Mat- og meieriposten 6 - 2024

mat- & meieri meieriposten 6 UTGITT AV NML

DESEMBER 2024

for 70 år siden

November/desember1954 Meieridag for bondekvinnene

Volda Meieri arrangerte nylig en meieridag for bondekvinnene i sitt leverandørdistrikt. Bondekvinnene ble av plasshensyn delt i to grupper, den ene møtte den 4. oktober og den andre den 5. oktober. På meieriet var det omvisning, foredrag og demonstrasjoner. Meieribestyrer Borgen fortalte om meieriets forskjellige maskiner og deres oppgave. Veterinær I. Engan Schei fortalte om arbeidet for å bedre melkekvaliteten.

Videre var det demonstrasjon av forskjellige måter å servere ost på, og til slutt spanderte meieriet kaffe og smørbrød. Tiltaket med en meieridag for bondekvinnene falt i god jord og ble mottatt med stor begeistring.

Helse i hver dråpe

Den franske statsminister Mendés France drikker naturligvis et glass vin, han som andre franskmenn. Men han drikker vin med megen måte. – Helst drikker han melk. Og han gjør det ikke bare fordi han synes melken var godt, men også for å foregå med et godt eksempel i en tid da der er reist en aksjon mot misbruk av alkohol i Frankrike.

En melkekur er bra

Fra bladet «Zentralmarkt Würzburg» henter vi følgende: Personer med hjerteonde skal drikke meget melk, opplyser en tysk kjøpmann til sine kunder i et sirkulære: «En melkekur hjelper utmerket mot vannansamlinger i kroppen.

Den syke skal holde sengen en gang iblant, og i denne tiden skal vedkommende bare drikke 0,8 liter melk. Etter en slik kur kan man konstatere en nedgang i vekt på 1-2 kg. Åndenø-

den forsvinner og leveren minker.

Virkningen beror på den gunstige innflytelse dommelkens mineralstoffer og andres stoffer har, bl.a. fremheves vitamin B1 og B2. Den evne melken har til å fjerne vann fra kroppen, skriver seg fra melkens lave innhold av koksalt og store innhold av kalium og kalsium. Ved større tilførsler av koksalt blir somkjent vann bundet til kroppen. – I en alminnelig blandet kost mottar kroppen daglig 10-15 gram koksalt. I 0,8 liter melk er der bare 1 gram koksalt, mens kroppen utskiller 5.10 gram. Denne virkning understøttes av melkens høye innhold av kalium og kalsium.

På den måten forklares kurens virkning på vanninnholdet i kroppen.

Personer med kretsløpsforstyrrelser bør alltid forsøke en melkekur, men alltid under legekontroll».

De mener vel, tilføyer bladet, at denne uendelig lange, forklarende tekst ikke falt i god jord hos publikum?

Kjøpmannen som gjennomførte denne melkepropaganda, kan fortelle noe annet. Kjernesunne mennesker ble lidenskapelige melkedrikkere.

Det som utløste denne overraskende virkning, var denne passus: «Etter en slik kur kan man konstatere en nedgang i vekt på 1-2 kg».

Idrettsmerkestatuetten meieribestyrerfrue

til

Blant de som i år er vinner av idrettsmerkestatuetten, er fru Margit Schefte, Opdal. Gratulerer!

Wisconsin universitet arbeider for tiden med et apparat som de mener vil gi visse ostesorter, f. eks. cheddarost den ønskede aroma. Ved å behandle den umodne ost med ultralydbølger, som har et så høyt svingetall at de ikke kan oppfanges av det menneskelige øre, skal den nå kunne nå til full modning på bare en tredjedel av den tid som ellers trenges.

Uvanlig besøk

Surnadal Meieri fikk forleden et besøk som er noe utenom det vanlige.

Som regel pleier det å være melkespann som ferdes ut og inn der, men her en dag var det et bilhjul som avla meieriet et besøk. Bilhjulet som tilhørte en lastebil, falt av like utenfor melkebaren, og fortsatte med stor fart opp trappa, hvorfra det gjorde et hopp tvers gjennom vinduet. Det måtte sikkert ha vært et digert hjul for det klarte å knuse vinduet og ødelegge noen stoler før det slo seg til ro ved disken. Til alt hell var det ingen mennesker i baren.

Tilløp til streik i Trondheim

I forrige uke var det tilløp til streik ved Trøndermeieriet og Salgssentralen i Trondheim. Et aksjonsutvalg varslet streik med 3 dagers varsel, men etter at de respektive organisasjoner var varslet, ble streiketrusselen avverget. Det var på det rene at aksjonen var ulovlig.

Meierske

Meierske får plass fra 1/1 n. å. eller

Lagret ost ved hjelp av ul- senere. Kjerning av kløvermerket tralyd? smør og forefallende arbeid.

To vitenskapsmenn ved den landbruksvitenskapelige avdeling ved

162

Heidal Ysteri, Bjølstadmo.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

mat- &

meieriposten meieri 113. årgang Utgiver: NML, Oslo Redaktør:

Ottar Olden ottar.olden@nml.no

Økonomi:

Margrethe Rones margrethe.rones@nml.no

Betydningen av mangfoldet i norsk matbransje

Annonser: Anne Bergman anne.bergman@nml.no Materiellfrist 14 dager før utgivelse.

Annonsepriser, tekniske data og produksjonsplan fås ved henvendelse til annonseavd.

Redaksjonsråd: Geir Olsen (leder), Andriy Kupyna, Tove Devold, Randi Therese Garmo, Bente Reklev, Ottar Olden og Anne Bergman.

Redaksjon, abonnements- og annonse­ ekspedisjon: NML Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo.

Tlf. 23 00 27 10 Bankgiro nr. 1609.04.40946 E-post: firmapost@nml.no Utgivelse: Mat- og meieriposten utkommer 6 ganger årlig.

Abonnementspris kr. 595,- pr. år, utlandet kr. 695,- pr. år.

Abonnementet betales forskuddsvis, og løper inntil skriftlig oppsigelse foreligger.

Trykket opplag: 600 ØMERKE ILJ T M i tillegg til digital utgave

NO ISSN 2704-1964

er

kur

kA

S

M

0672

2041

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med NML.

G r a fi s

Innhold 162: Meieriposten for 70 år siden.

163: Leder.

164: Da fagprøven ble til et Kinderegg av løsninger.

166: Nordic Dairy Congress 167: Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Alta.

170: Forskere har utviklet en ny type Manchego inspirert geitost.

172: Kan levere historisk mye melk i 2025.

173: Ønskelista til Pollestad: Prosenttoll på storfe øverst.

174: Matfag og matbransjen: Look to Røros­ regionen!

175: Leverandørnæringene større enn fiskeri og havbruk til sammen.

176: I samtale med Elling Olav Rukke.

178: Økt holdbarhet reduserer matsvinn.

180: Derfor bør du spise fire grove brødskiver hver dag.

181: Mat- og meieriposten på besøk hos Hennig-Olsen Is i Kristiansand.

186: Aktuelt fra inn- og utland.

189: Varm melk med julekrydder.

190: Mat, miljø, mennesker med mere: Å ta feil.

191: Personalia.

Den norske matbransjen, landets største fastlandsindustri, er mer enn tall og produksjonsvolum. Hver eneste bedrift og arbeidsplass har en betydning som strekker seg langt utover sin egen virksomhet – de er viktige fundament for nasjonal matberedskap, lokal verdiskaping og utvikling av kompetanse på foredling av norske råvarer. I denne utgaven tar vi leserne med fra Alta i nord til Kristiansand i sør, hvor vi har møtt stolte fagfolk som holder hjulene i gang i to svært ulike, men like viktige matbedrifter der fellesnevneren er mat og norsk råstoff.

Ved TINE Meieriet Alta fikk vi et innblikk i hvordan lokale medarbeidere med en fleksibel holdning og stort engasjement, sikrer at Finnmark har sin egen foredlingskapasitet for melk. Dette er ikke bare en garanti for ferske, lokale produkter, men også en viktig del av den nasjonale matberedskapen.

I Kristiansand fikk vi høre den fascinerende historien om Hennig-Olsen Is, som gjennom generasjoner har kombinert innovasjon og lidenskap. Her produseres ikke bare is, men også egne sjokolader, sauser og syltetøy – alt utviklet av dyktige fagfolk med en sterk tilhørighet til bedriften. Disse historiene er påminnelser om hvor viktig det er å bevare mangfoldet i norsk matbransje.

Rekruttering og innovasjon – nøkkelen til fremtiden

Samtidig som vi opplever en generell nedgang i søkertall til matfaglige utdanninger på landsbasis, finnes det lyspunkter. I Rørosregionen har et målrettet prosjekt for rekruttering til restaurant- og matfag ikke bare snudd en negativ trend, men skapt en suksesshistorie så langt. Her har samarbeid mellom skoler, fylkeskommuner og lokale bedrifter gitt tre ganger så mange søkere som tidligere, noe som sikrer fremtidig kompetanse og arbeidskraft i en av Norges mest kjente matregioner. Dette arbeidet viser hva som er mulig med engasjement og godt og forpliktende samarbeid.

På TINE Meieriet Tunga fant vi en annen type innovasjon. Kristian Stue Grav, en ung automatiker, tok sin fagprøve til nye dimensjoner. Med kreativitet og teknisk innsikt utviklet han en maskin som har nærmest revolusjonert arbeidet med melkestandardprøver – en løsning som sparer både tid, penger og helse. Hans arbeid er et svært godt eksempel på hvordan nytenkning og praktisk fagkompetanse kan løse store utfordringer, sammen med god lokal ledelse. Kristians maskin representerer fremtidens løsning, skapt av et ungt talent som har valgt å satse på norsk matbransje.

Med dette takker vi for et innholdsrikt år og ønsker våre lesere en riktig god jul og et godt nytt år! Vi håper denne utgaven gir inspirasjon til både refleksjon og nytenkning, og vi ser frem til å følge utviklingen i norsk matbransje også i 2025.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

Ottar!

163

(TEKNIKK OG PRODUKSJON)

Da fagprøven ble til et Kinderegg av løsninger Tekst og foto: Ottar Olden

Med innovasjon og engasjement løste Kristian HMS-utfordringer og reduserte kostnader.

En maskin som endrer alt

Hvordan håndterer man krevende og tidkrevende oppgaver når kostnadene øker, og arbeidsmiljøet sliter? For TINE Meieriet Tunga var svaret en fagprøve. Kristian Stue Grav, en ambisiøs automatiker, tok utfordringen med å automatisere produksjonen av melkestandardprøver til Norsk Melkeråvare. Resultatet? En egenutviklet maskin som endret prosessen og sparer både tid, helse og penger.

Bakgrunnen: Fra manuelt slit til moderne automasjon

Produksjonen av melkestandardprøver er en nøkkeloppgave i TINEs kvalitetsarbeid. Prøvene kontrollerer stabiliteten på analyseinstrumentene, og sikrer riktig standard på analysene ved laboratoriet. Tidligere ble denne jobben gjort manuelt ved Norsk Melkeråvares laboratorium på Heimdal.

Stein Håvard Jønvik, nå leder ved laboratoriet på TINE Meieriet Tunga var tidligere ansatt på Norsk Melkeråvares laboratorium på Heimdal, beskriver prosessen som både tung og tidkrevende: En tankbil med melk ble kjørt til Heimdal i ens æren, hvor melk først ble fylt over i bøtter, deretter i beholdere, og til slutt manuelt i små prøvebeger. Dette krevde to medarbeidere som jobbet en hel dag – hver uke – med å håndtere tusenvis av beger.

Håndteringen førte til HMS-utfordringer og høye kostnader, noe som gjorde behovet for en ny løsning stadig mer presserende.

Kristians løsning: En fagprøve utenom det vanlige

Da Kristian Stue Grav fikk i oppgave å løse denne utfordringen som del av fagprøven sin, satte han i gang med

Kristian Stue Grav. en imponerende kombinasjon av kreativitet og teknisk kunnskap. Med bakgrunn som industrirørlegger og automatiker, og med robotprogrammering som hobby, tok han utfordringen med stor entusiasme. Som hobby deltok Kristian for noen år siden i VM i «FIRST Global Challenge» i Dubai, hvor han og hans team, vant en gjev pris i robot-programmering!

Han designet og bygde en helautomatisk maskin som tar seg av hele prosessen. Fra 1 manuell ventil til 24 automatiserte ventiler, 1 pumpe og 1

164

tank i en kompakt løsning – maskinen er et eksempel på effektivitet og innovasjon. Kristian benyttet også gjenbruksmaterialer og rimelige komponenter for å holde kostnadene nede, og maskinen ble satt sammen ved hjelp av hans egne sveise- og monteringsferdigheter.

Sikkerhet står i høysete det ble foretatt risikovurderinger og Level/Performance Level-vurderinger før maskina ble tatt i bruk.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(TEKNIKK OG PRODUKSJON)

Helena Olsson Smeby illustrerer hvordan melkeprøvene tidligere ble fylt.

Stein Håvard Jønvik, leder ved laboratoriet på TINE Meieriet Tunga.

Kristian Stue Grav designet og bygde en helautomatisk maskin som tar seg av hele prosessen. fektivt lukker alle prøvebegerne med et enkelt drag.

Prosessen er nå både tryggere, raskere og langt mindre belastende for medarbeiderne. Samtidig sparer TINE betydelige kostnader på en løsning som er tilpasset deres spesifikke behov.

Lokal innovasjon som inspirerer

Tiden brukt på oppgaven har blitt kraftig redusert.

Enkel løsning på lokkpåsetter.

Resultatet: Effektivitet og HMS-gevinster

Tiden brukt på oppgaven har blitt kraftig redusert, og den manuelle håndteringen er nærmest eliminert.

Maskinen har også fått en tilleggsfunksjon som Kristian utviklet etterpå: En lokkpåsetter som enkelt og ef-

Helena Olsson Smeby, laboratorieingeniør ved TINE Meieriet Tunga, forteller at arbeidet med melkestandardprøvene nå er drastisk forbedret.

Dette prosjektet er et glitrende eksempel på hva man kan oppnå med lokalt engasjement og kompetanse.

Ved å gi rom for kreative og faglig sterke medarbeidere, har TINE Meieriet Tunga ikke bare løst en krevende oppgave, men også utviklet en løsning som kunne vært en modell for andre i bransjen.

Kristians historie viser hvordan en bred faglig bakgrunn kombinert med pågangsmot kan føre til banebrytende resultater. For TINE er dette et bevis på at innovasjon ofte skjer best der utfordringene faktisk oppstår.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

165

Nordic Dairy Congress REYKJAVIK, ICELAND, 20-22 MAY 2025

SPONSORS

166

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Alta Tekst og foto: Ottar Olden

Mat og meieriposten blir ønsket velkommen med et godt håndtrykk! - Bli med og få en kopp kaffe og en prat, sier Håvard Flage, som i dag har rollen som stedfortreder for stedlig leder Roar Søreng, i tillegg til å styre prosessen.

Håvard startet som ferievikar fra 1981 og fikk fast jobb fra 1986. Han har både fagskole (IMP) og utdanning fra Ørland Meieriskole og har hatt ulike roller ved meieriet; tapperiet, lager, skumming, laboratoriet, vedlikehold og prosess.

Alta; jordbrukssenter tidlig bosetning

og

Alta har både størst jordbruksareal og størst gjennomsnittlig bruksstørrelse blant kommunene i Finnmark.

Mer enn 90 prosent av jordbruks-

arealet er eng og dermed også melkeproduksjon, da det er ca. 30 melkeprodusenter i Alta-regionen. Det dyrkes også poteter og tidliggrønnsaker, som gir bra avlinger. Dyrking av korn var også ganske vanlig tidligere i Alta-området. Det er kanskje ikke så rart at Alta-området har spor etter tidlig bosetning på grunn av områdets frodighet. Rett utenfor Alta finner man helleristninger som i europeisk målestokk er blant de største, der de eldste er over 6000 år gamle.

Om produksjonen

Vi har produksjon ca. 3 dager i uka og produserer alle typer søtmelksprodukter på kartong (unntatt 1,75 liter og BiB som kommer fra TINE Meieriet Harstad), i tillegg til industrimelk på konteinere til annen matbransje i nærområdet, sier Håvard, som forteller at han trives godt ved meieriet og med sine kolleger. - Her er vi fleksible og må bidra der det trengs. Det kjennetegner oss ved TINE Meieriet Alta, sier Håvard.

Han forteller også at de tar inn lærlinger når de har tilgang til det, med blant annet en lærling innen automasjonsfaget nå sist i 2023.

Vikarer

I sommerhalvåret bruker vi vikarer, sier Håvard, som forteller at flere kommer igjen år etter år, noe som er positivt for stabiliteten på produksjonen, i tillegg til at det også er en rekrutteringskanal. Vi møter blant annet Petter Georg Hardersen som er ferievikar på det fjerde året.

Håvard Flage

Alta-ristningene ved Alta museum ved Hjemmeluft, like utenfor Alta.

Her er det ordnede forhold, sier Petter Georg, som forteller at han trives godt, og at det er bra arbeidsmiljø,

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

167

(BEDRIFTSBESØK)

Meieriet er et kompakt meieri, hvor det er korte avstander, rene, lyse flater og oversiktlig.

Her er det ordnede forhold, sier Petter Georg.

Håvard Dønnestad.

En runde i meieriet

Vi møter Jannie Eileen Bårdsen, som er flyt- og forbedringssjef for både TINE Meieriet Alta og Tana. Hun har jobbet ved meieriet i Alta siden 2017 og har utdanning innen helse, økonomi og administrativ ledelse.

-Selv om det er lange avstander mellom Alta og Tana, synes jeg oppgavene er spennende, sier Jannie Eileen, som også nevner at hun trives og har gode kolleger.

Jannie Eileen Bårdsen, flyt- og forbedringssjef.

trivelige kolleger og bra lønn. I tillegg er det jo veldig bra at meieriselskapet eies av melkeprodusentene, sier Petter Georg, som med et smil nevner at det fortelles gode skrøner på pauserommet.

Jannie Eileen synes det er flott at meieriet foredler lokal melk og forsyner befolkningen i regionen med lokale kvalitetsprodukter. Hun er tydelig på at det i et nasjonalt matberedskaps-perspektiv, er det viktig at Norge har et foredlingsapparat lokalt. - Dette styrker levende distrikter og den nasjonale beredskapen, sier Jannie Eileen. Mat- og meieriposten er helt enig!

Vi møter Håvard Dønnestad i tapperiet. Jeg startet som vikar og fikk etter hvert fast stilling i 2004, sier Håvard, som trives godt med gode kolleger og godt arbeidsmiljø. Jeg har

168

Skiftleder Frank Olsen-Gaup. jo vært innom flere av avdelingene ved meieriet, slik det ofte blir ved et mindre meieri. En må kunne steppe inn der det trengs, sier Håvard, som forteller at han tok fagbrev (IMP), mens han var i full jobb på meieriet.

Utstyret er bra tilpasset produksjonen, men kapasitetsmessig kunne vi ha produsert mye mer enn det vi gjør i dag, sier Håvard, som også understreker betydningen av at Finnmark og Alta har et meieri. Det har betydning for lokale arbeidsplasser i Alta, foredling av lokale råvarer og ikke minst en nasjonal matberedskap om matforsyning i distriktene, sier Håvard.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Både Håvard og Frank synes at det er for få i Finnmark og Alta som kjenner til at det er et meieri her som sikrer foredling av lokalprodusert melk til forbrukerne i regionen.

Håvard Dønnestad og Frank Olsen-Gaup.

Stedlig leder var på ferie da vi var på besøk, og Mat- og meieriposten har vært i kontakt med Roar i etterkant.

Roar har fulgt sin mors fotspor og tatt samme utdanningsløp og etter hvert samme jobbsted. Roar startet ved Alta-meieriet i 1985 og har hatt ulike oppgaver og roller. Han forteller at TINE Meieriet Alta ble bygget i 1966 og hadde i utgangspunktet ulike produksjoner (søtmelk, surmelk, fløte og rømme). En må huske at den gangen var ikke Finnmark selvforsynt med melk (melkeproduksjon).

Etter hvert økte produksjonen og på det meste produserte vi ca. 7, 5 mill.

Vi kommer inn på lageret og vi møter påtroppende skiftleder Frank Olsen-Gaup, som har vært ved meieriet siden 2013.

Her på meieriet er det gode kolleger, ordna forhold og godt arbeidsmiljø, sier Frank, som også synes det er for lite vektlagt dette med lokalforedling. Her på lageret, har vi i tillegg til egenproduserte melkeprodukter, lagrer og sampakker vi produkter fra andre leverandører. Dette er Nortura, Salma, AronMat, Nordic Lunsj, Vinmonopolet, for å nevne noe, sier Frank.

Både Håvard og Frank kommer med eksempler på hvordan ansatte på meieriet løser ulike utfordringer, alt fra holdbarhets-/datostemplinger til driftsutfordringer, hvor de ofte må finne løsninger lokalt fordi det tar for lang tid å vente på hjelp fra Sør-Norge. Alle ved meieriet har en fleksibel holdning som sikrer at vi løser utfordringer og holder hjulene i gang, sier begge.

liter melk og var i underkant av 30 ansatte. I dag dekker vi salgsområde Midt- og Vest-Finnmark i tillegg til Nord-Troms.

I dag er vi 11 ansatte, vi mottar ca. 3 mill. liter melk pr. år og har produksjon 3 dager i uka, forteller Roar som også nevner at det reduserte melkeforbruket i Norge har bidratt til betydelig nedgang i aktiviteten på meieriet. Han berømmer sine fleksible medarbeidere og at de står på for å finne gode løsninger for å holde kostnadene nede når volumene har blitt så mye redusert. Selv om vi har liten produksjon, er vi en betydelig aktør her i Alta og Finnmark, sier Roar.

Mat- og meieripostens utsendte er glad for å ha besøkt meieriet i Alta og merket engasjementet blant de ansatte ved TINE Meieriet Alta, og støtter deres betraktninger om meieriets betydning både når det gjelder nasjonal matberedskap og bærekraft! At Finnmarkingene heller ikke kjenner så godt til sine egne matbedrifter er også et tankekors.

Mat- og meieripostens utsendte har gjennom besøket fått mer innsikt i en flott bedrift og betydningen av lokalforedling av mat i hele landet. Vi takker for at vi fikk komme på besøk og at så engasjerte medarbeiderne delte sine erfaringer og opplevelser med oss!

Besøket var foretatt i sommer, og i løpet av høsten har myndighetene kommet på banen og bidratt med midler for å styrke den nasjonale beredskapen i den nordlige landsdelen til bl.a. TINE og Nortura i Finnmark og Nord-Troms. - En god start for å styrke den nasjonale matberedskapen!

Stedlig leder Roar Søreng.

Foto: Kine Søreng Hernes

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

169

(FORSKNING)

Forskere har utviklet en ny type Manchego-inspirert geitost Forskere ved NMBU har i samarbeid med forskere i TINE i prosjektet GoatMilkSCC forsket på hva slags type somatiske celler som finnes i geitemelk, og hvordan disse cellene påvirker kvaliteten til melka og produkter av geitemelk. Artikkelen er hentet fra NMBUs nettside.

Høyt antall somatiske celler, ofte omtalt som celletall, kan gi dårligere kvalitet på både melk og melkeprodukter. Celletallet i melk fra norske kyr er vanligvis veldig lavt, mens i geitemelk kan det bli høyt i deler av året.

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Høyt antall somatiske celler i kumelk kan knyttes til bakterieinfeksjoner i juret (jurbetennelse), men forskerne har funnet at i geitemelk er ikke denne sammenhengen så klar. Geitene får gjerne høyt celletall om sommeren når de er ute på beite, uten at forskerne fant at de hadde indikasjoner på jurbetennelse. Forsk­ erne leter fortsatt etter svaret på hvorfor celletallet i geitemelk øker når geitene er på beite. I prosjektet samarbeidet forskerne i Sveits, der man ikke fant samme effekt på celletallet som i Norge når geitene kom ut på beite.

Melk med høyt celletall må også utnyttes og i prosjektet ble det utviklet en ost som ikke ser ut til å påvirkes smaksmessig av høyt celletall. Denne osten ble utviklet av doktorgradstipendiat Beate Bjørgan, og hun tok inspirasjon fra Manchego-osten som lages av sauemelk i Manchega-regionen i Spania. Den norske varianten av geitemelk er en fast ost som tåler lagring godt og som har en moden smak som karakteriseres av smaksnotene umami og syrlig.

Siv Skeie forklarer hvordan cellene påvirker kvaliteten på geitemelk.

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Meieripilotanlegget hos NMBU skaper verdier for matprodusenter

Dette er en ost som vil egne seg godt for småskalaproduksjon. Nylig var fem lokalmatprodusenter på kurs i ysting av geitemelk i meieriet til Matpilotanlegget ved NMBU. Her lærte produsentene hvordan de skal lage den samme Manchego-inspirerte osten av geitemelk som forskerne har utviklet.

170

Slik skjer produksjonen: Et ystekar med geitemelk tilsettes nøye utvalgte melkesyrebakterier og løpe. Ganske raskt koagulerer melkeproteinet (melken blir til gelé). Så skjæres massen til små klumper som flyter i mysen også røres ostemassen. Etter om lag 40 minutter helles ostemassen ned i pressekar, og mysen skilles av. Så kuttes ostemassen i passende stykker, og legges i form, presses og saltes i saltlake. Siste del av prosessen er modning, osten kan spises Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(FORSKNING)

etter seks måneder, men lagres den lengre utvikles smaken. Lagres osten i 2 år utvikles en rik og karakteristisk aroma.

– Vi tenker oss at dette produktet passer godt for mindre produsenter av geitemelk og geitemelkprodukter.

I Matpiloten får kursdeltagerne tilgang til alt av utstyr, de får tips til utstyr som kan passe i deres produksjon, og vi som jobber her kan bidra med vår kompetanse. Osten vi lager på dette kurset er relativ lett å lage i mindre volum, men den trenger lang modningstid, forteller professor Siv Skeie ved NMBU, som har ledet forskningsprosjektet.

Med slike kurs blir Pilotanlegget en viktig ressurs for lokalmatprodusenter. Kurset er i regi av Kompetansenettverket for lokalmat – Øst-Norge.

Nofima er ansvarlig for nettverket, som sørger for at lokalmatprodusenter kan få tilbud om hjelp for å lykkes med videreutvikling og verdiskaping.

– Vi vet, etter lang erfaring med lokalmatprodusenter at den beste læringen oppstår når produsentene i praksis får «kjenne med fingrene» og samtidig knytter det praktiske opp mot teori og faglig forklaring. Helt i tråd med dette kurset, sier rådgiver Cecilia Midtsund Kippe i Nofima.

Vil foredle melken selv

En av kursdeltakerne, Charlotte Haukaas, driver med kjøttproduksjon, melkekyr og geiter på gården i Stryn. I dag leverer hun all melk til Tine, men deltar på kurset for å lære mer om foredling av melk. Målet er å utvide egen virksomhet, hun ønsker å foredle melken selv.

– Jeg lærer håndverket her, og kurset gir meg en helhetlig forståelse for prosessene. Jeg har lenge ønsket å begynne å foredle melken vi produserer på gården selv. Kurset og in-

Charlotte Haukaas på ystekurs på NMBU Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen frastrukturen her gir meg den kompetansen jeg trenger for å komme i gang, forteller Haukaas.

– Jeg vil produsere og selge det markedet ønsker, og for meg er dette kurset en nøkkel til å komme i gang, sier Charlotte.

Charlotte Haukaas er veterinær av yrke, og har allerede bred teoretisk

kunnskap, men setter stor pris på det praktiske innholdet i kurset.

– Kurset gir meg et praktisk aspekt jeg ikke kunne vært foruten for få til det jeg ønsker. Jeg får også sett nærmere på utstyr jeg trenger til produksjonen, tips om hvilket utsyr som kan passe til mitt behov, samt tips om hvor jeg kan få tak i slik utstyr, forteller Haukaas.

Fakta om forskningen: GoatMilkSCC

Forskningsprosjketet GoatMilkSCC «Høyt antall somatiske celler i geitemelk – betydning for produktkvalitet» har som mål å utvikle en bærekraftig geitemelkproduksjon fra friske geiter ved å bidra til ny kunnskap om årsaker til høyt antall somatiske celler (SCC) i norsk geitemelk.

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Agroscope i Sveits, TINE og Norsk Sau og Geit er forskningspartnere i prosjektet som er finansiert av Forskningsmidlene for Jordbruk og Matindustri, TINE og Norsk Sau og Geit.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

171

(MATPRODUKSJON)

Kan levere historisk mye melk i 2025 Tekst og foto: Norges Bondelag

Norske forbrukere ønsker stadig mer melk og norske meieriprodukter, og melkebønder kan levere historisk mye melk i 2025. Forholdstallet for kumelk settes til 1,20.

– Det er veldig gledelig at forbrukerne etterspør mer melk og meieriprodukter. Vi har de beste forutsetningene for å produsere melk her i landet, og målsettingen er å dekke etterspørselen med norske produkter. Nå legger vi til rette for at bøndene kan produsere den mengden som det er behov for i markedet, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

I 2025 forventer Tine at det er behov for hele 1 510 millioner liter kumelk, og det er 50 millioner liter mer enn forventet produksjon i år.

TINE. For 2025 kan melkebøndene levere 20 prosent mer enn sin disponible melkekvote, dvs. at forholdstallet er 1,20. Tines anbefaling var 1,17.

Hvor mye melk hver melkeprodusent kan levere, avgjøres av Landbruks- og matdepartementet i årlige kvotedrøftinger med faglaga og etter anbefaling fra Markedsregulator

– Vi legger til grunn at et forholdstall på 1,20 vil være tilstrekkelig for å dekke melkebehovet i hele 2025.

Det er viktig å gi melkeprodusentene forutsigbarhet i det kommende kvoteåret, sier Gimming.

For geitemelk videreføres forholdstallet på 0,95.

Godt signal til melkebøndene

Det siste halvåret har melkeprodusentene kunnet levere fri mengde kumelk, og bøndene har respondert på denne muligheten. Da melkekvotene ble satt til side i mai i år, var det med klare rammer om at det kun ville være fri produksjon ut 2024.

– For melkebøndene som har respondert på muligheten til å produsere mer melk det siste halve året, er det bra at de fortsatt kan levere mye melk. Det handler om forutsigbarhet, og å faktisk ta rammene for denne biologiske produksjonen på alvor, sier Gimming.

Bjørn Gimming.

172

– Kvoteordningen er ikke bare viktig for å treffe riktig mengde melk, men inndeling i kvoteregioner bidrar også sterkt til landbruk over hele landet.

Det høye forholdstallet gir melkebønder over hele landet mulighet til å fortsette høy produksjon, og det vil også monne for driftsøkonomien, sier Gimming.

Ordningen med forholdstall er et godt verktøy som gir fleksibilitet i reguleringen av produksjonen. Samtidig er melkeproduksjon en biologisk produksjon, slik at hvor mye som kan produseres har sammenheng med fôr, plass i fjøset og antall kyr.

Det er likevel grenser for hvor mye produksjonen kan justeres gjennom et år. Melkeprodusentene har planlagt antall melkekyr og fôrmengde.

Melkekvoter og forholdstall

Melkekvoter er en produksjonsrettighet som sier hvor mye melk hver melkeprodusent kan levere. Produsenter som leverer mer melk enn de har kvote til, må betale overproduksjonsavgift som gjør at det ikke er lønnsomt å produsere over kvota. For å justere mengden melk til å treffe behovet fra år til år, brukes forholdstall. Det vil si hvor mange prosent av disponibel melkekvote som produsentene kan levere.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET

Ønskelista til Pollestad: Prosenttoll på storfe øverst Av: Stian Eide, Bondebladet

Mange i landbruket ønsker seg sterkere tollvern for storfekjøtt. – Hvis jeg fikk oppfylt et tollvernønske, så hadde det vært storfekjøtt, sier landbruks- og matministeren.

Pollestad ble utfordra på å styrke tollvernet for storfekjøtt under møtet i Stjørdal.

– For å si det sånn: Hvis jeg planla å gå ut i ettermiddag for å styrke tollvernet, kunne jeg ikke sagt det nå.

Men jeg ser jo med bekymring at i enkelte produksjoner, så begynner importert pris pluss toll å nærme seg norsk pris. Konsekvensene av det vil være store. Over tid verre enn å utvide kvoter. Det er litt sånn på tollvern at vi ikke gjør noe, før vi eventuelt gjør det, sier ministeren.

Stått stille lenge

Regjeringa sitter i disse dager og forhandler statsbudsjett med SV. I fjor høst ble de enige om å gå over til prosenttoll på potet, noe som styrka konkurransekraften til norske poteter sammenlignet med importerte.

Flere i landbruket var da skuffa over at de ikke gjorde tilsvarende grep for storfekjøtt og andre produksjoner.

I Trøndelag er Pollestad tydelig på at det er et grep han også ønsker.

– Hvis jeg fikk oppfylt et tollvernønske, på en produksjon, så hadde det vært storfekjøtt. Det hadde vært fremst i køen, sier han.

I dag har vi kronetoll på storfekjøtt, og beløpet har stått stille siden WTO-avtalen ble innført på 90-tallet. Siden den ikke blir justert for inflasjon, er tollen langt lavere i dag enn den gang.

Norge står fritt til å velge om vi vil ha tollen i prosent eller kroner, og

Storfe på agendaen i Stjørdal: Per Sigve Lien, Tyr (f.v.), Geir Pollestad (Sp) og Vegard Smenes, Geno. Foto: Stian Eide siden prosent ikke blir svekket av inflasjon på samme måte, vil det styrke tollvernet for storfekjøtt.

Ulike regjeringer har gitt bort importkvoter på til sammen cirka 9 000 tonn storfekjøtt i handelsavtaler.

Disse vil ikke bli påvirka av en eventuell prosenttoll, men det vil motvirke at import utover det blir billigere enn norsk storfekjøtt.

Konkurranse i Norge

I butikkhyllene konkurrerer storfekjøtt med kylling, svin, laks og annen mat, og en omlegging til prosenttoll vil ikke påvirke det. I flere tiår har kjøtt fra drøvtyggere tapt markedsandeler mot kjøtt fra enmaga dyr.

Flere i grovfôrnæringene har ønska seg at kjøtt fra drøvtyggere skal få styrka sin konkurransekraft mot nettopp kylling og gris, og ment at dette kan gjøres ved å bruke mindre penger på nedskriving av korn til

kraftfôr. Det er en vei Pollestad ikke ønsker å gå.

– Vi har en ordning som egentlig heter prisnedskriving av norsk korn, som egentlig er støtte til norsk kornproduksjon. Vil en hjelpe øvrige deler av norsk landbruk med å fjerne denne støtten? Jeg tror svaret er nei.

For å ta en militær metafor: Om vi ligger i kringvern, er det viktig at geværet er retta utover, sier Pollestad under møtet.

Ministeren tror ikke det kommer til å skje noen revolusjon på dette feltet.

– Det er en del av balansen som er i norsk landbruk. Det handler også om økonomien i kornproduksjon, som er viktig for kornbøndene, og min bekymring er at vi ikke kan gjøre det dårligere for svin og fjørfe og tro at det blir bedre for grovfôr. Vi kan fort komme i en situasjon hvor norsk svin og kylling blir erstatta av importert, sier Pollestad til Bondebladet etter innlegget sitt.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

173

(REKRUTTERING)

Matfag og matbransjen: Look to Rørosregionen!

Tekst og foto: Ottar Olden

En matregion i særklasse.

Rørosregionen har befestet seg som en av Norges mest fremstående matregioner, kjent både for sine økologiske produkter og konvensjonelle gårdsprodukter. Men hva gjør denne regionen når det gjelder rekruttering av ungdommer til bransjen?

Etter tips fra Arnt Langen, en av ildsjelene for Rørosmat og Rørosmeieriet, tok vi i Mat- og meieriposten turen til Røros for å høre om hvordan regionen har lykkes med rekruttering til restaurant- og matfag.

Rekruttering i fokus: Fra nedgang til oppgang

”Vi hadde en utfordring,” forteller Marit Evanger, prosjektleder for «Rekruttering til Restaurant og Matfag». ”På Nord Østerdal videregående skole var det tidligere kun 4–5 elever som søkte linja hvert år, og vi sto i fare for å miste hele utdanningstilbudet.” Gjennom en felles dugnad mellom bedrifter, skoler og fylkeskommuner ble prosjektet etablert. ”Prosjektet eies av Rørosmat og finansieres av Trøndelag og Innlandet fylkeskommuner. Vi har med oss representanter fra både skoler, ungdomsrådgivere og bedrifter i regionen,” forklarer Marit. Hun legger til at en nøkkel var å bygge broer mellom ungdomsskolene og matbransjen.

Bedriftsbank og synlighet som nøkkelfaktorer

En viktig del av prosjektet var å opprette en ”bedriftsbank” – en oversikt over hva bedriftene kan tilby som lærebedrifter og ressurser. ”Ungdommene visste lite om matbransjen, og bransjen visste lite om skolene. Vi måtte skape en arena hvor partene

Arnt Langen, en av ildsjelene for Rørosmat og Rørosmeieriet.

Marit Evanger, prosjektleder for «Rekruttering til Restaurant og Matfag».

kunne møtes og bli kjent,” sier Marit.

Det har også vært avgjørende å bruke moderne kanaler for å nå ut til ungdom. ”Vi må være der ungdommene er – på sosiale medier, og gjennom mesterskap og arrangementer som for eksempel ulike mesterskap innen kjøttbransjen, Ost-VM, og FoodContest,” (red.anm. «Herningmessa») og lignende matbransjemesterskap sier Marit.

Tre tips til andre regioner

Resultatene lar ikke vente på seg

Hvordan har prosjektet gått? ”Vi har klart å øke søkertallet fra 4–5 elever til 13 det første året. Det er en tredobling!” sier Marit stolt. Men utfordringene er ikke over: Innlandet fylkeskommune har redusert midlene til Tynset Videregående skole, noe som betyr at elevene må ta VG2 ved lærebedriftene. ”Dette krever enda mer av bedriftene, men vi er klare til å støtte dem,” understreker Marit, som også forteller at hun er veldig spent på fortsettelsen.

174

Hva kan andre regioner lære av Rørosregionen? Marit oppsummerer med tre klare råd: 1. Skap interesse og blæst rundt matfag og matbransjen generelt i regionen og om mulighetsrommet matbransjen har lokalt.

2. Kom i kontakt med ungdommene på lokale skoler og fortelle om muligheten til å ta grunnutdanningen i nærheten til hjemmet.

3. Gå sammen om det å sikre at det finnes utdanningsmuligheter for matfag i regioner hvor det er flere matbransjer.

Rørosregionens suksess viser at samarbeid, synlighet og engasjement kan snu trenden! Mat- og meieriposten takker Marit Evanger og Arnt Langen for inspirasjonen – og ønsker lykke til videre!

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(FORSKJELLIG)

Leverandørnæringene større enn fiskeri og havbruk til sammen En ny rapport fra Nofima viser at leverandørene til sjømatnæringen er i sterk vekst og sysselsetter flere enn kjernevirksomheten i bransjen.

46.300 personer jobber i leverandørnæringene mens tallet er 40.000 ansatte i fiskeriene og havbruksnæringen.

Det er havbruksnæringen som driver veksten med større og mer avanserte anlegg. Det økte fokuset på biologiske utfordringer har skapt et stort marked for leverandører innen utstyr, teknologi og tjenester. Havbruk står for 33.000 av de sysselsatte i leverandørnæringene, mens tallet for fiskerinæringen er 13.300.

Rapporten viser at leverandørnæringene spenner vidt, fra tradisjonelle næringer som skipsverft og fiskeredskapsprodusenter til høyteknologiske bedrifter som utvikler avansert teknologi for havbruk. Håndtering av sykdom og lus har ført til økt etterspørsel etter blant annet luseskjørt, rensefisk, laserteknologi og brønnbåtkapasitet. I tillegg kommer en rekke tjenesteleverandører innenfor områder som transport, logistikk, forsikring og finans.

Kostnadsstrukturen viser at hele 71 prosent av omsetningen i havbruk går til varekjøp. Det betyr store leveranser fra leverandørnæringene.

Foto: Audun Iversen, Nofima

Fiskeflåten har gjennomgått en betydelig strukturering. Det har resultert i færre, men større og mer avanserte fartøy. Foto: Kristin Beate Hansen.

mange små og mellomstore bedrifter som bidrar med ny teknologi og nye løsninger, sier Audun Iversen, forsker og prosjektleder for rapporten.

oppdrettsnæringen og fiskeriene.

Dette påvirker naturligvis leverandørnæringen. De er avgjørende for sjømatnæringens suksess, og vi må erkjenne at med de utfordringene de står overfor må næringen og myndighetene samarbeide for å sikre fortsatt vekst og innovasjon, sier Audun Iversen.

Leverandørene finnes ikke bare langs kysten, men over hele landet. Det er en tendens til at mer spesialiserte leverandører konsentreres i større byer, sjømatkommuner eller regionale sentra.

•

Struktureringer

Fiskeflåten har gjennomgått en betydelig strukturering. Det har resultert i færre, men større og mer avanserte fartøy. Dette har skapt behov for nybygg og modernisering, noe som igjen har gitt betydelige oppdrag for verfts­ industrien.

Kostnadsstrukturen viser at hele 71 prosent av omsetningen i havbruk går til varekjøp mens tallet er 31 prosent til varekjøp i fiskeriene. Dette skaper store ringvirkninger.

– Det er hos leverandørene mye av innovasjonen i sjømatnæringen finner sted. Størst innovasjonsmiljøer finnes hos fôrprodusenter og innen vaksine/fiskehelse, men det er også

Rapporten understreker hvor viktig leverandørnæringene har blitt for verdiskapingen i norsk sjømatnæring.

Leverandørene skaper arbeidsplasser og verdier langs hele kysten, og bidrar med avgjørende innovasjon som styrker næringens konkurransekraft, sier Iversen.

Utfordringer

Rapporten avdekker økende utfordringer og usikkerhet i deler av leverandørnæringene. Utfordringer på grunn av reduserte kvoter i fiskeriene og usikkerhet rundt grunnrenteskatten i havbruket førte til permitteringer, nedbemanninger og konkurser i enkelte segmenter.

•

Vi ser en viss usikkerhet knyttet til fremtidige investeringer i både

Totalt 130 milliarder

Totalt kjøpte sjømatnæringen varer og tjenester for 130 milliarder kroner i 2022. Gjennom sin drift kjøpte sjømatnæringen varer og tjenester for 110 milliarder kroner, mens de i tillegg investerte for rundt 20 milliarder.

Rapporten, som er en del av et større forskningsprosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), gir en detaljert oversikt over leverandørbedriftene og deres betydning for sjømatnæringen.

Rapporten er tilgjengelig på Nofima sine nettsider.

Kontaktperson:

Prosjektleder Audun Iversen audun.iversen@nofima.no Telefon: 900 40 615

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

175

(I SAMTALE MED)

I samtale med Elling Olav Rukke Tekst: Ottar Olden

Elling Olav Rukke, professor ved Norges Miljø og Biovitenskapelig Universitet (NMBU) pensjonerte seg i høst og forlot arbeidslivet etter 45 yrkesaktive år. Som bidragsyter i Mat- og meieripostens redaksjonsråd i flere år har vi hatt en samtale med Elling Olav.

Vi ønsket å høre litt fra hans erfaringer både fra næringslivet og akademia.

Hva var årsaken til at du i sin tid valgte «mat-/meieriveien»?

Jeg ble inspirert av en lærer på Gymnaset som mente at encelleprotein var veien å gå for å bøte på sult i verden. Da ble NMBU et interessant valg, selv om det først er i disse dager at nevnte teknologi virkelig brer om seg.

Du har en solid og sammensatt fagbakgrunn, men hva var utgangspunktet?

Jeg studerte ved Norges Landbrukshøgskole – nå NMBU. Jeg ble uteksaminert som master i meieriteknologi i 1979 og noen år senere som PhD. I etterkant har jeg spedd på med utdanning i Fermenteringsteknologi fra MIT i Boston, Biomodifisering ved Lund Universitet, prosjektledelse ved BI og 1.avdeling Jus. I perioden 1986-1993 arbeidet jeg for Norske Meierier. Der ledet jeg etter hvert en liten forskningsavdeling i det nystartede FoU-senteret som ble lokalisert på Ås. Oppstart og koordinering av ulike biologiske prosjekter mellom TINE og ulike samarbeidspartnere var sentrale oppgaver.

I 1994 forlot jeg landbrukssamvirket og begynte i det private. Det startet som kvalitetssjef i FORMA

Elling Olav Rukke, professor ved Norges Miljø og Biovitenskapelig Universitet (NMBU) pensjonerer seg i høst og forlater arbeidslivet etter 45 yrkesaktive år. Foto: Privat. (senere Mills) med ansvar for kvalitetssikringen i matkonsernet. Den gang bestod firmaet av 7 fabrikker med hovedkontor i Oslo.

Deretter ble jeg fabrikksjef i Fredrikstad. Vi var 140 ansatte som deltok i produksjonen av juice, nektar og margarin. Fredrikstad stod for 70% av margarinvolumet i Norge; ca. 55-60 mill kg pr. år. Med jobben fulgte også ansvaret for firmaets ferdigvarelager, samt potetfabrikken på Lillehammer.

I denne perioden fikk jeg også utdannelse som kvalitetsrevisor i regi av Unilever i Nederland. Det medførte revisjoner av Unilever bedrifter av ulike slag i Europa, blant annet Lipton Tea i England. Jeg representerte også Norge i The European Margarine Association i Brussel.

Hvis du skal trekke frem noe fra matbransjen som du synes har

176

vært mest interessant å ha fått vært med på, hva vil du trekke frem da?

I TINE var det mange spennende arbeidsoppgaver. En av dem dreide seg om bedre utnyttelse av geitemelk til ulike typer produkter – herunder utvikling av den nye osten Snøfrisk som ble lansert i 1994.

Utradisjonell utnyttelse av melkefett er et annet eksempel. Et arbeid som har engasjert meg hele veien fram til i dag, var utredningen- og opprettelsen av Matpilot fasilitetene på KBM/NMBU. Mills involverte og utfordret meg på mange områder. En av disse var nedleggelse av 3 margarinfabrikker; hhv i Oslo, Trondheim og Tromsø.

Volumene fra disse anleggene ble overført til Fredrikstad. Det førte til en betydelig oppgradering og utvidelse på alle plan i fabrikken. Samtidig som produksjonen av margarin

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(I SAMTALE MED)

økte med 50% i Fredrikstad, ble alle reseptene endret for å kunne innfri myndighetenes krav til fettprodukter sammensatt av sunne vegetabilske fett og oljer. Nye margariner, både fullfete og magre varianter, så etter hvert dagens lys. Vita Hjertegod og Olivera får stå som eksempler. De helsemessige endringene i margarinreseptene representerte slutten på en 100 år lang epoke i norsk fett- og margarinindustri.

Inntil da hadde herdet marint fett vært en av hovedingrediensene. Noe overraskende var det å oppleve at det tok så lang tid før folk flest, ulike forskningsmiljøer og akademia ble klar over de nye generasjonene sunnere margariner og pålegg.

Hva var det som gjorde at du søkte tilbake til akademia og når gjorde du det?

Det var nok flere. Men etter 14-15 år i norsk- og internasjonal matindustri, var det naturlig å ta en pust i bakken og tenke; - Hva nå?

Akademia ble et interessant alternativ. De lokket både med spennende forskningsmuligheter og et miljø knyttet til undervisning av unge og forhåpentligvis nysgjerrige studenter.

Jeg startet i 1999 som førsteamanuensis. Fram til da hadde jeg bidratt som sensor og gjeste-foreleser innen fett og oljer i flere år. Innledningsvis ble jeg bedt om å lede- og koordinere et arbeid som la grunnlag for et nytt, utvidet og tverrfaglig studium i matvitenskap. Det skjedde i nært samarbeid med brukerne av utdanningen; industri, offentlig forvaltning og akademia. Med på laget var også Vlaardingen Universitet i Nederland.

Mitt bidrag til ekstern finansiering av store prosjekter, har hovedsakelig vært knyttet til etablering

og utvidelse av Pilotfasilitetene på Campus. Av andre store prosjekter kan nevnes «Innovativ og bærekraftig utnyttelse av planteproteiner i framtidige matvarer». Forskningsmessig har bærekraftig utnyttelse av melk og ulike råvarer som fett og oljer stått sentralt. Reologi og raske ikke-destruktive in-line analyser av matkvalitet har det også vært naturlig for meg å jobbe med.

Matbransjen har jeg hatt god kontakt med gjennom hele yrkeskarrieren. Også som NMBU ansatt har det vært helt naturlig. Det har skjedd både via undervisning, master- og PhD prosjekter, nasjonale- og internasjonale konferanser både som arrangør, foreleser og som «vettskremt» deltaker i ulike paneldebatter. Har også vært heldig og mottatt noen stipender og priser.

Påskjønnelsene som har betydd mest for meg, er nok undervisningsprisene. Det indikerer i hvert fall at «gleden ikke bare har vært på den «opptredenes side». Det er jeg takknemlig for! – Om noen måtte være interessert i hva, og med hvem jeg har publisert, finnes det enkelt ved å søke på Cristin.

Hva er dine tanker om synkende rekruttering til utdanningsretningene vi har i matbransjen?

KBM merker også dette. Det skjer i form av færre antall søkere og et redusert antall uteksaminerte masterstudenter i matfagene. Men 2023 viste tegn til at denne trenden kanskje er i ferd med å snu. Søkertallet for 2024 viste i alle fall en betydelig økning når det gjaldt søkere til restaurant/kokk, selv om trenden fortsatt er synkende til matfag generelt. Flere fagskoler har dessverre måttet avvikle fagretningen de siste årene. KBM ser gjerne at flere personer med kokkefagbrev søker.

De er attraktive for næringslivet.

Men det forutsetter realfagskompetanse. KBM har søkt om å endre opptakskravet slik at personer med fagbrev kan ta 1-årig ingeniørforkurs for så å kvalifisere seg. Dette er det samme som NTNU har. Håper KBM/NMBU også i framtida blir ledende på dette området. Men det skjer neppe uten et utstrakt og konstruktivt samarbeid mellom matbransjen, akademia og offentlig forvaltning. Kanskje «mat- & meieriposten» kan bidra i denne sammenhengen?

Er det noe du vil trekke frem på tampen av vår samtale?

Ja, da velger jeg dagligvarekjedens makt og innflytelse. Svært mange, om ikke alle produsenter, ønsker å framstå som innovative. Men for mange begrenses nok mye av «innovasjonen» til kun å kutte kostnader.

Dette som en direkte følge av årlige kjedeforhandlinger, der produsentene kjemper for å beholde hylleplassen i butikkene for sine produkter.

- Ett tema som jeg håper Mat- & meieriposten kommer tilbake til i senere utgaver. - Ellers har emballasjens rolle for mat i dagens verdikjeder vesentlig betydning på så mange plan. Noe jeg også fikk erfare det året jeg vikarierte ved Elopaks hovedkontor. – Nok et aspekt som jeg håper Mat- & meieriposten finner konstruktive innfallsvinkler på i senere utgaver.

Avslutningsvis ønsker jeg Mat- og meieriposten lykke til i årene som ligger foran oss. Og til slutt; - Takk for dagens henvendelse og hyggelige samtale!

Mat- og meieriposten takker for praten og ikke minst samarbeidet gjennom mange år! Vi ønsker Elling Olav lykke til inn i ny rolle som «senior», vi holder kontakten.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

177

Annonse

S-PSF140UCe

Økt holdbarhet reduserer matsvinn Forbruksvaner er i kontinuerlig endring, og en klar trend er melk og plantebasert drikke med økt holdbarhet. I Elopak følger vi nøye med på utviklingen slik at vi kan tilby deg som produsent de mest innovative og bærekraftige løsningene.

178

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

Elopak introduserer nå en ny generasjon fyllemaskin for kjølte drikkevarer. Den nye fyllemaskinen sikrer en holdbarhet på opptil 60 dager for fersk melk og plantebasert drikke. Sammen med våre Pure-Pak® kartonger opprettholdes kvaliteten på produktene dine slik at de er like ferske når kartongen står på frokostbordet som da de ble fylt. Produkter med lengre holdbarhet reduserer matsvinn, som står for høye klimagassutslipp.

Vår nye fyllemaskin er tilpasset våre ferske Pure-Pak® kartonger i flere størrelser, og kan fylle en rekke produkter både med og uten partikler. Alle applikasjoner kan kjøres på samme produksjonslinje, og maskinen skifter effektivt mellom ulike produkter. Dette bidrar til å redusere matsvinn under fylling og øker produksjonskapasiteten. Velger du dobbel produksjonslinje, økes fleksibiliteten ved at du kan kjøre ulike kartonger og ulike produkter samtidig på hver av de to linjene.

Fyllemaskinen er utviklet basert på de høyeste standardene for kvalitet og hygiene på markedet.

Maskinen har en strømlinjeformet ren lufttilførsel, avtrekksstrøm og topp moderne automatiserte rengjørings- og steriliseringsprosesser. Sikkerhet og brukervennlighet for operatørene har vært i fokus på lik linje med å sikre den beste kvaliteten på dine produkter.

*Levetiden på produktet avhenger av type produkt og prosess.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

179

(ERNÆRING, KOST OG HELSE)

Derfor bør du spise fire grove brødskiver hver dag I de nye kostrådene øker anbefalingen for daglig inntak av fullkorn. Slik dekker du dagsbehovet på minst 90 gram, skriver Brød & korn på sine nettsider.

I de nye kostrådene, som ble lansert i august i år, anbefaler helsemyndighetene å spise mer grovt hver dag.

Her er noen konkrete råd til hvordan du kan få i deg nok fullkorn.

Grovt brød er godt nok

For å komme opp i 90 gram fullkorn om dagen, er det grovbrød som gjelder.

Dette kan du løse med to skiver ekstra grovt brød til frokost, og to ekstra grove brødskiver i matpakken, så har du fått i deg nesten 100 gram fullkorn. En brødskive med 100 prosent sammalt mel eller hele korn, hvor mel eller hele korn utgjør 60 prosent av brødets vekt, inneholder 24 gram fullkorn.

Foto: Brød & korn

vet på 90 gram. dersom man ønsker variasjon i kostholdet. Med en kombinasjon av grovt brød, havregrøt og økt bruk av bygg som middagstilbehør er du langt på vei,

Slik dekker du dagsbehovet Prosenten som er angitt på brødem- for fullkorn ballasjen viser hvor stor andel sam- • Fire til seks skiver brød med En god tommelfingerregel

malt mel eller hele korn det er av total andel mel i brødet. Når du kjøper brød, velg gjerne brød som er merket «grovt» eller «ekstra grovt».

Grovt brød inneholder mer næring enn fint brød. Det er særlig fiber i brødet som er bra for helsa vår. Det gjør at vi føler oss mett lengre, og bidrar til et stabilt blodsukkernivå. I tillegg inneholder grove kornprodukter mange vitaminer og mineraler, og er viktige kilder til energi, karbohydrater og proteiner.

Flere alternativer

Det finnes mange måltidsalternativer som bidrar til å dekke dagsbeho-

•

• •

•

minst 75 % sammalt mel eller hele korn dekker hele dagsbehovet for fullkorn.

Du får i deg 40 gram fullkorn av enten en porsjon havregrøt kokt på 1 dl havregryn eller en ½ dl byggryn.

Erstatt hvit ris med byggryn. En porsjon byggryn (1 dl = 80 gram) gir 80 gram fullkorn.

Lur inn litt sammalt mel i når du lager vafler, pannekaker eller baker. 1 dl sammalt mel inneholder 60 gram fullkorn.

Bytt ut fine kornprodukter som pasta og pizza med grovere alternativer.

180

Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Mat- og meieriposten på besøk hos Hennig-Olsen Is i Kristiansand Tekst og foto: Ottar Olden

En solrik sensommerdag, ankommer Mat- og meieriposten sørlandshovedstaden Kristiansand, der Hennig-Olsen Is er lokalisert ved Hannevika. Tomta er godt utnyttet og forteller om en utvikling og vekst, men preges allikevel av orden og ryddighet.

Velkommen til oss i Hennig-Olsen Is, sier Bård Schefte, som er kvalitetssjef/senior prosjektleder, ved bedriften.

Ja, her hos oss lager vi ikke bare is forteller Bård, vi lager også alt syltetøy, sauser, krokan og sjokolade som brukes i våre produkter. Visste du at vi er Norges 4. største sjokoladeprodusent, sier Bård og geleider oss videre inn i isfabrikken, der vi har fått audiens hos Paal Hennig Olsen, administrerende direktør for iskremeventyret.

100 år!

Vi benytter anledningen til å gratulere Paal med bedriftens 100 års jubileum, og Paal forteller engasjert om Hennig-Olsen Is og lidenskap dette har vært, og er for hele familien i generasjoner.

Otto Hennig-Olsen, fra boka «Kremen av iskrem» Hennig-Olsen 100 år Paal-Hennig Olsen, med en av sine favoritter; Krone-Is Jordbær.

Paal er tredje generasjon iskremmaker og forteller at hans bestefar, Sven Hennig-Olsen, startet det hele etter en inspirerende reise til USA og Chicago på begynnelsen av 1920-tallet. Utgangspunktet var å emigrere til USA, der blant annet jobb på iskremfabrikk ga muligheter. Men utfordringer i familien hjemme i Norge førte til hjemreise. Med seg hjem hadde han ideer, isbøtte, iskrem-oppskrifter i tillegg til ambisjoner og amerikansk optimisme.

I 1924 startet Sven og kona Ebba utsalg av sjokolade, konfekt, frukt

og tobakk i tillegg til hjemmelaget iskrem. De første årene var krevende for mine besteforeldre, forteller Paal, som nevner at iskremproduksjon og salg var spesielt vanskelig i en tid der det ikke fantes kjøleskap og frysere blant forbrukerne. Det var og ble et sesongprodukt som ble solgt der og da!

Min bestefar Sven, gikk bort tidlig og min far, Otto, måtte trå til allerede som 18-åring, sammen med sin mor Ebba. Parallelt tok han også utdanning, først handelsgymnas, deretter iskremutdanning i Danmark. Han var også i England, der han traff min mor, Joan, sier Paal.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

181

(BEDRIFTSBESØK)

Om Hennig Olsen Is

Kunst og kultur har alltid opptatt familien og ikke minst Paal, og dette preger også utsmykninger vi finner flere steder i Hannevika, blant annet ved inngangspartiet til Hennig-Olsen Is. Iskrembarna er en skulptur laget av billedhuggeren Marit Krogh.

På 50 tallet økte salget og produksjonen så mye, at de måtte se seg om etter et nytt sted for produksjonen, og i 1960 var ny fabrikk bygget i Hannevika utenfor Kristiansand. Et gigantisk løft og en krevende tid, men som ble grunnlaget for at vi står der vi står i dag, sier Paal, som forteller om familiens betydning i minst to betydninger. Det ene er familien Hennig-Olsen og etterkommerne etter gründer Sven, og det andre er medarbeiderne og deres familier. Min far Otto forfektet at begge familiene var like mye verdt, noe som også kjennetegner Hennig-Olsen Is i dag også!

Jeg har selvsagt, lik mine søsken, tatt aktivt del i familieforetaket helt siden jeg var en smågutt, sier Paal, som fortsetter, etter hvert ble det utdanning og jeg har blant annet formell utdanning fra meieriskolen i Odense i Danmark, og synes det er viktig utgangspunkt for meg i min rolle å ha kunnskap om iskremteknologien og prosessene.

Da jeg startet for fullt på 80-tallet var jeg først i bokholderiet (red. anm. økonomiavdelingen) og fikk en god innsikt i pengestrømmen. I 1996/97 overtok jeg etter min far, Otto. Utviklingen har vært stor siden vi havnet i Hannevika og vi er fortsatt i full utvikling og stadig nye prosjekter ser dagens lys, sier Paal.

Rekruttering og kompetanse

Vi kommer inn på tema rekruttering og Paal kunne tenkt seg flere meie­ rister! Vi jobber kontinuerlig med rekruttering og videreutdanning, sier Paal, som forteller at de også ser utfordringer med å rekruttere medarbeidere med matfaglig utdanning. Vi stiller spørsmål om hva Paal mener som skal til, og han svarer kontant: Vi må åpne opp våre bedrifter og vise oss mer fram, noe som er et felles ansvar for alle i matbransjen! Mat- og meieriposten er selvsagt enig og spør hva Hennig-Olsen Is har av tiltak.

Vi har blant annet i dag et opplegg der alle elever i Kristiansand i løpet av sin skolegang i grunnskolen skal ha vært innom på besøk, sier Paal, som også forteller at videreutvikling av egne ansatte også er viktig. Hennig-Olsen Is har også fått Agderings kompetansepris og Matbransjens kompetansepris, noe som forteller om deres satsning på kompetanseutvikling.

182

Vi kommer inn på tørre tall og fakta og Paal nevner at ca. 270 årsverk er involvert i en eller annen måte i produksjonen av 150 millioner enkelt-is som produseres i fabrikken i Kristiansand. Isen distribueres og selges i Norge i all hovedsak gjennom Norgesgruppen. Vi verdsetter mangfold og at folk har ulik bakgrunn. Det gir oss en styrke, sier Paal, som forteller at de har ansatte fra ca. 25 forskjellige nasjonaliteter i fabrikken. Vi omsetter for 1,2 mrd. kroner og når det gjelder norsk melkeråstoff bruker de 3,3 mill liter fløte og 1600 tonn melkepulver, sier Paal. Vi har totalt 200 antall artikler som vi produserer i Hennig-Olsen Is. I tillegg til egne ansatte så sysselsetter Hennig-Olsen Is 434 i Kristiansand direkte og indirekte gjennom ulike engasjementer. Hennig-Olsen Is har også gjennom flere år støttet Leger Uten Grenser og bidrar blant annet til lokal kultur og idrett.

Omvisning

Bård tar oss med på omvisning og på veien treffer vi Anders Hennig-Olsen, brand manager, og vi spør om hvilke is selger mest nå i disse dager?

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Det er stor-is-varianter, gjerne fløte og frukt-kombinasjoner, sier Anders, som forteller at det har blitt mer fokus på «rene ingredienser». Men fortsatt så selger klassikerne best, men enkelte nyheter er også med på å skape nysgjerrighet i markedet, noe som også er viktig for totalsalget, sier Anders, som er en av Paals 3 sønner, der alle har aktive roller i familiebedriften.

Produksjonen

Vi møter linjeleder Vojislav Bosanac ved den relativt nye bag in boks-linja, hvor de fyller poser med softisblandinger både med egne merker, men også til McDonalds og Burger King for å nevne noen. Han har teknisk utdanning fra Kroatia og tilleggsutdanning i Norge.

Jeg er stolt av å kunne jobbe ved en bedrift som lager kjente varemerke som Hennig-Olsen Is, sier Vojislav, vi er jo «kremen av iskrem» og en av mine favoritter er Inspira Multeis.

Han har jobbet ved Hennig-Olsen Is i over 25 år og er stolt av å jobbe i matbransjen. Vojislav nevner at han trives godt med gode kolleger og godt arbeidsmiljøet ved bedriften.

Roy er prosessoperatør på halvfabrikata og jobber med planlegging av halvfabrikata som sjokolade, sauser og syltetøy for å nevne noe. Jeg har vært i Hennig-OIsen Is i 25 år og synes vi har et godt arbeidsmiljø og at vi har trygge arbeidsplasser. Min favoritt er Sommeris, sier Roy.

Totalt har Hennig-Olsen 7 produksjonslinjer, sier Bård som understreker at hver enkelt linje har relativ stor fleksibilitet. Vi har 2 bokslinjer, 2 rollolinjer, 2 straightline-linjer 1 bag-in-boks-linje. Dette i tillegg til egne produksjonslinjer som produserer syltetøy, sjokolade, sauser og krokan.

Vi møter bedriftsautomatiker Ronnie Reinhartsen, i full gang med å gjøre siste finpuss på helt nytt krokan-produksjonsanlegg ved Hennig-Olsen Is. Jeg startet tidligere i år og trives godt med gode kolleger og kjent varemerke. Min favoritt er Créme Delux, sier Ronnie.

På vei inn i prosessen møter vi Roy Helander. Han er en av flere ved bedriften som har flere fagbrev; industriell matproduksjon (IMP) og produksjonsteknikk.

Teamleder Parvanah Azarnia, har vært ved Hennig-Olsen Is i over 7 år.

Hun har hele 3 fagbrev; IMP, produksjonsteknikk, renholdsoperatør i tillegg til ledelsesutviklingsprogram.

Jeg trives godt, sier Parvanah, vi har dyktige medarbeidere og vi er alle som en stor familie. Hun forteller om at nylig måtte alle trå til for

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

183

(BEDRIFTSBESØK)

å sikre leveranser til markedet og da var også alle i administrasjonen med på felles innsatsen for å få isen ut i markedet. Hun forteller også at Hennig-Olsen Is gir muligheter til sine medarbeidere. Min favorittis er Sandwich, forteller Parvanah.

Min favorittis er Sitronsorbet, sier Aurora, som også nevner at mangfold blant ansatte oppleves som en berikelse.

Vi møter Sven Egeland, fagoperatør ved den ene «Rollo» pinneismaskinen. Han har snart 25 år i Hennig-Olsen is og nesten 40 år i matbransjen.

Han har 3 fagbrev; IMP, baker og konditor. Vi har et godt arbeidsmiljø og det er flott å jobbe med kjente varemerker, sier Sven, jeg synes det er flott at Hennig-Olsen Is er en ink­ luderende bedrift og legger til rette for mangfold, som jeg opplever som en berikelse. Min favorittis er helt vanlig vaniljeis med ferske jordbær!

Vi møter produksjonsmedarbeider Aurora Stordal Rosland. Jeg trives veldig godt og er stolt av å kunne være med på å produsere kjente varemerker, sier Aurora, som også nevner at hun er i gang med å ta fagbrev innen IMP. Hun forteller at Hennig-Olsen Is som arbeidsplass også har vært svært viktig med støtte, toleranse, raushet og tilrettelegging i sin egen personlige endringsreise.

Prosessen

Vi møter Andreas Emil Foss i prosessen. Han har vel 4 år ved Hennig-Olsen is og vil fullføre planen om å ha 2 fagbrev når han har 5 års praksis.

Da vil han ha fagbrev i både IMP og produksjonsteknikk. Jeg startet ved bag in boks-linja og etter hvert kom jeg over i prosessen, sier Andreas Emil.

Jeg synes det er flott å jobbe i prosessen fordi det er varierte oppgaver og gir god innsikt i produksjonen, fortsetter Andreas Emil, som trekker frem at trivelige kolleger betyr mye.

Min favorittis er Sørlandsis bjørnebær med egglikør.

Laboratoriet Vi møter Thanh Huyin ved bokslinja.

Han har 3 år ved Hennig-Olsen Is og trives godt. Vi rullerer rundt på linjene og det er lærerikt, sier Thanh, som også trekker frem godt arbeidsmiljø og gode kolleger. Min favoritt er Sørlandsis bjørnebær med egge­ likør.

184

Vi møter Marta Jekimczyk og Malene Eide, som er 2 av totalt 12 som jobber på laboratoriet som jobber 2 skift i tillegg til lørdagsarbeid. Marta har både matfagutdanning og en mastergrad innen tekniske fag i fra Polen og har jobbet 13 år ved Hennig-Olsen Is og startet først som ferievikar i produksjonen og har i de siste 8 årene jobbet ved laboratoriet.

Malene er bioingeniør og startet ved Hennig-Olsen Is for 2 år siden. Begge synes det er veldig interessant å jobbe på laboratoriet fordi det gir god Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

av medarbeidere og kunder, blant annet Hennig-Olsen Is iskremskole.

De benytter forbrukere, kunder og ikke minst egne medarbeidere aktivt i utviklingsprosessene, og har gjerne kundemøter i disse lokalene som i tillegg til blant annet prøvekjøkken, testlaboratorier, pilotanlegg, sensorikkrom, også inneholder møterom.

på og får muligheten til å utvikle seg, gjør at mange her har lang ansiennitet som meg, sier Målfrid, som har Soft Shake Cokie Dough som sin favorittis. Hun nevner også at matfagutdanning burde flere unge velge fordi det gir muligheter, nettopp slik hun har erfart. Bård støtter Målfrid i dette og mener at matfagutdanning og de mulighetene du har i matbransjen er underkommunisert. Mat- og meieriposten er absolutt enig!

På vei ut av innovasjonssenteret går vi på merkede gangfelt på fabrikkområdet; sikkerhetsfokuset er tydelig. Vi passerer tankbiler som kjører fløte fra Q-meieriene og Normilk.

innsikt i hele verdikjeden. Gode kolleger og godt arbeidsmiljø betyr også mye, sier begge.

Marta, Bård og Malene i laboratorie­ lokaler tilpasset bedriftens analysebehov.

Innovasjonssenter

Hennig-Olsen Is har etablert et eget Innovasjonssenter som skal inspirere til kreativitet og har det meste som trengs for at nye isvarianter skal bli en realitet, men også til opplæring

Foran Innovasjonssenteret er det en kopi av verdens største krone-is på 3,08 meter, som Hennig-Olsen Is laget i forbindelse med Tall Ships Races i Kristiansand i 2016.

Vi treffer Målfrid Kolbjørnsen som er produktutviklingssjef ved Hennig-Olsen Is. Hun har matfagligutdanning fra Statens Næringsmiddeltekniske Høgskole, i dag NTNU, og har jobbet ved Hennig-Olsen Is i over 30 år og har i de aller fleste årene arbeidet med produktutvikling. Iskrem er spennende teknologi og husk at vi ikke bare lager iskrem, vi utvikler også sjokolade, syltetøy, sauser og krokan, sier Målfrid, som forteller om en spennende reise gjennom disse årene.

En blir aldri utlært, sier Målfrid, som synes det er spennende å følge produktutviklingen i takt med endringer i forbrukermønster og trender. Vi har omtrent 30-50 endringer årlig, alt i fra helt nye produkter til justering av eksisterende og i 2024 har vi 30 nye produkter forteller Målfrid. Godt arbeidsmiljø og at medarbeidere blir tatt vare

Det er i all hovedsak disse leverandører som leverer melkeråstoffet vi benytter til vår produksjon sier Bård, som også nevner at de har et tett og godt samarbeid med disse leverandørene. Vi spør også Bård om favorittis, og han nevner Creme Deluxe. Bård har jobbet 9 år ved Hennig-Olsen Is og har bred erfaring fra matbransjen hvor han har erfaring fra ulike stillinger i Diplom-Is, Prior Hærland, Bama Industri, Skoga Brød (i Hatting) og TINE, og har fagbakgrunn fra Norges Landbrukshøgskole (NLH nå NMBU) og NHHK. Mat- og meieriposten vil med dette takke for at vi fikk komme på bedriftsbesøk hos 100-årsjubilanten, en særs oppegående jubilant! Alle ansatte og ikke minst Paal, delte raust sine opplevelser, erfaringer og betraktninger som vi så gjerne deler i vårt fagblad.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

185

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

Aktuelt fra inn- og utland Metanreduksjon på 30 % gjennom avlsarbeid

Ny genteknologi reduserer metanutslippet med opptil 30 prosent og ble kåret som trestjerners Danmarksnyhed på landbruksmessen Agromek, som ble avsluttet 29. november.

SEMEX presenterer en ny avlsverdi for metaneffektivitet for Holstein-rasen som vil bidra til å redusere metanutslipp med 20-30 prosent uten å påvirke ytelse, helse eller holdbarhet. Med bruk av okser som har en metaneffektivitet over 105 i 2050, kan bøndene nå avle opp kyr som har betydelig lavere klimabelastning.

I utgangspunktet ble teknologien utviklet for rasen Holstein, som er den dominerende rasen og utgjør cirka 70 prosent av alle danske melkekyr.

– Selskapet presenterer en nyutviklet avlsindeks for metanproduksjon for deres avlsforvaltning. Det er funnet en sammenheng mellom melkens infrarøde spektra og det enkelte dyrs CH4-utslipp, som kan finnes i dyrenes genetikk. Avlsprogrammer kan dermed settes opp for å redusere metanproduksjonen, sierr Agromeks dommerpanel.

Semex eies av tre kanadiske avlsforeninger, Westgen, Eastgen og CIAQ, og har i dag avdelinger rundt om i en lang rekke land.

Mælkeritidende

Finsk pilotprosjekt vil eliminere melkens CO2-avtrykk om fem år

Det finske meieriselskapet Valio lanserer et pilotprosjekt på gårdsnivå, der målet er å redusere melkens CO2-avtrykk til null om fem år.

Fire Valio melkegårder i ulike deler av Finland deltar i pilotprosjektet.

Prosjektet skal undersøke hvordan melkens CO2-avtrykk fra produksjonen kan reduseres til null ved å

redusere utslipp og legge til karbonvasker, og hvordan ulik praksis kan anvendes bredere på gårder. Den vil også utforske det kommersielle potensialet til CO2-nøytral melk. Målet er å gjøre melkeproduksjonen på de fire Valio-gårdene CO2-nøytral innen fem år.

– Valio og melkebrukene deres har hatt stort fokus på klimaarbeid siden 2018. Det er allerede gjort mye arbeid på gårdene for å redusere utslippene, men lang praktisk erfaring med virkningen av satsingene på gårdsnivå har så langt manglet.

Nå er det riktig tid for å ta all den forskningsbaserte kunnskapen og erfaringen vi har fått og anvende den i praksis på gårdene, sier utviklingssjef Robert Harmoinen fra Valios klimateam.

Gårdene skal blant annet introdusere fôringsløsninger som reduserer metanutslipp, fremmer regenerativt landbruk og ulike gjødselløsninger, delta i biogassproduksjon og reduserer potensielt sløsing med fôr og melk. Instrumenttårn for måling av karbon vil bli installert for å verifisere karbonlagring og karbonutslipp fra jorda. Det skal også gjennomføres en naturmangfoldsundersøkelse som vil danne grunnlaget for en plan for å forbedre naturmangfoldet på gårdene.

Mælkeritidende

Hämeen ammatti-instituutti Oy fra Finland. Prosjektet har fått støtte fra Nordplus, som er Nordisk Ministerråds mobilitets- og nettverksprogram for utdanningsfeltet. Prosjektet søker å finne «beste praksis» for utdanning på tvers av partnerskoler innen områdene fermentering, plantebasert, automasjon og digital læring. Prosjektet inkluderer totalt tre besøk (mobilitet) på hver partnerskole, hvor den første mobiliteten fant sted 25. og 26. september i Danmark.

Plantebaserte alternativer I den første og danske utgaven av The Scandinavian Dairy Network sto alternativer for plantebaserte alternativer og digital læring på agendaen. Dag 1 ble viet temaet plantebaserte alternativer, og her dro nettverket på ekskursjon til Aar­ hus, hvor Planet Dairy, SEGES og Arla Innovation Centre ga innspill fra bransjen om hvordan utdanning kan utvikles slik at den er i tråd med den siste utviklingen og forskningen på området.

Samtidig fikk Kold Colleges lærer, Kamilla Thomsen, muligheten til å vise de norske og finske samarbeidspartnerne den plantebaserte undervisningen som foregår ved den danske meieriutdanningen.

Mælkeritidende

Arla investerer en halv milliard i varmepumper

Nytt skandinavisk samar- Arlas forbruk av naturgass er allebeid mellom meieriskoler rede betydelig redusert, men billige-

I ’The Scandinavian Dairy Network’ utveksler Kold College undervisningserfaringer med meieriskoler i Norge og Finland. Det første møtet har nettopp funnet sted i Danmark.

The Scandinavian Dairy Network er et såkalt ’tematisk nettverk’ bestående av lærere fra tre meieriskoler i henholdsvis Danmark, Norge og Finland. NTNU- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Trøndelag høyere fagskole fra Norge og

186

re drift og lavere CO2-utslipp betyr enda flere elektriske varmepumper, skriver Børsen.

Arla har i en årrekke jobbet målrettet for å redusere CO2-avtrykket til selskapets meieriprodukter. Energikrisen i 2022, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina, presset virkelig på omstillingen, ettersom de opprinnelig hadde tre varmepumper i Danmark. Siden den gang er beMat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

holdningen utvidet med to, mens tre er under implementering, og to til er på tegnebrettet, skriver Børsen.

De nye varmepumpene skal blant annet erstatte gasskjelene ved Arlas største prosessanlegg i Danmark, nemlig i Videbæk, og koster til sammen rundt 537 millioner danske kroner. Det forventes å redusere konsernets gassforbruk med 24 prosent innen utgangen av 2026.

– Selv om strøm er dyrere å implementere ved våre meierier og har lengre tilbakebetalingstid enn gass, ser vi allerede at det vil føre til besparelser på sikt, sier Mia Bredal Duus til Børsen.

I tillegg til de økonomiske besparelsene, har imidlertid overgangen til strøm også som mål å redusere meierikonsernets CO2-utslipp.

Arla har en ambisjon om å redusere utslippene fra produksjonen med 63 prosent innen 2030. Ved utgangen av 2023 hadde man lykkes med å realisere de første 33 prosentene, og med implementeringen av varmepumpene anslår konsernet å kunne tilføre ytterligere 9 prosent til.

Den raske utviklingen kan vise seg spesielt verdifull i lys av den nært forestående CO2-avgiften på fossil energi, som i Arlas tilfelle gjør at de må betale 375 DKK pr. tonn CO2-utslipp i 2030.

Mælkeritidende

Virus funnet i rå melk i butikker i USA

Ubehandlet har rå melk blitt en populær helsetrend i USA, støttet blant annet av den kommende helseminister Robert F. Kennedy Jr. Nå er fugleinfluensaviruset funnet i rå melk som selges i butikker i USA Et nytt stort utbrudd av H5N1 fugleinfluensa blant melkekyr har ført til oppdagelsen av levende virus i ube-

handlet råmelk solgt i dagligvarebutikker i California. Myndighetene advarer mot å drikke rå melk, da det kan føre til sykdom og infeksjoner ved inntak, innånding eller berøring av øyne, nese eller munn etter kontakt med melken.

Til tross for risikoen, har trenden med rå melk og ”ren mat” hatt en salgsøkning på over 20 % det siste året. Salget støttes av flere offentlige personer, inkludert Kennedy Jr., Trumps helsesekretær, som tidligere har skrevet at han ønsker å stoppe myndighetens aggressive nedbryting av vitaminer, ren mat og rå melk.

Oppdagelsen av H5N1-viruset skjedde under matinspeksjon av et parti melk fra Raw Farm, en av de største leverandørene av rå melk i California. Eksperter advarer om at spredning av fugleinfluensa øker risikoen for mutasjoner som kan føre til smitte mellom mennesker.

I USA er det registrert 55 personer med H5N1-infeksjon, her er 32 tilfeller knyttet til kontakt med infiserte kyr og melk, primært fra gårder i California. Ingen infeksjon med fugleinfluensa er påvist hos personer som drakk den rå melken fra det infiserte partiet i California, sier myndighetene.

Mælkeritidende

Økologisk er tilbake på sporet

Etter noen år med stagnasjon har danskene igjen begynt å kjøpe økologisk mat i dagligvarebutikken. Det viser nye tall fra analyseselskapet Kauza.

Dansk detaljomsetning av økologiske produkter økte med 13,6 prosent i 3. kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Samlet viser tallene fra Kauza en økning i salget av økologiske produkter i årets tre første kvartaler på åtte prosent sammenlignet

med fjoråret. Målt i volum økte det organiske salget med 5,9 prosent.

Analysen, som er basert på Kauzas husholdningspanel på over 9000 husstander, viser også at veksten i økologisk salg skjer på tvers av kategorier, og at det særlig er barnefamilier og eldre par uten barn som har begynt å kjøpe mer økologiske produkter.

– Vi så i første halvdel av 2024 hvordan økologisk sakte kom tilbake på sporet, og nå ser vi dette store hoppet. Vi er forpliktet til at økologisk øker mer enn det totale salget i dagligvarehandelen. Dette forteller oss at økningen er et uttrykk for mer appetitt på økologisk enn for en generell økning i forbruket, sier markedssjef Carsten Ahrenfeldt fra Økologisk Landsforening i en pressemelding.

Mælkeritidende

Endringer i Arlas hovedstyre og ledelse

Arlas kronprins, viseadministrerende direktør Peter Giørtz-Carlsen, forlater Arla for å bli ny konsernsjef i DLG. Peter Giørtz-Carlsen tar over som ny konsernsjef i DLG i løpet av januar 2025. Han tar med seg lang internasjonal erfaring etter en lang karriere i Arla Foods. De siste seks årene har han vært viseadministrerende direktør og medlem av hovedstyret, hvor han har spilt en sentral rolle i strategisk utvikling og gjennomføring av prosjekter som har bidratt betydelig til Arla Foods’ transformasjon til et ledende meieriselskap. Denne innsatsen har bidratt til å sikre verdiskaping for bønder i den grønne omstillingen, skriver DLG i en pressemelding.

Arlas administrerende direktør, Peder Tuborgh, kommenterer endringene som følger:

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

187

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

– Jeg har hatt et tett samarbeid med Peter Giørtz-Carlsen helt siden han begynte i Arla. Gjennom årene har han levert over forventningene til våre eiere og vi har oppnådd sterke resultater under hans ledelse. Jeg kommer til å savne Peters ekstraordinære engasjement og å ha ham ved min side, men jeg er glad på hans vegne og stolt over at Arla har fostret en så sterk leder.

Peter Giørtz-Carlsens avgang fører til ytterligere endringer i Arlas hovedstyre og ledelse. Konsernøkonomidirektør Torben Dahl Nyholm er utnevnt som medlem av hovedstyret, og Mark Boot blir ny leder for Arla Europe og dermed inn i konsernledelsen.

Mælkeritidende

Arla UK møter motstand mot forsøk med Bovaer

Arla UK opplevde en kraftig «shitstorm» på sosiale medier da meieriselskapet annonserte forsøk med fôrtilsetningsstoffet Bovaer for å redusere metanutslipp fra kyrne.

Den 26. november annonserte britiske Arla sammen med de tre store detaljhandelskjedene Morrisons, Aldi og Tesco et samarbeid for å redusere metanutslipp gjennom et forsøk med fôrtilsetningsstoffet Bovaer.

Fredag tok forbrukermotstanden mot forsøket fart på sosiale medier, der forbrukerne truet med å boikotte Arlas produkter, spesielt Lurpak.

Det rapporterer Landbrugsavisen med henvisning til artikler i dagsavisene The Express Tribute og The Independent.

Noen kritikere hevder at de langsiktige virkningene av Bovaer er ukjente. Selskapet DSM, som står bak Bovaer, hevder derimot at det er trygt for både dyr, forbrukere og miljøet.

Ifølge Landbrugsavisen er det ingrediensene – silisiumdioksid, propy-

lenglykol og 3-nitrooksypropanol (3-NOP) – som har skapt bekymring. Dette støttes av en rapport fra UK Food Standards Agency fra i fjor, som fremhevet at ingrediensen 3-NOP kan være etsende for øynene, hudirriterende og potensielt skadelig ved innånding. Rapporten har skapt uro blant arbeidstakere som håndterer fôrtilsetningen.

Kritikken på sosiale medier er imidlertid langt bredere. For eksempel finnes det misforståelser om at Bovaer tilsettes direkte i melken, samt konspirasjonsteorier som påstår at tech-milliardæren Bill Gates er involvert.

Mælkeritidende

Nederlenderne hever melkeprisen igjen

Det nederlandske samvirkemeieriselskapet FrieslandCampina, som Arla konkurrerer med, hever melkeprisen til 4,14 DKK pr. kg.

For tiende måned på rad hever FieslandCampina melkeprisen for sine andelshavere pr. 1. november. Den såkalte garantiprisen økes med to euro per 100 kg sammenlignet med forrige måned. Det betyr at de konvensjonelle melkeprodusentene får sin avregningspris beregnet ut fra garantert pris på 55,50 euro per 100 kg melk. Dette tilsvarer 4,14 DKK per kg melk.

Avregningsprisen for den enkelte bonde justeres opp etter for eksempel klimatiltak eller ved økologisk produksjon. Økningen er begrunnet med forventninger om at melkeprisene vil stige som følge av endringer på verdensmarkedet. I tillegg er det tatt med en betydelig positiv justering for forrige periode, skriver meieriselskapet i en pressemelding.

Mælkeritidende

188

Prisene steg på internasjonal meierauksjon

Meieriprisene gjorde et godt hopp oppover stigen på GDT (Global Dairy Trade) auksjon, med indeksen opp 4,8 % sammenlignet med forrige gang.

GDT-auksjonen finner sted hver fjortende dag, og etter små svingninger i september og oktober var det et betydelig prishopp på auksjonen 5. november.

Bortsett fra laktose, som falt med 6,1 %, var det gode kursgevinster i alle kategorier. Spesielt smørprisen tok et fint hopp på +8,3 prosent. Melkefett, helmelkpulver, skummetmelkpulver og cheddar økte med hhv. 4,6 %, 4,4 %, 4 % og 4 %. Kjernemelkpulver økte med 2 %, mens mozzarella økte med beskjedne 0,9 %.

Gjennomsnittsprisen på auksjonen endte på 3.997 dollar pr tonn.

Mælkeritidende

Arlas melkpris øker for åttende gang på rad

1. desember økte Arla melkprisen for konvensjonell melk med 7,5 øre per kilo og for økologisk melk med 14,9 øre per kilo. Etter økningen er a konto-prisen 404,6 øre per kilo for konvensjonell melk og 464,6 øre per kilo for økologisk melk. Økningen skyldes stabile globale melkekvanta, økt salg i dagligvarehandelen og en stabilisering i industrimarkedene. Melkeproduksjonen i EU og Storbritannia er noe høyere enn forventet, mens sykdomsutbrudd i Tyskland, Belgia og Frankrike har påvirket negativt.

I tillegg har prisene på melkepulver økt kraftig, og etterspørselen etter smør og fløte er sterk resten av året, ifølge Arla.

Mælkeritidende Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(FORSKJELLIG)

Varm melk med julekrydder

Melk.no

Varm melk med julekrydder smaker nydelig på kjølige kvelder.

Porsjoner: 2 Tid: under 20 min Fremgangsmåte: enkel Ingredienser 5 dl lettmelk 1 ts malt kanel ½ ts malt kardemomme ¼ ts malt nellik ¼ ts malt ingefær 1 ts vaniljesukker 2 ss kaffelikør (kan sløyfes) ½ dl kremfløte

Fremgangsmåte: • • •

Hell melk, krydder og vaniljesukker i en kasserolle. Varm sakte opp til under kokepunktet, mens du rører.

Sil melken og tilsett kaffelikør om du ønsker.

Servér straks med litt pisket krem.

Ernæringsrådiverens tips: Melk gir deg på påfyll av flere viktige næringsstoffer kroppen trenger hver eneste dag.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

189

(FORSKJELLIG)

Ved Trygve Eklund

Mat, miljø, mennesker med mere

Å ta feil Takk til Abraham Lincoln

“Den som ikke kan gjøre feil», sa Abraham Lincoln, «har ikke jeg bruk for i min regjering». Og i et annet sitat utdypet han bakgrunnen: « En person som er ute av stand til å gjøre en feil, er ute av stand til å gjøre noe som helst». Vi tar dette inn over oss, og slår straks fast at vi i forrige epistel kvalifiserte oss, riktignok lovlig sent, som mulig medlem av Lincolns regjering. Vi begikk nemlig hele tre feil: Vi feilstavet både Bertolt Brecht1 og Diderik From jr.2, og vi refererte til engelskspråklig tellemåte3 som forskjellig fra vår nåværende norske. Vi håper på lesernes milde tilståelsesdom.

Feilvurderinger og vurderinger av feil

Én ting er å ta feil, noe annet er å innrømme det slik som vi forbilledlig selv har gjort. I vår yngre del av livet hadde vi gleden av å sitte i et organisasjonsstyre sammen med flere nasjonale kulturpersonligheter, og en kjent høyesterettsadvokat blant dem resonnerte en gang om nettopp dette med å ta feil. Noe slikt vil aldri en politiker innrømme, hevdet ham, og ga derfor videre rådet om aldri å prøve å få til en slik meningsdreining hos vedkommende. Isteden, rådet han videre, må man forsøke å få vedkommende til å omformulere sine tidligere feilaktige meninger slik at de nye varianter fremstår som ubetydelige justeringer og forbedringer.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

Som vi kalte Bertholdt Som vi kalte Didrik Med tierne først Som dokumentert konsekvens av høyt inntak av mettet fett Epidemiologien er stadig under diskusjon Og gjentatt med begrenset gjennomslagskraft Eller i kortform: «Jeg er dum» Anbefalt bok forfattet av Harvard-professor Amy Edmondson: «Right Kind of Wrong»

Nå, mange år senere, ser vi at disse vurderingene har beholdt sin usvekkede gyldighet frem til denne dag.

Det som gjelder politikere, ser vi at i minst like høy utstrekning gjelder ernæringsrådgivere. Eksempelvis er jo meieriprodukter i all stillferdighet flyttet fra plasseringen som deler av et giftkartotek til litt motstrebende og forbeholdspreget anbefalelsesverdige diettinnslag. Selv venter vi, kjetter som vi er, en innrømmelse av at høyt kolesterolinnhold4 ikke er overbevisende koblet til høyere dødelighet knyttet til hjerteproblemer5.

Hva vi ellers venter på, og ønsker å holde oss lenge nok i live til å erfare, er tilbakeslaget for dagens alarmrop om «ultraprosessert mat», et begrep som for oss aldrende og velkvalifiserte fagmennesker fremstår som like uegnet for generelle påstander som «tilsetningsstoffer». Som vi før har sagt6, den som advarer på generelt grunnlag mot tilsetningsstoffer (stoffene er jo så forskjellige at samleutsagn er meningsløse), sier egentlig bare følgende: «Dette har jeg ikke noe greie på7».

Rare og opplysende sammentreff

Mens vi planla temaet om å ta feil, kommer til postkassen nyeste utgave av «The Economist», hvor det å ta feil er utgangspunktet for en egen spalte. Flere eksempler enn vi kan gjengi styrker tanken om at «feil er utgangspunktet for oppdagelser», som James Joyce en gang skrev. Har noen f. eks. hørt om Lee Kum Sheung? Han var en ung kokk i China som i 1888 glemte østerssuppen han kokte inntil den ble en seig og klebrig masse – med intens smak. Han solgte den som «østerssaus», og han og hans etterkommere høstet økono-

190

miske frukter: I dag er familiens formue omtrent 200 milliarder kroner.

Vitsen er ellers å ikke å skjule, men lære av feil8, noe som f. eks. Amazongrunnleggeren Jeff Bezos gjorde etter en totalt mislykket satsing på en smarttelefonvariant som var sent lansert og langt fra så smart som iPhone, og gav et tap på en milliard kroner. Bezos kommentar etter den lærerike fiaskoen var følgende: «Hvis dere tror at dette var en stor fiasko, så må jeg fortelle at vi arbeider med mye større fiaskoer nå».

Til trøst for dem som har dummet seg ut, angir The Economist en global rekord som er vanskelig å slå: I 1867 solgte Russland Alaska til USA for en sum av 7,2 millioner dollar, hvilket tilsvarer 160 millioner etter dagens kurs. Dette innebar halvannen million kvadratkilometer med oljerike områder og adgang til det nordlige Stillehav, en handel som må sies å stå seg.

EU er ikke ufeilbarlig

Til glede for EU-kritiske landsmenn og -kvinner har Stortinget nylig sagt nei til å gjennomføre EUs ønsker om å kreve innføring eller opprettholdelse av glassflasker som mat- og drikkeemballasje. Den antatt gode hensikt fra EU er å tvinge gjennom omfattende gjenbruk av emballasje.

Vi har i vårt yrkesliv arbeidet med miljøpåvirkning av ulike emballasjetyper i meieriindustrien, og har vanskelig for å ta EUs påbud alvorlig. Her må skrivebordsbyråkratene ha vært ruset på miljøfantasier, for bruk av glass som matemballasje innebærer jo ekstra tyngde som skal transporteres til og fra produksjonsog salgssted, bruk av varmtvann og vaskemidler for å rengjøre brukt em-

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

(PERSONALIA)

ballasje, samt svinn i form av knust glass (ikke nedbrytbart). Vi tenker ofte på alle muligens velmente politiske tiltak som åpenbart gir resultater motsatt av det forventede, og gjentar vår dessverre hyppige vurde-

Jubilanter i januar 2025

Asbjørn Gunnar Sande, Fridtjof Nansens gate 19, 6413 Molde, fyller 75 år 3. januar. Åge Arvid Hallem, Leklemsvegen 195, 7655 Verdal, fyller 70 år 7. januar.

Randi Øien, Brattlandsvegen 15, 3895 Edland, fyller 80 år 16. januar.

Tor Helge Bjorheim, Nordhellvn. 7, 4351 Kleppe, fyller 60 år 19. januar.

Jubilanter i februar

Inger Anita Jenssen, Luftjokbrinken 5, 9845 Tana, fyller 60 år 3. februar.

Rune Jonsdal, Månevegen 7, 7560 Vikhammer, fyller 50 år 7. februar.

ring: Det velmente er ikke en garanti for det vellykte.

Vi ser fremover

Hva med vår vanlige jule- og nyttårshilsen? Dette er ikke glemt; vi ønsker

med dette god jul til våre lesere og regner med at julen går bra. Forventningene til det nye år 2025 er vi mer usikre på; vi synes dessverre det er mye som ikke lover godt. Men vi kan jo ta feil!

Lars Ottestad, Byrevn. 76, 2640 Vinstra, fyller 90 år 14. februar.

Ole Kristian Kvisberg, Sulufjellvegen 56, 2353 Stavsjø, fyller 50 år 16. februar.

Magnar Leif Berge, Hornnesvn. 13, 6809 Førde, fyller 70 år 16. februar.

Donata Lawniczak, Herdisvei 9, 3122 Tønsberg, fyller 60 år 24. februar.

Bjørn T. Støver, Alfons veg 26, 9010 Tromsø, fyller 85 år 27. februar.

Olav Haug, Flata 15, 6770 Nordfjordeid, fyller 85 år 27. februar.

Oddvar Nekstad, Sørbygdvegen 718, 7760 Snåsa, fyller 95 år 27. februar.

Norske Mat- og meierifolks Landsforening ønsker alle medlemmer og kontakter en riktig god jul og et godt nytt år!

Hilsen Ottar, Margrethe og Anne

Tove Hass Sund, Mjølhusbakken 10, 8920 Sømna, fyller 75 år 12. februar.

Terje Bergesen, Skagetjernveien 63, 5258 Blomsterdalen, fyller 60 år 13. februar.

Mat- og meieriposten nr. 6 - 2024

191

Returadresse: Mat- og meieriposten, Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

Norske Mat- og meierifolks Landsforening Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?

Velkommen til NML – Norske Mat og meierifolk!

Hva står NML for- og hva har vi å tilby: • • • •

Er partipolitisk uavhengig fagforening; vi gir ikke økonomisk støtte til politiske partier.

Er en av landets eldste fagforening i meieri- og matbransjen med erfaringer deretter. Å være fagorganisert er en forsikring i ditt arbeidsforhold.

Fra å være en fagforening i meieribransjen, har vi nå medlemmer i andre matbransjer og vi vil gjerne ha med oss flere inn i NML-familien – der matfaget står i fokus.

• Er inkluderende; vi er i alle ledd i verdikjeden enten du jobber ved produksjonslinjen, på ledelses­ nivå, fra lærlinger/studenter, ufaglærte og til doktorgrad, så er vi her for deg.

• Fleksibel; vi er en uavhengig fagforening med kort vei fra spørsmål til svar.

• Vårt hovedformål er å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser i deres arbeidsforhold. * Vi har lange tradisjoner for lønn og tariff innen meieriindustrien både for produksjon medarbeidere og funksjonærer/ledere. * Vi har faglige og sosiale samlinger for medlemmer lokalt, regionalt og nasjonalt, men også nordisk. * Kurs; vi holder kurs og videreformidler kurs fra bl.a. våre søsterorganisasjoner.

•

NML har gunstige bank og forsikringsavtaler med Landkreditt,

•

gruppeliv- og ulykkesforsikring og advokatforsikring i kontingenten,

•

Les mer på vår hjemmeside - nml.no

NML-medlemskapet inkluderer gruppeliv- og ulykkesforsikring, advokatforsikring, lokalforeningskontingent og fagbladet. Totalt 775 kr/mnd (2024) uansett inntekt.

(Fagforeningskontingent på inntil 8.000 kroner pr. år (2024) er fradragsberettiget på selvangivelsen.)

Bli med i NML du også!