Parat Stat 4-2019

ParatStat

04 19

Parats medlemmer i staten

Siv Jensen

8

Åpner for skatte­reform Tingrett-kutt

Statsbudsjettet

Mot polarisering

Regjeringen arbeider mot dramatisk reduksjon i antall tingretter.

Statsbudsjettet 2020 inneholder lite krutt, men det er flere endringer du må merke deg.

Parat jobber for økt organisering blant innvandrere.

12

14

16

KOMMENTAR

Kommentar fra spesialrådgiver i Parat, Odd Jenvin-Steinsvåg

Alle har en sjef

En ting har statsansatte til felles: Alle har en sjef. Også sjefene har en leder. De fleste av statens ansatte har derfor også en oppfatning av hva det vil si å ha en god leder.

Hva er det som kjennetegner god ledelse?

Parat har valgt «Ledelse på norsk» som flaggsak for 2020. Kanskje et litt uvanlig valg av flaggsak, men samtidig er ledelse en særdeles viktig del av det å ha et trygt og godt arbeidsliv. En god leder er ofte en forutsetning for et motiverende og inkluderende arbeidsmiljø, hvor ansatte og ledelse i fellesskap samarbeider om å oppnå de målene som er satt for virksomheten.

Vi er ikke spesielt glad i eliter her i Norge.

Nessekongene og storbøndene var aldri «en av oss». Vi har heller aldri hatt en adel med særlig innflytelse. Slike tradisjoner har vært med på å prege utviklingen av norsk arbeidsliv. I mange sammenhenger

Utgis av: Parat - en arbeidstakerorganisasjon i YS Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

vil ledelse i større grad kunne forstås som en funksjon innenfor organisasjonen, mer enn et maktforhold mellom overordnet og underordnet.

Det finnes mange former for ledelse.

«Ledelse på norsk» ligger i de fleste tilfeller et sted mellom to ytterpunkter. På den ene siden kan det være et hierarkisk system som kjennetegnes av formaliserte regler, autoritet og utøvelse av makt. I den andre enden av skalaen finner vi ledelse med fokus på måloppnåelse gjennom felleskap, involvering, motivering og samarbeid.

Offentlig sektor blir stadig mer kompleks og kunnskapsintensiv. Stadig flere ansatte

har høyere utdanning, og klare forventninger til at jobben skal være et sted for selvrealisering og personlig utvikling.

Offentlig sektor måles på i hvilken grad den klarer å skape og videreutvikle kunnskap og kompetanse gjennom innovasjon og nytenkning. Når det er arbeidstakerne som besitter og kontrollerer kunnskapen, ikke lederne, hvilke konsekvenser har dette for ledelsen av virksomheten?

Parat ønsker å bidra til god ledelse, og vil derfor i året som kommer jobbe videre med å utvikle sitt kurs- og opplærings­ tilbud rettet mot medlemmer som er ledere. Lederkonferansen vår vil gå av stabelen 3.– 4. september 2020.

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 E-post: unn.kristin.olsen@parat.com

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00

www.parat.com

ISSN 2535-3276

2 - 2019

Forsidefoto: Ole Martin Wold.

Avbildet: Finansminister Siv Jensen.

Redaksjonen avsluttet: 18.11.2019.

Materiellfrist neste nummer: 7.2.2020.

1

52

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av iStock.

ØMERKE ILJ T M

24

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 21 01 36 00 Teleaks: 21 01 38 00 E-post: post@parat.com

Trykksak

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

6

INNHOLD 2 Kommentar

24 NAV-skandalen

4 Oversikt over hvem som hjelper deg i statsrelaterte spørsmål

26 Pensjonsseier

5 Småstoff

28 Kurskalender

8 Skattereform endrer arbeidshverdagen

32 Operaen: Kunsthjelperen

12 Kutt i tingrettene

36 Parat informerer

14 Statsbudsjett uten krutt

38 Spørsmål og svar

16 Parats Agenda-prosjekt

40 Kryssord og hjernetrim

20 Aktive Parat

42 Parats leder

27 Parat UNG

14

23 Internasjonalt arbeid

Statsbudsjett uten krutt Statsbudsjettet for 2020 inneholder få kontroversielle endringer, men vil påvirke mange.

Reform vil endre arbeidshverdagen Et nytt reformforslag for skatte­ oppkreving innebærer at over 1000 mennesker kan få en endret arbeidshverdag.

16 Gabi-Marie Echem. Foto: Gorm K. Gaare.

Ønsker innvandrere med på laget 8

Tankesmien Agenda og Parat inngår samarbeid om å øke organisasjonsgraden blant innvandrere.

Foto: Gorm K. Gaare.

Åpner for tingrett-kutt Rapporter gir regjeringen tung skyts i arbeidet med en dramatisk reduksjon av antall tingretter i landet.

24

Trygdeskandalen 12

Mange Parat-medlemmer kan være berørt av NAV-skandalen. Parats advokater står klare til bistand.

2019 - 3

MEDLEMSSERVICE

Hjelp når du trenger det i staten Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan ta direkte kontakt med de i Parat som har spesialisert seg på statsansattes rettigheter. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon til ansatte i Parat med spesialkompetanse på avtaler og lovverk knyttet til statsansatte.

Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.

Oslo Lakkegata 23 post@parat.com Forhandlingsavdelingen Odd Jenvin-Steinsvåg Spesialrådgiver ojs@parat.com 934 45 242 Victoria Krefting Rynning Forhandler/ advokatfullmektig victoria@parat.com 996 91 935 Juridisk avdeling Annbjørg Nærdal Advokat annbjorg.nardal@parat.com 918 77 711 Region Øst – Oslo Lakkegata 23 E-post: ost@parat.com Bjørn Are Sæther Nestleder regionavdelingen bjorn.are.sether@parat.com 959 77 054 Truls Bjørhei Rådgiver Truls.Bjorhei@parat.com 456 03 093 Ståle Botn Rådgiver stale.botn@parat.com 476 16 392

4 - 2019

parat.com

Nathalie Gullager Rådgiver nathalie.gullager@parat.com 482 84 449

Ketil Mæland-Johansen Advokat MNA ketil.maeland-johansen@parat.com 982 55 809

Bjørg Sørsdahl Skuthe Rådgiver bjorg.skuthe@parat.com 969 42 646

Laila Sæterdal Rådgiver laila.saterdal@parat.com 481 84 995

Region Sør – Tønsberg Grev Wedelsgt. 12 E-post: sor@parat.com Unn Kristin Johnsen Rådgiver unn-kristin.johnsen@parat.com 934 80 218 Region Sør – Kristiansand Vestre Strandgt. 42 E-post: sor@parat.com Marianne Hårtveit Rådgiver marianne.haartveit@parat.com 971 67 293 Region vest – Bergen Strandgaten 1 E-post: vest@parat.com Kåre Kvalvåg Leder regionavdelingen kaare.kvalvaag@parat.com 951 07 741

Jørgen Dræge Rådgiver jorgen.draege@parat.com 404 54 606 Region Midt – Trondheim Kjøpmannsgata 25 E-post: midt@parat.com Bente Hermanstad Rådgiver bente.hermanstad@parat.com 915 90 708 Anita T. Rosmæl Rådgiver anita.rosmal@parat.com 936 15 942 Region Nord – Tromsø Grønnegata 3 E-post: nord@parat.com Siren Somby Rådgiver siren.somby@parat.com 419 33 359

SMÅSTOFF

Vil stanse useriøse aktører i transportbransjen Statens vegvesen skal få myndighet til å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår til sjåfører i transportbransjen, foreslår arbeidsminister Anniken Hauglie (H).

Målet er å sikre at sjåførene i transportbransjen sikres skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, og diettgodtgjørelse.

– Vi vil at Statens vegvesen skal få myndighet til også å kontrollere allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår når de er ute på veiene. Vegvesenet skal samle inn informasjonen og så sende den til Arbeidstilsynet – som skal sjekke om det er brudd på regelverket, sier arbeidsministeren. @NTB Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Foto: Thomas Haugersveen

16 143 brudd på arbeidsmiljøloven i Forsvaret Johan Hovde, leder for Parat forsvar, sier til Parat24 at han ikke er overrasket over tallene.

– I all hovedsak dreier dette seg om brudd på daglig og ukentlig hviletid, og det forteller oss at det er høy aktivitet og for liten bemanning i forsvaret, sier Hovde.

Forsvaret har allerede en rekke unntak fra arbeidsmiljøloven, fordi det er en spesiell virksomhet. De 16 143 bruddene kommer ifølge Parat24 i tillegg til det som gjennom arbeidstidsavtalen allerede er Johan Hovde. Foto: Vetle Daler. unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

Talsperson for forsvaret, orlogskaptein Per-Thomas Bøe, sier at antallet brudd er synkende, sammenlignet med samme periode i 2018. @Parat24

Behandlingstiden øker i Trygderetten Saksbehandlingstiden i Trygderetten er doblet de siste fem årene. Det er før ankeinstansen har begynt å håndtere saker fra trygdeskandalen. I 2014 var saksbehandlingstiden i snitt 3,1 måneder. I 2019 har tiden økt til 7,1 måneder, ifølge tall fra Trygderetten, skriver Klassekampen. Trygderetten er ankeinstans i saker som handler om trygd og pensjon, og behandlet i fjor 3631 saker. Prognosen for i år er på 5200 saker, før sakene som kommer i kjølvannet av NAVs feiltolkning av reglene for trygdeytelser. @NTB

Tor-Aksel Busch. Foto: Anne L. Buvik.

Tor-Aksel Busch har fått Politiets hederskors I oktober fikk avtroppende riksadvokat Tor-Aksel Busch Hederskorset. Korset har ikke blitt delt ut siden 2011.

Ordningen har blitt kritisert for måten tildelingene ble gjort på, særlig i forbindelse med at Politidirektoratet ikke ville gi utmerkelsen til politimannen Trond Berntsen, som var den første som ble drept på Utøya, skriver Politiforum. Politiets heders­ kors er den fremste av flere etats­medaljer i politiet og rangerer foran Politimedaljen med laurbærgren og Politimedaljen. @NTB

2019 - 5

SMÅSTOFF

Strammer grepet om fordelingen av statlige arbeidsplasser Direktorater og etater skal ikke lenger kunne legge ned statlige kontorer uten aksept fra departementet. Retningslinjene skal bidra til en god fordeling av statlige arbeidsplasser i alle deler av landet. Heretter skal alle lokaliseringsbeslutninger løftes opp på politisk nivå og tas av det ansvarlige departementet. Målet er at lokaliseringsbeslutninger ikke skal gå «under radaren».

Ved reorganiseringer i staten skal ulike vedtak om lokalisering ses i sammenheng for å redusere de samlede negative virkningene for enkeltkommuner. Departementene skal også vurdere om statlige virksomheter og oppgaver kan flyttes ut av Oslo, eller ut av sentrale kommuner i Oslo-området, når statlige etater er under reorganisering. @NTB

Nye AAP-regler fører til at flere går på sosialstønad Antallet personer som går fra arbeidsavklaringspenger til sosialhjelp, har økt kraftig etter at regjeringen strammet inn reglene for hvor lenge man kan få AAP. AAP er en overgangsordning, stønad folk med sykdom eller skade mottar mens det avklares om de enten skal bli friskmeldt eller komme over på uføretrygd. Fra 1. januar 2018 kuttet regjeringen makstiden for å motta AAP fra fire til tre år, for å få en raskere avklaring av AAP-mottakere mot jobb eller uføretrygd, ifølge Dagsavisen. @NTB

Under én av tre nyutdannede politifolk jobber i politiet Under 30 prosent av studentene som gikk ut fra Politihøgskolen våren 2019, har nå jobb i politiet. Av disse har 9 prosent fått fast jobb.

Politidirektoratets tall over nyutdannede fra 2019-kullet viser en nedgang på 18,6 prosent som er i jobb som politifolk, sammenlignet med 2. kvartal 2019. @NTB

Kun én av tre norske doktorgrader innen IKT Regjeringen har de siste årene satt av flere titalls millioner kroner til satsing på utdanning innen IKT-sikkerhet på både bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Dette har ført til en økning i antall studenter og doktorgrader.

Men de fleste som har tatt doktorgrad innen dette feltet, har ikke norsk statsborgerskap.

Dette kan bli en tydelig utfordring fordi det ikke er sikkert at disse personene, med den aller mest avanserte kunnskapen om for eksempel kryptering, kan brukes til å beskytte Norge og nasjonale interesser. @ NTB

Forhandlinger om særaldersgrenser skyves Forhandlingsfristen for alderspensjon for flere hundre tusen offentlig ansatte med særaldersgrense er utsatt til februar neste år. Partene er enige om at de trenger mer tid til å vurdere ulike modeller for nye særaldersgrenser i offentlig sektor. Forhandlingene gjelder grupper som politifolk, sykepleiere, renholdere, fengselsbetjenter, militært personell, helsefagarbeidere, brannkonstabler, ambulansearbeidere og fysioterapeuter.

Kommunenes interesseorganisasjon KS varslet at de ønsker å fjerne særaldersgrense for flere yrkesgrupper.

Også Spekter, arbeidsgiverforeningen i statelige fristilte virksomheter, ønsker det samme. @NTB 6 - 2019

SMÅSTOFF

Pendlere kan miste årlig fradrag på over 30 000 kroner Fradrag for kost og losji for pendlere gis bare for en periode på 24 måneder fra det tidspunktet skattyter først ble gitt fradrag for merkostnadene, ifølge Skatteetaten. 24-månedersregelen trådte i kraft med virkning fra og med 1. januar 2018. Det betyr at de som fortsatt pendler til samme kommune når året skifter til 2020, vil miste fradraget sitt. @NTB

Fem fylker nekter å ta over statlige havner De nordligste fylkene i landet går til felles protest mot Samferdselsdepartementet. De vil ikke signere avtalen med staten om å ta over statlige fiskerihavner. Eierskapet til alle statlige fiskerihavner skal gis til norske fylkeskommuner fra 1. januar, ifølge oppgavefordelingen vedtatt i regionreformen, melder Trønder-Avisa.

Direkte uansvarlig, skriver Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i et felles brev til Samferdsels­departementet. I brevet kommer det frem tre hovedgrunner til at fylkene ikke vil være med på avtalen.

Fylkene mener de får for lite penger til å ta seg av havnene.

De vil kun ta over aktive havner. Og fylkene nekter å overta havner med usikre grunneierforhold. Staten og Kystverket eier drøyt 500 fiskerihavneanlegg. Men det drives bare aktiv fiskerinæringsvirksomhet i 323 av disse. @NTB

Tollerne kan bruke pepperspray Det er nå innført hjemmel i våpenforskriften som åpner for at tolltjenestepersonell kan være utstyrt med pepperspray til bruk i nødverge. Prøveprosjektet som ble gjennomført i 2016 og 2017, viste at tollerne opplevde det som en stor trygghet å bære pepper­ spray, til tross for at de aldri kom i situasjoner der de hadde behov for å bruke den. Tolletaten ønsket at ordningen ble permanent, og et forslag om dette ble sendt på høring i juni i år. @NTB

EUs arbeidsbyrå formelt åpnet EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker sto for åpningen av byrået som går under betegnelsen ELA (European Labour Authority). Byrået skal ha sitt hovedkvarter i den slovakiske hovedstaden, Bratislava. ELA skal legge til rette for at folk får tilgang til tjenester og informasjon om rettigheter og plikter. Byrået skal også hjelpe EUs medlemsland med håndhevingen av arbeidslivets regler og legge til rette for felles inspeksjoner på tvers av landegrensene. @NTB

Lav arbeidsledighet blant folk med mastergrad Arbeidsledigheten er lav blant de høyt utdannede, ifølge en fersk undersøkelse. – Svært gode tider for dem med en mastergrad, sier utdanningsministeren. 2,4 prosent av dem som avla mastergraden sin i 2016, er i dag arbeidsledige. Det fremgår i en rapport utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). NIFUrapporten kartlegger arbeidsmarkedssituasjonen to til tre år etter eksamen. @NTB 2019 - 7

SKATTEOPPKREVING

Reform av skatteoppkrevingen endrer arbeidshverdagen Skatteetaten er i full gang med å forberede mottakelsen av hundrevis av nye medarbeidere. Dersom Stortinget vedtar forslaget i statsbudsjettet fra finansminister Siv Jensen, blir en stor reform av skatteoppkrevingen gjennomført fra 1. juni neste år.

Av: Svein-Thore Gran

8 - 2019

D

ette innebærer at over 1000 mennesker får endret sin arbeidshverdag. HR-direktør i Skatteetaten, Anne Sigrun Moen, legger ikke skjul på at det er et stort prosjekt som skal gjennomføres, og til dels upløyd mark for etaten.

– Skatteetaten har erfaring fra flere lignende omstillingsprosesser. I løpet av de siste fem årene har vi fått overført Statens innkrevingssentral, NAV Innkreving, samt oppgaver og ansatte fra Tolletaten.

Denne prosessen er imidlertid noe annerledes siden de ansatte skal overføres fra kommune til stat, og ikke innad i staten, skriver Moen i en epost.

Krever samarbeid Finansdepartementet legger til grunn at overføringen av skatteoppkreveroppgavene fra kommunene til staten skal anses som en virksomhetsoverdragelse for samtlige berørte kommuner.

– Dette betyr at vi må ha et godt samarbeid mellom virksomhetene som er involvert og de tillitsvalgte. Departementet har invitert til et første møte mellom partene, og det er starten på å diskutere rammer og prosess for overføringen, sier Moen.

Spesialrådgiver Odd Jenvin-Steinsvåg i Parats forhandlingsavdeling, sier det er flere spørsmål som må avklares når det gjelder overføringen. Det gjelder for eksempel hvilke ansatte som faktisk omfattes av virksomhetsoverdragelse, altså hvem som følger med over fra kommunene til staten.

– Det kan variere både innad i kommunene og mellom kommunene når det gjelder hvor stor del av stillingen den enkelte medarbeider har brukt på skatte­ oppkreving i forhold til andre oppgaver. For ansatte som har hatt andre oppgaver utover skatteoppkreving, må det gjøres en vurdering om man skal overføres til Skatteetaten sier Jenvin-Steinsvåg.

Må drøftes Slike forhold skal drøftes med de tillitsvalgte, og det vil også være rom for individuelle vurderinger.

– Det kan også være aktuelt med ulike former for kompensasjon som følge av at man overføres fra kommunen til Skatteetaten. Det kan være snakk om økonomisk kompensasjon for økt reisevei, eller at deler av reisetiden inngår i arbeidstiden. Også hjemmekontorordninger kan være aktuelle, sier Jenvin-Steinsvåg.

Generelt fremholder Jenvin-Steinsvåg at kommunikasjonen med og informasjonen til de ansatte må være god. Det følger alltid usikkerhet med slike endringer, og god informasjon bidrar til at prosessen føles tryggere.

Forslaget om omorganiseringen er en del av statsbudsjettet som først vedtas av Stortinget like før jul. Men siden

endringen er stor og involverer mange mennesker, har Anne Sigrun Moen og medarbeiderne i Skatteetaten startet planleggingen.

– De forrige prosessene med overføringer av oppgaver og ansatte har vist at det er mye jobb som skal gjøres, slik at vi må starte så tidlig som mulig. Arbeidet organiseres i et prosjekt som skal ta seg av blant annet personalprosesser, organisering, systemendringer og opplæring.

Som i de forrige prosessene vil vi ha et tett samarbeid med de tillitsvalgte, forsikrer Moen.

Overmoden reform Siv Jensen mener det er mange grunner til Stortinget bør slutte seg til forslaget om den storstilte omleggingen av skatte­ oppkrevingen, og derfor at det er liten sjanse for at Moen i Skatteetaten jobber forgjeves. Finansdepartementet mener det har gode argumenter for endringen.

Skatteoppkrevingen består egentlig av tre hovedoppgaver: Det er skatteinnkreving, arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskapet. Ved å flytte disse oppgavene fra kommunene til skatteetaten vil samfunnet oppnå viktige fordeler på tre viktige områder. Kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi blir mer kraftfull, rettsikkerheten og likebehandling øker og skatteyterne vil oppleve forenkling. I tillegg til alt dette blir kostnadene ved å utføre oppgavene 370 millioner kroner lavere enn i dag.

Og tiden er overmoden for reform, ifølge finansministeren. Jensen minner om at overføringen av oppgavene til Skatteetaten har vært foreslått flere ganger tidligere, senest i 2015. Den gang var stort sett alle som har oppgavene i dag, negative, altså majoriteten av ­kommunene, organisasjoner som repre-

– Prosessen med å flytte skatteoppkreveroppgavene er noe annerledes siden de ansatte skal overføres fra kommune til stat og ikke innad i staten, sier HR direktør Anne Sigrun Moen i Skatteetetaten. Foto: Skatteetaten/Bård Brinchmann Løvvig 2019 - 9

SKATTEOPPKREVING

– Nåværende organisering av skatteoppkreving er lite hensiktsmessig både faglig, styrings- og ressursmessig, mener finansminister Siv Jensen.

Foto: Finansdepartementet/Tor Audun Gram.

senterer kommunene og fagforeningene til ansatte i kommunal sektor. Alle andre høringsinstanser var positive til forslaget.

Sløser bort penger Med dagens digitale innhenting av opplysninger har tiden løpt ifra dagens organisering, og vi sløser bort penger, mener regjeringen. «Nåværende organisering av skatteoppkreving er lite hensiktsmessig både faglig, styrings- og ressursmessig (…). Etter utvikling av det landsdekkende skatteregnskapet, samt tilgang til eierregistre, utleggsregistre og annen elektronisk informasjon om skyldnerne, har skatteoppkreving i all hovedsak utviklet seg til å være en oppgave som i liten grad er stedsavhengig», heter det i forslaget.

Og for dem som skulle ønske å yte motstand mot endringen basert på dagens resultater fra skatteoppkrevingen, har Jensen motargumentene klare.

– Selv om innkrevingsresultatene til skatteoppkreverne i dag tilsynelatende er gode, 10 - 2019

blir resultatene i all hovedsak oppnådd på grunn av ordningen med forskuddstrekk fra arbeidsgiverne. Totalt innbetales 99,9 prosent av forskuddstrekket, og av dette innbetales 99,7 prosent frivillig, altså uten tvangsinnkreving, minner Jensen om.

Når det gjelder områder for forbedringer er departementet spesielt bekymret for at arbeidsgiverkontrollen er for dårlig fordi den er svært viktig for arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.

Det understrekes at denne oppgaven ikke blir godt nok håndtert i dag, at det i 2018 var 16 kommuner som overhodet ikke gjennomførte slike kontroller, og at kontrollmiljøene er små. Over halvparten av kommunene bruker mindre enn ett årsverk på slike kontroller.

Distriktsspinn Med kritikk av alt som smaker av sentral­ isering i årets valg friskt i minnet, er departementet nøye med å beskrive at den nye organiseringen, i større grad enn

i dag, skal bygge opp kompetanse­miljøer utenfor Oslo.

– Det er lagt til grunn en modell for regional fordeling av oppgaver som gir mange ansatte i mange kommuner mulighet til å følge oppgaven over til Skatteetaten. For å oppnå dette har det vært viktig å bygge gode fagmiljøer også utenfor de største byene, presiserer finansministeren, og minner om at arbeidsmarkedsregion Oslo vil få redusert sin andel av årsverkene knyttet til skatteoppkreving fra 28 til 23 prosent.

Hun understreker at dette viser at regjeringen har en klar vilje til å dreie ressurs­ bruken fra Oslo-området til landet for øvrig. Med Finansdepartementets opplegg for organisering blir det fagmiljøer for skatteoppkreving på 40 steder i landet.

I alt altså 918 årsverk, 429 færre enn i dag.

Dialog er nødvendig

K

onstituert leder i Parat, Unn Kristin Olsen, sier Parat støtter endringer som styrker Skatteetatens samfunnsoppdrag, og hun ser klare fordeler for brukerne.

– Skatte- og avgiftspliktige vil få én etat og én kreditor å forholde seg til.

Sammen med Skatteetatens lands­ dekkende oppgaveløsning legger dette til rette for økt likebehandling og rettsikkerhet for brukerne. I tillegg er arbeidsgiverkontrollene et viktig virkemiddel i innsatsen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Det er også samlokalisering med skatteetatens øvrige kontrollmiljøer.

– I den forrige høringsrunden, som også blir lagt til grunn for vedtaket i høst, var så å si alle som hadde og har oppgaven negative til forslaget. Det gjelder kommunene og fagforeningene i kommunal sektor. Hva vil du si til dem nå?

– At jeg har stor forståelse for at organisasjonene og fagforeningene vil sine medlemmer det beste, jeg har

stor forståelse for at arbeidsgivere og kommunene vil beholde oppgaver som har lagt til dem i lang tid, ut fra deres ståsted har jeg stor medfølelse og forståelse for at de er negative til denne politiske beslutningen, sier Olsen.

Hun understreker at dialog og samarbeid med de ansatte er helt nødvendig for å sikre et godt resultat.

– Vi har full forståelse for at de som arbeider med disse oppgavene i kommunen er bekymret for sin jobb, og at det alltid oppstår usikkerhet når endringer kommer av politiske beslutninger. Vi i Parat mener at for å trygge de berørte ansatte må nøkkelen være et godt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene i denne omstillingsprosessen. De ansatte må bli hørt og lyttet til, de må få være med å påvirke hvordan omstillingen skal gjennomføres. Vår gruppe i skatteetaten – Parat Skatt – har erfaringer med overføring av oppgaver og medarbeidere fra Toll- og avgiftsetaten, tidligere Statens innkrevingssentral og NAV Innkreving, det gjør at vi har tro på at også denne overføringen vil gå bra, avslutter hun.

– De ansatte må bli hørt og lyttet til, de må få være med å påvirke hvordan omstillingen skal gjennomføres, sier konstituert Parat leder Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler.

Reglene om virksomhetsoverdragelse ifølge Arbeidsmiljølovens paragraf 16.

Hovedformålet med reglene er å regulere konsekvensene til arbeidstakerne som omfattes av overdragelsen. Loven styrker stillingsvernet ved at den sikrer at de ansatte skal beholde stillinger og de individuelle rettigheter og plikter de har før overdragelsen.

Loven inneholder også bestemmelser om arbeidstakernes reservasjonsrett, og rettspraksis har også etablert en valgrett, slik at arbeidstakeren i noen tilfeller kan velge å bli værende i den opprinnelige virksomheten og beholde arbeidsavtalen der.

Høyesterett og EU-domstolen har oppstilt tre vilkår for virksomhetsoverdragelse: Det må skje en overdragelse, overdragelsen må omfatte en selvstendig økonomisk enhet og denne enheten må beholde sin identitet etter overdragelsen. Finansdepartementet har lagt til grunn at overføringen av ansvaret for skatteoppkrevingen fra kommunene til skatteetaten skal anses som en virksomhetsoverdragelse.

2019 - 11

TINGRETTENE Ferske rapporter konkluderer med at behandlingstiden i domstolene er for lang. Dette gir regjeringen en klar fordel i arbeidet med å redusere antall tingretter.

Lav effektivitet åpner for tingrett-kutt To rapporter, fra Riksrevisjonen og Domstolkommisjonen, gir regjeringen tungt skyts i arbeidet med en dramatisk reduksjon av antall tingretter i landet. Strukturendringer og krav til rettssikkerhet er gjengangere i begge rapportene.

Av: Tellef Øgrim

B

åde Domstolkommisjonens delrapport om domstolstruktur og Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i ting- og lagmannsrettene spiller direkte inn i debatten om hvor mange domstoler vi trenger for å få effektivitet og høy kvalitet i rettspleien i landet. Begge rapportene kom med noen få ukers mellomrom i løpet av oktober.

12 - 2019

Dramatisk reduksjon Domstolkommisjonen legger ikke skjul på at den mener endringer i dagens domstolstruktur er nødvendig. Både krav til rettssikkerhet, ressursutnyttelse, digitalisering og faglig utvikling peker ifølge kommisjonen i samme retning.

Domstolkommisjonen anbefaler med bakgrunn i sine analyser og vurderinger en ting-

rettsstruktur som skal være i stand til å møte utfordringene beskrevet ovenfor. Dette gjøres ved å etablere større rettskretser, og derved større domstoler, enn i dagens struktur.

Kommisjonen foreslår at dagens 60 tingretter reduseres til 22. Siden noen av tingrettene i følge forslaget behøver lokaler på noen flere steder, blir det noe flere såkalte rettssteder totalt.

Positive til omlegging I sitt arbeid har kommisjonen mottatt over 80 innspill om strukturendringene, de fleste om tingrettsstruktur. De fleste har, ifølge rapporten, kommet fra tingrettene selv.

I tillegg har kommisjonen notert seg mange muntlige innspill fra møter med domstolledere i alle landets lagdømmer.

«De fleste tingrettene er positive til strukturendringer», skriver kommisjonen, uten å erklære at delrapportens dramatiske forslag får allmenn støtte i ett og alt.

Hensynet til fleksibilitet og effektivitet er særlig trukket fram. Mange tingretter ønsker å bli større for å være bedre rustet til å sette av nok tid og ressurser til å profesjonalisere administrasjon og ledelse samt anvende ressurser på områder som IKT, sikkerhet og

beredskap. Flere har påpekt at dette kan frigjøre knappe dommerressurser som i dag brukes på slike oppgaver i små domstoler, skriver kommisjonen.

Må tygge på forslaget Rapporten viser også til at det i Europa er en utvikling i retning av færre og større domstoler i første instans. For Norge vil dette være tingrettene.

Justisminister Jøran Kallmyr sier til Advokatbladet at han nå skal se på forslaget, som han synes går langt.

– Det er snakk om å endre rettskretser og legge ned en del tingretter, og vi er nødt til å tygge litt på forslagene, mener han.

«Domstolene bruker for lang tid» I andre halvdel av oktober kunne riksrevisor Per-Kristian Foss legge frem en

Det er snakk om å endre rettskretser og legge ned en del tingretter, og vi er nødt til å tygge litt på forslagene.

Justisminister Jøran Kallmyr

rapport for Stortinget som konkluderer med at behandlingstiden er for lang både i straffesaker og i tvistesaker.

– Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet, sier Foss til Parat magasin.

I rapporten «Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene» var det ingen av de seks lagmannsrettene som nådde målet om å behandle straffesaker i løpet av tre måneder i snitt i fjor. 20 tingretter nådde heller ikke målet. Og utviklingen går, ifølge Riksrevisjonen, i feil retning.

Lang behandling – nedsatt straff Den lange behandlingstiden går blant annet ut over varetektsfengslede og unge personer som venter på å få sakene sine opp. I rundt halvparten av disse sakene ble tidsfristen brutt.

I en rettsstat er det viktig at lovbrudd straffes, og det er bare domstolene som kan idømme straff. Straff gis også for å forhindre lovbrudd. Lang saksbehandlingstid i domstolene kan svekke bevisførselen og få konsekvenser for om påtalemyndigheten vurderer å anke en sak.

Lang saksbehandlingstid har også medført nedsatt straff. Dette kan få konsekvenser for rettssikkerheten. I tillegg kan det være belastende for de berørte å vente på at en domstol skal behandle og avgjøre en sak, skriver Riksrevisjonen.

Direktør Sven Marius Urke i Domstol­ administrasjonen sier at de tar rapporten til etterretning.

– Det er dels allerede satt i verk tiltak for å møte utfordringene, og vi vil sette i gang flere, sier han.

Urke påpeker at det er høyt arbeidspress i domstolene, blant annet fordi sakene er blitt mer krevende.

– Dette bekrefter det vi har sagt lenge.

Norske domstoler har svært trange budsjetter, understreker han.

Domstolkommisjonens leder Yngve Svendsen overleverer rapporten om domstolsstrukturen til justisminister Jøran Kallmyr. Foto: NTB Scanpix.

2019 - 13

STATSBUDSJETTET 2020

Budsjett uten krutt Når flertallsregjeringen Solberg klubber igjennom sitt forslag til statsbudsjett i Stortinget før jul, vil vi få endringer som påvirker mange, selv om budsjettet blir omtalt som lite kontroversielt.

Av: Magne S. Otterdal og Tellef Øgrim

B

udsjettet innebærer færre store omlegginger enn tidligere. Det faktum at regjeringen har rent flertall i Norges nasjonalforsamling bidrar også til å dempe den politiske temperaturen i budsjettdebatten.

– Dette statsbudsjettet er veldig lite kontroversielt. Fra en samfunnsøkonoms synspunkt er det rett og slett kjedelig, sier Tonje Krakeli Sneen, samfunnsøkonom og forhandler i Parat.

Selv om det er lite å hisse seg opp over i det foreslåtte statsbudsjettet for neste år, enten du er økonom eller opposisjonspolitiker,

så har flere saker fått fart i debatten etter at forslaget ble lagt fram i den 7. oktober.

Brillekutt Både Aps Jonas Gahr Støre og SVs Audun Lysbakken var raskt ute med å karakterisere kutt i støtten til briller til barn med alvorlige synsproblemer, arbeidsavklaringspenger til unge og i støtten til tannregulering for «smålige».

Kutten i brillestøtten kommer til å gi en innsparing på 122 millioner kroner i 2020.

Maksimumsstøtten per brillepar senkes til 2400 kroner for ekstra tilpassede briller.

Bakgrunnen er at regjeringen mener at det er gitt støtte til for dyre briller.

Nyregulert regulering Et annet kutt som har fått det til å koke på sosiale medier, er regjeringens fjerning av støtten til kosmetisk begrunnet tann­ regulering til barn. Staten ikke skal sponse forbedringer av barns utseende. «Vi ønsker ikke å bidra til økt kroppspress og presset om å ha det perfekte smil», er regjeringens omkved. Omleggingen vil ifølge beregninger føre til at antallet unge som starter med regulering, vil gå ned fra 30 000 til 20 000 årlig.

Generalsekretær i Den norske tannlegeforening, Morten Rolstad, mener ifølge VG at kuttet vil føre til større sosiale ulikheter. De som har penger vil betale for behandling, mens andre ikke vil ha råd.

Parat-økonomi Tonje Krakeli Sneen mener statsbudsjettet for 2020 er lite kontroversielt.

Foto: Trygve Bergsland 14 - 2019

Arbeidsavklaring Et annet kutt på den korte listen over

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, kaller flere av kuttene i det foreslåtte statsbudsjettet «smålige». Andre mener forslaget først og fremst er kjedelig. Foto: Arbeiderpartiet/Pål Laukli.

kontroversielle budsjettposter handler om de såkalte arbeidsavklaringspengene.

Regjeringen senker minstesatsen som er ment å sikre inntekt til syke arbeidsledige, for nye, unge mottakere av denne støtten.

Det som spares inn på kuttet, skal brukes til å styrke oppfølgingen av unge som mottar arbeidsavklaringspenger.

Parat-økonom Krakeli Sneen sier hun er litt ambivalent til tiltaket.

– Som økonom er jeg ganske positiv til kuttet, fordi mottakerne av støtten har fått mer penger til livsopphold enn det andre unge som lever på studielån, får. Som privatperson er jeg mer i tvil, sier hun.

Arbeidslivspakke Regjeringen vil også sette av 25 millioner kroner til å «møte utfordringene knyttet til

Kuttet i støtten til briller til barn med alvorlige synsproblemer er blant forslagene som har fått sterk kritikk.

useriøse arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet, varsling og sikkerhet på norsk sokkel.»

På arbeidslivsfeltet for øvrig er det få store endringer. Men ikke-endringer kan også gi reaksjoner. Fagbevegelsen har anklaget regjeringen for å ikke stå ved sitt løfte om å styrke det organiserte arbeidslivet, ettersom den ikke er villig til å øke skattefradraget til fagforeningskontingent mer enn den gjør. Økningen er på beskjedne 100 kroner, fra 3 750 kroner til 3 850 kroner.

Kutt for NAV Budsjettet inneholder dessuten et kutt i NAVs driftsbudsjett som er på nivå med fjorårets kutt på like under 60 millioner.

Dette er i tråd med ABE-reformen, som skal spare penger i offentlig forvaltning.

NAV får 40 millioner i en ekstrabevilgning for å rydde opp etter den store trygdeskandalen der en lang rekke personer har blitt dømt for trygdesvindel i strid med EØS-reglene.

Barnehage og SFO Maksimumssatsen for en barnehageplass

skal ifølge budsjettet øke til 3135 kroner.

Samtidig blir inntektsgrensen for gratis kjernetid i barnehage for barn i alderen 2–5 år i familier med lav inntekt prisjustert til 566 100 kroner fra 1. august 2020.

Ordningen med redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt blir videreført.

Det vil si at en husholdning ikke skal betale mer enn seks prosent av inntekten for en barnehageplass. Også i SFO på 1.–2. trinn ønsker regjeringen å innvilge inntektsgradert foreldrebetaling, der prisen per plass ikke skal være høyere enn seks prosent av husstandens inntekt.

Barnetrygden skal økes med 300 kroner per måned for barn opptil fylte seks år fra september 2020. Det betyr en årlig økning på 3600 kroner.

Egenandelstak Egenandelen for legebesøk skal settes opp med 91 kroner til totalt 2460 kr, eller med 4 prosent. Også egenandelstak 2, som blant annet gjelder fysioterapi og opptrening, settes opp tilsvarende.

Dessuten blir det mye dyrere å ikke møte opp til avtalt legetime. Budsjettforslaget innebærer et gebyr på 1053 kroner, tilsvarende tre ganger vanlig egenandel for den som ikke avlyser timen innen fristen. Regjeringen hevder at enklere avbestillingsordninger og påminnelser om legeavtale på telefonen har hjulpet noe, men ikke nok. Ifølge Helsedepartementets beregninger er det om lag 200 000 timer i året der pasienter ikke møter opp.

Prisjusterte avgifter På grunn av svak krone forslår regjeringen å øke den reduserte satsen for elavgift med 0,005 øre per kWh, slik at den er i overenstemmelse med EØS-avtalen. Regjeringen foreslår ingen endring av den ordinære satsen, utover prisjustering.

Som ventet fjerner regjeringen 350kronersgrensen for avgiftsfri netthandel, det velkjente fritaket for merverdiavgift, særavgifter og toll. Begrunnelsen er at ordningen har gitt utenlandske internettbutikker fordeler på bekostning av norske selskaper.

2019 - 15

AGENDA-PROSJEKTET

Gabi-Marie Echem mener fagforeninger i mange andre land knyttes til uro og konflikter som kan gjøre det vanskeligere å få jobb. Hun tror vi derfor har en jobb å gjøre med å vise frem hvorfor det er viktig å være organisert i Norge og hvordan vi kan hjelpe personer fra andre kulturer.

Foto: Gorm K. Gaare.

16 - 2019

Vil få flere innvandrere til å organisere seg Hvorfor melder ikke flere innvandrere seg inn i en fagforening?

Det skal tankesmien Agenda finne ut av i samarbeid med Parat.

Hovedstyret ønsker å få flere innvandrere til å organisere seg og dra nytte av fordelene ved å være medlem.

Av: Chaitra Shamraya og Claude R. Olsen

2019 - 17

AGENDA-PROSJEKTET

D

et finnes ingen offisielle tall over organisasjonsgraden blant innvandrere, men signalene fra offentlig og privat sektor er at den er lavere enn for andre arbeidstakere.

Dermed går innvandrere og flyktninger glipp av viktige muligheter og arenaer.

Mange jobber på arbeidsplasser med ­dårlige arbeidsbetingelser, dårlig lønn og lav organisasjonsgrad.

Samfunnsproblem Parats leder, Unn Kristin Olsen, mener at den lave organisasjonsgraden er problematisk for alle. Ikke bare går innvandrerne glipp av viktige muligheter og goder, men den skaper også et problem for den norske arbeidslivsmodellen som helhet.

Gjennom Agenda-prosjektet håper hun å få frem tiltak som kan øke rekrutteringen av innvandrere. Hvordan resultatene skal brukes, vet hun ikke ennå.

– Vi må få resultatene først. Men dersom vi finner noe verdifullt – som vi håper på – skal vi dele dem med andre. Dette er for viktig til at det skal forbli en forretningshemmelighet i Parat, sier hun.

Utfordring med personvern En årsak til at Parat – og andre fag­ foreninger – ikke har statistikk på hvor mange medlemmer som er innvandrere, er personvernreglene. Fagforeningene kan

Parats leder Unn Kristin Olsen sier at Parat nå gjør en offensiv sammen med Agenda for å nå flere innvandrere. Foto: Vetle Daler

ikke spørre om innvandrerbakgrunn når de verver medlemmer.

– Åpenbare etiske og juridiske grunner tilsier at vi instinktivt vil skygge unna å be noen krysse av i innmeldingsskjema på sin status som innvandrer, asylsøker, midlertidig bosatt eller arbeidsinnvandrer, og enda mindre om hva statusen var for besteforeldre og foreldre, sier Olsen.

Hun tror Parat organiserer ganske få med innvandrerbakgrunn i offentlig sektor.

Et unntak er Integrerings- og mangfolds­ direktoratet (IMDi) hvor Parat organiserer 48 prosent av de ansatte med innvandrerbakgrunn. I privat sektor tror hun Parat organiserer en del med innvandrings­ bakgrunn i noen av bransjene.

Viktig prosjekt Sentrum-venstre tankesmien Agenda starter nå et prosjekt der de blant annet skal snakke med tillitsvalgte på arbeidsplasser som har innvandrere, og med medlemmer som er innvandrere. Prosjektet skal være ferdig våren 2020.

– Agenda ønsker å gå i dybden når det gjelder for eksempel hva som er barrierene for at innvandrere organiserer seg, sier økonom i Parat, Tonje Krakeli Sneen som følger opp Agenda-prosjektet.

Intervjuene blir en viktig del av prosjektet.

– Da må vi følge lover og regler som GDPR, og Parat vil formidle kontakt mellom Agenda og de tillitsvalgte, sier Sneen.

For å opprettholde den politiske balansen, vil Parat samarbeide med et prosjekt med den liberale tankesmien Civita neste år, men da om et annet tema.

Samfunnsøkonom og forhandler i Parat, Tonje Krakeli Sneen, forteller at Agenda-prosjektet skal være ferdig våren 2020. Foto: Trygve Bergsland 18 - 2019

Mulige barrierer Trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter har lang tradisjon i

Norge. Det har sikret arbeidstakerne gode arbeidsvilkår, lønninger og sosiale goder, og arbeidsgiverne stabil arbeidskraft.

Gjennom mange år har partene bygd opp tillit til hverandre. Denne modellen er ganske ukjent i andre land, der arbeidsgiver og arbeidstaker i mye større grad er harde motstandere.

Norsk innvandringspolitikk dreier seg i stor grad om å få innvandrere inn i det norske arbeidslivet, og samtidig unngå at de blir utsatt for sosial dumping.

Fagforeningene er en av partene som jobber for å oppnå dette. Men det er ikke enkelt å rekruttere innvandrerne til fagforeningene. Så langt har verken Parat eller de andre fagorganisasjonene funnet formelen for hvordan de skal få det til. Én utfordring er tillit.

Noen innvandrere har negative oppfatninger av fagforeninger, for eksempel de som minnes statsstyrte fagforeninger i tidligere øst-europeiske kommunistiske regimer.

Andre kommer fra land hvor fagbevegelsen er korrupt og useriøs, og noen vet rett og slett ikke hva en arbeidstakerorganisasjon er, eller hvorfor de bør melde seg inn.

I mange deler av verden blir arbeidere som organiserer seg, utestengt fra arbeids­ plassen eller utsatt for represalier.

– I andre land har organisering i fagforeninger et dårlig rykte, men her i Norge har vi et godt omdømme, og det må vi fortelle innvandrerne. Nå vil vi vente og se hva Agenda vil rapportere om hva innvand­ rerne tenker er barrierene for å organisere seg, sier Sneen.

Slik rekrutterer Parat Når Parat skal rekruttere flere medlemmer blant innvandrere, er hovedkanalen den enkelte arbeidsplass. De lokale tillitsvalgte får opplæring på kurs, konferanser og møter om hvordan de skal få med innvand­rere på laget.

Spesialrådgiver i Parat, Ragnar Eggesvik, sier nettverket på arbeidsplassene er den desidert viktigste rekrutteringskanalen, men Parat bruker også andre kanaler for å nå potensielle medlemmer.

Spesialrådgiver i Parat, Ragnar Eggesvik, sier at lokale nettverk på arbeidsplassen vil være den viktigste kanalen for å få flere innvandrermedlemmer. Foto: Chaitra Shamraya

– Da har sosiale media vist seg å være mest effektivt. I tillegg har vi noen annonser i magasiner som er rettet mot spesielle bransjer, forteller han.

Parat har også økt medlemstallet ved å ta opp i seg mindre fagforeninger. De får beholde profil og egne vedtekter, samtidig som de inngår i paraplyorganisasjonen Parat. I dag har Parat ni undergrupper, med til sammen 40 400 medlemmer.

For å få flere innvandrere som medlemmer, vurderer Eggesvik også en egen nettside med informasjon om hvordan fagforeninger er et gode.

Ny i Norge Gabi-Marie Echem jobber i Finn og er organisert i Parat Media.

– Selv om min far opprinnelig kom fra Nigeria skal jeg ikke uttale meg på vegne av innvandrergrupper. Som ny i Norge er det imidlertid grunn til å tro at det er mye som er viktigere enn å organisere seg.

Først og fremst få seg jobb, språk, forstå norsk kultur og samfunnsorganisering, sier hun.

Echem mener det også kan være mange som ikke kjenner til fagforeninger fra tidligere.

– Litt avhengig hvor den enkelte kommer fra, er det flere land der fagforeninger knyttes til uro og konflikter som kan gjøre det vanskeligere å få jobb. Jeg tror vi har en jobb å gjøre med å vise frem hvorfor det er viktig å være organisert i Norge og hvordan vi kan hjelpe personer fra andre kulturer på flere områder, sier hun.

Dette er Agenda Tankesmien Agenda er en parti­ politisk uavhengig tankesmie som bidrar til samfunnsanalyse og politikkutvikling for det moderne sentrum-venstre. Den skal styrke det offentlige ordskiftet gjennom kunnskapsformidling, utredninger, meningsutveksling og forslag til nye politiske løsninger som fremmer et slikt samfunn. Trygve Svensson er leder.

Tankesmien Agenda er organisert som et ideelt AS, og eies av Trond Mohn og Landsorganisasjonen i Norge (LO).

Kilde: Agenda

2019 - 19

AKTIVE PARAT

Ny Parat-klubb i nytt direktorat Det nye Digitaliseringsdirektoratet får ansvaret for tjenesten Altinn, som holder til i Brønnøysund, og Parats medlemmer i Altinn benytter anledningen til å etablere ny klubb.

Av: Vetle Daler

Statsminister Erna Solberg. Foto: Kaja Schill Godager/SMK.

Solberg mener Norge mangler kompetanse Statsminister Erna Solberg (H) sier til Parat24 at norsk arbeidsliv ikke er rustet til å møte morgendagens kompetansebehov, men at dette er noe regjeringen jobber intenst med, og peker blant annet på samarbeidet med partene.

Av: Arve Sigmundstad

En undersøkelse i regi av Kompetanse Norge viser at én av ti norske virksomheter melder om udekket kompetansebehov. Samtidig viser tallene at det udekkede kompetansebehovet i norske virksomheter har økt siden undersøkelsen startet i 2016.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) sier til Parat24 at den teknologiske utviklingen går så raskt at mange bedrifter opplever et kompetansegap.

– Det er et gap mellom den kompetansen bedriftene har behov for, og den kompetansen arbeidstakerne har. Det betyr at bedriftene må investere mer i sine ansatte, og de ansatte må være villig til å bruke fritid for å bygge ny kompetanse, sier han.

Solberg sier vi må være forberedt på at noen jobber vil forsvinne helt.

– Da må vi ha systemer som gjør det mulig å ta mer utdanning, eller påfyll av kompetanse, slik at den enkelte kan komme lettere inn i ny jobb. Dette er en av de store utfordringene våre fremover, sier hun.

Regjeringen vil bruke penger på kompetanseutvikling, men at finanseringen må være et samarbeid mellom arbeidsgiverne og staten.

– Samtidig må arbeidsgiver gi de ansatte muligheter og tid til å ta utdanning som er relevant for jobben, og arbeidstaker må være villig til å investere tid og fritid, sier statsministeren.

20 - 2019

Fra nyttår får Digitaliseringsdirektoratet (tidligere Difi) ansvaret for Altinn. Ingen mister jobben i forbindelse med omorganiseringen, og de ansatte fortsetter på samme arbeidssted, selv om virksomheten formelt flyttes fra Brønnøysundregistrene og legges inn under et nytt direktorat.

Parat-leder Unn Kristin Olsen har besøkt Parats medlemsgruppe i Brønnøysund, som er i full gang med å forberede overgangen til det nye direktoratet.

Blant annet bestemte styret i Parat Brønnøysund seg for å etablere en ny medlemsgruppe i det nye Digitaliseringsdirektoratet.

– All honnør til styret som virkelig står på og trygger de ansatte i denne prosessen, og ikke minst en stor takk til dem for at de har tatt initiativ til opprettelse av ny Parat-gruppe i Digitaliseringsdirektoratet, sier hun til Parat24.

Olsen er også glad for at de berørte medlemmene på strak arm også tok initiativ til å danne et nytt tillitsutvalg som skal være oppe og gå fra 1. januar 2020.

– Vi i Parat er heldige som har så flotte og ikke minst dyktige medlemmer og tillitsvalgte. Det var en stor fornøyelse å være sammen, både faglig og sosialt, sier Parat-lederen.

Digitaliseringsdirektoratet etableres 1. januar 2020 ved en sammenslåing av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og Altinn. Det nye direktoratet holder til i Oslo, Leikanger og Brønnøysund.

Direktoratet er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet og digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H).

Unn Kristin Olsen.

Foto: Trygve Bergsland.

AKTIVE PARAT

Aktivitets- og redegjørelsesplikten styrkes Ifølge Bjurstrøm har arbeidsgiversiden vært negativ til reglene om aktivitets- og redegjørelsesplikten.

– Vi har en motivasjonsjobb å gjøre overfor arbeidsgiverne, sa Bjurstrøm.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener den styrkede aktivitets- og redegjørelsesplikten er et godt verktøy for likestillingsarbeidet. Hun sier det blir noen nye skjerpede og spissede plikter fra 1. januar 2020.

Av: Lill Jacqueline Fischer

Den utvidede aktivitetsplikten gjelder både for avirksomheter med over 50 ansatte og for private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte, hvis en av partene krever det. Utvidelsen innebærer at arbeidsgiver annethvert år skal gjennomføre en lønnskartlegging fordelt etter kjønn, og dokumentere denne kartleggingen. Virksomhetene skal også kartlegge bruken av ufrivillig deltidsarbeid.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Foto: Trygve Bergsland.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten skal forankres i selskapets styre. Plikten til aktivt likestillingsarbeid og plikten til å redegjøre for dette oppfylles. Ved lovendringen plikter styreleder å sørge for styrebehandling av saker for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Leder for Parats likestillings- og mangfoldsutvalg, Ronny Kjønsø, mener aktivitets- og redegjørelsesplikten er likestillingens HMS i virksomheten.

– Et likestilt arbeidsliv er en av de viktigste bærebjelkene i det norske arbeidslivet, sier Kjønsø.

Ronny Kjønsø mener den beste måte å starte arbeidet på er i arbeidsmiljøutvalgene. Her kan en sette temaet på dagsordenen og stille spørsmål som hvordan ønsker vi å ha det hos oss, og hvorfor dette er viktig.

Ikke et veldedighets­ prosjekt – Vi er ikke et jævla veldedighetsprosjekt, sier Gabriel Wilhelmsen Hoff og Tamarin Varner fra Norges Handikap­forbunds Ungdom som har blitt tildelt YS’ likestillingspris for 2019. Prisen skal stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle.

Av: Vetle Daler

Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) er en organisasjon av og for funksjonshemmet ungdom. De jobber for full frihet og likestilling for funksjonshemmede. Leder Tamarin Varner er glad for tildelingen.

– Vi er en minoritetsgruppe som ofte føler vi blir glemt i samfunnsdebatten. Det er få nyheter og saker, verken positive eller negative, om handikappede ungdommer.

Folk vet ikke at det er en kamp som må kjempes, og antar at de i det gode Norge har det godt, og så har de egentlig ikke det når man ser nærmere på det, sier Varner til NTB.

Gabriel Wilhelmsen Hoff og Tamarin Varner.

Foto: Vetle Daler.

– Hva er de største likestillingsutfordringene for funksjonshemmede ungdommer i Norge i dag?

– Det er at vi bruker veldig mye av tiden vår på å bli forstått, istedenfor å kunne slappe av og ha et vanlig ungdomsliv. Vi vil så gjerne bli sett, så da bruker vi ofte ettermiddager og helger for å kjempe for det vi mener er rett. Det er en kamp i seg selv for ungdom å bli forstått, og når man ikke blir det, da blir man lei seg og tenker: Hvorfor er det ingen som kjemper for meg og forstår hvorfor jeg sitter i rullestol eller har en annen form for funksjonshemning, sier Varner.

Juryen peker på at NHFU har hatt mange viktige satsinger de senere årene, som synliggjøring av hatkriminalitet og hatefulle ytringer som særlig rammer unge funksjonshemmede med tilhørighet i flere minoriteter. De trekker også frem NHFUs mangfoldsarbeid for å sikre at de er en organisasjon også for funksjonshemmede med minoritetsbakgrunn, og utfordring av tabuer og fordommer når det gjelder kjønn, seksualitet og identitet.

2019 - 21

AKTIVE PARAT

Har du ferie til gode?

Har du ferie til gode, er det på tide å tenke på hva du skal gjøre. Ferielovens hovedregel er at all ferie skal tas ut i ferieåret. Ferieloven gjør imidlertid unntak for ferie som ikke er tatt ut på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon.

Av: Lill Jacqueline Fischer

All lovbestemt ferie som ikke er tatt ut i år, blir overført til neste år. Det er ikke mulig å avtale med arbeidsgiver at det det skal utbetales lønn for disse feriedagene. Dette gjelder uansett hva som er årsaken til at ferien ikke er avviklet.

Ifølge ferieloven kan man avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virke­ dager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Dette innebærer altså at man kan avtale å overføre inntil 17 virkedager (14 arbeidsdager) totalt til neste ferieår, noe som må avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller som på grunn av sykdom eller foreldre­ permisjon ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til neste ferieår. Hvis arbeidsgiver er skyld i manglende ferie­ avvikling, kan arbeidstaker kreve erstatning.

Husk at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker tar ut minst 25 virkedager i ferie hvert år, og at arbeidstaker har tilsvarende plikt til å avvikle disse feriedagene.

Hvor mye ferie kan overføres til neste år?

Private virksomheter Kan avtale å overføre to uker ferie. For arbeidstakere med femdagers uke kan ti dager av den lovbestemte ferien avtales overført til året etter. Det vil si tolv virkedager, medregnet lørdag.

I virksomheter med tariffavtale er det avtalt fem ukers ferie, altså fire ekstra feriedager enn ferieloven gir rett på. Ferieloven regulerer ikke disse avtalefestede ferie­ 22 - 2019

dagene. Partene kan derfor avtale at de skal overføres i tillegg.

Ferieloven er heller ikke til hinder for at arbeidstaker får lønn i stedet for disse fire feriedagene.

Statlige virksomheter Kan avtale 14 dager. Ifølge Hoved­ tariffavtalen punkt 6 skal den avtalefestede ferien behandles likt som lovfestet ferie.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan altså avtale at avtalefestet ferie skal overføres, men ikke at det skal betales lønn i stedet for feriedager. Avtalen skal være skriftlig.

Det betyr at partene kan avtale at 14 feriedager overføres til neste år når arbeidstaker har 5-dagersuke, eller 17 virkedager inkludert lørdag. Avtalen skal inngås skriftlig.

Ansatte i staten har fem uker ferie. Fire uker og én dag følger av ferieloven, resten er forhandlet frem i hovedtariffavtalene.

Til sammen blir det 30 virkedager, når lørdag regnes med.

Arbeidstakere over 60 år Felles for statlig og privat sektor er at arbeidstakere som har fylt 60 år, ikke kan avtale å overføre den ekstra ferieuken de har krav på etter ferieloven i tillegg til annen ferie. Slike feriedager omfattes av begrensningen for hvor mye ferie som kan avtales overført.

Sykdom og foreldrepermisjon Er det arbeidsuførhet eller foreldrepermisjon som er årsak til at feriedagene ikke ble tatt ut i ferieåret, skal ferien overføres til året etter. Overføringen krever ikke avtale.

Ifølge ferieloven kan du avtale med arbeidsgiver å overføre inntil 14 arbeidsdager av lovfestet og avtalefestet ferie for bruk i 2020.

Lovbrudd Er det andre årsaker til at feriedagene ikke er brukt opp enn sykdom og foreldrepermisjon, blir dagene likevel overført til neste ferieår. Men det er formelt sett et brudd på ferieloven.

Arbeidsgiver kan pålegge deg å ta ut ferien Har du ferie til gode, kan arbeidsgiver pålegge deg å ta den ut før året er omme.

Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drøfte feriefastsettingen med den enkelte arbeidstaker eller med de tillitsvalgte. Og at du kan kreve å få beskjed om når du skal ha ferie tidligst mulig og senest to måneder før ferien starter. Både underretning senest to måneder før og drøftingsplikten er såkalte ordensregler, noe som betyr at det ikke får noen konsekvenser dersom arbeidsgiver unnlater å følge disse reglene.

Blir en ikke enige om når ferien skal avvikles, er det arbeidsgiver som bestemmer.

Har du ferie til gode, er det på tide å tenke på om og når du vil avvikle ferien, eller om du vil søke om å overføre ferien til neste år.

PARAT INTERNASJONALT

Færre kvinnelige sjefer i Sverige Andelen kvinnelige sjefer i de største selskapene synker, mens den øker i land som USA, Storbritannia og Frankrike. Andelen kvinner på toppen har økt jevnt i Sverige de siste sju årene, men i år ble trenden brutt, viser en oversikt utarbeidet av Allbright-stiftelsen. 23 prosent av sjefsstillingene i Sveriges 30 største selskap er nå besatt av kvinner. I fjor var andelen 24 prosent.

I USA har andelen kvinnelige toppsjefer økt fra 25 til 28 prosent de siste årene. Kvinneandelen har også økt i Storbritannia, Frankrike og Tyskland, mens den har falt til 13 prosent i Polen. @NTB

Laveste ledighet i EU siden årtusenskiftet

350 milliarder til grønn omstilling Private danske pensjonsselskaper vil investere 350 milliarder danske kroner i grønn omstilling frem til 2030. Det danske Statsministeriet mener det er nødvendig med store investeringer fra privat sektor dersom FNs verdensmål og Parisavtalen skal realiseres. @NTB

Arbeidsledigheten i EU var på 6,2 prosent tidligere i høst, det laveste nivået siden den månedlige statistikken startet i januar 2000. Tsjekkia har lavest arbeidsledighet i EU, med 2 prosent, mens ledigheten er høyest i Hellas med 17 prosent. @NTB

Kambodsja hever minstelønnen Regjeringen i Kambodsja hever minstelønna for ansatte i klesindustrien, som er landets største inntektskilde.

Minstelønnssatsene heves fra januar 2020 med 4,4 prosent, altså drøyt 70 kroner, til 1720 kroner i måneden.

Klesindustrien i Kambodsja sysselsetter nærmere 800 000 mennesker. @NTB

EU gir bedre vern til varslere EUs justisministre har vedtatt nye regler som skal gi bedre vern for varslere.

Reglene vil tre i kraft i 2021. Tiltakene inkluderer krav om trygge kanaler for intern varsling i både offentlig og privat sektor, og for å varsle myndighetene.

Varslere skal også beskyttes mot gjengjeldelse, og det stilles krav til myndighetene om å informere publikum og lære opp tjenestemenn i håndtering av varsler. @NTB

2019 - 23

TRYGDESAKEN NAV har feiltolket reglene knyttet til opphold i et annet EØS-land mens man mottar sykepenger, arbeidsavklarings­ penger eller pleiepenger. Mange er urettmessig dømt for trygdesvindel, mens flere tusen har fått urettmessige pengekrav mot seg. Foto: Gorm K. Gaare.

Mange Parat-medlemmer rammet av trygdeskandalen Parat har sendt informasjon til sine over 40 000 medlemmer med tilbud om advokatbistand til uskyldig dømte, eller de som har fått uriktige krav om tilbakebetaling grunnet NAVs feiltolkning av trygdereglene.

komplekser. Det er stor sannsynlighet for at enda flere medlemmer er berørt av den feilaktige bruken av regelverket, og vi venter flere saker innsendt på grunnlag av krav om

Han sier kravene så langt dreier seg om krav på tilbakebetalinger på opptil 200 000 kroner.

– Dette er svært alvorlig for de som helt urettmessig er rammet av NAVs feiltolkning, men heldigvis er vi i stand til å stille store ressurser tilgjengelig for de berørte, sier Parat-advokaten.

Av: Trygve Bergsland

I

følge leder av Parats juridiske avdeling, Anders Lindstrøm, er det så langt mottatt tilbakemelding fra flere medlemmer som er rammet av trygdeskandalen, og som nå vil få juridisk hjelp. Parats advokater forventer å få inn flere saker i tiden fremover.

– Parats juridiske avdeling står klar til å bistå medlemmer som trenger råd, veiledning eller en gjennomgang av saks24 - 2019

tilbakebetalinger eller standsytelser. Dette er saker vi vil gå grundig inn i og venter nå på dokumentasjon fra medlemmene som allerede har tatt kontakt, sier Lindstrøm.

Leder av Parats juridiske avdeling, Anders Lindstrøm, forteller at Parats advokater står klare til å bistå medlemmer som kan være rammet av NAV-skandalen. Foto: Trygve Bergsland

Kjernen i saken er at NAV har feiltolket reglene rundt å oppholde seg i et annet EØS-land mens man mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger.

– Mange er urettmessig dømt for trygdesvindel, mens flere tusen har fått urettmessige pengekrav mot seg, sier Lindstrøm.

TRYGDESAKEN

Advarer mot hets og sjikanering av NAV-ansatte Trygdesaken og NAVs feiltolkning av trygdereglene er alvorlig. Samtidig advarer Parat-leder Unn Kristin Olsen og sentral hovedtillitsvalgt for NAV, Agathe Osland Hellesen, mot en heksejakt mot ansatte og saksbehandlere i NAV. Av: Trygve Bergsland

P

arat-lederen sier denne saken skyldes en lovtolkning NAV-ledelsen har ansvar for.

– Dette er en alvorlig sak som berører svært mange mennesker, og det er ikke vanskelig å forstå reaksjonene med både sinne og frustrasjon. Samtidig er det ikke den enkelte ansatte i NAV som er ansvarlig for slike systemfeil, sier Olsen.

Enormt press på ansatte Osland Hellesen er bekymret for ansatte i NAV som nå blir utsatt for et enormt press fra alle kanter.

– Denne saken er alvorlig for alle. Først og fremst de som er direkte berørt og som har fått en uriktig behandling. Her har vi alle et ansvar for å rydde opp så snart som mulig og gi dem oppreisning. Jeg er også glad for at det skal gjennomføres ekstern granskning og en rekke interne prosesser for å rydde opp i feil som er begått. Det er samtidig ikke enkeltpersoner og saks-

Hovedtillitsvalgt for Parat NAV, Agathe Osland Hellesen, minner om at det ikke er enkeltpersoner og saksbehandlere i NAV som på eget initiativ har tolket lovverket. Foto: Helene Husebø

behandlere i NAV som på eget initiativ tolker lovverket, sier hun.

Parat-leder Unn Kristin Olsen er klar på at enkeltansatte i NAV ikke er ansvarlige for systemfeil.

Foto: Vetle Daler.

Tolkning av lovverk og saksbehandling gjennomføres ifølge den hovedtillitsvalgte etter en enhetlig og felles forståelse i hele NAV-systemet.

– Saksbehandlere i NAV kan i svært liten grad foreta egne tolkninger av lovverket, eller basere saksbehandling på eget skjønn.

Vår overordnede rolle og oppdrag er å påse at alle behandles likt i henhold til gjeldende regelverk og nødvendig dokumentasjon. Feil tolkning av lovverket skal

avdekkes av egne jurister, gjennom klageinstanser og av domstolene, sier Osland Hellesen.

Parat-lederen sier advokatene i Parat nå jobber med å gå igjennom saker som er ført for medlemmer som kan være berørt av feilen som er begått.

– I tillegg til å ta vare på våre medlemmer i NAV vil vi også bistå medlemmer som kan være uskyldig utsatt for NAVs feiltolkning av regelverket, sier Olsen.

2019 - 25

PENSJON FRA FØRSTE KRONE

Pensjonsseier i Rikslønnsnemda Rikslønnsnemda gir ansatte i sykehusene rett til pensjons­ opptjening også for dem som jobber under 20 prosent. Dette var det store stridsspørsmålet under sykehusstreiken som varte i tre uker i juni, der over 800 ansatte i seks ulike helseforetak var omfattet av streiken.

Av: Trygve Bergsland

S

treiken i juni var en konflikt mellom Spekter, YS og LO. Regjeringen, ved arbeids- og sosial­minister Anniken Hauglie (H) avsluttet streiken ved å ta i bruk tvungen lønnsnemnd. Fra YS var det medlemmer i Parat og Delta som var i streik.

Minstegrensen på 20 prosent oppheves Leder i YS-Spekter, Lizzie Ruud Thorkildsen, sier dette er en historisk seier for det organiserte arbeidslivet.

– Våre medlemmer har kjempet hardt for rettferdighet og likebehandling. Denne avgjørelsen har enorm betydning for norsk arbeidsliv og viser at pensjon er en grunnleggende rettighet, sier Ruud Thorkildsen.

Bodil Røkke takker medlemmene som har stått i streik og tatt belastningen. Foto: Siv M. Bjelland/ Delta.

26 - 2019

Parat-lederen sier kampen om pensjon fra første krone er viktig og var også den saken som fikk størst oppmerksomhet på Parats landsmøte i november 2018, der delegatene sendte en bønn til stortingspolitikerne om pensjon av all lønn.

Parat-leder Unn Kristin Olsen var den gang kritisk til arbeidsgiver som ikke benyttet seg av dispensasjonsmulighetene.

– Dette er en seier, først og fremst for alle våre medlemmer som har stått i en streik, og samtidig en seier for alle ansatte med lavere stillingsprosenter som når får pensjonsopptjening, sier Parat-lederen.

– Vi vil fortsatt jobbe for at alle skal få pensjon fra første krone. Rikslønns­ nemndas kjennelse i dag gjør ikke denne saken mindre aktuell også for den øvrige del av norsk arbeidsliv som må få de samme pensjonsrettighetene. Vi gir oss ikke før alle norske arbeidstakere får pensjon fra første krone, sier Olsen.

Rikslønnsnemndas flertall har kommet frem til at kravet om en oppheving av minstegrensen for pensjonsopptjening er rimelig, ettersom tapet for den enkelte som har en stilling under 20 prosent-­grensen, er potensielt stort. Den nye tariffavtalen mellom Spekter og YS Spekter fastsettes dermed slik at minstegrensen oppheves.

Lønnsramme på 3,2 prosent Rikslønnsnemda har også avgjort lønnsspørsmålet, der ansatte får et lønnsoppgjør på 3,2 prosent som er i tråd med årets frontfagsforhandlinger. Virkningstids­ punktet settes til 1. august 2019.

Parat-lederen sier kampen om pensjon fra første krone er viktig og var også den saken som fikk størst oppmerksomhet på Parats landsmøte i november 2018, der delegatene sendte en bønn til stortings­ politikerne om pensjon av all lønn.

Nestleder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, sier at dette er historisk og en gledens dag.

– Jeg vil takke medlemmene som har stått i streik og tatt belastningen for alle oss andre. Dette er en seier for fremtidens arbeidsliv, sier Røkke.

PARAT UNG Kari Nestaas er valgt som ny leder av Parat UNG, nå vil hun jobbe for å synliggjøre UNG-arbeidet og løfte frem synspunktene til unge i Parat.

Foto: Vetle Daler.

Ny leder i Parat UNG Organisasjons- og arbeidslivet er i endring, og det må også Parat UNG ta innover seg, mener Parat UNGs nye leder Kari Nestaas. Hun ønsker nå å etablere tett dialog og UNGnettverk i alle regionene.

Av: Arve Sigmundstad

E

tter seks år i styret for Parat UNG, fire av disse årene som leder, varslet Idar Gundersen valgkomiteen om at det var på tide å slippe yngre krefter til.

– Mitt engasjement tok ikke slutt, men seks år er lenge. Det var på tide å la noen andre få sette sitt preg på Parat, skriver Gundersen i en post på Facebook.

Sterkt engasjement Nå har Kari Vestaas, 32 år gammel og trebarnsmor fra Voss, overtatt lederpinnen i Parat UNG.

– Jeg har et sterkt engasjement, og ville gjerne være med i styret enda en ­periode. Ikke minst for å få anledning til å sluttføre flere påbegynte prosjekter, sier Nestaas.

Den nyvalgte lederen forteller at det falt naturlig å takke ja da valgkomiteen spurte om hun kunne tenke seg å stille til ledervalg, og har klare tanker om veien videre.

– Det er spesielt to spørsmål som er viktige for meg. Parat UNG må bli mer synlig, også ute i alle regionene og overfor unge medlemmer. Samtidig må Parat UNG bli et naturlig talerør for synspunktene til unge medlemmer i Parat, understreker hun.

Nestaas sier hun er opptatt av en desentralisert organisasjonsstruktur og nærhet til medlemmene.

– Jeg er bekymret for de sentraliserings­ tendensene vi ser, og vil gjerne at Parat UNG skal bli et talerør for stemmer også utenfor storbyene, påpeker hun.

Tett dialog Parat UNG-lederen fremhever at hun ønsker en tett dialog med de unge medlemmene hun nå er valgt til å representere.

Derfor har hun også en målsetting om å få etablert egne UNG-nettverk i alle regioner.

– Både arbeids- og organisasjonslivet er i endring. Da må vi tørre å spørre hva Parat kan eller skal være for unge medlemmer, og hva er fagforening er for unge medlemmer. Jeg tror vi må være noe mer enn bare en organisasjon for kriseberedskap og konflikt, sier hun.

Nestaas understreker at hun vil bidra til å synliggjøre verdien av å ha et bredt faglig nettverk, ikke minst for unge.

– Det at Parat organiserer arbeidstakere innenfor et så bredt spekter av bransjer, gjør at man bygger tverrfaglige nettverk på en helt unik måte. Jeg tenker at det er vår jobb å bidra til å synliggjøre denne verdien, også overfor unge medlemmer, avslutter Parat UNG-lederen.

2019 - 27

KURS

Kurs i 2020 Parat har over 3300 tillitsvalgte og et omfattende kurstilbud. Målet med kursene er å bistå våre tillitsvalgte slik at de er i stand til å løse viktige oppgaver for medlemmene.

D

e aller fleste avgjørelser som har betydning for medlemmers lønns- og arbeidsvilkår, tas i den enkelte bedrift. Det er et mål at flest mulig beslutninger skal tas på et lavest mulig nivå, slik ansatte og tillitsvalgtes medbestemmelse er nedfelt i både lov- og avtaleverket.

Ny grunnopplæring ferdig Fra og med 2019 har en ny modell for grunnopplæring blitt gradvis innført.

Opplæringen tilbys alle nye tillitsvalgte og skal gi grunnleggende kunnskaper og verktøy for å fylle tillitsvalgtrollen på en god og trygg måte. Fra og med nyttår er alle grunnkursene ferdig oppdatert.

Grunnopplæringen for tillitsvalgte i Parat er bygd opp med tre kurs i en trinnstruktur og total varighet er på 4,5 dager.

Grunnkurs 1 holdes regionalt og er for alle tillitsvalgte uansett sektor. Grunnkurs 2 og 3 er tilpasset sektor og holdes samlet, slik at de i praksis vil oppleves som ett kurs.

Målet med grunnopplæringen er at tillitsvalgte skal: • lære det de trenger for å bli en god tillitsvalgt og trygg i rollen • forstå hvordan de kan utøve medbestemmelse innenfor rammene av lover, avtaler og Parats politikk • kjenne til verktøy og hvilken støtte de kan få i Parat og få en metodikk for problemløsning Aktive kursdeltakere Den nye grunnopplæringen er basert på hvordan voksne lærer, og det lagt vekt på aktivisering, samarbeid og refleksjon.

Omfanget av tradisjonelle forelesninger er

Grunnopplæringen i Parat Grunnkurs 1

Grunnkurs 2

Grunnkurs 3

Rollen som tillitsvalgt

Tillitsvalgte og lovverket

Tillitsvalgte og avtaleverket

1 dag

1,5 dager

2 dager

begrenset, og hovedvekten er lagt på oppgaveløsning og erfaringsdeling i grupper.

Kursdeltakerne må i tillegg til å benytte lov- og avtaleverk, i stor grad bruke eget skjønn og tolkningsevne når oppgavene skal løses. Læremateriellet er samlet på nett og kan brukes som et oppslagsverk etter endt kurs.

Hvem får plass på kurs?

Parat har over 3300 tillitsvalgte. Vi har tillitsvalgte i bedrifter med noen få ansatte, mens andre er øverste tillitsvalgt i store virksomheter. Noen tillitsvalgte er avtaletillitsvalgte, det vil si at de etter hovedavtalen har rett til medbestemmelse. Men i mange virksomheter er det også organisasjonstillitsvalgte, det er ofte styremedlemmer i klubben eller varatillitsvalgte.

Grunnkurs 1 handler om tillitsvalgtrollen, og Parat ønsker at at alle tillitsvalgte skal gå dette kurset. Dersom det er mange søkere, blir tillitsvalgte med det høyeste vervet prioritert.

Grunnkurs 2 og 3 som handler om medbestemmelse i forhold til lov- og avtaleverk, samt fordypningskurs og deltidsstudier, vil vanligvis ikke være relevante kurs for varatillitsvalgte.

Les mer om kurs på side 31.

28 - 2019

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2020 Januar Ma

Ti

31

On

To

Februar Fr

Lø

Sø

Ma

Ti

On

To

Fr

Lø

Sø

1

2

3

4

5

27

28

29

30

31

1

2

6

7

8

9

10

11

12

3

4

5

6

7

8

9

13

14

15

16

17

18

19

10

11

12

13

14

15

16

20

21

22

23

24

25

26

17

18

19

20

21

22

23

27

28

29

30

31

1

2

24

24

26

27

28

29

1

21.–22. januar Grunnkurs 1 region øst og sør, Quality Hotel River Station, Drammen

5.–7. februar

Presentasjonsteknikk og kommunikasjon, Sanner Hotel

10.–12. februar Grunnkurs 2 og 3 Privat og Kommune, Quality Hotel Olavsgaard

27.–28. januar Grunnkurs 1 region vest, Quality Hotel Edvard Grieg 28.–30. januar Forhandlingsteknikk privat sektor og spekter, Sanner Hotel

10.–13. februar Human Resource Management (HRM) 15 studiepoeng 1. samling, Scandic Victoria, Oslo 26.–27. februar Parat- og Tariffkonferansen, Clarion Hotel Oslo Airport

Mars Ma 24

Ti

On

April

To

Fr

Lø

Sø

25

26

27

28

29

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

1

2

3

4

5

Ma 30

2.–4. mars

Grunnkurs 2 og 3 stat, Sanner Hotel

10.–11. mars

Grunnkurs 1 region øst og sør, Quality Hotel Olavsgaard

Ti 31

On 1

To 2

Fr 3

Lø 4

Sø 5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

1

2

3

23.–26. mars Human Resource Management (HRM) 15 studiepoeng 2. samling, Scandic Victoria, Oslo

11.–13. mars, Forhandlingsteknikk+lokale forhandlinger KS/Virke-Huk og Spekter helse, Quality Hotel Olavsgaard

30. mars

Ansettelsesråd stat, Park Inn Hote Oslo Airport

20.–21. april

Grunnkurs 1 region vest, Quality Hotel Edvard Grieg

18.–20. mars

22.–24. april

Konflikthåndtering - kommunikasjon og juss., Sanner Hotel

27.–28. april

Grunnkurs 1 midt og nord, Scandic Nidelven

Forhandlingsteknikk for stat, Sanner Hotel

23.–24. mars Styrearbeid for ansatterepresentanter i aksjeselskap, Quality Hotel Olavsgaard

Mai Ma

Ti

On

Juni

To

Fr

Lø

Sø

Ma

Ti

On

To

Fr

Lø

Sø

27

28

29

30

1

2

3

1

2

3

4

5

6

7

4

5

6

7

8

9

10

8

9

10

11

12

13

14

11

12

13

14

15

16

17

15

16

17

18

19

20

21

18

19

20

21

22

23

24

22

23

24

25

26

27

28

25

26

27

28

29

30

31

29

30

31

1

2

3

4

11.–12. mai

Retorikk, Quality Hotel Olavsgaard

8.–9. juni

Parat-stat konferansen, Radisson Blu Oslo Airport

27.–28. mai Grunnkurs 1 region øst og sør, Quality Hotel River Station, Drammen

Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypningskurs

Grunnoplæring

Konferanser

2019 - 29

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2020 Juli Ma

Ti

On

August

To

Fr

Lø

Sø

Ma

Ti

On

To

Fr

Lø

Sø

29

30

1

2

3

4

5

27

28

29

30

31

1

2

6

7

8

9

10

11

12

3

4

5

6

7

8

9

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

1

2

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

1

2

3

4

5

6

26.–28. august Grunnkurs 2 og 3 Privat og spekter, Quality Hotel Olavsgaard

September Ma

Ti

On

To

Oktober

Fr

Lø

Sø

Ma

Ti

On

To

Fr

Lø

Sø

31

1

2

3

4

5

6

28

29

30

1

2

3

4

7

8

9

10

11

12

13

5

6

7

8

9

10

11

14

15

16

17

18

19

20

12

13

14

15

16

17

18

21

22

23

24

25

26

27

19

20

21

22

23

24

25

28

29

30

1

2

3

4

26

27

28

29

30

31

1

1.–2. september

Grunnkurs 1 region øst og sør, Quality Hotel Olavsgaard

3.–4. september

Parat lederkonferanse, Scandic Oslo Airport

10.–11. september Regionmøte Øst, Oslo 14.–16. september Presentasjonsteknikk og kommunikasjon, Sanner Hotel 21.–22. september Regionmøte Sør, Kristiansand

14.–16. oktober Økonomiforståelse/Lok.forh. Privat og spekter 1-9, Quality Hotel Olavsgaard 20.–22. oktober Konflikthåndtering, kommunikasjon og juss, Sanner Hotel 26. oktober

Ansettelsesråd stat, Park Inn Hotel Oslo Airport

29.–30. oktober Grunnkurs 1 region øst og sør, Quality Hotel River Station, Drammen

23.–24. september Regionmøte Nord, Tromsø 28.–29. september Regionmøte Midt, Trondheim 30. sept–1. okt

Regionmøte Vest, Bergen

November Ma

Ti

On

To

Desember

Fr

Lø

Sø

26

27

28

29

30

31

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

Ma 30

30

Ti

On 2

1

To 3

Fr 4

Lø 5

Sø 6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

1

2

3

2.–3. november

Grunnkurs 1 region vest, Quality Hotel Edvard Grieg

3.–4. november

Grunnkurs 1 region nord og midt, Clarion Hotel The Edge

18.–20. november Grunnkurs 2 og 3 Privat og Virke-Huk og KA, Quality Hotel Olavsgaard

5. november

Parat Luftfartskonferanse, Scandic Oslo Airport

23.–25. november

Grunnkurs 2 og 3 stat, Sanner Hotel

9.–10. november Arbeidsgivers styringsrett, omstilling, permittering og nedbemanning - privat, Quality Hotel Olavsgaard

26.–27. november

Retorikk, Quality Hotel Olavsgaard

30. nov–1. des

Grunnkurs 1 region øst og sør, Quality Hotel Olavsgaard

11.–12. november Arbeidsgivers styringsrett, omstilling og nedbemanning - stat, Quality Hotel Olavsgaard

2.–3. desember Arbeidstidsordninger i ulike sektorer, Quality Hotel Olavsgaard

30 - 2019

Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypningskurs

Grunnoplæring

Konferanser

Øvrig kurs informasjon Fordypningskurs I tillegg til grunnopplæringen har Parat fordypningskurs innenfor de områdene som er viktig for vervet som tillitsvalgt på arbeidsplassen. Eksempler på dette er forhandlings­teknikk, lønnsforhandlinger, konfliktløsning, tale- og presentasjons­ teknikk, retorikk, omstillinger og nedbemanninger og arbeidstidsordninger.

– For å ha nødvendige forkunnskaper til å få faglig utbytte av fordypningskurset, må de tillitsvalgte først ha gjennomgått grunnopplæringen i Parat eller ha tilsvarende kompetanse, sier opplæringsansvarlig Tove Løhne.

Kurspyramiden for tillitsvalgte i Parat Deltidsstudier for tillitsvalgte Fordypningskurs

Grunnopplæring

Deltidsstudier I samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge arrangerer vi kurs som gir studiepoeng. Hvert kurs består av én eller to samlinger, en obligatorisk oppgave og hjemmeeksamen.

Tillitsvalgte kan ta inntil ett deltidsstudium hvert kalenderår. Våren 2020 arrangeres kurset «Human Resource Management».

Påmelding Parat sender ut kursinvitasjon elleve uker før kursstart til tillitsvalgte som er i målgruppen for kurset.

Du må logge deg inn på «Min side» for å kunne melde deg på kurs. Her finner du også oversikt over hvilke kurs og konferanser du har deltatt på tidligere, og bekreftelse på nye kurs. Trenger du hjelp, tar du kontakt på e-post til medlem@parat.com.

Har du spørsmål til kursene, send e-post til: kurs@parat.com, eller ring Parat på telefon 21 01 36 00.

Du kan også ta direkte kontakt med kursansvarlige: • Hege Thorud, 924 49 819 • Monica Bjørlo, 930 40 952

Fikk du ikke invitasjon til kurset? får I god tid før kursstart d tillitsvalgte en e-post me ene ing sn ply Op n. kursinvitasjo register. ms dle me hentes fra Parats t rer ist Men hvis du ikke er reg tig med riktig verv eller rik e få ikk du vil e-postadresse, te ret v sel n invitasjon. Du ka ger i nin opp dine personopplys n for å medlemsregisteret, me må du få registrert riktig verv r. nto sko kontakt ditt region

2019 - 31

32 - 2019

ARBEIDSPLASSREPORTASJE

Kunsthjelperen bak scenen I snart 35 år har Lasse Evje vært sentral bakspiller i norsk teater­bransje. De siste 12 årene har den Parat-organiserte scenearbeideren tilbragt på Norges største scene –Den Norske Opera og Ballett.

Av: Tellef Øgrim

U

tenpå er Den Norske Opera & Ballett (DNO&B) i Oslo en skinnende, arkitektonisk juvel.

En kulturkatedral forkledt som marmor-isbre, fotografert av tilreisende fra nesten alle verdens land siden åpningen for 12 år siden.

Nytt inntrykk Den som slipper inn gjennom personalresepsjonen på sjøsiden, får et helt annet inntrykk. Produksjonshaller på rekke og rad. Sveiseutstyr, snekkermaskiner, malespann, kraner, trucker, lastebur til vogntog og en mer enn romslig lasterampe.

Evje har jobbet med teater, opera og dans i snart 35 år. – Sjarmen ved å jobbe ved et teater er at det er så langt mellom gjentakelsene og, ikke minst, at alt til syvende og sist handler om kunst og kultur, forteller han.

Foto: Tellef Øgrim

Overalt er det folk som haster til eller fra et gjøremål. Noen med verktøy i hånden, andre med noteark eller teksthefter.

– Denne hører til Nøtta, sier scenearbeider Lasse Evje, og peker på to enorme konstruksjoner som rekker nesten helt opp til det høye taket. Konstruksjonene er bygget i tre, malt for å ligne marmor, og forestiller sammen en gigantisk peis.

Ingen blant publikum kommer til å overse den når juleeventyret Nøtta, eller Nøtteknekkeren som vi andre pleier å kalle forestillingen, skal spilles mot jul i Bjørvika. Det er ikke så merkelig at den har fått et kjælenavn. I ballettverdenen kommer man ikke utenom stykket med den kjente musikken.

Bak scenen kan man høre teaterapparatets egne symfoni. Den skrangler, dundrer og ruller. Selv tidlig på dagen, i en relativt stille uke, er det flust med folk i full virksomhet. Den dagen Parat-bladet er på besøk, blandes verkstedlydene med lyden av en stor gong, som prøves ut av en perkusjonist fra Oslo Filharmonien. Dagen etter skal orkesteret spille Gustav Mahlers 8. symfoni som en del av orkesterets markering av sine første 100 år.

Operatøren Lasse Evje er en smilende og entusiastisk kar midt i 50-årene fra Nøtterøy, som har vært scenearbeider siden han hoppet av filosofistudiene på Blindern tidlig på 1980-tallet. Nå viser han oss rundt blant dekorasjoner til kommende forestillinger.

Vi startet der han har sitt daglige arbeid, i hallen der scenedekorasjonene monteres sammen før de rulles ut på scenen.

Dit kommer dekorasjonene enten fra verksteder på huset eller i lastebiler fra Operaens lager på Karihaugen. Han viser oss skjemaer hengt opp på veggen, ment å skulle forsøke å skape en orden i en svært omskiftelig operavirksomhet.

Dessuten besøker vi malersalen, sveiseverkstedet og snekkerne. Nå står vi og ser ut på selve hovedscenen, der musikerne fra Oslofilharmonien altså rigger seg til. Men Evjes ivrige blikk er rettet opp.

2019 - 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE – Se opp der to gallerier over scenen, sier Evje og peker på noen gangveier høyt oppe i retning det mørke snorloftet. Der oppe, forklarer han, er den egentlige arbeidsplassen hans. For Evjes tittel er operatør, eller sceneteknisk operatør, og han er altså den som har ansvaret for kjøring av maskineriet som sørger for selve sceneskiftene under en forestilling.

Ned på scenen Det betyr også, som samtalen skal avsløre, at han har førstehånds kjennskap til programvaren som styrer maskineriet, som igjen sørger for at det som skal løftes opp fra scenen, ned på scenen, eller opp fra kjelleren, kommer på rett plass til rett tid.

– Nationaltheatret fikk et veldig godt system fra et firma som var gode på lokale tilpasninger. Her på Operaen er leverandøren Bosch. Det er solid og sikkert, ikke like lett å tilpasse, men så går heller ikke Bosch konkurs slik Nationaltheatrets leverandør gjorde, forteller Evje.

Etter å ha fått krystallsyken i 2015 ba Evje seg fritatt fra den krevende operatørjobben oppe på galleriet.

– Jeg ga beskjed om at jeg ikke kunne gjøre jobben lenger, fikk hjelp gjennom Operaens IA-avtale (Inkluderende arbeidsliv, red.anm.) og flyttet ned i monteringshallen, sier han.

Han jobbet i 22 år på scenen på National­ theatret før han fikk jobb ved Operaen i 2007. Etter et halvt år i den gamle operaen i Folketeateret ble han med flyttelasset da det satte kursen for Bjørvika bare noen hundre meter ned mot sjøen.

Industripreg Selv om teateret var mer intimt, og Operaen mer preg av det han kaller «industri», så har han også hatt glede av mer krevende oppgaver og utstyr. Det handler ikke bare om at huset bare er 12 år gammelt.

– På teater kan en rutinert skuespiller selv sørge for å trekke ut tiden dersom et

sceneskift skulle svikte. Her følger jo forestillingen musikken, så det er høyere krav til nøyaktighet og mindre muligheter til å justere underveis, utdyper operatøren.

Da han ikke lenger ville jobbe som operatør, fikk han tilbud om en mer administrativ jobb.

– Men det er ikke noe for meg. Nå jobber jeg 100 prosent bak scenen, sier han.

Han pleier å komme en time før arbeids­ tiden hver morgen, i god tid før de fleste av kollegene hans, rett og slett fordi sykdommen gjør ham sliten tidligere på ettermiddagen enn andre. Krystallsyken har ikke gitt seg, selv om det har gått tre år. Nå har legen har forberedt ham på at han må leve med plagene, men heller ikke tatt fra ham alt håp om at de kan gå over.

– Du har jobbet med teater, opera og dans i snart 35 år. Hva er sjarmen med en plass som denne?

Evje innrømmer at jobben kan være krevende. – Dette er jo en veldig variert og spennende arbeidsplass. Men å stå som scenearbeider til man blir 70, det vil jeg nok ikke anbefale, sier han. Foto: Tellef Øgrim 34 - 2019

Operatall

Teaterverdenen er uforutsigbar og spennende. – Ingen dag er helt lik, sier Lasse Evje ved Den Norske Opera & Ballett. Foto: Tellef Øgrim

– Sjarmen ved å jobbe ved et teater er at det er så langt mellom gjentakelsene og, ikke minst, at alt til syvende og sist handler om kunst og kultur. Her er det alltid store doser lek og lyst, teater og musikk, forteller Evje.

Kunstens illusjonister Nærheten til kunsten kan gi ham gåsehud, for eksempel når han hører en spesiell sang. Men det det kan også være vanskelig å jobbe midt i kompleks musikk. Som operatør på forestillinger har han opplevd å måtte «skalke lukene», som han sier, det vil si å lukke lyden helt ute, for å være i stand til å levere nøyaktighet, timing så sikkert og trygt som mulig.

– Rett og slett fordi musikken har vært for krevende til å kunne kombineres med en krevende jobb, sier han.

Det går med flere år med trening for den som vil bli en dyktig operatør, ifølge Evje. Den som får det til, kan ifølge den erfarne teaterarbeideren kalle seg selv en trollmann.

– Jeg pleier å si at vi er illusjonister, ikke på tryllekunstens, men på kunstens premisser, forteller han.

Viktig politisk uavhengighet Evje har alltid vært organisert, men i

mange år var han medlem av Film- og Teaterteknisk Forening.

– Jeg valgte å gå over til Parat først og fremst fordi jeg likte at organisasjonen var politisk uavhengig. Jeg ville ikke være med på å støtte saker jeg ikke sto for, utdyper han.

• Ved utgangen av 2018 hadde Den Norske Opera & Ballett 648 ansatte inkludert åremål, engasjement, praktikanter og lærlinger. Staben omfatter 40 ulike yrkesgrupper som orkestermusikere, sangere og regissører side om side med snekkere, skomakere, regnskapsførere og sceneteknikere. Jobbene fordeler seg mellom Nasjonalballetten, Nasjonaloperaen, Operaorkesteret, Operakoret, Barnekoret, Ballettskolen, verksteder, sceneseksjonen og administrasjonen.

• Under overskriften «Teknisk» lister Operaen opp en lang rekke yrkesgrupper som ingeniør, scenetekniker, rekvisitør, inspisient, forbedrer, påkleder, modist, skomedarbeider og altså operatør, som er Lasse Evjens tittel, selv om han for tiden har andre oppgaver. Det er i alt 12 operatører på DNO&B.

Evje sier at politikk og fagforeningsarbeid nok var en viktig og nødvendig kombinasjon for hundre år siden, men at han ikke ser det samme behovet for politikk i fagforeninger nå lenger. Dessuten liker han at det blir konkurranse i fagbevegelsen fordi organisasjonene ellers kan miste sin dynamikk, bli byråkratiske og stoppe opp. Han mener organisasjonene setter seg dersom konkurranse ikke er tilfelle.

Det er i dag totalt fire Parat-medlemmer i Den Norske Opera & Ballett.

• Det ble produsert 163 forestillinger på hovedscenen i 2018, fordelt mellom opera og ballett. Inkludert formidlings­arrangementer og turnéer fikk Operaen 376 975 besøkende i fjor.

Sikte høyere Evje vil ikke helt uten forbehold anbefale sceneteknikerjobb til en ung arbeidssøker anno 2019.

– Da vil jeg i så fall anbefale dem å tenke å sikte mot noe litt oppover i systemet.

For eksempel å bli scenemester og videre oppover til en mellomlederjobb. For dette er jo en veldig variert og spennende arbeidsplass. Men å stå som scenearbeider til man blir 70, det vil jeg nok ikke anbefale, avslutter Evje.

• Operaforestillingene på hoved­ scenen fikk et publikumsbelegg på 86 prosent i 2018. Belegget for ballett på samme scene ligger litt over, på 88 prosent.

Turnévirksomheten begrenset seg i 2018 til 16 forestillinger for i alt 6000 publikummere.

• Institusjonen fikk 625 millioner kroner i offentlige tilskudd og greide i tillegg å tjene inn 160 millioner kroner på egen hånd. Lønns- og pensjonsutgiftene beløp seg til 556 millioner kroner.

Kilde: DNO&Bs årsrapport for 2018

2019 - 35

Hovedavtalen i staten forlenges YS Stat, LO Stat, Unio og Akademikerne stat har blitt enige med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å forlenge hovedavtalen uten endringer frem til 31. desember neste år.

Det betyr at det blir nye forhandlinger om hovedavtalen høsten 2020. Leder for YS Stat, Pål N. Arnesen, som forhandler på vegne av Parat og andre YS-forbund, sier mye av det forbundene er opptatt av godt kan ivaretas og løses gjennom den hovedavtalen som allerede foreligger.

Leder i YS Stat, Pål N. Arnesen.

Foto: Vetle Daler

Ønsker full åpenhet rundt NAV-skandalen Leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen, ønsker full åpenhet fra statsråden rundt NAVskandalen og er glad for at arbeidsministeren sikter mot åpenhet rundt f ølgekonsekvensene av skandalen.

Parat NAV-lederen mener Hauglies tilrettelegging med fri rettshjelp og oppreisning til alle berørte er riktig. I tillegg vil det bli startet en intern og ekstern granskning. Granskningen skal se på saker også før 2012, som til nå er utgangspunktet for omfanget av skandalesakene. Hellesen ser muligheten for at dette kan avsløre et enda større omfang.

Leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen. Foto: Helene Husebø

Får lønnet matpause Nokas Aviation Security på Gardermoen har vært nødt til å forholde seg til ulønnede og fastsatte pauser. Det blir det nå slutt på.

Ansatte i sikkerhetskontrollen får igjen lønnede og fleksible matpauser etter iherdig innsats av hovedtillitsvalgt Hege-Charlotte Jacobsen.

John Andrew Thompson, Hege-Charlotte Daler.

Jacobsen og Carina Bjerkøe. Foto: Vetle

36 - 2019

Etter påtrykk fra Parats tillitsvalgte har arbeidsgiver snudd og gir de ansatte lønnede matpauser og større fleksibilitet rundt når pausene skal tas. Det betyr at sikkerhetskontrollørene kan få ­pausen sin mer fleksibelt avviklet og dermed lettere også få kortere pauser i tillegg.

Fast rådgiver i Øst Truls Bjørhei har etter et vikariat blitt fast ansatt som rådgiver i Parats regionavdeling. Bjørhei er utdannet jurist og har lang ledererfaring fra statlig sektor. I tillegg har han vært tillitsvalgt i Arbeids- og Velferdstilsattes Yrkesorganisasjon (AVYO).

Truls Bjørhei.

Foto: Trygve Bergsland

Ny stilling som spesialrådgiver Ragnar Eggesvik har blitt ansatt som spesialrådgiver for Parats generalsekretær. Han har tidligere vært prosjektleder for vekst og verving i organisasjonen. Eggesvik er utdannet samfunnsviter og har tidligere jobbet i Norges Blindeforbund, før han kom til Parat i 2013.

Ragnar Eggesvik.

Foto: Bente Bjercke

Fast advokat­­ fullmektig Grete Dieserud har takket ja til fast stilling som advokatfullmektig i Parats juridiske avdeling.

Hun vil jobbe med arbeidstid, trygd og pensjon. Dieserud er utdannet bedriftsøkonom og har en mastergrad i rettsvitenskap.

Hun har jobbet i Parat siden 2011.

Grete Dieserud.

Foto: Trygve Bergsland.

Foto: Trygve Bergsland

Parat i dialog med Arbeiderpartiet Selv om Parat er en partipolitisk uavhengig organisasjon er det ifølge leder i Parat, Unn Kristin Olsen, viktig å ha tett dialog med politikerne på Stortinget om arbeidslivspolitiske spørsmål.

Olsen sier Parat besitter høy kompetanse på en rekke områder innen norsk arbeidsliv, en kompetanse stortingspolitikere også kan nyttiggjøre seg. Hun tror det er viktig for Arbeiderpartiet å ha bred kontakt med flere arbeidstakerorganisasjoner, og sier Parat søker god dialog med alle partiene på Stortinget.

F.v.: Rådgiver Eivind Vad Petersson og Jonas Løvdal, Parat-leder Unn Kristin Olsen, stortingsrepresentant Øystein Langholm Hansen (Ap), nestleder i Parat Anneli Nyberg, stortings­ politikerne Svein Roald Hansen (Ap) og Arild Grande (Ap), forhandler Tonje Krakeli Sneen.

Parats regionutvalg (RU) RU region Nord (Finnmark, Troms, Nordland): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: Lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Tor-Fredrik Olsen, Finnmark Fylkeskommune E-post: tor.fredrik.olsen@ffk.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Terje Grytdal Roland, Nord-Troms Tingrett E-post: terje.grytdal.roland@domstol.no, Ungrepresentant RU region Midt (Nord- og Sør Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU Trondheim E-post: Morten.morch@ntnu.no Grete Kambuås, BOOTS APOTEK, Trondheim E-post: Gretkam@online.no Ronny Johannessen, NAV IT Forretningspartner, Steinkjer E-post: Ronny.johannessen@nav.no Andreas Sylte, NTNU Ålesund E-post: Asy@ntnu.no Ina Maria Hansen, Sykehusapoteket i Trondheim E-post: ina.hansen@live.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, Ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net RU region Øst (Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus): Leder: Hilde Margrete Bjørklund - Cappelen Damm AS E-post: hilde.bjorklund@cappelendamm.no Bente Iren Tollefsen Moen - Statens Pensjonskasse E-post: bente.iren.moen@spk.no

Stein Grindheim - SAS Ground Handling E-post: stein.grindheim@sas.no Ronny Kjønsø - Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Anja P. Ahlstrøm – NIBIO E-post: Anja.Ahlstrom@nibio.no Kathrine Fjell fra SAS Ground Handling, Ungrepresentant E-post: Kathrine.fjell@sas.no RU region vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane): Leder: Gro Nondal Buvik, Sognekraft AS E-post: gro.nondal.buvik@sognekraft.no Odd B. Eide, Sjøfartsdirektoratet E-post: Odd.Eide@sjofartsdir.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad AS E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Tommy Sævareid, Hordaland fylkeskommune E-post: tommy.saevareid@hfk.no Erik Andreassen, Gate gourmet i Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Kari Nestaas, Indre Hordaland Jordskifterett, Ungrepresentant E-post: kari.nestaas@domstol.no RU region Sør (Aust- og Vest Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud): Leder: Ragnhild Negård - NAV E-post: ragnhild.negard@nav.no Nina Ødegård – Universitetet i Sørøst-.Norge E-post: Nina.Odegard@hbv.no Cecilie Holt, NAV E-post: cecilie.holt@nav.no John-Inge Nerland – Fylkesmannen i Buskerud E-post: fmbujin@fylkesmannen.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Elefanten Kristiansand E-post: annebritt1962@hotmail.com

2019 - 37

SPØRSMÅL OG SVAR

Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Lars Petter Larsen Forhandler

Thore Eithun Helland Advokat

Tonje Krakeli Sneen, Forhandler

Pia Helene Willanger Forhandler

Anders B. Lindstrøm Leder juridisks avd.

Advokat

Sigurd Øyvind Advokat (H)

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Røde dager Min turnus tilsier at jeg i år skal jobbe noen røde dager i jula. Min arbeidsgiver vurderer bemanningsbehovet dag for dag, og gir noe fri. Har jeg likevel krav på både lønn og helligdagstillegget siden dagene er avtalt i arbeidsplanen?

Kjell

38 - 2019

Svar: Arbeidsgiver har lønnsplikt for ordinært arbeid som fremkommer av utgitt arbeidsplan, selv om du får fri. Tillegget du viser til, er et ulempetillegg der du som utgangspunkt må ha vært påført ulempen for å få tillegget.

Dersom du på forhånd får varsel om at du ikke trenger å møte opp til vakt på oppsatt arbeidsplan en slik helligdag, har arbeids­giver likevel lønnsplikt for ordinær lønn (inkl. ev. skifttillegg), men du har ikke krav på ulempe-

tillegget som følger av tariffavtalen for denne vakta. Dersom du er på jobb, men får lov til å gå hjem tidligere enn oppsatt vakt, tilkommer ordinær lønn for hele vakta, samt ulempetillegg for de timene som er arbeidet. Det er noen tariffavtaler som har en bestemmelse om at du også skal ha ulempetillegg for hele vakta om du har møtt på arbeid, men får lov til å gå hjem før vakta er slutt.

Lars Petter

Forsøpling Samboeren min og jeg har reiset mye rundt på countryfestivaler, men vi er enige om at vi ikke lenger kan bruke campingvognen vi har hatt i alle år. Etter at jeg kom tilbake fra en lengre reise, viser det seg at samboeren min har gravd ned campingvognen. Jeg er redd han kan ha gravd ned andre ting også. Skal jeg bare la søppelet ligge, eller bør jeg gjøre noe med det?

Turid-Iren Svar: Du bør ta kontakt med riktig etat i kommunen og rådføre deg om hva du skal gjøre, for dette vil nok være brudd på forurensingsloven. En campingvogn er spesialavfall som skal fraktes til et sted som kan håndtere slikt avfall. I loven er det også et generelt forbud mot forsøpling. På sikt kan avfallet forurense grunnvannet, og det kan spre seg til andre eiendommer. Dersom du og samboeren ikke ordner opp, kan det bli gjort vedtak om tvangsmulkt, og i verste fall kan dere bli bøtelagt og idømt fengsel i inntil ett år. Ta kontakt med kommunen med en gang.

Thore Planleggingsdag i barnehagen Har jeg rett til fri når det er planleggingsdag i barnehagen?

Johannes Svar: Arbeidsmiljøloven har ingen bestemmelser som regulerer arbeidstakers rett til fri/permisjon ved barnehageinnkjøring, skolestart eller planleggingsdager. Mange tariffavtaler har imidlertid bestemmelser om dette. Er det inngått tariffavtale på din arbeidsplass, bør du derfor sjekke denne; særlig reglene om korte velferdspermisjoner.

Uten tariffavtale kan du selvfølgelig forhøre deg med din arbeidsgiver om å få fri, med eller uten lønn. Ofte må arbeidstaker ta av feriedagene sine eller avspasere overtid.

Tonje

Lønnsoppgang Jeg vet at lønnsforhandlingene i min virksomhet er ferdig, innen fristen 31. oktober. Men når får jeg vite om jeg gikk opp i lønn?

Anonym Svar: Det er arbeidsgiver som skal informere om resultatet fra forhandlingene. Protokollen er offentlig når alle parter har signert den.

De fleste vil få den nye lønnen på første lønnskjøring etter forhandlingene, men i store virksomheter så kan det ta lenger tid å føre inn ny lønn på alle ansatte. Hvis du fikk høyere lønn under forhandlingene, vil ny lønn gjelde fra 1.juli 2019. Det betyr at du får etterbetalt tillegget fra denne datoen. Jeg anbefaler deg å kontakte ledelsen eller HR for å få kjennskap til forhandlingsresultatet.

Pia Deltidsansattes rettigheter Jeg jobber i 50 prosent stilling. Denne våren var det nedbemanninger på grunn av svikt i omsetningen. For en måned siden ble imidlertid én av de oppsagte ansatt igjen i 50 prosent stilling, fordi vi fikk mer å gjøre. Jeg har lenge hatt et ønske om å gå opp i 100 prosent stilling, og har hørt at deltids­ansatte har fortrinnsrett til å få utvidet sin stilling fremfor at det foretas nyansettelser. Er det sånn at jeg egentlig hadde krav på å få 100 prosent stilling?

oppsagtes fortrinnsrett går foran deltidsansatte fortrinnsrett (lovens § 14-3 nr. 4). Din arbeidsgiver har med andre opptrådt riktig ved å gi de oppsagte tilbud om ny ansettelse.

Anders Trekk i lønn Jeg har fortsatt å amme datteren min etter fødselspermisjonen, og funnet en praktisk ordning på dette med arbeidsgiver. Men arbeidsgiver trekker meg i lønn for ammetiden. Har de anledning til det?

Svar: Etter arbeidsmiljøloven har du krav på fri for å amme, og retten gjelder så lenge du ammer barnet ditt. Retten til lønnet ammetid gjelder kun i barnets første leveår, og er begrenset til en time per dag forutsatt at den avtalte arbeidstiden er på minimum sju timer. Dette gjelder i det private. I det offentlige følger det av hovedtariffavtalen i staten at arbeidstaker har rett til ammefri med full lønn i inntil to timer per dag. Tilsvarende gjelder i kommunene.

Sigurd Øyvind

Marte Svar: Det er riktig at arbeidsmiljøloven gir deltidsansatte en fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar nyansettelse. Forutsetningen er at arbeidstakeren er kvalifisert for stillingen, og at det ikke innebærer vesentlig ulempe for arbeidsgiveren. I ditt tilfelle er problemet at din fortrinnsrett «kolliderte» med fortrinnsretten til nyansettelse som oppsaget arbeidstakere i ett år etter oppsigelsen. Denne «kollisjonen» i fortrinnsretten til deltidsansatte og oppsagte, har lovgiver løst ved å slå fast at 2019 - 39

PARAT KRYSSORD

MINI KRYSSORD

Vannrett 1. Mangegift 7. Felespiller 8. Solo 9. Tillitsmann 11. Overtrekket 12. Versoppbygging 18. Hølja 19. Pike 20. Skinn 21. Mer vis

Loddrett 1. Basseng 2. Treet 3. Spradebasse 4. Overføring 5. Pikenavn 6. Herrer 10. Renske opp 12. Skitt 13. Dyr 14. Troika 15. Snylter 16. Ledd (fl. tall) 17. Rake

TALL PYRAMIDEN

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 3 – 2019 er: «FINNES DET NOE SPENNENDE HER MON TRO» Den heldige vinneren er: Einar Slettedahl, fra Siljan.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 7. februar 2020.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Alle feltene skal fylles med tall.

Noen tall er fylt inn på forhånd, og dette utgjør summen av tallene i de to feltene under. Du må sette inn begge tallene i de to tilstøtende feltene for å finne tallet i feltet over, og motsatt, du finner tallet i et felt ved å trekke tallet i feltet ved siden av fra tallet i feltet over.

Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 4/2019».

Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Løsning: ................................................................................................................................................................................................................. ...................................................................................................................................................................................................................................

35 13 9 4

Navn: ......................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................. ...................................................................................................................................................................................................................................

40 - 2019

2

1

PARAT HJERNETRIM

SUDOKU 8 1

3

4 6

2

9

1

6

8

3

5

2

5

1

5

6

3

6

7

7

3

2

6 6

4

7 2

6

5

4

6

7

8

1

2

5

2

5

Middels

O L Ø M E L A A N M E

E B T E P E W Y G E S O R S D I

I

I

R A K G

J T E Z K L U F Y S N C M N

R D Y C E O H F W D W K V X E

N M R S N Æ R E T N E S E Y L E Æ L U A N V E N D B A R Z

H Ø R T K A T N O K Z K Z

I

P P Z D E T S E T L E B O B

D

T

FYLL INN ORDET:

P

S

U

I

I

En eksplosiv avslutning Løpende

N

SVAR:

R

E

7

4 © Bulls

Vanskelig

PØLSEKLYPE ROMA RULLATOR RUNOLOGI SENTER VANNLØP ØKOLOGISKE

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

C

17. RUNOLOGI 18. SENTER NOEN SMÅ HINT 19.

VANNLØP 20. ØKOLOGISKE Ordet starter med bokstaven S

SPURTENDE

1. ANFØRER 9. ISBLOKK 2. ANVENDBAR 10. KLOSTER 3. BELTESTED 11. KONTAKT 4.

BENEKTER 12. LAKONISK Bokstavene i ordet under har blandet seg litt.

Kan du finne fram til riktig ord ved13. å plassere 5.

CARPACCIO LENGDE bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

6.

DRAPENE 14. PØLSEKLYPE Den grå teksten på siden gir deg noen hint.

7.

FANGSTUTSTYR 15. ROMA Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

8. HENRIVE 16. RULLATOR

3

9

ANFØRER ANVENDBAR BELTESTED BENEKTER CARPACCIO DRAPENE FANGSTUTSTYR HENRIVE ISBLOKK KLOSTER KONTAKT LAKONISK LENGDE

O E S R R O M A X L O L C O T

V Z S N H B L O Å

1

1

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

A D

I

4

KRYSS OG TVERS

S K G D K Q Æ F N S K L C K L

B T P

2

3

E E A Z A N F Ø R E R R O L O

I

9

1 2

R R F L P Ø L N N A V R D V K

K E U P X Q D O P

7 3

1

I

6

9 8

4

2

© Bulls

T T N Ø S R Q G N H K U

8

3

6

7 4 Kryss 2 8 og tvers

9

7 4

4

I

3 6

1

7

© Bulls

L N T A

8

2

2

Lett

4 7

8

4 9

2

6

9

8

1

8

7

E

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Frist for å sende inn løsningen er 7. februar 2020.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 4/2019».

Vinneren av hjernetrim i 3/2019 er Anne Skatvedt Løvdal, fra Tønsberg.

2019 - 41

LEDER

Frihet i arbeidshverdagen Det er i skrivende stund rundt et år siden jeg ble valgt til nestleder, og jeg nærmer meg et halvt år som konstituert leder av Parat. Som med alle andre tillitsvalgtverv, bringer dette vervet med seg mye arbeid, ny lærdom, nye forhandlingsteknikker og mange nye bekjentskaper og vennskap.

D

et aller gjeveste med vervet er å være ute og treffe tillitsvalgte og medlemmer. Det være seg på konferanser, årsmøter, medlemsmøter eller virksomhets- og bedriftsbesøk. Det er utrolig givende å hver dag få lov til å jobbe med det beste man vet, og jeg er utrolig ydmyk for å inneha det øverste tillitsvervet i Parat.

Jeg har særlig hatt stor glede av å jobbe med årets flaggsak.

Flaggsaken for 2019 har hatt kompetanse som tema, og selv om denne flaggsaken og dette året nå nærmer seg en slutt, vil det ikke si at Parat ikke lenger vil ha fokus på kompetanseområdet.

Kompetanse vil stå høyt på Parat sin dagsorden også neste år, og vi vil fortsette det gode arbeidet både internt i Parat, i YS og opp mot Regjeringen og Stortinget, og i arbeidslivet generelt.

arbeidshverdag. Dette fører igjen til innflytelse, engasjement og involvering. «Ansatte på norske arbeidsplasser har en utstakt grad av frihet og medbestemmelse i sin egen arbeidshverdag», skriver hun.

Det er slik vi vil det fortsatt skal være i Norge, og derfor vil vi verne om den norske lederstilen. Vi vil at ledere i Norge også for fremtiden skal lede ut ifra en lederfilosofi bygget på den norske modellen. Slik kan vi sikre at vi fremdeles har verdens beste arbeidsliv med høy effektivitet, stor omstillingsvilje, en sterk medbestemmelse og stor grad av medvirkning.

Jeg ønsker dere alle en flott vinter.

«Vinteren er kommen. Se, hvor hvid den lyser!»

Henrik Wergeland

Neste års flaggsak er «Ledelse på norsk». Norge har et av de beste partsamarbeidene i verden, med samarbeidet nedfelt i både lovgivning og avtaleverket. Vi har en god balanse mellom arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakernes medbestemmelse og medvirkning. Likevel har lederutdanningene i Norge i stor grad bakgrunn i engelsk og amerikansk lederfilosofi. Så å si alle lærerbøker har sitt utspring fra Storbritannia eller USA. Der står det lite om den norske modellen, partssamarbeid og medbestemmelse.

Vi hører til stadighet at det er et press på medbestemmelsen i Norge, og vi har tillitsvalgte som opplever dette i hverdagen.

Jeg har et inntrykk av at norske politikere skryter av den norske modellen så fort de er utenfor Norges landegrense, men ikke tar innover seg det stadig økende presset på medbestemmelsen her til lands. Hele velferdssamfunnet er bygd på partssamarbeidet og den norske modellen, og om denne modellen står for fall, blir vi et ledd svakere.

Berit Sund, som har forsket på den norske lederstilen, skriver i sin bok «Typisk norsk å være (selv)god» følgende: «Samarbeids­ modellen fører til flatere organisasjoner og mindre behov for hierarki». Hun beskriver hvordan demokratiske rettigheter og ansattnivå fører til mer representasjon og medvirkning i egen 42 - 2019

Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler.

Unn Kristin Olsen Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Parat med egen kleskolleksjon

Skalljakke for vår og sommer. Vind- og vannavvisende i dame og herrestørrelse 555 kroner *

Hettegenser i økologisk bomull, leveres i dame og herrestørrelse 379 kroner *

T-shirt i økologisk bomull, leveres i dame og herrestørrelse 149 kroner *

Liten sekk, 17 liter 185 kroner *

Parat har valgt ut et lite utvalg kvalitetsklær. Medlemmer og tillitsvalgte kan bestille klærne i parat.shop.idegroup.no og betaler kun vår innkjøpspris.

Parat betyr at vi alltid står klar, uansett når du trenger hjelp. Et enkelt norsk ord som er tydelig i sitt budskap og som har fått Språkrådets pris for nettopp dette.

Fargen er oransje, som gir varme og som signaliserer glede, bevegelse og nytelse.

Oransje virker oppløftende og den jager triste tanker på dør. Oransje stimulerer også til aktivitet, nysgjerrighet og kreativitet.

Kabinkoffert 37 liter Lett og solid koffert med fire hjul 1370 kroner *

* Frakt kommer i tillegg.

Boliglån fra

2,59 %

Flytt lånet og spar penger!

Får du senket renta med 0,5 prosentpoeng ved å flytte boliglånet, sparer du faktisk 15 000 kroner i året med et lån på 3 millioner.

Søk på gjensidigebank.no, og sjekk hvor mye du som Parat-medlem kan spare.

Priseksempel på boliglån inntil 50 % av verdigrunnlag, nom. rente 2,59 %, eff. rente 2,67 %, 2 mill., o/25 år, totalt: 2 733 976,-.

Gjelder for medlemmer i Parat som bruker banken aktivt. Prisen er pr. 18.10.19 for nye lån og kan bli endret.