vi bruker enormt mye tid på å lære opp nyutdannede tannleger. Vi vil at de skal lykkes, både faglig og i møte med pasientene. Men altfor ofte forsvinner de videre til privat sektor etter kort tid.

Resultatet er høy turnover, ustabile arbeidsmiljøer, og en følelse av at innsatsen ikke alltid blir verdsatt.

– Vi må gjøre både offentlig og privat sektor attraktive. Stabilitet er avgjørende for kvalitet i tjenestene.

Samarbeid – nasjonalt og nordisk

Som leder vil Aas styrke samarbeidet med både Norsk Tannlegeforening (NTF) og Norsk Tannpleierforening (NTpF). Også nordisk samarbeid står høyt på agendaen.

Når Laila Aas snakker om framtida for tannhelsesekretæryrket, blir hun tydelig på én ting: Kompetanse må tas på alvor. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Hun legger ikke skjul på at hun ønsker en lignende utvikling også i Norge, men understreker at det krever felles innsats.

– Slike endringer får vi ikke til alene. Det er derfor vi trenger en sterk fagforening, sier Aas.

– Vi tar hver eneste henvendelse på alvor For Aas er fagforeningen først og fremst et sikkerhetsnett.

Laila Aas tar over roret fra ThsFs forrige leder, AnneGro Aarmo (t.v.). Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

– I Danmark og Sverige er oppgavefordelingen langt mer fremtidsrettet. Der gjør tannhelsesekretærer oppgaver som vi bare kan drømme om her hjemme. Det gir både bedre flyt, høyere status og mer effektiv ressursbruk.

– Det handler om trygghet, og om å vite at du ikke står alene hvis noe skjer på jobb. Ingen sak er for liten.

Hun understreker betydningen av tariffavtaler, ryddige arbeidskontrakter og god veiledning, og minner om at mange først forstår verdien av medlemskap når de trenger hjelp.

– Da er det godt å vite at det finnes folk som tar deg på alvor og kjemper for deg.

Et nytt lederlag for en ny periode

Med seg inn i ledervervet tar Laila Aas både lang organisasjonserfaring og et tydelig ønske om å samle forbundet videre. På landsmøtet på Gardermoen i slutten av november valgte delegatene nytt sentralstyre i Tannhelsesekretærenes Forbund – et valg som både markerte kontinuitet og fornyelse.

Aas overtok ledervervet etter Anne-Gro Årmo, som gikk av med pensjon, og hun får med seg Berit Meyer som første nestleder og Anette Brenna Hansen som andre nestleder.

Flere av styremedlemmene har lang erfaring fra forbundsarbeid og tillitsverv, mens andre representerer nye stemmer i sentralstyret. Samlet skal styret lede ThsF gjennom landsmøteperioden 2025–2028, med ansvar for politiske prioriterin-

Det nye sentralstyret i Tannhelsesekretærenes Forbund samlet etter valget på landsmøtet på Gardermoen. Styret skal lede forbundet gjennom landsmøteperioden 2025–2028. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

ger, organisasjonsutvikling og tett oppfølging av medlemmene i en tannhelsetjeneste i endring.

– Nå handler det om å bli godt kjent, sette tydelige mål og jobbe sammen som lag, sier Aas, som allerede er i gang med planleggingen av styrets første samling.

– Vi har både kontinuitet og fornyelse. Nå skal vi bli godt kjent, sette mål og jobbe sammen – ikke bare på Teams, men også fysisk. Det er i samtalene rundt bordet de gode løsningene ofte kommer, sier Aas.

– Et yrke å være stolt av

For Laila Aas er det nettopp møtet med menneskene som gir yrket mening.

– Vi møter mennesker i alle livsfaser. Barn, voksne og eldre, ofte i sårbare situasjoner. Det er et stort ansvar, men også et privilegium.

Hun legger ikke skjul på at hun ser fram til perioden som ligger foran.

– Jeg gleder meg til å lede ThsF videre, og til å jobbe for at tannhelsesekretærer skal oppleve både faglig stolthet og trygghet i arbeidshverdagen.

Dette er det nye sentralstyret i ThsF

Med seg i ledelsen har Laila Aas et nytt sentralstyre som nå går inn i landsmøteperioden 2025–2028.

Leder: Laila Aas

Første nestleder: Berit Meyer

Andre nestleder: Anette Brenna Hansen

Styremedlemmer:

Vera Jørgensen

Gunhild Eriksen

Anne-Grethe Hoel

Renate T. Nitter

Alexandra Holm

Varamedlemmer:

Jolly Ann Rivera

Hannah Allbass

Linn Beate Solsvik

Valgkomité:

Leder: Siv Hanne Guttormsen

Medlemmer: Therese Eikemo Løchen, Anne-Gro Årmo

Varamedlemmer: Karina Holm Johansen, Britt Jorunn Selnes

Parats advokat Henrik Sæther Sørheim representerte forbundet i Arbeidsretten, sammen med kollega Christen Horn Johannessen. Foto: Thomas Brun / NTB

Parat i Arbeidsretten om kabinrydding i SAS

Parat har tatt SAS til Arbeidsretten i en tvist om hvorvidt kabinansatte kan pålegges å rydde kabinen etter landing på flyvninger utenfor Skandinavia.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

– Dette handler om hvordan tariffavtalen skal forstås, sier Parats advokat Henrik Sæther Sørheim.

Strid om rekkevidden av avtalen

I flykabinavtalen er rydding omtalt som en «nødvendig oppgave om bord i Skandinavia». Parat mener at formuleringen setter en geografisk ramme for plikten.

Det betyr ikke at kabinansatte ikke skal rydde i det hele tatt. Spørsmålet er om arbeidsgiver kan kreve slik rydding også når flyet har landet utenfor Skandinavia.

– Når avtalen eksplisitt nevner Skandinavia, mener vi det må ha en betydning. Da kan ikke plikten uten videre utvides til å gjelde andre ruter, sier Sørheim.

Arbeidsgiversiden mener på sin side at bestemmelsen ikke er ment som en begrensning, men som en beskrivelse av hva arbeidet typisk innebærer.

Norge i en krevende

Viser til tidligere praksis

Parat viser også til at SAS tidligere har informert internt om at kabinansatte i SAS Norge Kabinforening ikke skulle utføre «Cabin Tidy» utenfor Skandinavia. Ifølge Parat underbygger det deres forståelse av avtalen.

SAS og arbeidsgiversiden, representert ved NHO, er uenig. De mener at tariffavtalen ikke gir en fullstendig liste over arbeidsoppgaver, og at arbeidsgiver derfor kan organisere arbeidet slik at kabinrydding også inngår utenfor Skandinavia.

– Arbeidsgivers styringsrett er naturligvis relevant i saken, men det sentrale er bestemmelsen som er inntatt i tariffavtalen – og hvordan denne skal forstås, sier Sørheim.

Ferdig på én dag

Rettssaken var satt opp over to dager, men ble ferdig behandlet på én.

– Det kom ingen store overraskelser underveis i rettsaken. Det gikk i stor grad som forventet, sier Sørheim.

Nå venter partene på avgjørelsen fra Arbeidsretten.

sikkerhetssituasjon

Trusselvurderingene fra de tre hemmelige tjenestene tegner et dystert bilde av norsk sikkerhet. Forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag mener det krever økt kapasitet til å bekjempe sammensatt virkemiddelbruk både i fredstid og krise.

av: Trygve Bergsland

Trusselvurderingene fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) viser med all tydelighet at Norge står i et mer komplekst og krevende risikobilde enn før. Forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag i Parat understreker alvoret i situasjonen.

– Når statlige og kriminelle aktører kombinerer påvirkning, digitale angrep og organiserte nettverk, må motstandskraften vår styrkes tilsvarende, sier Ravlo.

Han mener at dette krever en tydelig politisk vilje og langsiktige prioriteringer. Videre sier han at trusselvurderingene gir et godt kunnskapsgrunnlag som konstruktivt kan påvirke både vilje og prioriteringer som Norges Politilederlag i Parat vil følge opp videre.

– For politiet og PST betyr det økt kapasitet til å forebygge, avdekke og bekjempe kriminelle miljøer og sammensatt virkemiddelbruk – både i fredstid og ved krise, sier Ravlo.

Kjetil Ravlo, leder i Norges Politilederlag. Foto: Vetle Daler

Tror på et godt lønnsoppgjør for YS ­medlemmene

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener at det er rom for et rettferdig, men også bærekraftig lønnsoppgjør. Han har tidligere i år sagt han forventer et resultat godt inne på firetallet. Tidlig i februar møtte han statsministeren og de andre partene i arbeidslivet for å snakke om vårens forhandlinger.

av: Liv Hilde Hansen / YS

YS er Parats hovedorganisasjon. Den 9. februar var YS og de andre organisasjonene i arbeidslivet innkalt til statsministeres kontor. Anledningen var møtet i Regjeringens kontaktutvalg.

Tidlig hver vår samler statsministeren alltid lederne for organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å diskutere den økonomiske situasjonen før lønnsoppgjøret.

– Vi har fortsatt som mål at folk skal få bedre råd. Det har med kjøpekraften å gjøre. Det er også organisasjonene på arbeidstakersiden opptatt av, å sikre medlemmenes kjøpekraft. Og så har vi også lyttet til organisasjonene på arbeidsgiversiden, som

er opptatt av sine mål om å trygge virksomhetene, sa statsminister Jonas Gahr Støre til pressen etter møtet.

YS­lederen mener at norsk økonomi går godt – 2025 ble bedre enn mange fryktet. Prognosene fremover er moderate, men positive, var budskapet fra YS-lederen i Kontaktutvalget i dag.

Skjæggerud har allerede posisjonert YS i de kommende lønnsoppgjørene ved å anslå at YS’ lønnskrav vil ligge godt inne på firetallet.

– Arbeidstakerne gjør en innsats som fortjener å bli anerkjent. Det er rom for et rettferdig, men også bærekraftig oppgjør, sier Skjæggerud.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (med ryggen til) i samtale med Unioleder Steffen Handal og finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Liv Hilde Hansen.

Arbeidstakerne gjør en innsats som fortjener å bli anerkjent.

Hans­Erik Skjæggerud, leder i YS

Lønnsveksten øker mest på toppen: – Ikke en utvikling vi kan akseptere

Lønnsveksten i 2025 var størst i de best betalte jobbene, viser tall fra SSB. Det førte til økende lønnsforskjeller – både mellom lønnsgrupper, og mellom kvinner og menn. Parat mener at utviklingen er en klar vekker og advarer mot økende ulikheter i arbeidslivet.

av: Lill Jacqueline Fischer

De som tjente mest, fikk også høyest lønnsvekst i 2025. Det bidro til større lønnsulikhet og større lønnsgap mellom kvinner og menn. Det viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå, SSB.

For de 10 prosent høyest lønnede jobbene økte månedslønnen med 5,1 prosent, mens for de 10 prosent lavest lønnede jobbene økte månedslønnen i snitt 4,1 prosent.

Menn hadde en lønnsvekst på 4,7 prosent mellom november 2024 og 2025, mens månedslønnen til kvinner vokste med 4,4 prosent i samme periode. Lønnsgapet mellom menn og kvinner har derfor også økt.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat, vil sikre at lønnsveksten kommer alle til gode – ikke bare de høyest lønnede. Foto: Vetle Daler

Vil kjempe for rettferdige lønnsforhold – Dette bidrar til å forsterke forskjellene i samfunnet vårt, og er en utvikling vi som

arbeidstakerorganisasjon ikke kan akseptere, sier Parats leder, Unn Kristin Olsen.

– Som fagforeningsleder er det mitt ansvar å kjempe for rettferdige lønnsforhold for alle arbeidstakere. Våre medlemmer skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen, sier hun.

Nå vil hun sikre at lønnsveksten kommer alle til gode.

– Vi må også aktivt redusere gapet mellom de best og dårligst stilte. Dette handler om grunnleggende rettferdighet, og om å bygge et samfunn der alle har mulighet til å leve et godt og verdig liv.

YS ­lederen vil åpne ny EU­debatt – foreslår sikkerhetspolitisk EØS

YS­leder Hans­Erik Skjæggerud ber fagbevegelsen åpne ny EU­debatt og foreslår en sikkerhetspolitisk EØSavtale med EU.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud vil at fagbevegelsen tar initiativ til en ny samtale om Norges forhold til EU. Han mener at en ny sikkerhetspolitisk avtale bør på bordet.

– For meg starter den EU-debatten her og nå, sa Skjæggerud i sin oppsummering på Vidsyn-konferansen.

Vil ha «sikkerhetspolitisk EØS­avtale» Skjæggerud tok til orde for det han kalte en sikkerhetspolitisk EØS-avtale, der både Norge og EU-landene forplikter seg. – Jeg vil at vi skal ta til orde for en sikkerhetspolitisk EØS-avtale, sa han, og beskrev det som en avtale som – på samme måte som dagens EØS – gir både plikter og rettigheter i relasjonen mellom Norge og EU.

I oppsummeringen la YS-lederen også vekt på at Norge, etter hans syn, må kunne bidra inn i EUs felles sikkerhetspolitikk, og samtidig få en tydeligere støtte tilbake i en mer urolig tid.

Hans-Erik Skjæggerud under

YS-leder

YS’ Vidsynkonferanse. Foto: Martin Müller

Skyhøy arbeidsledighet

i Tyskland

Antallet arbeidsledige i Tyskland passerte 3 millioner i januar. Arbeidsledigheten steg dermed til 6,6 prosent. Tallet er det høyeste som er registrert i januar måned siden 2014. Antallet arbeidsledige passerte 3 millioner også i august, for første gang på mer enn ti år. @NTB

FN tror på stabil global arbeidsledighet i år

Den globale arbeidsledigheten ventes å holde seg stabil i 2026, mener FNs arbeidsorganisasjon ILO. Den globale arbeidsledigheten ble anslått til 4,9 prosent både i fjor og året før, og ventes å holde seg omtrent på samme nivå frem til 2027. Det tilsvarer 186 millioner mennesker uten arbeid i år. ILO sier at verdensøkonomien og arbeidsmarkedet ser ut til å ha tålt de siste økonomiske sjokkene bedre enn ventet. Samtidig skjuler stabiliteten alvorlig mangel på jobber med ordnede arbeidsvilkår. @NTB

Zalando kutter 2700 stillinger

Færre amerikanere søker om dagpenger

Nye tall for søkere til ledighetstrygd i USA viser et uvanlig lavt nivå, med bare 191 000 søkere på en uke. Det er det laveste tallet siden september 2022. Tallene kommer fra det amerikanske arbeidsdepartementet og brukes som en temperaturmåler på arbeidsmarkedet. Inntil videre ser det amerikanske arbeidsmarkedet ut til å sitte fast i en sirkel der få mister jobben, men det er heller ikke mange ledige stillinger på markedet. @NTB

Ericsson vil si opp 1600 ansatte i Sverige

Telekomselskapet Ericsson har varslet 1600 ansatte i Sverige om oppsigelse, opplyser selskapet i en pressemelding. Det tilsvarer rundt ti prosent av de ansatte i Sverige. Tiltaket gjennomføres for å styrke selskapets konkurransekraft. @NTB

Den tyske nettbutikken Zalando, som selger klær og andre moteartikler, kutter 2700 stillinger. Det rammer den tyske byen Erfurt hardt. I denne regionen sliter allerede arbeidsmarkedet. Fagorganisasjonen Verdi reagerer svært negativt på nyheten og sier at den kommer helt uventet. Verdi sto bak flere streiker ved Zalandos anlegg i Erfurt og Mönchengladbach i desember. De ble holdt i protest mot arbeidsbetingelsene, og mot at de ansatte ikke omfattes av kollektive tariffavtaler. @NTB

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Parat gjør inkluderende arbeidsliv til flaggsak

I 2026 vil Parat rette særlig oppmerksomhet mot et mer inkluderende arbeidsliv. Målet er at flere skal inn i jobb, færre skal falle ut. Også regjeringen og arbeidsgiversiden peker på tidlig oppfølging og bedre tilrettelegging.

av: Andreas Gevelt

Debatten om sykefravær og inkluderende arbeidsliv preger arbeidslivspolitikken. Flere aktører peker på forebygging, tilrettelegging og tidlig oppfølging som viktige grep for å få flere til å stå i jobb. Foto: Getty Images

– Parat har valgt «Et inkluderende arbeidsliv» som flaggsak fordi vi vil bidra til at arbeidslivet utvikler seg i en mer inkluderende retning, sier Olsen.

Hun legger vekt på at mye av arbeidet må skje der hverdagen leves, i samarbeidet mellom arbeidsgiver og ansatte.

– Videre vil vi også jobbe med å sikre gode rammer for partssamarbeidet lokalt.

Handler om arbeidsmiljø og nærvær

Parat-lederen peker på at inkludering også handler om arbeidsmiljø og nærvær, og at flere kan være i jobb, helt eller delvis, over tid.

– Å jobbe med enda større oppmerksomhet på inkludering i arbeidslivet kan igjen bidra til økt trivsel og høyere nærvær på arbeidsplassen, sier hun.

Tiltakene spenner vidt, fra brede grep til konkrete arbeidsmiljøtiltak. Olsen nevner både bransjeprogrammer og lokale tiltak rettet mot psykososialt arbeidsmiljø, mobbing og trakassering, og kompetanseutvikling.

– Dette kan være alt fra de sentrale bransjeprogram for å redusere sykefraværet, til lokale tiltak mot mobbing og trakassering, psykososialt arbeidsmiljø og kompetanseutvikling.

Regjeringen: Kontakt med arbeidsplassen er viktig

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng skriver at sykefraværet er for høyt, og viser til at IA-avtalen forplikter både myndighetene og partene i arbeidslivet de neste årene.

Et godt arbeidsmiljø bidrar til at folk både kan og vil stå lenger i jobb.

Arbeids­ og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

– Sykefraværet er for høyt. Norge har over tid hatt et betydelig høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land, forteller Stenseng til Parat.

Hun trekker særlig fram betydningen av at den sykmeldte beholder kontakt med jobben.

– Vi vet at tiltak som bidrar til at den sykmeldte bedre beholder kontakten med arbeidsplassen, er særlig viktig for å komme raskere tilbake i jobb.

Stenseng viser samtidig til at regjeringen har sendt forslag på høring om tydeligere plikter i sykefraværsoppfølgingen.

– Kombinasjonen av tydeligere plikter til å delta og tydeligere plikter til å legge til rette skal bidra til å lette oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen.

Stenseng peker blant annet på tydeligere opplysnings- og medvirkningsplikt for den sykmeldte, en utvidet plikt til midlertidig å kunne gjøre andre oppgaver enn det som følger av arbeidsavtalen, og en presisering av at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt også gjelder varige tiltak. Hun sier også at arbeidsgiver skal formidle oppfølgingsplanen til Nav tidligere enn i dag.

Stenseng peker dessuten på arbeidsmiljøets betydning.

– Over en tredel av de sykmeldte oppgir at sykefraværet deres skyldes forhold på jobben. Et godt arbeidsmiljø bidrar til at folk både kan og vil stå lenger i jobb, skriver hun.

Virke: etterlevelse og tidligere innsats

Virkes fagsjef for arbeidsliv, Sandra Marie Herlung, mener at utfordringen ikke først og fremst handler om at regelverket er feil, men om at det ikke følges godt nok.

– Vi mener at regelverket ikke nødvendigvis er dårlig, men at det er etterlevelsen av regelverket som er hovedutfordringen, sier Herlung.

Virke mener at tiltakene må treffe hele «løpet» rundt den sykmeldte, og peker på behovet for bedre dialog og samhandling.

– Kort oppsummert kan vi si at vi trenger bedre dialog mellom alle aktørene i sykefraværet, bedre etterlevelse av lov- og regelverk og bedre insentiver for å redusere sykefravær og øke nærvær, sier Herlung.

Graderte sykemeldinger

Hun peker blant annet på tidligere avklaringer mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og sykmelder, og mener at graderte sykmeldinger i større grad bør være normen.

– Graderte sykmeldinger som norm, fordi dette øker sjansen for at den ansatte kan være delvis i jobb og bruke restarbeidsevnen sin.

Herlung mener også at sykmeldinger ikke bør forlenges uten at den sykmeldte har hatt dialog med arbeidsgiver, med unntak av åpenbare tilfeller. Samtidig beskriver hun barrierer som: tiltak som kommer for sent, mangel på tid og kapasitet, uklare roller og svak digital samhandling mellom Nav, sykmelder, arbeidstaker og arbeidsgiver.

Virke viser til at bare en del av sykefraværet kan knyttes direkte til forhold på arbeidsplassen.

– Bare én av tre sykefraværstilfeller skyldes forhold på arbeidsplassen, sier Herlung.

Samtidig peker Stenseng på at «over en tredel» av de sykmeldte oppgir jobben som årsak. Uansett peker begge på det samme: Tiltak må både treffe arbeidsplassen og resten av oppfølgingen rundt den sykmeldte.

NHO: Vil se på virkemidlene – og måle effekt Også NHO peker på at det ikke finnes ett enkelt grep som løser alt. Avdelingsdirektør arbeidsliv,

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng peker på at kontakt med arbeidsplassen og tydeligere oppfølging er viktig for å få sykefraværet ned. Foto: Martin Siewartz Nielsen / Kunnskapsdepartementet

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at forbundet vil rette særlig oppmerksomhet mot et mer inkluderende arbeidsliv i 2026, med mål om flere i jobb og færre som faller ut. Foto: Marianne Baksjøberg

Anne Louise Aartun Bye, skriver at flere tiltak må virke sammen.

– Det er vanskelig å peke på ett enkelt tiltak som alene vil gi stor effekt, sier Bye.

NHO peker på forebyggende arbeidsmiljø, tett oppfølging og et velfungerende lokalt partssamarbeid som viktige byggesteiner.

– På arbeidsplassene handler dette først og fremst om et godt og forebyggende arbeidsmiljø, tidlig og tett oppfølging av sykmeldte, og et velfungerende lokalt partssamarbeid, sier Bye.

Samtidig løfter NHO behovet for bedre samhandling mellom aktørene rundt den sykmeldte.

– God dialog mellom fastleger, Nav, arbeidsgiver og arbeidstaker gir bedre forutsetninger for riktige vurderinger og raskere tilbakeføring til arbeid der det er mulig, sier Bye.

Ønsker mer målbar effekt

I trepartssamarbeidet framover er NHO opptatt av at IA-arbeidet gir mer målbar effekt, og at man må kunne vurdere virkemidlene på nytt.

– Det betyr at vi må tørre å se med nytt blikk på dagens virkemidler, inkludert sykepengeordningen, sier Bye.

Bye påpeker at felles innsats mellom flere parter er en nøkkel.

– Skal IA-arbeidet gi bedre resultater, må vi ha en felles innsats der partene, myndigheter, helsesektoren og politikere bidrar i arbeidet, basert på kunnskap, åpenhet og vilje til å justere kursen der det er nødvendig.

Hva skjer videre i IA­arbeidet?

Alle partene i trepartssamarbeidet viser til at det pågår kunnskapsinnhenting i IA-arbeidet i 2025 og 2026. Deretter er planen at partene skal bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.

I mellomtiden er det mye som må vurderes på arbeidsplassene. Kommer oppfølgingen tidlig nok, er dialogen trygg nok, og lar tilretteleggingen seg faktisk gjennomføre uten at belastningen veltes over på kollegene?

Jeg håper at medlemmene skal merke at vi er en tydelig aktør.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

NHO peker på at sykepengeordningen er viktig i den norske modellen, men mener samtidig at ordningene må støtte aktivitet og arbeid når det er mulig. De støtter derfor at det nå gjennomføres bred kunnskapsinnhenting i IA-arbeidet som grunnlag for eventuelle justeringer.

Bye peker også på at sykefravær har sammensatte årsaker, og viser til økning i psykiske lidelser som et eksempel på at dette ikke kan løses av én aktør alene.

– Økningen i psykiske lidelser, som har økt med 46 prosent fra 2017 til 2024, viser tydelig at dette ikke kan løses av én aktør alene, sier Bye.

Fra Parat, regjeringen og arbeidsgiversiden er det flere ting som går igjen. Tidlig kontakt med den som er sykmeldt, en tydelig plan for oppfølging og tilrettelegging basert på hva som faktisk er mulig, trekkes fram som avgjørende. I tillegg peker alle på betydningen av et godt lokalt partssamarbeid og bedre samhandling mellom arbeidsliv, helsetjeneste og Nav.

– Jeg håper at medlemmene skal merke at vi er en tydelig aktør som både støtter medlemmene i arbeidshverdagen og samtidig bidrar til å utvikle en mer inkluderende arbeidslivspolitikk, sier Unn Kristin Olsen.

Aktørene virker i stor grad enige om målet og retningen i IA-arbeidet. Forskjellene ligger først og fremst i hvilke virkemidler som bør brukes – og hvor langt man kan komme med tiltak på arbeidsplassen før ordningene trekkes inn i debatten.

KOMMENTAR

Flerkulturell i arbeidslivet: kampen for rettferdige vilkår

Mange unge med flerkulturell bakgrunn starter i arbeidslivet uten å kjenne rettighetene sine. De vet lite om tariffavtale, pensjon eller når de kan si ifra. De møter et system fullt av regler og uskrevne normer, ofte uten noen som forklarer hvordan det fungerer. Det gjør dem sårbare.

av: Jolly Ann Rivera, nestleder i Parat Ung

Da jeg selv engasjerte meg i fagbevegelsen, innså jeg hvor lite jeg egentlig visste. Hva innebærer en tariffavtale i praksis? Hvorfor er pensjon viktig allerede som ung? Hvis jeg, som er engasjert og nysgjerrig, manglet kunnskap, hvordan er det da for dem som ikke har noen å spørre?

For mange med flerkulturell bakgrunn er utfordringene større. Foreldre kjenner kanskje ikke det norske arbeidslivet, nettverket er mindre, og språket kan være en barriere. Samtidig jobber mange i bransjer med høyt tempo, lav lønn og liten forutsigbarhet. Når man ikke fullt ut forstår spillereglene, er det vanskelig å kreve sine rettigheter.

Som tillitsvalgt i privat tannhelse har jeg erfart hvor krevende kampen for tariffavtale kan være. Vi er en liten medlemsgruppe, og de fleste ansatte har flerkulturell bakgrunn. Prosessen har vært tøff og preget av motstand fra arbeidsgiver. Selv om vi ennå ikke har fått på plass tariffavtale, har arbeidet vært viktig. Flere har fått økt forståelse for hva tariff betyr – ikke bare for lønn, men for arbeidstid, pensjon, permisjoner og medbestemmelse.

Jolly Ann Rivera, nestleder i Parat Ung. Foto: Trygve Bergsland

Pensjon er et tema som mange unge ikke tenker på. Men den bygges gjennom hele yrkeslivet. Deltid og midlertidighet kan gi lavere opptjening og større usikkerhet senere. Tariffavtaler gir bedre ordninger og en tryggere fremtid.

Likestilling og mangfold handler om mer enn fine ord. Det handler om reelle muligheter og rettferdig behandling. Inkludering skjer ikke av seg selv, den må bygges. Her spiller fagbevegelsen en nøkkelrolle. Tillitsvalgte kan løfte stemmer som ellers ikke blir hørt.

For mange unge er fagforeningen den første arenaen der de får grundig informasjon om rettigheter og støtte i krevende situasjoner. Den gir kunnskap, trygghet og fellesskap.

Skal vi lykkes med et mer rettferdig arbeidsliv, trenger vi flere flerkulturelle stemmer i fagbevegelsen. Representasjon betyr noe. Når flere deltar, styrkes både tilliten og fellesskapet.

Et rettferdig arbeidsliv kommer ikke av seg selv. Det skapes, hver dag, gjennom kunnskap, engasjement og solidaritet.

Når man ikke fullt ut forstår spillereglene, er det vanskelig å kreve sine rettigheter.

Jolly Ann Rivera

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Dette må du vite om hovedoppgjøret 2026

I år er det såkalt hovedoppgjør. Da forhandles det ikke bare om lønn, men om alt innholdet i tariffavtalene. Her er prosessen, og hva du som medlem kan forvente.

av: Andreas Lapinskas Gevelt og Vetle Daler

Turid Svendsen, leder i forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat, forklarer at hovedoppgjøret skiller seg fra mellomoppgjøret på ett viktig punkt:

– I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. I mellomoppgjørene forhandles det normalt kun om kroner og ører, sier Svendsen.

Hun sier at de fleste tariffavtaler har to års varighet.

– Hovedoppgjør finner sted i partallsår, og det vanlige er at hver tariffavtale forhandles for seg. Det kalles forbundsvist oppgjør, forklarer Svendsen.

Frontfaget først

Først ut i oppgjøret er konkurranseutsatt industri, altså bedrifter som konkurrerer i det internasjonale markedet. Dette kalles frontfagsoppgjøret, og resultatet her er retningsgivende for oppgjørene som kommer etterpå.

Hensikten er å sikre en lønnsvekst som ikke overstiger det industrien kan tåle, og dermed bevare norske arbeidsplasser og konkurransekraft overfor utlandet.

– Resultatet fra frontfaget danner en norm for lønnsveksten i resten av samfunnet. Det bidrar til å hindre en lønns- og prisspiral, og gir mer kontroll på inflasjon og renter, sier hun.

I frontfagsoppgjøret forhandler Parat og Fellesforbundet med arbeidsgiverforeningen Norsk Industri. Avtalen som det forhandles om, heter industrioverenskomsten.

Slik starter oppgjøret Hvordan oppgjøret gjennomføres, varierer med sektor og tariffområde.

Når forhandlingene starter, utveksler arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden krav. Forhandlingene kan strekke seg over flere dager og uker, med justerte krav og tilbud underveis.

Hvis partene blir enige, er ny tariffavtale på plass. I noen tilfeller sendes resultatet til uravstemning, der medlemmene stemmer over forhandlingsresultatet.

Hva hvis partene ikke blir enige?

Dersom partene ikke kommer til enighet, går oppgjøret videre til mekling. Da er det Riksmekleren som forsøker å få partene til å bli enige om et resultat.

Hvis meklingen ikke fører fram, kan det bli konflikt. Arbeidstakerne kan gå til streik, eller arbeidsgiver kan gå til lockout. Ved lockout blir ansatte stengt ute fra arbeidsplassen og får ikke utført arbeidet sitt, og får heller ikke lønn.

En konflikt varer normalt til partene kommer fram til et anbefalt forslag til ny tariffavtale, eller

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat. Foto Thomas Brun / NTB

I et hovedoppgjør forhandles

det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen.

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

til regjeringen varsler tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse i lønnsnemnd er bindende for partene.

Forventer økt kjøpekraft

Parat-leder Unn Kristin Olsen vil ikke tallfeste en prosentsats på forhånd, men er tydelig på retningen: – Vi forventer økt kjøpekraft til våre medlemmer i årets oppgjør. Vårt klare budskap er at arbeidstakerne skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen. Målet vårt er at medlemmene opplever en reell forbedring i sin disponible realinntekt, sier Olsen.

Viktige datoer

11. februar – Parat vedtar tariffpolitisk dokument

13. februar – foreløpig rapport fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene)

24. februar – YS vedtar inntektspolitisk dokument

26. februar – Parats tariffkonferanse

5. mars – NHO vedtar sitt forhandlingsgrunnlag

23. mars – oppstart frontfagsforhandlingene med Norsk Industri

7. april – eventuell meklingsstart i frontfaget

8. april – overlevering av krav for Virke funksjonær

10. april – oppstart stat- og kommuneoppgjøret

11. april – eventuell meklingsfrist frontfagsoppgjøret

30. april – forhandlingsfrist stat, KS og Oslo kommune

Følg med på Parat24.com for nyheter om oppgjøret.

YS krever lønnsøkning på godt over fire prosent i 2026

Parats hovedorganisasjon YS’ lønnskrav i forhandlingene til våren vil ligge godt over fire prosent, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.

YS-lederen sier at verdiskapingen er god, men at for mye havner i lomma til eierne.

– Vår jobb er å sikre en bedre fordeling av verdiskapingen gjennom lønnsoppgjørene til våren. Legger vi tallene for norsk økonomi til grunn, er det rom for godt over fire prosents lønnsvekst i det kommende tariffoppgjøret, mener Hans-Erik Skjæggerud. Han vil ikke akseptere at den økende ulikheten fortsetter. De rikeste eier rundt en tredjedel av all formue, viser skattelistene: De 20 prosent rikeste eier 90 prosent av formuen. Halvparten av oss har ingen likningsformue i det hele tatt.

– Det skapes store verdier i dette landet. Vi i YS skal gjøre vårt for å sørge for at disse verdiene blir rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, understreker Skjæggerud.

– Fire prosent er ansvarlig – YS’ medlemmer i privat og offentlig sektor går på jobb hver dag. Det er de som skaper disse verdiene, og de skal ha sin andel. Kravet om fire prosent er ansvarlig i forhold til norsk økonomi, og det er nødvendig for å bremse økende ulikhet, mener YS-lederen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt sine anslag for neste års lønnsvekst noe lavere. SSB mener at lønnsøkningen vil være på 3,8 prosent. Norges Banks spår en lønnsvekst på 4,2 prosent.

YS-leder

Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Martin Müller

En lønnsramme på fem prosent betyr ikke at alle får fem prosent lønnsøkning.

Lønnsoppgjøret kort forklart

I år er det hovedoppgjør. Om noen uker braker det hele løs, og vi kommer til å bade i begreper som ramme, overheng, glidning og reallønnsvekst. Er noe av dette gresk light for deg? Vi vet at lønnsforhandlinger og tariffavtaler kan by på en del intrikate ord og vendinger, derfor forsøker vi her å forklare de mest sentrale begrepene på en enkel måte.

av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Ramme

Hvor ofte har du ikke hørt at rammen ble ditt eller datt? En lønnsramme på fem prosent betyr ikke at alle får fem prosent lønnsøkning. Det sier noe om den totale økonomiske kostnaden som arbeidsgivere kan bruke på lønnsøkninger. Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor.

Lønnsrammen er med andre ord ikke din individuelle lønnsøkning, men blir et slags gjennomsnittstall for hvor stor lønnsøkningen blir for ansatte i én sektor eller tariffavtale.

Overheng

Overheng er effekten av fjorårets lønnsoppgjør inn i årets. Det oppstår fordi lønnstillegg ofte gis midt i året, for eksempel fra 1. juni. Da er det gitt lavere lønn første halvår enn siste. Dette gjør at gjennomsnittslønnen for hele året blir lavere enn lønnen ved årets slutt.

Derfor vil den gjennomsnittlige årslønnen automatisk øke året etter, selv om du ikke får lønnstillegg. Jo senere på året en lønnsøkning gis, og jo større den er, desto høyere blir overhenget.

Glidning

Glidning, eller lønnsglidning, er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør, og den som faktisk blir realisert. Dette gapet mellom avtalt og faktisk lønnsvekst kan skyldes flere forhold, som lokale og individuelle lønnstillegg, endring i alderssammensetning og ansiennitet, avgang, nyansettelser og organisasjonsendringer.

Reallønnsvekst

Reallønnsvekst betyr at pengene dine blir mer verdt. Reallønnsvekst er lønnsvekst minus prisstigningen. Får du reallønnsvekst, får du økt kjøpekraft.

Kjøpekraft

Kjøpekraft handler om hvor mye du kan kjøpe for pengene dine, justert for prisstigning, skatter og avgifter. Økt kjøpekraft betyr at du får mer for pengene, ved redusert kjøpekraft får du mindre. Kjøpekraften måles ved å se om lønnsveksten er høyere enn prisveksten etter at skatt er trukket fra.

Inflasjon

Inflasjon er prisvekst. Det er en vedvarende vekst i det generelle prisnivået. I Norge har vi et mål om at inflasjonen skal være lav og stabil, og at den over tid skal være nær to prosent. Høy inflasjon skaper ustabilitet og uforutsigbarhet. Pengene blir mindre verdt. Har du dårlig økonomi, får du enda lavere kjøpekraft. Har du sparepenger, blir disse mindre verdt.

Konsumprisindeks (KPI)

Konsumprisindeksen (KPI) måler prisutviklingen på varer og tjenester husholdningene kjøper i Norge. Den sier noe om hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid, og er et viktig mål på inflasjon.

Etterslep

Det er snakk om etterslep hvis en ansattgruppe over tid kommer dårligere ut lønnsmessig enn andre som det er naturlig å sammenligne med. Når dette skjer, fremmer ofte fagforeninger krav om at gruppen som har havnet etter i lønnsutviklingen, skal ha en solid andel av lønnsoppgjøret – nettopp for å forsøke å jevne ut lønnsforskjellen og etterslepet.

Hva skjer før resultatet er klart?

En ting er resultatet av lønnsoppgjøret, der du ser hvor mye mer du får i lønn enn året før. En

annen ting er hva som skjer FØR oppgjøret er i boks. Hvordan kommer egentlig et lønnsoppgjør i stand, og hva er det viktigste å kjenne til her?

Turid Svendsen er leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat. Hun kan med andre ord snakke om lønnsforhandlinger på innpust og utpust og kan alle vesentlige begreper på rams. Når det gjelder gangen i lønnsoppgjøret, er det frontfaget, sentrale forhandlinger og lokale forhandlinger som du bør lære deg betydningen av, anbefaler Svendsen.

Frontfaget setter standarden

Frontfaget handler om eksportutsatt industri, som forhandler først. Det er frontfaget som sparker i gang lønnsforhandlingene.

– Hensikten er å fastsette hvor stor lønnsøkning Norge kan tåle at eksportindustrien får, uten at det går ut over konkurransekraften vår. Det økonomiske resultatet kalles frontfagsrammen og danner normen for resten av lønnsoppgjørene i Norge, sier Svendsen.

Frontfaget er verken et tak eller et gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende.

Sentrale forhandlinger

Når frontfagsoppgjøret er ferdig, skal Parat forhandle med arbeidsgiverorganisasjonene om hvilke sentrale tillegg som skal gis, og hvilke endringer som skal gjøres i tariffavtalene.

– Blir ikke partene enige, går oppgjøret til mekling. Som regel blir partene enige gjennom mekling. I sjeldne tilfeller blir det streik, forklarer Svendsen.

Lokale forhandlinger

Så er vi kommet til det lokale, og siste, nivået.

– Når de sentrale forhandlingene er ferdige, skal tillitsvalgte forhandle med arbeidsgiver om eventuelle lønnstillegg utover det som er gitt sentralt. Det er normalt ikke streikerett knyttet til lokale forhandlinger, sier Svendsen.

Lær deg ordet reallønnsvekst Og sånn helt til slutt: Hvis du fortatt synes det er uoversiktlig mange ord og babbel, kan vi gi deg ett råd.

Lurer du på om lønnsoppgjøret ditt endte bra eller dårlig, er det begrepet «reallønnsvekst» som gir deg svaret. Har du fått reallønnsvekst, kommer du til å få bedre råd. Ikke reallønnsvekst? Kjipt, men bedre lykke neste gang!

Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen. Foto: Vetle Daler

Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor.

Ølet ligger hjertet nærmest

Vanvittige 90 millioner bokser med drikke sendes ut fra Hansas anlegg i Bergen hvert år. – Jeg har en veldig kjekk jobb, sier øl- og drikkevareambassadør Pål Nienhuis.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist

vetle.daler@parat.com

Vi møter Parat-medlem Nienhuis på bryggeriet på Kokstad i Bergen, knapt fem minutters kjøretur fra Flesland flyplass.

– Jeg er blitt kalt Pål potet fordi jeg har jobbet med utrolig mye forskjellig og har veldig god kunnskap om hvordan bedriften henger sammen, sier ambassadøren, som både har jobbet med logistikk, innkjøp og vareflyt i sine 32 år i selskapet. Nå er det omvisninger, ølsmaking og festivaler som er hovedoppgavene. – Ølet ligger hjertet mitt nærmest, sier Nienhuis på vei inn i et av Norges største anlegg for produksjon av alkoholholdige drikkevarer.

Nordmenn, et pilsdrikkende folk

På vei inn til tapperiet i den store fabrikkhallen passerer vi lageret med enorme mengder paller stappfulle av ølbokser. En stor del av ølboksene er grønne – det vil si Hansa pils.

– I løpet av et år går det vel rundt 85–90 millioner bokser gjennom anlegget her, både forskjellige typer cider, hard zeltzer og øl. Pilsen er den desidert største, rundt en tredjedel av

alt som vi produserer her, er pils. Du vet, nordmenn er jo et pilsdrikkende folk.

Hansa holdt tidligere til i Kalfaret nær Bergen sentrum. I 1980 startet flyttingen av bryggeriet til nye lokaler på Kokstad.

– Det er veldig kjekt nå å jobbe som øl- og drikkevareambassadør her på bryggeriet, sier 55-åringen, som betegner seg som en ekte ølfanatiker.

– Jeg er veldig glad i øl, og jeg har en forkjærlighet for belgisk øl, forteller han.

Ølet inn med morsmelken

Med nederlandsk far er det ikke tvil om at Pål Nienhuis har fått øl, og spesielt Heineken, inn med morsmelken, så å si. Han har «draft master»utdanning fra Heineken i Amsterdam, og i bryggeriets egen bar viser han gjerne hvordan en øl skal tappes. Her er han i sitt ess.

– Det er viktig å tappe slik at det blir liggende et godt lag med skum på toppen. Det holder på friskheten, smaken og aromaen, sier han mens han tapper en Heineken med stor andakt.

– Jobben min er å ha besøkende på omvisning her, først og fremst kunder og samarbeidspartnere. Dette

Pål Nienhuis, øl- og drikkevareambassadør for Hansa Borg Bryggerier, står klar med åpne armer for å ta imot besøkende og kunder.

Foto: Roberta Kroteva

Nærmere 90 millioner bokser går årlig gjennom Hansa Borgs anlegg på Kokstad.

Foto: Roberta Kroteva

av det kjekkeste

verre ikke så godt nivå på det

Noe

Pål Nienhuis gjør, er å gi opplæring i hvordan man håndterer og serverer øl. – For det er dess-

i Norge i forhold til mange andre steder i Europa, sier han. Foto: Roberta Kroteva

– Det er ikke tvil om at ølet blir bedre i de små glassene. Det er vanvittig godt når du kjenner at det er ferskt og skummet ligger der på toppen, sier Pål

Nienhuis fra baren sin på Hansa Borg Bryggerier i Bergen. Foto: Roberta Kroteva

pågår fra høsten og frem til våren. Da kjører vi også ølskole for ansatte på restauranter og barer. Noe av det kjekkeste jeg gjør, er opplæring i hvordan vi håndterer og serverer øl. For det er dessverre ikke så godt nivå på det i Norge i forhold til mange andre steder i Europa.

Skal serveres riktig

Nienhuis er over gjennomsnittet opptatt av at ølet serveres riktig.

– Jeg prøver å få nordmenn til å snu litt på tankesettet sitt – jeg forstår ikke at folk er så opptatt av så store øl. Om du sitter i syden i 40 varmegrader og bestiller en gigantisk øl, skal du drikke ganske fort hvis den skal være god hele veien. Derfor sier jeg til alle som er på besøk her: Bestill heller flere små. Når den er tom, bestiller du en ny, for da holder ølet seg ferskt. Det er alfa og omega.

– Det er ikke tvil om at det blir bedre i de små glassene. Ølet er vanvittig godt når du kjenner at det er ferskt og skummet ligger der på toppen, fortsetter han.

Oksygen, lys og fett

Dette kan ølambassadøren snakke om i timesvis. – Ølets tre verste fiender er oksygen, lys og fett. Når skummet forsvinner fra toppen av ølet, begynner oksygenet å angripe. Hvis du da samtidig sitter på en uterestaurant i Spania i 35 varmegrader uten parasoll, begynner lyset også å angripe. Da har ølet to fiender som angriper, og det brytes da veldig fort ned og blir flatt, forklarer han.

Nye tider

I 2002 ble Hansa Borg, som da besto av bryggerier både i Bergen, Sarpsborg og Kristiansand, overtatt av den danske ølgiganten Royal Unibrew. Det har ført til en del endringer.

– Vi merker jo at det er litt mer business og litt mer solide muskler i ryggen i forhold til før, sier Nienhuis.

En konsekvens av nytt eierskap og nye tider i bryggeribransjen er at både Borg bryggerier i Sarpsborg og Christiansands bryggeri er lagt ned.

Tappekranene står klare til sommerens festivaler og fotball-VM. Foto: Roberta Kroteva

Produksjonen av ølmerkene fra disse bryggeriene er overført til Bergen.

– Akkurat nå driver vi med en vanvittig ombygging og installering av nye maskiner her på bryggeriet. Vi investerer i et nytt tappeutstyr som gjør at vi kan øke produksjonen per time ganske kraftig, fordi vi nå skal produsere enda flere produkter her på Kokstad, forteller han.

Omorganisering og store endringer

Omorganisering og nedlegging medførte store endringer for de ansatte, spesielt i Sarpsborg og Kristiansand.

– Da CB ble lagt ned for noen år siden, fikk de fleste ny jobb, og det var gledelig. HR-avdelingen vår har vært tett på de ansatte, og vi har fagforeningene Parat og NNN her, som har vært med og bidratt positivt.

Ved nyttår ble også Borg lagt ned.

– Det som er krevende for oss her på Kokstad, er at all produksjonen også fra Borg blir overført hit. Da Borg ble lagt ned, ble det allerede tatt tak

i sommeren i fjor, og bedriften og fagforeningene jobbet over ganske lang tid for å finne gode løsninger. Men det er klart at det er veldig vanskelig når plutselig 50–60 mennesker blir oppsagt, forteller Nienhuis.

Klar for fotball­VM

Tilbake i baren, over et lite glass øl, snakker Nienhuis om fotball.

– Vi har jo et fotball-VM som kommer, som gjør at vi se på veldig mange forskjellige typer løsninger. For alle har jo lyst til å selge øl under VM. Blir det fint vær i Norge, og Norge gjør det bra i fotball-VM, kommer det til å gå mye øl. Og fotball-VM kommer på toppen av alt annet som skjer om sommeren; det kommer på toppen av festivaler og folk som koser seg på ferie når solen skinner. Så da får vi forhåpentligvis mye å gjøre her.

– Dette er ikke en ni-til-fire-jobb. Det skjer noe hele tiden, og det er alltid spennende tider, selv om det selvfølgelig er mye i perioder. Men jeg har en veldig kjekk jobb, sier Pål Nienhuis.

Hansa Borg, inkludert Solera Norge, har om lag 350 ansatte i Norge. – Jobben min er å ha besøkende på omvisning her, først og fremst kunder og samarbeidspartnere, sier Pål Nienhuis, her ved en av tankene ved bryggeriet. Foto: Roberta Kroteva

Hansa Borg

Hansa Borg Bryggerier ble til etter en sammenslåing av Hansa bryggeri og Borg bryggeri i 1997.

Hansa Borg eies av danske Royal Unibrew. Kjente merkevarer inkluderer Hansa, Borg, CB, Nøgne Ø, Grevens Cider, Olden, Heineken (lisens) og Clausthaler (lisens).

Malten står klar til brygging. Foto: Roberta Kroteva

Pål Nienhuis tegner og forteller om hvordan ulike kornsorter bidrar til hvert øls særpreg. Foto: Roberta Kroteva

Parat vokser mest i YS

Parat er den organisasjonen i YS som har fått flest nye yrkesaktive medlemmer i perioden 1. juli 2025 til 1. januar 2026.

Parat fikk 528 nye yrkesaktive medlemmer i denne perioden. SAFE fikk nest flest nye yrkesaktive medlemmer med 519, deretter følger Befalets Fellesorganisasjon med 388 og Delta med 87.

Totalt fikk YS 1433 nye yrkesaktive medlemmer. Det vil si at Parat sto for nesten 37 prosent av økningen i YS’ medlemstall.

Privat sektor øker mest. For YS totalt var økningen i privat sektor størst med 834 nye medlemmer, etterfulgt av stat med 536, kommune med 69 og Spekter 12 med nye medlemmer.

Ny innlogging på Min Side

Parat innfører ny innlogging på Min Side på parat.com, som gjør det enklere og tryggere for deg som er medlem. Du kan nå logge inn med Vipps eller Google. Etter hvert vil Parat også innføre funksjoner som gjør det enklere for deg å gjøre endringer i informasjonen om deg selv. Du vil også få enklere og mer informasjon om ditt medlemskap.

Christoffer Werner til Parat

Christoffer Werner er fast ansatt som rådgiver ved Parats regionkontor i Bergen. Christoffer har jobbet i Bergen kommune i mange år, og har siden 2013 vært tillitsvalg for Parat der, de siste årene som delvis frikjøpt. Han har spesielt god kjennskap til lov- og avtaleverk i kommunal sektor.

Christoffer Werner.

Foto: Vetle Daler

Emil Elvestad er ny vikar i region øst

Emil Elvestad er ansatt i region øst i et 50 prosents vikariat frem til 1. august. Han har bachelor i freds- og konfliktstudier, en bachelor i statsvitenskap, og holder nå på med master i statsvitenskap. Emil jobber også som tilkallingsvikar i resepsjonen på Scandic Solli. I mai 2023 var han med på å opprette en Parat-klubb der, og har siden vært hovedtillitsvalgt.

Emil Elvestad.

Foto: Vetle Daler

Kari Nestaas Ruud ansatt i Bergen

Kari Nestaas Ruud er midlertidig ansatt ved regionkontoret i Bergen frem til 31.12.2026. Hun kommer fra Hordaland jordskifterett i Voss, og har tidligere vært leder for Parat Ung. Kari har fått permisjon fra Parats hovedstyre mens hun jobber i region vest.

Kari Nestaas Ruud. Foto: Vetle Daler

Skjermdump: Parat

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Sigurd Øyvind Kambestad Advokat

Mister retten til hjemmekontor

Virksomheten der jeg jobber er blitt solgt, og jeg har fått beskjed om at jeg blir overført til den nye eieren etter reglene om virksomhetsoverdragelse. Samtidig har de sagt at jeg får noen nye arbeidsoppgaver, og at jeg mister retten til hjemmekontor. Kan den nye arbeidsgiveren gjøre det?

Ida

Svar: Dersom virksomheten blir solgt, har du rett til fortsatt ansettelse hos den nye eieren etter reglene om virksomhetsoverdragelse. Da er utgangspunktet at ansettelsesavtalen din skal videreføres uforandret.

Men, det betyr ikke at den nye arbeidsgiveren ikke kan gjøre noen endringer. De endringene som den gamle arbeidsgiveren kunne gjøre, kan den nye også gjøre. Jeg vet ikke hva slags arbeid du har, men i nesten alle jobber kan arbeidet uføres på forskjellige måter – og forskjellige virksomheter har sine egne metoder for å utføre arbeidet.

Så lenge du ikke blir bedt om å gjøre noe som ligger utenfor det som følger av stillingstittelen og arbeidsavtalen din, er det ok. Du har i utgangspunktet ikke rett til å jobbe hjemmefra. Dersom denne retten ikke fremgår av arbeidsavtalen din eller tariffavtalen, vil nok arbeidsgiver ha rett til å organisere arbeidet slik at de ansatte skal jobbe i bedriften.

Sigurd Øyvind

Endring i arbeidsoppgaver

Kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgavene mine uten min tillatelse?

Petronella

Svar: Arbeidsgiver har rett til å treffe en rekke beslutninger på arbeidsplassen. Dette omtales ofte som arbeidsgivers styringsrett. Det innebærer at arbeidsgiver har rett til å lede, fordele og organisere arbeidet i virksomheten.

Arbeidsgiver har derfor også en viss adgang til å endre arbeidsoppgavene dine, så lenge dette skjer innenfor det som står i arbeidsavtalen din. Dersom arbeidsgiver ønsker å gjennomføre vesentlige endringer, som endrer det som definerer stillingen din eller grunnpreget ved den, må arbeidsgiver normalt innhente et samtykke fra deg, eller gjennomføre en endringsoppsigelse.

Henrik

Bestille ferie for sommeren

Hei, jeg og familien ønsker å tilbringe sommerferien i Syden, og ønsker å vite om vi kan bestille ferien nå. Hvilke rettigheter og regler har vi i forbindelse med dette? Og hvordan går jeg frem overfor arbeidsgiver?

Lise Lotte

Svar: Med noen unntak er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles, hvis partene ikke blir enige. Før arbeidsgiver tar den endelige avgjørelsen, skal ferietidspunktet drøftes med deg eller din tillitsvalgte.

Du kan kreve bli informert om ferietidspunktet tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien starter, se ferieloven paragraf 6.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med arbeidsgiver eller din tillitsvalgte og be om en avklaring på når du kan ta ferie. Blir dere enige, kan du bestille tur. Arbeidsgiver kan normalt ikke endre tidspunktet for ferie etter dette uten at dere er enige.

Unntaksvis kan arbeidsgiver se seg nødt til å endre ferien. Da må følgende vilkår være innfridd, se paragraf 6 punkt 3:

• Det må ha skjedd noe uforutsett.

• Hendelsene skaper vesentlige problemer for driften.

• Det har ikke vært mulig å skaffe stedfortreder.

• Endringen er drøftet med arbeidstaker i forkant.

Velger arbeidsgiver å endre ferietidspunktet, kan du ha et erstatningskrav mot arbeidsgiver for merutgifter som du er blitt påført som følge av endringen. Det gjelder også når vilkårene for å endre ferien er oppfylt.

God reise.

Thomas

Permisjon og ferie

Min kone har termin i sommer i en periode hvor jeg i utgangspunktet har ferie. Hva skjer med min omsorgspermisjon dersom den faller på samme tidspunkt som ferien?

Georg

Svar: Den som bistår mor, har rett til to ukers permisjon etter fødselen. Det følger av arbeidsmiljølo-

Thomas Lilloe Forhandler

Henrik Sæther Sørheim Advokat

ven paragraf 12-3. Omsorgspermisjon regnes ikke som avviklet ferie, og du skal da få muligheten til å avvikle denne ferien senere. Det følger av ferieloven paragraf 9-2.

Et praktisk forhold å være klar over er at dersom du ikke har krav på omsorgspermisjon med lønn etter tariffavtalen, så kan du avtale å ta ferie i denne perioden om du ønsker det. Da får du ikke dagene tilbake. Husk derfor å gi arbeidsgiver beskjed om du tar permisjon eller ferie, så fort det er praktisk mulig.

Thore

Fleksitid oppspart, men mye å gjøre

Jeg har opparbeidet meg 98 timer fleksitid. I tillegg har jeg overført ferie fra i fjor og har nå ni uker ferie som skal tas ut med seniordager etc. Det er altfor mye å gjøre her til at jeg kan ta så mye fri. Jeg har forsøkt å kreve å få det utbetalt som overtid, men arbeidsgiver nekter. Arbeidsgiver er til og med frekk nok til å si at de stryker halvparten av timene mine når en eller annen tidsperiode går ut. Hva kan jeg kreve?

Balder

Svar: Hei og takk for spørsmål! Det er dessverre ganske vanlig at pliktoppfyllende Parat-medlemmer tar på seg mye ansvar og jobb. Du stiller egentlig flere spørsmål her, og jeg skal forsøke å ta dem separat, for så å gi en liten oppsummering:

1. Du har aldri krav på å få utbetalt ferie eller fleksitid som overtid. Overtid skal avtales, eller være pålagt.

2. Fleksitidsavtalen i staten har noe som heter «avregningsperiode». Når denne perioden er over, strykes alle timer du har oppspart over 50 timer. Det er derfor vårt klare råd å aldri overstige dette tallet. Dersom du står med 98 timer når avregningsperioden tar slutt, vil det kunne strykes 48 timer av din konto. Det er et felles ansvar for deg og arbeidsgiver å sørge for at både fleksitid og ferie tas ut i løpet av et år. Men det er kun deg det går utover dersom det ikke blir gjort. Du har således en sterk egeninteresse av å gjøre det, for å unngå gratisarbeid.

Oppsummeringsvis skjønner jeg veldig godt at det oppleves vanskelig å ta ut fri når det er mye å

gjøre, eventuelt når du vet at oppgavene dine blir liggende til du er tilbake, bare med kortere tid for deg å gjøre jobben på. Men du har ingen rett til overtid med mindre dette er avtalt, eller arbeidsgiver pålegger deg å jobbe.

Derfor er mitt råd aller først å sette deg ned med arbeidsgiver og lage en plan for hvordan du skal få tatt ut dagene og timene dine. Arbeidsgiver plikter å bidra her. Dernest bør dere ha en prat eller to om hvem som skal gjøre oppgavene dine i den tiden du er borte, slik at publikum ikke opplever dårlig service, samt at det ikke bygger seg opp restanser for deg på sikt. Det siste vil også kunne avhjelpe følelsen du ser ut til å ha om at du «må» jobbe når du egentlig har mye fri å ta ut.

Lykke til og ta gjerne kontakt om du har flere spørsmål!

Truls

Vil betale skatt selv

Jeg har i årevis irritert meg over at arbeidsgiver først trekker skatten fra lønnen min, og så siden bare betaler meg nettolønnen. Slik vil jeg ikke ha det. Jeg vil ha alt utbetalt. Jeg vil at arbeidsgiver skal betale meg lønnen min fullt ut. Så kan jeg selv sørge for at skatten blir betalt. På denne måten kan jeg få drevet min egen skatteplanlegging. Jeg synes at det er en mye bedre løsning for meg, men det er ikke arbeidsgiveren min enig i. Jeg er sikker på at han ikke vet hva han holder på med, men jeg vil først sjekke dette med Parat før jeg tar saken videre.

Torbjørn

Svar: Arbeidsgiver har dessverre ikke adgang til å betale deg lønn uten først å ha foretatt forskuddstrekk. Dette gjelder også i de tilfellene der du og arbeidsgiver skulle komme fram til en annen løsning. Arbeidsgiver er forpliktet til først å trekke fra forventet skatt før utbetaling skjer. Arbeidsgiver vil være både økonomisk og strafferettslig ansvarlig om han ikke trekker riktig skattebeløp.

Sjefen din kan med andre ord bli straffet om du får han med på en annen løsning. Så denne skatteplanleggingen din bør du nok skrinlegge med en gang slik at du og din arbeidsgiver ikke kommer i vanskeligheter.

Thore

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Thore Eithun Helland Advokat

Thore Selstad Halvorsen Forhandler

Truls Bjørhei forhandler

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 4 - 2025 er: «ORDENTLIG KALIBER»

Den heldige vinneren er: Gunn Kirkevåg, fra Drammen. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 22. mai 2026

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 1/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Futoshiki

Vannrett

1. Bibelsk by

5. Usikker

7. Maritimt foretak

8. Noviser

9. Dronning

10. Løpe

Loddrett

1. Pakkdyret

2. Kro

3. Kadetten

4. Fløyte

5. Bygger med stein

6. Album av Alice in Chains

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. BAGASJEBÅND

2. BALG

3. BEVISMESSIG

4. BIOTYPE

5. GURT

6. HAGEBLOMST

7. HANDELSKRIG

8. KJERNEDELING

9. KONTINUERE

10. KONTORLÆRE

11. MAKRELLTERNE

12. NAMSOSING

13. PILTE

14. PLAFF

15. SLUNKNING

16. TONEOMFANG

17. VITALIST

18. VRAKER

H F C C H R W U U B H L N I I

X R J D E P C T S I L A T I V

A X D K Y G L D Q O B M N V L

E F A J B E K K H T E A A Q I

A R T S A L O O H Y V K M K Y

V Q S L G T N N A P I R S N Å

R V M U A O T T N E S E O M D

B N O N S N O I D S M L S J L

V T L K J E R N E D E L I N G

F X B N E O L U L Å S T N Å B

P S E I B M Æ E S Æ S E G F G

Z L G N Å F R R K B I R V T Æ

A T A G N A E E R A G N W R P

T N H F D N Y P I L T E G U Y

Ø Å P H F G S W G G D G Z G Y

BAGASJEBÅND

BALG

BEVISMESSIG

BIOTYPE

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

GURT

HAGEBLOMST

NOEN SMÅ HINT

Ordet starter med bokstaven S

HANDELSKRIG KJERNEDELING KONTINUERE KONTORLÆRE MAKRELLTERNE NAMSOSING PILTE PLAFF SLUNKNING TONEOMFANG VITALIST VRAKER

Cap Hodeplagg

SVAR:

UEGGELSKY

EEGGYKULS

FYLL INN ORDET:

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 22 MAI 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e­posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 4/2025 er Esther Undheim, fra Rubbestadneset.

Et arbeidsliv med plass til flere

Et godt og trygt arbeidsliv må ha plass til hele mennesker – i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Arbeid skal være mer enn en inntekt, like viktig er tilhørighet, mestring og fellesskap.

Alt for mange som kan delta i arbeidslivet, står i dag utenfor. Vi ønsker å inkludere flere med gode tilretteleggingstiltak, samtidig som vi vil jobbe for bedre tiltak slik at færre faller ut av arbeidslivet. Derfor har Parat løftet inkluderende arbeidsliv som flaggsak for 2026.

Dette er ikke en ny erkjennelse. Over tid har vi pekt på sammenhengen mellom kompetanse, arbeidsmiljø og deltakelse i arbeidslivet. Når tempoet øker og kravene skjerpes, er det lett at noen blir stående igjen. Da må vi stille spørsmålet: Hvordan organiserer vi arbeidslivet slik at flere kan stå i jobb – og kjenne trygghet også i endring?

å skape trygge rammer, se mennesker tidlig og finne løsninger som gjør det mulig å stå i jobb. Et arbeidsmiljø fritt for trakassering og diskriminering er en grunnmur for både lavere fravær, høyere deltakelse og økt arbeidsglede.

I flaggsaken samler vi arbeidet vårt om det som betyr mest; at flere kan delta i arbeidslivet, og at færre faller fra. Det forutsetter et sterkt partssamarbeid, trygge og inkluderende arbeidsplasser, og muligheter for kompetanseutvikling i et arbeidsliv i endring. Samtidig skal vi i Parat være en tydelig og synlig pådriver i inkluderingsarbeidet.

Læring er en reise, ikke en destinasjon.

– Ralph Waldo Emerson

Kompetanse er en nøkkel. Et arbeidsliv i omstilling forutsetter kontinuerlig læring, men ansvaret kan ikke plasseres på den enkelte alene. Skal flere kunne stå i jobb over tid, må etter- og videreutdanning være tilgjengelig for alle – også for dem som i dag står lengst unna formelle kompetanseløp. Dette er et felles ansvar som må løses gjennom et godt partssamarbeid.

Inkludering handler også om det psykososiale arbeidsmiljøet. Trakasseringsbarometeret viser en økning i uønsket adferd – en utvikling som er alvorlig. Samtidig ser vi et høyt sykefravær, som minner oss om hvor viktig forebygging, tidlig oppfølging og godt samarbeid på arbeidsplassen er. Et inkluderende arbeidsliv forutsetter at arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte tar felles ansvar for

Gjennom året vil vi løfte fram kunnskap og erfaringer – fra rapporter, fra arbeidsplasser og fra møter med medlemmer og tillitsvalgte. For et inkluderende arbeidsliv skapes ikke gjennom festtaler, men i arbeidshverdagen der folk jobber.

Når vi nå går inn i hovedoppgjøret – vårens vakreste eventyr, slik jeg liker å kalle det – gjør vi det med dette bakteppet. Et godt og rettferdig oppgjør handler ikke bare om kroner og øre, men om hvilke rammer vi legger for trygghet, kompetanseheving, deltakelse og et arbeidsliv med plass til flere.

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Som medlem får du én ekstra røykvarsler

Husforsikring med boligalarm

{Hus Smart}

Hus Smart er en ny husforsikring med brann- og vannalarm, tilkoblet alarmstasjon. Du kan enkelt legge til innbruddsalarm, så du kan sove ekstra trygt og godt – også når du ikke er hjemme.

Som Parat-medlem får du 29 % rabatt på husforsikringen, og én ekstra røykvarsler hvis du ringer oss for å kjøpe Hus Smart.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring oss på 915 03 100

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 5,90 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån