ÅRETS TARIFFOPPGJØR ER I GANG.
Side 12
Mer fritid eller økte forskjeller?
Side 16
Kunstig intelligens: Henger vi etter i utviklingen?
Side 32
Frontfagsprofessor Steinar Holden mener vi har en stor utfordring i inntektsfastsettelsen fremover.
Side 8
Vi er inne i et år der tariffavtaler skal fornyes, med krav om reallønnsøkning etter flere år med reallønnsnedgang. I tillegg kreves det bedre tilrettelegging for etter- og videreutdanning.
Høye renter og økte priser gjør at vi som arbeidstakere får mindre penger til forbruk og investeringer. I tillegg blir det mindre interessant for mange bedrifter å investere, fordi lån er blitt dyrere, og etterspørselen etter varer og tjenester går ned. Som beskrevet fra Norges Bank fører lavere etterspørsel til lavere produksjon og færre i jobb. Med andre ord går antall sysselsatte ned – og arbeidsledigheten opp.
Det kan se dystert ut, men mye avhenger av hva vi ønsker å se. Ifølge NAV var arbeidsledigheten ved utgangen av januar i år 2,1 prosent helt ledige, noe som er svært lavt. Det betyr at vi så langt ikke har fått hverken redusert produksjon, eller færre i jobb.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) kom med oppdaterte tall i februar. De viser at timelønnskostnader, målt mellom norsk industri og industrien hos handelspartnerne i EU og Storbritannia, har gått ned med 9,3
prosent i 2023. Samtidig har kronekursen svekket seg markant. Dette er positivt for konkurransen med utlandet (gir mulighet for økt salg og økte priser på varene). Det betyr også at det bør være rom for et lønnsoppgjør som gir norske arbeidstakere reallønnsøkning. Parats krav er at arbeidstakerne skal få sin andel av verdiskapningen.
Lønn henger ofte sammen med kompetanse. NHO skriver selv at de sliter med å få tak i rett kompetanse. Deres eget kompetansebarometer viser at 6 av 10 bedrifter mener å ha et udekket kompetansebehov. Det tilsier at arbeidsgiverne bør investere mer i å gi egne arbeidstakere både tid og økonomi til å øke egen kompetanse. Parat har i forkant av årets tariffoppgjør sagt at permisjon med lønn og dekning av kursutgifter er en forutsetning for å få flere til å ta etter- og videreutdanning.
Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS
Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO
www.parat.com
Besøksadresse: Lakkegata 23
Telefon: 482 10 100
E-post: post@parat.com
ISSN 1504-4297
ISSN 1894-8391 (online)
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland
Mobil: 905 85 639
E-post: trygve.bergsland@parat.com
Leder: Unn Kristin Olsen
Mobil: 412 35 877
E-post: unn.kristin.olsen@parat.com
Forsidefoto: Mimsy Møller / NTB Scanpix
Avbildet: Steinar Holden
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.
Redaksjonen avsluttet: 19.02.2024
Materiellfrist neste nummer: 24.05.2024
Layout:
Storybold
www.storybold.no
Trykk: Ålgård Offset AS
www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
Håpet for folk flest før årets lønnsoppgjør er reallønnsvekst for å gjøre lommeboka litt romsligere. Næringslivstoppene er delte om hva fasiten vil bli.
Konsernsjefen i DNB, Kjersti Braathen, er optimist på vegne av norske arbeidstakere. Hun sier tilFriFagbevegelseat hun forventer reallønnsvekst.
– I Norge er det nå høy inflasjon, og vi har forhåpentligvis nådd rentetoppen, sier Braathen. Hun legger blant annet til grunn at deler av eksportindustrien går så det suser.
En som ikke har samme optimisme som Bråthen, er konsernsjef i Bravida, Tore Bakke. Han tror det blir vanskelig å få til en reallønnsøkning i 2024. Bravida er en viktig aktør i byggebransjen – en bransje som har slitt den siste tiden.
– Det er ikke det at jeg ikke vil betale høyere lønninger, men vi må være litt forsiktige nå ellers vil byggeaktiviteten gå ytterligere ned, sier Bakke til FriFagbevegelse. @FriFagbevegelse
Fra 1. januar 2024 må bemanningsforetak som driver med utleie av arbeidskraft, og som allerede er registrert, få godkjenning av Arbeidstilsynet for å drive lovlig. Kravene er at foretaket sørger for likebehandling og har skriftlige arbeidsavtaler, vernetjenester og yrkesskadeforsikring. Bedriften må også være registrert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret og Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret. @Parat24
Fra 1. januar må du betale merverdiavgift og eventuell toll på kjøp under 350 kroner fra utenlandske nettbutikker.
Det gjelder også hvis du har kjøpt en vare i 2023, men får den levert først i 2024. I dag kan du bestille moms- og tollfritt fra utlandet hvis prisen er under 350 kroner. For å slippe momsen og eventuell toll, bør du sjekke om nettbutikken som du handler hos, er VOEC-registrert. Handler du fra en VOEC-registrert nettbutikk får du se totalprisen, og betaler alle avgifter når du handler. @Parat24
Fra 1. januar 2024 endres arbeidsmiljøloven. Dette innebærer en presisering i arbeidsmiljøloven av at vernet mot trakassering også omfatter et vern mot seksuell trakassering. Det er også nye definisjoner av trakassering og seksuell trakassering i loven og en presisering av verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø. @Parat24
Fra 1. januar økte satsene i statens reiseregulativ. Mange arbeidstakere, også de som ikke jobber i staten, får dekket utgiftene sine på reise etter statens satser. De nye satsene er:
• bruk av egen bil: 4,90 per kilometer
• utgifter til kost:
- reiser over 12 timer med overnatting: 940 kroner (872)
- reiser mellom 6 og 12 timer: 369 kroner (342)
- reiser over 12 timer: 686 kroner (637)
I tillegg økes kompensasjonstillegget for reiser utenlands over 12 timer til 614 kroner per døgn, opp fra 563 kroner. @Parat24
Forhandlere for EU-landene og EU-parlamentet er enige om nye regler for selskapers ansvar for verdikjedene som de benytter seg av. Det medfører at selskaper i EU av en viss størrelse skal overvåke og følge opp negative sosiale konsekvenser og miljøkonsekvenser i verdikjedene.
Reglene forplikter selskapene til å motarbeide menneskerettsbrudd og sørge for at de ansatte jobber under trygge og gode forhold. De er ment å forhindre blant annet barnearbeid, forurensing, slaveri, utnyttelse av ansatte og tap av mangfold. Avtalen er ikke godkjent i EU-parlamentet og av landene, men dette anses som en formalitet. @ NTBRitzau
Fra 1. januar 2025 melder Finansforbundet seg ut av YS. Bakgrunnen er uenighet om videreføring av tariffavtalestruktur og partsforhold etter at forbundets forhandlingsmotpart Finans Norge ble en landsforening i NHO fra 1. januar 2023.
Uenigheten har handlet om retten til å tegne og forvalte tariffavtaler i finanssektoren, skriver Finansforbundet i en pressemelding.
Forbundsleder Vigdis Mathisen mener vedtaket sikrer videreføringen av avtaler som Finansforbundet har forhandlet fram over flere år.
– Tariffavtalene er «gullet» vårt, og det viktigste vi forvalter for våre medlemmer. Vi må være sikre på at vi selv sitter ved forhandlingsbordet også i fremtiden, sier hun. @Finansforbundet
Jeg er redd for at kortere arbeidstid vil ramme de svakeste hardest.
Erling Røed Larsen, samfunnsøkonom.
Les mer på side 16
Arbeidstilsynet får økt bevilgning for å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.
I dag består a-krimsamarbeidet av personer fra NAV, Skatteetaten, Politiet og Arbeidstilsynet. Bevilgningen på 15 millioner kroner vil bety åtte nye årsverk til dette arbeidet. Arbeidstilsynet får også økt bevilgning til en generell styrking av arbeidet mot useriøsitet og sosial dumping. Den økte bevilgningen skal brukes til å styrke Arbeidstilsynets fysiske tilstedeværelse og synlighet på arbeidsplasser.
I år har regjeringen gitt tydeligere føringer til Arbeidstilsynet. I tillegg til føringene om økt tilstedeværelse, økt bruk av overtredelsesgebyr og rutinemessig politianmeldelse ved grov arbeidslivskriminalitet, har regjeringen også pekt på at gebyrene skal ha en preventiv effekt. @regjeringen.no
Etter nesten ett år med ansettelsesstopp går mediekonsernet Amedia tilbake til ordinær godkjenningsordning.
– Den midlertidige ansettelsesstoppen vi innførte 1. februar 2023, gjelder ikke lenger, sier HR-direktør Yvonne Cyren tilMedier24.
Ansettelsesstoppen har inngått i sparetiltakene som Amedia la fram i fjor. Nå går konsernet tilbake til ordinær godkjenningsordning.
– Vi har tillit til at våre dyktige ledere er de som kjenner forholdene i sitt selskap best, og at de på selvstendig grunnlag må vurdere behovet for nyrekruttering med utgangspunkt i bedriftens egne forutsetninger, sier Cyren. @NTB
Harald Solberg blir ny administrerende direktør i Norsk Industri etter Stein LierHansen. Solberg kommer fra Norges Rederiforbund.
Norsk Industri er den største arbeidsgiverorganisasjonen i NHO.
– Industrien trenger mange nye hoder og hender i årene fremover. Dette er arbeidsplasser som vil bidra til betydelig innovasjon og spille en avgjørende rolle i den grønne omstillingen av samfunnet. Å kunne hjelpe tusenvis av industribedrifter med å sikre gode rammevilkår er svært motiverende og en stor utfordring som jeg gleder meg til å ta fatt på, sier Solberg i en pressemelding. @NTB
Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,5 %
Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån
«FRONTFAGSPROFESSOR» STEINAR HOLDEN:
Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi og leder av frontfagsmodellutvalget, mener lønns og inntektsforskjellene er blitt for store. – Her ligger etter mitt syn en stor utfordring, både for den økonomiske politikken og inntektsfastsettelsen framover: løfte inntektene til de svake og midlere gruppene, dempe veksten for de høyeste inntektene og gjøre forskjellene mindre, sier han.
Av: Johnny Gimmestad
Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no
– Én ting er å ønske mindre lønns- og inntektsforskjeller. En annen ting er å finne virkemidler uten for mange uønskede bivirkninger. Det finnes alltid en rekke dilemmaer, og tiltak for ett formål kan føre med seg ulemper på andre områder.
I spissen for et bredt utvalg representanter for partene i arbeidslivet samt et knippe uavhengige økonomiske eksperter, la Steinar Holden på tampen av fjoråret frem sin fjerde utredning om fenomenet med det lett obskure navnet frontfagsmodellen.
Altfor enkelt forklart handler utredningen om hvorvidt modellen virker etter hensikten, hvilke utfordringer modellen står overfor og hvordan lønnsoppgjørene skal organiseres framover. Tradisjonen tro er det de konkurranseutsatte virksomhetene, de såkalte frontfagene, innen industrien som får sette rammen, også for hva resten av norske arbeidstakere kan regne med å få i lønnsvekst i kommende tariffperiode.
Sentralt dokument
Vi snakker med andre ord trolig om et av de offentlige dokumentene som, i tillegg til statsbudsjettet, har størst innflytelse på hva du og jeg får inn på lønnskontoen framover.
Litt forunderlig er det kanskje da, at ikke begivenheten ble viet mer oppmerksomhet og debatt i mediemylderet.
Men det tar den sindige professoren i samfunnsøkonomi med stoisk ro.
– Mottagelsen var som ventet. Vi er ikke vant til store presseoppslag for slike rapporter. Og denne gangen var oppdraget vårt heller ikke veldig håndfast. Oppgaven var primært å analysere hvordan frontfagsmodellen alt i alt fungerer – drøfte den høye prisveksten og samspillet mellom lønnsdannelsen og den økonomiske politikken, sier Holden og påpeker at situasjonen var ganske annerledes ved forrige korsvei.
– Den gangen, i 2013, skulle vi særlig ta for oss det særnorske høye kostnadsnivået og hvordan bidra til å dempe lønnsveksten i det som ble omtalt som en oljedopet økonomi.
Større kutt i kostnadsnivå enn nødvendig – Og det gjorde dere, i en slik grad at reallønnsutviklingen de siste ti årene har falt mot nullpunktet og sågar gitt store grupper mindre å rutte med. Har dette vært en villet utvikling, sett med utvalgslederens øyne?
– Nei. Det vi hadde som mål å gjøre noe med, var det høye kostnadsnivået og den tilsvarende stadig svakere konkurranseevnen til norsk industri – ikke minst med tanke på et mulig fall i oljeprisen. Det fallet kom i 2014. Dermed ble det også bekreftet at dette var en riktig og nødvendig strategi, særlig med sikte på å holde sysselsettingen høy i turbulente økonomiske tider – noe vi også har greid, slår Holden fast.
– Så er det også viktig å si at den reduksjonen vi nå har fått i kostnadsnivå, er mye større enn
noen så for seg. Den er definitivt større enn det som er nødvendig – og trolig større enn hva som er ønskelig.
Samfunnsøkonomen skynder seg å tilføye:
– Den svake reallønnsøkningen etter 2015 henger ikke primært sammen med de endringene som skjedde i kjølvannet av vår forrige utredning, Holden 3. Dels skyldes den en svakere utvikling i produktiviteten enn forventet, og dels er årsaken at bytteforholdet mellom norske og utenlandske varer har gått den gale veien, sett med norske øyne. Her spiller svekkelsen av den norske krona også inn.
Æraen med høy reallønnsvekst er over – Hva skal til for at reallønnen til arbeidstakere flest igjen vokser, slik den gjorde før 2015? Handler det om å få fart på produktiviteten?
– Høyere produktivitet vil være svært bra for reallønnsveksten framover. Her ligger det en utfordring for alle deler av økonomien. Det er vanskelig å spå, men jeg tror vi må regne med svak eller moderat vekst i reallønnen i årene som kommer. Jeg tror heller ikke vi kommer tilbake til den veksten vi hadde i et par tiår, fram til 2015. Den æraen er forbi. Dette betyr også liten vekst i kjøpekraft framover, påpeker Holden: – En verdenshandel som stagnerer, kombinert med mye politisk uro, som vi nå erfarer, trekker i en slik retning. Samtidig kan behov for grønn omstilling bidra til at man velger klima- og miljø-
Vi må regne med svak eller moderat vekst i reallønnen framover. Det betyr også liten vekst i kjøpekraft.
Professor Steinar HoldenLeder av frontfagsmodellutvalget mener lønns og inntektsforskjellene har blitt for store.
– For å gjøre forskjellene mindre må vi dempe veksten i de høyeste inntektene, mener professor Steinar Holden. Hvilke grupper som bør få mindre lønnsvekst, ønsker han ikke å peke på. Foto: Mimsy Møller / NTB Scanpix
vennlige løsninger – ikke de alternativene som gir høyest økonomisk vekst. Dette vil også i sum føre til en svakere utvikling av kjøpekraften.
Spenninger og motstridende interesser
– Hvordan ser du for deg at partene i fremtidige lønnsoppgjør kommer til å møte en slik utvikling?
– Jeg tror det er forståelse blant partene for at man påvirkes av den verden vi lever i – og at det er andre, store utfordringer som også må håndteres. Frontfagsmodellen, slik den nå praktiseres, har også vist seg egnet til å håndtere store, uventede hendelser og de konfliktene og spenningene som alltid ligger i et lønnsoppgjør. Det siste gjelder både forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – og mellom ulike grupper arbeidstakere; både mellom ulike yrkesgrupper, offentlig versus privat og mellom høytlønte og dem med lavere lønn.
– Derfor er det også en sentral utfordring å håndtere de motstridende interessene slik at man unngår at lønnsveksten blir høyere enn det øko-
nomien tåler. Det er et dårlig resultat for alle – og særlig for dem som risikerer å bli arbeidsledige, påpeker Holden.
Rammen må være troverdig
Ifølge Holden er det viktig at normen som frontfagene kommer fram til, er troverdig.
– Og selv om mye av lønnsveksten skjer gjennom lokale forhandlinger senere på året, og normen verken er et gulv eller et tak, har treffsikkerheten vist seg å være høy. I perioden 2020–2022 har likevel funksjonærer i industrien fått noe høyere lønnsvekst enn forutsatt. Dette har skapt spenninger, særlig hos enkelte grupper i stat og kommune.
– Så skal det understrekes, at sett i et tiårsperspektiv har lønnsveksten i industrien under ett, som er grunnlaget for frontfagsmodellen, vist seg å ligge tett på rammen for oppgjøret. Det samme gjelder offentlig sektor. Så selv om det har skjedd avvik i enkelte år, har forskjellene samlet over tid ikke vært store, sier Holden.
– Blir det ikke litt feil at industrien alene, i en økonomi preget av voksende tjenesteproduksjon og en stadig større offentlig sektor, skal danne grunnlag for hele lønnsoppgjøret?
– Hvis frontfaget ikke er representativt, og dersom den normen frontfagsmodellen angir for lønnsoppgjøret er lite egnet for resten av økonomien, da ville vi hatt et problem. Men det er ikke tilfellet, systemet fungerer godt. Det finnes heller ikke alternativer, understreker Holden.
– En sektor som transport er riktignok regnet som konkurranseutsatt av Statistisk sentralbyrå. Men med svært lav organisasjonsgrad og tilsvarende svak tariffdekning ville dette ikke være en enkel bransje å ta med i frontfagene. Konklusjonen, fra et samstemt utvalg, er derfor at det ikke er behov for å endre sammensetningen av frontfaget, og at det heller ikke er noen egnede alternativer.
Frontfagsmodellen er selve fundamentet for norsk lønnsdannelse, og den går ut på at norsk eksportindustri skal forhandle først i lønnsoppgjøret. Man legger til grunn at lønnsveksten for den delen av industrien som er utsatt for internasjonal konkurranse, ikke må være større enn at de beholder sin konkurransekraft.
Tanken bak modellen er at hvis andre bransjer får økt sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil dette legge press på konkurranseutsatte næringer og drive lønnsnivået opp der. Da vil norske virksomheter risikere å tape i konkurransen mot virksomheter i andre land.
Parats nestleder Anneli Nyberg mener frontfagsmodellen har sikret oss en koordinert lønnsdannelse – og at det ikke finnes noen reelle alternativer.
Av: Johnny Gimmestad– Bør rammen for lønnsoppgjørene i et samlet arbeidsliv også i fremtiden settes ut fra hva som tjener konkurranseutsatt norsk industri – slik Holdenutvalget sier ja til?
– Ja. Parat og YS har gjennom Holden IV gitt fornyet støtte til frontfagsmodellen. Det finnes ikke noen reelle alternativer. Den koordinerte lønnsdannelsen har sikret oss stabil kronekurs, forutsigbar rente, høy sysselsetting og lav inflasjon. Frontfagsmodellen har også bidratt til at vi har relativt små lønnsforskjeller ved at den hindrer yrkene med sterkest markedskraft i å få presset opp sin egen lønn på bekostning av andre, sier Nyberg.
Hun ser at grupper med svak forhandlingsmakt og hvor organisasjonsgraden er lav, som i hotell og restaurant, har problemer med å ta ut sin del av verdiskapningen i den enkelte bedrift.
– Det blir ekstra synlig når frontfagsrammen er moderat, som følge av at industrien er under press, mens andre næringer har gode marginer. Da er det krevende å få til et oppgjør som er høyere enn frontfagsrammen. For å løse dette må bedriftene ta ansvar i gode tider og ikke bare oppfordre til moderasjon i dårligere tider. En annen måte å løse det på er særskilte lavtlønns-tillegg som forhandles av partene sentralt.
– Holden venter lavere reallønnsøkning og mindre vekst i kjøpekraften framover. Deler du den oppfatningen?
– Som fagforening må vi aldri slutte å kjempe for en god reallønnsvekst for våre medlemmer gjennom forhandlinger. Går bedriften godt, skal de ansatte ha sin del av overskuddet.
– Mer likhet og mindre lønns og inntektsforskjeller er, ifølge Holden, en av de største utfordringene for norsk arbeidsliv. Enig?
– Som fagforening må vi aldri slutte å kjempe for en god reallønnsvekst for våre medlemmer gjennom forhandlinger, sier Anneli Nyberg, nestleder i Parat og foreningens forhandlingsleder for lønnsoppgjøret i privat sektor. Foto: Ulrik Øen Johnsen
– Ja, små inntektsforskjeller er selveste fundamentet for den norske velferdsstaten. En sammenpresset lønnsstruktur, som vi tross har her i landet, er bra for alle – både for dem med høy og lav inntekt, og for Norge som helhet.
– Når det likevel finnes større ulikheter i lønnsnivået enn ønskelig, også hos oss, trengs det økt kunnskap om lønnsdannelsens betydning, og hvordan og hvorfor omfanget av lavlønn har økt. Derfor blir det interessant å se hva Regjeringens lavlønnsutvalg kommer frem til når de leverer sin rapport 15. juni i år, avslutter Nyberg.
Dyrtid, inflasjon, høye renter og økte levekostnader. Dette er bakteppet når tariffoppgjøret nå står for døren. – Vi forventer et vanskelig oppgjør i 2024, først og fremst fordi det er så mye som er usikkert når det gjelder norsk økonomi framover, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen.
Av: Vetle Daler
Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com
rets oppgjør er et hovedoppgjør. Det vil si at innholdet i alle tariffavtalene kan reforhandles. Samtidig er det kanskje viktigere enn noen gang hva oppgjøret vil bety i kroner og ører for norske arbeidstakere.
– Tariffoppgjørene er blant de viktigste virkemidlene i kampen mot økt ulikhet og for å sikre Parats medlemmer en anstendig lønn å leve av, sier Svendsen.
Hun forventer et vanskelig oppgjør i 2024, først og fremst fordi det er så mye som er usikkert når det gjelder norsk økonomi framover.
– Norge har en liten og åpen økonomi med mye eksport. Det innebærer at verdensøkonomien påvirker Norge på mange måter. Krigen i Ukraina fører til mindre handel mellom de berørte landene og resten av verden, lavere tilbud og økte priser på energi, mat og andre råvarer, knapphet og høyere prisvekst generelt, forklarer hun.
Vanskelig økonomi
Vi har fortsatt høy prisvekst og høye renter. Det reduserer husholdningenes konsum og dermed etterspørselen mot bedriftene. Dette preger særlig varehandelen og byggenæringen.
– Det er også bekymringsfullt at gjeldsbyrden for norske husholdninger i årene fremover vil være den høyeste på 30 år. I en slik situasjon er det viktig at vi holder fast ved det vi vet virker, og det vi vet bidrar til høy sysselsetting og et sunt arbeidsliv. Det er høy organisasjonsgrad, høy tariffavtaledekning og en sentralisert og koordinert lønnsdannelse, sier Svendsen.
Norges Bank har antydet at rentetoppen kan være nådd, og at det kan komme rentenedsettelser i år. Samtidig er prisveksten på vei ned. Det er derfor lov til å håpe på at det er lys i enden av tunnelen.
Økt kjøpekraft er viktigst Flere enn 1000 tillitsvalgte har svart på Parats tariffundersøkelse. Det er et klart flertall som mener at Parat først og fremst bør prioritere kjøpekraftsutvikling for alle medlemmer ved neste års oppgjør.
– Parat vil gjøre det vi kan for å innfri dette, men vi må samtidig medvirke til å holde lønnsveksten på et nivå som ikke bidrar til enda sterkere lønns- og prisspiraleffekter, sier Turid Svendsen, og legger til:
Visste du at Parat har utviklet en egen lønnskalkulator?
Her kan du sammenligne din lønn med lønnsutviklingen i ditt yrke og se hvilke konsekvenser fagorganisering kan ha for lønnsnivået på din arbeidsplass.
lonnskalkulator.parat.com
14. februar: hovedstyret i Parat vedtar tariffpolitisk dokument for oppgjøret
27. februar: YS’ inntektspolitiske konferanse vedtar inntektspolitisk dokument for oppgjøret
4.–5. mars: Parats tariffkonferanse
18. mars: tentativ oppstart av frontfagsoppgjøret
3. april: tentativ meklingsstart i frontfagsoppgjøret
6. april: tentativ meklingsfrist i frontfagsoppgjøret
22. april: oppstart i statsoppgjøret
30. april: forhandlingsslutt i statsoppgjøret
2. mai: meklingsåpning i statsoppgjøret
21. mai: meklingsstart i statsoppgjøret
23. mai: meklingsfrist statsoppgjøret
– Alle har merket prisveksten på varer og tjenester, men de med lavest inntekter sliter mest. Det er derfor naturlig at disse får mest. Dette samsvarer med hva de tillitsvalgte har bedt Parat om å prioritere i tariffoppgjøret 2024.
Kunstig intelligens og kompetanseutvikling
Kunstig intelligens vil sannsynligvis innebære at mange – kanskje de fleste – av dagens yrker vil være annerledes allerede om få år. Dermed blir etter- og videreutdanning viktigere og viktigere.
– Arbeidstakerne må fylle på ny kompetanse over tid, og vi må ha systemer som legger til rette for kompetanseutvikling som sikrer at arbeidstakerne har lyst til å henge med. Dette bør være et sentralt tema i neste års oppgjør, mener Parats forhandlingssjef.
AFP kan bli tema
I frontfagsoppgjøret er det Parat og Fellesforbundet som forhandler med NHO-tilknyttede Norsk Industri. Fellesforbundet, som er det største forbundet i frontfagsoppgjøret, har satt foten ned for at AFP skal være en sentral del av årets oppgjør. Svendsen utelukker imidlertid ikke at AFP kan bli et tema i frontfagsoppgjøret, selv om forhandlinger om en større reform foreløpig er skrinlagt.
– Arbeidstakersiden ønsker fortsatt å forbedre dagens ordning og sikre at flere kan omfattes, men her er det utfordringer knyttet til finansiering av ordningen, sier hun.
Anslag på lønns- og prisvekst fra ulike institusjoner
2023
Årslønnsvekst KPIvekst (prisstigning)
2024
Årslønnsvekst KPIvekst (prisstigning)
Årslønn, etter år. Sum for alle sektorer, endring fra forrige år i prosent.
Konsumprisindeks (prisstigning) Årsendring i prosent.
Gjennomsnittslønn
Årslønn, etter år. Sum alle sektorer i kroner.
Det er stadig nye krav om at vi må stå lenger i jobb. Bedrifter, forskere og politikere snuser på hvordan nye arbeidstidsordninger, som sekstimersdag, kan hjelpe oss med å orke et lengre arbeidsliv. Men er det mulig å jobbe mindre og beholde velferdsgodene som vi har i dag? – Nei, mener samfunnsøkonom Erling Røed Larsen.
Av: Helene Husebø
Samtidig som vi har fått på plass mer ferie og andre rettigheter, har arbeidstidskravet stått stille lenge. Kan redusert arbeidstid bidra til å ivareta helsen vår bedre, og la oss orke å stå lengre i arbeidslivet?
IHelene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com
nnføring av sekstimersdagen vil bety en reduksjon i arbeidstid på 20 prosent per uke, og det kan bety høyere skatter for deg og meg. Er det i det hele tatt mulig å jobbe mindre og samtidig beholde velferdsgodene som vi har i dag?
Nei, mener Erling Røed Larsen, som er samfunnsøkonom, forfatter og professor ved OsloMet. – Da ville vi gjort det for lengst.
Du får høre mer om Røed Larsens perspektiver senere i saken, men først: Hvorfor har sekstimersdagen blitt et så hett tema?
Flere må jobbe lenger
Med en stadig eldre befolkning er det flere av oss som må stå lenger i jobb. Ifølge Skattebetalerforeningen må du, dersom du er født i 1969, regne med å jobbe til du blir 70 år. For deg som er født i år 2000, er tallet enda høyere: Hvis du er 24 år i dag må du regne med å måtte jobbe til du er 72 år og åtte måneder gammel..
Med dette dukker spørsmålet om arbeidstid opp. For er vi virkelig laget for å jobbe 7,5 timer om dagen, fem dager i uken, helt til vi fyller 72?
Finnes det bedre løsninger?
Sekstimersdagen og firedagersuke har vært snakket om som alternativer i flere år. I Norge ble åttetimersdagen oppnådd i 1919. Lovfestingen av 40-timersuken kom i 1977, og har senere blitt forhandlet ned til 37,5 arbeidstimer i uken. Samtidig som vi har fått på plass mer ferie og andre rettigheter, har arbeidstidskravet stått stille lenge. Kan redusert arbeidstid bidra til å ivareta helsen vår bedre, og til å orke å stå lenger i arbeidslivet?
Skeptisk
Regjeringens perspektivmelding fra 2021 tar for seg sekstimersdagen. Der legges det til grunn at balansen som vi velger fremover – mellom arbeidstid og fritid – vil ha stor betydning for velferdsnivået.
– Mer fritid kan ha positive effekter på livskvaliteten, men har en kostnadsside for samfunnet i form av tapte arbeidstimer, står det i meldingen.
Ifølge perspektivmeldingen ville det, dersom arbeidstiden skulle blitt universelt forkortet til seks timer per dag, hatt stor betydning både for
sammensetningen av sysselsettingen, statsfinansene og verdiskapingen. Særlig er meldingen opptatt av behovet for timeverk i offentlig sektor, som ikke går ned selv om sekstimersdagen innføres.
– Når antall arbeidstimer per sysselsatt går ned med 15 prosent i offentlig sektor, må antall sysselsatte personer i sektoren øke med 17,6 prosent for å kompensere for bortfallet av arbeidsinnsats, står det å lese i perspektivmeldingen. Kort sagt: Dette medfører et økt behov for arbeidskraft i offentlig sektor, for eksempel flere lærere eller sykepleiere. Ifølge perspektivmeldingen betyr dette en viss overflytting av arbeidskraft fra privat sektor til offentlig sektor og forvaltning, der produktivitetsnivået er lavere.
– Et slikt fall i produksjon gir et betydelig tap av skatteinntekter, skrives det. Innstrammingsbehovet vil øke til nærmere tolv milliarder kroner per år frem mot 2060.
Hva betyr dette for skatten vi betaler? Jo, den gjennomsnittlige skattesatsen på husholdningers inntekt vil øke til 27,5 prosent i 2030, og videre til 41,2 prosent i 2060.
Samfunnsøkonom taler for balanse
Kortere arbeidstid vil altså på sikt gi oss høyere skatter. Og ifølge samfunnsøkonom Erling Røed Larsen er ikke dette den eneste konsekvensen.
– Norges lommebok er de fire milliarder arbeidstimene som vi samlet sett leverer per år. De skal dekke et kolossalt behov. De skal bidra til å kurere kreft, asfaltere veier, undervise barna, produsere mat – og i det hele tatt levere det vi ønsker. Samfunnsøkonomen har i flere år utfordret folk til å finne frem til en avis som ikke nevner et udekket behov – og han har ennå ikke mottatt noen eksempler. Han mener vi omringes av beviser på at vi mangler ressurser.
– En reduksjon til sekstimersdag innebærer 20 prosent færre arbeidstimer, noe som ved første beregning vil kutte vår lommebok på fire milliarder arbeidstimer med åtte hundre millioner arbeidstimer: et gigantisk tall. Sluttresultatet blir trolig noe mindre ettersom en del arbeidstakere allerede jobber deltid. Kanskje vil også noen flere kunne jobbe deltid, og andre løsninger vil kunne utvikle
Jeg er redd for at kortere arbeidstid vil ramme de svakeste hardest.
Erling Røed Larsen, samfunnsøkonom
Han mener kortere arbeidstid vil gi dramatiske konsekvenser for velferden. Foto: Studio Vest
seg, men totalresultatet vil være mange hundre millioner færre timer til rådighet.
Dette vil koste, ifølge Røed Larsen.
– Hele samfunnet vil merke det, og min frykt er at det vil innebære et kutt i en rekke velferdstjenester, noe velstående kan kjøpe seg ut av, men som andre da rett og slett vil mangle. Det blir mindre ressurser til å passe på syke og gamle. Jeg er redd for at kortere arbeidstid vil ramme de svakeste hardest, sier han.
Mener sekstimersdag vil ramme velferden
Flere politiske partier har tatt standpunkt til nye arbeidstidsordninger. Ett av dem er Høyre, som mener det er uaktuelt å åpne for sekstimers arbeidsdag. I likhet med Røed Larsen mener partiet at sekstimersdagen vil ramme velferden til både dagens og fremtidens unge og gamle.
Ifølge Høyre er Norges viktigste formue folk som står opp om morgenen og går på jobb. I en artikkel på partiets nettsider fra 2020 uttalte daværende finansminister Jan Tore Sanner at arbeidskraften utgjør 83 prosent av hele vår nasjonalformue.
– Hvis vi skulle redusert arbeidstiden med bare ti prosent og samtidig ha full lønn, så reduseres nasjonalformuen like mye som hele verdien av oljeformuen – både den i fondet og den som ligger igjen i bakken. Realiteten er at vi allerede mangler arbeidskraft. Med sekstimer arbeidsdag blir mangelen på lærere og sykepleiere enda større, sa Sanner.
Sekstimersdag som kur for arbeidsledighet
På den andre siden har SV, MDG og Rødt programfestet et ønske om sekstimers arbeidsdag.
Rødt ønsker å jobbe for at mer av produktivitetsveksten vår tas ut i form av kortere daglig arbeidstid, og at kommende tariffoppgjør brukes til en gradvis innføring av sekstimersdagen.
– Kampen for kortere arbeidstid og høyere lønn har vært bærebjelken i fagbevegelsens arbeid.
Beregnet gjennomsnittlig skattesats for husholdninger dersom sekstimersdagen blir innført.
Kilde: Perspektivmeldingen 2021
2024
25,7 %
2030
27,5%
2060
41,2%
Året vi oppnådde åttetimersdagen
Året vi lovfestet 40-timersuken
Nå har kampen stått stille i mange år. Kampen dreier seg om både arbeidet og livet, om prisen på arbeidskrafta, og om hvor stor del av døgnet du selv kan rå over, står det å lese på Rødts nettsider om temaet.
Partiet mener at det å snakke om heltidskultur uten å forkorte arbeidsdagen, ikke fører frem.
– Altfor mange, særlig kvinner, kjenner på kroppen at 7,5-timersdagen blir for lang, og at de blir tvunget til ulike varianter av deltid. Sekstimersdag vil gjøre det mulig for mange å gå fra deltid til heltid, med økt mulighet for å bli økonomisk selvstendig, skriver Rødt.
Helse og fritid
SV trekker frem helse som et viktig aspekt ved overgangen til sekstimersdagen.
– Mange vil velge å jobbe heltid og være lenger i arbeidslivet med helsa i behold hvis arbeidstida reduseres. Kampen for sekstimersdagen handler om likestilling, trivsel og å gå på jobb med overskudd fremfor å være utmattet, har SVs nestleder Kirsti Bergstø tidligere uttalt til FriFagbevegelse.
SV mener at folk ikke skal gå ned i lønn selv om de får kortere arbeidstid.
– Vi trenger en mer rettferdig fordeling av arbeid, fritid, økonomi og helse, sier Bergstø.
Fritid for alle penga?
For til tross for utfordringene som velferdsstaten kan møte ved en innføring av sekstimersdagen, ser også samfunnsøkonom Røed Larsen fordelene ved mer fritid og mindre tid på arbeidsplassen.
– Fritid er et gode. Det hjelper mennesker til å nyte livet, tilbringe tid med venner, dyrke hobbyaktiviteter, være sammen med barna – og i det hele tatt utøve det å være menneske.
Dessuten kommer man ikke unna at en rekke yrker er regelrett slitsomme.
– Kortere arbeidstid vil innebære mindre stress, færre skader og en mer overkommelig belastning. Det er til og med mulig at kortere arbeidstid for
visse yrkesgrupper vil føre til høyere ytelser per time, slik at en reduksjon i arbeidstid per uke på 20 prosent ikke vil lede til en faktisk reduksjon i ytelser på 20 prosent, sier Røed Larsen.
Mening i arbeid
Ifølge samfunnsøkonomen kan kortere arbeidstid derimot innebære at man jobber hardere, mer fokusert og mer målrettet i de timene vi faktisk jobber.
– Akkurat som en kan løpe raskere på 800 meter enn på 5000 meter, vil mennesker kunne arbeide mer intenst i 30 timer enn i 37,5 timer. Samtidig kan en se for seg at den første effekten av dette etter hvert vil avta, slik at en etter tid vil se at folk jobber omtrent som før. Motsatt er det rimelig å forvente at kortere arbeidstid vil lede til færre yrkesskader, lavere sykefravær og større pågangsmot. Det vil i sum kunne forsvare høyere timelønn for de færre timene.
Røed Larsen ønsker også å legge vekt på at arbeidslivet er annerledes nå enn for hundre år siden.
– En rekke yrker er i dag slik at arbeidstakerne finner stor mening i å utøve dem – og for dem er ikke arbeid utelukkende et middel for å oppnå noe annet. Arbeid er også et mål i seg selv, noe individet finner oppriktig glede i å holde på med, sier samfunnsøkonomen.
Balansen mellom godene
Så hva kan vi konkludere med? Er det mulig å finne en sunn og rettferdig balanse mellom velferd og mer fritid for arbeidstakere?
– På den ene siden er fritid et gode. Kortere arbeidstid vil føre til mer av dette godet. På den andre siden bidrar arbeid til framskaffelsen av goder, så kortere arbeidstid vil innebære mindre av de godene. Samfunnet må forsøke å balansere disse to motstridende hensynene – og i tillegg forsøke å fordele byrder og gevinster jevnt, avslutter samfunnsøkonom Røed Larsen.
Året vi innfører sekstimersdagen Mennesker vil kunne arbeide mer intenst i 30 timer enn i 37,5 timer. Erling Røed Larsen, samfunnsøkonom
Meklingen mellom Parat og NHO førte ikke frem tidligere i februar, noe som normalt betyr streik. Regjeringen innførte imidlertid tvungen lønnsnemnd, noe som betyr at konflikten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.
Av: Trygve Bergsland
Lars Petter Larsen, som har ledet forhandlingene på vegne av Parat, mener at NHO burde ha kommet helikopterpilotene i møte, men setter sin lit til at Rikslønnsnemnda avgir en kjennelse som gir CHC-pilotene tariffavtale.
– Pilotene i redningstjenesten på Svalbard er Parat-medlemmer, og de hadde tariffavtale frem til de ble virksomhetsoverdratt til CHC Helikopter Service. Dette selskapet har allerede tariffavtale for helikopterpiloter med et annet forbund, men ikke med Parat. Vårt krav er kun partsforhold i denne tariffavtalen, et krav som ikke endrer noe på
pilotenes lønns- og arbeidsvilkår, eller på bedriftens kostnader. Det er en selvfølge at også Parats medlemmer skal ha rett til å påvirke egne arbeidsvilkår, sier Larsen.
Ikke reell streikerett
Larsen sier at Rikslønnsnemnda også må ta med i sin vurdering de begrensningene som ansatte i redningstjenesten er utsatt for.
– Så lenge regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd, har ikke denne gruppen reell streikerett, og dermed heller ingen mulighet til å sette makt bak sine krav i forhandlingene, sier Larsen.
Pilotforbundet vurderer situasjonen
Leder av Pilotforbundet i Parat, Carl Rego, mener i likhet med Larsen at Rikslønnsnemnda vanskelig kan komme til noen annen beslutning enn å gi helikopterpilotene en tariffavtale som de er berettiget til.
– Skulle vi ikke nå frem i Rikslønnsnemnda, vil foreningene i Pilotforbundet vurdere hvordan vi sammen skal håndtere dette videre. Pilotforbundet er en sentral aktør i norsk luftfart, og vi vil kjempe for at alle våre medlemmer skal være omfattet av tariffavtaler der vi har partsforhold og selvstendig forhandlingsrett, sier Rego.
Pilotforbundet i Parat har i mange år kritisert myndighetene for mangel på røykdykkere ved norske flyplasser. Nå er det mye som tyder på at dette blir løst. Leder for flysikkerhet i Pilotforbundet, Jens Salt, sier at de har støtte i oppdatert EUregelverk, og at de har fått innsyn i et høringsinnspill fra Luftfartstilsynet som vil endre dagens praksis.
Av: Trygve Bergsland
Leder for flysikkerhet i Pilotforbundet, Jens Salt, sier at EU-regelverket har presiseringer som gir klare føringer for at det skal være røykdykkere ved norske flyplasser.
– Sammen med Delta Luftfart har vi i flere år jobbet for å få tilbake sertifiserte røykdykkere på flyplassene. Nå mener vi at en oppdatert tolkning av EU-regelverket støtter vårt syn, noe som bør føre til at Avinor endrer sin praksis på dette området, sier Salt.
Innsyn i høring fra Luftfartstilsynet Han har også bedt om, og fått innsyn i, en begrenset høring som Luftfartstilsynet har sendt til blant annet Avinor.
– Vi er veldig glade for at Luftfartstilsynet har tatt tak i denne saken, og vi kan ikke lese den på annen måte enn at kravet om røykdykkerkompetanse nå blir gjeninnført på norske flyplasser. Høringsfristen er satt til 1. mars, men for oss er det tydelig at Luftfartstilsynet har bestemt seg for å stramme inn dagens regelverk, sier Salt.
Pilotforbundet ønsker nå å jobbe konstruktivt med Luftfartstilsynet og Avinor i denne saken.
– Det er mange små flyplasser i Norge, og vi som en ansvarlig aktør i norsk luftfart, vil bidra til å finne praktiske løsninger. I første omgang må det på plass en enighet med Avinor om hvordan kompetansehevingen skal implementeres, sier han.
Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), Anne-Gro Årmo, er bekymret for tannhelsesekretæryrkets fremtid. Kun 20 prosent av fjorårets ferdigutdannede tannhelsesekretærer sier at de ønsker å stå i yrket i fremtiden.
Av: Lill Jacqueline Fischer
I et innspill til Tannhelseutvalget skriver forbundet at de får tilbakemeldinger på at tannhelsesekretærenes administrative oppgaver, assistanse ved tannlegestolen og medvirkning i teamarbeidet stadig svekkes. I stedet for å jobbe med relevante oppgaver, går mye av tiden med til å jobbe som rydde- og vaskehjelper.
«... vi skal også innimellom pasienter og arbeid på sterilen, vaske gulv og toaletter daglig, tømme søppel, samtidig som vi skal påse at hygiene- og smittevernet på klinikken ivaretas», står det i innspillet.
Ifølge Tannhelsesekretærenes Forbund vet ikke arbeidsgivere, tannleger og andre profesjoner innen tannhelsetjenesten hvilke kompetansekrav som ligger i tannhelsesekretærenes utdanning.
– Vi vil og kan, og vi foreslår at det gjennomføres en kompetansekartlegging for å synliggjøre og bevisstgjøre vår kompetanse, sier Årmo.
Det nærmer seg økonomisk krise i NAV. Hvis ikke etaten får flere ansatte og mer penger, vil det ramme brukerne, advarer leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen.
Av: Marianne Baksjøberg
Parat NAV organiserer mange NAV-ansatte og er en viktig stemme for dem. Nå roper Parat NAV-lederen høyt varsku om for få ansatte, og for knappe budsjetter. Hun viser til flere arbeidsoppgaver, store og nødvendige IT-satsinger og innføring av stadig flere garantier for brukerne uten at det følger med øremerkede penger.
Osland Hellesen mener at regnestykket ikke går opp og frykter for både de ansattes arbeidssituasjon og NAVbrukernes tilbud.
For får ansatte til å oppfylle samfunnsoppdraget
– NAV får stadig flere brukere, samfunnsoppdraget øker og køene vokser. De ansatte får større porteføljer og mindre tid til følge opp hver enkelt som har behov for NAVs tjenester. Flere og flere trenger hjelp, men vi klarer ikke å følge dem opp når vi ikke har nok ansatte, sier Osland Hellesen.
Hun peker på at grunnbemanningen i NAV er for lav og mener at overtidsbruken i etaten de siste ti årene underbygger dette.
Også NAV-direktør Hans Christian Holte er enig i at den økonomiske situasjonen blir vanskelig i 2024, ifølge avisa Klassekampen.
– Det blir et krevende år, blant annet på grunn av et stort antall ukrainske flyktninger. Min vurdering er at økte forventninger til hva NAV skal håndtere, sammen med budsjett som ikke har blitt vesentlig større, gjør at vi er i en tøff økonomisk situasjon, sier han til Klassekampen.
Nytt IT-prosjekt stjeler driftsmidler En viktig årsak til den økonomiske krisen i NAV er et nytt IT-prosjekt: Delprosjekt 3. Dette prosjektet er ment til å automatisere saksbehandlingen for flere NAV-tjenester, blant annet sykepengeordningen. IT-systemet skulle ha vært klart i 2020, men kan nå tidligst tas i bruk i 2027. Budsjettsprekken er på over en milliard kroner. Utviklingskostnadene har siden 2020 blitt dekket av driftsbudsjettet til NAV, noe som rammer de andre tjenestene i etaten.
Osland Hellesen mener at på grunn av stramme budsjetter, vil taperne uansett være brukerne av NAV.
– Digitaliseringen krever løsninger som står seg over tid, samtidig som vi skal være økonomisk rustet til å drifte dem. Vi har ikke penger til å dekke disse kostnadene, og budsjettkampen internt i NAV vil ramme den delen av etaten som skal ivareta arbeidslinjen og brukerne. Parat NAV mener at etaten må vurdere å ha et eget utviklingsbudsjett ved store prosjekter, som for eksempel Delprosjekt 3. Et slikt budsjett bør gå parallelt med ordinært driftsbudsjett, sier Osland Hellesen.
Tallene fra det tyske statistikkontoret viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Europas største økonomi har vært uendret siden 2020. Kvinners inntekter begynner å stagnere fra 30-årsalderen, som er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende. I kontrast til dette fortsetter menn å tjene mer. Ifølge kontoret kan det skyldes at kvinner oftere jobber deltid, og oftere tar pauser fra karrieren av familiehensyn. I gjennomsnitt tjente tyske kvinner 20,84 euro i timen, mot 25,30 euro i timen for menn. @NTB
Argentinas største fagorganisasjon CGT streiket i januar i protest mot den ultraliberale politikken til landets nye president. Streiken rammet alt fra transport til bankvesenet, samtidig som mange streikende samlet seg til en stor demonstrasjon i sentrum av Buenos Aires. President Javier Milei har varslet om privatisering av statseide selskaper og store økonomiske kutt i offentlig sektor. Målet er å få landets økonomi på rett kjøl. @NTB
Mitsuko Tottori startet karrieren i Japan Airlines som kabinansatt i 1985. Nå blir hun selskapets første kvinnelige toppsjef. Tottori overtar sjefsrollen 1. april. Hun begynte i Japan Airlines samme år som selskapet opplevde den verste ulykken noensinne med et passasjerfly. 520 mennesker mistet livet da en jumbojet på vet til Osaka styrtet inn i en fjellside etter avgang fra Tokyo. @NTB
Februar ble innledet med omfattende politiske streiker rundt om i Finland. Streikene er en protest mot regjeringens arbeidslivsreformer og vil ramme en rekke ulike områder, inkludert handel, industri, helsevesen, skole og trafikk. De planlagte arbeidslivsreformene og endringer som påvirker streikeretten, vil føre til demonstrasjoner på streikedagene. @NTB
Bilarbeiderforbundet UAW gir sin støtte til Joe Biden i høstens presidentvalg. Det øker Bidens sjanser for å vinne den viktige vippestaten Michigan. Biden er en sterk tilhenger av UAWs forsøk på å få bilprodusenter som Tesla og Toyota til å inngå tariffavtaler med sine ansatte. Store deler av USAs bilindustri ligger i Michigan, en delstat der Biden så vidt vant i valget i 2020. @NTB
I Norge har partene i arbeidslivet jobbet sammen med regjeringen siden 2001 for å sikre et inkluderende arbeidsliv gjennom intensjonsavtalen (IAavtalen). Denne avtalen skal sørge for at de som vil og kan bidra, skal kunne ta del i et arbeidsliv der de inkluderes.
Av: Ulrik Øen Johnsen
Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com
Gjennom å tilrettelegge for et inkluderende arbeidsliv skal intensjonsavtalen redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet. De siste årene har det dessuten blitt særlig vektlagt å hindre utstøting og frafall i arbeidslivet. Men hvordan sikrer man et inkluderende arbeidsliv?
Ønsker å få ned sykefraværet
Et av de overordnede målene i avtalen er å få redusert sykefraværet i Norge. I tredje kvartal 2023 lå det sesongjusterte sykefraværet på 6,73 prosent, ifølge SSB. Norge har lenge ligget på topp blant OECD-landene når det gjelder sykefravær. Selv om man i årevis har forsøkt å gjøre noe med sykefraværet, har det ikke gitt resultater.
Et av de overordnede målene i IAavtalen er å redusere sykefraværet i Norge.
– Staten har brukt milliarder på å løse sykefraværet, med vi klarer det ikke. Årsakene til at folk er borte fra jobb er komplekse, og det er ikke én løsning, sier UiT-forsker og organisasjonspsykolog Benedicte Emilie Langseth-Eide til Forskning.no
I doktorgraden sin har Langseth-Eide blant annet funnet at arbeidsgivers rolle er sentral for å få ned sykefraværet.
– Arbeidsgivere som legger til rette for et arbeidsmiljø der det er godt å være, og der de ansatte fungerer godt, vil få lavere sykefravær, sier Langseth-Eide.
Ulikt behov
Forskjellige bransjer i Norge har store variasjoner i både rapportert arbeidsmiljø, sammensetning av ansatte og behov for tiltak for å sikre et inkluderende arbeidsliv. I bransjer som er preget av lav lønn, tungt arbeid og stor andel utenlandsk arbeidskraft, viser statistikk fra Statens arbeidsmiljøinstitutt at flere oppgir at sykefraværet er relatert til jobben.
I bransjen for overnatting og servering oppgir 3 av 7 at sykefravær henger sammen med arbeidet de utfører. Så mye som halvparten av de ansatte innen renholdsbransjen, som er spurt om det samme, sier at sykefraværet er relatert til jobben.
Til sammenligning er det kun 1 av 5 som arbeider i bank, finans og forsikring, som melder at sykefravær er relatert til jobben.
Henger sammen med frafall
Et annet overordnet mål med internasjonsavtalen mellom partene i arbeidslivet og regjeringen er å redusere frafallet i arbeidslivet. Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær. Det er vanligvis langtidssykmeldte som går over på arbeidsavklaringspenger og etter hvert til uføretrygd, eller personer som går over til tidligpensjonering, skriver regjeringen på sine sider.
Tall som er innhentet i en bransjeoversikt fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, viser at 14 prosent av dem som sammenhengende hadde vært borte fra arbeid på grunn av sykefravær, også var ute av arbeid ett år senere.
Sammenhengen mellom sykefravær og frafall i arbeidslivet er godt kjent. Spørsmålet er hva som må til for å redusere det allerede høye sykefravæ-
ret, slik at flere fortsetter å delta i arbeidslivet, og kommer tilbake etter sykdom.
Krever en ny tilnærming
I dag står over 600 000 mennesker i Norge utenfor arbeidslivet, ifølge NAV. Øystein Spjelkavik er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet, og har i mange år forsket på inkludering i arbeidslivet. Spjelkavik mener at arbeidsplasser kan brukes mer aktivt i inkluderingsarbeidet. Han påpeker at man må skille mellom dem som har falt fra i arbeidslivet, og dem som aldri har vært i arbeidslivet.
– Ofte snakker man om å få folk tilbake til arbeid, men mange som står utenfor arbeidslivet, har ikke vært i arbeid i det hele tatt. Man glemmer ofte at det ikke er gjort over natten å få folk som har lite erfaring fra arbeidslivet, i jobb. Det må settes av tid til det hvis man vil man ha flere av disse i arbeid, sier Spjelkavik.
Må styrke samarbeidet mellom aktørene NAV er en sentral aktør i forbindelse med å få folk utplassert på arbeidstrening i bedrifter. Spjelkavik savner tettere samarbeid mellom NAV og bedriftene som tar inn arbeidstakere, men sier han ser en positiv utvikling.
– Vi ser bedre bruk av arbeidsplassen som arena for å utvikle folk. Dette står i kontrast til slik man har tenkt på arbeidsinkludering tidligere. Før tenkte man at dette kunne ordnes utenfor arbeidslivet, men nå ser vi at inkluderingskompetansen må utvikles i hjelpeapparatet og på arbeidsplassen. Vi må bort fra den formelle tiltakstekningen og jobbe sammen med arbeidsplassen for å lykkes, sier Spjelkavik.
Han sier også at bedriftene har blitt bedre til å etterlyse faglige råd for inkludering på arbeidsplassen.
– Når arbeidsplassene blir mer involvert i utviklingen av ansatte, blir de mer opptatt av faglig kompetanse hos den enkelte. Det stiller også krav til at NAV følger opp bedriftene og gir faglig støtte, sier Spjelkavik.
Flere barrierer enn sykefravær Parat24 har tidligere skrevet om språkopplæring for arbeidstakere som ikke har norsk som sitt morsmål. Et åpenbart hinder for mange som ønsker å komme seg i arbeid i Norge er språkkom-
petanse. Språket har betydning for både arbeidskultur og arbeidsmiljø, og er en viktig brikke i å lykkes med et inkluderende arbeidsliv.
Også NHO peker på språkopplæring som viktig for å lykkes med bedre inkludering i arbeidslivet.
– Flere av NHOs bedrifter har tidligere etterlyst bedre bistand til opplæring av ansatte med svake norskkunnskaper, skriver NHO i et høringsinnspill til regjeringen fra 2023.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet deler arbeidslivsorganisasjonenes syn på viktigheten av språkopplæring. Direktoratet oppfordrer samtidig arbeidsgivere til å se potensialet i arbeidstakere med en annerledes bakgrunn, og vise vilje til å overkomme språkbarrierer.
– Arbeidsgivere er nøkkelen for en rask overgang til arbeid, og arbeidsplassen er en viktig opplæringsarena for både språk og kvalifisering til ordinært arbeid, skriver direktoratet i en e-post.
Figuren viser dem som i 2019 ikke kom tilbake i arbeid ett år etter sykefravær utover 13 uker.
Skipsbefal/flyger Servitøryrker
Lager-/transportmedarbeider
Kokk, kjøkkenassistent Bonde/fisker Renholder
Sjåføryrker
Mekaniker
Butikkmedarbeider
Metallarbeider
Anleggsarbeider
Operatør industri Kundeserviceyrker
Frisør/kosmetolog
Tømrer
Byggearbeider
Vaktmester
Selger
Operatør næringsmidler
Presisjonshåndverker
Pleie-/omsorgsarbeider
Profesjonell kunstner
Barnehage-/skoleassistent Elektriker o.l.
Leder, andre sektorer
Kontormedarbeider
Salgsagent/megler
Ingeniør
Toppleder
Leder, industri/bygg Politi/vakt o.l.
Leder, tjenesteyting Saksbehandler
Kommunikasjonsyrker
Lektor/pedagog
Uoppgitt
Lege/psykolog o.l. Grunnskolelærer
Andre helserelaterte yrker
IKT-rådgiver/-tekniker
Leder, utdanning/helse Rådgiver admin/samf/jus Andre yrker
Revisor/finansrådgiver Sivilingeniør o.l.
Tillitsvalgte på arbeidsplasser som ønsker å jobbe for bedre inkludering, kan spille en sentral rolle for å få dette godt til. Godt samarbeid mellom ledelsen og tillitsvalgte er en suksessfaktor for å skape et godt arbeidsmiljø.
Det finnes nå et rammeverk for arbeidsplasser som frivillig ønsker å inngå en avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte om en lokal intensjonsavtale i bedriften. Les mer om denne avtalen og rammeverket på idebanken.org.
Parats flaggsak for 2024, «framtidens arbeidsdag», er en sak som treffer oss unge arbeidstakere spesielt godt. Den teknologiske utviklingen vil endre store deler av arbeidsmarkedet. Det er fremdeles vanskelig å vite når dette vil skje – og i hvilket omfang – men vi vil gradvis se forandringer.
Av: Idar Gundersen, ungrepresentant i regionutvalg øst
At Parat nå setter den fremtidige arbeidsdagen på agendaen, vil kunne skape et grunnlag for å påvirke samfunnet i en positiv retning. Dette arbeidet er noe tillitsvalgte og fagforeninger gjør hver eneste dag i møte med arbeidsgivere. Utvikling i arbeidslivet vil komme, det store spørsmålet er hvordan vi kan sikre at det kommer arbeidstakeren til gode.
Skal vi møte de teknologiske utviklingene arbeidslivet, må vi se det store bildet, og se på mulighetene for å ruste alle arbeidstakere til å få tilpasset sin kompetanse til det nye arbeidsmarkedet. Skal vi klare dette, tror vi i Parat UNG på viktigheten av å rette oppmerksomheten mot kompetanse.
NHOs rapport Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040 forventer at hele 53 prosent av alle sysselsatte vil ha bachelor eller høyere utdanning i 2040, mot 28 prosent i 2003, og 38 prosent i 2018. Det har vært en bratt utvikling de siste årene, og arbeidsgivere gir signaler om at det bare vil fortsette i fremtiden.
I dag er virkemidlene til NAV i stor grad knyttet til inntektssikring, med rause sykelønnsordninger, støtte ved arbeidsledighet og et siste sikkerhetsnett i økonomisk sosialhjelp. Det kan likevel være noe uforutsigbarhet knyttet til disse ytelsene i kombinasjon med utdanning eller andre former for skolering.
Når bør vi egentlig benytte oss av disse virkemidlene? I dag blir de i stor grad lagt på bordet når arbeidstaker allerede har støtt på en helsemessig
utfordring. Da er det for sent. Det beste hadde vært om man klarte å komme inn forebyggende. Slik hadde kanskje ansatte sluppet å leve med belastningskader, og kunne tatt valget om videre omskolering tidligere heller enn for sent.
Om vi skal klare å møte behovet for kompetanse i arbeidsmarkedet, bør vi legge til rette for større mobilitet. Det er et gap mellom reell kompetanse og den kompetansen arbeidsmarkedet har behov for. Derfor vil det være viktig at vi legger til rette for virkemidler som lukker gapet. Det kan vi gjøre ved å øke tilgangen til utdanning og skolering, styrke karriereveiledning og rådgivning, fremme livslang læring og etterutdanning, og sikre gode overgangsordninger mellom ulike jobber og sektorer.
Mennesker har alltid vært interessert i å se framover. Følelsen av å ikke vite hva framtiden bringer kan både være spennende og litt skummel. Samtidig som man gleder seg til nye muligheter i en tid langt der framme, kan uvissheten om hvordan framtiden faktisk vil bli gi grobunn for utrygghet.
Av: Ulrik Øen JohnsenI2024 er flaggsaken i Parat «Den framtidige arbeidsdagen». Hensikten med flaggsaken er å belyse hva som blir viktig å ta hensyn til for å best mulig kunne tilrettelegge for morgendagens arbeidsliv. Dette inkluderer å se på alt fra kompetanseheving til hjemmekontor, og på ledelse. Leder i Parat Unn Kristin Olsen poengterer at vi allerede jobber på andre måter enn for bare få år siden, og at det derfor er viktig for Parat at medlemmer og tillitsvalgte er klare for å møte nye utfordringer og muligheter i en framtid som kanskje ikke er så langt unna som man skulle tro.
– Parat som arbeidstakerorganisasjon må sørge for å skape størst mulig forutsigbarhet i arbeidsdagen for
– Parat som arbeidstakerorganisasjon må sørge for å skape størst mulig forutsigbarhet i arbeidsdagen for våre medlemmer og tillitsvalgte, sider Paratleder Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler
Det kommer til å bli viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien.
Thomas Kochan, professor ved MIT i Boston
våre medlemmer og tillitsvalgte. Derfor er neste års flaggsak viktig, hvor vi vil ta med oss lærdommen fra tidligere flaggsaker og se nærmere på hvordan vi best påvirker til et trygt og forutsigbart arbeidsliv framover, sier Olsen.
En teknologidrevet framtid
At ny teknologi blir en sentral del av morgendagens arbeidsliv, er de alle fleste innforstått med. Det som kanskje har overrasket, er hvor raskt ny teknologi kan endre spillereglene på arbeidsplassen.
Bare det siste året har uttrykket «kunstig intelligens» etablert seg som en selvfølgelighet når man snakker om framtiden. Faktisk ble «KI-generert» kåret til årets nyord i 2023 av Språkrådet. Teknologien i seg selv er ikke spesielt ny. Det som derimot er nytt, er at kunnskapen blant folk flest om teknologiens muligheter, og om hvordan denne kan komme til å påvirke hvordan vi lever, jobber og løser oppgaver i hverdagen, har økt vesentlig.
lite man faktisk kan om noe. Dette kan igjen gi en følelse av usikkerhet i møte med en teknologidrevet framtid etter hvert som man blir kjent med alle mulighetene teknologien bringer med seg.
Motsatt vurderer ofte de som har lite kunnskap på et område, at de har høyere kompetanse enn det de faktisk har.
Blir avgjørende å sikre kompetanse – men det er ikke nok
Thomas A. Kochan er professor i arbeidsforhold, arbeid og sysselsetting ved MIT i Boston, USA. Siden 1970-tallet har han undersøkt effektene i det amerikanske arbeidsmarkedet på nettopp hva ny teknologi har å si for arbeidstakere, ledelse, og for organisering i arbeidslivet.
– Det vi vet, er at det kommer til å bli veldig viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien til noe, sier Thomas Kochan, professor i arbeidsforhold, arbeid og sysselsetting ved MIT i Boston.
Foto: Behavioral Science & Policy Association
Jo mer du vet, desto mindre vet du På den ene siden har kjennskapen til nye måter å løse oppgaver på gjort at mange har hatt positive opplevelser når de for første gang har testet tjenester som Chat-GPT til tekst, eller DALL E til bilder, generert av kunstig intelligens. På den andre siden har det også understreket de utfordringene som kommer med at teknologien fremstår som om den «tenker selv».
Et fenomen innen psykologi er Dunning-Krugereffekten. Den beskriver at økende kompetanse ofte ledsages av en økende forståelse om hvor
Er det én ting Kochan understreker når han prater med Parat24, så er det at man i dag vet lite om hvordan teknologi som kunstig intelligens vil påvirke framtidens yrker og arbeidsliv. At det kommer til å spille en sentral rolle i den framtidige arbeidsdagen for veldig mange, er han imidlertid sikker på.
– Vi vet bare ikke akkurat hvordan kunstig intelligens vil påvirke yrker i fremtiden. Noen jobber kommer til å forsvinne. På lang sikt, kanskje mange. Vi vet ikke. Det vi vet er at det kommer til å bli veldig viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien til noe, og at nye jobber vil dukke opp som en effekt av at oppgaver løses på nye måter, sier Kochan.
Selv om Kochan mener at kompetanse til å bruke ny teknologi blir enda viktigere fremover, mener han at det fort kan bli en felle å kun snakke om kompetanse.
– Folk er lei av at arbeidsgivere snakker om kompetanseløft og opplæring. Det er viktig, men det er ikke tilstrekkelig. Ansatte i bedrifter og organisasjoner må få medvirkning til å bestemme hva teknologien skal brukes til, og til å påvirke arbeidshverdagen sin i de tidlige fasene med ny teknologi, sier Kochan.
Ifølge Kochan kan ansatte påvirke utviklingen ved å involvere seg tidligst mulig når nye måter å arbeide på blir normen.
– Ansatte trenger makt til å bruke teknologien, de trenger opplæring, men det krever også at de involverer seg tidlig i prosessen, og at de lærer seg nye måter å arbeide på, sier Kochan.
I USA ønsker flere enn noen gang å bli organisert I USA er kun 10 prosent av arbeidsstyrken organisert i fagforeninger. Dette tallet har ligget stabilt lavt i flere tiår. Kochan trekker likevel frem en
spennende trend. Aldri før har flere amerikanere hatt et ønske om å bli organisert.
– Vi har utført denne undersøkelsen siden 1970-tallet. Den gang ønsket rundt en tredjedel av dem som ble spurt, å organisere seg hvis de fikk muligheten. Det samme så vi på 1980-tallet og 1990-tallet. Da vi gjorde undersøkelsen i 2019, var tallet rett under 50 prosent, og nå er det over 50 prosent, sier Kochan.
Grunnen til at så få likevel er organisert, er ifølge Kochan den sterke motstanden de møter blant arbeidsgivere.
– Flere amerikanere enn noen gang ønsker å bli organisert. Interessen er der, men det store problemet er den sterke motarbeidelsen de møter fra arbeidsgiversiden som ikke ønsker å legge til rette for organisering. Det er også et kronglete system for å organisere på arbeidsplassnivå, noe som hever terskelen for å få dette til effektivt, mener Kochan.
Ser på samspillet mellom mennesker og maskiner Vegard Kolbjørnsrud er førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI. Han forsker og underviser innenfor strategi, nye organisasjonsformer, digitalisering og forretningsmodeller. Nylig publiserte Kolbjørnsrud en forskingsartikkel i det akademiske tidsskiftet California Management Review. Artikkelen handler om seks prinsipper for samarbeid mellom mennesker og kunstig intelligens i organisasjoner.
– Det jeg ser på er hva som skjer når vi kombinerer intelligente mennesker med intelligente maskiner. Hvordan ser det samspillet ut? Kunstig intelligens er mange ting. Akkurat nå snakker man mye om tjenester som Chat-GPT, men i realiteten er det mye mer enn det. Det kan være alt fra sikkerhetssystemer som bruker maskinlæring til å fange opp hvitvasking eller andre ulovlige transaksjoner i en bank, til beslutningsstøtte, rådgivning eller assistansefunksjoner, sier Kolbjørnsrud.
Grunn til optimisme
En av utfordringene med å si noe om hvordan arbeidslivet vil se ut i fremtiden er at man automatisk blir pessimistisk, nettopp fordi man med større sannsynlighet kan si noe om hvilke yrker som vil forsvinne enn hvilke som skapes, forklarer Kolbjørnsrud.
– Vi har levd med en frykt for teknologidrevet arbeidsledighet i 200 år. Det har ennå ikke skjedd. Ny teknologi tar over noen jobber, men skaper samtidig noe nytt. Vi vet noe om hva maskiner kan gjøre, som mennesker gjør i dag, men vi vet lite
om hvilke nye yrker som dukker opp. 60 prosent av alle yrker i dag fantes ikke i 1940, og 85 prosent av alle jobber i den perioden er skapt i de samme nye yrkene, sier Kolbjørnsrud.
Kultur for stor grad av autonomi En av fordelene med norsk arbeidskultur er, ifølge Kolbjørnsrud, at man med høy grad av autonomi kan oppnå gode resultater når ansatte begynner å ta i bruk ny teknologi. Det gir dem rom til å finne nye måter å løse oppgaver på.
– Norsk arbeids-, ledelses- og organisasjonskultur med så stor grad av autonomi som vi har, er et gode. Selv om det må gjøres en del investeringer, vil det å ha kompetente folk som kan drive disiplinert eksperimentering med ny teknologi i hverdagen, være avgjørende for å høste gevinstene av utviklingen, sier Kolbjørnsrud.
En framtid full av muligheter
Arbeidslivet er i rask endring. En samlerapport fra analysebyrået Gitnux med statistikk som forsøker å si noe om framtidens arbeidsliv, antar at 85 prosent av jobbene i 2030 ennå ikke har blitt oppfunnet.
I tillegg vil 65 prosent av dagens studenter jobbe i roller som ennå ikke eksisterer. Det antas også at kunstig intelligens kan øke produktiviteten globalt med 40 prosent innen 2030, og at 70 prosent av den globale arbeidsstyrken vil jobbe hjemmefra minst fem dager i måneden innen 2025.
Spørsmålet er ikke om ting vil se annerledes ut i framtidens arbeidsdag. Det som er avgjørende, er hva vi gjør i dag – for best mulig å møte mulighetene som framtiden bringer. Én del av løsningen handler om å være åpen for nye måter å arbeide på, en annen om å ta vare på viktige prinsipper om autonomi, medvirkning og kompetanse. Det er i hvert fall lite som tyder på at man i dag behøver å være pessimistisk når det gjelder framtiden.
Ny teknologi tar over noen jobber, men skaper samtidig noe nytt.
Vegard Kolbjørnsrud, Handelshøyskolen BI
KUNSTIG INTELLIGENS:
Kunstig intelligens (KI) er en het potet for tiden. Hvordan står det egentlig til med Norge på dette feltet? Henger vi med i utviklingen, er vi der vi bør være?
Av: Marianne Baksjøberg
Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com
Nei, mener informatiker Mortens Irgens ved OsloMet. Han mener at Norge og Europa bommer på hvordan vi innretter satsingen på kunstig intelligens. – Vi må styrke teknologiforskningen på kunstig intelligens. Forskning på KI innen samfunnsvitenskap og humaniora vil bare kunne ha innflytelse på teknologiutviklingen dersom vi faktisk bygger teknologi i Europa. Jeg sier ikke at vi skal redusere denne forskningen, men at vi må ruste opp teknologiforskningen kraftig. I tillegg trenger vi å bygge opp infrastruktur til forskning og utvikling av KI, sier Irgens.
* Denne overskriften er generert ved hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av Parats journalister.
Mener Norge og Europa henger stadig lengre etter – Kunstig intelligens vil være nøkkelen for næringsutvikling, innovasjon, effektiv offentlig administrasjon, vitenskapelig utvikling, design, kunst og kultur. Det er den viktigste teknologiske utviklingen jeg kan forestille meg, sammen med datamaskinen, spydet og ilden, sier Irgens.
Derfor mener han at vi står i en avgjørende tid nå.
– Norge er avhengig av hva som skjer rundt om i resten av verden. Hvis Europa er dårlig når det gjelder kunstig intelligens, vil
Informatiker Morten Irgens
ved OsloMet mener at Norge blir hengende mer og mer etter USA når det gjelder kunstig intelligens.
Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm / OsloMet
eminente forskere på kunstig intelligens i Norge, men vi har feil fokus.
Morten Irgens, OsloMetNorge mest sannsynlig også være dårlig på dette – og på alt det tidligere nevnte, som næringsutvikling, innovasjon, design og kultur. Vi vil raskt tape terreng over alt du kan tenke deg, og det vil ramme evnen vår til å finansiere velferdssamfunnet. Europa har år etter år falt etter, i konkurranse mot store, kommersielle, profittsøkende selskap. Dermed havner den teknologiske utviklingen i amerikanske hender. Vi ligger lengre bak USA og Kina nå enn vi gjorde for fire år siden, sier Irgens.
Han mener grunnen er at EU har mislyktes i sitt forsøk å bli store på kunstig intelligens.
– EUs satsing på kunstig intelligens har feilet. Europa trenger å etablere en sentral satsing, men EU har verken instrumentene eller den politiske støtten til å etablere et sentralt forskningssenter for hele Europa, fordi midlene blir spredd utover til tusenvis av små prosjekter. Det gir ikke nok slagkraft. Europeiske forskere er for spredt på bittesmå prosjekter. Finansieringsmodellen og den manglende evnen til å gå sammen gjør at USA løper fra, sier Irgens.
Med CERN som ledestjerne
Informatikeren bruker CERN som eksempel. CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, er en internasjonal organisasjon for forskning innen partikkelfysikk. Den ble etablert i 1954 av 12 europeiske stater.
Nå ønsker Irgens seg et CERN for kunstig intelligens.
– CERN ble bygget som et motsvar til USAs dominans innen partikkelfysikk. Europa klarte
den utfordringen, både med geografisk plassering og finansiering. Det vi nå står overfor, er mye viktigere. For kunstig intelligens dreier seg om å fortsette å være i spissen innen ingeniørskap, næringsutvikling, design, innen alt. Jobben din vil ikke bli erstattet av kunstig intelligens, men av en person som bruker kunstig intelligens. Norske bedrifter blir forbigått av amerikanske bedrifter som bruker kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en plattform for framtiden. Hvis vi ikke satser nå, vil vi ikke være i stand til å finansiere velferdsmodellene våre, sier Irgens.
Kunstig intelligens til tjeneste for kollektivreisende Men er det så bekmørkt som kritikerne hevder? Langt fra CERN og de store forskningssatsingene jobber kollektivgiganten Ruter med å forbedre tjenestene sine til alle reisende i Oslo og Viken. Kunstig intelligens står i sentrum.
Umair Mehmood Imam er leder for Data Science i Ruter. Han forteller at kunstig intelligens skal hjelpe Ruter til mer effektive forretningsavgjørelser, og til å skape bedre tjenester både for passasjerer og internt i virksomheten.
– Vi bruker kunstig intelligens for å forbedre tidsbruken vår. Hvis vi vet hvor problemene er størst, kan vi prioritere dette, sier Imam.
Utnytte ressursene best mulig
Den nye datateknologien gir store muligheter for kollektivselskapet til å optimalisere tjenestene sine. Mye handler om å ligge i forkant – den kunstige intelligensen kan forutse og gi anslag på forhånd, noe som gjør at Ruter kan utnytte ressursene bedre. Ved hjelp av kart som visualiserer enorme mengder data, kan Ruter forutsi på hvilke tidspunkter og steder det vil være flest passasjerer, identifisere de geografiske områdene med de mest misfornøyde kundene og avgjøre hvor de bør gjennomføre billettkontroller.
– Vi har en app der du kan bestille transport for barn og eldre. Flåtestyring av denne bestillingstransport der kunstig intelligens forutsier i hvilket område neste bestilling vil komme, gjør at sjåførene bedre kan disponere tiden sin. Tjenesten blir også mer bærekraftig, og sjåførene unngår unødvendig kjøring og belastning av veinettet, forklarer Imam.
En tjeneste basert på kunstig intelligens hjelper billettkontrollørene til å anslå hvor flest reiser uten billett. På den måten kan Ruter bruke kunstig intelligens til å avgjøre hvor kontrollene bør bli gjennomført.
Vi bruker kunstig intelligens for å forbedre tidsbruken vår. Hvis vi vet hvor problemene er størst, kan vi prioritere dette.
Umair Mehmood Imam, Ruter– Det handler ikke om å identifisere folk, men å effektivisere kontrollørenes tidsbruk, påpeker Imam.
Hvor er raseriet størst?
Stappfulle trikker? En buss som er forsinket sånn at du akkurat ikke rekker toget? Kjenner du at frustrasjonen øker?
Ruter lar kunstig intelligens fange opp folks frustrasjon og systematiserer den.
– Vi kan bruke kunstig intelligens til å analysere trender i kundehenvendelser for å forstå bedre hvordan kundene opplever oss. Hvor er folk mest misfornøyde med oss? Gjennom tekstanalyse av innkomne klager kan vi se hvor folk er sintest, og hva de er sinte for. Typiske klager handler om billettkontroller eller at folk ikke kom med bussen. Kunstig intelligens hjelper oss med å prioritere de områdene der vi har flest misfornøyde kunder og størst utfordringer, forklarer Imam.
Har du brukt Ruters app og søkt på reiser, har du kanskje sett at appen forteller deg hvor god plass det vanligvis er på de ulike avgangene. Da er det kunstig intelligens som er i sving. Den anslår kapasiteten om bord tre dager fram i tid, basert på blant annet tidligere passasjertall.
– Alt handler om å utnytte ressursene vi har, og å kunne gi et så godt tilbud til alle reisende som overhodet mulig, sier Imam.
Han mener at Norge ligger godt an når det gjelder kunstig intelligens.
– Norge har mange fortrinn – det handler om å utnytte dem. Vi er et offentlig selskap med stramme budsjetter. Vi har ikke mye penger å bruke på for eksempel kunstig intelligens, så vi må være smarte. Da gjelder det å være innovativ. I Norge er offentlige selskaper ofte blant de mest innovative, de får til mye med relativt små ressurser, sier Imam.
Teknologiutviklingen krever et moralsk kompass Ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU sitter professor Keith Downing. Han er
langt mer optimistisk på Norges vegne når det gjelder kunstig intelligens, enn hva Morten Irgens er. Downing innrømmer at Norge ikke leder an i selve teknologiutviklingen, men sier vi er godt med.
– Norge er godt utrustet for å møte et samfunn med kunstig intelligens. Vi har reguleringer for å holde ting i sjakk, høy tillit til myndighetene, og vi er gode på datasikkerhet. Vi er ikke akkurat verdensledende innen kunstig intelligens, men vi er med. Vi deltar på store konferanser, vi publiserer i anerkjente tidsskrifter, og vi har et ettertraktet studieprogram som tiltrekker seg de beste studentene innen kunstig intelligens i Norge, sier Downing.
Han er mer bekymret for hva kunstig intelligens kan gjøre med samfunnet, og hvilke – av og til utilsiktede – konsekvenser en så avansert teknologi kan ha.
– For første gang i historien har vi en tilpasningsdyktig teknologi. Det krever at de som utvikler kunstig intelligens, har sitt moralske kompass på plass. Det skumle er at den teknologiske konkurransen fordrer kjapphet, og det levner ikke rom for etiske hensyn. Det kan ha uheldige konsekvenser, sier Downing.
Et håp for teknologiutviklingen
Mye av forskningen på kunstig intelligens i Norge foregår ved NTNU. Få andre steder enn NTNU utdanner flere studenter innen kunstig intelligens.
– Vi har et stabilt fagmiljø og kunnskapsrike, etterspurte studenter. De er fremtiden. Vi gir råd til myndighetene om alt som har med kunstig intelligens å gjøre – og vi føler at myndighetene lytter til våre råd. Vi er med i utviklingen, selv om vi ikke er på samme nivå som for eksempel Moserparet er i sin fagdisiplin, sier Downing, som også har en drøm for fremtiden:
– Jeg håper vi kan jobbe mot at datamaskinen kan gjøre mennesker mer kreative, ikke at datamaskinen skal gjøre alt og overta jobbene våre.
For første gang i historien har vi en tilpasningsdyktig teknologi.
Keith Downing, NTNU
En gjennomgang av medlemsveksten i YS-forbundene viser at Parat har størst økning i antall yrkesaktive medlemmer. Hele 1193 yrkesaktive medlemmer har tilsluttet seg Parat fra 1. januar 2023 til 1. januar 2024.
– I Parat gjøres det godt arbeid av tillitsvalgte, hovedstyret og ansatte. Dette har resultert i den fremgangen som vi ser, og at vi er det forbundet i YS som vokser mest, sier Parats generalsekretær Trond R. Hole.
Parats landsmøte 2024 i Tromsø:
Den 13. og 14. november går Parats landsmøte av stabelen i Tromsø.
Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at landsmøtet er en viktig anledning for tillitsvalgte og delegater til å samles og diskutere viktige saker som Parats medlemmer er opptatt av.
– På landsmøtet skal vi utveksle ideer, ta gode beslutninger og forme organisasjonens fremtid, sier Olsen.
Som medlem kan du sende inn dine forslag til hvem du mener bør sitte i Parats hovedstyre og kontrollkomité. Send forslagene dine til valgkomite@ parat.com.
Har du forslag til saker som bør tas opp på landsmøtet? Send inn dine saksforslag til post@parat.com –merket med «Landsmøte 2024» –innen 4. september 2024.
Parat er i innspurten med nytt design av nettsidene. Økt brukervennlighet, søkbarhet og et ryddigere uttrykk er målet. Nettsidene vil få et oppdatert utseende i tråd med dagens designprinsipper, og vi retter oppmerksomheten mot universell utforming i enda større grad. De nye nettsidene vil ha bedre tekniske løsninger og gi større muligheter for ulike typer innhold, som vil gagne deg som medlem.
Marianne Helene Willett Jansen starter i jobben som advokat i juridisk avdeling i Parat den 3. mars. Hun kommer fra Borgarting lagmannsrett, og har tidligere jobbet i både Økokrim og Oslo tingrett.
RU region nord
(Nordland, Troms og Finnmark):
Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet
E-post: lrh@caa.no
Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest
E-post: aasehelande@hotmail.com
Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne
E-post: akt@brreg.no
Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune
E-post: perst@nfk.no
Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms
E-post: jorunntroen@gmail.com
Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant
E-post: dina.kaino@tffk.no
RU region midt
(Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder: Morten Mørch, NTNU
E-post: morten.morch@ntnu.no
Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner
E-post: ronny.johannessen@nav.no
Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid
E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no
Vigdis Rønningen, NTNU
E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no
Arne Duun, NAF
E-post: arne.duun@naf.no
Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant
E-post: havard@rotmo.net
RU region øst
(Innlandet, Oslo og Viken):
Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO
E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no
Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst
E-post: ronny.kjonso@asko.no
Rigmor Christensen, Forsvaret
E-post: Richristensen@mil.no
Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening
E-post: Lene.Nordrum@tekna.no
Erik Olerud, Jungheinrich AG
E-post: erik.olerud@jungheinrich.no
Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no
RU region vest (Rogaland og Vestland):
Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no
Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com
Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen
E-post: odd.eide@sjofartsdir.no
Anett Solen, Bergen kommune, Bergen
E-post: anett.solen@bergen.kommune.no
Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no
Aina Helene Malja, Vestland Fylkeskommune, ungrepresentant
E-post: ainahelene@hotmail.com
RU region Sør
(Agder, Vestforld og Telemark):
Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten
E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no
Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv
E-post: annebritt1962@hotmail.com
Cecilie Holt, NAV Larvik
E-post: cecilie.holt@nav.no
Anne Lise Olsen, VAF tannhelse
E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no
Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik
E-post: knut.boestein@falck.com
Lise-Marie Midlang, Ung representant
E-post: lisemarie.midlang@gmail.com
Jeg jobber som tannhelsesekretær i en fylkeskommune. Nå har vi kjøpt nytt hus og skal flytte. Har jeg rett til flyttedag?
Ella
Svar: Verken i arbeidsmiljøloven eller andre lover finnes det generelle bestemmelser som hjemler rett til flyttedag med lønn. I noen tariffområder kan man finne rettigheten i tariffavtalen. En slik spesifisert regel finner man ikke i tariffavtalen i KS-området. Flyttedag med lønn defineres som velferdspermisjon. I KS-området har en arbeidstaker følgende rettigheter til velferdspermisjon gjennom hovedtariffavtalens kap. 1 § 14: «Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager per kalenderår. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.»
Det er opp til fylkeskommunen der du jobber, å fastsette hvilke situasjoner som skal gi rett til velferdspermisjon. Du må altså lete opp det lokale reglementet for permisjoner. Ta gjerne kontakt med din lokale tillitsvalgt eller med HR-avdelingen. I et slik lokalt permisjonsreglement vil det vanligvis stå noe om permisjon ved flytting. Det kan gis permisjon enten med lønn eller uten lønn. Lykke til med flyttingen!
Bjørn Are
Jeg synes pensjon er veldig vanskelig. Det er mye å sette seg inn i, og jeg vet ikke hvor jeg skal starte for å planlegge pensjonisttilværelsen. Hvor kan jeg få oversikt?
Amalie
Svar: For å få oversikt anbefaler jeg å starte med å bruke de pensjonskalkulatorene du har tilgjengelig. Både NAV og norskpensjon.no har pensjonskalkulatorer som kan regne ut hvor mye du vil få i pensjon ved ulike uttaksaldre og ulike uttaksgrader. Så kan man bruke kalkulatorene til å sammenlikne ulike situasjoner. For ansatte i staten tilbyr SPK egen pensjonskalkulator. Det samme gjelder for ansatte i kommunal sektor.
Thany
Vil ikke ha eldstemann som framtidsfullmektig
Min kone og jeg vil snart skrive framtidsfullmakter, men vi er usikre på hvem av våre fire barn som skal føres opp som fullmektig etter ektefellen. For oss vil det være naturlig å begynne med den eldste og så ta de andre etterpå, men det har seg slik at vi har hatt en del problemer med den eldste sønnen vår. Han har et labilt humør, og han har fått konstatert flere diagnoser. I tillegg drikker han mye og blir utagerende, og han spiller mye på nettet når han er oppe om nettene. Vi har ikke så lyst til at han skal være vår fullmektig, siden vi ikke føler oss trygge på hva han kan finne på. Vi vil heller bruke noen av de andre. Men om vi utelater ham, vil han bli fryktelig skuffet. Hva råder Parat oss til?
Hermann
Svar: Det er et stort ansvar å være fullmektig for den som har skrevet en framtidsfullmakt. Fullmektigen kan selge bolig, biler og andre ting, og fullmektigen får tilgang til bankkontoer, aksjesparefond m.m. Den av barna som skal være fullmektig etter ektefellen, må derfor velges ut med mye omhu. Her må foreldrene være realistiske og harde når fullmektigen velges. Foreldrene må føre opp den best kvalifiserte av barna, og ta med andre som er kvalifisert. Med kvalifikasjon mener jeg personer som har kunnskap om juss og økonomi, og som ellers er fornuftige og til å stole på. Den som ikke har disse egenskapene, bør ikke føres opp; så får heller det utelatte barnet kjenne seg satt til side en stund. Her står for mye på spill til å være snill. Thore
Jeg er ansatt som prosjektansvarlig i en salgsavdeling i en bedrift hvor det skal nedbemannes. Min stilling bortfaller dessverre. En kollega som er ansatt som økonomikonsulent, har bestemt seg for å si opp sine stilling, og jeg har hørt at stillingen hennes vil bli lyst ut eksternt på finn.no.
I og med at jeg har økonomiutdannelse lurer jeg på om jeg skulle ha blitt tilbudt stillingen nå som den blir ledig?
Eva
Svar: Du stiller absolutt et godt spørsmål. Arbeidsmiljøloven §15-7 stiller nemlig som krav at en oppsigelse må være «saklig begrunnet» dersom den skal være lovlig. Utgangspunktet er at oppsigelsen vil kunne være saklig begrunnet dersom din stilling bortfaller. Men bestemmelsen presiserer også at en oppsigelse ikke vil være saklig begrunnet dersom det finnes «annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker».
Arbeidsgiver har derfor plikt til å tilby deg stillingen på økonomiavdelingen, forutsatt at du er kvalifisert for den. I og med at du har økonomiutdannelse, kan det jo virke som om du er kvalifisert. Mitt råd er at den tillitsvalgte kontakter ledelsen og påpeker at stillingen ikke skal utlyses eksternt. Arbeidsgiver må isteden foreta en vurdering om du er kvalifisert for den ledige stillingen, og tilby deg stillingen dersom du er kvalifisert. Anders
Jeg lurer på hva jeg kan forvente av tillitsvalgt der jeg jobber. Ofte er det uklart hvordan vi skal få nødvendige svar fra ledelsen. I tillegg er det noen uklarheter rundt hvilket ansvarsområde den enkelte har, både hos ledelsen og oss på gulvet.Kan tillitsvalgte hjelpe meg og de andre ansatte med det?
Ahmed
Svar: Ja. Dette ligger i kjerneområdet til hva en tillitsvalgt skal forsøke å hjelpe til med. Ofte kan det være vanskelig for mange (for eksempel en som er helt nyansatt) å ta opp enkelte problemstillinger direkte med ledelsen.
I dette tilfellet høres det ut som det i første omgang kan være nødvendig med en bedre generell dialog på arbeidsplassen, og at prosesser og
ansvarsområder blir avklart og bedre kommunisert til alle. Dette er det helt vanlig at tillitsvalgte tar initiativ til.
Dersom det er mer individuelle problemstillinger, kan tillitsvalgte også her ta dette videre til ledelsen på vegne av ett eller flere medlemmer. Det følger direkte av hovedavtalen i § 5-2 (2), der det står at «de tillitsvalgte har rett til å ta seg av og søke ordnet i minnelighet klagemål som de enkelte arbeidstakere har overfor bedriften, eller som bedriften har overfor de enkelte arbeidstakere».
Thore
Jeg blir 62 år i mai i år og jobber i en statlig virksomhet. Jeg lurer litt på hvilke muligheter jeg har hvis jeg ønsker å gå av med delvis/gradert avtalefestet pensjon (AFP) fra 1. juni i år?
Bjørn
Svar: Jeg vil først informere om at uttak av delvis/ gradert AFP skjer etter arbeidsgivers samtykke. Du må derfor gå i dialog med din arbeidsgiver og bli enige om hvor mange prosent du ønsker å ta ut AFP, og hvordan det er best å tilpasse din restarbeidstid.
Ved delvis AFP må du fratre minimum 10 % av din 100 % stilling, og reststillingen må være minst 60 % av en 100 % stilling. Med andre ord, du kan gå av med AFP tilsvarende 10, 20, 30 eller 40 % av din 100 % stilling. Husk også at din skatt vil bli endret når du tar ut delvis/gradert AFP, i og med at det er ulik skattesats på lønn og AFP. Det er mange som benytter seg av denne muligheten, slik at ansatte kan stå lenger i jobb. Dersom du lurer på noe mer her, vennligst ta kontakt med oss i Parat og/eller de dyktige fagspesialistene i Statens pensjonskasse (SPK).
Stein-Inge
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 4 – 2023 er: «SOLNEDGANG OVER SAVANNEN». Den heldige vinneren er: Marit Johnsen, fra Bodø. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 24. mai 2024.
Vi trekker én vinner hver gang.
Send løsningen til redaksjonen, enten som epost til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Løsning:
Navn:
Adresse:
Lett
Middels
Vanskelig
HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 1/2024». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.
Premie: Horizon, alpakkapledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
1
©Bulls
Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.
1. ALTERE
2. BLANDING
3. BREVSENTRAL
4. DUKSEN
5. ELGIN
6. ELVESTRYK
7. ENORME
8. FILMMANUSKRIPT
9. GALEI
10. GEVANT
11. GRIEGHALLEN
12. MARKEDSDIREKTØR
13. NEVENYTTIGHET
14. OPPALE
15. OPPRETTE
16. PANNEN
17. QUEEN
18. SIGNAL
19. SKILÆRER
20. SNYTT
Vannrett
1. Landkode for Kenya
3. 510
5. Fornavn
8. Vinner av Gullballen
9. Apparat
10. ___ dal
12. Quart
13. Elektronvolt (fork.) Loddrett
1. Mål
2. Elv
3. Parene
4. Klesstørrelse
6. Kommune kjent som jordbærbygda
7. Bolig
Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.
10. På resept (omv.)
11. El Salvador
R T E B B D D Ø J M N I G L E
Ø T Y A L R E D R E B V Ø P P
T Y E Æ A A E L N E H G R E G
K N F H N A N V A E B S W L R
E S M G G K L D S P S X F H I
R A P W I I E T I E P K B N E
I S O A S I T L E N N O U F G
D K N O S N G T V R G T J D H
S I E Y L A E E Y E E R R W A
D L N E M S M E V N S Ø V A L
E Æ N J H R X P U A E T K E L
K R A A O K B V Q Q N V R T E
R E P N G O P P R E T T E Y N
A R E C T Y I C I E L A G N K
M T P I R K S U N A M M L I F
1. ALTERE
2. BLANDING
3. BREVSENTRAL
4. DUKSEN
5. ELGIN
Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?
6. ELVESTRYK
Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.
9. GALEI
10. GEVANT
11. GRIEGHALLEN
12.
Ordet starter med bokstaven A Et yrke
Læren om det gamle
SVAR:
OGIARKEOL
PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakkapledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 24. MAI 2024. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på epost til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 4/2024 er Berit Sperstad, fra Havøysund.
Det nærmer seg vår, og med det kommer det som så mange, blant annet jeg selv, omtaler som vårens vakreste eventyr: tariffoppgjøret.
Iår er det hovedoppgjør, og dermed står hele tariffavtalen på spill. At det blir vakkert skal jeg ikke påstå, men at det blir krevende er det ingen tvil om.
I år forventer vi at våre medlemmer skal få et godt oppgjør som sikrer dem en rettferdig andel av den økonomiske veksten. For oss i Parat er det viktig å sørge for at lønningene følger den generelle økonomiske utviklingen. Når økonomien vokser, må også lønningene øke for å opprettholde arbeidstakernes kjøpekraft.
Jeg mener det er nødvendig med et godt oppgjør i år. Det vil bidra til å redusere økonomiske forskjeller og skape en mer rettferdig fordeling av verdiskapingen. Det er også viktig for å opprettholde en sunn og bærekraftig økonomi som kommer oss alle til gode. Vi skal gjøre vårt ytterste for å få dette til, og jeg krysser fingrene for at også arbeidsgiversiden ser verdien av dette og viser det ved handling. Om ikke skal vi nok hviske dem det i øret, eller rope det høyt dersom det blir nødvendig.
Vi i Parat er opptatt av å bidra til et rettferdig og bærekraftig arbeidsliv. Tariffpolitikk, grønn omstilling og et fleksibelt arbeidsliv er noen av de viktige temaene som står på dagsorden i dette landsmøte-året.
Tariffpolitikk er viktig fordi det handler om å sikre rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer.
Grønn omstilling er avgjørende for å bekjempe klimaendringer og sikre et bærekraftig arbeidsliv for fremtiden.
Et fleksibelt arbeidsliv bidrar til å tilpasse seg endringer, og til å gi våre medlemmer mer fleksibilitet i arbeidstid og arbeidsforhold.
Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS
Det er utrolig mange muligheter i et eventyr, og fordi det er et eventyr, kan altså alt gå an. Det er bare vår egen fantasi som setter grenser. Akkurat som i virkeligheten.Gudrun Vinsrygg
NY PRIS!
65 kroner Frakt kommer i tillegg.
Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag.
Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.
T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.
En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke. YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.
Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.
Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.
Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys