ParatStat_2_2025

ParatStat

I HAVN

12

Alt snudde da Jørn ringte fagforeningen

Jørn Kildedal og hans kollegaer varslet om grove lovbrudd på arbeidsplassen. Det var først da Parat kom på banen at det ble det utvikling i saken. Side 8

Hva slags arbeidsliv ønsker de politiske partiene? Side 14 DINE RETTIGHETER I FERIEN Side 28

Generasjon Z og fremtidens arbeidsliv

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

Arbeidslivet er på mange måter i endring gjennom teknologisk utvikling i form av KI og globalisering ved at vi adopterer endringer raskere enn før. Dessuten utfordrer endrede samfunnsverdier etablerte strukturer og forventninger.

I en slik kontekst er generasjon Z på full fart inn i arbeidslivet. Det er en generasjon som ofte blir omtalt som annerledes enn oss andre og ikke minst mye mer krevende. Hva betyr dette for oss i Parat, og for deg som kollega til denne generasjonen som skiller seg fra alle andre generasjoner bakover i historien? Noen svar får du her, og du kan lese en lengre artikkel lenger bak i bladet. Først av alt: Forskning gir oss et nyansert bilde. Det er sant at generasjon Z har noen særegne trekk. Deres intensitet i verdiorientering er tydeligere og mer fremtredende. For denne generasjonen er etisk handel, bærekraft og sosial rettferdighet mer enn fine ord, det er grunnleggende forventninger til en arbeidsgiver og en arbeidsplass. De forventer fleksibilitet som en selvfølge, ikke som en bonus. Åpenhet rundt mental helse og krav om et psykososialt arbeidsmiljø står sentralt for mange unge. Dessuten er de utålmodige, klare for å utvikle seg og mindre tilbøyelige til å akseptere gammeldagse hierarkier.

Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN 1504-4297

ISSN 1894-8391 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877

Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

Forsidefoto: Kjartan Bjelland

Avbildet: Jørn Kiledal

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Samtidig er det ingen grunn til å se på disse forventningene og verdiene som noe helt særskilt for generasjon Z. Mange av verdiene er hverken fremmede for oss i Parat, eller for arbeidstakere som har passert 30. Ønske om meningsfullt arbeid, rettferdig behandling og gode arbeidsvilkår er kjernen i Parats arbeid. Generasjon X, mange av dem Parat-medlemmer i dag, har kjempet for mer fleksibilitet og utfordret rigide arbeidstidsordninger. I tillegg er alle arbeidstakere, uavhengig av alder, avhengige av å utvikle digital kompetanse i dagens arbeidsliv.

La oss ønske generasjon Z velkommen som fremtidige medlemmer og allierte. Dette engasjementet for etisk og rettferdig arbeidsliv er i tråd med våre grunnleggende verdier. Deres krav om fleksibilitet og åpenhet om mental helse tvinger oss til å modernisere våre krav og strategier. Samtidig må vi huske at vi deler mange av de samme målene. Vi kjemper for de samme grunnleggende rettighetene, uavhengig av fødselsår.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 10.06.2025

Materiellfrist neste nummer: 29.08.2025

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. presse.no

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo pfu@presse.no

Adresse: E-post:

Innhold

Redaktøren

Hjelp når du trenger det i staten

Lovbrudd på arbeidsplassen

Les historien om et varsel som ble hørt.

Årets lønnsoppgjør

De sentrale forhandlingene er i havn.

Partiene om arbeidslivspolitikk

Hva slags arbeidsliv ønsker partiene?

VARSELET BLE STARTEN PÅ TRE ÅR MED KAMP

Da Jørn og kollegaene varslet om lovbrudd på arbeidsplassen, ble de møtt med motstand, taushet og stillstand. side 8

Snart klart for sommerferie! Men hva har du egentlig rett på i ferien? side 28

Vi har tatt en titt på hva de ulike partiene på Stortinget mener om arbeidslivspolitikk. side 14

Hjelp når du trenger det i staten

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan ta direkte kontakt med de i Parat som har spesialisert seg på statsansattes rettigheter. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon til ansatte i Parat med spesialkompetanse på avtaler og lovverk knyttet til statsansatte. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

Oslo

Lakkegata 23 post@parat.com

Forhandlingsavdelingen

Truls Bjørhei

Forhandler og jurist truls.bjorhei@parat.com 456 03 093

Stein-Inge Abelvik

Forhandler stein-inge.abelvik@parat.com 99 09 37 32

Bjørn Are Sæther Forhandler bjorn.are.sether@parat.com 959 77 054

Region øst – Oslo

Lakkegata 23 E-post: ost@parat.com

Annbjørg Nærdal Leder regionavdelingen annbjorg.nardal@parat.com 918 77 711

Ståle Botn

Rådgiver stale.botn@parat.com 476 16 392

Juliet Yemane (i permisjon)

Rådgiver Juliet.yemane@parat.com 991 15 554

Jaadwinder Singh Virk

Rådgiver jaadwinder.singh.virk@parat.com 97 46 51 41

Jo Sigurd Aurvoll

Rådgiver

jo-sigurd.aurvoll@parat.com 472 76 963

Region sør – Tønsberg Stensarmen 16, 3112 Tønsberg E-post: sor@parat.com

Unn Kristin Johnsen

Rådgiver unn-kristin.johnsen@parat.com 934 80 218

Region sør – Kristiansand Vestre Strandgt. 42 E-post: sor@parat.com

Marianne Hårtveit

Rådgiver marianne.haartveit@parat.com 971 67 293

Region vest – Bergen Strandgaten 1 E-post: vest@parat.com

Ketil Mæland-Johansen Advokat MNA ketil.maeland-johansen@parat.com 982 55 809

Jørgen Dræge Rådgiver jorgen.draege@parat.com 404 54 606

Cecilie Haugsvær Pukstad

Rådgiver cecilie.pukstad@parat.com 900 28 122

Region midt – Trondheim Kjøpmannsgata 25 E-post: midt@parat.com

Merete Kjeldsberg Rådgiver merete.kjeldsberg@parat.com 457 28 916

Anita T. Rosmæl Rådgiver anita.rosmal@parat.com 936 15 942

Region nord – Tromsø Killengreensgate 2-8 E-post: nord@parat.com

Siren Somby Rådgiver siren.somby@parat.com 419 33 359

Bjarne Rohde Rådgiver bjarne.rohde@parat.com 993 07 930

Antallet uføre har økt med 5800

på ett år

Ved utgangen av mars var det 374 500 personer som mottok uføretrygd fra Nav.

Det er 1500 flere enn i desember i fjor og 5800 flere enn i mars i fjor. 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottok uføretrygd i mars, ifølge Nav.

Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte sier at veksten i antall uføre har vært omtrent lik befolkningsveksten. Det er flere eldre enn yngre som mottar uføretrygd. Rundt 65 prosent av mottakerne er over 50 år. Bare 6 prosent er mellom 18 og 29 år. De fleste mottakerne er 100 prosent uføre. @NTB

Lærere kan gripe fysisk inn mot elever som forstyrrer

Fra høsten får ansatte i skolen rett til å gripe fysisk inn for å stoppe elever som forstyrrer undervisningen eller driver med verbal trakassering. Dermed kan lærere gripe fysisk inn mot truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming. En lærer kan for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis eleven forstyrrer så mye at undervisningen ikke kan gjennomføres. @NTB

Ny deltidsutdanning for fengselsbetjenter

Det er mangel på fengselsbetjenter, og frem til nå har de måttet utdanne seg ved Kriminalomsorgens høgskole i Lillestrøm. I januar 2026 lanseres muligheten for å utdanne seg lokalt og på deltid. Utdanningen vil foregå over tre år, med 50 studieplasser fordelt på ni lokale fengsler rundt om i landet. Studentene vil jobbe i et lokalt fengsel samtidig som de deltar på digital undervisning og fysiske samlinger. @NTB

Sterk økning i stillinger innen forsvar og militær

Antall ledige stillinger innen forsvar og militæret har økt kraftig. Det viser tall fra FINN jobb. Hittil i år er det blitt publisert 22,7 prosent flere stillinger i bransjen enn i fjor. Rapporten viser i tillegg at antallet stillinger innen politi og sikkerhet har økt med 11,7 prosent.

– Dette henger sammen med høy politisk usikkerhet som vi opplever i år. Vi ser effekten av økte investeringer innen forsvar på stillingsmarkedet, forklarer Christopher Ringvold, jobbanalytiker og leder i FINN jobb. @NTB

492 millioner kroner ekstra til regjeringskvartalet

Det foreslås ytterligere 492,2 millioner kroner til det nye regjeringskvartalet i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Den ekstra potten skal gå til såkalt sikker teknisk infrastruktur. Dette er et anlegg som skal støtte statens evne til å håndtere kriser og uønskede hendelser. I saldert budsjett for 2025 det satt av 59 millioner kroner til prosjekt for sikker teknisk infrastruktur, men potten foreslås altså økt med 492,2 millioner kroner.

Regjeringen opplyser at forsinkelse innebærer økte kostnader. @NTB

Pensjonstillegg for dem med særaldersgrense

Regjeringen foreslår at de som har lavere pensjonsalder enn vanlig, skal få et livsvarig tillegg i pensjonen. Bakgrunnen er den nye offentlige tjenestepensjonen. Lovforslagene følger opp tidligere avtaler gjort med partene i arbeidslivet om nye pensjonsregler. Lovforslaget blir etter alt å dømme behandlet i Stortinget før sommeren, og pensjoner fra neste år kan utbetales i tråd med de nye reglene. @NTB

Jeg tilbød meg å kontakte min fagforening. Det ble vendepunktet.

Jørn Kildedal, varsler

Les mer på side 8

Snudde underskudd til overskudd

Universitetenes og høgskolenes negative driftsresultat på en halv milliard kroner i 2022 er snudd til 377 millioner kroner i positivt resultat i 2024. I 2022 gikk 16 universiteter og høgskoler med underskudd. I 2024 var det bare seks, ifølge tall fra statsregnskapet.

Selv om seks skoler leverte et negativt driftsresultat, leverte altså de 21 statlige universitetene og høgskolene et overskudd på totalt 377 millioner kroner. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Brannfolk er blant dem som har særaldersgrense.

Regjeringskvartalets bygning nummer 6. Foto: Hege Høifødt

Akademia kuttet konsulentbruken med 20 prosent

Landets universiteter og høgskoler har siden 2022 kuttet konsulentbruken med 20 prosent, ifølge Khrono. Kuttene er størst ved Oslo Met og Universitetet i Bergen.

Konsulentbruken toppet seg i 2021 og 2022, da det ble brukt litt under en milliard kroner. Fra 2022 til 2023 var nedgangen på 216 millioner kroner, og fra 2023 til i fjor var den på drøyt 150 millioner kroner. For 2024 endte de totale konsulentutgiftene i de 21 statlige universitetene og høgskolene på 618,5 millioner kroner. @NTB

Enighet på Stortinget om totalberedskap

I begynnelsen av mai debatterte Stortinget styrking av Norges beredskap. Det er enighet om å øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8000 til 12000 over åtte år. Man vil også fjerne den generelle dispensasjonen fra kravet om tilfluktsrom for nye bygninger på over 1000 m2. Tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten skal økes med 100 millioner gjennom en opptrappingsplan over 8 år, og den nasjonale selvforsyningsgraden skal være 50 prosent innen 2030. Beredskapslagring av matkorn skal være 3 måneder innen 2029. @NTB

Nav-tall: Nordmenn står lenger i jobb

Den gjennomsnittlige avgangsalderen er på vei opp raskere enn forventet levealder øker. Det er godt nytt for norsk økonomi. I fjor var den gjennomsnittlige avgangsalderen på 66,4 år, opp 0,3 år fra året før. Tallene tar for seg når personer som var i jobb da de var 50 år, i gjennomsnitt trer ut av arbeidslivet.

– Det er svært positivt at avgangsalderen øker, da det vil være et avgjørende bidrag for å dekke arbeidskraftbehovet framover, sier avdelingsdirektør Ole Christian Lien i Nav. @NTB

Nav forventer markant økning i avgangsalder

Dette skyldes blant annet nye pensjonsregler som gjør at folk står lenger i jobb. Fra 2025 vil dette gjelde flere enn før. Det skyldes at AFP-ordningen i offentlig sektor har blitt endret fra en tidligpensjon som krever at man slutter i jobb eller trapper ned, til en livsvarig pensjon som kan kombineres fritt med jobb, og som blir høyere jo lenger man venter med uttaket.

– Foreløpige tall så langt i 2025 viser at flere enn før jobber utover 62 år som følge av de nye reglene. Vi tror dette kan gi en markant økning i avgangsalderen i flere år framover, opplyser Nav. @NTB

Universitetet i Bergen.

Jørn Kildedal håper at hans erfaring som varsler kan være til hjelp for andre som vurderer å si fra om kritikkverdige forhold på jobb. Foto: Kjartan Bjelland

Alt snudde da Jørn ringte fagforeningen

Da Jørn Kildedal og fire av hans kollegaer varslet om grove lovbrudd på sin egen arbeidsplass, ble de møtt med motstand, taushet og stillstand. Først da Parat kom på banen, begynte noe å skje. Dette er historien om et varsel som ble hørt, men som likevel førte til en høy pris. Her er hva Kildedal lærte, og hva du bør vite før du gjør det samme.

av: Andreas Gevelt

Da Jørn Kildedal begynte i lederstilling i den kommunalt eide bedriften

Kjøkkenservice Industrier AS (KSI) i Kristiansand, hadde han lang erfaring fra både Forsvaret, universitetssektoren og arbeidsinkludering. Etter bare noen måneder i den nye jobben skjønte han at noe ikke stemte.

– Jeg reagerte ganske tidlig på at praksisen ikke samsvarte med regelverket, sier Kildedal.

Varsling ble starten på tre år med kamp KSI mottok offentlige midler fra Nav og kommunen for å drifte varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). Her jobbet rundt 40 personer med ulike funksjonsnedsettelser. Arbeidsoppgavene besto blant annet i å skrelle poteter, pakke frukt og levere varer til storkjøkken. Men i bakgrunnen foregikk det ting som gjorde det vanskelig for Kildedal å se bort.

– Det ble blant annet sendt refusjonskrav for personer som ikke var på jobb. Økonomien var ikke gjennomsiktig. Vi var over 50 ansatte uten arbeidsmiljøutvalg. Representanter til styret ble utpekt, ikke valgt. Og da vi forsøkte å si fra internt, ble vi ikke tatt på alvor, sier han.

Han var ikke alene om å reagere. I desember 2021 gikk Kildedal og fire kolleger sammen og leverte et omfattende varsel til ledelsen og styret i KSI. Det var starten på en prosess som skulle strekke seg over tre år – og som skulle komme til å koste både tid, helse og trygghet for flere av varslerne.

– Jeg kunne ikke være en del av ledelsen og sitte med ansvar når jeg så hva som foregikk, sier han.

Lovbrudd

Varselet beskrev brudd på arbeidsmiljøloven, aksjeloven, uregelmessigheter i Nav-rapportering og økonomisk rot. Det gjaldt blant annet en bilhandel der daværende daglig leder solgte et av bedriftens kjøretøy videre med stor gevinst. I kjøl-

vannet fulgte både politietterforskning, advokatgranskninger, sykemeldinger og til slutt permisjon.

– Vi forsøkte først å ta det opp internt. Med daglig leder. Med styret. Det førte ingen vei. Til slutt leverte vi et 52 sider langt skriftlig varsel.

Kildedal var den eneste av de fem som var fagorganisert. De andre hadde ingen formell tilknytning til en fagforening, men valgte likevel å stå sammen. Da det ble full stopp i prosessen, tok han kontakt med Parat.

– Jeg tilbød meg å kontakte min fagforening. Det ble vendepunktet, sier han.

Støtte fra fagforeningen

Da Jørn Kildedal kontaktet Parat, hadde konflikten allerede pågått i over ett år. Forhandlingene hadde strandet, og arbeidsgiver ønsket ikke å imøtekomme varslernes krav. Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad ble koblet på saken.

– Det var i forbindelse med erstatningssaken mot arbeidsgiver at jeg kom inn. Det hadde allerede vært mange runder, og saken hadde stått stille lenge, forteller Kambestad.

Han deltok i flere forhandlingsmøter mellom partene. Prosessen var lang og krevde utholdenhet, men til slutt ble det enighet. KSI erkjente at varselet var berettiget, og varslerne fikk utbetalt til sammen 1,7 millioner kroner i oppreisning og tilbakebetalinger. Bedriften måtte i tillegg dekke advokatutgifter på flere millioner.

For Kildedal var det ikke bare beløpet som betydde noe.

– Det utgjorde en stor forskjell å få inn en advokat med spesialisering på området. Da Kambestad kom inn, opplevde jeg at det ble mer fremdrift.

Han var tydelig, og han visste hva han snakket om, sier han.

Viktig med tidlig støtte Kambestad mener at mange som vurderer å varsle, ikke er klar over hvor viktig det er å ha støtte tidlig.

andreas.gevelt@parat.com

Saken hadde stått stille lenge. Sigurd Øyvind Kambestad, advokat i Parat

Andreas Gevelt Journalist

Advokat Sigurd Øyvind Kambestad i Parat bisto Kildedal med å få fremmet saken. – Det skal være trygt å varsle, sier han. Foto: Thomas Brun / NTB

– Det aller første man bør gjøre, er å kontakte fagforeningen. Vi kan hjelpe til med å vurdere om det faktisk er en varslingssak, kvalitetssikre opplysningene og bistå med å formulere selve varselet, sier han.

Han understreker at det ikke er nok å være uenig med ledelsen eller misfornøyd med arbeidshverdagen.

– Mange forveksler misnøye med varsling. For at det skal være en varslingssak, må det være noe objektivt kritikkverdig – altså et brudd på lover, regler eller etiske normer. Det prøver vi å avklare tidlig, sier Kambestad.

I Kildedals tilfelle var det liten tvil.

– Det var en soleklar varslingssak, sier Kambestad.

Mellom to stoler

Varslingen fikk store konsekvenser for Jørn Kildedal. Etter at konflikten med arbeidsgiver eskalerte, valgte han å ta permisjon fra stillingen i KSI. Han var ikke alene; flere av varslerne ble sykmeldt. Det var først senere at Kildedal forsto hvor dramatisk valget om permisjon skulle bli for pensjonen hans.

– Jeg visste ikke at jeg kunne miste retten til privat AFP. Det var ikke noe jeg tenkte på da jeg tok permisjon. Men det ble etter hvert klart at jeg hadde falt ut av ordningen, sier han.

AFP, avtalefestet pensjon, finnes i to ulike varianter: én for privat sektor og én for offentlig sektor. Reglene er strenge, og i den private ordningen kreves det blant annet sammenhengende opptjening og at man er ansatt i en godkjent bedrift frem

Det er fort gjort å trå feil hvis man står alene.

Sigurd Øyvind Kambestad, advokat i Parat

til man tar ut pensjonen. Permisjon kan gjøre at du mister retten til AFP.

Det var akkurat det som skjedde med Kildedal.

– Jeg manglet to år og ni måneder i den private ordningen. Og da jeg byttet til offentlig sektor, manglet jeg samtidig to måneder på å kvalifisere meg der, sier han.

Da saken mot KSI nærmet seg en løsning våren 2024, måtte han handle raskt. På under en uke fikk han tilbud om ny kommunal stilling, og grep sjansen. Med én dags margin kom han seg innenfor kravene for offentlig AFP.

– Hadde jeg ventet én dag til, hadde det vært for sent. Da måtte jeg ha jobbet tre nye år for å få rett til offentlig pensjon. Det var på hengende håret, sier Kildedal.

Parats advokat bekrefter at dette er en vanlig felle.

– Reglene er absolutte. Du må være i arbeid i godkjent virksomhet ved uttakstidspunktet, og permisjon kan føre til brudd i opptjeningstiden. Det er mange som ikke vet dette før det er for sent, sier Kambestad.

Kildedal har nå fått innvilget offentlig AFP. Han jobber fortsatt i Varodd-konsernet, men i en annen bedrift enn KSI. Selv om han nå har fått en viss trygghet, er han tydelig på én ting:

– Jeg vil anbefale alle over 50 å sette seg grundig inn i pensjonsreglene sine. Ikke ta noe for gitt.

Råd til andre – og lærdommen etter tre år Jørn Kildedal har aldri vært i tvil om hvorfor han varslet. Forholdene som han og kollegene oppda-

get, rammet først og fremst ansatte i varig tilrettelagt arbeid. Det var mennesker som sto i sårbare situasjoner, og som ikke kunne si ifra selv.

– Det var for deres skyld vi gjorde det. Det var de som trengte det, sier han.

Men han legger heller ikke skjul på at prosessen har vært tøff.

– Det kostet mer enn jeg hadde trodd. Tre år med uvisshet, permisjon og tapte rettigheter. Det går inn på både deg selv og familien din. Hadde jeg stått alene, vet jeg ikke om jeg hadde turt, sier Kildedal.

Han fortsetter:

– Uten støtten jeg fikk, vet jeg ikke hvor det hadde endt. Vi fikk til slutt gjennomslag, og forholdene er nå ryddet opp i. Men jeg vil at andre skal vite hva det innebærer. Å varsle kan være riktig, men du må vite hva du går inn i.

For andre som vurderer å si ifra om kritikkverdige forhold på jobb, har han ett klart råd: – Ikke gjør det alene.

Slik går du frem

Parats advokat Sigurd Øyvind Kambestad støtter dette helhjertet – og konkretiserer hvordan man bør gå frem:

Dette bør du vite om AFP

– Første steg bør være å kontakte fagforeningen. Vi kan hjelpe deg med å vurdere om det du har observert, faktisk kvalifiserer som et varsel i juridisk forstand, sier han.

Han påpeker at varsling handler om forhold som er alvorlige og der det foreligger brudd på lover, regler eller etiske normer.

– Når vi vurderer at det faktisk foreligger kritikkverdige forhold, hjelper vi til med å formulere varselet og sende det inn – og vi står med medlemmet gjennom hele prosessen, sier han.

Kambestad understreker at den første kontakten med fagforeningen er avgjørende.

– Det er fort gjort å trå feil hvis man står alene. Vi kjenner regelverket og vet hva som kreves for at varslingen skal være gyldig, sier han.

Han legger til at det finnes lover som skal beskytte varslere mot gjengjeldelse, men at det likevel kan få store konsekvenser.

– Det krever mot. Og det krever støtte. Fagforeningen kan være den støtten – både juridisk og menneskelig, sier Kambestad.

AFP (avtalefestet pensjon) er en tidligpensjonsordning for deg over 62 år. Reglene er strenge, og det er lett å miste retten om man bytter jobb, tar permisjon eller faller ut av ordningen.

To ulike ordninger:

• Privat AFP: Gjelder for ansatte i bedrifter med tariffavtale. Livsvarig tilleggspensjon.

• Offentlig AFP: Gjelder for ansatte i det offentlige født i 1963 eller senere. Også livsvarig.

Krav som gjelder begge:

• Må ha jobbet i en AFP-tilknyttet virksomhet minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62.

• Må være i jobb i minst 20 prosent stilling på uttakstidspunktet.

• Kan ikke ha fått uføretrygd eller sluttpakke over 1,5 G de siste tre årene.

• Må tas ut i 100 prosent grad – ikke delvis.

• Kan kombineres med arbeid uten avkorting.

Viktige fallgruver å unngå:

• Jobbskifte mellom offentlig og privat sektor kan føre til at du mister begge ordningene.

• Permisjoner eller lange fravær kan føre til for kort opptjeningstid.

• Reglene er absolutte – manglende kvalifisering med noen måneder kan være nok.

Sjekk tidlig hvordan du ligger an, og få hjelp av arbeidsgiver eller fagforening før du vurderer permisjon eller jobbskifte etter fylte 55.

LØNNSOPPGJØRET 2025:

– Et godt oppgjør

– Vi har fått et oppgjør som er bra for våre medlemmer, sier YS Stat-leder Jens B Jahren.

av: Vetle Daler

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Oppgjøret kom i havn med en ramme på 4,4 prosent, som er i tråd med frontfaget, og en fordeling hvor lønnstilleggene fordeles med 25 prosent i generelt tillegg og 75 prosent til lokale oppgjør.

Frist 31. oktober

Dette betyr at alle får et generelt tillegg, og at det blir satt av midler til forhandlinger i de enkelte virksomhetene med frist 31. oktober og virketidspunkt 1. mai. Lønnstillegget fra lokale forhandlinger blir etterbetalt når forhandlingene er sluttført.

– Vi tar med dette oppgjøret ansvar for helheten, slik at alle får et generelt tillegg. Dessuten

Dette er de blitt enige om

Ramme på 4,4 prosent og en glidning på 0,7 prosent. Overhenget er beregnet til 1,3 prosent. Tarifftillegget blir etter dette 2,4 prosent om man ser på effekten for hele året, 3,6 prosent på dato. Virkningstidspunktet er 1. mai 2025.

25 prosent av potten/tarifftillegget (1,05 prosent) gis som et sentralt tillegg, mens det resterende skal forhandles lokalt på virksomheten.

er vi enige med staten om at det skal legges til rette for å sikre en rettferdig fordeling av lokale lønnstillegg i virksomhetene, i samarbeid med de tillitsvalgte, sier Jahren.

Ganske likt kravet

Parat-leder Unn Kristin Olsen er også fornøyd med utfallet av oppgjøret.

– Vi har fått en profil på oppgjøret som er ganske så likt kravet vårt, med et prosentvis generelt tillegg til alle våre medlemmer, og en lokal pott som gir et godt handlingsrom for våre tillitsvalgte i de ulike etatene og virksomhetene, sier hun til Parat24.

De lokale parter har deretter stor frihet i å avtale enten generelle eller individuelle tillegg, eller en kombinasjon av dette.

Potten til lokale forhandlinger vil være 2,7% målt fra første mai, og fristen for å være ferdig forhandlet er 31. oktober. Etterbetaling vil bli gitt fra 1.mai.

Jens Jahren, leder i YS Stat.

Foto: Vetle Daler

YS Stat

YS Stat forhandler på vegne av nærmere 25 000 medlemmer. Disse YS-forbundene er omfattet av oppgjøret: Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Parat, Skolelederforbundet og Stafo.

Lønnsoppgjøret 2025

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at det kun forhandles om kroner og øre, og ikke om innholdet i tariffavtalene. Forhandlinger om innholdet i tariffoppgjøret kommer neste år, når det igjen er hovedoppgjør. Dessuten er årets oppgjør et samordnet oppgjør. Det betyr at det er hovedorganisasjonene som forhandler på vegne av alle forbundene på arbeidstakersiden. Tilsvarende er det hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden som forhandler på vegne av sine medlemmer. Det er derfor Parats hovedorganisasjon YS som forhandler på vegne av alle forbundene i YS, inkludert Parat.

Vi har fått en profil på oppgjøret som er ganske likt kravet vårt.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

Frontfaget

Frontfagsmodellen er fundamentet for norsk lønnsdannelse og den går ut på at norsk eksportindustri skal forhandle først i lønnsoppgjøret. Man legger til grunn at lønnsveksten for den delen av industrien som er utsatt for internasjonal konkurranse, ikke må være større enn at de beholder sin konkurransekraft. Tanken bak modellen er at hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter risikere å tape i konkurransen mot virksomheter i andre land. I verste fall kan dette lede til høyere arbeidsledighet og industridød. Det vil kunne svekke norsk økonomi og på sikt true velferdsstaten.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat. Foto: Vetle Daler

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Hva mener partiene om arbeidslivspolitikk?

Den 8. september er det igjen tid for stortingsvalg i Norge. Vi har derfor tatt en ekstra titt på hva de ulike partiene på Stortinget mener om arbeidslivspolitikk. Hva slags arbeidsliv ønsker de egentlig?

av: Marianne Baksjøberg

De politiske partiene har forskjellige meninger om hva som skal til for å skape et best mulig arbeidsliv.

De politiske partiene i Norge har ulike tilnærminger til arbeidslivspolitikken, noe som reflekterer deres ideologiske ståsted og prioriteringer. Høyresiden er gjennomgående opptatt av fleksibilitet, så høy sysselsettingsgrad som mulig og å verne arbeids-

giverne mot det de anser som unødvendig høy beskatning eller for rigide regler.

– For å skape et godt samfunn for alle trenger vi et sunt næringsliv, slik at vi får flere arbeidsplasser og høyere verdiskapning. Vi må senke skatte- og avgiftsnivået for næringslivet og privatpersoner,

slik at både folk og forretninger sitter igjen med nok penger til å klare seg selv, sier Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet.

Venstresiden jobber for å sikre alle deltagelse i arbeidslivet, men er opptatt av at dette ikke går på bekostning av arbeidstakernes trygghet, rettigheter og vilkår. De ønsker en sterkere fagbevegelse og vil styrke retten til fast arbeid i heltidsstillinger.

Der venstresiden ønsker strengere regler for midlertidig ansettelser, sier høyresiden ja til å gjøre det enklere med innleie av arbeidskraft. Venstresiden verner sykelønnsordningen, mens de borgerlige partiene er åpne for endringer. Venstresiden mener at ingen skal bli straffet for å være syk, mens høyresiden mener at dagens

Sykelønnsordning – hva ønsker partiene?

– Terskelen for å komme inn i arbeidslivet er for høy i dag, sier Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet.

Foto: Fremskrittspartiet

sykefravær ikke er bærekraftig for velferdsstaten fremover, noe som vil ramme oss alle.

Og fagforeningsfradraget? Noen vil øke det, mens andre vil fjerne det helt.

Sykelønn – vern eller fjern?

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG verner dagens sykelønnsordning. De fem partiene har avvist endringer og sier nei til ethvert kutt i sykelønn. Rødt har i tillegg programfestet at de ønsker flere egenmeldingsdager for å avlaste legene, og de vil begrense arbeidsgivers mulighet til å bestride sykemeldinger.

Også de andre partiene på venstresiden er klokkeklare i sitt forsvar av dagens sykelønnsordning. «Sykdom kan ramme oss alle, og sykelønna

Arbeiderpartiet (Ap) Verne dagens ordning Ingen endringer/kutt, full lønn under sykdom

Senterpartiet (Sp) Verne dagens ordning Ingen endringer/kutt, økt gradert sykemelding, bedre oppfølging

SV Verne dagens ordning Ingen endringer/kutt

Rødt

Miljøpartiet

De Grønne (MDG)

Høyre

Fremskrittspartiet (Frp)

Venstre

Verne dagens ordning Ingen endringer/kutt, flere egenmeldingsdager, begrense arbeidsgivers bestridelse

Verne dagens ordning Ingen endringer/kutt, forsvare hardt tilkjempede rettigheter

Åpen for reform (Ingen kutt i ytelser)

Åpen for reform (Ingen kutt i ytelser)

Åpen for reform (foreslår ytelsesreduksjon)

Redusere sykefravær, omlegge arbeidsgiverperiode, økt gradert sykemelding, sykefraværskommisjon

Bevare 12 måneder full lønn, «tidskonto» for gradert sykemelding over 2 år

Full lønn 6 mnd, deretter 80 prosent i 6 mnd, deretter 66 prosent etter 12 måneder

Fremskrittspartiet har aldri foreslått å kutte i sykelønnsordningen.

Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant for FrP

Arbeidstakers trygghet, grunnleggende rettighet, inntektsbeskyttelse

Arbeidstakers og arbeidsgivers trygghet, inntektsbeskyttelse

Arbeidstakers rettigheter

Arbeidstakers rettigheter, avlaste leger

Arbeidstakers rettigheter, gode liv mens vi jobber

Redusere sykefravær, velferdsstatens bærekraft

Hjelpe langtidssyke, forbedre ordningen

Balansere rettigheter med bærekraftige ordninger, redusere sykefravær, få flere i arbeid

Vi verner om arbeidsmiljøloven.

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Per Olaf Lundteigen sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité for Senterpartiet. Foto: Tore Kristiansen / VG

er en viktig del av folks trygghet for egen inntekt. Derfor er Arbeiderparti-regjeringa en garantist for at folk skal ha full lønn under sykdom», har arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) tidligere uttalt til Dagsavisen.

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

– Vi freder dagens sykelønnsordning både for arbeidsfolk og arbeidsgivere når det gjelder ytelser og finansiering, bekrefter han til Parat-bladet.

Senterpartiet ønsker i stedet økt bruk av gradert sykemelding samt bedre og raskere oppfølging av sykemeldte.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) verner også sykelønnsordningen.

– Vi må slå ring om hardt tilkjempede rettigheter fra tidligere, som er under press på ny i dag. Vi vil forsvare sykelønna og ta vare på arbeiderne og deres rettigheter – for gode liv mens vi jobber, sier sosial- og arbeidspolitisk talsperson i MDG, Hildegun Seip.

Høyresiden ønsker endringer

Høyre har programfestet at de ikke vil kutte i sykepengene. Partiet er likevel åpne for andre endringer i sykelønnsordningen med mål om å redusere sykefraværet, som omlegging av arbeidsgiverperioden i sykelønnen. Høyre ønsker økt bruk av gradert sykemelding, og de vil sette ned en sykefraværskommisjon som skal se på årsaker til sykefravær.

Også Fremskrittspartiet har tidligere i år bekreftet at de vil bevare12 måneders full sykelønn, slik det er i dag.

– Fremskrittspartiet har aldri foreslått å kutte i sykelønnsordningen. Vi vil at folk fortsatt skal få 100 prosent lønn i 12 måneder. Men vi har programfestet å forbedre ordningen ved å gjøre den om til en tidskonto som kan tas ut over maksimalt to år dersom man har gradert sykefravær. Det er for å hjelpe langtidssyke som kan jobbe noe underveis, sier stortingsrepresentant Olsen.

Venstre er det partiet som tydeligst har varslet at de vil endre sykelønnsordningen. De skriver i partiprogrammet sitt at de «ønsker å balansere rettighetene til sykemeldte med behovet for å opprettholde bærekraftige trygdeordninger».

Med det mener Venstre blant annet å endre sykepengesatsene.

Venstre vil kutte i sykelønnen

Venstre foreslår full lønn de første seks månedene av sykemeldingen. Etter dette reduseres satsen til 80 prosent for de neste seks månedene. For langtidssykmeldte som har vært sykemeldt i mer enn 12 måneder, ønsker Venstre en ytterligere reduksjon til 66 prosent, tilsvarende satsen for arbeidsavklaringspenger.

– Våre viktigste saker når det gjelder arbeidslivspolitikk, er å få ned sykefraværet og å få flere i arbeid. Å ha en jobb å gå til er helsefremmende, og sykefraværet må ned. For Venstre er det viktig å sørge for at færre faller ut av arbeidslivet. Det må bli lettere å kombinere arbeid og trygd der det er mulighet til det. Dessuten må det bli lettere å etablere stillinger for dem som kan jobbe litt, men kanskje ikke fulltid, sier pressesjef i Venstre, Thomas Lien til Parat-bladet.

Venstre vil modernisere lovverket og gjøre det enklere å kombinere fleksibilitet og trygghet.

– Vi vil hegne om et organisert og seriøst arbeidsliv, styrke rettigheter for arbeidstakere, og gjøre det enklere for flere – unge, eldre og folk med redusert arbeidsevne – å få en fot innenfor, sier Lien.

Midlertidig ansettelse – et gode eller et onde?

I norsk politikk er høyresiden generelt mer åpne enn venstresiden for midlertidig ansettelse og bruk av bemanningsbyråer. Fremskrittspartiet vil for eksempel sikre adgangen til midlertidige ansettelser, mens SV og Rødt vil avvikle hele bemanningsbransjen og stramme inn bruken av midlertidige ansettelser.

Høyresiden mener at fleksibilitet er viktig for å sikre høy sysselsetting, for best mulig å utnytte folks varierende arbeidsevne og muligheter, samt for å minimere arbeidsgivers risiko ved nyansettelser.

Venstresiden mener at midlertidige ansettelser går på bekostning av de ansattes trygghet og forutsigbarhet, og kan føre til sosial dumping. Derfor jobber de fleste partiene på venstresiden for å begrense bruken av midlertidig ansettelse. De skriver i sine partiprogrammer at faste ansettelser skal være hovedregelen.

Rødt og SV vil fjerne bemanningsbransjen

Arbeiderpartiet tar til orde for mindre bruk av midlertidig ansettelse. De vil stramme inn reglene for innleie og styrke retten til heltid. Partiet vil også innføre krav om at arbeidsgiver må dokumentere behovet for deltidsstillinger.

Rødt vil ha bemanningsbransjen ut av det norske arbeidslivet. De vil utvide innleieforbundet til

Midlertidige ansettelser – hva ønsker partiene?

Arbeiderpartiet (Ap)

Senterpartiet (Sp)

SV

Rødt

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Fremskrittspartiet (Frp)

Høyre

Venstre

flere bransjer og geografiske områder, noe som blant annet innebærer å fjerne begrensningene for innleiei helsesektoren.

Også SV vil fjerne hele bemanningsbransjen. De mener at frem til en slik avvikling er gjennomført, må spesielt utsatte bransjer skjermes totalt, og bruk av innleie fra bemanningsbyråer ellers må begrenses til reelle vikariater. SV er særlig opptatt av å redusere bruken av midlertidig ansettelse i akademia, der praksisen er utbredt.

Senterpartiet ønsker ingen oppmykning av arbeidsmiljøloven.

– Vi verner om dagens arbeidsmiljølov når det gjelder midlertidige ansettelser. Senterpartiet er sterk tilhenger av direkte ansettelser i produk-

Vi vi forsvare sykelønna, sier sosial- og arbeidspolitisk talsperson i MDG, Hildegun Seip. Foto: MDG

Begrense/styrke fast

Mindre bruk av midlertidig, stramme inn innleieregler, styrke heltid, dokumentere deltidsbehov

Begrense/styrke fast Verner dagens lov, direkte ansettelser i produksjon, strenge innleieregler, frivillig deltid

Begrense/styrke fast Avvikle bemanningsbransjen, skjerme utsatte bransjer, begrense til reelle vikariater, redusere i akademia

Begrense/styrke fast Avvikle bemanningsbransjen, utvide innleieforbud til flere bransjer (f.eks. helse)

Begrense/styrke fast Skeptisk til liberalisering, bedre regler for avgrensede prosjekter

Fremme fleksibilitet Sikre adgang til midlertidig, nødvendig for rekruttering/varierende arbeidsmengde

Fremme fleksibilitet Sikre næringslivet mulighet til å leie inn ved behov (2019-regler)

Fremme fleksibilitet (sektor-spesifikt)

Stramme inn i offentlig sektor, større fleksibilitet i privat sektor

Arbeidstakers trygghet, forhindre sosial dumping

Arbeidstakers trygghet, velorganisert arbeidsliv

Arbeidstakers trygghet, forhindre sosial dumping

Arbeidstakers trygghet, forhindre sosial dumping

Forhindre økt usikkerhet, arbeidstakers trygghet

Høy sysselsetting, lavere terskel for inntreden i arbeidsmarkedet

Høy sysselsetting, minimere arbeidsgivers risiko

Modernisere regler, bekjempe utenforskap, fleksibelt og trygt arbeidsmarked

sjonsbedrifter og en tilhørende streng lovgivning og praksis ved bruk av bemanningsselskaper. Vi arbeider også for heltidsstillinger. Samtidig er deltid i perioder både ønsket og nødvendig for mange arbeidstakere. Dette skal skje som frivillig deltid, sier Lundteigen i Senterpartiet.

MDG er også skeptisk til liberalisering av midlertidig ansettelser.

– Vi vil ikke åpne for økt bruk av midlertidige ansettelser på generell basis. Det kan øke usikkerheten i arbeidslivet for mange arbeidstakere, mener vi. Derfor vil vi ha en bedre designet regel for å kunne leie inn arbeidskraft i tydelig avgrensede prosjekter, uten at denne ordningen kan brukes i videre forstand, sier MDGs Seip.

Opptatt av fleksibiliteten

Fremskrittspartiet mener derimot at økt bruk av midlertidig ansettelse vil få flere ut i arbeid, og partiet ønsker derfor å sikre adgangen til denne type ansettelser. «Faste ansettelser skal være hovedregelen i Norge, og utgangspunktet for å sikre trygge arbeidsplasser. Tidsavgrensede midlertidige ansettelser er imidlertid nødvendig for rekruttering, og det er spesielt viktig for bransjer med stor variasjon i arbeidsmengde», skriver partiet i sitt program. – Over 610 000 mennesker står i dag utenfor arbeidslivet – det tilsvarer over 20 prosent av den totale arbeidsstyrken. Vi mener at terskelen for å komme inn i arbeidslivet er for høy i dag. Det må bli enklere å prøve seg, og å komme tilbake etter perioder utenfor arbeidslivet. Derfor mener vi at det er riktig å åpne for midlertidige ansettelser, sier Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet. – Bemanningsutfordringen i helse- og omsorgssektoren gjør at tjenester må innrettes på en mer

Fagforeningsfradrag – hva ønsker partiene?

hensiktsmessig måte. Velferdsteknologi og digitalisering av arbeidsoppgaver krever at arbeidet og arbeidstiden organiseres og struktureres annerledes. For å løse og fordele framtidige oppgaver mer bærekraftig, må det legges til rette for å inngå alternative turnus- og arbeidstidsordninger, sier Olsen.

Også Høyre er opptatt av å sikre arbeidsgiver mulighet til å ansette midlertidig. Partiet skriver i sitt program at de vil «sørge for at næringslivet kan leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019».

Venstre skiller mellom offentlig og privat sektor. Partiet vil stramme inn bruken av midlertidig ansettelse i det offentlige, men ønsker større fleksibilitet i privat sektor.

Fagorganisering

Alle partiene har uttalt at det er viktig med fagorganisering og trepartssamarbeidet, selv om Fremskrittspartiet også er opptatt av at det skal være rom for å være uorganisert.

– Vi ønsker at alle skal behandles likt, uansett om de er fagorganisert eller ikke. Folk skal ha frihet til å velge, og kjenne trygghet for at de får like gode betingelser uansett, sier Olsen.

SV vi gi fullt skattefradrag for fagforeningskontingent og legge til rette for økt fagorganisering i alle deler av arbeidslivet. Arbeiderpartiet vil øke fradraget til 10 000 kroner fra dagens 8250 kroner. Senterpartiet er også positive til å øke fagforeningsfradraget.

Høyre vil beholde fagforeningsfradraget, men vil ikke verne det mot kutt. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne fradraget og heller erstatte det med et lavere skattenivå for alle, spesielt for lavtlønte. Det har partiets nestleder, Hans Andreas Limi, tidligere bekreftet til Dagsavisen.

Parti Standpunkt om fradragsnivå Spesifikke forslag/nyanser Hovedbegrunnelse/rasjonale

Arbeiderpartiet (Ap) Vil øke

Senterpartiet (Sp) Positive til økning

SV Vil øke

Rødt Vil øke

Høyre

Fremskrittspartiet (Frp)

Beholde, åpen for reduksjon

Vil fjerne

Øke til 10 000 kroner (fra 8 250 kroner) Styrke fagorganisering, støtte arbeidstakere

Positive til å øke fradraget

Fullt skattefradrag for fagforeningskontingent

Vil øke fradraget

Vil beholde fradraget, men vil ikke verne det mot kutt

Fjerne fradraget, erstatte med lavere skatt for alle (spesielt lavtlønte)

Støtte organisert arbeidsliv

Fremme økt fagorganisering i alle sektorer

Styrke fagorganisering

Finansielt ansvar, fleksibilitet

Likebehandling for alle, valgfrihet, generell skattelette

Partienes hjertesaker

Vi har spurt partiene på Stortinget om hva som er deres viktigste kampsaker innen arbeidsliv i kommende periode. Å få flere i arbeid, er en gjenganger.

av: Marianne Baksjøberg

– De to viktigste sakene som vi håper å få gjennomslag for i neste periode, er arbeidsinkludering og å jobbe fram kortere arbeidstid i samarbeid med partene i arbeidslivet. Begge deler vil gjøre livet bedre for mange, sier Seip fra MDG. Redusert arbeidstid og inkludering MDG ønsker å innføre forsøksordninger med redusert arbeidstid. Dessuten vil de jobbe mer helhetlig med langsiktig oppfølging av funksjonshindrede og kronikere med tanke på universell utforming, tilrettelegging, mobilitet og arbeidsinkludering.

– Mange ønsker å bidra, men får ikke det i dag. Det gjelder ikke minst alle dem med funksjonsvariasjon som ufrivillig er utenfor arbeidslivet. Dette er storstilt sløseri med menneskelige ressurser. Fremover vil det gi både mennesker og naturen mer pusterom å ta ut mer av produktiviteten og teknologiutviklingen i kortere arbeidstid. Det er på tide å ta tida tilbake. Over tid vil det dessuten gjøre det lettere for folk i krevende yrker å stå i jobben dersom de får godt med fritid og hvile, sier Seip.

Må lønne seg å jobbe – Fremskrittspartiet mener det viktigste fremover er å gi alle reell tilgang til arbeid, og sørge for at det lønner seg å jobbe, sier Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet.

Han peker på blant annet arbeidstidsordninger innen helse og omsorg.

– Bemanningsutfordringen i helse- og omsorgssektoren gjør at tjenester må innrettes på en mer hensiktsmessig måte. Velferdsteknologi og digitalisering av arbeidsoppgaver krever at arbeidet og arbeidstiden organiseres og struktureres annerledes. For å løse og fordele framtidige oppgaver mer bærekraftig, må det legges til rette for å inngå alternative turnus- og arbeidstidsordninger, sier Olsen.

Vil bekjempe utenforskap

Venstres viktigste saker er å få flere i jobb og redusere sykefraværet.

– Venstre vil bekjempe utenforskap, styrke rettigheter, modernisere regelverket og gjøre det enklere å stå i arbeid – lenger. Altfor mange står utenfor arbeidslivet selv om de ønsker å bidra. Arbeidsgivere opplever unødig byråkrati, mens arbeidstakere møter barrierer for fleksibilitet og trygghet. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet truer seriøse aktører, sier Venstres pressesjef Thomas Lien.

Senterpartiet sier at den viktigste kampsaken når det gjelder arbeidsliv, er formulert i verdisetningen deres: Et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv.

Parat-bladet har spurt alle partiene på Stortinget om deres arbeidslivspolitikk. Høyre, Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Kristelig folkeparti har ikke svart på hen

Budsjettet er trygt, men mangler løft

Regjeringen legger opp til økt oljepengebruk. Likevel er det få nye tiltak i årets reviderte nasjonalbudsjett. Parat støtter hovedlinjene, men savner styrking av politiet og sivil beredskap.

av: Andreas Gevelt

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025 innebærer økt bruk av oljepenger – 542,4 milliarder kroner, tilsvarende 2,7 prosent av oljefondets verdi – men uten de store nye satsingene. Parat mener at regjeringen i hovedsak har valgt en ansvarlig og trygg retning, i tråd med det Parat tidligere har etterlyst.

– Det er positivt at regjeringen følger opp det de allerede har lovet. I en tid med høy usikkerhet og press på økonomien er det viktig å vise moderasjon og tydelige prioriteringer, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Støtter Ukraina-program og strømstøtte

To av de mest sentrale tiltakene i revidert budsjett er finansieringen av Nansenprogrammet for Ukraina og lanseringen av strømordningen Norgespris. Olsen er fornøyd med at begge nå formelt er på plass.

– Dette er tiltak som vi har stilt oss positive til tidligere. Norgesprisordningen, med fastpris frem til 2029 og grense på 4000 kWh, gir trygghet og forutsigbarhet for husholdningene. At regjeringen også følger opp Ukraina-støtten, er både riktig og nødvendig.

Beredskap og politi uteblir

Samtidig etterlyser Parat-lederen tydeligere satsing på beredskap i bred forstand – både på sivil- og totalberedskap, og på politiet. – Vi hadde håpet på økt støtte til politiet og konkrete løft for sivil beredskap. Dette er områder som krever langsiktig styrking, og vi hadde gjerne sett at det ble fulgt opp allerede nå i revidert budsjett, avslutter Olsen.

Vi hadde håpet på økt støtte til politiet.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

Parat-leder Unn Kristin Olsen savner styrking av politi og sivil beredskap i det reviderte nasjonalbudsjettet. Foto: Vetle Daler

Parat vant frem mot Forsvarsbygg

Et Parat-medlem som var ansatt i Forsvarsbygg, ble utestengt fra jobben etter å ha mistet sikkerhetsklareringen, og fikk stanset lønnen i oppsigelsestiden. Nå har Parat vunnet frem på vegne av medlemmet i retten.

av: Andreas Gevelt

Dommen slår fast at arbeidsgiver ikke kan frata ansatte lønn i slike situasjoner, og setter en tydelig grense for hva arbeidsgivere kan gjøre i oppsigelsestiden.

Stanset utbetalingene

Kent Ove Skaanevik mistet sikkerhetsklareringen, som var nødvendig for å utføre jobben i Forsvarsbygg, fordi hans kone har familie i Belarus. Det var en vurdering som ble gjort allerede i 2009. Til tross for dette fortsatte han i arbeid i mange år.

Den 12. desember 2023 ble han sagt opp med seks måneders oppsigelsestid og samtidig utestengt fra arbeidsplassen.

Parat-advokat Vetle Rasmussen førte saken. Foto: Andreas Gevelt

Nå styrkes yrkesskadedekningen

Et flertall på Stortinget har vedtatt store endringer i regelverket for yrkesskade. Flere arbeidstakere får nå rett til erstatning for skader og sykdommer som tidligere ikke har vært dekket. – Dette er en stor dag for medlemmene i Parat, YS og hele det organiserte arbeidslivet, sier Rune Berge, nestleder i Parat.

Andreas Gevelt

Dagens regelverk har i stor grad utelatt sykdommer og belastninger som oppstår over tid. Mange arbeidstakere har stått uten dekning hvis de har blitt skadet under trening eller øvelser i jobb.

– Reglene for yrkesskadeerstatning har for lengst gått ut på dato. Nå har politikerne endelig gått med på store og omfattende endringer i lovverket. Altfor lenge har de som ofrer helsen sin på jobb for å hjelpe oss andre, ikke vært beskyttet av lovverket. Nå blir det annerledes, sier Berge.

Den politiske enigheten kom etter at Sosialistisk Venstreparti (SV) fremmet forslag om å oppdatere både yrkessykdomslisten og definisjonen av hva som regnes som arbeidsulykke. Med Arbeiderpartiets støtte fikk SV flertall for en rekke forslag. Endringene er ment å gi et mer rettferdig og moderne vern, tilpasset dagens arbeidsliv.

Da han fikk ny jobb i kommunen, valgte arbeidsgiver å stanse lønnsutbetalingene – med henvisning til at han ikke lenger sto til deres disposisjon.

Skaanevik ønsket å jobbe i oppsigelsestiden, men ble nektet adgang til arbeidsplassen. Han mente derfor at han måtte stå fritt til å bruke tiden slik han ønsket, uten at arbeidsgiver samtidig kunne frita seg fra lønnsplikten.

Nå er det klart at dommen, som ga Skaanevik fullt medhold, ikke blir anket. Dermed er den rettskraftig. Dommen slår fast at arbeidsgiver ikke uten videre kan stanse lønn i oppsigelsestiden, selv om den ansatte har fått ny jobb. Retten mente at det grunnleggende prinsippet om «ytelse mot ytelse» ikke var relevant, ettersom Skaanevik i realiteten ble nektet å utføre arbeid – selv om han ikke formelt var fritatt for det.

Det var Parat-advokat Vetle Rasmussen som førte saken for Skaanevik.

Ambulansearbeidere omfavner hverandre etter vedtaket i Stortinget. Foto: Sander Riis Eilertsen

– Én sak om trakassering er en sak for mye

Nye tall viser økning i seksuell trakassering i arbeidslivet. Parat mener arbeidsgivere må ta et langt tydeligere ansvar.

av: Andreas Gevelt

Nær én av fire arbeidstakere har det siste året blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering i jobbsammenheng. Det viser Trakasseringsbarometeret 2025, en landsomfattende undersøkelse om seksuell trakassering i arbeidslivet.

Barometeret er et samarbeid mellom flere fagforeninger og organisasjoner, blant dem Parat, Verian, Tekna, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Arbeidstilsynet og Norsk Sjømannsforbund. Parat har del-

tatt i arbeidet siden den første undersøkelsen i 2023.

– Vi tar trakassering i arbeidslivet på dypeste alvor og har det høyt oppe på dagsorden. Én sak om trakassering er en sak for mye, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat.

Tallene viser en økning fra 21 prosent i 2023 til 24 prosent i år. Økningen er særlig markant blant unge menn under 30 år, hvor andelen som oppgir å ha vært utsatt, har steget fra 18 til 34 prosent. I denne aldersgruppen er det nå små forskjeller

Flere søker hjelp hos Parat

Arbeidsledigheten i Norge har steget til 4,1 prosent, det høyeste nivået siden 2021. Parat støtter nå stadig flere medlemmer som opplever usikkerhet i arbeidsmarkedet, forteller advokat Anders Lindstrøm.

av: Andreas Gevelt

– Vi ser en generell økning i nedbemanninger på tvers av flere bransjer, sier Anders Lindstrøm, advokat og avdelingsleder for juridisk avdeling i Parat. Han trekker særlig frem byggvarebransjen, mediebransjen og privat undervisningssektor som områder der det nå kuttes i kostnader og stillinger.

Ifølge SSB utgjorde antallet arbeidsledige 124 000 personer i mars, en økning på 1000 fra februar. Samtidig falt sysselsettingsprosenten.

mellom kjønnene, mens kvinner fortsatt er mer utsatt totalt sett.

Samtidig er det fortsatt slik at halvparten av dem som utsettes, ikke sier ifra til noen på arbeidsplassen.

– Vi må skape en åpenhetskultur og oppmuntre alle til å varsle om uønskede hendelser, også de som ikke oppleves som alvorlige nok. Arbeidsgiver har det største ansvaret, men alle har et ansvar – også de som er vitne til at andre blir utsatt, sier Olsen.

Gjennomsnittet for årets tre første måneder viser en arbeidsledighet på 4,1 prosent.

– Dette er det høyeste tallet vi har sett siden 2021, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå.

Hos Parat merkes altså det økte presset tydelig.

– Vi får stadig flere henvendelser fra medlemmer som trenger rådgivning før drøftelsesmøter eller forhandlingsprosesser med arbeidsgiver, sier Lindstrøm.

Advokaten oppfordrer medlemmer som opplever usikkerhet, til å ta kontakt tidlig.

– Bruk din tillitsvalgte, eller ta direkte kontakt med Parat. Våre medlemmer får gratis juridisk bistand og risikerer dermed ingen ekstra kostnader ved å søke råd, sier han.

Anders Lindstrøm, advokat og avdelingsleder for juridisk avdeling i Parat. Foto: Bente Bjercke

20 000 ansatte i Volkswagen inngår sluttavtaler

20 000 ansatte i Volkswagen har undertegnet sluttavtaler. Europas største bilprodusent opplyser dermed at de er i rute med sin plan om kostnadskutt.

VW har opplevd salgssvikt og kraftig konkurranse fra blant annet kinesiske elbilprodusenter de siste årene og inngikk i desember avtale med de ansatte om omfattende kostnadskutt. Planen er å kutte 35 000 arbeidsplasser i løpet av de neste ti årene. De 20 000 som har undertegnet sluttavtaler, går av innen 2030. @NTB

Chiquita sparker alle streikende bananarbeidere

Et datterselskap av den amerikanske banandistributøren Chiquita skal sparke alle arbeidere i Panama etter en månedslang streik. De har streiket i protest mot nye pensjonslover, og streiken har ført til et tap på anslagsvis 75 millioner dollar. En domstol har erklært streiken ulovlig. I mai opplyste Chiquita at flere tusen av de om lag 7000 arbeiderne i Panama sies opp, og nå opplyser altså selskapet at også de resterende arbeiderne må gå. @NTB

Nesten 7000 arbeidsplasser forsvinner i FN

FN må kutte nesten 7000 arbeidsplasser og kutte budsjettet med 20 prosent. Kuttene får trolig virkning fra 1. januar 2026. Den store omstruktureringen kommer midt under en økonomisk krise utløst av USA, som finansierer rundt en fjerdedel av verdensorganisasjonen. Under Trumpadministrasjonen har det vært store kutt i amerikansk bistand, og dette har rammet FNs humanitære organisasjoner hardt. @NTB

Arbeidere verden over får stadig dårligere kår

Arbeideres rettigheter i hele verden blir stadig verre, melder den internasjonale fagforeningsorganisasjonen ITUC. Det gjelder både forsøk på å hemme tarifforhandlinger og angrep på representanter for fagbevegelsen, heter det i ITUCs siste rapport om faglige rettigheter i 151 land. Det er særlig i Europa, og i landene på det amerikanske kontinentet, at arbeidernes rettigheter er svekket til det verste nivået siden 2014. @NTB

Mexico vil gjøre arbeidsuken kortere

Den meksikanske regjeringen planlegger å redusere arbeidsuken fra 48 til 40 timer innen 2030. Det sa arbeidsog sosialminister Marath Bolaños under en markering av arbeidernes dag i mai. Han sier regjeringen ønsker at overgangen skal skje gradvis og være gjennomført innen 2030. Forslaget skal ut på høring, og fagforeninger, arbeidsgivere og andre aktører inviteres til å komme med innspill til hvordan overgangen best kan gjennomføres. @NTB

Trygt å være syk?

Norge bruker mer på sykepenger enn noe annet OECD-land, og hadde 5,8 prosent legemeldt fravær i fjor. Likevel omtales arbeidslivet vårt som verdensledende. Kan fravær være prisen vi betaler for et trygt og inkluderende arbeidsliv?

av: Andreas Gevelt

Under seminaret «Hvor høyt er sykefraværet egentlig?» som Samsvar ved OsloMet arrangerte på Litteraturhuset i Oslo, la forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet frem en forklaring som vakte oppmerksomhet: Høyt fravær kan være prisen vi betaler for et trygt, inkluderende arbeidsliv.

Paradokset: Jo tryggere vi er, desto oftere er vi borte?

– Kan det være at vi har verdens beste arbeidsliv, og at det nettopp er derfor nordmenn oftere er syke enn svensker og dansker? spurte forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen under seminaret.

Han viste til at lav maktavstand, høy tillit og sterke rettigheter senker terskelen for å bruke sykepenger.

– Vi kan være mer syke uten at det får negative konsekvenser, og nettopp det er et kjennetegn på verdens beste arbeidsliv, la han til.

Hans Christoffer Aagaard Terjesen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, mener høyere sykefravær kan være et tegn på et trygt og velfungerende arbeidsliv. Foto: Pål Arne Kvalnes / OsloMet

Tall som nekter å gå ned – og hva de egentlig betyr

Navs ferske kvartalsstatistikk viser at legemeldt sykefravær i fjerde kvartal 2024 lå på 5,8 prosent. Det er noe lavere enn året før, men fremdeles tydelig over nabolandene. Totalt – når egenmeldte dager legges til – lå fraværet på 6,8 prosent i 2024, det vil si på nøyaktig samme nivå som under svineinfluensaen i 2009.

Samtidig peker OECD på at den norske staten bruker om lag fire ganger så mye på sykepengeog uføreytelser som gjennomsnittet for medlemslandene. Kritikerne ser et kostnadsproblem, men Terjesen ber dem om å lese tallene med andre briller:

– Lavt fravær er ikke det samme som godt arbeidsmiljø; i enkelte land betyr det bare at folk er redde for å miste jobben om de blir borte, sier han, og minner om at «presenteeism» – å møte på jobb syk – kan skade både helse og produktivitet på lang sikt.

Derfor fravær i Norge er et tegn på tillit, ikke latskap

Den norske arbeidslivskulturen gjør fravær mer sannsynlig av minst tre grunner, ifølge Terjesen:

• Lav maktavstand. – Veien fra gutta på gulvet til direktørkontoret er kort, ofte sitter de i samme landskap. Terjesen kalte dette et «strukturert sikkerhetsnett» som gjør det lettere å vise sårbarhet.

• Høy tillit og partssamarbeid. Selv høyrøstede lønnsoppgjør ender som regel i håndslag, noe som bygger videre på det sosiale limet i arbeidslivet.

• Generøse ordninger. Full lønn i tolv måneder og en IA-politikk som tar sikte på å holde folk i jobb før de faller helt ut, senker den økonomiske terskelen for å sykmelde seg.

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Vi kan være mer syke uten at det får negative konsekvenser.

Hans Christoffer Aagaard Terjesen, forsker ved OsloMet

Vi må flytte fokuset fra å redusere antall sykedager til å forbedre arbeidsmiljøet.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

Unn Kristin Olsen, leder i Parat, mener vi må tørre å betale prisen for et inkluderende arbeidsliv – og samtidig rette innsatsen mot arbeidsmiljø og livsløpsperspektiv.

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Professor Åsmund Hermansen peker på at høye fysiske og psykososiale krav rammer kvinner hardest – særlig i helse- og omsorgsyrker.

Resultatet, hevder Terjesen, er et arbeidsliv som heller absorberer sykefravær enn å tvinge det under teppet.

– Hvis målet bare er lavere prosenter, risikerer vi organisatorisk sykdom – skjult fravær bak pulten, advarte han.

Terjesen selv oppsummerer det slik:

– Det virkelige spørsmålet er ikke hvor mange sykedager vi har, men hvordan vi støtter folk når livet treffer hardt, og om arbeidsplassen tåler at du er menneske.

Terjesen ønsker at IA-politikken skal flytte målepunktet fra «tilbake innen tolv måneder» til et livsløpsperspektiv: Målet må være å forlenge hele yrkeskarrierer, ikke bare kutte én sykefraværsperiode.

Et fravær med friskere intensjon?

Foto: Pål Arne Kvalnes / OsloMet Kristian Heggebø, forsker ved NOVA, mener høyt sykefravær i Norge henger sammen med høy sysselsetting og brede velferdsordninger. Foto: Sonja Balci / HiOA

Kvinner, krav og en skjult ulikhet Paradokset slutter ikke med tillit. Professor Åsmund Hermansen minner om at hvem du er, og hva slags jobb du har, avgjør hvor slitsomt det er å stå i full stilling. Hans analyser av over én million arbeidsforhold viser at kombinasjonen høye fysiske og høye psykososiale krav rammer langt flere kvinner enn menn, særlig i helse- og omsorgstjenestene.

Det er også her fraværet er høyest – 8,4 prosent i siste kvartal, ifølge Nav.

At belastningen har en prislapp, kom tydelig frem da Kvinnearbeidshelseutvalget la frem sin rapport (NOU 2025:7) 1. april i år: Kvinners langtidsfravær alene koster samfunnet 59 milliarder kroner årlig. Utvalget peker på emosjonelle krav, skiftarbeid, vold og trakassering som vesentlige risikofaktorer, og ber regjeringen utarbeide en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for kvinnedominerte yrker.

– Det er ekstremt verdifullt at norske kvinner deltar mer i arbeidslivet enn kvinner i de fleste land, kommenterte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna da hun tok imot rapporten.

Hva betyr høyt fravær egentlig, og hva bør vi måle?

Prislappen på sykefravær skremmer finanspolitikere, men NOVA-forsker Kristian Heggebø minner om at høy sysselsetting og brede trygdeordninger logisk gir et høyere fravær: – Når praktisk talt alle yrkesaktive er dekket, vil statistikken fange opp flere reelle sykdommer enn i land der grupper står uten rettigheter.

Selv om Norge bruker mer penger og teller flere sykedager enn de fleste land, tegner tallene –sett gjennom Terjesens briller – et bilde av et samfunn som har råd til både å sykmelde og å hente folk tilbake. Spørsmålet fremover er om politikerne våger å diskutere kvaliteten på arbeidslivet før de setter inn flere krav om kutt i antall sykedager.

– I stedet for å være manisk opptatt av at alle skal tilbake innen ett år, bør vi spørre hvordan vi gjør arbeidslivet robust nok til å tåle at folk faktisk er mennesker, sa Terjesen avslutningsvis.

Parat-leder Unn Kristin Olsen støtter dette perspektivet.

– En god sykelønnsordning kan ha en kostnad i form av høyere fravær, men det er en kostnad vi må være villige til å betale, sier hun, og understreker samtidig behovet for forebygging.

– Vi må flytte fokuset fra å redusere antall sykedager til å forbedre kvaliteten på arbeidsmiljøet. Målet må være at flest mulig kan stå i jobb gjennom hele yrkeskarrieren.

Hun peker også på behovet for en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for kvinnedominerte yrker, og bedre målemetoder for arbeidshelse – der også trivsel, engasjement og produktivitet inngår.

Jeg som redaktør garanterer deg som leser...

...at vi i redaksjonen skal fortsette

å skrive om det som er viktig for deg –like unikt på mobilen som i bladet!

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør i Parat

Foto: Vetle Daler

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

SOMMERFERIE:

Alt du trenger å vite om dine ferierettigheter

Sommeren er her. Snart er feriepengene på konto, og du er klar til å nyte årets sommerferie. Men vet du hvor mye ferie du har krav på, og hvor mye feriepenger du skal ha? Og vet du hva du skal gjøre hvis det skjer noe uforutsett før eller under ferien?

av: Lill Jacqueline Fischer

Ferieloven, som gjelder alle arbeidstakere, gir deg rett til ferie i fire uker og én dag. Hvis du er over 60 år eller fyller 60 år dette året, har du krav på én uke ekstra ferie.

De aller fleste Parat-medlemmer er omfattet av tariffavtale og har rett til fire dager ekstra ferie, slik at du får fem ukers ferie. Disse fire dagene kalles den tariffestede ferien og er ikke omfattet av ferielovens bestemmelser.

Når skal ferien tas?

Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver og arbeidstaker skal bli enige om når ferien skal tas ut. Blir man ikke enige, bestemmer arbeidsgiver. Du kan kreve at tre uker av ferien legges i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september.

Restferien etter ferieloven, som er én uke og én dag, kan du kreve å ta sammenhengende. Det innebærer at arbeidsgiver ikke kan pålegge deg å ta ut noen dager i påsken og noen i romjulen.

Hvis du også har den femte ferieuken, som er avtalefestet i tariffavtale, kan denne deles. Arbeidsgiver har styringsrett på denne ferien, slik at du kan bli pålagt å ta ferie på hverdager i jul og påske.

Den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år bestemmer du selv når du skal ta ut. Husk at du må si fra til arbeidsgiver minst to uker før du tar ut ferien.

Hvor mye får jeg i feriepenger?

Ferie gis uten lønn, og feriepengene skal dekke inntektsbortfallet i ferien. Feriepengene beregnes ut fra det du tjente året før, og her skal alt

arbeidsvederlag være med. Dersom du ikke var i jobb, får du heller ikke feriepenger. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke pålegge deg å ta ut mer ferie enn du har opptjent feriepenger til. Dette gjelder ikke dersom bedriften innstiller driften.

Prosentsats for feriepenger

Ifølge ferieloven er prosentsatsen for feriepenger 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Dersom du er omfattet av tariffavtale med den femte ferieuken, økes satsen til 12 prosent. Er du over 60 år med rett til ekstraferie, økes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng.

Når får jeg feriepengene?

Ifølge ferieloven skal arbeidstaker få feriepengene utbetalt siste vanlige lønningsdag før ferien, eller senest en uke før arbeidstakeren tar ferie. Arbeidsgiver trekker lønn for det antall dager du skal ha ferie. Det vanligste er likevel at arbeidsgivere utbetaler feriepengene i juni. Samtidig trekkes du i lønn for det antall feriedager du skal ha i løpet av året. Du vil da få ordinær lønn utbetalt når du tar ferie.

Skatt av feriepenger

Feriepenger er skattepliktig inntekt, men det blir ikke trukket skatt når de utbetales.

Feriepenger er skattepliktig inntekt, men det blir ikke trukket skatt når de utbetales. Grunnen til at feriepengene utbetales trekkfritt, er at skattekortsystemet er basert på at det trekkes forskuddstrekk 10,5 måneder i året.

Kan arbeidsgiver endre ferien?

Har du allerede fått innvilget ferien, skal det mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre tidspunktet. Ferieloven åpner likevel for at arbeidsgiver kan endre ferien i spesielle situasjoner. Det gjelder hvis det er nødvendig på grunn av en uforutsett hendelse som vil skape vesentlige driftsproblemer. At driftsproblemene må være «vesentlige», betyr at de må ha et visst omfang og vare en viss tid.

Terskelen er forholdsvis høy.

Problemer med driften kan aldri anses som vesentlige hvis arbeidsgiver kan skaffe stedfortreder. Før arbeidsgiver kan endre ferien, må det altså først undersøkes om andre kan utføre arbeidet.

Hvis virksomheten mener at vilkårene for å endre ferien er oppfylt, må situasjonen først drøftes med arbeidstakeren. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt under møtet. På møtet skal arbeidstaker blant annet informere arbeidsgiver om hvilke økonomiske konsekvenser en endring får for ham. Slike utgifter kan han kreve at arbeidsgiver erstatter.

Hva hvis jeg blir syk?

Hvis du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette kravet senest siste arbeidsdag før ferien starter, og legge ved legeerklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet, må du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her, risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.

Blir du syk i ferien, kan du også kreve å få ferien utsatt, selv om du bare har vært syk én dag. Du må legge frem legeerklæring. Selv om du er på ferie, bør du underrette arbeidsgiver om at du er syk, slik at du får sykepenger.

Sykepenger i ferien

Dersom du oppholder deg innenfor EØS-området når du blir syk, har du rett til sykepenger som om du var i Norge. Men dersom du oppholder du deg i land utenfor EØS, har du ikke rett til sykepenger. Er du syk i mer enn to uker før du kommer hjem, mister du også retten til sykepenger i Norge.

Overføring av ferie

Du kan avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Det betyr at du kan avtale å overføre inntil tre uker til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Tidligere kunne en få utbetalt ferie som ikke er tatt ut. Det kan en ikke lenger. Dersom du har vært

Blir du syk i løpet av ferien, kan du kreve å få ferien utsatt.

syk, eller du ikke har fått tatt ut ferien av andre grunner – skal ferien overføres til året etter. Du kan også inngå avtale om å ta ut to ukers ferie på forskudd.

Oppsigelsestid og ferie

Hvis du har sagt opp stillingen din, fastsettes ferien på vanlig måte. Hvis det er arbeidsgiver som har sagt deg opp, kan arbeidsgiver bare kreve at arbeidstaker tar ut ferie i oppsigelsestiden dersom oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Ved kortere oppsigelsesfrist må arbeidstaker samtykke i at ferien blir lagt i oppsigelsestiden. Hvis ferien er avtalt før oppsigelsen blir gitt, kan du likevel motsette deg å ta ut ferien i oppsigelsestiden.

Du kan uansett kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunktet ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Hvis du sier opp selv etter 15. august, kan du ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september.

Reiseforsikring

Det er smart å ha en god reiseforsikring. Da vil forsikringsselskapet ditt hjelpe deg dersom du blir utsatt for en ulykke eller blir syk under ferien.

Reiseforsikringen er også nyttig dersom du mister eller blir frastjålet tingene dine. I Gjensidige kan du som Parat-medlem få kjøpt reiseforsikring med rabatt.

Reiser du innen EØS-området og i Storbritannia eller Sveits, bør du ha med deg europeisk helsetrygdkort. Dette dokumenterer at du har dekning av nødvendig helsehjelp på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere. Kortet kan bestilles på HelseNorge.

Reiseklar med Utenriksdepartementets app Appen «Reiseklar» gir informasjon om sikkerhetssituasjon, innreise og andre relevante opplysninger for nær 200 land. Her kan du også registrere din reise for å motta informasjon fra norske myndigheter i en krisesituasjon.

du allerede

get ferien, skal det mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre tidspunktet.

Har

fått innvil-

Generasjon Z: Krevende – men fornøyd med sjefen

Er unge arbeidstakere generelt, og generasjon Z spesielt, så kravstore og kritiske til sine sjefer som gubbene i næringslivet vil ha det til? Ikke hvis vi skal tro tallene fra Arbeidslivsbarometeret; den mest omfattende temperaturmålingen av forholdene i norsk arbeidsliv.

av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad

Journalist

johnny@klarogtydelig.no

Arbeidslivsbarometeret er blitt gjennomført for YS årlig siden 2010. Og den ferskeste utgaven fra 2024 slår fast følgende:

• Få som er negative: Når arbeidstakere under 30 år blir bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Jeg har gode ledere», svarer bare én av syv at de er uenige.

• Flertallet er positive: Til gjengjeld sier godt over halvparten seg enige i at de har gode ledere.

• Tre ganger så mange fornøyde: Blant de yngste arbeidstakerne, altså dem under 30 år, er det mer enn tre ganger så mange som er fornøyde med sjefen, sammenlignet med de misfornøyde på samme alder.

Skryter ikke høyt av hverandre

– Er du overrasket over at din generasjon er langt mer positive til sine ledere, enn det lederne er til unge arbeidstakere, Håkon Hægeland, leder for Parat Ung?

– Min erfaring er at mange unge faktisk er fornøyde med sine sjefer. De er langt mer tilfredse enn det som gjerne kommer til uttrykk – både i mediene og på den enkelte arbeidsplass. Vi går jo ikke så ofte rundt og skryter høyt av hverandre i norsk arbeidsliv.

– Avviser du at unge arbeidstakere generelt, og generasjon Z spesielt, stiller ganske høye krav, både til sjefen og til jobben?

– På ingen måte, vedgår Parat Ung-lederen, som selv er 29 år og butikkmedarbeider hos elektronikk-kjeden Kjell & Company i Kristiansand. Hægeland er åpen for at det finnes tilfeller hvor unge kan fremstå urimelige og forlange mer enn de burde.

– Men da hjelper det ikke å slenge en kubbe på bålet og kalle oss late eller kravstore, slik altfor mange ledere har lett for å gjøre, påpeker han.

– Lever i fortiden

Parat Ung-lederen mener at det fortsatt finnes en god del ledere som lever i fortiden. De er preget

av en holdning fra den gangen det var greit å dra nytte av «unge og billige» nyansatte.

– Et stort problem, særlig i privat sektor, består i at altfor mange ledere ikke er oppdatert på dagens lover og regler. Her bygger jeg både på egne opplevelser og innspill fra medlemmer som jeg har vært i kontakt med. Disse lederne har også liten innsikt i psykososialt arbeidsmiljø og mental helse, noe som betyr stadig mer for at mange unge blir uføre og faller ut av arbeidslivet, sier han.

Lytter ikke til ferskinger

Hægeland mener at slike ledere gjerne vil at «ferskingene» skal følge ordre, og ikke blande seg inn i saker utenfor deres trinn i rangstigen ved deres arbeidsplass.

– Hva skjer da?

– Når vi setter foten ned og krever bedre vilkår, ses vi ofte på som kravstore og vanskelige. I realiteten er problemet i slike tilfeller ikke oss unge, men at bedriften og dens ledere ikke er oppdatert.

De nekter å endre synspunkter på våre rettigheter og den praksisen vi ønsker å endre. Dette er situasjoner som skaper lite motivasjon og dårligere arbeidsmiljø. Derfor er det kanskje naturlig at en leder som ikke endrer seg, eller som jobber i en bedrift hvor man tillater slike holdninger, sliter tungt med å lede de unge.

Kan sikkert virke arrogante

– Innser du og din generasjon hvor tøft det er for godt voksne ledere å henge med, ikke minst på den teknologiske utviklingen, overfor dere som er vokst opp med data og digitale verktøy?

– Der kan vi sikkert virke litt arrogante, ja, innrømmer Hægeland.

Han påpeker at for svært mange unge er det å bruke datateknologi blitt en vane – og enkelt å sette seg inn i.

– Samtidig forventer unge arbeidstakere gjerne at de med mer erfaring og utdanning kan ting bedre enn dem selv. Når det motsatte skjer, kan

Hvilken rolle tar egentlig den heldigitale generasjon Z på jobb?

– Unge mennesker har andre drivkrefter og andre utfordringer enn tidligere generasjoner.

Det må en leder forstå, sier Håkon Hægeland, leder for ParatUng.

Foto: Privat

Et stort problem, særlig i privat sektor, består i at altfor mange ledere ikke er oppdatert på dagens lover og regler.

Håkon Hægeland, leder i Parat Ung

de yngre ubevisst komme til å se ned på eldre kolleger og ledere, som ikke behersker en teknologi de selv har full kontroll over.

Tyngre å tenne

– Ifølge det siste Arbeidslivsbarometeret er langt flere unge enn eldre arbeidstakere misfornøyd med jobben. Hva betyr dette for ledere som skal moti-

vere unge medarbeidere til å utføre arbeidsoppgaver som ikke alltid er så spennende?

– Det krever mer av ledere nå enn før å «tenne» de unge. Man må innse at det å være i en lederrolle er ikke bare en jobb, som forutsetter at du leverer på arbeidskontrakten. Det medfører også et stort sosialt ansvar for dem du har under deg, sier Hægeland.

Han påpeker at unge mennesker har andre drivkrefter, og andre utfordringer i eget liv, enn tidligere generasjoner.

– Det må en leder ikke bare se, men også forstå. I et godt arbeidsmiljø, med en pålitelig og god sjef, er det likevel ikke noe stort problem å motivere en ung arbeider til å gjøre en kjedelig oppgave. Spesielt ikke når de unge føler seg sett, hørt og verdsatt, mener Parat Ung-lederen.

Store variasjoner innen hver generasjon

Blant samfunnsforskere er mange kritiske til den omfattende bruken av båser og merkelapper som generasjon Z og generasjon X, millennials og generasjon prestasjon.

Her hjemme har professor Willy Pedersen og forskerkollega Anders Bakken, ved henholdsvis Universitetet i Oslo og NOVA/OsloMet, pekt på at generasjonsbegrepet lett blir for generaliserende når det er brukt på denne måten. I verste fall kan det også virke stigmatiserende.

– Det finnes ikke én «generasjon Z». Unge er like forskjellige som voksne, og ulikhetene innenfor en generasjon er ofte større enn forskjellene mellom generasjoner, blir Bakken sitert på i flere kilder.

En kritikk som går igjen, er at generasjonsinndelinger drives av kommersielle hensyn. De skal gjøre det enklere for markedsførere og reklamefolk å peke ut sine målgrupper og rette skytset mot unge, kjøpelystne forbrukere. I tillegg rommer generasjonsbåsene kulturelle og geografiske skjevheter, ettersom de gjerne lanseres i USA og spres til land hvor unge mennesker har en helt annen oppvekst og andre rammer rundt sine liv.

– Det finnes ikke én «generasjon Z». Unge er like forskjellige som voksne, og ulikhetene innenfor en generasjon er ofte større enn forskjellene mellom generasjoner, har forsker Anders Bakken ved OsloMet blitt sitert på i flere kilder. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Alle er mindre motivert for å jobbe

Påstander om ulike generasjoners forhold til arbeidslivet er utallige. De såkalte millennials skal visstnok være late og selvopptatte, mens generasjon X er arbeidsnarkomane, og generasjon Z er opptatt av entreprenørskap. Gjennomgående blir nye generasjoner stemplet som mer krevende og med lavere arbeidsmoral enn de foregående.

Dette har fått flere forskere til å slå i bordet og sette i verk store studier. Konklusjonen er, ifølge en artikkel i nettstedet forskning.no: Når nye generasjoner legger mindre vekt på arbeid og fremstår «latere» enn den forrige, er årsaken at folk flest er blitt mindre motivert for å jobbe. Det er med andre ord ikke stor forskjell på arbeidslysten hos de ulike generasjoner. Det avgjørende er hvilken livsfase folk befinner seg i når de blir spurt om arbeidsmoral og arbeidslyst.

Reagerer på merkelappen «snowflakes»

I likhet med samfunnsforskerne, er Parat Unglederen ingen tilhenger av å dele opp arbeidstakere i grupper og generasjoner med hver sin merkelapp. Det kan bygge opp under fordommer og skape kunstige skiller mellom arbeidstakere, bare på grunnlag av ulikheter i alder.

Hægeland reagerer særlig sterkt på at flere og flere unge karakteriseres som «snowflakes» av sine ledere. Han mener at det skjer ofte fordi dagens unge setter strengere grenser for hvor langt de vil strekke seg, av hensyn til egen mental helse, enn unge arbeidstakere gjorde tidligere.

– Hva er i stikkords form de fem viktigste forutsetninger for at en ung arbeidstaker, i generasjon Z, skal gjøre en god jobb og være tilfreds med sin leder?

– Levbar lønn, godt psykososialt arbeidsmiljø, tilrettelegging, fleksibilitet og inkludering, avslutter Hægeland.

Professor Willy Pedersen ved UiO har pekt på at generasjonsbegrepene lett blir for generaliserende. I verste fall kan det også virke stigmatiserende. Foto: Birdesigns / Wikimedia Commons

Generasjon Z

• Personer født mellom 1997 og 2012.

• Digitalt innfødte: Første generasjon som er vokst opp i og preget av en heldigital verden, med full tilgang til internett, smarttelefon og digitale verktøy for læring, arbeid og sosialt liv.

• Mangfoldige: Ofte beskrevet som mer bevisste om klima og åpne om identitet, mangfold og mental helse enn tidligere generasjoner.

• Sårbare: Sliter mer med angst og er mer sårbare for stress og psykiske utfordringer, delvis knyttet til press fra sosiale medier.

• Arbeidsliv: Selvbevisste og kreative, mange er åpne for å starte egen virksomhet. Stiller krav til ledelsen og forventer mening og innhold i jobben

Ledere om generasjon Z

• To av tre bedriftsledere mener at generasjon Z er mer krevende å lede enn tidligere generasjoner arbeidstakere.

• Cirka halvparten av lederne opplever at generasjon Z har lavere arbeidsmoral og motivasjon, og trenger mer veiledning og oppfølging i jobben.

• Generasjon Z har høyere forventninger til fleksibilitet og balanse mellom arbeid og fritid, mener 54 prosent av lederne.

• Fire av ti ledere vedgår at generasjon Z har bedre kompetanse på teknologi og digital forståelse.

• Undersøkelsen er gjennomført blant ledere i NHOs 34 028 medlemsbedrifter.

Generasjonsbåsene med et skråblikk

• Baby-boomere, 1946–64: lojale, hardtarbeidende.

• Generasjon X, 1965–80: anti-autoritære, selvstendige.

• Millennials/GenY, 1981–96: kresne, selvsentrerte.

• Generasjon Z, 1997–2012: heldigitale, verdibevisste.

• Generasjon Alpha, 2013–25: foreldrepåvirket, utforskende.

Kilder: forskning.no / Chatbot / The Economist

Parats politiske ledelse

på Vestlands-turné

I mai var Parats leder, Unn Kristin Olsen, og nestleder, Rune Berge, på besøk hos flere medlemsgrupper på Vestlandet. Mellom fjord og fjell besøkte de Parats medlemmer og tillitsvalgte i Florø, Førde, Sogndal, Flåm og Voss. Det ble også holdt medlemsmøter der politisk ledelse fikk gode innspill over mat og hygge.

To nye advokater i juridisk avdeling

Veslemøy Lode er ansatt som vikar i Parats juridiske avdeling. Hun kommer fra stillingen som arbeidsrettsadvokat i advokatfirmaet Littler. Hun har bred erfaring som politisk journalist, blant annet i Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen.

Også Henrik Sæther Strøm er ansatt som vikar i samme avdeling. Henrik har tidligere jobbet som arbeidsrettsadvokat i PwC, og har særlig kompetanse innenfor personvern. I Parat vil Henrik jobbe med hele bredden av det arbeidsrettslige feltet.

Veslemøy Lode og

Henrik Sæther Strøm.

Foto: Vetle Daler

Nyansatt forhandler

Jan Fredrik Hokholt er ansatt som forhandler/jurist i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling. Jan Fredrik jobber med generell oppfølging og rådgiving til medlemmer og tillitsvalgte, særlig innen NHOavtalene i privat sektor. Han er også ressursperson innen økonomi og personvern. Jan Fredrik er jurist med master i rettsvitenskap fra UiO og har i tillegg studert økonomi og forretningsjus på BI.

Jan Fredrik Hokholt.

Foto: Andreas Gevelt

Aktive pensjonister

Kontaktpersonene i Parat Pensjonist har vært på sin årlige planleggingstur. Også dette året var Kielferjen valgt som møtested. Oppsummering av året som har gått og planer for det nye året har blitt lagt. Leder i Parat Pensjonist, Ingunn Bråten, sier at det har vært en vellykket samling, som har gitt mange nye impulser til aktiviteter for pensjonistene. Hun forteller at Parat pensjonist per i dag har kontaktpersoner i alle Parats regioner.

Ingunn Bråten, leder i Parat Pensjonist.

Foto: Lill J. Fischer

Parat og Høyskolen Kristiania inngår samarbeid

Parat og Høyskolen Kristiania skal sammen skreddersy deltidsstudier for tillitsvalgte i Parat i perioden 2025–2027. Fagsjef for kompetanse i Parat, Christine Bar, forteller at det hele starter med flaggsaken «samarbeid om det fremtidige arbeidslivet», som gir 15 studiepoeng høsten 2025. Deretter blir det fire deltidsstudier som går hvert semester til og med 2027.

Fagsjef for kompetanse i

Parat-leder Unn Kristin Olsen og nestleder Rune Berge på Vestlandstur. Her i Flåm med tillitsvalgt for Norway’s Best, Derek Murphy (t.h.). Foto: Helene Husebø

Parat, Christine Bar. Foto: Marianne Baksjøberg

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO

3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Sigurd Øyvind Kambestad Advokat

Advokat

Påskjønnelse for lang og tro tjeneste

Til høsten har jeg vært ansatt ved en offentlig organisasjon i 25 år, de seks første årene i 60 prosent deltidsstilling. Høsten 2021 endret organisasjonen rutinene for påskjønnelser for lang og tro tjeneste til at man skulle få dette fra 20 års ansettelse, mot 25 år tidligere.

I rutinebeskrivelsen står det eksplisitt at «satsene gjelder også for deltidsansatte med under 15 timer arbeid pr. uke.» Jeg tolker det dithen at jeg derfor skulle være berettiget til dette, men har ikke fått tilbakemelding om noen påskjønnelse. Det er forresten et par andre ved samme avdeling, som har vært i full stilling nesten like lenge, som heller ikke har fått. Hva bør vi gjøre?

Lars

Svar: Jeg forstår det slik at dette er ytelser som arbeidsgiver bestemmer selv, det er ikke noe de er forpliktet til etter lov, tariffavtale eller arbeidsavtale. Men det er viktig at arbeidsgiver praktiserer ordningene likt, både av hensyn til arbeidsmiljøet, og til en generell forventning om at forskjellsbehandling mellom arbeidstakere skal ha saklig grunn.

Det beste dere kan gjøre er å henvende dere til arbeidsgiver og spørre om det ikke er slik at dere etter rutinene oppfyller vilkårene for å få en påskjønnelse for lang og tro tjeneste. Da får dere avklart om det skyldes en feil at dere ikke har fått en slik påskjønnelse, eller om arbeidsgiver tolker bestemmelsene slik at dere ikke oppfyller vilkårene.

Sigurd Øyvind

Kona er utro med barndomskompis

Jeg har oppdaget at min ektefelle har hatt et forhold til barndomskameraten min i over ett år. Nå ønsker jeg bare å skille meg og få henne ut av huset. Og jeg vil kreve å få overta huset og alt innbo og løsøre – og hytta vår. Jeg orker ikke tanken på at vi skal møtes i leiligheten vår i Spania. Hvordan går jeg fram for å bli fort ferdig med henne?

Jostein

Svar: Først må du søke separasjon ved at du sender statsforvalteren et skjema som du finner på nettet. Etter at du har fått separasjon, kan du

kreve skifte av felleseiet. Det vil si at formue og gjeld blir fordelt mellom dere etter egne regler. Skifte av felleseie kan gjøres på to måter, enten privat ved at dere selv kommer fram til en skifteavtale, eller ved at det skiftes med hjelp av skifteretten. Et slik offentlig skifte vil ta tid, og det vil kunne koste en del. Er det viktig for deg å skifte raskt, bør du prøve å oppnå enighet privat, og du bør vurdere å komme med en raus løsning som hun lettere kan akseptere.

Du kan ikke bare overta hus, hytte og leilighet i Spania. Dette er formuesgoder som dere begge eier, og som må fordeles. Men det er ingenting i veien for at du foreslår å kjøpe henne ut og overta boligene dersom du har økonomi til det.

Thore

Hva skjer med statsoppgjøret?

Jeg ser at oppgjøret i staten endte på 4,4 prosent. Hva utgjør det for meg i kroner, og får jeg dette sammen med feriepengene mine?

Runar

Svar: Godt spørsmål, som jeg må dele i to.

1. Det er helt riktig at rammen i oppgjøret ble 4,4 prosent. I Norge regner vi dog lønnsoppgjør over tre år. Det vil si at du fikk egentlig overhenget på 1,3 prosent i fjor, og det kommer til fratrekk. Så må vi også trekke fra glidningen på 0,7 prosent, slik at det som står igjen til fordeling er 2,4 prosent. Av dette har vi avtalt at 1,05 prosent av årslønnen din kommer som et sentralt tillegg til alle. Om du tjener 650 000 i året, blir det 6825 kroner på deg i det sentrale oppgjøret. Men da gjenstår de lokale forhandlingene hvor tre fjerdedeler av pengene ligger. I de lokale forhandlinger kan man bli enige om alle slags løsninger. Det kan forhandles at alle ansatte skal få like mye (2,7 prosent fra første mai), at man gir et generelt tillegg til alle på 8000 og så forhandler individuelt om resten og så videre. Mulighetene her er tilnærmet uendelige. Dette er fullstendig opp til de lokale partene, så det er viktig at du tar kontakt med din tillitsvalgte om du har innspill til hvordan du ønsker forhandlingsresultatet. Sagt vesentlig kortere: Gang opp lønnen din med 1,05 prosent så kan du regne ut det sentrale tillegget. Det lokale tillegget, som utgjør 75 prosent av pengene, vet vi ikke noe om før lokale forhandlinger er ferdige.

Thore Eithun Helland

Truls Bjørhei forhandler

2. Om pengene kommer sammen med feriepengene dine, er høyst tvilsomt. LO Stat som er på vår avtale, har ikke signert og skal til mekling i slutten av mai. Dersom de og staten blir enige der, kan det hende at det sentrale oppgjøret blir utbetalt i juli, men neppe før. Resultatet av det lokale oppgjøret blir uansett ikke utbetalt før de lokale forhandlingene er ferdige. Trøsten får være at tilleggene uansett gjelder fra 1. mai, slik at det kan vanke en riktig hyggelig etterbetaling.

Truls

Feriepenger

Hvordan vet jeg hvor mye jeg får i feriepenger?

Lena

Svar: Man får ikke lønn i ferien sin, men feriepenger. Feriepengene utregnes fra feriepengegrunnlaget eller lønnen du tjente året før, altså i opptjeningsåret. Har du fem uker ferie, vil feriepengene utgjøre tolv prosent av feriepengegrunnlaget. Har du kun fire uker og én dag ferie (som er det som er lovbestemt), vil feriepengene utgjøre 10,2 prosent. Er du over 60 år, vil du ha krav på flere feriedager og høyere feriepengesats. Du kan sjekke lønnslippen fra desember for å se feriepengegrunnlaget ditt fra 2024, og ut fra det finne ut hva du vil få i feriepenger i 2025. Benedicte

Sparken for å komme for sent

Jeg er i en vanskelig situasjon. For noen uker siden fikk jeg sparken. Grunnen er at jeg har kommet en del for sent på jobb. Plutselig var det nok for sjefen, så da jeg kom for sent sist sa han at jeg ikke trengte å komme tilbake. Etter å ha kommet over sjokket har jeg forstått at det er krav til hvordan oppsigelser skal skje. Slik jeg forstår det skulle jeg ha fått noe skriftlig. I tillegg lurer jeg på om det er riktig at man kan miste jobben bare for å komme for sent?

Emilie

Svar: I arbeidsmiljøloven er det regler for hvordan arbeidsgiver må gå frem dersom de ønsker å avslutte et arbeidsforhold. Før oppsigelse eller avskjed meddeles skal det avholdes et drøftelsesmøte hvor du har rett til å ta med deg en tillitsvalgt. Det er også krav til at oppsigelse og avskjed meddeles skriftlig. En oppsigelse må

være saklig begrunnet, og en avskjed kan bare gis når arbeidstakeren har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

I enkelte tilfeller kan det å komme for sent kvalifisere til oppsigelse, men det må gjøres en konkret vurdering. Her vil man blant annet måtte se på omfanget av forsinkelsene, om det er gitt advarsler for slike forhold tidligere og så videre.

Slik jeg leser meldingen din, har du fått det vi kaller en form-uriktig avskjed. Hovedregelen er at en form-uriktig avskjed skal kjennes ugyldig dersom man går til søksmål innen fire måneder. Jeg anbefaler at du så raskt som mulig tar kontakt med juridisk avdeling i Parat, så kan vi se nærmere på saken din.

Maren

Etterbetaling for høyere ansiennitet

Jeg har startet i ny jobb i en kommune. Etter å ha jobbet der noen måneder ser jeg at jeg har glemt å fremlegge dokumentasjon for noe av den praksisen jeg har hatt tidligere, slik at jeg egentlig skulle hatt høyere ansiennitet. Har kommunen plikt til å rette dette opp og etterbetale meg fra den datoen jeg begynte i stillingen her?

Geir

Svar: Det er vårt ansvar som arbeidstakere å fremlegge dokumentasjon på tidligere yrkespraksis når vi tiltrer / før vi tiltrer ny stilling. Her kan vi ikke si at arbeidsgiver har gjort feil, de har beregnet riktig ansiennitet ut fra den dokumentasjon du har fremlagt tidligere. De må rette dette opp, men du kan ikke kreve etterbetaling fra den dagen du tiltrådte i dette tilfellet. Når det er sagt er det ikke utelukket at kommunen er «raus» og likevel gir deg etterbetaling.

Bjørn-Are

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Benedicte Forhandler

Maren Hestenes Merli Advokat

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 1 – 2025 er: «IKKE SPESIELT FRODIG LANDSKAP»

Den heldige vinneren er: Grete Eknes Kallekodt, fra Hervik. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 29 august 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 2/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Vannrett

1. Kvitte seg med 6. Angsten

7. Pascal

8. Terahertz

10. Brenn

12. Vatikanstaten

13. Damer

15. ___ Noor (norsk musiker)

Loddrett

1. Feie

2. Bestyrelsen

3. Lagtinget

4. Tidl. teleselskap

5. Alle og ___

9. ___ Larsson

11. Tvinne

14. Bokseslag

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. AKING

2. APOLLON

3. AURE

4. BARNET

5. BASTER

6. BEVISTE

7. BUEKORPS

8. EPLEMOST

9. ERVERVE

10. FARE

11. HIMMELFALLEN

12. HØYHETENE

13. KONGSVINGER

14. MINIBUSS

15. MUSIKK

16. PALERMO

17. PÅBY

18. SKAFOTT

19. VARIERT

20. VIETNAMESEREN

Futoshiki

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Kryss og tvers

T Å B U F Z I P A L E R M O H

N K O N G S V I N G E R G I U

M E G T X H H E Y W L P M M B

E P R P T X Ø L P A O M L N G

I R Ø E R O X M Y L E O O N S

B Z V T S U F P U L E L N P D

Z H W E Ø E O A F S L M R W A

S Ø B N R F M A K O I O O K D

S Y E R O V L A P S K K I S R

U H V A G L E A N E Y N K E T

B E I B E A V Y U T G Y T T T

I T S N Å G U B U F E S B F T

N E T W C E G R I Y A I Z Å A

I N E A Æ O K Æ E B L Y V W P

M E T Ø F A R E T R E I R A V

1. AKING

2. APOLLON

3. AURE

4. BARNET

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

5. BASTER

6. BEVISTE

7. BUEKORPS

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

8. EPLEMOST

9. ERVERVE

10. FARE

11. HIMMELFALLEN

NOEN SMÅ HINT

12. HØYHETENE

13. KONGSVINGER

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 29. AUGUST 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 1/2025 er Ingrid Cammermeyer, fra Paradis.

17. PÅBY 18. SKAFOTT

19. VARIERT

20. VIETNAMESEREN

14. MINIBUSS

Ordet starter med bokstaven O Fiksjon

15. MUSIKK

Uten rot i virkeligheten

16. PALERMO

OPPDIK ETT

Rettferdig lønn og retten til å elske

Våren betyr lønnsoppgjør. Etter flere år med reallønnsnedgang i Norge, fikk vi heldigvis «hull på ballongen» og oppnådde reallønnsøkning i fjor.

Målet i år har vært å fortsette denne utviklingen.

Parat mener at det skal lønne seg å jobbe. Derfor må vi sørge for at flest mulig har en lønn de kan leve av. Hvorvidt vi har klart å oppnå målet i år, får vi ikke svaret på før til neste år, når alle tallene for 2025 er klare.

Motstand mot mangfold

«Vi må fortsette å kjempe for mangfoldet og retten til å være seg selv.»

Betydelige krefter, både i Europa og verden ellers, kjemper mot verdier som vi setter høyt i Norge – nemlig retten til å være seg selv og elske den man vil. Trump-regjeringens aktive motstand mot mangfold, likestilling og inkludering sprer seg til internasjonale virksomheter i Norge og setter oss som samfunn på prøve. Et norsk politisk parti vedtok også nylig på sitt landsmøte å forby regnbueflagget på skoler og offentlige bygg, noe som mange vil hevde er et tilbakeslag i kampen for mangfold og inkludering.

Men, det står fortsatt langt bedre til hos oss sammenlignet med flere naboland som for eksempel Ungarn. Der kan det i disse dager være direkte farlig for skeive å være åpne om sin legning.

Det nærmer seg treårsdagen for terroren mot Pride i Oslo i 2022, der to mennesker ble drept og adskillig flere skadet. Som leder av Parats

likestillings- og mangfoldsutvalg, og som selv en del av det skeive miljøet, mener jeg at vi må fortsette å kjempe for mangfoldet og retten til å være seg selv.

Jeg skal selv gå bak YS-parolen i Oslo Prideparaden i juni, og håper flere blir med. For dem som bor andre steder enn i Oslo, kommer det en rekke Pride-aktiviteter i mange norske byer og bygder som også er viktige å markere.

Takk til deg som er på jobb i ferien

Sommeren nærmer seg, med mer tid til venner og familie, og til å lade batteriene. Noen har derimot ekstra travle dager på jobb i sommer, og vi takker dere som står på.

Som medlem i Parat bidrar du til det organiserte arbeidslivet. Jeg ønsker deg en riktig god sommer!

Rune Berge Foto: Vetle Daler

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-

Er det virkelig nødvendig?

{Reiseforsikring}

Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.

De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.

Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.

Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for Paratmedlemmer, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet.

gjensidige.no/YS