Mat- og meieriposten 5 - 2024

mat- & meieri meieriposten 5 UTGITT AV NML

OKTOBER 2024

September/oktober1954 Kraftig kost om ost

- Frøken Guri Ånestad frå Stavanger har nett kome attende frå ein nordisk husstellkongress i Helsingfors og har vorte intervjua av Norges Bondeblad: «Det som imponerte meg meir enn noko anna var den finske osten, seier frk. Ånestad – og det torer eg trygt seia at på det umkverve har finnane kome lenger enn oss, særlig når det gjeld roquefort og sveitserost ligg dei langt framom oss. Vi hadde ostedemonstrasjon og fekk ete all den osten vi ville – og det var godt for meg som er glad i ost. Eg trur faktisk eg kunne leva av berre ost, og eg lagar meg alltid osterettar av ymse slag når eg vi ha noko å kosa meg med.

Nei, vi kan ikkje eta ost i Noreg, meiner frøken Ånestad – og den ostehøvelen når det gjeld gouda og edamer ost, er eg so galen på at eg gjerne skulle hiva han dit papparen gror!

Du kjenner da ingen smak av desse tunne flisene, det er ikkje for inkje at danskane kaller ostehøvlen for «husmannshøvel». Kor du var i Finland fekk du god sveiterost – finnane ser ut til å ha funne fram til ein konstant type av denne osten som er så god. Det som er så gale her hos oss, er at om du kjøper t. d. roquefort, så veit du aldri hva du får. Gudbrandsdalsosten er einaste norske osten som held ein standard.»

Norsk melk gjør meg svimmel av lykke uttaler den franske tu-

risten Jean til Morgenbladet. Bedre kan det vel ikke sies.

Meieriutstilling i London

Den 68. i rekken av de verdensberømte meieriutstillinger i Olympia,

for 70 år siden London, holdes i tiden 26. – 29. oktober 1954. Utstillingen vil vise moderne britiske maskiner og utstyr for melkeproduksjon og melkebehandling og har dessuten en avdeling for husdyrutstilling (melkekyr, geiter, høns m. v.) samt meieriprodukter.

British European Airways har gjort oss oppmerksom på at dette selskapet har direkte flyrute Oslo – London med de såkalte Viscount fly som er et firemotors fly med meget komfortabelt utstyr. Flytiden er ca. 2 timer, og prisen Oslo-London er kr. 470,- og for tur-retur kr. 846,-.

Sjokolademelk lesmeieriet

ved

Fel-

Fellesmeieriet, Oslo, er nettopp kommet på markedet med sin sjokolademelk som har fått navnet Mekka og distribueres i små, hendige flasker av mørkt glass. Det har vært eksperimentert med denne melken i over 2 år med sikte på å komme fram til produksjonsmetoder som gir en god og stabil kvalitet. Melken er sterilisert ved 115 grader og holder seg minst et par år. Flaskene lukkes med aluminiumskapsel på lignende måte som vanlige melkeflasker, og åpningen er derfor lettvint. Sjokolademelken er blitt populær i en rekke land, og det er grunn til å tro at den vil vinne mange tilhengere også i vårt land.

Mindre smøreksport

Eksporten av smør i de 3 første kvartaler i år var 1070 tonn. I samme tid i fjor var eksporten 4267 tonn. Salgssentralens lagerbeholdninger av smør var ved utgangen av 3. kvartal i år ca. 1800 tonn mot på samme tid i fjor knapt 300 tonn.

130

Ysteri blir samfunnshus

Det nedlagte Bøverdal Ysteri skal nå innredes til samfunnshus. Arbeidet med oppføringen er påbegynt i disse dager og en regner med å bli ferdig neste når. Bygget reises av bygdefolk i Bøverdalen, med tilskudd av tippemidler. Arkitekt er Torbjørn Fjeldstad, som er fra Lom, men praktiserer i Oslo. Samfunnshuset vil gi rom for kombinert fest-, kino- og gymnastikksal, tidsmessig scene og en rekke kontorer.

Innvielse av Eidsvoll nye meieri

Det nye Eidsvoll Meieri ble innviet ved en festlig tilstelning forleden hvor det var 750 deltakere. Festen ble holdt på Eidsvoll Bygdetun. Det var østende regnvær, men det var skaffet presenninger og satt opp telt som dekket et halvt mål. Og her serverte 30 damer 250 kg pølser med tilhørende potetstappe og 225 kg jordbær, skriver bladet Raumnes.

Reiser og utveksling i landbruket

Utvalget for reiser og utveksling i landbruket i Selskapet for Norges Vel, Bøndernes Hus, Oslo, gjør unge jenter og gutter oppmerksom på at tiden nå er inne for å søke om deltakelse i 1955 i den utveksling av ungdom i jordbruk, hagebruk og skogbruk, som vi har med andre land, bl.a. Danmark, Finnland, Sverige, England, U.S.A. og Canada.

Utvalget hjelper også til med enkeltpersoners eller gruppers reiser i innog utland.

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

mat- &

meieriposten meieri 113. årgang Utgiver: NML, Oslo Redaktør:

Ottar Olden ottar.olden@nml.no

Økonomi:

Margrethe Rones margrethe.rones@nml.no

FoodTech 2024 – En viktig arena for fagfolk i matbransjen.

Annonser: Anne Bergman anne.bergman@nml.no Materiellfrist 14 dager før utgivelse.

Annonsepriser, tekniske data og produksjonsplan fås ved henvendelse til annonseavd.

Redaksjonsråd: Geir Olsen (leder), Andriy Kupyna, Tove Devold, Randi Therese Garmo, Bente Reklev, Ottar Olden og Anne Bergman.

Redaksjon, abonnements- og annonse­ ekspedisjon: NML Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo.

Tlf. 23 00 27 10 Bankgiro nr. 1609.04.40946 E-post: firmapost@nml.no Utgivelse: Mat- og meieriposten utkommer 6 ganger årlig.

Abonnementspris kr. 595,- pr. år, utlandet kr. 695,- pr. år.

Abonnementet betales forskuddsvis, og løper inntil skriftlig oppsigelse foreligger.

Trykket opplag: 600 ØMERKE ILJ T M i tillegg til digital utgave

NO ISSN 2704-1964

Innhold

er

kur

kA

S

M

0672

2041

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med NML.

G r a fi s

130: Meieriposten for 70 år siden.

131: Leder.

132: Fôringsliggebås - resultater fra et pilotprosjekt.

135: Fortsatt lav bruk av antibiotika på norske landdyr.

137: TINE investerer 25 millioner for å møte etterspørselen etter Cottage Cheese.

138: Energi Audit - Spirax Sarco.

139: Norsk Meieriteknisk Forenings fagtur til Danmark.

143: Grilstad tar miljøgrep.

144: Melkeproduksjon og meieri i nord er viktig for beredskapen.

144: Nyhet: PRIOR Crispy Burger 145: Nortura tilpasser seg morgendagens marked!

145: Gresskar til Halloween: Stor popularitet, men også mye matsvinn.

146: Mat- og meieriposten på besøk hos NIRAS. 149: Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Lom og Skjåk.

153: Smakfulle og spennende høstnyheter fra TINE. 154: Tar opp kampen om proteinene: Lanserer Skyr ® Naturell i stort beger.

155: Aktuelt fra inn- og utland.

157: Grove lapper.

158: Mat, miljø, mennesker med mere: Folkeoppdragelse.

159: Personalia.

Nylig ble FoodTech avholdt, en av årets mest spennende arenaer for matbransjen og kanskje spesielt meieribransjen. FoodTech er Nordens største matmesse og samler over 7.000 fagfolk, flest fra Norden, men det er også deltakere fra resten av Europa og verden. I år var det over 300 utstillere, flere 10-talls fagforedrag i tillegg til 1.100 produkter som konkurrerte om premier. Dette er et samlingspunkt der fagfolk fra hele matbransjen møtes for å dele erfaringer, vise frem produkter, diskutere og finne fremtidens løsninger og etablere nettverk. For mange bedrifter er dette en unik mulighet til å følge med på den nyeste utviklingen, sammenligne seg med konkurrenter, og hente inspirasjon til å møte de krav og forventninger som stadig stilles i markedet.

Det er viktig at matbransjen prioriterer og sørger for at sine medarbeidere får muligheten til å delta på FoodTech. Denne faglige arenaen gir inspirasjon og påfyll som kommer bedriftene til gode. I en tid med økt konkurranse, både fra nasjonale og internasjonale aktører, kan kunnskap, innsikt og nettverk fra arrangementer som dette være en viktig brikke for å lykkes.

Bedrifter som investerer i kompetanseutvikling gjennom slike arenaer, står bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Matforedling i distriktene og nasjonal beredskap, myndighetene må bidra mer!

Vi nevnte på lederplass i forrige nummer, betydningen av å ta hele landet i bruk når det gjelder matforedling, også i Finnmark. Det er gledelig å se at myndighetene nå bidrar med støtte til denne viktige delen av næringskjeden, men det er tydelig at støtten må styrkes ytterligere. Matforedling i distriktene, inkludert de nordligste områdene, spiller en avgjørende rolle i å sikre forsyningssikkerhet og ivareta viktige verdikjeder. I tillegg til primærproduksjonen er også foredlingsindustrien en sentral del av vår matsikkerhet og beredskap. Det er derfor avgjørende at denne støtten ikke bare opprettholdes, men også utvides i årene som kommer.

Og mere til….

I dette nummeret av Mat- og meieriposten har vi samlet et bredt spekter av spennende fagstoff. Vi deler forskningsresultater fra et pilotprosjekt om fôringsliggebåser og ser nærmere på bruken av antibiotika i norsk husdyrproduksjon – 2023 viser nedgang i bruken. I tillegg presenterer vi et utvalg av nye produkter og satsninger fra matbransjen, og tar dere med på bedriftsbesøk der innovasjon og tradisjon møtes.

Vi håper dette nummeret vil gi både inspirasjon og innsikt til alle dere som jobber for en sterk og fremtidsrettet matbransje.

God lesning!

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

Ottar!

131

(LANDBRUK, HUSDYR, DYREHELSE)

Fôringsliggebås - resultater fra et pilotprosjekt Av: Randi Therese Garmo. Spesialrådgiver/veterinær i Tine.

Ønsket med piloten var å få mer kunnskap om hvordan dyrevelferden og dyrehelsa er i fjøs med fôringsliggebås kontra vanlige løsdriftfjøs.

Som sammenligningsgrunnlag brukte vi de 157 besetningene i Kutrivsel-prosjektet.

Artikkelen har vært publisert i Buskap.

Besetningene i piloten var lokalisert i Trøndelag, Innlandet og Viken og nummerert 1 til 8. Fjøsa var fra 80-tallet til om lag et år gammelt.

Oversikt over byggeår, driftssystem, antall kyr og kvotestørrelse er vist i tabell 1. Den minste besetninga hadde 15 kyr og fôringsliggebåser, mens den største besetninga hadde 53 kyr og 60 fôringsliggebåser. Fordeling på gangareal var følgende: Fire besetninger med spalt uten skraperobot, to besetninger med spalt og skraperobot og to besetninger med tett golv og skrape. Alle produsentene renska båsene minst to ganger daglig og eventuelt utenom når de var i fjøset. Kraftfôr blei stort sett gitt i automat med eller uten port og to besetninger hadde kraftfôr kun i robot.

Etefrontene i fôringsliggebås som er utformet slik at kua må bøye hodet ned for å komme seg ut av etefronten. Foto: Randi Therese Garmo

Oversikt av kyr på individnivå når det gjelder hårløse områder på framkne og hase, halte kyr og registrering av møkk på pipe, lår og jur, samt celletall fra Kukontrollen er vist i tabell 2. Det var flere kyr med hårløse framkne i våre besetninger. Det var også høyere andel av kyr med møkk på pipe, jur og lår enn hos kyrne i Kutrivsel-prosjektet. For halte kyr, var andelen omtrent lik og det samme gjelder kyr med celletall over 400 000 siste 3 månedene som er et utrykk for jurhelsa i besetninga.

løsdriftsfjøs og fjøs med fôringsliggebås. Det er viktig å poengtere at bortimot alle besetningene hadde flere fôringsliggebåser enn kyr i løsdrifta. Like mange kyr som plasser eller flere båser enn kyr ser ut til å være viktig med tanke på fôrtilgang, jaging og annet stress for kyrne. Det bør være minst en fôringsliggebås pr. ku. Fôringsliggebåsen er om lag 1,75 meter lang. Den er oppbygd 10 cm i forhold til gangarealet. Mot fôrbrett er det en fôrbrems på maks 10 cm da kua skal ha mulighet til å ligge med hodet innover fôrbrettet for å få en normal reise og leggebevegelse.

Nok liggebåser

Utforming av løsdrifta

Vurdering av kyrne

Vårt inntrykk i denne piloten, er at det er liten forskjell mellom vanlige

Utforming av løsdrifta er viktig med tanke på areal for kyrne, og det kan bli i trangeste laget. Unngåelse av

132

blindganger er viktig for at kyrne som er lavest på rangstigen skal kunne ete og drikke som de andre.

Andel kyr med møkkete bein, lår og jur i fôrings-liggebåsfjøsa var høyere enn i besetninger fra Kutrivsel-prosjektet (tabell 2). Dette skyldes nok mindre gulvareal pr. ku. Dersom det er tett gangareal i tillegg, så blir det mer møkk. Samtidig ser vi at besetninger med skraperobot stort sett har reine kyr. Hyppig rensking, strøing og klipping av jur og lår vil gi reinere kyr.

Fôring

Alle besetningene hadde flere fôringsplasser enn dyr og resultatene tyder på at kyrne får i seg nok fôr med tanke på hold. Det er viktig med lik fôrkvalitet på fôrbrettet for Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(LANDBRUK, HUSDYR, DYREHELSE)

å hindre unødvendige konflikter.

Flere produsenter kommenterte at finsnitta grovfôr reduserer fôrsøl i båsene. Kraftfôrautomat bør ha port bak. Kløbørste er fint tiltak for trivsel og renhold hos kyrne som i andre fjøs. Det at kua står på litt mjukere underlag når ho eter enn rett på betongen, kan muligens være bedre for kua, men ikke nærmere undersøkt i dette prosjektet. Når det gjelder tilgang til vann, er det nok mest hensiktsmessig å ha vannkar der kyrne står langs med veggen for at kyr lett skal kunne passere hverandre.

Sammenligning kutrivsel-prosjektet

med

Kutrivsel-prosjektet blei brukt som referanse for de 8 besetningene. I løpet av 2021 og 2022 kartla Kutrivsel-prosjektet dyrevelferden i 157 norske løsdriftsfjøs ved hjelp av Welfare Quality® protokollen.

Ettersom 100 prosent av besetningene oppnår Kategori «B. God» i WQ-protokollen er det ingen grunn til å tro at fjøs med fôringsliggebåser er en dårligere løsning enn andre løsdriftsfjøs i Norge. Men det må tas høyde for at pilot-prosjektet hadde få besetninger og ulike rutiner og byggtekniske løsninger. En produsent kommenterte at det var viktig at NRF-kyrne ikke ble for store for liggebåsen og avla bevisst på kustørrelse.

Det var en hyppigere frekvens av pynting og strøing i fjøsene med fôringsliggebås enn tradisjonelle løsdriftsfjøs. Foto: Randi Therese Garmo.

Jurhelse, halthet og hårløse parti hos kyrne

mot en vanlig liggebås. I en besetning hadde strøflisa vært «skarp», og det var her mye hårløse parti på hasene og også noe hevelse. I Kutrivsel-prosjektet ble det framheva noe hardt underlag, flis og utetid som årsak til ganske høy frekvens av hårløse parti på hase og framkne. Når det gjelder halte kyr, var andelen tilnærmet lik mellom våre besetninger og Kutrivsel-prosjektet. De seks kyrne som var kategorisert som alvorlig halte var fordelt på fem besetninger.

Når det gjelder mål på jurhelse (celletall siste tre måneder) så var det ganske likt som i Kutrivsel- prosjektet. Men også i det prosjektet var det noe å gå på med tanke på lavere celletall og dermed bedre jurhelse. Når det gjelder hårløse parti, hevelse og sår på hase og framkne, så var det mer hårløse parti på hase og framkne i denne piloten. Dette kan nok skyldes hardere underlag i båsene

Tabell 1: Oversikt av fjøs med fôringsliggebås Besetning

1

2

3*

4*

5

6*

7

8

År bygd/tatt i bruk

2020

2021

1987

1986, ny innredning 2020

2022

1988

2009

2009

System

AMS

AMS

Melkestall

AMS

AMS

Kvote tonn

145

126

115

417

364

132

198

185

Antall kyr ved besøket

17

15

15

53

52

19

22

31

Melkestall Melkestall

Melkestall

* Produsent 3,4 og 6 poengterte at rundball som ikke var godt kutta førte til mer fôr i båsen enn ved finsnitta silo.

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

133

(LANDBRUK, HUSDYR, DYREHELSE)

Tabell 2: Vurdering av kyrne i de 8 besetningen sammenlignet med resultater fra Kutrivsel-prosjektet for prosent kyr med hårløse parti, halthet, møkk på pipe, lår og jur og celletall.

Antall besetninger

% hårløse haser

% hårløse framkne

% halte

% møkk på pipe

Resultat fôringsliggebåsprosjektet

8

51,6

51,1

11,0

83,0

39,6

30,8

12,8

Resultat fra Kutrivsel-prosjektet

157

47,7

29,4

11,1 (mild) 2,9 (alvorlig)

62,6

33,7

17,0

15,0

Oppsummert så kan en ikke påstå at helsa til kyrne i fjøs med fôringsliggebås er dårligere enn løsdriftfjøs generelt i Norge, men det kan bli utfordringer med hårløse parti på has og framkne med denne løsningen.

Miljø?

løsninger. Det vil derfor være et økt behov for tid til den slags. Det er også grunn til å tro at fôringsliggebås kan være bedre egnet til de mindre produksjonene. Hvor denne grensen på størrelse går for slike løsninger er vanskelig å fastslå.

% møkk % møkk på lår på jur

% celletall >400 000 siste 3 mnd.

”Det bør være minst en fôringsliggebås pr. ku”

Røkterfaktoren har stor innvirkning på hvordan en lykkes i alle typer fjøs.

Observasjonene og kommentarene fra dette prosjektet viser også at røkterfaktoren i fjøs med fôringsliggebås er viktig. Effekten av økt areal ser vi har positiv effekt i alle typer fjøs. I fjøs med fôringsliggebås er arealet allerede en minimumsfaktor.

Tilbakemeldinger viser at løsninger med gangbredder som er større enn minimumsbredden har positiv effekt på kutrafikken. Altså det er mindre uro der gangene er bredere enn 2,3 meter. I de ulike løsningene vi har besøkt har det vært ulike innredningsløsninger, ulike etefronter og ulike liggebåsskiller. Det er ikke observert merkbare forskjeller mellom disse.

Renholdsmessig så hadde alle besetningene en hyppigere frekvens av pynting og strøing enn tradisjonelle

”Røkterfaktoren har stor innvirkning”

Det var mer hårløse parti på hase og framkne i pilotbesetningene med fôringsliggebås. Dette kan nok skyldes hardere underlag i båsene mot en vanlig liggebås. Foto: Rasmus Lang-Ree

134

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(MATTILSYNET)

Fortsatt lav bruk av antibiotika på norske landdyr” Bruken av antibiotika i norske husdyrhold har ytterligere gått ned i 2023. Det er lite resistens i bakterier fra mat og dyr. Artikkelen er hentet fra Mattilsynet.

Dette viser resultatene fra Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET). Inspektørene i Mattilsynet utfører prøvetakingen, og Veterinærinstituttet analyserer prøvene som innhentes.

NORM-VET ble etablert i år 2000 som en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens, og utarbeides av Veterinærinstituttet.

Det er den 24. rapporten i rekken som nå er presentert.

– Årets rapport bekrefter en trend vi har sett i flere år. Vi har et svært lavt forbruk av antibiotika i norske dyrehold, og svært lav forekomst av resistente bakterier i norsk mat. I tillegg har vi effektive tiltak mot spredning av antibiotikaresistente bakterier, sier Ingunn Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.

I 2023 ble det solgt 4479 kg antibakterielle veterinærpreparater til landdyr, som er 143 kg lavere enn i 2022.

Dette er det laveste salget registrert (data tilgjengelig fra 1993). Av disse ble det solgt 4107 kg til matproduserende landdyr, inkludert hest, og 372 kg til kjæledyr (hund og katt).

Salget av veterinære antibakterielle midler til oppdrettsfisk var på 548 kg i 2023, inkludert forbruk til rensefisk. Dette var en økning på 123 kg fra året før. I 2023 ble det brukt antibiotika på 3,3 prosent av sjølokalitetene for laks og regnbueørret.

I 2023 ble det tatt 286 prøver av storfekjøtt og 283 prøver av svinekjøtt.

Prøvene ble resistenttestet og kun 4 stykk (1,4 prosent) av de 283 prøvene

Mattilsynets administrerende direktør Ingunn Godal mottar NORM-VET 2023 av fungerende administrerende direktør i Veterinærinstituttet, Øyvind Fylling-Jensen Mattilsynet

Regjeringen hadde opprinnelig som mål å redusere antibiotikaforbruket i landbrukssektoren med 10 prosent for perioden 2013-2020. Denne målsettingen ble oppfylt allerede i 2018.

fe) er det fra 2013 til 2023 en reduksjon i forbruket på 31 prosent målt i kg aktivt stoff og 27 prosent når salget relateres til dyrepopulasjonen.

For hund og katt var reduksjonen på 30 prosent sammenlignet med 2013.

Data rapportert til VetReg for hund og katt for perioden 2015-2023 viser en reduksjon på totalt 31 prosent (i kg) i forskrivningen av antibakterielle humane preparater brukt til hund og katt.

For de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjør-

Siden 1993 har antibiotikaforbruket til oppdrettsfisk vært svært lavt, og i

fra svinekjøtt var positive. Dette er i samsvar med resultat fra tidligere år. I et europeisk perspektiv har Norge svært lave funn av resistens i kjøtt fra storfe og svin.

Regjeringens mål nådd

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

135

(MATTILSYNET)

2023 var det over 99 prosent lavere enn toppåret 1987.

Lav forekomst av multiresistens

I NORM-VET-programmet analyseres prøver fra dyr og utvalgte norske matvarer for å kartlegge forekomsten av resistente bakterier. I 2023 var mesteparten av testede bakterier følsomme for antibiotika. Forekomsten av multiresistens og spesielle resistens-former av særlig interesse, slik som ekstendertspektrums cefalosporiner (ESC) resistente E. coli, er fremdeles lav. Karbapenemaseproduserende Enterobacterales (CPE) ble påvist for første gang fra produksjonsdyr i 2023. Prøven var en tilfeldig utplukket blindtarmsprøve fra storfe tatt ut på slakteri. Mattilsynet fulgte påvisningen med oppfølgende prøvetaking i dyreholdet og miljøet rundt det, både i oktober 2023 og januar 2024, og analyseresultatene viste at bakterien ikke var etablert i dyreholdet.

Antibiotikaresistens er et globalt problem

Mattilsynet følger også med utviklingen som skjer på EU-nivå og globalt.

Antimikrobiell resistens er ansvarlig for mer enn 35 000 dødsfall hvert år bare i EU/EØS-området. Derfor deltar Mattilsynet i fora hvor utvikling av resistens er tema. I juni 2023 vedtok EU nye anbefalinger for å bekjempe resistens. Dette er en veldig positiv utvikling og ytterligere tiltak mot resistensproblematikken.

Kontakt med land som sliter med antibiotikaresistens utgjør en hovedrisiko og kilde til resistens i Norge. Derfor er det nødvendig å øke bevisstheten om resistensproblematikken blant norske borgere når de reiser utenlands.

– Måten vi produserer mat på i Norge, sammen med engasjerte dyrehelsepersonell, målrettet forebyggende smittearbeid på gårdene, en næring som aktivt tar tak i utfordringene, et tydelig regelverk og dedikerte medarbeidere i Mattilsynet som følger opp, er faktorer som bidrar til å holde nivået av resistente bakterier hos dyrene og i maten vår på et minimum, sier Ingunn Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.

Om NORM og NORM-VET

NORM-VET er overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistente bakterier i dyr, fôr og mat.

Veterinærinstituttet koordinerer NORM-VET på oppdrag fra Mattilsynet. NORM koordineres av Universitetssykehuset Nord-Norge for Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Les hele rapporten: Antibiotikaresistens (NORM-VET) (vetinst. no)

NORM/NORM-VET-rapporten gir en årlig status for forbruket av antibiotika til mennesker og dyr, og forekomsten av antibiotikaresistente bakterier. I NORM-programmet blir forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos mennesker overvåket.

136

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(MATPRODUKSJON)

TINE investerer 25 millioner for å møte etterspørselen etter Cottage Cheese

Foto: TINE

TINE opplever stor etterspørselsvekst etter Cottage Cheese. Med en økning på 42 % sammenliknet med i fjor, har anlegget på Frya utvidet produksjonstiden og økt bemanningen. Nå er det også bestemt at anlegget skal investere 25 millioner for å øke kapasiteten.

Produksjonen av TINE Cottage Cheese har skutt i været siden september 2023, og selv om det er satt i gang lørdagsproduksjon av Cottage Cheese, vil ikke dette være nok til å dekke etterspørselen.

vi kan levere på den økte etterspørselen framover, skal TINE investere hele 24,5 millioner kroner for å utvide produksjonskapasiteten på Frya.

– Dette er bare ett av flere grep vi tar for å møte endrede forbrukerpreferanser og sikre at vi kan levere på etterspørselen i markedet. Cottage Cheese er i vinden, og vi er klare til å sørge for at produktet blir lett tilgjengelig for alle som ønsker et sunt, proteinrikt og ikke-ultraprosessert alternativ i kostholdet. Det er veldig gøy at interessen for produktene vi har jobbet så mye med å utvikle, er så stor, sier Sigrid Svanborg, anleggssjef på Frya.

Investeringen vil være et viktig tiltak for å sikre leveringsevnen på lengre sikt.

Investerer nesten 25 millioner for å øke produksjonsProteintrenden fortsetter – kapasiteten Så langt i år har produksjonen økt når også et yngre publikum med hele 42 % sammenlignet med samme periode i fjor. For å sikre at

prosesserte produkter, og her har TINE Cottage Cheese blitt en favoritt – med god hjelp fra sosiale medier.

For ett år siden hadde vi tre varianter på boks: Original Cottage Cheese, Mager Cottage Cheese og Mager laktosefri Cottage Cheese. Nå har to nye varianter inntatt markedet og blitt manges favoritt: Cottage Cheese vanilje og Cottage Cheese Mager i 770 grams beger. Og om kort tid kommer enda en nyhet; TINE Cottage Cheese mager Mango UTEN. – Vi ser at de nye lanseringene har klart å rekruttere flere yngre forbrukere under 30 år, men vi ser også at de mellom 30 og 60 år bruker Cottage Cheese i mye større grad enn før, sier Audrey Delaporte Pedersen, merkevareansvarlig for Cottage Cheese i TINE.

Forbrukere har i økende grad begynt å etterspørre proteinrike og mindre

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

137

(ANNONSE)

energi AUDIT Identifiserer potensielle besparelser på ditt damp- og kondensatsystem Med en energi audit får du: Gjennomgang av termisk energiforbruk Vurdering av forbedringspotensialet Anbefalinger for energisparing og varmegjenvinning Produktivitetsforbedringer Systemoptimalisering

LA OSS TA ET DYPDYKK INN I DAMP- OG KONDENSATSYSTEMET DITT...

138

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(NMTF)

Norsk Meieriteknisk Forenings fagtur til Danmark Tekst og foto: Ottar Olden

I starten av oktober 2024 arrangerte Bactoforce, Ecolab, FH Scandinox og Norsk Meieriteknisk Forening (NMTF) en fagtur til Danmark for 25 medlemmer fra NMTF. Turen inkluderte bedriftsbesøk og deltakelse på Foodtech 2024, Nordens største matmesse.

Deltakere på fagturen var fra forskjellige bedrifter; TINE, Q-Meieriene, Rørosmeieriet, Røra Fabrikker, NMBU, Ecolab og FH Scandinox AS.

Dag 1: Bedriftsbesøk – Bærekraft i fokus Enorm Biofactory

På en gård vest for Horsens ligger Enorm Biofactory, en av Europas største larvefabrikker. Administrerende direktør Carsten Lind Pedersen, en tidligere grisebonde, guidet gruppen gjennom fabrikken.

Her omdannes organisk avfall til høyverdiprotein ved hjelp av svart soldatfluelarver. Larvene vokser raskt og blir til proteinrikt insektsmel og olje, som i dag brukes i fiskeog dyrefôr, men har også potensial for bruk i menneskemat. Carsten trakk frem Arla som en viktig råstoff­ leverandør, som velger å levere overskuddsmateriale til Enorm for å redusere klimafotavtrykket i stedet for å bruke det til biobrensel.

Med sine 24.000 kvadratmeter produksjonslokaler og mål om å produsere 11.000 tonn insektsmel i året, er Enorm Biofactory en viktig aktør innen sirkulær økonomi og bærekraftig matproduksjon. Carsten påpekte at råstofftilgangen fra selskaper som Arla gjør dette mulig, og Arlas valg om å prioritere bærekraft er et eksempel på hvordan både miljøhensyn og omdømme spiller en rolle i moderne næringsliv.

FH Scandinox AS

FH Scandinox AS, et familieeid dansk selskap som leverer prosessutstyr til mat-, farmasi- og kjemiindustrien. Delegasjonen besøkte hovedkontoret i Tarm, hvor de ble tatt imot av salgsdirektør Torben From og Rune Haddeland, administreren-

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

139

(NMTF)

Rune Haddeland har en solid fagbakgrunn og lang fartstid fra meieriindustrien, en erfaring som er viktig som rådgiver ifbm kunders behov og dagens utfordringer.

Komplett vaskestasjon klar for leveranse til Island.

Under omvisningen fikk deltakerne se selskapets lager fylt med brukt prosessutstyr, som de rehabiliterer og tilbyr sine kunder – en bærekraftig løsning som har blitt stadig mer populær.

Lars Martin Haugberg, Terje Nygård og Morten Løvstad, der de to sistnevnte har solid bakgrunn fra meieriindustrien. Terje, som teknisk spesialist, og Morten, ansvarlig for oppfølging av meierier i Norge, fortalte om Ecolabs arbeid med vannoptimalisering i meieribransjen. Vannbesparelse er et stadig viktigere tema, særlig med økende myndighetskrav og avgifter. De delte eksempler på prosjekter der de sammen med ansatte i meieriene kartlegger vannforbruk og finner tiltak for å redusere dette.

de direktør for FH Scandinox AS Norge.

Rune og Torben fortalte om selskapets fleksibilitet og evne til å håndtere prosjekter i varierende størrelse, ofte som underleverandør til større aktører som SPX, Alfa-Laval og Tetra Pak.

FH Scandinox AS har over 40 års erfaring med salg, design, og installasjon av prosessanlegg. Selskapet fokuserer på skreddersydde løsninger og bærekraft, blant annet ved å gjenbruke prosessutstyr for å holde kostnader og miljøpåvirkning nede.

Ecolab

Lars Martin Haugberg, salgsleder for Ecolab i Norge og Finland, samt

140

Terje Nygård og Morten Løvstad fra Ecolab Norden, orienterte om Ecolabs arbeid med bærekraftige løsninger innen vann-, hygiene- og energiteknologi. Ecolab er en global aktør med over 47.000 ansatte, hvorav 1.200 jobber med forskning og utvikling. Selskapet bistår bedrifter i å oppnå målsettinger for effektivitet og bærekraft.

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(NMTF)

Produktutstillingen er en opplevelse, men også til inspirasjon for fagfolk. Her kan en se, lukte og smake internasjonale strømninger innen produkttrender. Norske aktører var representert og medaljer ble det på produktene. Det er mye kunnskap å hente for fagfolk ved å delta på nordens største matmesse. Flere norske aktører og produkter kunne med fordel ha deltatt på messa.

Ærespris og gullmedalje til TINE Meieriet Byrkjelo for TINE Gudbrandsdalsost – vist frem av stolt Rolf Pontus Sydberger, produktrådgiver i TINE PPU og ansvarlig for TINEs brunost, prim og gomme. I midten og til venstre: Fra Q-Meieriene Skyr Salt karamell med leder for pose og beger-avdelingen, Kristian Iver Trones og prosessleder Lina Kudiene.

Dag 2 og 3: FoodTech og FoodContest i Herning

På FoodTech 2024 i Herning, en av de største messene i sitt slag, med over 7.000 besøkende, 300 utstillere, og messen presenterte mer enn 1.100 meieriprodukter. NMTF-medlemmene tilbrakte to dager på messen, hvor de fikk innblikk i ny teknologi, fagli-

ge foredrag og nettverksmuligheter.

Flere titalls fagforedrag ble holdt, med fokus på aktuelle temaer for bransjen.

Messen var ikke bare en viktig arena for å hente inspirasjon og faglig input, men også for å knytte kontakter og utvide nettverket.

Samlet sett var NMTFs fagtur til Danmark en suksess, med fokus på bærekraft, teknologisk utvikling og faglig oppdatering – alt pakket inn i inspirerende og nettverksbyggende omgivelser. Vi vil oppfordre flere bedrifter og medlemmer til å delta på neste Foodtech i 2026. En bedre

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

141

(NMTF)

TINEs julebrunost fikk sølv og en god representant fra TINE Meieriet Lom og Skjåk Tone Gafstad viser stolt frem årets julebrunost, mens gjengen fra TINE Meieriet Verdal var godt fornøyd med poengene som Jarlsbergosten fikk i et produktområde hvor konkurransen er veldig tøff. To sentrale personer som har vært med å tilrettelegge for bedømming av produkter i mange år. Elin Simonstad Valle fra TINE og Jón Baldursson fra Mjólkursamsalan fra Island.

Fagfolk fra ulike deler av bransjen fikk anledning til å møtes, dele erfaringer og diskutere beste praksis. Vann, renhold, hygiene, kjemikalier og løsninger rundt dette er viktig for matbransjen. Her representert med stands og kompetanse fra Lilleborg og Aquatiq, to vesentlige aktører i bransjen i dag.

inspirasjonskilde for bedrifter og fagfolk har vi ikke i Norden!

Norsk Meieriteknisk Forening

NMTF ble stiftet i 1946 og er en frittstående fagorganisasjon for meierifagfolk og nøkkelpersonell innen meieriindustrien. Foreningen har

også medlemmer fra tilknyttede bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner. Per august 2021 hadde NMTF ca. 150 medlemmer, hvorav 35 er bedriftsmedlemmer.

FoodTech og FoodContest

arrangert annethvert år. Den samler bransjen for å vise frem nyheter, inspirere og dele kunnskap. FoodContest, som er en del av messen, er en konkurranse der meieriprodukter fra hele Norden vurderes.

FoodTech er Nordens største messe for matproduksjonsteknologi og blir

142

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(MILJØ)

Grilstad tar miljøgrep Kjøttkonsernet Grilstad tar ytterligere grep for å bidra med reduserte utslipp. Gjennom en ny avtale med transportselskapet Nor-log, skal slakt og kjøttvarer fra Grilstad og Grilstad-eide slakteriselskapet Midt-Norge Slakteri AS, transporteres med lastebiler som kjører på biogass mellom Trøndelag og Østlandet.

Grilstad har over år arbeidet aktivt med å redusere det miljømessige fotavtrykket. Dette gjennom reduksjon av bruken av plast og emballasje, redusert matsvinn, mindre transport og bruk av elbiler, samt energitiltak på fabrikkene.

Gjennom en 3-års avtale med transportkonsernet Nor-log, vil Grilstad nå også redusere klimaavtrykket gjennom lastebiler som kjører på biogass. – Dette er et viktig bidrag i vårt arbeid med å redusere utslippene. Løsningen med biogass på disse bilene var avgjørende for valg av transportør for fremtiden, og vi er svært positive til Nor-log sin vilje til å satse på bærekraftige løsninger, sier visekonsernsjef Ståle Gausen i Grilstad.

Nor-log og Grilstad har inngått en 3-års samarbeidsavtale rundt transport, som omfatter transport for alle Grilstad sine fabrikker. Partene har intensjon om å bygge videre på erfaringer rundt bruken av biogass, men vil også ha vurderinger rundt andre alternative energikilder for bilene i fremtiden.

Nor-Log, som er ett av Norges største private transportselskap, jobber målrettet og systematisk med det grønne skiftet til fossilfrie transportog logistikkløsninger, og skal være fossilfrie innen 2030. Med utgangs-

Lars Arne Brøttem, konsernsjef Nor-log og Ståle Gausen, visekonsernsjef Grilstad AS foran en av lastebilene som kjører på biogass. punkt i dagens teknologi innebærer dette en miks av lastebiler drevet med klimanøytral biogass for lang­ transport og elektriske lastebiler for nærdistribusjon i byene. I tillegg vil bruk av jernbane være en viktig del av bærekraftarbeidet, og selskapet er i dag en betydelig bruker av jernbane der dette er aktuelt.

Kontaktpersoner Ståle Gausen, visekonsernsjef Grilstad AS: 926 10 449, stale.gausen@ grilstad.no Lars Arne Brøttem, konsernsjef Norlog: 957 54 208, lars.arne.brottem@ nor-log.no

–Å etablere en «Grønn transportkorridor» på vei mellom Trøndelag og Østlandet for Grilstad-konsernet er en viktig milepæl i dette arbeidet. Vi er svært stolte av den tilliten Grilstad har vist ved å tildele oss i Norlog denne transportavtalen, og ved å inngå denne avtalen understreker sitt tydelige fokus på å redusere sitt miljømessige fotavtrykk, sier konsernsjef Lars Arne Brøttem i Nor-log.

– Denne løsningen vil alene redusere CO2-utslippet på strekningen med cirka 560 tonn pr år, sier Brøttem.

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

143

(MATPRODUKSJON/FORSKJELLIG)

Melkeproduksjon og meieri i nord er viktig for beredskapen I en verden preget av usikkerhet, der krig og krise truer forsyningslinjer og mattilgang, blir norsk matproduksjon stadig viktigere for nasjonal beredskap. TINE spiller en nøkkelrolle i å sikre en sammenhengende verdikjede for melk over hele landet, og spesielt i Nord-Norge.

der og infrastruktur i regionen, som har stor betydning for norsk matsikkerhet. Melkeproduksjonen i Troms og Finnmark bidrar med nesten én milliard kroner i verdiskaping og nesten 1000 årsverk.

Nord-Norge får 15 millioner til matberedskap i neste års statsbudsjett.

Det sa matminister Geir Pollestad under et besøk på meieriet i Alta nylig.

– Vi gjør vår del for å sikre sammenhengende verdikjeder og infrastruktur i et kritisk beredskapsfylke som Troms og Finnmark. Det ligger mye matsikkerhet og beredskapsbidrag i disse tallene, og det er vi stolte av, sier Haugen.

TINE har investert 340 millioner kroner

Gap mellom tilskudd og kostnader

TINE har vært en avgjørende aktør i å bygge sammenhengende verdikje-

Jeg er glad for at regjeringen og statsråden nå tar initiativ til å etablere

– TINE har virkelig satset i dette fylket, og det viser tallene. Bare de siste fem årene har vi investert 340 millioner kroner i anleggene våre her oppe, sier Marit Haugen, styreleder i TINE til NRK Troms og Finnmark.

Selv om TINE ønsker dette tiltaket velkommen, understreker styrelederen at er det behov for ytterligere støtte for å dekke de høye kostnadene knyttet til melkeproduksjon i regionen.

TINE Alta. Foto: TINE et beredskapstilskudd for matproduksjon og næringsmiddelindustri i nord. Samtidig er det et gap mellom de 15 millionene som legges opp til – og kostnadene knyttet til foredling av melk i et område med lave volumer og lange transportavstander.

Dette fortalte jeg statsråden, og vi skal helt sikkert ha en god dialog fremover om dette viktige temaet, avsluttet Haugen.

Nyhet: PRIOR Crispy Burger Nå lanserer PRIOR en nyhet i Fried Chicken-serien – PRIOR Crispy Burger. En smakfull, saftig og sprø panert burger av kylling. Burgeren tilberedes raskt i pannen eller stekeovn.

Gå inn på prior.no og oppdag kunsten bak en crispy middag eller uimotståelig snacks med nyheten PRIOR Crispy Burger og PRIOR Crispy Sticks. Utforsk spennende oppskrifter, nyttige tips og triks og alltid godt tilbehør!

Fra saftige middagsretter til knasende snacks, vil vår ekspertveiledning ta deg gjennom trinnene for å tilberede sprø og saftig kylling.

Se etter nyheten PRIOR Crispy Burger i butikken, og sjekk ut tips på prior. no.

Du finner PRIOR Crispy Burger og PRIOR Crispy Sticks i Norgesgruppen sine butikker.

144

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(ERNÆRING, KOST OG HELSE/MATSVINN)

Nortura tilpasser seg morgendagens marked!

Forbrukernes oppfattelse av kosthold og ernæring er i endring, og det er avgjørende for Nortura å tenke nytt og bredere.

For å sikre langsiktig lønnsomhet og relevans, må vi utforske nye måter å skape verdi på. Noe av det vi nå tester er to serier med middagsretter der vi legger vekt på gode råvarer, minimal bruk av tilsetningsstoffer og hvor vi også har inkludert mye grønnsaker.

Med konseptet «Det gode Maaltid» har vi laget kvalitetsretter som er enkle å tilberede, men som skal smake som om du har brukt «timer på kjøkkenet».

«Bra mat til Familien» er en serie med smakfulle, men barnevennlige retter, som også inneholder en høy andel grønnsaker. Flere av rettene er utviklet i samarbeid med Ida Gran-Jansen, som har et stort engasjement sunn, norsk og hjemmelaget mat til hele familien. I begge produktseriene er det ingen eller minimal bruk av tilsetningsstoffer.

«Bra mat til Familien» Foto: Nortura

Gresskar til Halloween: Stor popularitet, men også mye matsvinn Når Halloween nærmer seg, er mange norske hjem pyntet med gresskar. Det blir det mye matsvinn av.

Undersøkelser viser at hele 6 av 10 personer kaster fruktkjøttet etter at de har laget Halloween-lykter.

Undersøkelsen, som ble gjennomført av Norstat for Opplysninsgkontoret for frukt og grønt (OFG) viser at én av ti nordmenn kjøper gresskar i forbindelse med Halloween, og det er et stort matsvinn forbundet med gresskarbruk i denne perioden.

i asiatiske retter. Hokkaido-gresskar er et utmerket valg for dem som ønsker å bruke gresskar i matlaging.

Økende matsvinn av gresskar

Oktober er høysesong for gresskar i Norge, og det dyrkes ca. 1900 tonn hvert år, ifølge Ragnhild Eri, produktsjef for grønnsaker i Norgro.

Blant familier med barn i alderen 6 til 15 år, kjøper nesten tre av ti gresskar for å lage Halloween-lykter.

Dessverre fører dette til mye matsvinn.

Spisegresskar som er norsk produsert – Altfor mange kaster den gode maSelv om Halloween-gresskar dominerer i oktober, blir det stadig mer populært med andre gresskartyper.

I disse dager finnes det norskproduserte varianter i butikkene. For ja, det finnes egne spisegresskar, som matgresskarene Butternut og Hokkaido. Disse variantene er både næringsrike og smakfulle, rike på vitaminer som A og C, samt fiber. Begge disse egner seg godt til matlaging og passer godt til blant annet suppe og

ten fra gresskaret rett i søpla. Mange er kanskje ikke klar over at Halloween-gresskar faktisk kan spises, eller de vet ikke hvordan restene kan brukes, sier Iselin Sagen, ernæringsrådgiver i OFG.

Slik kan du redusere matsvinn og bruke gresskaret

Sagen oppfordrer til å bruke gresskarkjøttet i retter som supper, stappe eller bakverk. Gresskarscones er en

saftig og smakfull bakst, perfekt for høstsesongen. Gresskarfrøene kan også ristes og brukes som snacks eller som topping på salater og frokostblandinger. Dette er en enkel måte å redusere matsvinn på, samtidig som man utnytter hele gresskaret.

For de som ønsker å kombinere tradisjon med matglede, kan gresskarlapper eller vafler være et sunnere innslag på Halloween-festen. Enten de brukes som dekorasjoner eller i smakfulle retter, har gresskar blitt en viktig del av høstens tradisjoner og matopplevelser.

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

145

(BEDRIFTSBESØK)

Mat og- meieriposten på besøk hos NIRAS Tekst og foto: Ottar Olden

Mat- og meieriposten ønsker å synliggjøre ulike aktører til matbransjen, blant annet leverandørbedriftene. Disse er betydelige aktører og har mange sysselsatte, har kunnskap om- og stort nettverk i matbransjen i Norge. Leverandørbedriftene har også stor betydning for matbransjens utvikling innen teknologi og kompetanse, og er viktige bidragsytere for at bransjen skal nå sine visjoner og mål.

Vi har denne gangen besøkt NIRAS som er et rådgivende ingeniørselskap som har en betydelig markedsposisjon i Nord-Europa og globale prosjektleveranser. De har en bredde på kundeporteføljen og som det står på NIRAS hjemmeside: Hvordan bygger man en CO2-nøytral juicefabrikk? Hva kreves for å bygge ut jernbanenettet på det ulendte Østlandet? Hvordan bør verdens beste barnesykehus bygges? Og hva skal til for å beskytte sjøpattedyr, fisk og fugleliv når den kommende energiøya skal anlegges i Nordsjøen? Det er den typen spørsmål NIRAS finner svar på.

Stiftelsen NIRAS ALECTIA er hovedaksjonær i The NIRAS Group A/S. Ifølge stiftelsens artikler av foreningen skal overskuddet primært brukes til: • utvikle NIRAS sin virksomhet • fremme utdanning og opplæring av ingeniører og teknikere i industrien • styrke ingeniørselskapers omdømme internasjonalt gjennom FoU

Fakta om NIRAS

I 2022 etablerte NIRAS ALECTIA-stiftelsen en hub for oppstartsbedrifter innen den grønne teknologien – NIRAS Green Tech Hub

NIRAS har en lang historie med oppstart i 1956 med sivilingeniørene Jørgen Kristian Nielsen og Konrad von Rauschenberger. Etter flere år med oppkjøp og fusjonering, er de i dag et av de ledende selskapene innenfor bransjen. NIRAS har 62 kontorer fordelt på 36 land, det er 3.200 medarbeidere og har over 8000 prosjekter i porteføljen. NIRASs visjon er «vi bygger et mer bærekraftig samfunn for morgendagen». Daglig leder/Senior Vice President i NIRAS avdeling i Norge er Theis Tarp Rasmussen, som akkurat under vårt besøk var ved NIRAS hovedkontor i Danmark.

Målet gjennomføres gjennom donasjoner i forskning og vitenskap, f.eks.

PhD-programmer og samarbeid med universiteter og organisasjoner.

Velkommen!

Velkommen til oss i NIRAS, sier Frank Nyegaard, som er Markedssjef Food & Beverage.

I relativt nye lokaler på Helsfyr, finner vi det norske hovedkontoret til NIRAS. Som i tillegg til kontor i Oslo, også har kontorer i Trondheim, Stavanger og Drammen. Totalt er det nære 100 medarbeidere som jobber i NIRAS Norge, og i tillegg til

146

Frank Nyegaard, Markedssjef Food & Beverage. leveranser til matbransjen, også leverer tjenester til vannrenseanlegg, jernbane, oljebransjen, havvind, for å nevne noe.

Kontorene; NIRAS «produksjonslokaler»

Her har vi veldig godt utgangspunkt for å kunne gjøre en god jobb for kundene, sier Frank, og viser oss rundt Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

i lokalene på Helsfyr i Oslo, med fasiliteter tilpasset en slik virksomhet.

Ingeniørbedriften har tilrettelagt for samarbeidsmuligheter på tvers av fagområder og lokasjon.

Det jobbes aktivt bak skjermer og tastatur, enten i grupper eller enkeltvis. For å kunne være et rådgivende ingeniørselskap, må vi til enhver tid ha oppdatert kompetanse, sier Frank som også forteller at NIRAS jobber aktivt med kompetanse og rekruttering.

Det jobbes aktivt bak skjermer og tastatur, enten i grupper eller enkeltvis.

På vår omvisning møter vi NIRAS ansatte som representerer et vekstområde for NIRAS; Bærekraft og miljø; Sara F.M Steigedal, som er miljørådgiver, Jørgen Almås Engebretsen, , Vilde Melvik, senior miljø­ rådgiver og fagleder miljø og havvind, Ida Johansen avdelingsleder for miljø og bærekraft/miljørådgiver.

Bærekraft og miljø, har vært et satsningsområde i NIRAS lenge før bærekraft ble det begrepet vi kjenner i dag, sier Ida. Vi får en presentasjon av NIRAS og en god prat med Ida og Frank om blant annet rekruttering og ulike prosjektaktiviteter.

Rekruttering

En samstemt gjeng trives bra hos NIRAS og synes det er spennende fagområde de jobber med og NIRAS har et godt nettverk for fagmiljøet i Norge og verden ellers.

For å sikre rekruttering, har vi blant annet et graduateprogram, sier Ida. Vi har i dag 10 som deltar på dette programmet. Disse har bakgrunn fra stort sett NTNU og NMBU. Det fine med dette programmet er at de får god innsikt i hele NIRAS og ikke minst at NIRAS får et innblikk i gratuate-deltakernes potensiale, fortsetter Ida, som mener at dette er et viktig suksesskriterium for at NIRAS skal kunne ha tilstrekkelig med kompetente ressurser fremover.

Prosjekter

NIRAS tilbyr prosjekttjenester, alt fra businesscase, masterplan, Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

147

(BEDRIFTSBESØK)

konseptdesign, detaljdesign, anbudsprosesser, produksjonsstrukturanalyser, prosjektrådgivning til prosjektledelse. I tillegg tilbyr NIRAS tjenester innen industriell arkitektur, hygienisk bygningsdesign og prosessanlegg, produksjonssimulering/- modellering, utslipp/avløp og avfallshåndtering, energioptimalisering og vannbesparelser. Dette er noen av tjenestene vi leverer, sier Ida, som kan fortelle at NIRAS også bistår bedrifter med å «tolke» utslippstillatelser, i tillegg til å tilby analyser og utredning på utslippsreduserende tiltak. Dette er blant annet mitt fagområde og vi ser at bedriftene søker bistand hos oss for de har satt seg ambisiøse bærekraftsmål og ikke minst fordi det også er et nytt regime på utslippstillatelser.

Tilfredsstiller man ikke kravene, kan det innebære store miljøutgifter for bedriftene, sier Ida. Innenfor matbransjen har NIRAS en omfattende portefølje på prosesskompetanse, sier Frank, som understreker at de henter inn egne eksperter på fagfeltene, alt etter hvor disse er lokalisert og tilgjengelig i NIRAS. Du kan godt skrive at NIRAS har en solid prosesskompetanse i Danmark innen meierikategoriene melk, ost, smør, yoghurt, pulver, is og så videre. Vi kan foreta en gjennomgang av eksisterende anlegg og bistå i prosesser for forbedring og optimalisering – det være seg produksjonsprosesser, pakkeprosesser, materialstrømsanalyser, gjennomgang av ny layout for utvidelse eller statusgjennomgang av eksisterende bruk med tanke på en senere utvidelse (eksempel ventilasjon, kjøling, damp). Vi kan foreta statusgjennomgang av bygg fra inntak av råvarer til og med lager ferdigvarer, det samme med hygiene og renholdsforhold ved eksisterende fabrikk, vi kan tilby løsninger med hygienelås med mer, og gjennomgang av CAPEX beregninger for nye utvidelser for prosessutstyr,

Frank og Nina forteller engasjert om NIRAS kundeporteføljer. bygg og verktøy. Vi tilbyr også ekspertkunnskap innenfor blant annet vannreduksjon/redusert avløpsvann, fra produksjonen. Vi kan også tilby produksjonsstrukturanalyse; masterplan, produksjonsoptimalisering; hvor er det fornuftig å produsere hva? Og selvsagt prosjektledelse, sier Frank.

I løpet av de siste 7 årene har vi i Norge jobbet med blant annet Grans Bryggeri, Norsk Kylling, Nortura, Q-Meieriene, Ringnes, MOWI, TINE, Hansa Borg Bryggerier, MatBørsen/ NorgesGruppen, JÆDER Ådne Espeland, for å nevne noen. Dette er alt i fra totalprosjekt med helt ny fabrikk (Norsk Kylling), eller masterplan, utbedringer/fornyelser av prosesslinjer til det å bistå med utslippstillatelser, sier Frank. NIRAS

148

har også hatt store totalprosjekter ellers i Norden som f.eks. Arla Foods Vimmerby og Carlsberg Fredericia.

Mat- og meieriposten har gjennom besøket fått et lite innblikk i NIRAS og omfanget av tjenester de tilbyr, og ikke minst betydningen av at rådgivende ingeniører, som NIRAS, må være oppdatert innen regelverk og beste praksis verden over. Disse er også viktige leverandører til matbransjen, som må ha hovedfokus på å produsere/videreforedle norske råvarer til trygg mat på en effektiv måte og med de til enhver tid gjeldende forskrifter. Mat og meieriposten takker for at vi fikk komme på besøk og ikke minst møte engasjerte medarbeidere som delte sine erfaringer med oss!

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Lom og Skjåk Tekst og foto: Ottar Olden Velkommen til «ysteriet»!

På klingende ottadalsdialekt blir Mat- og meieripostens utsendte tatt imot av Frode Aurmo som er øverste leder ved meieriet. Frode har jobbet i 26 år ved meieriet, har fagutdanning med både fagbrev og teknisk fagskole og har hatt flere ulike roller ved meieriet, nå de siste 6 åra som anleggssjef.

Fra «dampysteri» til moderne brunostmeieri som produserer for eksport

Dette er et anlegg med spennende historie, sier Frode, som forteller at meieriet er 100 år og bygd på grensen mellom kommunene Lom og Skjåk. Årsaken til plassering var visstnok uenighet mellom kommunene om hvor meieriet skulle bygges i sin tid, der de til slutt landet på kompromiss-forslaget om «grensemeieriet».

Rauost

Det som går under navnet brunost, kalles «rauost» i Gudbrandsdalen.

Fra starten var det kasein-produksjon for å skaffe myse til hovedproduktet brunost. I dag er det mysekonsentrat fra Byrkjelo som sammen med egen melk fra regionen brukes til produksjon av brunost. Helt klart at det er dette som er den mest autentiske rauostproduksjonen, med koking av rauost i gryter, sier Frode. I tillegg til de 20 medarbeiderne som er relatert til produksjonen av brunost, er det i underkant av 10 andre funksjoner tilknyttet Norsk Melkeråvare (sjåfører og produsentveiledere).

Mye har skjedd siden Anne Hov fant opp brunosten i 1863.

Såpass betydningsfull var osten at hun fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1937. Det er utviklet en rekke varianter av brunost der de aller fleste av disse produseres ved TINE Meieriet Lom & Skjåk i dag.

Produktene selges over hele Norge

Frode Aurmo er øverste leder ved meieriet. og noen spesialvarianter produseres kun til eksport.

I dag produserer vi ca. 1.100 tonn produkter pr. år. I tillegg til en rekke rauostvarianter, produserer vi også ulike spesialprodukter som gomme, søst og dravle. Totalt har vi 32 artikler. For 10 år siden hadde vi 6 artikler og produserte «bare» 700 tonn produkter pr. år, så ja produksjonen og kompleksiteten har økt betydelig, sier Frode, som også sier at dette har gjengen på meieriet tatt som en utfordring og løst på en god måte!

I produksjonen

På vei inn i produksjonen møter vi Ragnhild Grøna, Tone Galstad og Berit Elvestad. De har ulik fartstid ved meieriet, der Ragnhild er tilkal-

lingsvikar, mens Tone, som har meieriskoleutdanning, har nesten 25 år ved meieriet. Berit har NTNU som fagutdanning og har jobbet ca. 6 år ved meieriet.

De er samstemte om at dette er en fin arbeidsplass, med spennende produksjoner og er naturligvis stolte av å produsere norsk mat og ikke minst nasjonalprodukter som brunost. Vi har gode kolleger og vi samarbeider godt. Selv om vi ikke er mange ansatte, er vi relativt sett en stor og viktig arbeidsplass her lokalt både i Otta-dalen, men også i regionen Gudbrandsdalen, sier Tone.

Vi som jobber med kvalitet, planlegging og laboratoriet har mange forskjellige oppgaver, sier Tone og Berit. I tillegg til å få god innsikt i

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

149

(BEDRIFTSBESØK)

Her er noen av de 32 artiklene som produseres ved meieriet.

Ragnhild Grøna, Tone Galstad og Berit Elvestad.

I produksjon møter vi Olof Anders Øjeskog.

Vidar Heggebotten er godt fornøyd med det lave sykefraværet.

hele verdikjeden på meieriet, så har vi også et ekstra innblikk på kvalitetssituasjonen, enten det er melk inn, vann fra egen vannforsyning, alle produksjons-stegene på alle våre produkter, eller til og med avløpet ut fra meieriet. Du må nevne at vi også har mye merarbeid med våre eksportprodukter, sier Tone og Berit, som nevner at det er en del arbeid med analyser, kvalitetssystemer, do-

kumentasjon og revisjoner. Alt må være på plass for at eksporten skal kunne foretas til Amerika, Asia eller Europa.

Olof trives godt ved meieriet og synes han har trivelige kolleger. TINE har ordna forhold og er god på systemer, noe som han setter stor pris på i hverdagen når de skal produsere de forskjellige produktene.

I produksjon møter vi Olof Anders Øjeskog, opprinnelig fra Sverige.

Han har fagbrev i Industriell Matproduksjon (IMP) i tillegg til agronomutdanning. Han har vært ansatt ved meieriet i 9 år.

150

Vi møter Vidar Heggebotten, som har 7 år ved meieriet. Han har lang erfaring innen matbransjen, både som avløser, egen kjøttforedlingsbeMat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Kjell Mikalsen er stolt av den grytekokte brunosten.

Ragnhild passer Namdalsgomme.

drift, i Nortura og nå i TINE. Han sier at meieriet har god støtte i lokalbefolkningen og hele Gudbrandsdalen står bak meieriet i Lom & Skjåk.

Med sin erfaring er han fornøyd med de ordnede forholdene som er i TINE og sier også at her i Gudbrandsdalen er vi «vant med å stå på». Han trives godt med kollegene og som hovedverneombud er han godt fornøyd med lavt sykefravær, med ca. 2% hittil i år og ikke minst at det er over 1.748 dager siden det var et arbeidsrelatert sykefravær.

nost som produseres, i tillegg til 2 gryter med Namdalsgomme.

Kjell Mikalsen har 27 år ved meieriet og er stolt av den grytekokte brunosten.

Kjell er tydelig på at dette er den beste osten og at kontinuerlig brunostproduksjon ikke gir den samme kvaliteten og egenskapene som en brunost skal ha! Han berømmer arbeidsmiljøet og sier at det å produsere mat er meningsfullt arbeid!

Det er stort sett 1 skifts produksjon ved meieriet, og den dagen vi er på besøk er det 16 gryter med julebru-

begerlinja

med

Lanseringen av Julebrunosten har vært en suksess. Produktet har hatt en fin økning fra at det var 65 tonn i 2016 og det vil bli ca. 220 tonn nå i 2024, sier Frode.

Endringer – flere spesialprodukter

Vi møter Kjell Magne Lunna som også er hovedtillitsvalgt (NNN) ved meieriet. Han har bakgrunn som kokk og startet i 2011 ved TINE-meieriet i Lom & Skjåk. Han nevner at når meieriet fikk tilført flere spesialprodukter og artikler, har de fått flere bein å stå på og mener de står stødigere nå enn tidligere. Han berømmer også at i TINE er det ryddige forhold og avtaleverk følges.

Du må få med at det er et godt samhold her på meieriet der nesten alle er organiserte i NNN og ikke minst at medarbeiderne har et eierforhold til produktene som produseres her, sier Kjell Magne. Han nevner også at det å jobbe med mat er meningsfullt!

Kjell Magne Lunna er hovedtillitsvalgt (NNN) ved meieriet.

Oppgraderinger

Meieriet har fått en del oppgraderinger de siste årene. Frode viser oss rundt både i nye lagerlokaler og trekker frem viktig produksjonsutstyr som er nødvendig for den daglige drifta. Dette var sårt tiltrengt og disse investeringene har bidratt til en mer bærekraftig produksjon som er både mer effektiv og kostnadsbesparende for den daglige drifta, sier Frode.

I fjor kom vedtaket om at G35 osten (Gudbrandsdalsosten) som vi produserer, skulle flyttes til TINE Meieriet Byrkjelo. I den sammenheng ble det jobbet aktivt med å få på plass et erstatningsprodukt, sier Frode. Glad var vi da det endelig ble klart at vi kunne «børste støvet» av den originale rau-osten til Anne Hov; Anno 1863, forteller Frode.

Hvordan det blir med volumutvikling av «Anno 1863» i forhold til G35-volumet, vil tiden vise, men produktet er fantastisk både på smak og konsistens, sier Frode, noe som Matog meieripostens utsendte også kan bekrefte.

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

151

(BEDRIFTSBESØK)

De nye lagerlokalene og viktig produksjonsutstyr som er nødvendig for den daglige drifta.

Rau-osten til Anne Hov; Anno 1863.

Mange produkter og betydningen av produktbeskrivelser

Vi møter Frode Haugen og Torgeir Verlo Olsen, i konsentrert arbeid med oppgradering av standardisert driftsbeskrivelse på koking av Vossadravle.

Dette er absolutt et håndverksprodukt der produksjonsprosessen tar 2 dager og som krever en god beskrivelse på hvordan dette skal gjøres for at produktet skal bli mest mulig lik fra gang til gang, sier Frode og Torgeir, som har henholdsvis 12 og 6 år fartstid ved meieriet. De trives godt med gode kolleger og nevner dette med godt samhold. Så kan du nevne at Frode (anleggssjefen) gjør en god jobb som leder, sier de samstemt til slutt.

Frode Haugen og Torgeir Verlo Olsen.

Mat- og meieriposten vil med dette få takke for at vi fikk komme på besøk og ikke minst bli bedre kjent med både engasjerte medarbeidere og ikke minst meieriet med mange tradisjonsrike produkter.

152

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(FORSKJELLIG)

Smakfulle og spennende høstnyheter fra TINE Denne høsten kommer TINE med flere spennende produktnyheter. Blant annet en ny og frisk smak av trendproduktet TINE Cottage Cheese, en yoghurt naturell til å spise på farten og proteinrike nyheter fra YT. Trendproduktene alle vil ha mer av

Med en vekst på 42 prosent i salget av cottage cheese det siste året, er det tydelig at proteinrike produkter har blitt en del av hverdagskosten for mange. Nå kommer nyheten TINE Cottage Cheese mager Mango UTEN. – Vi ser at flere stadig får øynene opp for cottage cheese gjennom oppskrifter i sosiale medier og på matnettsteder. Nå etterspør forbrukerne flere smaker, og vi svarer med en frisk variant med smak av mango, forteller kommunikasjonsrådgiver i TINE, Ida Vrangen og legger til: – TINE har iverksatt flere tiltak for å møte den høye etterspørselen. Vi har økt bemanning og utvidet produksjonen til seks dager i uken siden før sommeren, og har nylig investert 25 millioner kroner i produksjonen på meieriet på Frya i Gudbrandsdalen.

Salget av YT-produkter er også et bevis på at protein fortsatt er høyaktuelt. Nå kommer YT Yoghurtdrikk Vanilje og YT Yoghurtdrikk Bringebær/Tranebærfor den som ønsker proteinrikt påfyll på farta, med 20 gram protein per flaske. Yoghurtdrikken inneholder korn for å mette enda lenger, og er helt uten tilsatt sukker.

Naturell i vinden

Naturellyoghurt er i vinden som aldri før, noe som bidrar til vekst i yoghurtkategorien.

Foto: TINE – Dette tror vi henger sammen med en trend vi ser hvor at flere forbrukere nå er opptatt av produkter med færre ingredienser og et fokus på naturlighet, sier Vrangen.

Nå får du også naturellyoghurt på farten, med Go’morgen Naturell med mandel- & honningkrønsj (Gresk Type), laget på norsk melk.

Lett og kremet til hverdags

Det totale salget av Crème Fraîche har økt med 65 prosent de siste ti årene. Nå kommer vi med et nytt alternativ til hverdagen, nemlig TINE Petite Fraîche, med kun 5 prosent fett.

– Crème Fraîche er oftere del av folks middager enn før, særlig gjennom retter med inspirasjon fra andre deler av verden. Samtidig er mange opptatt av å få i seg mindre fett i ukedagene. TINE Petite Fraîche inneholder 5 prosent fett og er ypperlig til hverdags – både til varme og kalde retter, forteller Vrangen.

Populær høstsmak og gjensyn av favoritter

Pumpkin spice latte har blitt en høstklassiker for mange, og nå kommer TINE Iskaffe med en smak inspirert av den populære kaffetrenden, nemlig TINE IsKaffe Gusto Pumpkin Spice.

Sesongens Sunniva Presset Eplejuice fra Hardanger er også her for 24. høst på rad. Den friske juicen er laget på håndplukkede, norske kvalitetsepler og har blitt en favoritt blant mange.

TINE Yoghurt Sesong Høst/Vinter kommer med spennende smaker av bringebær og granateple, mango og pasjonsfrukt, skogsbær og rips og vanilje. Samtidig returnerer Sunniva Iste med smak av mango denne høsten.

Norges mest solgte chevre, Norsk Chevre Naturell Haukeli, kommer nå i en mindre forpakning for mindre husholdninger, mens klassikeren TINE Milkshake Sjokolade kommer i en ny og mer miljøvennlig emballasje.

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

153

(FORSKJELLIG)

Tar opp kampen om proteinene: Lanserer Skyr® Naturell i stort beger NYHETSLANSERING: Nå får cottage cheese konkurranse.

Med denne lanseringen svarer Q-Meieriene på protein-entusiasmen og leverer sine beste alternativer til de som ønsker det ultimate innen smak og næring.

Endelig kommer Skyr® Naturell i et praktisk stort beger for alle som vil ha mer protein i kostholdet sitt.

Dermed utfordrer Q-Meieriene den trendy osten som TikTok-influensere bruker i sine oppskrifter.

Ifølge Q-sjefen, Kristine Aasheim, kan du enkelt bytte ut de små osteklumpene med fløyelsmyk og fyldig Skyr® Naturell både i matlaging og som snack.

– For de som følger trenden med hjemmelaget proteinbrød, scones, rundstykker og lefser, kan cottage cheese enkelt byttes ut med Skyr® Naturell. Da slipper du for eksempel å bruke stavmikser for å få ut klumpene, siden Skyr ® Naturell kan brukes som den er, oppfordrer hun.

Hun forteller at etterspørselen etter Skyr® Naturell i stort beger har vært overveldende.

– I Q tror vi sterkt på at Q-fansen er de beste til å bestemme hvilke produkter vi skal lage. Derfor ble det en soleklar lansering fra oss i høst. Vi ser et økende ønske om flere Skyr®-alternativer, og jobber hele tiden for å tilpasse oss det folk vil ha i meierihyllen, sier hun.

Utfordrermeieriet oppdaterer også Skyr® Aktiv og lanserer Skyr® Proteindrikk med tilsatt vitamin B6, som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. I tillegg introduseres nye smaker for en enda mer variert opplevelse.

Foto: Q-Meieriene.

En protein-pioner

Siden lanseringen i 2009 har Skyr® ikke bare fulgt med på trendene, men vært med på å skape dem. I dag er Skyr® fortsatt et førstevalg for de som vil ha et proteinrikt alternativ som også har høy kvalitet og smak.

– Vårt mål har alltid vært å tilby løsninger som ikke bare møter, men overgår forventningene. Med de nye forbrukerdrevne Skyr®-innovasjonene fortsetter vi å være i forkant, og gir folk enda flere muligheter til å inkludere høykvalitets protein i sitt kosthold, fortsetter Aasheim.

Hun forklarer at Skyr® er naturlig rik på protein fordi den lages på fersk norsk skummet melk som konsentreres. Dette gir en myk konsistens – helt uten fett og tilsatt sukker. Siden Skyr® inneholder to til tre ganger så mye protein som vanlig yoghurt, gir det en ekstra følelse av metthet som varer lenger.

154

Både Skyr® Aktiv Proteindrikk og Skyr® Naturell gir stor fleksibilitet, enten du vil bruke de i matlaging, som base for smoothies, eller du vil lage din egen fettfrie og proteinrike Skyr®-is.

Feirer julen med Limited Editions

Og det blir enda bedre! Snart kommer flere festlige nyheter: Skyr® Pepperkake og Skyr® Mini Juleskum blir tilgjengelige fra uke 42. Med disse nyhetene holder Skyr® ikke bare julestemningen høy, men også proteininnholdet.

– Julen blir ekstra smakfull og proteinrik i år. Med engasjerte fans som drivkraft, er vi stolte over å levere nye produkter som virkelig begeistrer. Vi gleder oss til å se hvordan dette blir mottatt, avslutter Aasheim.

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

Aktuelt fra inn- og utland Fortsatt god interesse for meieriingeniørstudiet

Av 64 nye studenter på Master of Food Science, har 17 valgt meieriingeniørstudiet. Interessen for matvitenskap er imidlertid synkende.

64 nye studenter starter på masterstudiet i matvitenskap og teknologi etter at de har fullført bachelorstudiet i Danmark eller i utlandet. De har mulighet til å velge mellom henholdsvis fire ulike spor. Plantebasert mat; Meieriteknologi (meieriteknikk); Ølvitenskap; eller en individuell spesialisering. 17 har valgt meieriteknologi, opplyser Institutt for Fødevarervidenskab, KU FOOD. I februar startet ytterligere 18 i dette sporet, så meieriindustrien kan vente seg 35 nye kolleger.

Avdelingsleder Anna Haldrup sier: – Det er veldig hyggelig at nivået holdes i disse tider, når vi har fryktet at ungdom vil vende seg til animalske produkter. Det er helt klart en fortjeneste for en aktiv og innovativ bransjegruppe som tar ansvar for rek­ruttering til utdanningen.

Søknaden til Matfag (bachelor) opplever derimot et fallende inntak med 58 nye studenter mot 71 i fjor.

– Dette er dessverre en generell trend i Danmark, sier Anna Haldrup.

Mælkeritidende

Arla øker oppgjørsprisen

Arlas melkepris for konvensjonell og økologisk melk økte med 7,5 øre/kg (1,0 €c/kg) fra september 2024.

Etter å ha levert en tilfredsstillende halvårsrapport, kunne Arla i ettertid melde at forhåndsprisen på konvensjonell melk økte med 7,5 øre/kg (1,0 €c/kg) fra 1. september 2024. Dermed vil Arlas forhåndspris for konvensjonell melk av beste kvalitet basert på ikke-gm fôr, FarmAhead™ Check, FarmAhead™ Tilleggs- og vedlikeholdskostnader og logistikktilskudd være 360,4 øre/kg, skriver Arla i en pressemelding. Samme pris­ økning

gjelder for økologisk melk, som i samme kvalitetsklasse lander på 413,0 øre/kg.

Arla peker på følgende faktorer som driver opp oppgjørsprisen: • Globale melkevolumer er stabile.

• Detaljhandelen fortsetter den positive utviklingen, om enn i noe lavere hastighet.

• Råvaremarkedene øker, hovedsakelig drevet av fete produkter, spesielt smør. Økningen skyldes sterk etterspørsel etter leveranser i andre halvår, ytterligere forsterket av det lave sesonginntaket og den begrensede tilgjengeligheten av fett i EU. • Økologi: Markedsprisene er stabile Markedsoversikt Pressemeldingen utdyper markedssituasjonen ytterligere: Melkeveiing: Den totale melkeproduksjonen i EU og Storbritannia økte i mai med 0,6 % sammenlignet med året før. Imidlertid var fett- og proteininnholdet i melken fortsatt svakt, noe som resulterte i en 0,1 % økning i energikorrigert produksjon sammenlignet med året før. Vått vær i Tyskland og Frankrike mot slutten av juni og begynnelsen av juli kan ha hatt en midlertidig innvirkning på melkeproduksjonen. Den amerikanske melkeproduksjonen i juni falt med 1 % sammenlignet med året før. Både fett- og proteininnholdet i melka var imidlertid høyt, noe som gjorde at den energikorrigerte melkeproduksjonen økte med 0,7 % sammenlignet med året før. Produksjonen av melketørrstoff i New Zealand falt med 2,2 % sammenlignet med året før.

Ost: Ostemarkedet har vært aktivt i det siste, da det var ventet stille på grunn av ferieperioden. Mozzarella opprettholder sesongmessig høyere etterspørsel og mozzarellaprisen er relativt høy sammenlignet med andre europeiske ostepriser.

Melkepulver: Prisene på melkepulver har vært relativt stabile i det siste, men økte under denne ukens

Global Dairy Trade-arrangement.

Bortsett fra New Zealand SMP, som falt litt på grunn av større tilgjengelighet, har alle melkepulverpriser nylig økt. Kinesiske kjøpere var mer aktive under arrangementet og presset prisene opp. I Europa har høye smørog ostepriser og lavt melkeinntak gitt en viss støtte til prisene, om enn på mer moderate nivåer.

Smør: Fettmarkedet fortsetter å vise styrke, med smørpriser mellom 7 100 og 7 300 EUR/MT i Nederland, Belgia og Tyskland, opp +7 % siden juli.

Fløteprisene er stabile på grunn av vedvarende etterspørsel. På dagens nivå er fett den mest attraktive verdsettelsen, selv om det er økende press fra ost. Europeiske priser er fortsatt høyere enn i USA og Oseania.

Mælkeritidende

Heftig svensk debatt om kyrenes rett til å beite

Studien antyder at svenske kyrs lovfestede rett til å beite om sommeren bør avskaffes for å forbedre konkurranseevnen.

I slutten av august ble en etterlengtet studie om svensk landbruks konkurranseevne presentert. Rapporten, som er bestilt av regjeringen, foreslår lovendringer i dyrevelferdsloven, blant annet å droppe kravet om at kyrne skal beite i sommermånedene.

Den gjeldende svenske dyrevelferdsloven trådte i kraft 1. april 2019, men dersom utredningens forslag blir lov vil endringene tre i kraft 1. januar 2026.

Det er planlagt en lang rekke endringer, men det er særlig spørsmålet om beitekravet som forbrukere, bønder og meierier er uenige om.

Bare Normejerier har foreløpig sagt at de ønsker at meieriets leverandører fortsatt skal ha kuene sine på gras. Arla og andre meierier venter.

Motstanderne av forslaget ønsker å opprettholde den unike svenske loven som slår fast kyrnes rett til å beite

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

155

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

ute om sommeren og mener at beitekravet er et viktig dyrevelferds- og dyrehelsespørsmål.

Tilhengerne, som inkluderer LRF, som er landbrukets store bransjeforening, mener svenske bønder selv må bestemme når det er best for kyrne å beite, om i det hele tatt. Forbundet mener også at det er viktig for konkurranseevnen at kravet oppheves.

– Sverige er det eneste landet i EU som har hatt en nedgang i melkeproduksjonen siden 1995. Andre land har økt, og det skyldes ikke bare beiteloven, men beiteloven er en av årsakene. Mer enn halvparten av det svenske forbruket av ost er importert.

Vi må se virkeligheten slik den er, sa Palle Borgström, styreleder i LRF i en debatt om temaet i Sveriges Radio.

Mælkeritidende

kundene våre. Vår forventning er at vi kan vokse den relativt nye underkategorien innen melkebaserte drikkevarer. Men drikkemåltider er relativt ukjente for danskene, og det ligger helt klart mye arbeid i å forklare forbrukerne hvordan produktene kan brukes og i hvilke situasjoner. Samt hvordan de er forskjellige fra produktene som allerede er på markedet i dag, sier Henrik Lilballe, direktør i Arla Danmark, som konstaterer at drikkemåltider vokser i England og Tyskland.

– Når vi ser på andre europeiske markeder, kan vi se at drikkelige måltider taler rett inn i en rekke trender innen helse, og vi forventer en økende etterspørsel etter funksjonell mat, sier Henrik Lilballe.

Mælkeritidende

Aftensmaten kan være en AFI lanserer ny kampanje for høyt proteininnhold flaske Arla Protein Danskene skal kjenne til muligheten for et raskt flytende måltid med melk og ekstra vitaminer og mineraler på flaske i form av Arla Protein. Derfor lanserer Arla en stor kampanje i Danmark.

Arla er klar med storsatsing når et nytt drikkemåltid lanseres i butikkene. Et bredt spekter av danske detaljkunder har kjøpt produktet, som er relativt nytt for danske forbrukere.

– Vi må utvikle kategorien sammen med kundene våre og lære danskene hva produktet kan, sier Henrik Lilballe, direktør i Arla Danmark, i en pressemelding. Arla Foods lanserer akkurat nå Arla® Protein Food to Go i Danmark. England og Nederland følger senere, og forventes flere markeder. Det er et såkalt melkebasert drikkemåltid. Et flaskemåltid tilsatt vitaminer*, mineraler* og fiber, som kan være en del av et sunt og variert kosthold på dager som er ekstra travle.

– Vi vil gjerne være med å utvikle drikkemåltidsområdet sammen med

Arla Foods Ingredients (AFI) har lansert en ny kampanje for å inspirere melkeprodusenter til å lage innovative høyproteinprodukter.

Mer enn én av fire forbrukere over hele verden sier protein er det viktigste næringsstoffet. Dette fremgår – ifølge Arla Foods Ingredients – fra en ny studie fra Innova Market Insights.

– Høyproteintrenden er sterkere enn noen gang og den fortsetter å utvikle seg. Forbrukerne ønsker nå proteiner av høy kvalitet, og de vil ha dem i attraktive produkter. Vårt mål er å gjøre det så enkelt som mulig for produsenter å møte dette doble behovet. ’Go High in Protein’-kampanjen viser hvordan våre Nutrilac® ProteinBoost-løsninger kan overvinne tekniske utfordringer og skape meieriprodukter med høyt proteininnhold som skiller seg ut i et stadig mer overfylt marked, sier Claus Bukbjerg Andersen, Senior Category Manager i Arla Foods Ingredients

156

Kampanjen ’Go High in Protein’ presenterer Arla Foods Ingredients’ utvalg av mikropartikulære myseproteiner, kalt Nutrilac® ProteinBoost, som er rike på alle essensielle aminosyrer. Kampanjen viser hvordan de kan brukes til å lage proteinrike meieriprodukter som har en tiltalende smak og tekstur.

I sentrum av kampanjen står et nytt virtuelt proteinseminar med presentasjoner fra ekspertinnledere og en quiz ’Test proteinkunnskapen din’.

Mælkeritidende

Videregående skole ønsker ikke melk og smør i kantina

Etter en avstemning blant skolens elever og lærere ved Det Frie Gymnasium på Nørrebro i København, er det besluttet å droppe melk og smør i kantinen.

– Vi har vært 85 prosent veganere lenge, men nå sier vi farvel også til smør og melk, sier skolens videregående rektor, Sara Mac Dalland, til TV 2 Kosmopool.

Hun forklarer at vedtaket om en vegansk kantine ble tatt på et skolemøte, der rundt 70 prosent stemte for, 20 prosent mot og de siste ti prosentene stemte blankt.

Sara Mac Dalland legger til at hun selv er fornøyd med avgjørelsen: – Det at du er på en skole hvor du får smakfull vegetarisk og vegansk mat er med på å endre elevenes matvaner. Vi ønsker å gå foran og være et godt eksempel, sier hun.

Skolen har de siste årene hatt økt fokus på bærekraft. Eksempelvis serverer kantina vegetarisk og vegansk mat, akkurat som skoletinget i 2019 vedtok at studieturer skal være uten fly. Det Frie gymnasium er en privat videregående skole som profilerer seg som ”en demokratisk skole med dialogisk dannelse”.

Mælkeritidende Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(FORSKJELLIG)

Grove lapper

Melk.no

Når du er lei brød er grove lapper en kjærkommen avveksling til frokost, lunsj eller kveldsmat.

Fremgangsmåte: Enkel Tid: 40-60 minutter Porsjoner: 12 lapper Ingredienser 3 egg 3 dl syrnet melk (f.eks kulturmelk) 2 ½ dl hvetemel 2 dl sammalt hvete, fin 1 ss sukker (kan sløyfes) 1 ½ ts natron 2 ss smør

Fremgangsmåte: • • •

•

Visp sammen egg og syrnet melk. Tilsett mel, sukker og natron og visp til røren er klumpfri.

La røren stå og svelle i ca. 20 minutter.

Smelt smør i en stekepanne. Hell en liten øse med røre i stekepannen. Stek lappene på begge sider ved middels varme til de har en pen gyllen farge og er gjennomstekte.

Servér lappene lune med godt pålegg til.

Ernæringsrådiverens tips: Har du prøvd å ha ost på lappene? Brunost er en god kilde til jod, mens gulost er en god kilde til kalsium.

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

157

(FORSKJELLIG)

Ved Trygve Eklund

Mat, miljø, mennesker med mere

Folkeoppdragelse 1950-tallets norske reformasjon

Vi varslet i forrige episode at vi skulle kommentere noe som i tilbakeblikk fortoner seg som myndighetenes visjon om hvordan Norge skulle utvikles i tråd med overordnede ideologiske planer. Den umiddelbare etterkrigstid var preget av forsøket på å skape et ideelt samfunn, både materielt og kulturelt. Planøkonomien rådet, varer var rasjonert, og selvtillitsglade politikere og byråkrater arbeidet entusiastisk, for befolkningen måtte jo oppdras. Overbevisningen om økonomistyring innebar blant annet at veinettet ikke ble utviklet, for vi skulle jo ikke ha noen privatbilisme å snakke om. Og importvarer og priser var strengt kontrollert ned til detaljene. Derfor var eksempelvis kulepenner vurdert som unødvendig leketøy, og derfor pålagt en salgsdrepende importavgift. Noen år senere kom de likevel til Norge, men ble for sikkerhets skyld forbudt i skolen med begrunnelse om at bruk av dem ødela håndskriften til elevene. Og siden vi snakker om skolen, er det rikelig med opplevelser vi som begynte skolegangen tidlig på 1950-tallet bringer med oss. Det var jo, i Norge som i land vi ikke liker å sammenligne oss med, en klar forståelse hos reformatorene om at det er lurt å begynne med barna. Selv befant vi oss midt i reformasjonstiden. Lesebøkene skildret et Norge slik det skulle se ut fremover: Mange skulle bo på landet og drive småbruk og hete Ola og Kari, eventuelt Per og Kari. Det samme skulle vi hete om vi bodde i

1.

En aldrende skribent må passe blodtrykket, samt dempe ned faren for å bli betegnet som gretten gammel gubbe. Men det er vel for sent.

by, og da i blokkleilighet. Nå bodde jo mange av oss i mindre byer og i hus, men vi fantes ikke som kulturell referanse i opplæringen. Og vi skulle som en kulturell markering av veien videre legge om språket til samnorsk, og telle etter den nye tellemåten. Tellingen skulle følge engelsk og svensk mønster; tierne først. Ikke fem og tredve, men trettifem. Begrunnelsen var at dette var mer logisk enn gamlemåten. Dette var i og for seg sant, men man kunne jo lure på hvordan f.eks. Danmark, Tyskland, Frankrike og engelskspråklige land klarte seg uten en slik reform.

Og fremdeles – over 70 år etter reformen – lever den gamle tellemåten videre i norsk talemål.

Om samnorsken har vi så mye å si at vi i selvdisiplinens navn må legge bånd på oss. Vi nøyer oss med å erindre at her i vår østlandsby virket det spesielt å ta i bruk ordformer som vi aldri ellers hadde brukt: Graslauk, kveitemjøl og heimstadlære. Det siste ordet oppfattet vi nok (byfolk ble jo i denne sammenheng vurdert som tilbakestående) som et slags norsk fremmedord som vi ikke koblet til begrepet «hjemsted». Men høydepunktet i språklig reformasjonsvilje står fremdeles for oss i form av den samnorske forbedring at et barnerim som i originalen lød «Pus er pen – han er ren». Den ideologisk korrekte modernisering ble «Pus er pen – han er rein». Vi sier ikke mer.

Over til nåtiden

Etterhvert som reformperioden ble mindre intensiv, har vi frem til den nylige nåtid kunnet være mer avslappet som folk. Men slik er det ikke lenger. Språket skal nå i hele den vestlige sivilisasjon renses for alt som noen overhodet kan tenke seg at

158

kan krenke noen, og woke-bevegelsen er mer aktiv enn vårt nasjonale samnorskpoliti historisk sett fikk til. Dette temaet lar vi også ligge1, og velger isteden et matrelatert tema.

Her skal vi nemlig som både folk og individer oppdras til erkjennelse av følgende: Livet er livsfarlig! Vi innpodes med at: • Kloden snart koker på grunn av en akselererende klimakrise • Verdenshavene dekkes etterhvert av plast • Maten er mer og mer full av kreftfremkallende og hormonforstyrrende miljøgifter • Ultraprosessert mat er en større og større trussel mot folkehelsen • Tilsetningsstoffer avsløres som stadig mer skadelige • Fremmede plante- og dyrearter er en økende trussel mot Norge • Med mere Om hvert av disse temaene kunne vi ha skrevet en kritisk epistel, men vi har følelsen av at vi like gjerne kunne prøve å stoppe en foss med en teskje. Skremselsindustrien blomstrer, visse medier og journalister har alliert seg med forskere som har funnet lykken gjennom å spesialisere seg i enkeltstoffer og -saker. Det er jo nok å ta av, og det munner jo stort sett ut i at vi må har flere forbud, flere reguleringer og stadig mer kontroll med hvert enkelt stakkars individ, som vurderes som så åndelig uformuende at alle dets gjerninger må utføres under offentlig veiledning. Vår onde mistanke er at regelskaperne er mindre opptatt av enkeltmenneskenes velferd og lykke enn av å kunne bestemme over de samme enkeltmennesker. Alle de temaene vi listet opp ovenfor er diskutable, for ikke å si tvilsomme og til dels usanne.

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

(PERSONALIA)

Summen av alle advarsler minner oss sant å si om et høydepunkt i Dusteforbundets historie, hvor forfatteren Didrik From jr hadde skrevet kronikken «Er de kulørte påskeegg en fare for tidens ungdom?» Men sånt liker ikke makthavere å høre,

de må ikke forstyrres i sin gjerning med å oppdra folket. Derfor avslutter vi (for denne gang) med nok en erindring fra vår oppvekst, nemlig arbeideroppstanden i Øst-Berlin i 1953, da den østtyske regjeringen sendte ut en erklæring om at folket

måtte ta seg sammen for ikke å miste regjeringens tillit. Den ellers regimetro forfatteren Berthold Brecht skrev da at regjeringen kanskje burde se seg om etter et nytt folk. Dette fremstår også i dag som et godt råd til de maktglade.

Jubilanter i november

Ivar Askjem, Storhaugveien 17, 7240 Hitra, fyller 80 år 3. desember.

Roger Sundvor, Løehagen 9, 4360 Varhaug, fyller 50 år 18. desember.

Kirsten Bru, Kvibakken 2, 4365 Nærbø, fyller 60 år 4. desember.

Marte Herdlevær, Arnegårdsveien 55, 3511 Hønefoss, fyller 60 år 25. desember.

Eva Bakken, Kila 18, 7657 Verdal, fyller 60 år 10. november.

Roald Stavran, Slevika 4, 6016 Ålesund, fyller 70 år 16. november.

Eirik Havnes, Gemenivegen 2, 2165 Hvam, fyller 30 år 24. november.

Arne Nedrebø, Tingsakerlia 11, 4790 Lillesand, fyller 75 år 25. november.

Jubilanter i desember Erlend Aabrekk, Øvre Hovden 76, 6827 Breim, fyller 40 år 1. desember.

Eirik Hausberg, Garborgvegen 377, 4346 Bryne, fyller 30 år 3. desember.

Ekaterina Myrvåg, Erlevegen 16, 6153 Ørsta, fyller 50 år 10. desember.

Geir Bjørn Øgård, Sollivn. 5, 4365 Nærbø, fyller 70 år 25. desember.

Svein Overøie, Steinhagen 26, 4353 Klepp Stasjon, fyller 70 år 10. desember.

Torstein Gudmestad, Torggata 17, 4365 Nærbø, fyller 85 år 25. desember.

Stian Hollup Olsen, Karlstadgata 5, 0553 Oslo, fyller 40 år 14. desember.

Helge Svensen, Søravatne 6, 4311 Hommersåk, fyller 80 år 26. desember.

Astrid Marie Lunheim Horvli, Hjellenhagen 52, 6011 Ålesund, fyller 60 år 15. desember.

Magnus Steinnes, Hagatunet 2, 4160 Finnøy, fyller 60 år 27. desember.

Kåre Pedersen, Hovteigsvegen 14, 7760 Snåsa, fyller 90 år 15. desember.

Mat- og meieriposten nr. 5 - 2024

159

Returadresse: Mat- og meieriposten, Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

Norske Mat- og meierifolks Landsforening Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?

Velkommen til NML – Norske Mat og meierifolk!

Hva står NML for- og hva har vi å tilby: • • • •

Er partipolitisk uavhengig fagforening; vi gir ikke økonomisk støtte til politiske partier.

Er en av landets eldste fagforening i meieri- og matbransjen med erfaringer deretter. Å være fagorganisert er en forsikring i ditt arbeidsforhold.

Fra å være en fagforening i meieribransjen, har vi nå medlemmer i andre matbransjer og vi vil gjerne ha med oss flere inn i NML-familien – der matfaget står i fokus.

• Er inkluderende; vi er i alle ledd i verdikjeden enten du jobber ved produksjonslinjen, på ledelses­ nivå, fra lærlinger/studenter, ufaglærte og til doktorgrad, så er vi her for deg.

• Fleksibel; vi er en uavhengig fagforening med kort vei fra spørsmål til svar.

• Vårt hovedformål er å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser i deres arbeidsforhold. * Vi har lange tradisjoner for lønn og tariff innen meieriindustrien både for produksjon medarbeidere og funksjonærer/ledere. * Vi har faglige og sosiale samlinger for medlemmer lokalt, regionalt og nasjonalt, men også nordisk. * Kurs; vi holder kurs og videreformidler kurs fra bl.a. våre søsterorganisasjoner.

•

NML har gunstige bank og forsikringsavtaler med Landkreditt,

•

gruppeliv- og ulykkesforsikring og advokatforsikring i kontingenten,

•

Les mer på vår hjemmeside - nml.no

NML-medlemskapet inkluderer gruppeliv- og ulykkesforsikring, advokatforsikring, lokalforeningskontingent og fagbladet. Alt dette for 775,- kr pr måned uansett inntekt.

(Fagforeningskontingent på inntil 8.000 kroner pr. år (2024) er fradragsberettiget på selvangivelsen.)

Bli med i NML du også!