Mat- og meieriposten 4 - 2024

mat- & meieri meieriposten 4 UTGITT AV NML

AUGUST 2024

Juli/august1954 Overgang til flaskemelk

Koppang Meieri vil i løpet av sommeren og høsten installere et vaske- og tappeanlegg til 130 000 kroner, skriver Østlendingen. Meieriet har til hensikt å distribuere melken i flasker fra høsten av. I alt har meieriet 10 utsalg rundt i bygden utenom sitt eget. All utlevering av melk direkte til kundene vil heretter skje i halveog literflasker i stedet for spann.

Melkeflasker i papp

På et stort meieri i Sønder-Jylland skal det installeres maskiner for tapping av melk på pappflasker. Pappflaskene skal brukes til eksport av melk og fløte til de amerikanske okkupasjonstropper i Tyskland. Tidligere er melken sendt på glassflasker, men amerikanerne har stillet krav om at en senest fra 1. desember skal gå over til pappflasker. Maskinene kjøpes fra U.S.A., og de Danske Mejeriers Fællesorganisation har stillet de nødvendig midler til disposisjon.

Stor interesse for brunostgryter

De nye brunostgrytene hvor konsentratet fra vakuumkokeren inndampes under trykk, har vakt stor interesse, og det er allerede 14 slike gryter som er levert eller bestilt, får vi opplyst. Bl. a. har Bjerkreim, Frue og Nes meierier bestilt vakuumkoker med brunostgryte.

Melken er billig mat

I en artikkel om prisstigningen skriver «Arbeideravisa» følgende om melken: «Siden vi nå er inne på kapitelet om de høyere priser, vil vi gjerne legge inn et godt ord for melken. Også den er dessverre blitt dyrere, men la oss framfor alt huske at melk hører til den mest verdifulle næring vi har. Sammenligner en f.eks. prisen

for 70 år siden på melk og slike ting som brus eller lignende leskedrikker, blir forholdet særlig iøynefallende. Melken er sunn og fullverdig næring, det andre er skvip som ikke har noen næringsverdi å snakke om.

På tross av prisstigningen lønner det seg å bruke mye melk i husholdningen, selvsagt i første rekke til barna.

La det ikke gå ut over barnas kosthold at melken er blitt noen øre dyrere. Den kan vi ikke unnvære.»

Sjokolademelken en suksess

- Sjokomelken er blitt en suksess, sier avisen Sørlandet til disponent Bråthen ved Agder Meieri. – Ja, det skal være sikkert. Vi kunne levere betydelig mer enn vi gjør, men vi holder heller litt tilbake da vi vil at melken skal innarbeide seg med sin egen tyngde, og så vil vi gjerne ha en ny flaske. Det siste er nå uteksperimentert i samråd med Moss Glassverk.

Vi skal få en flakse med innbrent etikett slik at den ikke, som nå, faller av under kjøling.

Vi produserer nå det som er naturlig for byen og distriktet, og tar med bestillinger i en viss utstrekning til byer østover.

Det er mange bestillinger annet sted fra, men vi holder som sagt heller igjen. Vi har bestilt større maskineri.

Når det er på plass, vil produksjonen bli økt. – Hvor stor er den nå? – Siste uke var det ca. 10 000 flasker. Men etterspørselen er langt større enn det, etter bestillingene å dømme.

Ambulerende melkeutsalg

Grimstad Meieri skal med det første sette i gang ambulerende melkeutsalg fra spesialbygd bil, fra forskjel-

98

lige steder i byen. Det vil også bli solgt forskjellige meieriprodukter, som smør og ost, i passende pakninger. Også i Brumunddal er det planer om en ordning med en butikkbil til forbrukerdistrikter som ligger for langt unna melkeutsalgene, og hvor det blir anledning til å kjøpe melk, men til en litt høyere pris.

Forsøk med sagflisfyring

Kontorsjef Elsrud i Norges Skogeierforbund opplyser til dagspressen at det er bevilget 100 000 kroner av rasjonaliseringsfondet for skogbruk til forsøk med sagflisfyring ved Tynset Meieri. Fyringen foregår etter det samme prinsipp som fyring med olje.

Denne fyringsmåten passer best for meierier og andre bedrifter som ligger i nærheten av sagbruk.

Salget av smelteost stiger

Folk går mer og mer over til bruk av smelteost, ikke bare her i Norge, men overalt i verden. Blokkoster og eskeoster har den store fordel at de så å si kan smaksbestemmes på forhånd, de kan tilsettes forskjellige smaksstoffer som ellers ikke har noe med ost å gjøre, som for eksempel tomater og skinke og andre pikante saker. Man kan altså med andre ord, komponere en smelteost og være noenlunde sikker på at resultatet vil bli det samme ved hver fabrikasjon forutsatt at råstoffene er de samme. Smelteosten som faller i smak hos familien, kan kjøpes til stadighet, man trenger ikke løpe rundt fra butikk til butikk for å finne en ost av den kvalitet man ønsker. Mens gouda- og nøkkelost, som jo er de vanligste hverdagsoster hos oss – varierer sterkt i smak.

Folk liker blokkostene fordi de er delikat pakket, man får pene stykker, og behandles osten riktig, blir det ikke noe svinn.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

mat- &

meieriposten meieri

Vikarer og rekrutteringskanal

113. årgang Utgiver: NML, Oslo Redaktør:

Ottar Olden ottar.olden@nml.no

Økonomi:

Margrethe Rones margrethe.rones@nml.no

Annonser: Anne Bergman anne.bergman@nml.no Materiellfrist 14 dager før utgivelse.

Annonsepriser, tekniske data og produksjonsplan fås ved henvendelse til annonseavd.

Redaksjonsråd: Geir Olsen (leder), Andriy Kupyna, Tove Devold, Randi Therese Garmo, Bente Reklev, Ottar Olden og Anne Bergman.

Redaksjon, abonnements- og annonse­ ekspedisjon: NML Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo.

Tlf. 23 00 27 10 Bankgiro nr. 1609.04.40946 E-post: firmapost@nml.no

LICC er også et spennende innovativt konsept der ungdom gis muligheter og ikke minst jobberfaring. Kanskje LICC også kan være inngangen ungdommer og talenter trenger for å ta steget i matbransjen?

Utgivelse: Mat- og meieriposten utkommer 6 ganger årlig.

Abonnementspris kr. 595,- pr. år, utlandet kr. 695,- pr. år.

Abonnementet betales forskuddsvis, og løper inntil skriftlig oppsigelse foreligger.

Trykket opplag: 600 ØMERKE ILJ T M i tillegg til digital utgave

NO ISSN 2704-1964

Innhold

er

kur

kA

S

M

0672

2041

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med NML.

G r a fi s

Sommermånedene utfordrer ofte driften i matbransjen, når fast ansatte tar ferie og behovet for vikarer øker. Dette gjør rekruttering av vikarer og ikke minst opplæring essensielt for å opprettholde stabil produksjon gjennom sommermånedene. I en tid der konkurransen om arbeidskraften øker, blir det enda viktigere å sikre at disse vikarene ikke bare fyller midlertidige roller, men også kan se for seg en fremtid i bransjen. Her er det viktig at matbransjen er «på» og synliggjør både bransjens muligheter og utdanningsretninger for vikarene slik at de kan bli bedre kjent med karrieremuligheter.

TINE Meieriet Tana er et godt eksempel på hvordan rekruttering av dyktige vikarer kan støtte en voksende produksjon. Meieriet har opplevd en kraftig økning i etterspørselen etter proteinyoghurt – en så stor suksess at Tana nærmest tømmer Finnmark for melk for å dekke etterspørselen. Her ser vi hvordan et produkt kan skape positive ringvirkninger i hele verdikjeden, og understreker hvor viktig det er å ha stabile, kompetente hender til å holde hjulene i gang gjennom hele året. Viktor og Sean er vikarer ved TINE Meieriet Tana som vurderer en fremtid i matindustrien.

98: Meieriposten for 70 år siden.

99: Leder.

100: Åpen dag; Geno på Store Ree. 102: Hva betyr bærekraftig matproduksjon i Norge?

104: FoodTech.

105: Kunstig Intelligens en Hype, Revolusjon eller Evolusjon?

106: Se etter tettegress når du er på tur.

108: GEA Becomes Gold Sponsor of the Nordic Dairy Congress.

109: Visste du at Gamalost slettes ikke er gammel?

110: Stor vekst for proteinrike meieriprodukter har tredoblet omsetningen.

111: Færre heller ut melk etter at merke ordningen ble innført.

112: Spennende konsept og arbeidsplass for ungdommer! LICC. 114: Dette bør du spise - nye nasjonale kostråd fra Helsedirektoratet.

115: Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Bergen.

118: Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Tana.

122: Aktuelt fra inn- og utland.

125: Nytt ansikt ved Process Engineering Norge AS. 125: Kjøleskapsgrøt med smak av gulrotkake.

126: Mat, miljø, mennesker med mere: Før og nå (forts).

127: Personalia.

Både TINE Meieriet Tana og LICC er eksempler på hvordan vikarer kan bli fremtidens nøkkelpersonell, og understreker behovet for å se på rekruttering som en strategisk mulighet til å bygge kompetanse for fremtiden, ikke bare dekke kortsiktige behov.

Norsk kvalitetsmat og bærekraft

Genos betydning for den bærekraftige melk- og kjøttproduksjonen i Norge er lite kjent. Genos avlsarbeid, sammen med dyktige bønder og foredlingsindustri, har vært avgjørende for kvaliteten på norsk melk og kjøtt som vi kjenner i dag. Fokus på bærekraft tar nye vendinger og for matbransjen vil Geno være en viktig medspiller for å lykkes!

Bærekraftig utvikling må en kunne kalle effekten etter at ny merkeordning på melk ble innført. I en rapport fra MELK kan du lese mer om hvor mye mindre melk vi som forbrukere heller ut.

Vil også slå et slag for at FNs bærekraftsmål er langt mer enn utslipp og forurensning. At vi tar hele landet i bruk når det gjelder matproduksjon og foredling er viktig også i bærekraftsperspektiv og kanskje likeså viktig som en del av nasjonalt matberedskapstiltak. I den sammenheng vil jeg nevne betydningen av meieriene i Finnmark som TINE Meieriet Alta og Tana ….og mye mer.

I denne utgaven av fagbladet presenterer vi de nye kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, som gir tydeligere råd om blant annet melk i kostholdet. I tillegg vil du kunne finne spennende artikler om den mangfoldige norske matbransjen. Alt fra bedriftsbesøk til artikler om produkter og forskning.

At Rørosmeieriets unike produkter basert på tettegress og den spesielle Gamalosten fra Vik, viser den unike historien, bredden og kvaliteten i norsk matproduksjon. Det er slike produkter som har et stort potensial og som kan i større grad sette norsk mat på kartet og gi forbrukerne sunne kvalitetsprodukter tuftet på gamle tradisjon. Oppfordrer alle til å ta en grovbrødskive med godt smør over og under en gamalostskive og epleskiver på toppen, og med et glass med Tjukkmjølk. Bedre kan det ikke bli - god lesning.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

Ottar!

99

(BEDRIFTSBESØK)

Åpen dag; Geno på Store Ree Tekst og foto: Ottar Olden

Mat- og meieriposten var til stede når Geno arrangerte åpen dag ved selskapets avlsstasjon. Selve avlsstasjonens hovedanlegg er lokalisert i det flotte landbrukslandskapet ved Mjøsa i Stange Vestbygd i Innlandet.

Geno, en viktig aktør for kjøtt og melkeproduksjonen i Norge og internasjonalt!

Samvirkeselskapet, Geno SA, er eid av norske storfebønder og er et avlsselskap som driver avl og utvikling av NRF-populasjonen i Norge. Geno distribuerer storfegenetikk i form av semin og embryo til storfeprodusenter både nasjonalt og internasjonalt fordi det er flere land i verden som har fått øynene opp for NRF, den norske «kombikua», som produsere mye melk og er i tillegg god på kjøttproduksjon. Kombikua er et viktig bærekraftelement når vi snakker om melke- og rødt kjøtt-produksjon.

Kort fortalt kan en si at det meste av norsk melke- og storfekjøttproduksjon er basert på Geno og deres utvikling av storferasen Norsk Rødt Fe (NRF). Omtrent 90 % av all norsk melk er produsert av NRF-kyr. I tillegg til NRF, har Geno en sentral rolle også når det gjelder kjøttfe og gamle storferaser (eks. storferaser fra Nordland, Trøndelag, Telemark osv) og de har et eget datterselskap som er store på laksegenetikk.

viklingen av NRF-populasjonen og dette er faktisk unikt i verdenssammenheng fordi nesten ingen andre land har tilsvarende datamengde fra en kurase slik som i Norge. At den norske melkekua er langt friskere enn melkekyr i andre land og leverer melk og kjøtt av ypperste kvalitet, er derfor et resultat av godt avlsarbeid hos Geno, i tillegg til den gode jobben som den norske bonden gjør hver dag ute på gårdene.

Åpen dag

Det var i forbindelse med sommermelk-kampanje at Geno, i samarbeid med TINE og MSD Animal Health, inviterte melkeprodusenter til åpen dag på Geno sin avlsstasjon på Store Ree. Det ble en flott dag med både omvisning, fagprogram og engasjerte besøkende fra store deler av landet. I tillegg til det faglige ble det servert rømmegrøt, is og kaffe og fagpraten gikk lett.

Norsk melk- og kjøttkvalitet er på verdenstoppen

At vi i Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder melke- og kjøttkvalitet, henger også sammen med mange års innsats på avlsarbeid hos Geno og den norske bonden. Siden 60 tallet har vi i Norge samlet store datamengder fra hver enkelt ku i landet.

Det dreier seg om melkeproduksjon, helsesituasjon, avkom osv. Disse data har hatt stor betydning for ut-

Oksepresentasjon i det nye visningsrommet.

100

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

LICC selger iskrem og gir ungdom mellom 13 og 18 år trygge jobber.

Her er noen av bidargsyterne: Vedlikeholdsansvarlig Knut Ola Emilsen, laboratorieingeniør Radmila Stojkovic, leder markedsføring og kommunikasjon Oda Christensen og leder forsyningskjede Margrete Nøkleby.

Avdelingsleder for kunde og medlem i Geno, Hans Storlien, og ansvarlig for dyreflyt i Geno, Simon Kvasnes Reinsvaag, er godt fornøyde med det nye fjøset. Begge er samstemte og sier at det nye fjøset, i kombinasjon med det nye kalvefjøset like ved Øyer, har bidratt til økt fleksibilitet og bedre dyreflyt, færre skader på både medarbeidere og dyr og ikke minst at oksene kommer raskere i produksjon. Hans forteller videre at kvaliteten i alle ledd frem til ferdig seminprodukt har generelt blitt bedre.

Godt gjensyn: Moro for oppdrettere å se igjen oksen som de i sin tid leverte til Geno som kalv. Oksen heter NR Haaland-P og oppdrettere Elin Rusdal Håland og Asgeir Håland fra Kleppe.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

101

(BEDRIFTSBESØK / MATPRODUKSJON)

Arrangementet var «velsmurt» og flere av de ansatte ved Geno var aktive bidragsytere, alt fra parkeringsvakter til det å holde fagforedrag.

Nytt fjøs og nye visningslokaler

I januar 2024 ble et nytt fjøs innviet og med det også en bedre situasjon for oksene og ikke minst HMS for de som jobber med å håndtere oksene.

Det 4.200 m2 store bygget var oppført av Kluke Agri, Sweco samt BRI Landbruksbygg, sistnevnte var ansvarlig byggherre for prosjektet.

I det nye fjøset er det 107 binger i tillegg til fasiliteter som visningsrom.

Fjøset var en stor investering for Geno og en viktig faktor for å kvalitetssikre avlsarbeidet på Store Ree. Mat- og meieriposten takker for at vi fikk delta på åpen dag og med det et lite innblikk i Genos arbeid. Det var

fint å se at den viktige brikken i nasjonal selvforsyning, storfegenetikken hos Geno, er sikret inn i framtida med bærekraftige løsninger, med blant annet nytt fjøs .

Hva betyr bærekraftig matproduksjon i Norge?

Mange forbrukere er opptatt av å spise bærekraftig, men hva er egentlig bærekraftig mat? Og hvordan ser bærekraftig matproduksjon ut i Norge? Arikkelen er hentet fra matprat.no.

Hva er bærekraftig matproduksjon?

Det finnes ingen omforent definisjon på hva bærekraftig matproduksjon er, men ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) sikrer bærekraftig matproduksjon dagens og fremtidens befolkning tilgang på nok, trygg og næringsrik mat, uten at det går på bekostning av naturen og tjenestene den gir oss. En bærekraftig matproduksjon bør være økonomisk holdbar, samtidig som sosiale forhold ivaretas. Å basere matproduksjonen på nasjonale forhold, og ta hensyn til naturgitte forutsetninger, trekkes også frem som viktige elementer for

bærekraftig matproduksjon. Så hva betyr dette i Norge?

En matproduksjon tilpasset det norske ressursgrunnlaget

Ifølge FAO bør hvert land utnytte egne naturressurser til å produsere mest mulig mat til egen befolkning.

Dette styrker matsikkerheten da det gjør hvert land mindre avhengige av Hva som er bærekraftig matproduksjon vil variere fra land til land. Det som er bærekraftig i en del av verden, er ikke nødvendigvis bærekraftig i en annen. Eksempelvis kan en matproduksjon som er vannkrevende være bærekraftig i Norge, der vi har god tilgang på vann. Den samme produksjonen er langt fra bærekraftig i land som har vannmangel. En bærekraftig matproduksjon tar hensyn til forutsetningene det gitte området har for å produsere mat.

102

Foto: Anne Bergman, NML å importere mat fra andre land, samtidig som det letter presset på matproduksjonen globalt. I praksis betyr det at vi må produsere korn, frukt og grønnsaker der det er mulig, og ha husdyrproduksjon i områder der det er vanskelig med annen matproduksjon og for å nyttiggjøre seg av biprodukter fra planteproduksjonen.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(MATPRODUKSJON)

Biologisk mangfold handler om variasjonen (mangfoldet) av arter i naturen. Naturen består av økosystemer med arter som er avhengige av hverandre. Hvis én eller flere arter forsvinner, kan det få konsekvenser for resten av økosystemet. for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Ifølge Mattilsynet er nivået av plantevernmiddelrester generelt lav og utgjør svært liten risiko for norske forbrukere.

Matproduksjon som sikrer arbeidsplasser og bosetting over hele landet

Foto: Anne Bergman, NML.

Det norske jordbruket bidrar til over 100 000 norske arbeidsplasser rundt om i hele landet. En rekke personer har vært involvert i prosessen før poteten, skinkesteiken eller andre matvarer havner på tallerken din.

Det gir arbeidsplasser i alle landets kroker, slik at vi kan ha levende distrikter også utenfor byene. Norske arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet, er en viktig del av bærekraftig norsk matproduksjon.

Lavt forbruk av antibiotika Ivaretar naturområder og og sprøytemidler biologisk mangfold God helse blant husdyra er avgjørende for å produsere mat av høy kvalitet. I en del land gis medisiner og antibiotika til husdyr som rutinemessig forebygging av sykdom. Overforbruk av antibiotika både blant mennesker og dyr er globalt en stor utfordring fordi det fører til utvikling av antibiotikaresistente bakterier.

Det er verken bærekraftig, bra for dyra eller for oss. I Norge er det kun tillatt å medisinere syke dyr, eller i noen tilfeller besetninger med syke dyr. God helse og friske dyr betyr lavere forbruk av antibiotika. Antibiotikabruken i norsk husdyrhold er derfor blant de laveste i verden, og en rapport fra 2020 viser at nedgangen i antibiotikabruk fortsetter.

Det kalde klimaet kombinert med god plantehelse og strenge regler har ført til at Norge, sammen med Finland og Sverige, også er blant landene i verden med lavest forbruk av plantevernmidler. Norske myndigheter har sammen med organisasjoner i landbruket laget handlingsplan

I Norge finnes mange av våre utrydningstruede blomster, planter og insekter i kulturlandskapet, som er den delen av naturen som har blitt formet av mennesker og husdyr gjennom mange tiår. Gjengroing av kulturlandskapet er i dag en trussel mot naturmangfoldet. Beitende kuer, sauer og geiter som hindrer at kulturlandskapet gror igjen, gjør at utrydningstruede arter har et sted å leve. Et aktivt landbruk, der vi ved hjelp av beitedyra utnytter utmark, er viktig for bærekraftig matproduksjon i Norge.

At det norske landbruket generelt har friske husdyr, lavt forbruk av antibiotika og lavt forbruk av sprøytemidler, gir også lavere utslipp av klimagasser. Ifølge en rapport fra FAO har for eksempel storfeproduksjonen i Europa et betydelig lavere utslipp sammenliknet med storfeproduksjonen i andre deler av verden.

Lave utslipp av klimagasser Å produsere mat med lavest mulig klimaavtrykk er viktig med tanke på å begrense klimagassutslipp.

Det norske landbruket har ved hjelp av en rekke tiltak redusert klima­ gassutslippene med 6,8 prosent fra 1990-2022, samtidig som produktiviteten i samme periode har gått opp. Landbruket tar klimaansvaret på alvor, og skal fortsatt redusere sine utslipp. Som eneste sektor har landbruket inngått en klimaavtale med Regjeringen og forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp tilsvarende 5 millioner tonn CO2- ekvivalenter innen 2030.

Lite matsvinn

Globalt går mat som kunne mettet 2 milliarder mennesker til spille, ifølge FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO). Det er mer enn det dobbelte av antall mennesker som i dag lider av sult og underernæring.

I Norge kastes mer enn 390 000 tonn spiselig mat hvert år, det er ikke bærekraftig. Flere tiltak er innført i ulike deler av matverdikjeden for å redusere dette matsvinnet. Blant annet har en rekke produsenter endret datomerkingen på en rekke varer fra «best før» til «best før, men ikke dårlig etter» for å stimulere forbrukere til å ikke ukritisk kaste mat som har passert datomerkingen. Industrien utnytter hele råvaren ved å lage nye produkter. Mange butikker har fått en egen disk hvor de samler varer nær utgangsdato til redusert pris.

Ny emballasje og teknologi har bidratt til forlenget holdbarhet for en del produkter. Tiltakene har bidratt til å redusere det totale matsvinnet, men det kastes fortsatt for mye mat, og en stor del av matsvinnet skjer i forbrukerleddet. Holdningskampanjer, økt bevissthet og tips for å få forbrukere til å kaste mindre mat, er tiltak som kan bidra til økt bærekraft i det norske matsystemet.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

103

(ANNONSE)

!

GO LET’S

UTFORSK NORDENS LEDENDE DESTINASJON FOR MATVARETEKNOLOGI Sett kursen mot FoodTech, destinasjonen der vi sammen utfordrer status quo og skyver grensene for hva som er mulig innen matvareteknologi. FoodTech utforsker svarene og gjør deg klokere.

SPENNENDE UTSTILLING,

som presenterer innovative produkter og løsninger fra bransjens ledende utstillere.

NETTVERK,

hvor du, sammen med bransjeeksperter og fagfolk, setter retningen for fremtidens matvareindustri.

AKTIVITETER OG ARRANGEMENTER,

som utfordrer og gir stoff til ettertanke. La deg inspirere av Global Dilemma Conference, Water & Energy within food technologi, DM i 3D-print, International Food Contest, Plastindustriens konferanse, IFC Water Congress og mye mer.

Kom i forkant av utviklingen hos FoodTech, hvor vi stiller alle ”What if ...?”-spørsmålene og sammen finner fremtidens løsninger innen næringsmiddelteknologi.

HENT BILLETTEN DIN PÅ FOODTECH. DK

1.-3. OKTOBER 2024 — HERNING, DANMARK

104 185x260_Ann_Mat_Meieriposten_NO_FT24_SIT.indd 1

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024 28.05.2024 09.30

(TEKNIKK)

Kunstig Intelligens en Hype, Revolusjon eller Evolusjon?

Av: Espen Lynghaug, spesialrådgiver utdanningspolitikk og kompetanse i NHO Mat og Drikke.

Digitalisering har utvilsomt endret måten vi jobber på, og teknologier som kunstig intelligens (KI) har vært sentrale i denne utviklingen. Men spørsmålet om digitalisering er en hype, en revolusjon eller en evolusjon, er komplekst.

Mediene blåser opp kunstig intelligens som ”det store nye” og fremstiller ny teknologi som en tsunami vi alle må forholde oss til. Man kan spørre seg om dette synet holder vann, eller om det er en hype skapt særlig av dem som har økonomiske interesser i teknologien.

Media har en tendens til å sensasjonalisere ny teknologi, og KI er intet unntak. Overskrifter som lover en fremtid der KI overtar jobber, revolusjonerer bransjer, og skaper nye markeder, er vanlige. Dette skaper en følelse av hast og nødvendighet, som kan føre til panikk eller urealistiske forventninger.

fakturaer og kvitteringer og legger de på rett plass i regnskapet, kundebehandling og ordrebestilling, eller programvare som kan prediktere forebyggende vedlikehold på en produksjonslinje. For tiden er det tekstbehandlingsverktøyene mange har tatt i bruk, som ChatGPT.

KI er en hype

KI er åpenbart en hype, uten at det bare er negativt i seg selv. Det er all grunn til å holde seg oppdatert og ta inn over seg de enorme mulighetene som ligger i denne teknologien. Det amerikanske forsknings-, rådgivnings- og informasjonsteknologifirmaet Gartner, kjent for sin ”hype-cycle”, en slags produktets livssyklus for ny teknologi, mener at Kunstig intelligens har nådd ”toppen av oppblåste forventninger”, hvor neste trinn er ”bunnen av desillusjon” før man virkelig kan ta teknologien i bruk. (se modell) Det er altså all grunn til å puste med magen, og ta seg tid til å se hvilken retning utviklingen tar, og hvilke muligheter som ligger i teknologien for sin egen bedrift.

Espen Lynghaug representerer Norge i Nordisk Nettverk for Voksnes Læring NVL - Digital – Arbeidsliv, som skal avdekke hvilken kompetanse næringslivet behøver for å ta i bruk kunstig intelligens.

Hva er egentlig Kunstig intelligens?

Kunstig intelligens (KI) refererer til teknologier og systemer som kan utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Disse inkluderer evnen til å lære av erfaringer, forstå naturlig språk, gjenkjenne mønstre, ta beslutninger og løse problemer. KI-teknologier kan deles inn i flere kategorier, inkludert maskinlæring, naturlig språkbehandling, datavisjon og robotikk. Mange av disse verktøyene har vært i bruk lenge, som dataprogrammer som leser

Gartners hype cycle, Kunstig intelligens er på toppen av oppblåste forventninger, deretter kommer bunnen av desillusjon.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

105

(TEKNIKK OG MATPRODUKSJON)

Evolusjon mer enn revolusjon

Digitaliseringen av arbeidslivet er mer en evolusjon enn en revolusjon.

Selv om teknologier som KI har potensial til å bringe med seg betydelige endringer, er det viktig å se forbi hypen og fokusere på gradvis, veloverveid implementering. Dette krever involvering av ansatte, utvikling av riktig kompetanse, og en pragmatisk tilnærming til teknologiinvesteringer. Det er all grunn til å ”laste lett”, begynne med et lite utviklingsprosjekt og gjøre erfaringer underveis. Ved å tilnærme seg digitalisering på denne måten, kan bedrifter sikre at de drar nytte av teknologiske fremskritt uten å bli overveldet av

urealistiske forventninger eller mislykkede prosjekter.

4. Opplæring: Sørg for at ansatte

5 praktiske Trinn for Im5. plementering 1. Identifiser Behov: Start med å

2.

3.

kartlegge hvilke områder i virksomheten som kan dra nytte av automatisering og effektivisering.

Utforsk Verktøy: Undersøk tilgjengelige KI-verktøy og -plattformer som passer til dine behov.

Mange tilbyr kostnadsfrie prøveperioder.

Pilotprosjekt: Start med et lite pilotprosjekt for å teste teknologien og måle effekten før full implementering.

får nødvendig opplæring for å bruke de nye verktøyene effektivt.

Kontinuerlig Evaluering: Evaluer og juster bruken av KI-teknologier basert på resultater og tilbakemeldinger.

Ved å følge disse trinnene kan små og større bedrifter effektivt implementere KI-løsninger som forbedrer driftseffektiviteten, øker kundetilfredsheten og styrker konkurranseevnen.

Se etter tettegress når du er på tur Tettegress – har du lagt merke til den?

Tettegress er en plante med gulgrønne, slimete blad som er opprullet i kanten.

Tettegress vokser på fuktige, næringsfattige steder og er kjøttetende ved at insekter setter seg fast i det klebrige bladslimet og blir oppløst ved hjelp av enzym som skilles ut på bladoverflaten. I Norge vokser tettegress i fuktig eng, ved kilder, i myrkanter og veigrøfter over hele landet.

Den er ikke så enkel å oppdage og en må ofte se aktivt etter den for å oppdage den. Se gjerne etter den neste gang du er på tur i et terreng som beskrevet over.

Tjukkmjølk

Tettemelk eller Tjukkmjølk er en type syrnet melk med lange tradisjo-

Tettegress. Foto: Tom Gustavsen

106

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(MATPRODUKSJON)

ner i Norge. Tjukkmjølka var daglig kost på gårdene, spesielt om sommeren og hver gård hadde ofte sin helt unike kultur.

Mange av arbeiderne tilbake til gruvesamfunnet på Røros var ukependlere, derfor måtte de ha med seg mat til en ukes beholdning. Tjukkmjølka var den mest næringsrike maten de spiste og holdbarheten på mjølka var også essensiell.

På Rørosmeieriet bruker vi tettekultur i Tjukkmjølk, yoghurt, Syrna Blå og lett crème fraîche. Økologisk Tjukkmjølk fra Røros var det første produktet i Norge som fikk tildelt merket «Beskyttet geografisk betegnelse».

Aktive melkesyrebakterier

Slik ser Tettegress ut. Foto: Øyvind Haug

Rorosmeieriets tyttebær yoghurt.

Foto: Tom Gustavsen.

Rørosmeieriets økologiske Tjukkmjølk. Foto: Tom Gustavsen.

Tettekulturen bidrar med levende og aktive melkesyrebakterier (probiotisk) og den inneholder i tillegg fiber (EPS) som beskytter bakteriene og stimulerer vekst (prebiotisk). EPS sin effekt er ikke bevist spesifikt for tettekulturen, men vi vet fra annen forskning at det bidrar positivt til overlevelse og vekst av bakteriene.

Det er også fiberet som gir den karakteristiske tjukke konsistensen.

Kulturen består av flere ulike stammer melkesyrebakterier.

Økologisk naturell Roros yoghurt.

Foto: Tom Gustavsen.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

107

(ANNONSE) [ NDC ]

GEA Becomes Gold Sponsor of the Nordic Dairy Congress GEA is set to participate as a gold sponsor, with Managing Director Claus Thorsen anticipating close engagement with the dairy industry from May 20-22, 2025, in Iceland.

The Nordic Dairy Congress has secured GEA as a gold sponsor ahead of its next event in Iceland.

Claus Thorsen, Managing Director of GEA Liquid Technologies A/S in Skanderborg, Denmark, is looking forward to the new collaboration.

- Firstly, we would like to send a clear signal that we see the Nordic dairy industry as an exciting growth area going forward, and that GEA can contribute with unique equipment and technology for the entire production chain from farm to dairy, says the director.

He is looking forward to meeting industry professionals and expanding the network. In addition to taking part in one of the central panels, GEA will be represented in the congress stand area with a staff of subject specialists who, among other things, can spar about next generation farming solutions, water conservation and energy savings via key technologies for the dairy industry such as membrane filtration and mixing, etc.

- At the congress in Iceland, we will discuss with the Nordic dairy community how sustainability and digitalization can help make business models more robust, with a focus on smart, efficient production lines. Our support for this event is on line with our technological innovations in dairy processing that improve product quality while saving significant amounts of energy and water. This collaboration aims to drive industry-wide innovation and a more sustainable dairy future.

i Facts – GEA Produces and develops production equipment for the dairy industry and other food sectors.

GEA employs 18,000 people globally, with 700 staff in its three locations in Denmark: Skanderborg, Søborg, and Slagelse. The company also has branches in Norway, Sweden, and Finland.

Mælkeritidende 6 / 2024

108

9

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(MATPRODUKSJON)

Visste du at Gamalost slettes ikke er gammel?

Av: Helle Huseby, fagsjef, TINE Politikk og Samfunnskontakt

Noen ganger har man et bilde på mobilen man bare MÅ vise. Dette er faktisk en ost, ikke en Minion, og jeg bare måtte skrive litt om den. For Gamalost er slettes ikke «gamal». Det er tvert imot en fersk ost, men navnet har den fått siden den har røtter helt tilbake til vikingtida. Dette er rett og slett den gamle måten å lage ost på.

Og visste du at Gamalost er noe av det sunneste du kan ha på brød­ skiva? Osten er i praksis fettfri, og med et proteininnhold på hele 50%.

Har du sett en så festlig ost før?

Den blir sånn fordi den tilsettes mugg. Muggen vokser fort, og bare noen få døgn etter ystingen ser Gamalostene ut som store, lyse, langhårede nøster som du ser på bildet her.

Muggen blir strøket inn i osten, og selve osten blir dermed modnet utenfra og innover. Det er grunnen til at osten ofte er lysere inn mot midten enn ytterst ved kanten.

Gamalost. Foto: Joanna Danilowicz-Tenold.

Gamalost er som medisin i enn Parmesan. Noen av disse har evosteformat: nen til senke blodtrykket.

Forskere på NMBU har funnet ut at osten inneholder store mengder vitamin K2, som er bra for blodtrykket og skjelettet.

Har du lett forhøyet blodtrykk, kan det hjelpe med litt Gamalost hver dag, sier professor Siv Skeie. Hun forteller at på grunn av den kraftige veksten fra muggen, så er Gamalosten en av ostene som har flest små peptider og aminosyrer, faktisk mer

Visste du at Gamalost er en spesialitet som lages bare i Norge, på TINEs meieri i Vik på Vestlandet, under kyndig oppsyn av Joanna Danilowicz-Tenold, og at under oste-VM i 2018 fikk den bronsemedalje?

Mitt tips: Prøv den på salt kjeks, gjerne med en bitteliten dæsj rødt syltetøy eller gelé på toppen. Du vil bli positivt overrasket.

Helle Huseby, fagsjef, TINE Politikk og Samfunnskontakt. Foto; TINE

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

109

(MATPRODUKSJON)

Stor vekst for proteinrike meieriprodukter – har tredoblet omsetningen For alle som er opptatt av trening og kosthold er det nesten umulig å scrolle på TikTok uten å bli bombardert med cottage cheese og andre «protein-tips». En av landets største produsenter av proteinrike meieriprodukter, TINE, har måttet ansette flere på meieriet i Tana for å møte etterspørselen.

En studie fra Brandwatch viser en markant økning i hvor ofte folk søkte etter «high protein». På sosiale medier har søkeinteressen for proteinrikt kosthold økt med 32 prosent i fjor sammenlignet med året før.

Eventyrlig vekst

– Det er tydelig at mange nordmenn, og spesielt unge, er opptatt av trening og kosthold. Og etterspørselen etter proteinprodukter fortsetter bare å øke. I løpet av de siste tre årene har vi tredoblet omsetningen, sier Anniken Volckmar i TINE, som merker interessen godt.

Ifølge Spisefakta er trenden størst blant unge, og hele en av fem mellom 15-24 år oppgir at de drikker proteindrikker.

– Det er en liten overvekt av menn, men trenden er også å se blant kvinner. I tillegg viser undersøkelsen at høyt proteininnhold jevnt over er en viktig del av kostholdet for alle aldersgrupper og begge kjønn, sier Volckmar.

SoMe-trend

Bare i fjor produserte TINE 9744 tonn av proteinserien YT og økte omsetningen med 58 prosent. Fra 2019 har YT-serien vokst med hele 285 prosent. Når OL-utøverne reiser til Paris i sommer får de med seg nyheten YT Restitusjonsdrikk PRO som

Proteinrikt kosthold har økt med 32 prosent i fjor sammenlignet med året før. Foto: TINE er skreddersydd for de som trenger ekstra restitusjon mellom øktene.

– Det er utrolig gøy å se at produktene treffer så godt. Det har vært en vanvittig innsats fra våre ansatte for å klare å levere. Vi har faktisk måttet ansette flere for å møte etterspørselen, sier Eirin Beate Utsi, anleggsleder på TINEs meieri i Tana. Der produserer de proteinyoghurt i mange ulike smaker og varianter.

ble utsolgt for cottage cheese med vaniljesmak etter at is-oppskrifter med Cottage Cheese gikk viralt i fjor, sier Volckmar.

I tillegg til økt etterspørsel etter YT-produkter, øker populariteten også for andre meieriprodukter med høyt proteininnhold, som for eksempel cottage cheese. Tall fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter viser at cottage cheese hadde en økning på 14,4 prosent i fjor, i fjerde kvartal var økningen på hele 35 prosent.

– Økningen vi opplever ser ut til å ha en klar sammenheng med hva som rører seg i sosiale medier. Det ble helt tydelig etter at enkelte butikker

110

Anniken Volckmar i TINE merker interessen godt. Foto: TINE Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(MILJØ)

Færre heller ut melk etter at merkeordning ble innført Langt færre nordmenn heller ut melk nå enn for syv år siden. Antall husstander som aldri heller ut melk har doblet seg siden 2017, viser en landsrepresentativ undersøkelse fra Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK). Dét var godt nytt på verdens miljødag som var 5. juni.

Onsdag 5. juni ble verdens miljødag markert, årets tema var «Global reparasjon av jordkloden vår». Et viktig tiltak for å en friskere klode er å begrense unødvendig avfall, derav også matsvinn, noe nordmenn tilsynelatende blir bedre på.

For mens 20 prosent av husstandene i 2017 opplyste at de heller ut melk månedlig, sa bare åtte prosent av husstandene i 2023 at de heller ut melk månedlig. Dette er en nedgang på hele tolv prosentpoeng, viser en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter i november 2023.

På samme tid har antall husstander som opplyser at de aldri heller ut melk doblet seg, fra 21 prosent i 2017 til 42 prosent i 2023. I samme periode har en samlet meieribransje hatt fokus på å formidle at melken ikke nødvendigvis er dårlig etter utgått dato.

- Det er veldig gode nyheter at så mange nordmenn har fått med seg budskapet om ikke å kaste melk før de har vurdert om den fortsatt er god. At det er dumt å kaste mat er noe alle er enige om. Når det gjelder melk vil den i de fleste tilfeller være holdbar lenge etter datostemplingen hvis den er håndtert riktig. Så bruk sansene, og lukt og smak på mel-

Mange nordmenn har datofrykt, noe som fører til at mange matvarer, inkludert melk, ikke blir brukt etter utgått dato. Melk.no Omtrent hvor ofte heller du/din husstand ut melk som har gått ut på dato eller blitt sur? (Alle) 2017

2023

3 ganger i måneden eller oftere

7%

1%

1-2 ganger i måneden

13 %

7%

TOTALT MÅNEDLIG

20 %

8%

Annenhver måned

15 %

10 %

Sjeldnere

42 %

38 %

Aldri

21 %

42 %

Vet ikke

2%

2%

ken før du heller den ut, sier Terese Glemminge Arnesen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.

«Best før»-datoen angir kun hvor lenge produsenten kan garantere for kvaliteten til produktet, forutsatt at det håndteres riktig av forbrukeren.

Datoen har lite å si dersom sansene dine forteller deg at produktet fortsatt er bra.

Terese Glemminge Arnesen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

111

(FORSKJELLIG)

Spennende konsept og arbeidsplass for ungdommer!

LARGE ICE-CREAM CO (LICC) Tekst og foto: Ottar Olden LICC er et norsk selskap, grunnlagt av Sophia, på 13 år, og hennes far Christian Træland i 2022. Sophia hadde en drøm om å finne en sommerjobb, men sammen innså de raskt den begrensede tilgjengeligheten av jobber for ungdom. Med dette som utgangspunkt grunnla de LICC - som tilbyr både iskrem og muligheter.

Det startet med 1 vogn som ble utvidet til 8 i 2023 og i 2024 har de over 30 vogner og til sammen over 250 ungdommer som er i jobb.

LICC gir ungdom mellom 13 og 18 år trygge jobber med tariff lønn, forsikring og muligheten til å opparbeide seg pensjonspoeng. LICC tilbyr også karriereutvikling etter fylte 18 år.

Våre dyktige ungdomsarbeidere har sjansen til å avansere til rollen som avdelingsledere eller franchisetakere. Som avdelingsledere får de ansvar for driften av flere kiosker, noe som gir verdifull ledelseserfaring og muligheten til å veilede andre ungdommer. For de som ønsker å ta eierskap og drive sin egen virksomhet, tilbyr LICC et spennende franchise-program. Dette gir ungdommene muligheten til å etablere sine egne kiosker i sine lokalsamfunn, skape arbeidsplasser for enda flere ungdommer og gründe sin egen bedrift

Under vårt besøk hos Geno i sommer fikk Mat- og meieripostens utsendte medarbeider se isvogna til LICC. Geno hadde gjort en avtale med LICC og serverte is til deltakerne under sitt arrangement «åpen dag».

Isen (Diplom-Is) og konseptet skapte stor begeistring hos de fremmøte og selvsagt også hos undertegnede.

Vi benyttet derfor anledningen til å ta en prat med Johannes Smedsrud Blystad fra Hamar, som betjente vogna. Johannes, som ble ferdig med videregående skole på Hamar Katedralskole (Katta) i vår, og er nå avdelingsleder for 2 vogner lokalisert i henholdsvis Hamar- og Elverumsområdet.

Dette er et spennende konsept og jeg synes det er kjempemorsomt, sier Johannes, som forteller at han også har ansvaret for 15 medarbeidere som betjener disse kioskene, i tillegg til å bestille varer til kioskene. Den som kjøper is er alltid glad og issalget går veldig bra når været er bra, sier Johannes. Jeg opplever at vi har fått god opplæring og oppfølging av hvordan vi skal drive arbeidet med vognene og at det er ordnede forhold, sier Johannes.

Musa Ahmed fra Oslo

i vogna og vet at det er ordna forhold i LICC slik som kontrakter og lønn.

Hverdagsdirigenten

Vi kontakter LICC for å få en prat med de som «står bak» konseptet.

Vi blir henvist til Morten Ormstrup og treffer Morten over telefon på vei nordover til Trondheim med en ny LICC-vogn, den første i Trondheim.

Johannes Smedsrud Blystad fra Hamar I Oslo møter vi Musa Ahmed som også har jobb gjennom LICC-konseptet. Musa er 15 år og vi møter han i en LICC-vogn ved Sagene i Oslo. Han synes dette er en kjempefin måte å få seg arbeid på og sier videre; jeg har fått god opplæring i det jeg skal gjøre

112

Morten har tittelen hverdagsdirigent (daglig leder) og kom tidlig inn i selskapets oppstartsfase. Hvor mange vogner og ansatte har dere i dag? Vi har akkurat nå 33 vogner og 265 er på lønningslisten, sier Morten. Som forteller at dette er den mest hektiske perioden. Vi er relativt få som administrerer det hele, pr i dag er vi bare 3, men gjennom dyktig medarbeidere og avdelingsledere på vogneMat- og meieriposten nr. 4 - 2024

((FORSKJELLIG)

Da er LICC-vogna i Trondheim i gang, Sophia Træland (gründer), Morten Ormstrup (hverdagsdirigenten) og Martin Trætli (franchisetaker) (foto: Maja Parsa Pedersen)

Tommel opp!

Første LICC-vogna på Solsiden i Trondheim, Martin Trætli, Morten Ormstrup, Petter Monseth (foto: Maja Parsa Pedersen) ne, tett samarbeid med leverandører og samarbeidspartnere lar dette seg gjøre. Videre forteller Morten at de rekrutterer gjennom hjemmesiden og bruker blant annet innsendte videoer for vurdering av kandidater.

System og rammer

Det er viktig at vi har gode systemer og rammer, forteller Morten som sier at hos LICC følger medarbeiderne lønnstariffen til arbeidere innen hotell og restaurant-næringen og ikke minst kravene i Arbeidsmiljøloven.

LICC hadde besøk at LOs sommerpatrulje i fjor uten at det ble særlige anmerkninger. I vårt konsept har vi franchisetakere, avdelingsledere og ansatte, der alle får opplæring i tråd med hvilken tilknytning de har til oss i LICC, sier Morten.

I år har vi gjort noen endringer, sier Morten, i fjor var det mange som jobbet mange timer, men i år har vi lagt opp til maks 4,5 timers vakter, noe

som også gir muligheter til flere, sier Morten.

Når det gjelder opplæring i matvaretrygghet og håndtering av iskrem har vi «is-bar skole» som alle må gjennomføre og dette er et kurs som gjennomføres i samarbeid med Diplom-Is, forteller Morten, som nevner at det er strenge rutiner på registreringer for å ivareta matvaretryggheten.

Ambisjoner

Vi spør om hva er LICCs ambisjoner og på det svarer Morten at de primært skal «erobre» Norge og bygge plattformen her før de tar steget internasjonalt. Det er et marked der ute for vårt konsept med engasjerte ungdommer, sommer, is og sentrale besøksplasser, sier Morten, som også nevner at målsettingen er at ungdommene som står i LICC-vognene skal ha igjen for sin innsats gjennom riktig lønn.

Vi registrerer at det er blitt vanskeligere for norsk ungdom å få sommerjobber og heier derfor på LICC og de som står bak selskapet og ikke minst de dyktige ungdommene som så langt har blitt en del av LICC. Det blir spennende å se fortsettelsen.

Mat- og meieriposten gir tommel opp for LICC og ikke minst ungdommene, kanskje noen av de tar steget videre og finner utdanningsveiene til andre stillinger matbransjen!

Om LICC: Fra LICCS hjemmeside: Hos LICC tror vi på ungdommens u-utnyttede potensial. Vi er mer enn bare en arbeidsplass; vi er en plattform for vekst. Vi fokuserer på å gi ungdom verdifulle erfaringer, fra kundeservice og tidshåndtering til økonomisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Vår målsetning er å bygge kompetente og selvsikre individer som kan takle livets utfordringer med en positiv innstilling.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

113

(ERNÆRING, KOST OG HELSE)

Dette bør du spise – nye nasjonale kostråd fra Helsedirektoratet Maten vi spiser har stor påvirkning på helsa vår. Nå har Helsedirektoratet lansert nye kostråd for god helse og gode liv.

–Kostrådene baseres på det beste og mest oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som finnes på sammenhengen mellom kosthold og helse, NNR2023.

I tillegg har vi hatt kostrådene på grundig høring, og gjort betydelig innsiktsarbeid for å sikre at rådene er tydelige og forståelige. Vi håper de nye rådene er enklere å forstå og mer motiverende enn de gamle var, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

De nye kostrådene er: • Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.

• Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.

• La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.

• Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.

• Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.

• Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.

• Drikk vann!

Kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom

Et usunt kosthold øker risikoen for bl.a. hjerte- og karsykdommer, dia­ betes type 2, høyt blodtrykk, flere former for kreft, beinskjørhet, overvekt og fedme. Et sunt og variert kosthold bidrar til god helse og trivsel. For skolebarn kan flere måltider gjøre det enklere å holde konsentrasjonen gjennom en lang skoledag eller ha nok energi til fotballtrening på slutten av dagen.

Ikke så komplisert

Mat er næringsstoffer og energi, men også glede og hygge. Et sunt kosthold kan settes sammen på mange måter, og det behøver ikke å være så komplisert. De fleste kan dekke sitt næringsbehov gjennom sunn og variert hverdagsmat uten å måtte bekymre seg for detaljer som kaloritelling eller ekstreme dietter.

– Ved å spise variert og få i seg matvarer som frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, meieriprodukter og fisk til hverdags, er mye gjort. Da er det også plass til noen utskeielser innimellom, sier Linda Granlund.

Det er balansen i kostholdet som teller, og noe mat bør vi spise mer av enn annen mat. Men det er plass til det meste i et balansert og sunt kosthold. Til syvende og sist handler det om å nyte mat som en kilde til energi, glede og god helse, uten unødig komplisering.

De syv kostrådene gir råd for flere matvaregrupper. Anbefalingene for hver av matvaregruppene er: • Belgfrukter: Velg gjerne belgfrukter til middag én gang i uken og som tilbehør eller pålegg • Egg: Egg kan inngå i et sunt og variert kosthold

114

• • • • • • • • • • • • • •

Fisk: Anbefalt mengde fisk er 300–450 gram hver uke. Hvor minst 200 gram bør være fet fisk Frukt, bær og grønnsaker: 500– 800 gram daglig. Halvparten kan være grønnsaker.

Fullkorn: Minst 90 gram daglig Godteri, snacks og søte bakevarer: Begrens Hvitt kjøtt: Velg gjerne hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt Juice: Inntil 1 dl juice kan regnes som en porsjon frukt eller grønt Koffein: Én til fire kopper kaffe per dag kan inngå for voksne Melk og meieriprodukter: 3 porsjoner daglig, tilsvarende 5 dl melk eller meieriprodukter Nøtter og frø: 20-30 gram usaltede nøtter daglig Planteoljer: Bruk planteoljer i matlaging Potet: Poteter hører med i et sunt og variert kosthold Rødt kjøtt: Inntil 350 gram i uken. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt Vann: Drikk vann Alkohol: Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Bergen Tekst og foto: Ottar Olden

Velkommen!

På klingende Bergensdialekt hører vi «velkommen til TINE Meieriet Bergen»! En blid bergenser, Terje Bergersen, tar imot oss i inngangspartiet i det nye meieriet ved Flesland.

Det nye meieriet ble offisielt åpnet 13. januar 2020 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Meieriet kostet den gangen 800 millioner kroner og har en tydelig miljøprofil som det første meieriet uten fossil eller direkte elektrisk oppvarming. Anlegget har til sammenligning ca. 40 % lavere energiforbruk enn det tidligere meieriet som lå ved Minde i Bergen på sammenlignbare produksjoner.

Meieriet har totalt ca. 150 arbeidsplasser og forsyner i dag melk i hele Vestland. De vil i juni 2024 overta produksjonen også for Rogalandsområdet, når tapperiet på TINE Meieriet Sola avvikles.

Terje arbeider i dag med avrop, og har fartstid i TINE siden 1994. Han har hatt sentrale roller innen logistikk, både lokalt og sentralt i TINE og dermed god innsikt i TINEs varestrømmer og verdikjede.

En runde i meieriet

Terje tar oss med på en omvisning og vi møter Wenche Aanes på vår vei. Hun forteller at hun har jobbet i TINE siden 1986 og har i dag litt forskjellige oppgaver; litt på lager, renhold og kantine. Hun trives godt i det nye meieriet og sier at det er bra arbeidsmiljø her.

Besøksgalleri

Anlegget er bygget med et praktisk besøksgalleri som gir et godt innblikk i produksjon og lager for besøkende uten at det innebærer en økt risiko for HMS eller hygieneutfordringer. Det å åpne opp for besøkende er viktig. Slike løsninger er med på å gjøre matbransjen mer synlig og interessent.

TINE Meieriet Bergen. Foto: Keilinn Tveitnes Sundfjord

Prosessavdelingen.

I prosessavdelingen møter vi Marion Leikvoll Wangen. Hun har jobbet her siden 1996 og har både fagbrev, IMP og teknisk fagskole.

Marion synes det er spennende å jobbe i prosessen fordi det er varierte oppgaver og alltid rom for forbedringer. Så må du ta med at jeg har kjekke kolleger og det å få jobbe i et nytt meieri betyr mye, sier Marion.

Tapperiet

I tapperiet møter vi Håkon Hagenes, han har vært ved meieriet i 2 år og har 2 fagbrev, både Kjemiprosess og Laboratoriefag samt Industriell Matproduksjon (IMP).

Håkon trives godt, både fordi TINE er en kjent bedrift, gode kolleger. Så må du ta med at det er gøy å lage TINE-Melk, sier Håkon.

Vi møter Mufid Muhic og Rolf Borlaug, som begge har lang fartstid i TINE. Mufid har jobbet 20 år i TINE og tok IMP-fagbrev for 15 år siden og jobber i tapperiet/produksjonen. Han synes det er gøy å jobbe ved et nytt

Terje Bergersen arbeider i dag med avrop, og har fartstid i TINE siden 1994.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

115

(BEDRIFTSBESØK)

Besøksgalleriet gir et godt innblikk i produksjon og lager.

Wenche Aanes forteller at hun har jobbet i TINE siden 1986.

I prosessavdelingen møter vi Marion Leikvoll Wangen.

Helene Øien har jobbet 14 år i TINE.

anlegg og sier også at det er bra arbeidsmiljø her. Rolf er industrimekaniker og har arbeidet i TINE i nesten 43 år. Han har jobbet ved forskjellige avdelinger, men mest i tapperi/tomgods-avdelingen og har likt seg godt i TINE i alle år. Det har jo heldigvis vært mye positive endringer, sier Rolf, som også nevner at endringene også innebærer at beslutninger oftere tas uten god nok involvering lokalt.

er i ferd med å fylle industrikonteinere, og han viser med stødig hånd hvordan bytte av konteinere skal gjøres på en sikker måte, både HMS og hygienisk!

TINE Meieriet Sola-produksjonen flyttes til Bergen. Totalt blir det da 46 mill. melk som kommer i fra TINE Meieriet Bergen årlig. Meieriet er i utgangspunktet prosjektert for å kunne produsere 50 mill. liter melk årlig.

TINE Meieriet Bergen har for tiden 3 lærlinger; henholdsvis distribusjon, tekniske fag og industriell matfag. Tallet med lærlinger varierer, og det er et ønske å ha minst en lærling i hver avdeling til enhver tid. nus Glesne Stensvoll er 1. års lærling i Produksjonsteknikk. Magnus

Jeg har fått god opplæring her på TINE, sier Magnus, som synes det er fint å være lærling her fordi det er ryddige forhold, gode systemer, greie kolleger og at anlegget er nytt! For meg er det mye å sette seg inn i og jeg har mye lære, sier Magnus.

Lager

TINE Meieriet forsyner et stort område i Vestland med ferskmelksprodukter og juice. Fra og med uke 11 flyttes juiceproduksjonen til TINE Meieriet Oslo for å tilrettelegge for økt produksjon av ferskmelk når

116

Vi følger varestrømmen videre og inne på lageret møter vi Helene Øien, som har jobbet 14 år i TINE. Jeg synes det er kjekt å jobbe her, fordi det er ordnede forhold og relativt gode betingelser, anlegget er nytt og det er meningsfylt å jobbe med mat. Så må du ta med at jeg har gode kolleger, og at vi gjerne møtes utenfor arbeidstiden også, sier Helene med glimt øynene.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

I tapperiet møter vi Håkon Hagenes, han har vært ved meieriet i 2 år.

Mufid Muhic og Rolf Borlaug, har begge lang fartstid i TINE.

Magnus Glesne Stensvoll er 1. års lærling i Produksjonsteknikk.

Keilinn Tveitnes Sundfjord.

Jeffrey Thomas, tillitsvalgt ved TINE Meieriet Byrkjelo og Bergen og Ståle Raad som jobber i produksjonen.

Flott melkekartongkunst ved meieriet, laget av lokale skoleelever i forbindelse med prosjekt gjenbruk!

Flyt- og forbedring

tydningen av et organisert arbeidsliv; Jeffrey Thomas, tillitsvalgt ved TINE Meieriet Byrkjelo og Bergen og Ståle Raad, som til daglig jobber i produksjonen ved meieriet. Han har gikk på meieriskolen i 1989 og har jobbet hele 35 år i TINE.

meieriet midt i korona-perioden, noe som var svært krevende, sier Kenneth. Selv om det fortsatt er enkelte saker som «henger igjen» etter prosjektbyggeperioden, berømmer Kenneth medarbeiderne for deres innsats i denne perioden. Videre fremhever Kenneth meieriets medarbeidere som har jobbet systematisk og godt med melkekvalitet og nevner at de var det første meieriet i TINE som brøt 22-dagers grensen på holdbarhet.

Keilinn Tveitnes Sundfjord, er Flytog Forbedringsleder ved anlegget i Bergen og er anleggssjefens stedfortreder. Hun forteller om selve anlegget og ulike måltall. Selv om anlegget er nytt, er det allikevel mange måltall og oppgaver å følge opp i min avdeling og på anlegget, sier Keilinn, som har jobbet i TINE siden 2007 og har en mastergrad i matvitenskap fra universitetet for miljø og biovitenskap.

Keilinn trekker også fram at hennes rolle har et relativt stort ansvarsområde i meieriets verdikjede, noe som igjen gir god innsikt i muligheter og utfordringer.

På vei til kantina møter vi to blide karer som profilerer NML og be-

Uten partssamarbeid og fagforeninger, hadde vi ikke hatt det velferds-Norge vi har i dag, sier Jeffrey, som i tillegg til å være tillitsvalgt på anlegg, også er fellestillitsvalg i NML som er den nest største fagforeningen i TINE. I etterkant av besøket var Mat- og meieripostens medarbeider i samtale med anleggssjef Kenneth Stømne.

Han synes sin periode som anleggssjef ved meieriet har vært spennende. Det ble en oppstart av det nye

Mat- og meieriposten vil med dette takke for at vi fikk komme på besøk!

Ikke minst vil vi rette en stor takk til alle de hyggelige medarbeiderne som så raust delte sine erfaringer med oss på vår runde i meieriet. Som fagperson er det alltid spennende å få se et nytt meieri.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

117

(BEDRIFTSBESØK)

Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Tana Mat- og meieripostens utsendte ankommer TINE Meieriet Tana på en varm og solrik dag, og blir møtt med tilsvarende varm og solrik «velkommen» av anleggssjef Eirin Beate Utsi!

Rivende utvikling

Eirin har jobbet ved TINE Meieriet Tana siden 1999 og forteller om en rivende utvikling og spennende reise som hun har vært med på ved meieriet. Hennes tilknytning til TINE Meieriet Tana startet allerede mens Eirin studerte ved Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU), der hun studerte bl.a. filtrering av melk og melkeprodukter. Dette er teknologi som meieriet har tatt i bruk og har vært en viktig forutsetning for meieriets utvikling.

Jeg husker da jeg startet ved meieriet var vi 10 medarbeidere som produserte ca. 3,5 mill. liter melk pr år de første årene, og vi hadde stort sett produksjon av tradisjonelle konsummelks produkter (red. anm. søt, og surmelksprodukter), sier Eirin, for satsning innen filtrerte produkter og bl.a. Kesam i TINE, fikk stor betydning for meieriet i Tana. Dette, i tillegg til strukturendringer i Finn-

mark, har bidratt til at vi i år ligger an til å motta ca. 14 mill. liter melk, sier Eirin. Vi produseres alle melkevarianter av søtmelk, i tillegg til kulturmelk, skummet kulturmelk, YT-yoghurt, Kesam, Rømmekolle og industrismør, og vi er 21 medarbeidere i tillegg til at vi har 3 vikarer, fortsetter Eirin.

Suksessprodukter tømmer Finnmark for melkeråstoff.

Kesam og spesielt YT yoghurt-produksjonen har vært og er en betydelig suksess for TINE og meieriet i Tana. Vi nærmest «tømmer» fylket for melk, og hadde det vært mer melk tilgjengelig, hadde vi produsert mer, sier Eirin, som forteller at for å dekke etterspørselen og råstoffutfordringene i Finnmark, så får de «hjelp» fra TINE Meieriet Frya. Eirin berømmer innsatsen blant sine medarbeidere og forteller at de er fleksible og tar i et tak når det trengs. Hun nevner at i tillegg til å stå på litt ekstra når det er store produksjonsøkninger, har de ansatte også bidratt med blant annet oppussing av kantine og kontorer, noe som forteller mye om samholdet. Vi har også godt fokus

118

Eirin viser HMS-tavlen som indikerer antall dager uten skadefravær, som viste 3595 da på besøksdagen.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Finnmark har vært vær-vinneren i sommer i Norge, og ved de ansattes ute-pauseplass, møter vi Rolf Dikkanen og Sean Utsi i solskinnet.

Suvi på kantina.

Janne i full gang med planleggingen av produksjonen.

Leif synes det er en flott erfaring å ha vært med på utvikling av meieriet.

I dag er det YT-produksjon og vi møter Arvi Läsman, som har jobbet 1 år ved meieriet.

At det er varierte oppgaver og det er mye som skjer er bare positivt, sier Arvi.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

119

(BEDRIFTSBESØK)

Smørkjerna, hvor det produseres industrismør.

Christina på laboratoriet.

Joakim synes det er flott å jobbe med mat og ikke minst produkter som er populære i markedet.

på arbeidsmiljø/HMS og er blant de beste meieriene i TINE med svært få arbeidsulykker og sykefravær, sier Eirin.

fordi anlegget er relativt komplekst.

Noe er nytt og noe gammelt og det er like viktig at alt er i orden. Det ble gjort en del større investeringer for 5 år siden som har vært viktige, blant annet vaskestasjoner, melke- og fløtepasteur i tillegg til et RO-anlegg noen år tidligere, sier Rolf.

beidsmiljøet ved meieriet er veldig bra, sier Suvi som forteller at det å jobbe med mat er veldig meningsfylt.

Samfunnsbetydningen av matbransjen kom tydelig fram under koronaepidemien der meieriet var definert som en samfunnskritisk og prioritert bedrift, noe som ga oss en stolthet av å jobbe i matbransjen, sier Suvi.

Medarbeidere, rekruttering og kompetanse

Det å sikre stabil og kompetent arbeidskraft er viktig for oss, sier Eirin som forteller at de jobber systematisk med kompetanseutvikling av sine medarbeidere. Vi tilbyr medarbeidere å ta fagbrev lokalt eller teknisk fagskole i Trondheim, sier Eirin, som videre forteller at de har vært nødt til å tenke alternativt med blant annet at de har gitt en medarbeider muligheten til å gå på en finsk meieriskole.

Omvisning

Rolf jobber på teknisk og har jobbet ved meieriet fast siden 2008, men har vært på meieriet i ulike oppdrag tidligere for leverandører. Jeg trives godt og det er en interessant jobb med mange forskjellige oppgaver

Sean er operatør på tapperiet og smørproduksjonen. Han er vikar og vil gjerne ha fast jobb ved meieriet.

Jeg trives med mangfoldet av oppgaver som er ved meieriet, liker å stå på og ikke minst at det er et godt arbeidsmiljø her, sier Sean.

Vi møter Süvi Länsman, hun har jobbet 17 år ved meieriet, er utdannet kokk. Etter at hun hadde jobbet noen år ved meieriet i Tana, ble det en mulighet til å ta et deltidstudium over 2,5 år ved Hämeenlinna Meieriskole i Finland i kombinasjon med å jobbe ved meieriet. I dag jobber hun i produksjon som prosess operatør.

Jeg trives godt på meieriet og ar-

120

Vi møter også en sørlending, Janne Knibestøl som jobber med plan og avrop. Hun har hele 22 år ved meieriet og trives godt. Har fagbrevbakgrunn og i tillegg til å ta hånd om meieriets plan og avropsoppgaver, jobber hun også ved laboratoriet og på lageret når det trengs.

Det er moro, men også krevende å kunne sikre leveranser til populære produkter så som YT Protein vanilje og YT Protein Pasjon, forteller Janne, som forteller at så langt i år har det vært 40 % økning på disse produktene. Hun forteller videre at det virkelig tok av i 2022 da økningen var på hele 200 %!

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Mathilde trives godt på lageret og vikar-oppgavene ved TINE Meieriet Tana.

På vei inn i produksjonen møter vi Leif Kolstrøm, som har jobbet 15 år ved meieriet. I dag har han prosess-ansvar og går rundt med nettbrett og styrer prosessen. Før jeg kom til meieriet, jobbet jeg ved et lokalt slakteri og har slakteribakgrunn, men jeg trives veldig godt her på meieriet blant annet fordi det er godt arbeidsmiljø og varierte oppgaver, sier Leif.

Yt i lange baner

I dag er det YT-produksjon og vi møter Arvi Läsman, som har jobbet 1 år ved meieriet. Jeg trives godt og fordi det er mange forskjellige oppgaver, er det en del å sette seg inn i, sier Arvi, som også vil ha med at det er et godt arbeidsmiljø ved meieriet.

Hjulene holdes i gang av vikarer

Christina Hætta Skjåvik, som er kjemiingeniør, er utleid vikar fra Båtsfjord laboratorium, hvor det er mye

Mikkel David Sara, er til daglig sjåførlærer, men har vikaroppdrag som tankbilsjåfør også denne sommeren. analyser relatert til fiskeriindustrien. Hun vikarier for andre sommeren ved meieriet. Jeg synes det er hyggelig og nyttig å jobbe i TINE fordi det både er spennende analyser, ryddige forhold og godt miljø, sier Christina.

En vikar som også har vært her siden mai er Joakim Andrè Losa. Joakim trives godt og kan gjerne tenke seg både fast jobb og kanskje også ta en utdanning innen matproduksjon på sikt. Jeg elsker de som jobber her, sier Joakim, og forteller at han har gode kolleger i et godt arbeidsmiljø, trives med varierende oppgaver og fleksibilitet.

Mathilde Ballari er også vikar på lageret. Jeg lærer mye nytt og spennende, sier Mathilde, som roser fellesaktiviteter ved meieriet som blant annet teambuilding på tvers av avdelingene.

Finnmark er større enn Danmark og det betyr lange avstander også når

det gjelder inntransport av melk.

Den lengste ruten er på 52 mil, tur retur Tana - Pasvik. Mikkel David Sara, er til daglig sjåførlærer, men har vikaroppdrag som tankbilsjåfør også denne sommeren. Han synes det alltid er trivelig å komme innom meieriet.

Vi merker oss at det er stor trivsel blant medarbeiderne, blant både vikarer og faste ansatte, og at hjulene går rundt takket være tilgang på gode vikarer. Etterspørselen etter YT stopper ikke opp på grunn av sommerferie og her må alle bidra for å sikre leveringsevnen! Kanskje like viktig er det at melka som produseres i Finnmark har et foredlingspunkt som produserer godt etterspurte produkter. Dette er matberedskap og bærekraft!

Mat- og meieriposten vil med dette takke for at vi fikk komme på et interessant besøk og ikke minst møte alle de positive og engasjerte medarbeiderne.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

121

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

Aktuelt fra inn- og utland Plusser og minuser fra Arla Esbjerg

Cocio fortsetter veksten, mens produksjonen av Jörd nok en gang gir underskudd, skriver Fødevarewatch med henvisning til årsrapportene.

Esbjerg Mejeri har i en årrekke levert solide veksttall for de to avdelingene på henholdsvis Kvaglundsvej og Øresundsvej. Førstnevnte produserer en bred UHT-produktportefølje med Starbucks, Matilde, langtidsholdbar melk, supper og soft ice, har sistnevnte først og fremst Cocio Chocolate Milk (70 prosent) og en mindre del Starbucks-produkter i glass og bokser. Og de 65 Cocio-ansatte på Øresundsvej har vind i seilene, da årsregnskapet for 2023 viser ny omsetningsrekord på 646 millioner DKK, som er en vekst på 20 prosent sammenlignet med året før.

Driftsresultatet vokste tilsvarende til 43 millioner DKK og bunnlinjen til 34 millioner DKK. Markedet er jevnt fordelt med ca. halvparten for det danske hjemmemarkedet og den andre halvparten for eksport, hvor markeder så langt unna som Kina har markert seg som det nest største markedet utenfor Danmark, sa Arlas internasjonale direktør, Simon Stevens, tidligere i år i et intervju med Foodwatch.

Arla har samtidig publisert årsrapporten for den plantebaserte divisjonen Jörd International, som også produserer i Esbjerg. Her må konsernet nok en gang notere et underskudd i produksjonen av havredrikk og plantebasert yoghurt, som har vokst til 50,6 millioner DKK mot fjorårets underskudd på 35,6 millioner DKK. De negative tallene finner vi også i bruttoresultatet, som i 2023 var på minus 50 millioner DKK, og driftsresultatet, som falt fra minus 48,2 millioner DKK til minus 58,2 millioner kr i året, skriver Fødeverawatch.

Ledelsen med administrerende direktør Jakob Bernhard Knudsen i spissen legger ikke skjul på at resultatet er lavere enn forventet i årsrapporten, men tror likevel på området på lang sikt – og kanskje med forbedringer allerede i år.

– I år blir et stort plantebasert år, hvor vi introduserer Jörd i flere markeder, vi kommer med nye produkter, nye merkevarer, og vi ser også et større fokus på plantebaserte produkter til foodservice, sier Jakob Bernhard Knudsen til FoodWatch.

Mælkeritidende

Danskene støtter landbruket

Ny Voxmeter-undersøkelse utført for Landbrug & Fødevarer viser stor støtte til landbruket og næringsmiddelindustrien.

Undersøkelsen, som ble utført i juni 2024, viser bl.a.

• at 79 % av danskene mener at landbruks- og næringsmiddelindustrien er «viktig» eller «svært viktig» for å sikre vekst og arbeidsplasser i distriktene.

• at 62 % av danskene er «enig» eller «helt enig» i at de er stolte av dansk landbruk og matproduksjon.

• at 65 % av danskene er «enig» eller «helt enig» i at Danmark må fortsette å produsere animalsk mat for eksport.

• at 64 % av danskene mener at landbruket tar opp nok eller for lite.

Mælkeritidende

Arla og Meieriforeningen er glade for langsiktig trepartsavtale

Meieribransjen er allerede godt i gang, men er klar til å levere mer i kampen mot CO2-utslipp, sier Peder Tuborgh fra Arla, Steen Nørgaard Madsen og Henrik Damholt Jørgensen, Mejeriforeningen.

122

Arla Foods skriver i en pressemelding at de er fornøyde med at det nå foreligger en langsiktig plan, slik at både meieri og bønder kjenner de fremtidige forholdene.

– Det er positivt at det nå foreligger en forankret avtale som gir oss mulighet til å se fremover. Vi kan se tydelige avtrykk fra Landbrug & Fødevarer i avtalen, og det er gjort en kjempejobb med å lande en avtale sammen med regjeringen og bl.a.

Danmarks Naturfredningsforening, sier administrerende direktør Peder Tuborgh, mens han påpeker at de allerede har kommet et godt stykke på vei slik at Arla har redusert CO2-utslippene med 0,21 millioner tonn de siste to årene. Han sier viderer: – Den grønne treparten anbefaler å gjennomføre den største omfordelingen av jord i dansk historie, og bl.a. sette av 250 000 hektar til ny skog og 140 000 hektar med lavland. Det er positivt at plassering bestemmes lokalt, og at utvelgelsen fokuserer på flerfunksjonelle områder hvor motregningen både kan støtte opp om landbruk, naturmangfold og klimatilpasning. Peder Tuborgh ser også visse utfordringer for de økologiske melkeprodusentene: – Vi er klar over at slik avtalen ser ut nå kan få noen konsekvenser for bl.a. våre økologiske bønder, som pt ikke har de samme virkemidler til rådighet. Dette skal vi undersøke nærmere, sier direktøren.

Meieriforeningen tror på endringsberedskap Formann i Mejeriforeningen, Steen Nørgaard Madsen, kommenterer også avtalen: – Grønn Trepart har hatt en svært vanskelig oppgave, og det er historisk med anbefalinger for hvordan vi i Danmark jobber med klima, biologisk mangfold, skog og drikkevann samtidig. Dette vil alltid endre noe Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

på enkelte gårder. Men danske melkeprodusenter er dyktige og er allerede i gang med å redusere klimaavtrykket, og nå må vi også fokusere på avklaringen som avtalen skal gi oss. Jeg er helt sikker på at det blir melkeproduksjon i Danmark i morgen også, for det er dyktige, tilpasningsdyktige melkeprodusenter som tror på fremtiden og allerede i dag er med på å ta ansvar for de store internasjonale agendaene.

Administrerende direktør Henrik Damholt Jørgensen i Mejeriforeningen legger til: Utlegget og administrasjonen må løses på en slik måte at det ikke skaper konkurransevridning i den danske kjøledisken og redusert konkurranseevne for de danske meieriselskapene i utlandet.

Meierisektoren i Danmark jobber allerede målrettet mot færre klimagasser – ikke med ett enkelt initiativ, men med mange – inkludert klimaregnskap for meieriene og klimasjekker for gårdene, og vi er state of the art internasjonalt.

Mælkeritidende

Juicefabrikken i Helsinki produserer juice, bærsupper og gløgg, mens anlegget i Turku produserer plantebaserte matlagings- og snacksprodukter. Det er henholdsvis 65 ansatte ved juiceanlegget og rundt 25 ansatte i Åbo. Det forventes at 35 nye stillinger vil bli tilbudt i Riihimäki.

– Valio har de siste årene utviklet Riihimäki-anleggets ekspertise på plantebaserte produkter. Planen er å gjøre større bruk av de moderne produksjonsfasilitetene ved Riihimäki-anlegget i produksjon av juice og bærsupper samt plantebaserte snacks og matlagingsprodukter og i utviklingen av disse kategoriene,” forklarer Juha Penttilä. Valios konserndirektør for drift.

Produktleveranser til kunder vil fortsette som normalt.

Valio sysselsetter rundt 4300 personer, hvorav 3700 jobber i Finland.

Omtrent 430 personer jobber for tiden ved Riihimäki-anlegget.

Mælkeritidende

Forbrukerne går etter smak Danskene fokuserer fremfor alt på

Valio samler sin planteba- smaken når de handler dagligvarer. serte produksjon og stenger Dette er konklusjonen i en ny studie fra Landbrug & Fødevarer. to anlegg Finske Valio overfører produksjonen av juice og plantebaserte snacks- og matlagingsprodukter fra Helsinki og Turku til Riihimäki – anleggene i Helsinki og Turku lukkes i de kommende årene.

Valios mål med å flytte sin plantebaserte produksjon er å forbedre produksjonseffektiviteten og konkurranseevnen. Det moderne produksjonsanlegget i Riihimäki skaper nye muligheter for utvikling av de plantebaserte produktkategoriene, heter det i en pressemelding.

Planen er at produksjonsanleggene i Helsinki og Turku skal stenge i 2026.

Våren 2024 har Landbrug & Fødevarer igjen undersøkt hva danskene legger særlig vekt på ved kjøp av dagligvarer. På første plass blant forbrukernes preferanser er smak.

Hele 62 prosent sier at de er spesielt oppmerksomme på om det smaker godt. På andre, tredje og fjerde plass ligger faktorene «lav pris», «valuta for pengene» og «god kvalitet». Fokuset i handlesituasjonen varierer litt etter alder.

Rapporten etterlyser matprodusenter som er i ferd med å lansere et nytt produkt til å beskrive sanseopplevelsene som smak og tekstur i mye

høyere grad enn det som skjer i dag.

Dersom historier om sanseopplevelser gjøres til en del av historien om produktenes kvalitet, kan det potensielt være med på å skape et ønske om å prøve produktet, heter det.

Mælkeritidende

Cocio-investering millioner DKK

på

200

Arla Esbjergs Cocio-avdeling er godt i gang med 2000 kvadratmeter ekstra, skriver Jyske Vestkysten.

Arla satser stort i Esbierg. Nylig bevilget konsernet 300 millioner DKK til en betydelig utvidelse av fabrikkanlegget på Kvaglundvej i Esbjerg, og nå følger ytterligere 200 millioner DKK i søsteranlegget på Øresundsvej, hvor sjokolademelkfabrikken Cocio holder til. I tillegg til Cocio sjokolademelk, produserer avdelingen også ulike produkter i Starbucks-sortimentet.

– Satsingen er fokusert på økt produksjonskapasitet og en ny fyllelinje hvor sjokolademelken fylles i glass, sier Claus Nielsen, Site Director for Arla Esbjerg, til Jyske Vestkysten.

Til sammen får han 2000 nye kvadratmeter til disposisjon.

– I tillegg sikrer vi oss for fremtiden ved å gi rom for at vi kan utvide ytterligere dersom det er behov for det, sier Claus Nielsen.

Ifølge oppdragsgiver NemByg går byggingen etter planen, da elementmontering er i full gang.

Mælkeritidende

Arla endrer på lederstillingene

Rødkærsbro/Branderup, Arinco og Akafa får nye meierisjefer, Nicolai Møller Jensen, Ejvind Skjøtt og Laura Rindom.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

123

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

Stephan Arla Foods har endrer lederstillingene og er klar med ny ledelse ved 4 meierier.

Nicolai Møller Jensen forlater HOCO for å ta over som Site Director ved Rødkærsbro og Branderup pr. 1. juni, hvor han erstatter René Nørgaard, som søker nye utfordringer utenfor Arla.

Ejvind Skødt slutter på anlegget i Pronsfeld, Tyskland, for å ta over som direktør i Arinco 15. august.

Han erstattes av Stephan Goetz, som kommer fra DMK. Laura Rindom blir Site Director for Nordjyllands Akafa 1. august, og erstatter Jonna Mortensen, som fortsetter i en prosjektstilling med direkte referanse til Niels Lange Jørgensen, Vice President for DK Export Production.

Arlas kommunikasjonsavdeling sier at prosessen med å finne nye kolleger til de ledige stillingene ved HOCO, Bislev og Pronsfeld er i full gang.

Mælkeritidende

Arla i Sverige vil ha mer melk

– Vi ønsker ikke å banke på døren til noen, men de melkebrukene som er interessert er hjertelig velkommen til å kontakte oss, sier Inger-Lise Sjöström, nestleder i Arla Sverige.

Arla ser optimistisk på fremtiden til svensk melk. I fjor ble 15 nystartede melkebruk andelshavere, og nå åpner Arlas styre for å ta opp nye medlemmer – På lengre sikt trengs det mer svensk melk, både for å sikre matforsyningen her hjemme og for å bidra til å mate verdens raskt voksende befolkning med bærekraftig produsert mat, sier Inger-Lise Sjöström, nestleder i Arla og melkeprodusent.

– Sverige er et godt land å produsere melk i. Bønder har i mange år bygget inn sterk merverdi i landbruket – lavt antibiotikaforbruk, godt dyre­ stell og miljø- og klimasmart produksjon. De siste årenes kriser har også understreket behovet for mer svensk mat, både for å styrke beredskapen og for å forsyne andre land med bærekraftig mat, legger hun til.

Utgangspunktet for å bli medlem er at gården ligger rett i forhold til meieriene i Götene og Vimmerby, som har kapasitet til å ta imot melk.

I tillegg skal gården oppfylle Arlas kriterier for blant annet dyrevelferd og miljø.

Mælkeritidende

skole, som arrangeres på sommeren over hele Norge.

TINE bruker også hekkeløperen Karsten Warholm og den kvinnelige fotballstjernen Guro Reiten i kampanjen, som ble lansert tidligere i sommer.

Peter W. Mogensen påpeker også at meieriprodukter faktisk ikke er så mye dyrere i Norge sammenlignet med danske priser, verken når det gjelder melk eller ost. Og så kom han også over geitemelk i flere butikker, som kunne kjøpes til en literpris på 38 DKK. Mælkeritidende

Norsk melkekampanje med Nordic Dairy Congress på idrettsstjerner gjør inn- Island 20. - 22. mai 2025 trykk på danskene skal du dit?

Landbruksavisens utsendte har besøkt norsk varehandel, der TINE imponerer med store bilder av idrettsstjerner på melkekartonger.

Landbruksavisens journalist med storfe som fagområde, Peter W. Mogensen, har vært i Norge i sommerferien. Her har han gjort ulike observasjoner om norsk melkeproduksjon, blant annet en gjennomgang av kjøleskapene i en rekke dagligvarebutikker. Her kan han blant annet slå fast at Norges store meieri, TINE, har involvert flere norske idrettsstjerner i markedsføringen av melken deres med store bilder på kartongene. Det gjelder for eksempel Arsenal-profilen Martin Ødegaard, som brukes på kartonger og i flere reklamevideoer, som gjør inntrykk på Peter W. Mogensens fotballelskende barn, som kunne identifisere seg med både melken og fotballstjernen.

På TINEs nettsider forklarer Martin Ødegaard at melk er en viktig del av kostholdet hans – og at han også er veldig fornøyd med TINEs fotball-

124

Teamet bak Nordic Dairy Congress jobber hardt med å planlegge programmet for tre fagdager for det nordiske meierifolket under temaet «Unlock the power of the dairy people and the planet».

Kongressen, som sist ble holdt i Malmø i 2022, vil denne gangen bli holdt i Reykjavik på Island. En av de første oppgavene gjelder sponsorer, og her har GEA allerede meldt seg som gullsponsor.

Merk av 20. - 22. mai 2025 i kalenderen din dersom du ønsker å dyrke et internasjonalt meierinettverk i en profesjonell ramme.

Programmet for de 3 dagene forventes å være klart i løpet av høsten, men det er mulig å se det foreløpige programmet på nettsiden, https:// nordicdairycongress.com/programme-ndc-2025.

Mælkeritidende

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(FORSKJELLIG)

Nytt ansikt ved Process Engineering Norge AS Vi ønsker Annette Harveit Jonassen velkommen som Country Manager i Process Engineering Norge AS. Annette Hartveit Jonassen har en mastergrad i petroleums teknologi fra NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og en MBA (Master of Business Administration) fra Nord universitet med fokus på «Overgang til det grønne skiftet for ingeniørselskaper innen olje- og gassindustrien».

Anette startet sin karriere som prosesstekniker i olje- og gassavdelingen hos Apply Sørco, etterfulgt av tre års erfaring som prosesstekniker innen kjemisk injeksjon hos Aker Solutions. Hun gjeninntrådte i Apply-familien, denne gangen Moreld Apply, hvor hun hadde rollen som Engineering Manager i Moreld Apply’s avdeling Industry & Energy, mot IFFs produksjon av mat, farmasi og bioteknologi ved Vormedal.

Vi er glade for å ønske Anette velkommen til vårt selskap.

Kjøleskapsgrøt med smak av gulrotkake Ingredienser 1 dl havregryn 1 dl yoghurt 1 dl melk 0,5 ts malt kanel 0,25 ts malt kardemomme 0,5 stk gulrot 2 ss yoghurt med vanilje 2 ss topping: nøtter og mandler (gjerne karamelliserte) Fremgangsmåte: •

Tid: over 60 min Vanskelighetsgrad: enkel Porsjoner: 1

•

Ernæringrådgiverens tips: Grøt laget på melk gir påfyll av flere næringsstoffer kroppen trenger hver dag, som blant annet kalsium, jod og proteiner.

•

Rør sammen havregryn, melk og yoghurt i et glass eller en annen beholder med lokk. Rør deretter inn krydder og revet gulrot.

Sett glasset i kjøleskapet over natten, eller i minimum 4 timer.

Topp grøten med vaniljeyoghurt og nøtter.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

Melk.no

125

(FORSKJELLIG)

Ved Trygve Eklund

Mat, miljø, mennesker med mere

Før og nå (forts.)

Vi husker stadig mer – følg med

Vi går videre med erindringer fra et langt liv, og nevner at vi som har mer enn sytti års ervervet kunnskap og erfaring har mer råstoff til kvalifiserte erindringer og gjennomtenkte synspunkter enn de mindre utrustede. Således nikker vi for eksempel anerkjennende til Aftenpostens beslutning om å avslutte siden Si ;D, hvor ungdom mellom 13 og 21 år har kunnet meddele hva de til enhver tid føler om selvvalgte emner, uten generende kunnskap om temaene. Her melder det seg ellers hos oss en viss engstelse for hva vi har lov til å si offentlig – er vår Si ;D-kommentar å anse som «hets mot folkegruppe»? I så fall spøker det for neste manus.

Matinnkjøp for lenge siden

Vi har begynt å minnes hvordan matinnkjøp i vår oppvekst i all hovedsak var annerledes enn dagens, men med et overraskende og nylig tilbakevendt likhetsmoment. Der vi bodde, med besteforeldre, tanter og mor lå huset i et middelklassepreget villakvarter, plassert i et område hvor det var rikelig med både kolonialbutikker og tjenesteytere. I en omkrets av et par hundre meter kunne vi velge mellom tre kolonialbutikker, og innenfor samme område lå det bakeriutsalg, slakter, meieri, to frisersalonger samt arkitektkontor. Nok å ta av, med andre ord1.

Kolonialbutikkene ble lite benyttet; 1.

2.

3.

4.

Alt er lukket og ombygget nå, men til gjengjeld er alle stedene dekorert med tagging eller graffiti.

Slakteren gav forresten noen ganger nykokte wienerpølser til nysgjerrige guttunger. Bedre pølser har vi ennå ikke smakt!

Trolig på 1800-tallet Ut fra de voksnes urokkelige besluttsomhet

vår kjøkkenallmektige mormor foretrakk bykjernens eldste kolonial og dens viserguttservice. Telefonbestilte varer (Eksempel: «To bokser fiskeboller, men de må være av de beste») ble raskt levert på varesykkel – en forløper for dagens nettløsninger med levering på døren. Slakteren holdt til så nært at direkte handling var aktuelt, ikke minst fordi vår nevnte mormor ikke var innstilt på å delegere kjøttinnkjøp til andre så lenge hun og slakteren var aktivt oppegående2. Hennes vurdering av kjøttråvarene bar ellers preg av en aristokratisk innfallsvinkel. Denne inneholdt blant mange kriterier et foraktet, bunnpunkt av dårlig matlaging: »Moderne husmødre» og et tilsvarende foraktet produkt: «frikadelledeig». Den dag i dag vet vi ikke hvordan mat blasert på frikadelledeig smaker. Men vår mormor laget god og smakfull mat, og nå et par mannsaldre senere, lurer vi jo på hvor smaken er blitt av. Det kan naturligvis være vårt eget aldersforfall som ligger bak; vi er ikke uten innsikt i naturlig forfall, men vi har våre mistanker om markedets innflytelse både på norsk matproduksjon og importsektoren. Vår mistanke er at tre faktorer styrer de varene vi kan finne i de store kjedeleverandører:

• • •

Lavest mulige produksjonsomkostninger Lengst mulig holdbarhet Færrest mulige dyrkede eller oppdrettede varianter

Smak og særpreg er mindre vektlagt, tror vi. Men dette er personlige mistanker, og på én måte tror vi jo at vi kanskje tar feil. Men i så fall er det jo lite håp om bedring, særlig hvis vi bringer i erindring et utsagn fra tid-

126

ligere prisdirektør Egil Bakke: «Norske forbrukere er stinne av penger og tjukke i huet» Vi må si noen ord om vår bys eldste kolonialbutikk, som i vår oppvekst lå i et område med gammel trehusbebyggelse, og hadde en innredning som neppe var særlig endret på hundre år. En dag brant alt opp, og et særpreget miljø ble borte. Historisk trehusbebyggelse er det fremdeles litt igjen av, for politikere og utbyggere rakk simpelthen ikke å få revet alt som ikke var brent opp i den mest betongglade byggeritiden, som fremdeles ikke er helt avviklet.

Årstidenes krav

Vi har merket oss betydelige forskjeller årstidenes betydning. Her ser vi på virkningen på syklister før og nå.

Allerede tidlig i vår kåseringsvirksomhet slo det oss at mye tydet på at mange av dagens syklister ser ut til å leve i et parallelt univers, hvor vi andre fotgjengere og trafikanter ikke eksisterer. Denne hypotesen, mener vi, gir en god forklaring på de mange nesten-kollisjoner som inntreffer. Idéen om parallelle universer finner vi jo også i moderne kosmologi, så fantasifullt tankespinn bør ikke avvises uten videre. Kanskje ligger en Nobelpris og venter inne i fremtiden? Uansett, det som i alle fall er konkrete forskjeller i sykkelbruken før og nå, gjelder avhengigheten av årstidene. Helårssykling i vår oppvekst var utenkelig; syklene ble låst inn i skjul og uthus straks høsttegn dukket opp. Og der ble de til våren var godt etablert og ellers preget av gutters overgang til kortbukser og halvstrømper. Vi mistenker at kalenderen var viktigere for våre foresatte enn faktiske forhold, Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

(PERSONALIA)

og i voksen alder har vi tenkt at dette er en parallell til hva vi har lest om utvandrere fra England til Australia for lenge siden3 hvor både voksne og barn4 kledte seg etter årstidene, uavhengig av at disse i Australia var omvendt av de engelske. Da opplevde de

kalendertro innvandrerne at de var veldig varmt kledt om sommeren, og frøs seg halvt i hjel om vinteren i sine tynne sommerklær. Etterhvert – får vi anta – måtte vel den fromme bokstavtroen vike for påtrengende erfaringer.

1950-tallets norske reformasjon – samnorsk og ny tellemåte

Jubilanter i september

Jul G. Olsen 75 år

som delprosjektleder produksjon i Innova-prosjektet for å implementere Movex i hele TINE. Han deltok og ledet dette prosjektet i en periode inntil han mottok prosjektet i og driftet Movex som senere ble omdøpt til M3. Han ble ansatt i IT avdelingen på hovedkontoret til TINE fra 2002 til 2015 Han deltok i og implementerte M3 hos datterselskapene i Sverige, Danmark og England, og ledet en del større og mindre prosjekter i Norge i denne tiden.

Kåre Brautaset, Gamle Ferjeveg 6, 6153 Ørsta, fyller 80 år 22. september.

Olav Kulsvehagen, Evenrudstykkjet 7, 2386 Brumunddal, fyller 60 år 27. september.

Sveinung Reve, Stasjonsvegen 98, 4360 Varhaug, fyller 60 år 29. september.

Jubilanter i oktober Ole Chr. Hov, Regitze Geddes gt. 9, 7130 Brekstad, fyller 80 år 1. oktober.

Lars Mattis Horvli, Hjellenhagen 52, 6011 Ålesund, fyller 50 år 11. oktober.

Solveig Idsøe, P. Krohns veg 81, 4351 Kleppe, fyller 70 år 14. oktober.

Rolf Inge Sandblost, Kråknesvegen 220, 644 Elnesvågen, fyller 50 år 17. oktober.

Bjørn Harald Viken, Markjevegen 25, 5610 Øystese, fyller 80 år 22. oktober.

Jorun Jørgensen, Hauglivn. 19, 6440 Elnesvågen, fyller 60 år 31. oktober.

Jul G. Olsen, Bestum Skolevei 9, 0280 Oslo, fyller 75 år 12. oktober.

Jul G. Olsen var uteksaminert fra NLH meierilinjen i 1976. Han var ansatt som teknisk driftsassistent i Bergensmeieriet fra 1976 til 1980.

Deretter var han driftsleder i Steinkjer Meieri fra 1980 til 1990 hvorav 2 år som vikarierende meieri­ bestyrer. Fra 1990 til 1996 var han driftsleder på Hedmark Tørrmelk i Brumunddal. Fra 1996 til 2000 var han logistikkansvarlig på hovedkontoret i Østlandsmeieriet. I løpet av tiden i Steinkjer og Brumunddal tok han økonomi- og logistikkutdannelse. I 2001 deltok han i det første Tinex-prosjektet for Østlandsmeieriet. Etter dette var ferdig, deltok han

Her er det mange godbiter vi kan fortelle om. Vi sparer dem til neste gang.

På fritiden har han vært aktiv i idrettsadministrasjon i Steinkjer skiklubb, Ringsaker roklubb og Christiania Roklub. Etter 2000 da han flyttet til Oslo, har han deltatt i World Rowing Masters i Europa og USA. En veteranregatta for roere med ca 4-5000 deltakere fra ca 50 nasjoner. Etter pensjonisttilværelsen startet, har han studert mikrobiologi og biokjemi ved NMBU. Nettbaserte kurs ved Kyoto universitetet, Japan, Harvard USA, St. Petersurg universitet og San Diego Universitetet.

For tiden er han engasjert som styreleder ved en Samfellighetsforening (velforening på norsk) i Bohuslen.

Vi ønsker hjertlig til lykke med 75års dagen.

Mat- og meieriposten nr. 4 - 2024

127

Returadresse: Mat- og meieriposten, Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

Norske Mat- og meierifolks Landsforening Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?

Velkommen til NML – Norske Mat og meierifolk!

Hva står NML for- og hva har vi å tilby: • • • •

Er partipolitisk uavhengig fagforening; vi gir ikke økonomisk støtte til politiske partier.

Er en av landets eldste fagforening i meieri- og matbransjen med erfaringer deretter. Å være fagorganisert er en forsikring i ditt arbeidsforhold.

Fra å være en fagforening i meieribransjen, har vi nå medlemmer i andre matbransjer og vi vil gjerne ha med oss flere inn i NML-familien – der matfaget står i fokus.

• Er inkluderende; vi er i alle ledd i verdikjeden enten du jobber ved produksjonslinjen, på ledelses­ nivå, fra lærlinger/studenter, ufaglærte og til doktorgrad, så er vi her for deg.

• Fleksibel; vi er en uavhengig fagforening med kort vei fra spørsmål til svar.

• Vårt hovedformål er å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser i deres arbeidsforhold. * Vi har lange tradisjoner for lønn og tariff innen meieriindustrien både for produksjon medarbeidere og funksjonærer/ledere. * Vi har faglige og sosiale samlinger for medlemmer lokalt, regionalt og nasjonalt, men også nordisk. * Kurs; vi holder kurs og videreformidler kurs fra bl.a. våre søsterorganisasjoner.

• Vi utgir fagbladet Mat- og meieriposten.

• Andre medlemsgoder og bank- og forsikringsavtaler – les mer på vår hjemmeside - nml.no

NML-medlemskapet inkluderer gruppeliv- og ulykkesforsikring, advokatforsikring, lokalforeningskontingent og fagbladet. Alt dette for 775,- kr pr måned uansett inntekt.

Ved innmelding i februar får ny medlemmer en måned gratis medlemskap.

(Fagforeningskontingent på inntil 8.000 kroner pr. år (2024) er fradragsberettiget på selvangivelsen.)

Bli med i NML du også!