På siste årsmøte i Rjukan Meieri fikk styret i oppdrag å ordne med kollektiv husdyrforsikring i et forsikringsselskap for de som måtte være interessert. Trygdepremien beløper seg til fem kroner pr. husdyr i året, og ved skade betaler forsikringsselskapet 85 prosent av slakteverdien av dyret. Premien betales av meieriet og trekkes fra i melkeoppgjøret.
Ostedemonstrasjoner i bondekvinnelagene
Hedmark Meieri har i den senere tid demonstrert ost i en rekke bondekvinnelag og husmorlag, og atskillig hundre husmødre har således stiftet nærmere bekjentskap med våre ostesorter. Demonstrasjonene har dels vært arrangert i forbindelse med lagenes ordinære årsmøter, dels som spesielle ostemøter. Programmet har vanligvis vært først et kåseri om ost ved meieribestyrer O. J. Asland. Under kåseriet er alle oster på dagens ostemarked presentert og behørig kommentert. Etter kåseriet kom så smaksdemonstrasjonen – hvor et bugnende ostebord var dekket midt på gulvet, mens kjeks og smør var plassert rundt på småbord hvor kaffen ble servert. Husmødrene kunne nå spørre og få besvart spørsmål i forbindelse med de forskjellige ostene.
Det videre program var så demonstrasjon av en rekke osteretter og spesialiteter som på forhånd var gjort i stand av husstellærerinner i de respektive bygder. Rettene ble til slutt loddet ut til inntekt for slunkne foreningskasser.
Tiltaket er blitt meget populært, og vil sikkert bringe distriktets osteforbruk ytterligere opp.
for 70 år siden
Melken i spørretimen
Er regjeringen oppmerksom på den stadig tiltagende nedslakting av melkekyr og den skadelige virkning dette vil kunne få for melkeforsyningen og vårt beredskap, og vil regjeringen gjøre noe for å stoppe denne utviklingen, spurte Asdahl (H) i Stortinget forleden.
Landbruksminister Meisdalshagen svarte at reduksjonen av buskapene de siste årene særlig gjelder flatbygdene på Østlandet, Telemark og Agder-fylkene. For hele landet var melkemengden i fjor bare 1 prosent mindre enn i 1953, som var rekordår. I forhold til 1939 lå melkemengden i 1954 atskillig over. Alle har fått kjøpt det de ønsket av smør, melk og ost. Oslo må ha suppleringsmelk, men det er liten grunn til å tro at det er fare for melkemangel. Kornproduksjonen har økt, og dette er av stor beredskapsmessig betydning. Myndighetene vil nok følge utviklingen nøye, og blir det noen fare for melkeproduksjonen, så vil en gå til de nødvendige reguleringer. For øyeblikket trodde han likevel at situasjonen ikke skulle tilsi dette.
Vellykket propagandafilm
Scala kino var fylt av en stor og representativ forsamling den 13. juni da Landbrukets Sentralforbund for første gang viste sin nye propagandafilm for friluftsliv og et sunt kosthold. Filmen har fått navnet Truls og Trine, og handlet om barna ved Tomm Murstad Barneskoler. Vi fikk se barna tumle seg i herlig natur både sommer og vinter, og hovedpersonene var to bedårende barn – Truls og Trine – som opplevde de største eventyr og viste alle tegn på at foreldrene hadde gitt dem et sundt og
godt kosthold med mye melk, frukt, grønnsaker og andre landbruksprodukter.
Filmen ble introdusert av direktør Olav Borgan i Landbrukets Sentralforbund. Etter forestillingen overrakte Tomm Murstad blomster til produksjonslederen, Ivo Caprino, og til Truls og Trine, som var til stede og så seg selv på filmen. Videre overrakte Hermod Lund i Propagandakontoret for Landbrukets Sentralforb. blomster til Tomm Murstad og Ivo Caprino med takk for godt samarbeid ved planleggingen og opptaket av filmen.
Filmen ga et overmåte tiltalende inntrykk, og vil sikkert vekke stor begeistring blant store så vel som små, og det skulle ikke forbause oss om filmen også kunne eksporteres til andre land og bli god propaganda ikke bare for friluftsliv og et sunt kosthold – men også for Norge.
Dalsbygda Meieri avhjelper høymangelen
I Dalsbygda som i Nord-Østerdalsdistriktet for øvrig har det i de siste ukene vært en meget følelig høymangel for mange jordbrukere, og stadig verre vil situasjonen bli hvis ikke våren snart innfinner seg for alvor. Men dalsbygdingene har samtidig hatt god hjelp av Dalsbygda Meieri, for bestyrer Sporild der har hittil skaffet dem det høy de trenger fra sine hjemtrakter i Trøndelag, og til en pris av bare 30 øre kiloet, hvilket må sies å være meget rimelig akkurat nå, ettersom man i andre bygder i distriktet gjerne må opp i 50 øre.
114. årgang
Utgiver: NML, Oslo
Redaktør: Ottar Olden ottar.olden@nml.no
Økonomi: Margrethe Rones margrethe.rones@nml.no
Annonser: Anne Bergman anne.bergman@nml.no
Materiellfrist 14 dager før utgivelse. Annonsepriser, tekniske data og produksjonsplan fås ved henvendelse til annonseavd.
Redaksjonsråd:
Geir Olsen (leder), Andriy Kupyna, Tove Devold, Randi Therese Garmo, Bente Reklev, Ottar Olden og Anne Bergman. Redaksjon, abonnements- og annonseekspedisjon: NML
Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo. Tlf. 23 00 27 10 Bankgiro nr. 1609.04.40946 E-post: firmapost@nml.no
Utgivelse: Mat- og meieriposten utkommer 6 ganger årlig. Abonnementspris kr. 595,- pr. år, utlandet kr. 695,- pr. år. Abonnementet betales forskuddsvis, og løper inntil skriftlig oppsigelse foreligger. Trykket opplag: 600 i tillegg til digital utgave
Ettertrykk kun tillatt etter avtale med NML.
NO ISSN 0025-8776
Innhold
66: Meieriposten for 70 år siden.
67: Leder.
68: Årsmøtet i Norsk Meieriteknisk Forening
69: Bli kjent med tre TINE-ansatts som bidrar til ny innsikt og kanskje fremtidige nye produksjonsmetoder!
70. TINE og Innlandet inngår unik avtale om å styrke matberedskapen.
71: Kan melk og matte redde mat?
72: Hvordan står det til med dyrevelferden i norske melkekufjøs?
73: Godt tertialresultat for TINE Gruppa
74: Reisebrev fra Nordic Dairy Congress 2025 på Island.
76: I samtale med Nicole Uvenbeck.
78: Hvordan tenker Tetra Pak om emballasje i en tid med klimaendringer og matsvinn?
81: Mat- og Meieriposten på besøk ved TINE Meieriet Dovre.
85: NML på internasjonale fagarenaer for meierifolk - Island 2025.
87: NML, snart en del av Parat.
88: Produktnyheter
90: Smaksatt melk med bringebær
91: Aktuelt fra inn- og utland.
94: Mat, miljø, mennesker med mere: Helt andre ting.
95: Personalia.
96: Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?
Fag og fellesskap for framtida
Når vi i denne utgaven av Mat- og meieriposten løfter frem alt fra bedriftsbesøk til studentopplevelser på internasjonale arenaer, er det én ting som slår oss: Skal vi sikre framtida for norsk matproduksjon, må vi satse på kompetanse, kunnskapsdeling og samarbeid – både innenfor og utenfor landegrensene.
Det gjelder også beredskapen. Samarbeidsavtalen mellom TINE og Innlandet fylkeskommune er et viktig eksempel på hvordan næringsliv og myndigheter sammen kan styrke matsikkerheten i urolige tider. Et robust matvaresystem må baseres på kunnskap, lokal forankring og landsdekkende kapasitet. Hva hjelper det med våpen, hvis vi ikke har mat til soldatene?
Fremtidens bærekraftige matproduksjon krever også innsats i hele matsystemet. Det handler om å redusere matsvinn, som Q-Meieriene bidrar til med matredder-matte på melkekartongen. Det handler om å styrke dyrevelferden i fjøs – og ikke minst å være ærlige på forbedringspotensialet, slik Kutrivsel-prosjektet viser. Og det handler om kompetanse, teknologi og prosessforbedringer, som Tetra Pak nå satser tungt på gjennom energiløsninger som sparer både utslipp og kostnader.
Bak alt dette står fagfolk. På Nordic Dairy Congress og i AEDIL-nettverket ser vi hvordan både forskning, utdanning og bransjeutvikling skjer i et internasjonalt fellesskap. Norske deltakere på Island er enige om at slike møteplasser ikke bare er «hyggelige reiser», men nødvendige arenaer for å hente inspirasjon, bygge nettverk og dele løsninger på felles utfordringer. At også studenter får være med og bidra, lover godt for framtida.
I tillegg byr dette nummeret på spennende produktnyheter og innovasjoner fra både forskning og fra bransjen – med nye grep for smak, helse og bærekraft.
Vi håper du lar deg inspirere av innholdet i dette nummeret. Det er summen av små og store steg – i fjøset, i matindustrien, på fagsamlinger og kongresser samt det som skjer i klasserom og studiesteder – som avgjør om vi lykkes med å produsere trygg, bærekraftig og velsmakende mat også i tiårene som kommer.
Fra 1. september blir NML en underorganisasjon i Parat. Vår identitet og vårt fagfokus består – navnet NML videreføres, vi beholder eget styre, og Mat- og meieriposten fortsetter som før – men nå med flere sider om Parat og tema som angår våre medlemmer. Sammen står vi sterkere.
God lesning og god sommer!
Ottar!
Årsmøtet i Norsk Meieriteknisk Forening
24. april 2025 ble det avholdt digitalt årsmøte i Norsk Meieriteknisk Forening (NMTF).
Hvem er nå egentlig Norsk Meieriteknisk Forening?
NMTF, stiftet i 1946, er en fagforenings-uavhengig interesseorganisasjon for meierifaget. Medlemmer inkluderer meierifagfolk, nøkkelpersonell, og ansatte i tilknyttede bedrifter og institusjoner. Per 31. desember 2024 hadde foreningen 141 medlemmer, inkludert 34 bedriftsmedlemmer.
Det er fjerde gangen årsmøtet avholdes digitalt, og det er noe styrtet mener fungerer greit.
Årsmøtet inneholdt vanlige årsmøtesaker som gjennomgang av årsberetning, regnskap, vedtektsendringer og valg.
Sammensetningen av styret er slik etter valget:
• Styreleder:
Bente Reklev, Produktrådgiver TINE PPU Ost og Fett
• Nestleder:
Camilla Baustad, Prosjektleder, Q-Meieriene
Styremedlemmer:
• Linn Funda Nygård, Produktsjef Rørosmeieriet, Røros
• Sigrid Svanborg, Anleggssjef TINE Frya
• Ellen Skuterud, Overingeniør, NMBU, Fakultetet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
• Bård Schefte, Kvalitetssjef/ Senior prosjektleder Hennig-Olsen Is
Gruppebilde fra NMTF fagsamling 2024
Valgkomiteen har gjort en god jobb og fått til en fin bredde i sammensetning av styret.
Møtet ble avsluttet med innlegg fra meieribestyrer Trond V. Lund ved Rørosmeieriet. Han fortalte om meieriet i matregionen Røros, deriblant om rekruttering, bærekraft, og fagkompetanse. Dette var et interessant innlegg der det det ble lagt vekt på verdien med å ha meierifaglige møtearenaer på tvers av bedrifter. Vi har behov for meierifaglig kompetansedeling- og heving! Det gir også mulighet til samarbeid og se synergier.
Årsmøtet ga styret mange innspill på fremtidige tema-møter, hvordan rekruttere flere medlemmer og hvordan nå frem på sosiale media.
Styreleder: Bente Reklev, Produktrådgiver TINE PPU Ost og Fett
Bli kjent med tre TINE-ansatte som bidrar til ny innsikt og kanskje fremtidige nye produksjonsmetoder!
TINE er så heldige å ha tre dyktige ansatte som tar en Nærings Ph.d.*. De tre, Even Gausemel, Åse Riseng Grendstad og Inga Marie Horntvedt Thorsen. Under følger en kort beskrivelse fra hver av dem.
Inga - Forbedre og redusere variasjon i osteproduksjon
PhDen er del av SFI-IB, et større forskningsprosjekt med mange industriaktører (inkl TINE) og flere universiteter og forskningsinstitusjoner. Jeg har kontorplass hos SINTEF i Trondheim, og hovedveileder ved NTNU, men samarbeider også med NMBU.
Overordna handler PhDen om hva som påvirker syrekulturer under produksjon, slik at vi kan bruke den informasjonen til å redusere variasjon, bedre prosesskontroll og produktkvalitet. Forhåpentligvis kan dette bli brukt til å forbedre og redusere variasjon i osteproduksjon. Blant annet kan det avdekke om tilstedeværelsen av oksygen er en utfordring for å opprettholde en stabil syrekultur.
Even – Kan myseproteinpulveret bli mindre kramt, med bedre vætbarhet?
Et samarbeid mellom TINE SA og NMBU, hvor jeg samarbeider med bl.a. forskningsgruppen SciFood og TINE Meieriet Verdal.
Hvordan man kan få mindre av de dårlige egenskapene, og mer av de gode, når man lager myseproteinpulver? Dårlige egenskaper kan eksempelvis være kramhet og dårlig vætbarhet. Altså at pulveret ikke er lett å tømme ut av en sekk, og at pulveret flyter lenge på overflaten før det synker, når man tømmer det ned i en tank med melk.
Jeg vil foreslå endringer i TINE sin produksjon. Om de synes forslagene er gode så kanskje pulveret får bedre vætbarhet og blir mindre kramt?
Åse – Optimalisering av kvalitet og lagringsstabilitet i yoghurt
PhDen er et samarbeid med TINE SA, NMBU og Nofima. På NMBU er jeg en del av forskningsgruppen SciFood, og på Nofima er jeg tilknyttet avdelingen Sensorikk, Innovasjon og forbruker. Jeg samarbeider også mye med personer fra TINE.
Den handler om hvordan man kan forbedre kvalitet og holdbarhet på yoghurt med fokus på sensorisk kvalitet. Jeg skal gjennomføre yoghurtforsøk, og også undersøke hva slags holdninger forbrukere har til ulike yoghurtkvaliteter. Mange forbrukere kaster i dag mat som er eldre enn «Best før»- stemplingen.
Økte holdbarhetstider på produktene våre kan gi bedre produksjonsflyt, færre produktskifter og mindre svinn i produksjonen.
* I et Nærings-ph.d.-prosjekt går en bedrift og et universitet eller høyskole sammen om et doktorgradsprosjekt. Doktorgradsprosjektet utføres av en ansatt og skal være relevant for bedriften. Doktorgraden finansieres av forskningsrådet og av bedriften.
TINE og Innlandet inngår unik avtale om å styrke matberedskapen
Som et ledd i arbeidet med å styrke totalberedskapen i Norge, har TINE og Innlandet fylkeskommune signert en unik samarbeidsavtale med mål om å sikre en robust matforsyningsberedskap i en tid preget av geopolitisk uro.
Regjeringens totalberedskapsmelding, som kom i januar i år, beskriver hvordan Norge må styrke beredskapsnivået på en rekke områder, deriblant matberedskap. Regjeringen vil gjennomføre en risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse av norsk matforsyning og legge til rette for økt samarbeid mellom nordiske land om matsikkerhet og matberedskap. Samtidig skal selvforsyningsgraden, arealet av matproduserende jord og beredskapslagring av korn økes.
Innlandet Fylkeskommune er en pilot i dette viktige arbeidet - og samlet tidligere i år aktører fra landbruket, forsvarssektoren, privat næringsliv og politiske beslutningstakere, for å dele kunnskap og erfaringer, samt diskutere hvordan Norge kan styrke matberedskapen.
-Fantastisk mulighet
Direktør for sikkerhet og beredskap i TINE Gruppa, Jens Støvne, sier at samvirket ønsker å bidra til økt matsikkerhet i Norge, og trekker frem viktigheten av sammenhengende verdikjeder. Bare i pilotfylket Innlandet har TINE 1200 melkeprodusenter og 6 industrianlegg (Tretten, Frya, Brumunddal, Dovre, Lom og Skjåk og Trysil).
-Denne avtalen representerer en fantastisk mulighet. Vi vil arbeide aktivt for å realisere løsninger som styrker forsyningskjeden i krisesituasjoner. Nasjonalt har vi cirka 7000 bønder som leverer melk av høy kvalitet - og en anleggskapasitet som kan benyttes i leieproduksjon og distribusjon, hvor vi kan levere nødvendige pro-
dukter og løsninger. TINE kan bidra til at Norge og lokalsamfunn over hele landet styrker matberedskapen på en måte som sikrer optimal ressursutnyttelse, sier han.
-Viktig å få TINE med på laget
Fylkesordfører Thomas Breen (Ap), er begeistret for avtalen som er signert.
-Det ligger et nasjonalt perspektiv til grunn for piloten, og TINE har melkebønder over hele landet og en landsomfattende industristruktur som vi kan spille på i en krisesituasjon. At de også er en betydelig logistikkoperatør, er også av stor verdi, sier Breen, som gleder seg til å utvikle samarbeidet fremover.
Trekker frem 7 områder der TINE kan bistå
Jens Støvne trekker fram 7 områder der TINE fremover kan bistå med å styrke matberedskapen – men også på andre områder.
• Logistikk og distribusjon: Optimalisere distribusjonsnettverket for rask levering av matvarer og nødhjelp, samt utvikle alternative ruter for uforutsette hendelser.
• Lagring og beredskapslagre: Bruke lagringsfasiliteter til å oppbevare beredskapslagre av mat og nødvendigheter, samt opprette spesifikke lagre av melk- og meieriprodukter.
• Innovasjon i produkter: Utvikle produkter med lengre holdbarhet og diversifisere tilbudet med nødprovisjoner og plantebaserte alternativer.
• Kunnskap og kommunikasjon: Dele ekspertise om matsikkerhet og krisehåndtering med bønder og produsenter, samt utvikle klare kommunikasjonsstrategier for håndtering av kriser.
• Samarbeid med myndigheter: Utvikle planer og tiltak for nasjonal beredskap og krisehåndte-
Fylkesordfører Thomas Breen (t.v) og beredskapsdirektør i TINE, Jens Støvne. Foto: TINE
ring i samarbeid med offentlige etater.
• Mobilisering av ressurser: Mobilisere frivillige fra ansatt- og eiernettverket for å støtte krisesituasjoner.
• Lokal produksjon: Støtte ordningen med melkekvote, samt øke produksjon og innkjøp fra lokale bønder for redusert avhengighet av import.
– I sum viser dette styrken og potensialet til samvirket TINE, avrunder Støvne.
Foto: TINE
Kan melk og matte redde mat?
Denne våren finner du matredder-matte på melkekartongen.
«Kan vi bruke melkekartongene til å vise konsekvensene av å kaste mat ved hjelp av matredder-matte»?, spurte Matematikksenteret.
«Ja, selvfølgelig!» Sa Q-Meieriene.
Slik startet samarbeidet. Resultatet er engasjerende og lærerike matematikkoppgaver rett på frokostbordet.
— Målet er å øke kunnskapen om matsvinn og vise hvor smart det er å bruke matematikk til noe nyttig og meningsfullt som å hindre mat fra å havne i søpla, sier Pål Rasmussen som er melkesjef i Q-Meieriene.
Hvor mye kaster vi, egentlig?
Når vi hører om klimaendringer- og kriser kan det være krevende å ta innover seg hvordan det angår oss. Det er heller ikke lett å forstå hva vi kan gjøre for å påvirke i positiv retning. Med «matredder-matematikk» er målet å gjøre det litt enklere.
— Vi bruker ofte begreper som ”millioner og ”tonn” når vi snakker om matsvinn. Med matematikk kan vi dele opp disse enormt store tallene slik at det blir enklere å forstå konsekvensene av å for eksempel å kaste en brødskive i søpla eller helle ut et glass melk i sluket, forklarer Monica Rehaug. Hun jobber ved Matematikksenteret, og har laget matematikkoppgavene som du finner på melkekartongen nå.
Rasmussen i Q-Meieriene, tror samarbeidet blir «matnyttig».
— Når vi bruker tall og matematikk, blir det enklere å forstå hvor store
«Kan vi bruke melkekartongene til å vise konsekvensene av å kaste mat ved hjelp av matredder-matte»?, spurte Matematikksenteret.
Foto: Q-Meieriene
mengder som faktisk sløses, og hvor mye penger vi kan spare for eksempel ved å bruke sansene våre i stedet for å stole blindt på datomerkingen.
Matvett kunne i høst melde om en kraftig nedgang i matsvinnet fra husholdningene. De nyeste tallene viser at matsvinnet i norske husholdninger er redusert med 18 prosent siden 2016. Likevel kastet vi i snitt 35 kg mat per person i 2023.
— Det er selvsagt gledelig at det kastes mindre mat, men det gjenstår en god del for å nå halveringsmålet innen 2030. Det positive er at vi kan gjøre en stor forskjell med små og enkle grep: se, lukt og smak – og husk at best før ikke betyr dårlig etter.
Det er et godt sparetips i en dyr tid, oppfordrer Rasmussen.
Her er noe av det du får svaret på med matredder-matte:
Om du kaster ett brød, hvor mange penger taper du?
• Hvor mange matpakker kaster du i løpet av året?
• Hvor mye frukt går rett i søpla?
• Hvordan lage akkurat passe med mat slik at du slipper å kaste?
Hvordan står det til med dyrevelferden i norske melkekufjøs?
Tekst og foto: Conor Barry, Universitetslektor, NMBU Veterinærhøgskolen
Mange er opptatt av dyrevelferden i norske melkekubesetninger. Det er derfor viktig å ha gyldige metoder for å vurdere dyrevelferd. For å kunne måle dyrevelferd på en grundig måte, må man vanligvis besøke en besetning, se på dyra og utføre en vurdering ved hjelp av en etablert protokoll. Denne gir en helhetlig vurdering, men krever mye tid, penger og ressurser. Derfor er det ønskelig med enklere og rimeligere metoder.
TINE har utviklet et verktøy som heter Dyrevelferdsindikatoren. Denne er laget ut fra data som allerede samles inn gjennom Kukontrollen –et nasjonalt system for å følge med på helsen og produksjonen til melkekyr. Målet med doktorgradsforskningen min var å finne ut om Dyrevelferdsindikatoren faktisk gir et gyldig bilde av dyrevelferden i norske melkekubesetninger.
For å nå dette målet, gjennomførte vi i Kutrivsel-prosjektet grundige vurderinger av dyrevelferden i 157 melkekubesetning med løsdriftsfjøs ved bruk av Welfare Quality-protokollen. Welfare Quality-protokollen er kjent som en av de mest omfattende velferdsvurderingene som finnes. Protokollen inneholder nesten 30 ulike indikatorer på dyrevelferd og utføres under et gårdsbesøk som tar mellom fem og åtte timer, avhengig av besetningsstørrelse.
Gårdene vi besøkte var spredt over et område som inkluderte Trøndelag og sørover. Gårdene var hjem til over 8000 melkekyr, hvorav omtrent 5600 ble undersøkt på individnivå av seks sertifiserte observatører. For å gjøre det mulig for oss å besøke så mange besetninger i løpet av tiden vi hadde, tilbrakte jeg seks måneder med å rei-
se rundt til 98 ulike gårder i en bobil. Under besøkene kom det fram både styrker og utfordringer når det gjelder dyrevelferden. Norske melkekyr, for eksempel, får god fôring. I tillegg er de tillitsfulle og trygge rundt mennesker. På den annen side ble det identifisert noen utfordringer knyttet til kuenes fjøsmiljø. Spesielt kan ku-komfort forbedres og liggesår forebygges. Det var store forskjeller mellom de ulike besetningene, men ikke mellom ulike distrikter vi besøkte. Dette understreker viktigheten av å finne forbedringspotensialene som er relevante for hver enkelt besetning og produsent.
Deretter ble resultatene fra gårdbesøkene sammenlignet med Dyrevelferdsindikator-resultater for samme tidsperiode på de samme gårdene. Vi fant at Dyrevelferdsindikatoren ikke stemte overens med de faktiske forholdene som ble målt ute i fjøsene – bortsett fra noen helseindikatorer hvor lignende type data ble brukt i begge vurderingene. For eksempel, var celletall (en indikator på jurbetennelse) inkludert i både Welfare Quality-protokoll og Dyrevelferdsindikatoren.
Dyrevelferdsindikatoren, slik den er i dag, gir ikke et fullstendig bilde av dyrevelferden i melkekubesetninger. Dyrevelferd er et flerdimensjonalt konsept og grunnet de type dataene
som er tilgjengelig i Kukontrollen, fanger ikke Dyrevelferdsindikatoren opp alle sider av dyrevelferd. Dyrevelferdsindikatoren kan derimot gi informasjon om enkelte helsetegn, og bør heller sees på som et verktøy som kan brukes sammen med fysiske velferdsvurderinger for å få et helhetlig bilde av hvordan dyra har det på gården.
Kutrivsel-prosjektet var et samarbeidsprosjekt ved NMBU Veterinærhøgskolen og hadde Tine SA, Animalia, Veterinærinstituttet, Norges Bondelag, OsloMet og BOKU Wien som samarbeidspartnere.
TINE Gruppa oppnådde en salgsinntektsvekst på 6,8 prosent i første tertial 2025 sammenlignet med samme periode i 2024. Det samlede resultatet før skatt endte på 688 millioner kroner.
Salgsinntektene for TINE Gruppa i første tertial, ble 9,6 milliarder kroner. Veksten drives av en økning i salget av ost og proteinrike merkevarer i TINE SA, samt prisjusteringer som kompenserer for økte priser på varer og tjenester inn til TINE Gruppa.
– Resultatet viser at vi fortsatt treffer godt på trender som kvalitet, sunnhet og helse. Vi lykkes med å lage produkter folk vil ha, som YT Protein, TINE lettmelk med smak og cottage cheese. Selv om forbruket av søtmelk fortsetter å falle, ser vi at tilliten til det hvite gullet står sterkt. Det legger til rette for at vi kan gripe nye muligheter, være innovative og utvikle mat som både smaker godt og gjør godt, sier konsernsjef i TINE, Ann-Beth Freuchen.
Salgsinntektene i TINE SA økte med 6,9 prosent i første tertial sammenlignet med samme periode i fjor.
God utvikling for Diplom-Is
De norske datterselskapene har oppnådd en vekst i salgsinntektene på 7,1 prosent. Veksten kommer særlig fra høyere volum i Diplom-Is, som har styrket både volum- og verdiandel ut av butikk. En viktig bidragsyter er relanseringen av boksis, som har blitt godt mottatt i markedet.
Det totale EBIT-marginen i de norske datterselskapene er forbedret sammenlignet med samme periode i fjor, drevet av økte inntekter og god kostnadskontroll.
Foto: TINE
Internasjonalt: Stabile
salgsinntekter – men høyere råvarepriser
TINE International økte salgsinntektene med 5,5 prosent i første tertial 2025 sammenlignet med samme periode i fjor. Justert for valuta var veksten 2,5 prosent. Samtidig er lønnsomheten svekket som følge av høyere råvarekostnader og økte markedsføringsinvesteringer og oppbemanning, som en del av satsingen internasjonalt.
Utsiktene fremover
Geopolitisk uro, usikkerhet rundt tollbarrierer og svingninger i den internasjonale melkeprisen vil pre-
ge tiden fremover. Usikkerhet rundt renteutviklingen og press på privatøkonomien vil også påvirke markedet fremover.
– Verden er i endring. Krig i Europa, ekstremvær og press på forsyningslinjer minner oss om at vi ikke kan ta norsk matproduksjon for gitt. For å styrke TINEs konkurransekraft og bidra til et robust matsystem, må vi fortsette å forenkle og effektivisere hele verdikjeden vår. Slik sørger vi for at vi fortsatt kan produsere og leverer mat i hele landet – til beste for både forbrukerne og de 7700 melkebøndene som eier TINE i fellesskap, avslutter konsernsjefen.
Reisebrev fra Nordic Dairy Congress 2025 på Island
Tekst og foto: Alexandra Tennebø og Borgar Omdal Sandtrø
Jeg heter Alexandra Tennebø og fullfører denne våren en bachelorgrad i Matvitenskap, teknologi og bærekraft ved NTNU. Jeg er også studentmedlem i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening. Med en stor interesse for meieriprodukter var det en unik mulighet å få delta på Nordic Dairy Congress 2025 på Island.
I løpet av studieløpet har jeg hatt praksis hos TINE Meieriet Kalbakken og skrevet bacheloroppgave om camembert, erfaringer som har styrket min interesse for meieriindustrien. Da veilederen min ved NTNU kontaktet meg og medstudenter om denne muligheten, var jeg ikke i tvil om at jeg måtte søke.
Konferansen besto av tre dager med både faglig påfyll og sosiale innslag. Kongressen ble en flott møteplass for oss studenter, med deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia. Det var givende å møte andre med lignende faglig bakgrunn og interessefelt, og det oppsto
mange gode samtaler i løpet av konferansen.
Under konferansens tema «Unlock the POWER OF DAIRY for people and the planet» var fokuset rettet mot bærekraft og innovasjon i meieriindustrien. Programmet inkluderte plenumssesjoner, paneldebatter og parallelle sesjoner, med fordypning i temaer som:
• Ernæring gjennom livets ulike faser
• Reduksjon av matsvinn og produktavfall
• Meieriprodukters bidrag til fremtidens kosthold
• Bærekraftige prosessteknologier
Med andre ord, mange spennende temaer. Vi lærte blant annet om hvordan biobeskyttende kulturer kan forlenge holdbarheten til meieriprodukter, hvordan sidestrømmer fra produksjon kan utnyttes, og hvordan strukturen og samspillet mellom næringsstoffene i meieriprodukter, meierimatriksen, kan ha gunstige effekter på blant annet hjertehelse, til tross for høyt innhold av mettet fett.
Kongressen la også vekt på nettverksbygging og ikke minst mye god mat. Åpningsdagen inkluderte en velkomstsesjon, etterfulgt av en sosial sammenkomst. Under hele konferansen var det stands der vi kunne slå av en prat og bli bedre kjent med de ulike selskapene som deltok. Dette ga en fin mulighet til å lære mer om både teknologi, produkter og karrieremuligheter i meieriindustrien.
Det var også helt spesielt å få oppleve Island, et land med unik natur og kultur og et land jeg ikke hadde vært i før denne konferansen. Selv om pro-
grammet var tettpakket, fikk vi tid til å utforske Reykjavik og rusle litt rundt i gatene. Et av høydepunktene utenom konferansesalen var en organisert middag på en vikingrestaurant, som lå omtrent en time utenfor byen. Bussturen dit ga oss et glimt av det vakre, islandske landskapet med vulkanske fjell, åpne vidder og varme kilder. Det ble en sosial og minnerik kveld som virkelig satte prikken over i-en på oppholdet.
Tusen takk til Norske Mat- og Meierifolks Landsforening som sponset min deltakelse på Nordic Dairy Congress. Jeg hadde en fantastisk opplevelse, og reiste hjem med ny kunnskap, inspirasjon og minner for livet. Jeg setter stor pris på å bli valgt som en av to norske studentrepresentanter på konferansen. Studentopplegget var godt tilrettelagt, og det føltes inkluderende å være en del av et større nordisk fagfellesskap.
Mitt navn er Borgar Omdal Sandtrø, og jeg er ferdig med fjerdeåret på en master i matvitenskap og ernæring ved NMBU. Jeg var så heldig å få tildelt et stipend som ga meg muligheten til å delta på Nordic Dairy Congress 2025 på Island.
Gjennom studiet har jeg blitt spesielt interessert i meieriteknologi, og jeg skal også skrive masteroppgave innen meieri. Jeg så på kongressen som en unik mulighet til å bli kjent med andre meieristudenter fra ulike land, samtidig som jeg ville få innsikt i store deler av meieriindustrien i hele Norden. Det var derfor en selvfølge for meg å søke om å få delta. Å delta på kongressen var også en god måte å få innsikt i temaer som er viktige for meieriindustrien fremover.
Konferansen hadde spesielt fokus på bærekraft og helse. Gjennom konferansen fikk jeg høre flere spennende foredrag fra både forskere, interesseorganisasjoner og representanter
fra industrien. Kongressen åpnet med et foredrag om meieriindustrien på Island, som kjennetegnes av små besettninger og en egen kurase som er mindre i størrelse. Kun 1,3 % av Island er dyrkbar mark, og store deler av dette brukes som beitemark. Meieriindustrien er derfor avgjørende for landets selvforsyning. Skyr er også en viktig del av meieriindustrien på Island og har vært dominerende siden vikingtiden, da alle gårder produserte sin egen skyr.
Videre fokuserte innleggene på meieriets plass i fremtidige dietter, også på globalt nivå, og trakk spesielt frem betydningen av riktig ernæring for bedre helse. Det ble også holdt foredrag om hvordan man kan oppnå null matsvinn og om helseeffektene av polare melkelipider.
Neste dag startet med foredrag om meieriets rolle i fremtidige bærekraftige dietter, og fortsatte med innlegg om hvordan meieriindustrien kan bli mer bærekraftig. Her ble det blant annet trukket frem at varmepumper er en kommende teknologi som kan redusere energitap ved for eksempel kjøling. Det var også foredrag om muligheten for å fange næringsstoffer fra vaskevann og andre alternative biproduktstrømmer som ble illustrert med eksempler fra fiskeprosessering.
I løpet av kongressen ble jeg også raskt kjent med andre masterstudenter innen meieri og matvitenskap fra Norge, Finland, Sverige, Danmark og England. Det var flere arrangementer tilrettelagt for at studentene skulle bli kjent, noe som gjorde kongressen til en hyggelig og svært sosial uke.
Tusen takk til Norsk Meieriteknisk Forening som sponset min deltakelse på NDC 2025!
Borgar Omdal Sandtrø fra NMBU og Alexandra Bremnes Tennebø fra NTNU.
I samtale med Nicole Uvenbeck
Tekst og foto: Ottar Olden
International Director –Factory Sustainable Solutions, Tetra Pak
I forbindelse med Nordic Dairy Congres på Island var et av flere tema bærekraft. Mat- og meieriposten fikk i den sammenheng et intervju med en av Tetra Paks sentrale personer som har dette som hovedfagfelt i Tetra Pak globalt: Nicole Uvenbeck, International Director – Factory Sustainable Solutions, Tetra Pak.
Personlig motivasjon og rolle Fortell litt om deg selv. Jeg er opprinnelig fra Stockholm og bor i dag i Lund, har en sambo og to barn. Det er praktisk å bo i Lund siden Tetra Paks hovedkontor ligger her. Jeg har jobbet i Tetra Pak i omtrent 17 år og har hatt ulike roller. Jeg kjenner både selskapet og produktene godt.
Interessen for bærekraft og miljø startet etter gymnaset, da jeg reiste som frivillig til Peru for å jobbe med barn på en institusjon. Der ble jeg syk, og det viste seg at det skyldtes vannet. Det gjorde meg bevisst på miljøet og hvor nært det henger sammen med menneskers helse. Det førte meg til Chalmers University of Technology, hvor jeg tok mastergrad i bioteknologi.
Hva motiverer deg mest i arbeidet med bærekraftige løsninger? At jeg gjennom jobben faktisk kan bidra til verdens bærekraftsutvikling. Tetra Pak er et globalt selskap i en bransje med stort ansvar. Det gir mening å kunne bidra til at vi kan produsere mat med mindre ressursbruk for en voksende befolkning. Hvordan jobber du for å sikre fremdrift i bærekraftsarbeidet i møte med ulike markeder og kulturer?
Jeg leder en avdeling med 35 personer, hvorav 10 jobber spesifikt med bærekraftige løsninger for matbransjen. Selv om målene om bærekraft
er felles, er kundene og deres behov svært forskjellige. I noen land er vann den mest kritiske ressursen, i andre er det energi. Derfor må løsningene alltid tilpasses lokalt.
Har du noen erfaringer som har formet ditt syn på bærekraft?
Min tid i Peru var et viktig vendepunkt, og nå som jeg har egne barn, har ønsket om å bidra til en bedre verden bare blitt sterkere. Gjennom ulike roller i Tetra Pak har jeg fått bred innsikt i hele verdikjeden – fra enkeltmaskiner som pasteurer til hele fabrikkløsninger. Det har gitt meg verdifull innsikt i hva som er mulig.
Om Tetra Pak og
bærekraft i praksis
Hva innebærer «Factory Sustainable Solutions», og hvordan skiller det seg fra konkurrentene?
Det er mer enn en produktportefølje – det er et system for oppfølging og ytelsesmåling. Vi jobber med alt fra enkeltkomponenter til hele fabrikker. Et eksempel er integrering av varmepumpe i en pasteur for optimal energibalanse. Vi tilbyr også fabrikkovergripende løsninger. Vårt mål er at utstyret skal levere som forventet, og at hele energisystemet skal være effektivt.
Hvordan sikrer dere at løsningene faktisk gir reduserte utslipp og ikke bare fine målinger?
Varmepumper gjør det mulig for oss å bruke elektrisitet, som vanligvis har et lavere karbonavtrykk enn fossile brensler. Dette bidrar til at vi går fra bruk av fossile brensler til elektrisitet. I tillegg reduseres det totale energiforbruket fordi overskuddsvarme gjenvinnes.
Om HighLift™ og partnerskapet med Olvondo
Litt om Olvondo Technology. Olvondo er et norsk selskap som har
Nicole Uvenbeck, International Director – Factory Sustainable Solutions, Tetra Pak.
sitt hovedkontor i Holmestrand og verksted og produksjonslokaler på Bømlo. De er 14 medarbeidere som siden 2006 har arbeidet med løsninger relatert til varmepumpe og har kommet svært langt innen sin valgte teknologiske løsning. Blant annet er teknologien installert ved TINE Meieriet Ålesund, Lærum fabrikker, Sogndal, Astrazeneca i Gøteborg og FrieslandCampina i Maasdam.
Hva er det mest banebrytende med HighLift™-teknologien?
HighLift gir oss mulighet til å lage damp av restvarme, med Helium som arbeidsmedium – Helium er et ikke-giftig kjølemiddel uten påvirkning på utslipp av klimagasser. I tillegg kan samme løsning også produsere isvann. Teknologien gjør det mulig å kombinere energibesparelser, CO₂-reduksjon og kostnadseffektiv drift. Vi har samarbeidet med Olvondo i flere år, og har nå inngått et formelt partnerskap. Blant annet er teknologien installert på TINE Meieriet Ålesund.
Tetra Pak er kjent for emballasje. Hvorfor går dere nå tungt inn i energiløsninger?
Vi har oversikt over hele verdikjeden. Over 50 % av klimagassutslip-
pene i matproduksjon kommer fra prosessen – derfor gir det mening å satse her. Vi tilbyr løsninger både på maskin- og linjenivå, men vi anbefaler alltid en helhetlig gjennomgang av fabrikken for å unngå suboptimalisering.
Hva betyr «end-to-end»-løsning i praksis for et meieri?
Det betyr at Tetra Pak tar ansvar for hele verdikjeden – fra teknologiutvalg til implementering og integrasjon i kundens fabrikk. Vi sikrer at alt fungerer sammen, enten det er på linjenivå eller på hele fabrikkens energisystem. Det gir trygghet og bedre effekt.
Hvor realistisk er det at dette blir standard i meieribransjen innen 10 år?
Det vil ta tid. Ulike land har ulike energisystemer og forutsetninger. Men interessen øker. Da Tetra Pak gjennomførte et kundebesøk i Nederland nylig viste over 30 kunder stor interesse for HighLift. Kunnskap og synliggjøring er nøkkelen.
Utfordringer og refleksjoner
Hvor møter dere mest motstand – teknisk, økonomisk eller kulturelt?.
Jeg vil si at dersom noe fungerer godt slik det er, så er ikke alltid endringslysten så stor. Selv om vi vet at nye innovasjoner og løsninger fungerer rent teknisk, er det ikke alle som ønsker å være tidlig ute. Noen foretrekker å vente og se. De vil gjerne se referanseinstallasjoner og høre andres erfaringer fra samme bransje. Derfor, med ett ord, vil jeg si at kulturen er den sterkeste faktoren.
Hva tenker du om tempoet i det grønne skiftet – er vi raske nok?
Det går i ulikt tempo. Noen kunder har bindende nasjonale og internasjonale mål og er derfor veldig fremoverlente. Globale matprodusenter leder ofte an fordi de må møte de strengeste kravene.
Hvordan sikrer dere at løsningene er lønnsomme – ikke bare klimaprosjekter med støtte?
Vi jobber kontinuerlig med forbedringer. Tetra Pak sin størrelse gir også partnere som Olvondo stordriftsfordeler – for eksempel bedre innkjøpsbetingelser på komponenter som pumper og ventiler. Dette kommer kundene til gode i form av lavere totalkostnader.
Avslutning – fremtid og ansvar
Hvordan tror du fremtidens matfabrikk vil se ut om 10–15 år?
Jeg tror alle vil ha kommet lenger. Vannforbruk og CIP-løsninger vil være mer optimalisert, og varme/ energibalansen bedre. Lokale bedrifter vil samarbeide mer, og meieribransjen vil nok også ta i bruk metanoppsamling fra besetninger. Vi vil forhåpentlig se muligheter, ikke bare utfordringer.
Hva er Tetra Paks viktigste bidrag til et mer bærekraftig matsystem globalt?
Hvis vi ser på utslippene av klimagasser (GHG) gjennom hele verdikjeden vår, ser vi at over 50 % av Tetra Paks påvirkning kommer fra maski-
ner vi har solgt og installert, som er i drift hos kundene våre. For å virkelig oppnå en effekt, må vi derfor hjelpe kundene våre med å redusere klimagassutslippene fra disse maskinene. Vi ser at den beste måten å gjøre dette på er å ta en helhetlig tilnærming – en fabrikktilnærming. Det er ikke nok å bare optimalisere på maskin- eller linjenivå, og derfor tilbyr vi nå optimalisering på fabrikknivå. Varmepumper spiller en viktig rolle i dette regnestykket, fordi de gir mulighet for elektrifisering og reduserer avhengigheten av fossile brensler.
Hva vil du at meierifolk i Norge og Norden skal tenke på når de planlegger for bærekraft? Evaluer prosessene deres jevnlig. Se etter helhet og bruk data aktivt. Ikke anta at dere må bytte ut alt –kanskje en varmepumpe gjør at dere slipper å kjøpe ny dampkjele. Bruk oss leverandører som faglige sparringspartnere!
Mat- og meieriposten vil takke for at vi fikk samtalen med Nicole hvor vi fikk et lite innblikk i temaet bærekraft og hvordan hun tenker Tetra Pak kan være med å bidra innen en viktig bransje.
Hvordan tenker Tetra Pak om emballasje i en tid med klimaendringer og matsvinn?
Tekst og foto: Ottar Olden
Tetra Pak er en av verdens største aktører innen emballasje for mat og drikke. I en tid hvor både klimaavtrykk og matsikkerhet står høyt på agendaen, ønsket Mat- og meieriposten å få bedre innsikt i hvordan selskapet jobber med bærekraft, innovasjon og resirkulering – uten å gå på kompromiss med mattryggheten. Vi stilte Tetra Pak en rekke spørsmål om hvordan de balanserer disse hen-
synene, og hva som må til for at emballasje skal bidra til at matindustrien når sine klimamål fram mot 2030 og 2050.
Amanda Persson, Sustainability Manager Nordics hos Tetra Pak, har gitt oss svar og innsikt i hvordan Tetra Pak tenker.
Hvordan balanserer Tetra Pak matsikkerhet, holdbarhet og resirkulerbarhet – og hvor langt har dere kommet?
Hos Tetra Pak er ambisjonen vår tydelig: å levere verdens mest bæ-
rekraftige matemballasje – laget utelukkende av ansvarlig fornybare eller resirkulerte materialer, fullt resirkulerbar og karbonnøytral. Dette målet går hånd i hånd med å sikre matsikkerhet, holdbarhet og resirkulerbarhet.
Vi mener det er avgjørende å møte disse utfordringene samlet, for å dekke behovene til en voksende global befolkning, samtidig som vi holder fast ved vårt overordnede oppdrag: å beskytte mat, mennesker og planeten.
Amanda Persson (foto: Tetra Pak)
Emballasje spiller en viktig rolle i å mette verdens befolkning – i dag går en tredjedel av all mat tapt eller blir kastet! Derfor er reduksjon av matavfall og -tap en av de mest effektive måtene å bedre matsikkerheten på. Emballasje er helt sentral for å beskytte maten.
På reisen videre erstatter vi fossile materialer med fornybare alternativer og har forbedret resirkulerbarheten til våre mat- og drikkekartonger. Fremdriften er god, og vi er oppmuntret av den raske utviklingen mot virkelig lavkarbonemballasje.
Hvilke materialer og designvalg utforsker dere for å redusere klimaavtrykket – og hvilke barrierer gjenstår?
Tetra Pak investerer opptil 100 millioner euro årlig de neste fem til ti årene for å forbedre miljøprofilen til matkartonger, inkludert utvikling av emballasje med økt innhold av fornybare materialer og enklere materialstruktur.
De siste årene har vi introdusert flere banebrytende innovasjoner: I 2015 lanserte vi Tetra Rex® Plant-based – verdens første kartong laget utelukkende av fornybare, plantebaserte materialer: kartong og plast fra sukkerrør. Mer nylig har vi utviklet en kartong med en papirmateriale-basert barriere som er egnet for omgivelsestemperaturer, og som består av 90 % fornybart innhold –en stor milepæl. Og tidlig i 2025 lanserer vi enda en spennende nyhet: en skrukork laget helt av papir. Selv om den er liten i størrelse, har denne innovasjonen stor betydning – den reduserer bruken av fossil plast og forbedrer resirkulerbarheten.
Designstrategien vår er basert på sirkulær tenkning – fra å optimalisere ressursbruk og øke fornybart
innhold, til å maksimere bruken av resirkulerte materialer og designe hver komponent for gjenvinning.
Likevel gjenstår utfordringer – som å sikre tilgang til bærekraftige materialer i stor skala, og å sørge for at nye emballasjeløsninger er kompatible med nåværende og fremtidig resirkuleringsinfrastruktur. Matsikkerhet er ingen ny utfordring, men det er et ufravikelig krav – vi inngår aldri kompromisser her, selv når vi utforsker nye materialer og design. Å løse dette krever tett samarbeid gjennom hele verdikjeden – og vi er fullt forpliktet til å drive dette arbeidet framover.
Hvordan samarbeider dere med kunder, myndigheter og aktører innen gjenvinning for å sikre at emballasjen faktisk blir resirkulert – og ikke bare teknisk resirkulerbar?
Vi samarbeider tett med kunder, myndigheter og resirkuleringspartnere over hele verden for å styrke innsamlings- og sorteringsinfrastrukturen. I noen markeder bidrar vi økonomisk til ny gjenvinningskapasitet og støtter informasjonskampanjer for å øke bevisstheten.
Mer generelt mener vi at emballasjeindustrien må gå foran i meningsfull klimapåvirkning. Derfor er vi aktive medlemmer i Food and Beverage Carton Alliance (FBCA), som samler aktører for å akselerere overgangen til lavkarbon og sirkulær emballasje. Alliansens Global Center of Expertise fremmer innovasjon innen fire nøkkelområder: Mat, Fornybarhet, Klima og Sirkularitet.
Hva er de viktigste suksessfaktorene for at emballasje skal hjelpe matindustrien med å nå sine klimamål for 2030 og 2050?
Emballasje er avgjørende for at matindustrien skal kunne nå sine klimamål. Etter vår vurdering er de viktigste suksessfaktorene:
• Bruk av fornybare og ansvarlig utvunne materialer
• Reduksjon av klimagassutslipp gjennom hele livssyklusen
• Beskyttelse av mat og reduksjon av matsvinn gjennom smartere design
• Gjøre innsamling og resirkulering enklere og mer tilgjengelig for forbrukere og avfallsoperatører
• Samarbeid gjennom hele verdikjeden
Vi har satt vitenskapsbaserte klimamål for vår egen virksomhet og støtter aktivt kundene våre i å gjøre det samme.
Hvordan ser fremtiden ut for emballasje i meieri- og matindustrien? Vil én løsning dominere?
Vi forventer at bærekraft vil få en stadig mer sentral rolle. Selv om matsikkerhet alltid vil være vår høyeste prioritet, krever klimakrisen en grunnleggende overgang til lavkarbonløsninger.
Innen 2050 vil verdens befolkning ha nådd 9,1 milliarder – noe som krever 70 % mer mat. Samtidig står matsystemer allerede for rundt 26 % av de globale klimagassutslippene. Dette legger et ekstra press på emballasjen: den må beskytte maten uten å belaste planeten ytterligere.
Vi ser muligheter for at flere produktkategorier vil gå over til kartongbaserte formater, drevet av bærekraft og kostnadseffektivitet. Det vi kan påvirke, er vår fortsatte satsing på å utvikle verdens mest bærekraftige matemballasje – samtidig som vi holder fast ved vårt oppdrag: å beskytte mat, mennesker og planeten.
Factory Sustainable Solutions – få mer ut av hver dråpe, hver watt og hver joule.
Factory Sustainable Solutions åpner for nye og effektive muligheter til å redusere både miljøpåvirkning og driftskostnader ved å integrere systemer og skreddersy løsninger på tvers av hele anlegget.
• Nanofiltrering: Gjenvinner rene kjemikalier og vann til gjenbruk – opptil 90 % av brukt væske kan tas tilbake.
• Revers osmose: Øker ressursutnyttelsen i prosesser som melkeseparasjon og vannresirkulering.
Skann QRkoden for å lære mer.
I samarbeid med ledende teknologipartnere leveres også:
• HighLift™ varmepumpeteknologi (i samarbeid med Olvondo Technology): Gjør det mulig å gjenbruke spillvarme til å produsere damp med trykk opp til 10 bar.
• Høytemperatur-varmepumper (i samarbeid med Johnson Controls): Oppgraderer spillvarme til bruk i andre deler av anlegget.
• Solfangeranlegg (i samarbeid med Absolicon): Utnytter solenergi til å produsere varmt vann og damp fra en ren og fornybar energikilde.
Mat- og meieriposten på besøk ved TINE Meieriet Dovre
Tekst og foto: Ottar Olden
En vårdag reiser Mat- og meieriposten opp til TINE Meieriet Dovre – et spesialanlegg i TINE.
Velkommen!
Velkommen til oss på TINE Meieriet Dovre!
Arnulf Furuhovde, teknisk leder ved meieriet.
På gårdsplassen møter Mat- og meieripostens utsendte Arnulf Furuhovde, som er teknisk leder ved meieriet. Han har jobbet der siden 90-tallet og trives svært godt.
– Vi er en fin gjeng, der alle er fleksible og bidrar der det trengs, sier Arnulf. Her er folk vant til å stå på, og han forteller om medarbeidere og dugnader ved meieriet– enten i forbindelse med bygningsvedlikehold eller utbygginger. De siste årenes store utbygging viser at TINE satser på produktene fra anlegget, noe som jeg synes er veldig bra.
– Som teknisk leder kjenner jeg ansvaret for at utstyret og bygningsmassen til enhver tid skal være vedlikeholdt og oppdatert. Dette er lett for å bli glemt og nedprioritert,
Ole Thøring, bærer meierivarer til meieriets pauserom.
men jeg forsøker å holde tritt med oppgavene som er på meieriet. Noe Mat- og meieripostens utsendte kan bekrefte at det lykkes de med!
Ved inngangspartiet til meieriet møter vi Ole Thøring, som akkurat idet vi treffer ham, bærer meierivarer til meieriets pauserom.
– Det som kjennetegner oss her på Dovre, er at vi er fleksible og har fle-
Asgeir Hagen ved HMS-tavla.
re oppgaver gjennom dagen. Jeg har for det meste oppgaver i produksjonen, sier Ole. Han har vært ved meieriet i seks år og mener det er en stor verdi at alle har varierte oppgaver og bidrar bredt.
En runde i produksjonen Vi blir møtt ved HMS-tavla av Asgeir Hagen, produksjonsleder og koordinator for de daglige oppgavene ved meieriet.
På besøksdagen viser HMS-tavla 3759 dager uten skadefravær – noe som vitner om at HMS er viktig, ikke bare på papiret, men også i praksis. Det får vi erfare når Asgeir gir grundig informasjon om risikoer, rømningsveier, verneutstyr og møteplasser – for å nevne noe.
Asgeir har både el-/automasjonsbakgrunn, fagbrev og teknisk fagskole innen matfag. Han har hatt ulike roller i bedrifter som Charlottes, TINE Meieriet Lom & Skjåk, Epcon – og nå 16 år ved TINE Meieriet Dovre.
Han tar oss med en runde i anlegget og forteller om det gode arbeidsmiljøet.
– Alle trekker i samme retning og har et stort engasjement og eierforhold til meieriet. Vi Dovringer er kjent for å gjøre ting ordentlig, sier han.
TINE har, etter mange prosesser, satset på meieriet, og de har de siste årene opplevd vekst i både salg og produksjon. Asgeir nevner at selveste statsminister Jonas Gahr Støre foretok den offisielle åpningen i 2021,
Asgeir har både el-/automasjonsbakgrunn, fagbrev og teknisk fagskole innen matfag.
etter en større investering i bygg og utstyr – en satsing for å sikre dagens produksjon og møte fremtidig vekst.
Asgeir forteller også entusiastisk at Gudbrandsdalens ukronede matkonge, Arne Brimi, er en god ambassadør for produktene og meieriet – og har vært innom flere ganger. Dovre-produktene brukes ofte på Vianvang, Brimis kulinariske opplevelsessenter.
Prosessen
Vi møter Andreas Bottheim ved prosessavdelingen. Han har vært to år ved meieriet og trives godt.
– I dag tar vi imot 28.000 liter melk, sier Andreas, og forteller at dette er en interessant arbeidsplass med varierte oppgaver – der man må bruke både hodet og kroppen. Han vurderer å ta fagbrev innen matfag etter hvert.
Ystebrua
På ystebrua møter vi en utflyttet ire, Brendan Walsh. I dag ystes det 11 ystekar med økologisk Brie og Camembert.
Andreas Bottheim ved prosessavdelingen.
Brendan er utdannet kjøttskjærer, men trives svært godt på meieriet. Han har jobbet her i fire år og setter pris på HMS-fokuset, det kollegiale arbeidsmiljøet og de varierte oppgavene.
På ystebrua møter vi en utflyttet ire, Brendan Walsh.
Brendan Walsh er utdannet kjøttskjærer, men trives svært godt på meieriet.
Forming, lagring og pakking
Malin Øwre begynte ved meieriet i 2008 og har fagbrev i industriell matproduksjon (IMP).
– Det er veldig fint at de fleste av oss kan de ulike oppgavene i ysteprosessen og ellers i meieriet. Ingen dag er lik, og det gir både bedre forståelse og holdning til hverandres arbeid, sier Malin. Hun påpeker at dette er håndverksarbeid.
– Skal det bli kvalitetsost, som Dovre-osten er, krever det at hver ost håndteres riktig i hvert trinn – fra forming, stabling i «hårder» (modningsrister), saltlaking og modning til lagring.
Engasjert viser Malin oss de ulike trinnene i ostens tilblivelse og frem til ferdig pakking.
Vi møter også Per Magne Lida, som har vært ved meieriet siden 1988. Han forteller om en spennende reise – fra ombygging av meieriet fra et tradisjonelt kasein- og brunostanlegg til dagens hvitmuggostproduksjon.
Malin Øwre begynte ved meieriet i 2008.
– Det ble noen krevende år i starten, sier Per Magne. På vår tur rundt i meieriet, merker vi oss hvor ryddig, rent og ordentlig det er både på utsiden og innsiden av meieriet. Dette er en viktig faktor både når det gjelder trygg mat, effektiv drift, men også trivsel på arbeidsplassen. TINE Meieriet Dovre er en god ambassadør når det gjelder nettopp dette.
Spiserommet
samlingspunkt
– et viktig
Mat- og meieriposten ble invitert til en kopp kaffe på spiserommet, der de fleste har felles spisepause med medbrakt matpakke. Vi fikk ta del i den gode stemningen, med god prat og mye humor.
Samlingspunktet på spiserommet har betydning for det det gode samholdet og engasjementet for arbeidsplassen.
Anleggssjefen
Anleggssjef Astrid Wangensteen var ikke til stede under vårt besøk, men vi avtalte en samtale i etterkant.
Om meieriet og ansatte:
Det er en ekstremt dyktig og erfaren gjeng. Det er så gøy å være på anlegg og jobbe med folk som er så dedikert og engasjert i det de gjør. Det sitter i fingerspissene og de har virkelig bygget seg opp spesialkompetanse på produksjon av hvitmugg
Dette bør alle vite om produktene fra TINE Meieriet
Dovre :
Det er rene, friske lokale norske fjellråvarer fra kyr i regionen. Dessuten er det en finurlig kombinasjon av håndverk og industri, som krever stadig tilpasning og optimalisering. Det er ”levende” materiale og man kan ikke strømlinjeforme produksjonen til ”one size fits all”, variasjoner i råvare, temperatur, fuktighet - alt spiller inn på sluttresultatet og det er det kun de ansatte som kjenner detaljene for hva som skal optimaliseres og justeres for å få det perfekte resultatet.
– Skal det bli kvalitetsost, som Dovre-osten er, krever det at hver ost håndteres riktig i hvert trinn – fra forming, stabling i «hårder» (modningsrister), saltlaking og modning til lagring.
Vi møter også Per Magne Lida, som har vært ved meieriet siden 1988.
Om framtida:
Jeg tenker at meieriet har en lovende fremtid. Jeg tror norsk hvitmuggost har et stort potensiale for å vokse. I dag ser vi at norsk spesialost har en liten andel av totalsegmentet. I tillegg er det et potensiale for at totalen kan øke. Vi tror altså på et større kakestykke, men også på en større kake, inn i fremtiden. Norsk dagligvare har vist interesse, og gjort en kjempejobb, for å løfte norsk ost opp og frem. All ære til dem og vi ser jo at forbrukere vil ha osten, når den tilgjengeliggjøres. Vi vet at forbruker vil ha produkter med lokal historie og osten på Dovre er absolutt det, laget på lokalmelk fra fjellbygdene, bygger fagkompetanse lokalt, siden alle bor i nærområdet. Grunnen til at hvitmuggost får denne økningen tror jeg er at den er en fin inngangsost, for de som ønsker å utvide reportoaret innen spesialost. Det er en mild og snill, kremet, rund og god på smak og er dermed lett å like.
Takk for oss!
Mat- og meieriposten takker for at vi fikk komme på besøk, og treffe så mange engasjerte mat- og meieribransjeambassadører!
Spiserommet – et viktig samlingspunkt
Anleggssjef Astrid Wangensteen. Foto: TINE Foto: TINE
Fakta
Meieriet er et av de eldste i TINE-konsernet, med oppstart allerede i 1918. Etter en omfattende omlegging av produksjon og ombygging av meieriet på 80-tallet, overtok de produksjonen av Brie og Camembert fra meieriet på Blaker. Meieriteknisk og teknologisk er det et stort steg å gå fra kasein- og brunostproduksjon til hvitmuggoster. Men med iherdige Gudbrandsdøler lyktes det – og TINE Meieriet Dovre har de siste 40 årene vært eneprodusent i TINE av hvitmuggosttypene Brie og Camembert.
I dag tar meieriet imot ca. 2,5 millioner liter melk – det aller meste kumelk, men også noe geitemelk til leieproduksjon av Fjellgeit, en brievariant som de produserer for Valbjør Gard, i Vågå. I tillegg produserer de økologisk Brie. Totalt produseres det sju ferdigvareartikler fordelt på 2 kilos-oster og 150 grams oster av Brie og Camembert..
18 ansatte, fordelt på 12 årsverk, produserer ca. 300 tonn ost (2024-tall) av bondens gull. Produksjonen har vært økende det siste året. Premier fra både nordiske og internasjonale ostekonkurranser viser at det produseres ost i verdensklasse ved hjørnesteinsbedriften i Dovre!
NML på internasjonale fagarenaer for meierifagfolk – Island 2025
Tekst og foto: Ottar Olden
NML var nylig representert ved to sentrale arrangementer på Island: AEDIL-konferansen og Nordic Dairy Congress. NML deltar både i europeisk og nordisk meierifaglige samarbeidsorganer, og gjennom det kan også NMLs medlemmer få tilgang til faglige nettverk og muligheter for internasjonalt påfyll. Les om hva organisasjonene står for og hva som skjedde på Island.
Internasjonalt faglig fellesskap – NML deltok på Association of European Dairy Industry Learning (AEDIL) og Nordic Dairy Congress (NDC) på Island
NML kan, som medlem i både det europeiske nettverket Association of European Dairy Industry Learning (AEDIL) og Nordic Dairy Congress (NDC), sikre at NMLs medlemmer kan få tilgang til faglige nettverk og muligheter for internasjonalt påfyll og å delta på arrangementer i regi av disse organisasjonene eller utveksling.
Association of European Dairy Industry Learning (AEDIL) - hva er det?
AEDIL er et europeisk nettverk etablert i 1992, som samler aktører fra meieriindustrien, utdanningsinstitusjoner og fagorganisasjoner med mål om å styrke fagopplæring og
kompetanseutvikling i meierisektoren.
Organisasjonen arbeider for å fremme samarbeid om utdanning, utvekslingsprogrammer og felles kvalifikasjonsstandarder, og har blant annet utviklet et europeisk yrkesopplæringspass for å lette mobiliteten i bransjen. AEDIL er også involvert i Erasmus+-prosjekter som fokuserer på bærekraft, digitalisering og rekruttering av nye talenter til meieribransjen.
Per 2025 består AEDIL av 15 medlemsland: Tyskland, Storbritannia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Norge, Sverige, Østerrike, Nederland, Po-
len, Tyrkia og Sveits, der fagskoler, universiteter, bedrifter og fagforeninger/arbeidsgiverforeninger er representert.
NML deltar i AEDIL, sammen med NMBU og NTNU. TINE har tidligere vært med.
Nordic Dairy Congress (NDC) - hva er det?
Den første Nordic Dairy Congress (NDC) ble arrangert i 1920 og har siden den gang vært en sentral møteplass for meierifaglige aktører i Norden. Kongressen avholdes hvert tredje år og samler deltakere fra Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island, der Storbritannia har blitt med i løpet av det siste årene.
Fra venstre – Oddgeir Schei (styreleder NML), Petter Bru (vedlikeholdssjef i TINE og forhenværende styreleder i NML), Bente Reklev (styreleder i NMTF) og Ottar Olden (sekretariatsleder i NML)
NDC fokuserer på å fremme samarbeid, nettverksbygging, kunnskapsdeling og innovasjon innen meierisektoren, med temaer som bærekraft, teknologi og utdanning. Gjennom årene har kongressen utviklet seg til en viktig arena for å diskutere felles utfordringer og muligheter i bransjen.
Styrelederne i henholdsvis NML ved Oddgeir Schei og Norsk Meieriteknisk Forening ved Bente Reklev har en sentral rolle i NDC Råd, som er en rådgivende samling fra de nordiske landene og legger rammer og føringer for NDC-arrangementet.
Den 46. utgaven av NDC ble nylig avholdt i Reykjavík på Island, med over 300 deltakere, under temaet «Unlock the POWER OF DAIRY for people and the planet». Programmet fokuserte på hvordan innovasjon og bærekraft går hånd i hånd i meierisektoren, og hvordan dette har en positiv innvirkning på mennesker og planeten.
Kongressen inkluderte plenumssesjoner, paneldebatter og parallelle sesjoner der deltakerne kunne velge sine foretrukne interesseområder, og dermed skape sin egen unike versjon av Nordic Dairy Congress.
Kongressen tilrettelegger også for at studenter som studerer meierifag kan få delta på kongressen og gir økonomisk støtte studentene.
Samlingen på Island ble to solide møteplasser for nettverksbygging, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. AEDIL-samlingen hadde særlig fokus på utdanning, kompetanseoverføring og rekruttering i meierisektoren, mens NDC samlet fagfolk fra hele Norden til diskusjoner om bærekraft, teknologi, matsikkerhet og innovasjon i verdikjeden. Begge arrangementene var svært vellykkede, med høy faglig kvalitet og et engasjerende program. Også representanter fra norske meieriselskaper, universiteter, myndigheter og leverandører til bransjen var til stede, derav også foredragsholdere.
Samling av alle studentene. Fra Norge deltok Borgar Omdal Sandtrø fra NMBU og Leanne Alexandra Bremnes Tennebø fra NTNU.
Representanter fra Q-meieriene, Normilk, Rørosmeieriet, TINE og NMBU.
NML, snart en del av Parat!
Landsmøtet vedtok den 29. mars at NML skal bli en del av Parat. Vedtaket ble fattet med stort flertall, og innebærer at NML går inn i Parat som en underorganisasjon fra 1. september 2025.
Som underorganisasjon i Parat beholder NML både navnet, eget styre og fagbladet. NML vil som en del av Parat stå sterkere rustet til å ivareta deg som medlem i tiden som kommer. Du vil som NML-medlem få tilgang til alle Parats medlemsfordeler. Ikke bare kan du få hjelp fra Parats advokater og forhandlere i alle arbeidslivsrelaterte saker, men du får også tilgang på kurs og opplæring. I tillegg kan du benytte deg av øvrige rabattordninger som alle medlemmer av Parat nyter godt av, deriblant på bank og forsikring.
Parat har avdelingskontorer over hele landet, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, med rådgivere som bistår medlemmer og tillitsvalgte. Som underorganisasjon vil NML videreføre sin identitet og medlemsnærhet, og med Parat i ryggen vil NML få økt styrke og større gjennomslagskraft innenfor mat- og drikkebransjen.
Som medlem av NML trenger du ikke foreta deg noe for å bli overført til Parat og få tilgang til Parats medlemsfordeler. Arbeidet med å slå sammen Parats og NMLs medlemsregister har startet, og allerede fra august vil medlemsregistrene være samlet. Parat vil sørge for at din arbeidsgiver trekker kontingent av lønn slik NML har gjort fram til nå. For de som har lønnstrekk, vil dette bli foretatt av Parat for september, og du vil fra 1. september også være medlem både av NML og av Parat. Da vil du ha de samme rettighetene som alle andre medlemmer av Parat.
Overgangen til Parat vil innebære en liten nedgang i kontingent for de aller fleste.
Generalsekretær i Parat, Trond R. Hole, ønsker sekretariatsleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening (NML) , Ottar Olden, velkommen inn i Parat. Foto: NML/Parat.
Bli bedre kjent med Parat ved å besøke oss på vår hjemmeside! Du finner der mer informasjon om Parats medlemsfordeler. Parat har dessuten et bredt tilbud av kurs, konferanser og webinarer for medlemmer og tillitsvalgte. Du kan bli bedre kjent med opplæringstilbudet på våre sider om kompetanse. Du kan også finne oppdaterte nyheter og aktuell informasjon på Parats nyhetsside parat24.
Har du spørsmål om hva NMLs overgang til Parat betyr for deg?
Kontakt Parat på epost post@parat. com eller telefon 48 21 01 00 eller NML på epost firmapost@nml. no eller telefon 23 00 27 10.
Nye sommerfavoritter på vei ut i butikk
Flere etterspør sukkerfrie alternativer, variasjon i drikkeutvalg og gjensyn av populære smaker. Det har TINE gjort noe med denne våren.
Blant nyhetene på vei ut i butikk, finner vi forbrukerfavoritten Litago med smak av sjokolade & banan, som relanseres for fjerde gang etter stor etterspørsel hos forbrukerne.
– Dette er vår mest etterspurte smak i Litago-universet, og det er tydelig at den fortsatt har en sterk plass hos forbrukerne. Den er dessuten den eneste sjokolademelken med banansmak i sin kategori, sier Margrete Holm Rogne, kommunikasjonsrådgiver i TINE.
Sunniva isTe kommer også med en ny smak, nemlig jordbærlimonade, helt uten tilsatt sukker. Samtidig lanseres en ny variant av Piano Gelé med fruktsmak, også uten sukker.
– Vi ser en sterk interesse for sukkerfrie alternativer, spesielt i sommermånedene. Piano Gelé med fruktsmak har lavt kaloriinnhold (3 kcal/11 KJ per 100 g), og er utviklet for å møte etterspørselen etter lettere desserter, sier Rogne.
Nyheter fra Q-meieriene
Foto: TINE
Flere av produktene er allerede tilgjengelige i butikk, og vil være i salg gjennom sommeren.
Nyheter fra Synnøve Finden
Synnøve Protein
Vi har utviklet en helt ny proteinserie som gjør det enklere for deg å få i deg den nødvendige mengden protein gjennom dagen. Perfekt etter trening, eller som et raskt og næringsrikt måltid - hjemme, på jobb eller på farten.
Therese Johaug Brunost
Utviklet i samarbeid med Therese Johaug. Brunosten har en rund
og fyldig smak med en balansert sødme. Mildere enn en tradisjonell Gudbrandsdalsost, men med mer dybde enn en ren fløtemysost.
Sprudlande fruktdrikk fra Frukthagen Hardanger
Ny brus! Uten tilsatt sukker. Kommer i tre friske smaker: Eple, pære og solbær.
Synnøve Müsli
Med puffet norsk havre - sunn og smakfull. Nøkkelhullmerket, fullkorn og en god kilde til protein
Mild & Snill Prim
Et smørbart pålegg som med sin milde smaksprofil gjør den til en favoritt i matpakken. Samme gode smak, nytt design.
Synnøve Glutenfri Pasta med Tomatsaus
Glutenfri skruepasta med kremet tomatsaus og mozzarellaost, inspirert av italienske smaker. Pastamiddag på 10 minutter!
Synnøve Glutenfri Pasta med Ostesaus
Glutenfri skruepasta med mild oste-
saus, krydret med italienske urter. Pastamiddag på 10 minutter!
Glutenfri Granola med Honningristede Pekannøtter
En sprø og søt granola som er lett å tygge og med deilig karamellisert krønsj fra pekannøtter ristet i honning. Tips: Perfekt som topping til Synnøve Gresk Yoghurt naturell!
Glutenfrie Havreringer
Start dagen med knasende sprø Glutenfrie Havreringer fra Synnøve! PS: Nøkkelhullmerket, høyt innhold av fullkorn, lite sukker og 50 % mindre sukker enn lignende frokostblandinger.
Smaksatt melk med bringebær
Hvorfor ikke lage din egen smaksatte melk? Så enkelt, og så godt!
Tid: under 20 min
Fremgangsmåte: Lett
Porsjoner: 1
Fremgangsmåte:
• Kjør melk og bær i en blender. Ønsker du en mer mettende drikk kan du tilsette litt havregryn til blandingen før du kjører den i blenderen.
Ingredienser:
2 dl lettmelk
1 dl bringebær
Ernæringsrådgiverens tips
Helsemyndighetene anbefaler 3 porsjoner meieriprodukter daglig for å bidra til å sikre at du får i deg nok kalsium og jod. Drikk et glass av denne melken så får du i deg 1 av 3 om dagen.
(Oppskrift: Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter)
Melk.no
Aktuelt fra inn- og utland
Arla Foods og DMK planlegger å slå seg sammen I en pressemelding fra Arla Foods opplyses det at fusjonen mellom de to meieriene vil samle mer enn 12 000 bønder, og målet er å bli et felles kooperativ med en samlet proforma-omsetning på 19 milliarder euro. Med dette steget beveger meieriene seg mot å skape fremtidens meieri, forbedre høykvalitets og næringsrik melkeproduksjon og innovasjon i Europa og globalt, samtidig som de sikrer en sterk melkepris for eierne. Fusjonen må godkjennes av representantskapsstyrene i begge kooperativene samt av myndighetene, heter det i pressemeldingen.
Samvirkelaget vil ha en solid forsyning av melk i årene som kommer, noe som sikrer den økonomiske evnen til å investere i fremtidens meieri.
Arla Foods og DMK Group har samarbeidet med et vellykket resultat på flere prosjekter de siste årene, inkludert joint venture-prosjektet ArNoCo, som foredler myse fra DMKs osteproduksjon til høykvalitets myseproteinkonsentrat og laktose for Arlas globale ingrediensvirksomhet. Styrelederen i Arla Foods sier følgende i forbindelse med den kommende fusjonen:
– Grunnlaget for dette partnerskapet er våre felles verdier, og jeg er utrolig stolt av den foreslåtte fusjonen, som er en vinn-vinn-situasjon for begge kooperativene. Styrken til både Arla og DMK Group ligger i vår felles forpliktelse til kvalitet og innovasjon, og jeg ser DMK Group som den perfekte partneren for å forme et nytt og styrket Arla, klar til å bli en leder i meieriindustrien.
Heinz Korte, styreleder i DMK Group, sier:
– Vi er stolte av den planlagte fusjonen med Arla, et kooperativ som deler vår forpliktelse til innovasjon og
verdiskaping. Partnerskapet styrker robustheten til kooperativene våre og bidrar betydelig til å styrke bøndenes konkurranseevne. Sammen kan vi utvide rekkevidden for meieriproduktene våre, og dermed forbedre tilbudene våre og i fellesskap drive videreutviklingen av innovative produkter til fordel for våre andelsmedlemmer.
Den fusjonerte enheten vil bære navnet Arla. Hovedkontoret vil ligge i Viby J i Danmark, og Jan Toft Nørgaard blir styreleder. Peder Tuborgh blir administrerende direktør, og Ingo Müller blir en del av Arlas konsernledelse som konserndirektør for integrasjon etter fusjonen.
Mælkeritidende
Plastlokk fjernes fra Coops yoghurt og melk
Siden i fjor har EU pålagt at alle plastlokk på drikkeflasker og kartonger må være permanent festet for å minimere plast i naturen.
Derfor fjernet Coop og Thise meieri skrukorken fra de fem mest solgte melketypene i slutten av mars 2024. Og nå er det tid for yoghurt og ymer. Dette gjelder nesten seks millioner kartonger årlig, som ikke lenger produseres med plastlokk, men i stedet har den tradisjonelle kartongåpningen.
Ifølge Coop resulterer dette i en årlig plastreduksjon på 17 tonn og en reduksjon i CO2-utslipp tilsvarende 48 tonn.
– Vi vet at mange kunder synes lokkene er uhåndterlige. Og samtidig ønsker vi å spare plast, så vi fjerner nå lokk fra mange kartonger igjen, og sparer dermed store mengder plast og CO2 til fordel for miljøet, sier Thomas Roland, leder for produktansvar og kvalitet i Coop, i kunngjøringen. Coop har allerede begynt å rulle ut de nye kartongene med den tradisjonelle åpningen.
Nå finner du de nye kartongene i alle Coop-butikkene. Disse inkluderer SuperBrugsen, Kvickly, 365discount og Brugsen.
Mælkeritidende
Drastisk nedgang i melkekveg
Frem mot 2035 vil antallet melkekveg i Danmark synke med opptil 16 prosent, sier professor.
Mer skog, renere vann, bedre biologisk mangfold. Dette bør være resultatene av den grønne trepartsavtalen som ble inngått i fjor.
Den grønne trepartsordningen vil imidlertid også dramatisk endre antallet melkekveg i Danmark de neste 10 årene, ifølge en prognose fra Jørgen Dejgård Jensen, professor ved Københavns Universitet. Dette skriver Børsen.
– Det er en relativt dramatisk nedgang i storfenæringen, men ikke så dramatisk at den legger ned, sier han til Børsen.
Basert på Jørgen Dejgård Jensens prognose vil det bli 16 prosent færre melkekveg i Danmark de neste 10 årene sammenlignet med i dag.
Landbruks- og matdepartementet oppfordrer imidlertid til forsiktighet. Martin Brauer, direktør for økonomi og næringsliv i Landbruk og mat, sier til Børsen at det fortsatt er for tidlig å si om prognosen holder mål. Han mener at den ikke tar hensyn til klimatiltakene som først må utvikles.
Mælkeritidende
Behov for beskyttelse av meieribegreper
En kjerneprioritet for IDF er å beskytte bruken av meieriuttrykk. I lys av ny teknologi har IDF publisert et posisjonsdokument om bruk av meieriuttrykk for produkter avledet fra
cellulært landbruk. IDF støtter innovasjon, men understreker behovet for tydelig og nøyaktig merking for å skille cellulære landbruksprodukter fra melk og meieriprodukter.
Hvorfor det er nødvendig å beskytte meieribegreper:
• Det bidrar til å forhindre forvirring hos forbrukere ved å sikre at produkter som bruker meieriuttrykk nøyaktig gjenspeiler tilstedeværelsen av melk eller meieriprodukter.
• Den støtter rettferdig handelspraksis ved å forhindre villedende merking som kan gi urimelige fordeler til ikke-melkeprodukter som imiterer melk eller meieriprodukter.
• Det fremmer konsistens på tvers av internasjonale markeder i merking og markedsføring av cellulære landbruksprodukter og fremmer standardiserte praksiser som er i samsvar med globale regelverk.
Mælkeritidende
Brukte melkekartonger blir til byggeplater
Tetra Pak investerer millioner i Recoma i Skåne, som produserer byggeplater av resirkulerte materialer. Recoma, et skånskt selskap som spesialiserer seg på produksjon av byggeplater av brukte materialer som drikkekartonger, utvider nå med en ekstra produksjonslinje for resirkulerte drikkekartonger etter en investering fra Tetra Pak på 300 000 euro (ca. 2 250 000 danske kroner). Investeringen fra Tetra Pak betyr større produksjonskapasitet og muligheten til å optimalisere materialbruken i produksjonsprosessen, skriver Tetra Pak i en pressemelding.
En sentral utfordring Recoma står overfor i behandlingen av brukte drikkekartonger og PolyAl, som er de tynne lagene av polyetylen og aluminium i kartonger, er håndteringen
av fuktighet. For å håndtere fuktighet og øke effektiviteten investerer Recoma i en høytytende tørkeenhet for både den nye og eksisterende produksjonslinjen.
– Investeringen i en ekstra produksjonslinje er et viktig skritt i å skalere opp aktivitetene våre. Ved å øke kapasiteten vår og forbedre materialforedlingen ønsker vi å sikre en stabil forsyning av høykvalitets byggeplater som matcher behovene i det nordiske markedet, sier Max Rosengren, administrerende direktør i Recoma.
Recomas byggeplater er laget av en blanding av PolyAl, hele mat- og drikkekartonger og restmaterialer fra produksjonen. PolyAl-en kommer fra en fabrikk i Polen, mens mat- og drikkekartongene kommer fra Sverige. I fremtiden er planen å også inkludere materiale fra Danmark og Norge.
– Dette samarbeidet er en mulighet til å styrke løsninger for materialgjenvinning i Sverige. Ved å støtte Recomas oppskalering bidrar vi til økt utnyttelse av brukte mat- og drikkekartonger og PolyAl til nye bruksområder, sier Gustav Askman, bærekraftssjef Norden hos Tetra Pak.
Investeringen gjør det mulig for Recoma å gå fra å behandle 5000 tonn til 10 000 tonn resirkulert materiale per år.
Mælkeritidende
Arla UK tar første spadetak til mozzarellameieri
I midten av april startet Arla Foods arbeidet med et nytt mozzarellameieri i Devon i England. En investering på 179 millioner pund.
I fjor offentliggjorde Arla Foods UK at de ville gjøre en av sine største investeringer noensinne i Storbritan-
nia for å produsere mozzarella i Devon. Som en del av investeringen vil det eksisterende Taw Valley Creamery i Devon bli oppgradert med toppmoderne teknologi, noe som vil gjøre det mulig for selskapet å eksportere mozzarella til bruk som pizzatopping over hele verden. Investeringen vil skape over 100 nye arbeidsplasser i lokalområdet.
Arla Foods har også annonsert et forslag om å investere ytterligere 90 millioner pund. på anlegget deres i Lockerbie for å fremme vekst og støtte britisk meieriproduksjon i fremtiden.
– Investeringen i anlegget vårt i Taw Valley understreker vår forpliktelse til å drive endring i Storbritannia og sikre en bærekraftig fremtid for britisk meieriproduksjon. Vi er allerede en av de ledende aktørene i det globale mozzarellamarkedet og leverer kvalitetsost til kunder over hele verden, men denne investeringen gjør det mulig for oss å fortsette å støtte våre bondeeide bedrifter ved å sikre at de får best mulig pris for melken sin, sier Bas Padberg, administrerende direktør i Arla Foods UK: Mozzarellaproduksjonen i Devon vil starte i 2027.
Mælkeritidende
Lidl og Arla i jordnært klimasamarbeid
Arla Foods og Lidl Danmark har innledet et nytt samarbeid for å hjelpe Arla-bønder med å utvinne karbonrik lavlandsjord for å redusere CO2-utslipp.
Prosjektstarten ble markert fredag 2. mai, med melkebonde Knud Erling Birch fra Vinderup som vert. Han er en av ti medlemmer av Arla-kooperativet som deltar i prosjektet, og han ser frem til å motta individuelle ekspertråd om hvordan man mest effektivt kan utvinne lavtliggende jord.
- Jeg ønsker å fortsette som melkebonde i mange år fremover, og det krever at vi her på gården kan redusere CO2-utslippene våre. Derfor synes jeg det er spennende å få lov til å delta, og jeg gleder meg til å lære mer om hva vi kan lære, sier Knud Erling Birch i en pressemelding fra Arla.
Prosjektet vil bidra til å akselerere Den grønne trepartens mål om å gjenvinne 140 000 hektar lavlandsjord innen 2030. Lavlandsjord inneholder karbon og bidrar derfor mer til landbrukets klimaavtrykk. De utgjør for eksempel åtte prosent av utslippene fra danske Arla-gårder.
Minister for den grønne treparten, Jeppe Bruus (S) uttaler: – Jeg er veldig glad for at de to partene engasjerer seg i dette. Vi har allerede et godt og nært samarbeid. Vi står overfor en gigantisk arealomdanning, der vi må omdanne ti prosent av vårt totale areal, og vi må ta 15 prosent av jordbruksarealet ut av drift og omdanne det til natur. Det er en så stor oppgave at det også er Danmarks største samarbeidsøvelse, og derfor er det bra at vi får hjelp. Derfor ønsker jeg alle initiativer hjertelig velkommen.
Partnerskapet mellom Arla og Lidl Danmark er en del av Arla Foods-programmet, FarmAhead™ Customer Partnership, der Arla inviterer kundene sine til å samarbeide om konkrete prosjekter som bidrar til å redusere CO2-utslipp fra melkeproduksjon. Samtidig får kundene tilgang til data for ESG-rapportering.
Lidl er svært bevisst sitt ansvar for hensyn i detaljhandelen og jobber derfor i sin internasjonale bærekraftsstrategi med fokusområdene blant annet; Biodiversitet og klima.
Dagligvarekjeden har et mål om å nå Netto Null innen 2050, og det er
spesielt intensivert samarbeid med leverandører for å redusere den negative klimapåvirkningen som er av stor betydning for å nå målet. Derfor gir prosjektet med Arla spesielt god mening, sier Claus Krogh, leder for Corporate Affairs i Lidl Danmark.
Prosjektet har startet, og de første bøndene har fått besøk av spesialiserte konsulenter. Prosjektet forventes å være ferdig i desember 2026. Mælkeritidende
Storstilt meierifusjon mellom Arla og DMK er nødvendig
Styreleder for de tyske melkebøndene – BDM – Karsten Hansen, sier i et intervju med AgriWatch at tyske DMK ikke hadde noe annet valg enn å si ja til den store fusjonen mellom DMK og Arla. En fusjon som ble annonsert i begynnelsen av april i år. – Vi ser det ikke som en sak der Arla og DMK fusjonerer, men heller at Arla kjøper DMK fordi DMK trenger en ny partner, siden selskapets økonomi er svak, sier Karsten Hansen. Han viser blant annet til at det tyske samvirkeforetaket tilbake i 2023 mistet rundt 10 prosent av medlemmene på grunn av for lave oppgjør. – Det er ikke en ønsket situasjon for DMK, men det er ingen annen vei for dem. DMK forteller melkeleverandørene sine noe annet, men de fleste ser det som om Arla tar over, sier Karsten Hansen.
I et intervju med det tyske landbruksmediet Topagra har administrerende direktør i DMK, Ingo Müller, benektet at det synkende melkevolumet og kuttene i produksjonen er årsaken til fusjonen med Arla.
Administrerende direktør i Arla Foods, Peder Tuborgh, har også bekreftet overfor AgriWatch at fusjonen ikke skyldes en synkende råvarebase.
– Så vidt jeg vet er det ikke dette som har drevet dem, men det påvirker en rekke aktører i Nord-Europa at det er en nedgang i produksjonen, spesielt over midtbeltet i Europa, har Peder Tuborgh uttalt til AgriWatch.
Selv om fusjonen mellom Arla og DMK ble annonsert i begynnelsen av april, må den først godkjennes av representantskapene i de to samvirkeforetakene og konkurransemyndighetene.
Mælkeritidende
Trumps tollsatser rammet osteeksport fra EU Eksporten av oster fra EU til USA vil gå ned mellom 10 og 15 prosent, ifølge en nederlandsk bank.
I en analyse anslår den store nederlandske banken, Rabobank, at amerikanske tollsatser på ti prosent vil ramme europeisk osteeksport til USA, skriver Fødevarewatch.
I begynnelsen av april 2025 innførte USA nye tariffer for praktisk talt hele verden. Etter noen dager innførte amerikanerne en 90-dagers pause, der de i mellomtiden har innført en flat tollsats på 10 prosent på varer importert til USA.
Det er denne tollen på 10 prosent som ifølge den nederlandske banken sannsynligvis vil føre til en nedgang på mellom 10 og 15 prosent i eksporten av oster fra EU til USA.
Banken forventer at produksjonen av oster i USA vil øke, og dermed oppveie den forventede nedgangen i importen. Banken anslår også at europeiske osteeksportører vil rette fokuset mot nye markeder i Øst-Asia og Midtøsten.
Effekten på eksporten av smør og melkefett forventes å være mer moderat, ettersom USA fortsatt er nettoimportør av smørfett, skriver banken.
Mælkeritidende
Ved Trygve Eklund
Helt
andre ting
Lystbetont arbeid
«I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød», lærte vi allerede tidlig på folkeskolen i bibelhistorien. Vi fikk også vite, lovlig tidlig i livsløpet, at »den som ikke arbeider, skal heller ikke ete». Særlig dette siste skriftstedet bekymret oss, vi kunne jo ikke på troverdig vis fremstille oss selv som aktivt arbeidende. Bibeltro som vi den gang var, grublet vi mer enn godt var inntil vi kom hjem til vår bestemor, som fravek sin vanligvis mer bokstavtro bibeltolkning og beroliget oss med at Skriftens ord nok ikke var beregnet på oss i akkurat denne sammenhengen. Vi kunne altså påregne fortsatt å delta i familiens måltider.
Når vi nå mange år senere, som pensjonist, tenker over disse bibelordene som vi må innrømme at i voksenlivet sjelden har vært gjenstand for vår refleksjon, lurer vi på om det ikke hadde vært gunstigere for alle generasjonene som har hatt dårlig samvittighet for dovenskap, å få litt oppmuntring til uskyldig livsnytelse. Vi selv har jo for eksempel gleden av frivillig og hobbypreget kåseriskriving uten å leve av det. Og tenk på alle glade hobbyaktiviteter folk driver med hvor de gjerne opplever både «ansikts
1. For å låne et uttrykk fra Henrik Groth
2. Det ble ikke muntrere da vi lot oss friste til å si at vi hadde opplevd lystigere stemning i krematorier.
3. «In Praise of Idleness»
4. Ukrainer/russer, 1856-1953
5. Polskfødt og amerikansk pianist, 1886-1982
6. Tysk-amerikansk, 1923-2023
7. Fransk, 1875-1964
8. Varsel: Politisk ukorrekt ytring siteres
9. Britisk-amerikansk, 1882-197
Mat, menneskermiljø,med mere
sved» og innsatsomfang som en arbeidsgiver kunne ønske seg. For oss som riktignok har vært i arbeid lenge og vel, til og med som leder av et arbeidsforskningsinstitutt, burde jo enhver hyllest til arbeid (i et sikkert og trivelig miljø, rimeligvis) være av det gode, og ikke til å spøke med. Det forstod vi under en intern instituttsamling hvor vi siterte fra Fredrik Stabels Dusteforbundet: «Man skal ikke gjøre meget før tiden faller lang». Det slo ikke godt an; vi kunne like gjerne ha spyttet på en altertavle1. Tausheten var av det dypfrosne slaget, vi hadde krenket det hellige arbeidslivet2. Det var liten vits i å gå videre med å fortelle om Bertrand Russell som i sin tid utfordret tanken på at arbeid var nærmest saliggjørende. Boken «Til dovenskapens pris»3 var lystig utfordrende med vekten på hvordan mer og mer arbeidsbesparende metoder kunne gi oss mer og mer tid til å gjøre ting vi hadde mer lyst til enn arbeid. Som kjent fikk ikke boken noe bredt gjennomslag. Men tanken om å gjøre andre ting ligger i alle fall til grunn for denne sommerepistelen. Vi glemmer matalarmer, kostholdspoliti og verdens snarlige undergang, og låner en kjent frase fra Monty Python´s Flying Circus: «Og nå over til noe helt annet».
Å
samle på gamle
Med stigende alder er det mindre og mindre tid tilgjengelig for å gjøre krevende oppgaver, og derfor blitt kjærkomment å finne unnskyldninger for ikke å begynne på å gjøre ting akkurat i øyeblikket.
Da er det trøst å hente ved å registrere kjente mennesker som har vært aktive langt opp i støvets år. De inngir følelsen at det fremdeles er tid til utsettelser, skjønt - det innrømmes – også i vesentlig yngre år ble det jo etter hvert tyngre og tyngre å finne mennesker som heller ikke hadde drevet det til noe på ens egen daværende alder. Siden vi selv er mikrobiolog, er det ekstra givende å hente frem den banebrytende jordmikrobiologen Sergei Vinogradsky4 som utav sin siste fagbok som 96-åring.
Ellers er det særlig mange gamle å hente i musikkens verden, hvor pianister og dirigenter ser ut til å være mer holdbare enn andre yrkesgrupper. Således gav pianisten Arthur Rubinstein5 sin siste offentlige konsert som 89-åring. Han hadde en enorm hukommelse, han var flytende i syv språk, og hadde i sitt standardrepertoar blant annet 35 klaverkonserter.
En utvilsom vinner blant pianister i alderskampen er ellers Menahem Pressler6, som spilte offentlig siste gang som 95-åring.
Vi må likevel gi dirigenter topplasseringen i aldersolympiaden. Det er flere å hente frem, og vi nøyer oss med tre. Men innledningsvis nevner vi en kommentar fra en pianist som også dirigerte. Hans forklaring på dirigenters overlevelse var at det var et yrke med langt lavere krav enn pianister opplever: «Det er nok å kunne telle til fire og vifte med en pinne».
Og så var det de utvalgte tre: Pierre Monteux7 var aktiv til henimot de 90, og i et intervju helt mot slutten nevnte han sine to store hobbier8: Kvinner og modelljernbaner. Men nå var han blitt så gammel, sa han, at han ville gi opp modelljernbaner. Leopold Stokowski9 inngikk som 90-åring en platekontrakt med Decca, med rett til fornyelse for begge parter etter fem år. Han rakk nesten fornyelsen. Rekorden går til Herbert Blom-
stedt, svensk dirigent som straks er 98 år og fremdeles vitalt dirigerende - og høyt beundret for sitt musikalske nivå.
Også politikere kan være med i konkurransen. Winston Churchill nådde 90 og var politisk aktiv til 80, og er så velkjent at det er unødvendig med mer omtale. Konrad Adenauer (1876-1967) ble Vest-Tysklands første kansler fra 1949 og satt i embetet i 14 år
til han gikk av som 87-åring. En historie angår et av hans barnebarn, som spurte kansleren om han, barnebarnet, kunne bli kansler når han ble stor. «Dessverre, lille venn», svarte bestefaren, «det er ikke bruk for mer enn én».
Med disse oppmuntrende historiene og med Adenauers optimistiske grunnholdning i mente sier vi takk for denne gangen. God sommer!
Jubilanter i juli
Per Ove Holum, Leistadvegen 4, 7047 Trondheim, fyller 60 år 6. juli.
Vi i mat- og meieriposten ønsker alle våre lesere en riktig god sommer!
Norske Mat- og meierifolks Landsforening
Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?
Velkommen
til NML – Norske Mat og meierifolk!
Hva står NML for- og hva har vi å tilby:
• Er partipolitisk uavhengig fagforening; vi gir ikke økonomisk støtte til politiske partier.
• Er en av landets eldste fagforening i meieri- og matbransjen med erfaringer deretter.
• Å være fagorganisert er en forsikring i ditt arbeidsforhold.
• Fra å være en fagforening i meieribransjen, har vi nå medlemmer i andre matbransjer og vi vil gjerne ha med oss flere inn i NML-familien – der matfaget står i fokus.
• Er inkluderende; vi er i alle ledd i verdikjeden enten du jobber ved produksjonslinjen, på ledelsesnivå, fra lærlinger/studenter, ufaglærte og til doktorgrad, så er vi her for deg.
• Fleksibel; vi er en uavhengig fagforening med kort vei fra spørsmål til svar.
• Vårt hovedformål er å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser i deres arbeidsforhold.
* Vi har lange tradisjoner for lønn og tariff innen meieriindustrien både for produksjonmedarbeidere og funksjonærer/ledere.
* Vi har faglige og sosiale samlinger for medlemmer lokalt, regionalt og nasjonalt, men også nordisk.
* Kurs; vi holder kurs og videreformidler kurs fra bl.a. våre søsterorganisasjoner.
• Vi utgir fagbladet Mat- og meieriposten.
• Andre medlemsgoder og bank- og forsikringsavtaler – les mer på vår hjemmeside - nml.no
NML-medlemskapet inkluderer gruppeliv- og ulykkesforsikring, advokatforsikring, lokalforeningskontingent og fagbladet. Alt dette for 798,- kr pr måned uansett inntekt.
(Fagforeningskontingent på inntil 8.000 kroner pr. år (2024) er fradragsberettiget på selvangivelsen.)
