Mat- og meieriposten 3 - 2024

mat- & meieri meieriposten 3 JUNI 2024

UTGITT AV NML

Bli med oss for å se på dagens og fremtidens løsninger for næringsmiddelindustrien på

FOODTECH 2024!

Delta på inspirerende tekniske dager arrangert av FH Scandinox i samarbeid med Ecolab, Bactoforce og Norges Meieri Tekniske Forening. Sammen fokuserer vi på fremtidens teknologier og løsninger i matindustrien.

Program for de tekniske dagene: Mandag 30. september Ankomst og innkvartering på Hotel Propellen i Billund.

Tirsdag 1. oktober Besøk Enorm Biofactory.

Innsjekking og lunsj på Bechs Hotel i Tarm.

Befaring produksjonsområdet FHS Presentasjoner av FH Scandinox, Ecolab og Bactoforce.

Middag på Bechs Hotel.

Onsdag 2. oktober FoodTech-messen i Herning.

Middag på Bechs Hotel.

Torsdag 3. oktober FoodTech-messen i Herning.

Bli med oss for å utforske fremtidens næringsmiddelteknologi! Registrer deg nå og bli en del av noen inspirerende dager fylt med innsikt og samarbeid!

For mer informasjon og registrering, er du velkommen til å kontakte oss direkte. Vi ser frem til å ønske deg velkommen til en dag fylt med innovasjon og nettverksbygging.

Viktige frister: Påmeldingsfrist: 1. juli 2024 Betalingsfrist: 1. september 2024 til kontonummer: 3030 39 18694 Kontakt: Eirin Henriksen, Administrasjon +47 4016 8495 eirin@fhscandinox.com

NMTF Norges Meieri Tekniske Forening

Mai/juni1954 Melk gir kraft

En trupp arabiske artister som for tiden gjester «Regnbuen» i Oslo og hver aften trollbinder et stort publikum med sine fantastiske kraftnummere, forlanger å få to glass melk foran forestillingene. Det er hele 7 stykker i truppen, og kelnerne må være presis med 14 glass melk hver kveld. De setter tilsynelatende stor pris på Oslomelken.

Frosk og gjedde i springen

Onsdag kom det en liten gjedde, 15 cm lang ut av vannspringen i Moelven Meieri. Tirsdag kom det en frosk samme veien.

- Dette blir verre enn noen gang før, og nå har vi snart tenkt å opprette fiskeutsalg på meieriet, sier bestyrer Lars R. Haugen, som forteller at på meieriet må de nå skru av filteret hver dag på vannledningen til meieriet. Ellers ville det tettes av all mulig slags slam og levende dyr som kommer inn i ledningene. Forklaringen på at en hel gjedde, selv om den ikke er av de største, kan komme gjennom ledningen, er at meieriet har to og en halv toms ledning. Men hullene i filteret i det kommunale vanninntaket skulle vel ikke være fullt så store?

Avgiften på spiseis opprettholdes

Innstillingen om avgift på spiseis forårsaket en del debatt da den forleden var oppe til behandling i Stortinget. Flertallet i komitéen, Arbeiderpartiets representanter, var enige med Departementet i at avgiften på spiseis burde settes til kr. 1,00 pr. liter, mens resten av komitéen gikk mot avgiften. Det var flere talere som fremholdt det urimelige i å opprettholde denne avgiften, men ved

for 70 år siden voteringen ble innstillingen vedtatt selv om flertallet var så knapt som 74 mot 68 stemmer.

Skummetmelken

I Sverige drives en energisk propaganda for å finne nye veier til utnyttelse av skummetmelken i kostholdet, istedenfor å fôre den opp på husdyrene. Den kjente professor Gustavson i Uppsala gjør oppmerksom på at melkens eggehvite står i en særklasse framfor de fleste andre eggehvitenæringsmidler. Når man nå bruker en stor mengde skummetmelk som fôr til husdyrene, får man igjen en mindre mengde eggehvite som også har mindre verdi, enten det nå er i kjøtt- eller fleskeproduksjonen. Å gi grisene skummetmelk vil si det samme som å forvandle høyverdig melkeeggehvite til mindreverdig kjøtteggehvite, og dette må betegnes som en dårlig forretning.

Tvist om melkelevering

Nedre Romerikes herredsrett har avsagt som i en sak mellom Lillestrøm Meieri og kjøpmann Jacob Skjeppestad angående nektelse av melkelevering. Prisdirektoratet har tidligere behandlet saken og kjent nektelsen som utilbørlig. Kjøpmann Skjeppestad saksøkte deretter Lillestrøm Meieri med krav om erstatning for de 11,5 måneder som leveringsnektelsen varte. Herredsretten fant at meieriet burde ha underrettet kjøpmannen før han overtok forretningen om at melkeleveransen ville bli stoppet, og tilkjente kjøpmann Skjeppestad en erstatning på kr. 2200, - med 4 % renter fra 9/9 1953 til betaling skjer, samt saksomkostninger på kr. 300,-.

66

Dom i Voll-saken

Ved Voll Ysteri har det som kjent en tid versert en sak om utmelding av ysteriet. Det er 24 leverandører som har meldt seg ut for å oppta leveranse til Klepp Meieri. Årsmøtet i Voll Ysteri nektet å godkjenne utmeldingen, og de 24 leverandørene gikk derfor til rettssak. Jæren Herredsrett har nylig behandlet saken, og ifølge referat i «Rogaland» har rettens flertall, bestående av sorenskriveren og domsmann gitt de 24 leverandørene medhold, mens en domsmann fant at leverandørene ikke hadde rett til å melde seg ut av ysteriet.

Meierifolk utsatt for bil­ ulykke

En bil med statskonsulent Melhuus, meieridirektør Grindaker og direktør Erland var den 28. juni utsatt for et sammenstøt med en møtende bil i Sparbu. Sammenstøtet fant sted i en av svingene mellom Røra og Sparbu. Statskonsulent Melhuus kjørte bilen, en folkevogn tilhørende Trøndelag Melkesentral, og har tydeligvis mistet herredømmet over vognen. Kollisjonen fant sted helt ut i venstre veibane, og folkevognen tørnet mot den andre bilen med flatsiden. Kollisjonen var så kraftig at folkevognen praktisk talt ble delt på midten. De som var i den møtende bil slapp uskadd fra det, mens alle i folkevognen ble mer og mindre skadet.

Verst gikk det ut over Melhuus som fikk bekkenbensbrudd og må regne med et lengre sykehusopphold.

Meieridirektør Grindaker fikk bare lettere skader, og det samme var tilfelle med direktør Erland. Melhuus og Grindaker ble innlagt på Innherreds sykehus, Levanger, mens Erland kunne reise hjem etter foreløpig behandling. Etter hva vi erfarer vil Grindaker komme hjem denne uke.

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

mat- &

meieriposten meieri 113. årgang Utgiver: NML, Oslo

Jubilanter i matbransjen

Redaktør:

Ottar Olden ottar.olden@nml.no

Økonomi:

Margrethe Rones margrethe.rones@nml.no

Annonser: Anne Bergman anne.bergman@nml.no Materiellfrist 14 dager før utgivelse.

Annonsepriser, tekniske data og produksjonsplan fås ved henvendelse til annonseavd.

Sven Hennig-Olsen dro til Chicago som ung mann for å lære å lage iskrem som proffene i USA. Da han returnerte til Kristiansand i 1924, var det med utstyr, oppskrifter og stor entusiasme. I august samme år åpnet han sin iskrembutikk i Markens gate 29.

Redaksjonsråd: Geir Olsen (leder), Andriy Kupyna, Tove Devold, Randi Therese Garmo, Bente Reklev, Ottar Olden og Anne Bergman.

Redaksjon, abonnements- og annonse­ ekspedisjon: NML Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo.

Tlf. 23 00 27 10 Bankgiro nr. 1609.04.40946 E-post: firmapost@nml.no Utgivelse: Mat- og meieriposten utkommer 6 ganger årlig.

Abonnementspris kr. 595,- pr. år, utlandet kr. 695,- pr. år.

Abonnementet betales forskuddsvis, og løper inntil skriftlig oppsigelse foreligger.

Trykket opplag: 600 ØMERKE ILJ T M i tillegg til digital utgave

NO ISSN 2704-1964

er

kur

kA

S

M

0672

2041

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med NML.

G r a fi s

Når Olav Kavli fra Romsdal var 21 år gammel, åpnet han en ostehandel i Hollendergaten i Bergen. I 1924 lanserte han Primula, verdens første langtidsholdbare smelteost, som raskt ble en suksess både i Norge og internasjonalt. Med ost i kofferten reiste han verden rundt og introduserte sitt innovative produkt.

Innhold 66: Meieriposten for 70 år siden.

67: Leder.

68: Gjør endringer etter 20 år i melkens tjeneste.

69: Norsk selvforsyning og matsikkerhet hvorfor er det så viktig?

71: Salgsvekst og styrket resultat for TINE i første tertial.

72: Foodtech 73: MetanHUB - effekt av metanhemmer i fôr til melkegeit.

76: Elopak - Økt holdbarhet reduserer mat­svinn.

78: Visste du at NML har lokallag?

79: Mat- og meieriposten på besøk hos Kavli.

83: Melk og smøreost gav 50,2 millioner kroner til gode formål.

84: Nytt fra Norsk Meieriteknisk Forening.

85: Melketrenden fortsetter i første kvartal.

86: NMLs tillitsvalgtkurs og fagsamling i Bergen 2024.

88: Hennig-Olsen Is feirer 100 år med kremen av iskrem.

89: Årets sommernyheter fra TINE er endelig i butikk!

90: Aktuelt fra inn- og utland.

93: Rømmegrøt 94: Mat, miljø, mennesker med mere: Før og nå.

95: Personalia.

I år fyller både Kavli og Hennig-Olsen Is 100 år, noe som blir feiret på ulike måter. Uten den grunnleggende troen, eierskapet og pasjonen for produktene gjennom generasjoner, ville disse selskapene ikke eksistert i dag. Under vårt besøk hos Kavli i Bergen kunne vi fortsatt merke at disse verdiene er viktige i bedriftskulturen. Vi gratulerer Kavli og Hennig-Olsen Is med 100-årsjubileet og applauderer deres engasjement og nytenkning i matbransjen!

Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, MELK, feirer 20 år i år. MELK er et merkenøytralt opplysningskontor som jobber for å øke kunnskapen om melk og meieriprodukter basert på vitenskapelige fakta. I en tid hvor meninger om mat og ernæring florerer i mediene, kan det være forvirrende for forbrukerne. Derfor er det viktig å ha pålitelige kilder som MELK, som samarbeider tett med Folkehelseinstituttet. Vi gratulerer MELK og heier på vitenskap og kunnskapsdeling!

Vekst og relevante produkter

2022 og deler av 2023 var utfordrende for matbransjen etter de travle pandemiårene. Det er gledelig å se at flere bransjer nå opplever vekst. Innen meieribransjen er det vekst i alle kategorier, noe som er positivt både for den norske bonden og bransjen generelt. Dette er en trend som også ses internasjonalt, drevet av tidsrelevante produkter som proteinrike Kesam og Cottage Cheese.

God sommer!

Sommeren er her, og med den kommer feriedager for de fleste av oss.

Vi i mat- og meieriposten ønsker alle våre lesere en riktig god sommer!

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

Ottar!

67

(NYTT OM NAVN)

Gjør endringer etter 20 år i melkens tjeneste Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter feirer 20-årsjubileum, og markerer det hele med nytt navn og ny logo.

Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter markerer i år at det er 20 år siden kontorets oppstart. I den anledning har det blitt lansert et nytt navn og ny logo.

Opplysningskontoret har siden oppstarten hett Opplysningskontoret for meieriprodukter, kort melk.no, men har nå det nye navnet Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. I kortform heter det MELK. Kontoret vil fortsette driften av nettstedet melk.no, som en iherdig ambassadør for norsk melk i tillegg til andre norske meieriprodukter.

Også logoen har fått en oppfriskning - Vi har nå fått en logo som er mer moderne, der vårt fokus på melk fremstår tydelig sammen med resten av navnet, sier Ida Berg Hauge, direktør for MELK. Ida Berg Hauge har stått ved roret siden oppstarten i 2004 og forteller: - Å bygge opp et opplysningskontor fra bunnen av har vært en stor opplevelse. Jeg har sammen med medarbeidere og styret fått jobbet med en unik råvare som er utgangspunktet for hundrevis av sunne produkter av ypperste kvalitet. Vi har lagt mye vekt på å fronte meieriproduktene basert på faktabasert informasjon og innsikt, og jeg opplever at MELK er en tydelig og pålitelig stemme i dagens kostholdsdebatt, sier Berg Hauge.

Ida Berg Hauge, direktør for Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. MELK

Hun er tydelig på at jobben ikke er ferdig - Det gir ekstra energi å se at alle meieriproduktene, inkludert melk, faktisk har en økning i volum hittil i år. I tillegg er helsemyndighetene tydelige i å anbefale melk og meieriprodukter i sine utkast til nye kostråd.

Vår jobb er å fortsette å opprettholde de gode holdningene, og gjøre melk og andre meieriprodukter relevante for folk flest i hverdagen, sier Berg Hauge.

68

I tillegg til nytt navn og ny logo, ble 20-årsjubileumet markert på storslått vis 25. april, sammen med gjester både i og utenfor meierisektoren.

Det ble blant annet kastet et historisk blikk på melk og meieriprodukter sammen med sosiolog og forsker Annechen Bahr Bugge, etterfulgt av at Elisabeth Gjems og Thomas Meyer French fortalte om livet som melkebønder.

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(MILJØ)

Norsk selvforsyning og matsikkerhet – hvorfor er det så viktig?

Her får du svar på det du måtte lure på om selvforsyning, dekningsgrad, selvberging og matsikkerhet. Artikkelen er hentet fra matprat.no Klimaendringene har sammen med en global pandemi og flere alvorlige kriger ført til at deler av verden trues av matvarekrise. Dette rammer land som ikke produserer maten sin selv ved at tilgangen kan bli dårligere og prisene høyere.

Så hvor kommer norsk selvforsyning og matsikkerhet inn i dette? Norsk matforsyning er, som de fleste andre land, knyttet opp til det globale matmarkedet, og vi importerer mer enn 50 prosent av maten vi spiser. Dersom vi produserer mest mulig av maten vi spiser i Norge, styrker vi vår egen matsikkerhet, samtidig som vi reduserer presset på matressursene globalt. Her kommer avklaringer på hvilke begreper som er viktige når vi snakker om matsikkerhet, og hvorfor de er viktige.

Selvforsyning er viktig for matberedskap

Ut fra et beredskapshensyn bør vi produsere mest mulig av maten vi spiser selv. Det sikrer en stabil matforsyning, noe som er spesielt viktig i situasjoner som kan begrense tilgangen på importert mat. Ettersom vi i dag har en selvforsyningsgrad i underkant av 50 prosent, er vi helt avhengige av å importere mat. Det kan gjøre oss sårbare i situasjoner som påvirker flyten av matvarer globalt.

Krig, pandemier, klimaendringer og miljøkatastrofer er eksempler på slike situasjoner.

Matsikkerhet

Matsikkerhet er helt avgjørende for å opprettholde politisk og sosioøkonomisk stabilitet. Matsikkerhet handler om at alle skal ha tilgang til nok og trygg mat – også i krisetider.

Foto: melk.no Å ha en høy selvforsyningsgrad reduserer behovet for import. I krisetider, der grensene kan stenge, bidrar en høy selvforsyningsgrad til norsk matsikkerhet. Ved å produsere vår egen mat, bidrar vi også til å redusere presset på matressursene globalt.

En optimal utnytting av det norske ressursgrunnlaget for å produsere mest mulig mat, er derfor av betydning for den globale matsikkerheten.

Begrepet matsikkerhet blir ofte forvekslet med mattrygghet, men disse begrepene refererer til to helt forskjellige ting. Mens matsikkerhet handler om tilgang på mat til alle, brukes mattrygghet i forbindelse med mathygiene og trygg mat.

Mattrygghet innebærer at maten vi spiser ikke inneholder mikroorganismer, miljøstoffer eller fremmedelementer som kan gjøre oss syke.

Norsk matsikkerhet hviler på en stabil produksjon og forsyningssikkerhet. Produksjonen vi har her i Norge, produksjonen i utlandet og beredskapslagring er viktige faktorer som spiller inn på matsikkerheten. Det er også viktig for den norske matsikkerheten at vi forvalter arealene våre på en god måte, slik at vi ivaretar arealressursene og de viktige økosystemtjenestene vi får fra dem. Økosystemtjenestene kan være alt fra mat og mineraler, til vann- og luftforurensing.

Hva er selvforsyning?

Selvforsyning handler om at vi produserer mest mulig av maten innbyggerne i landet vårt trenger selv.

Selvforsyningsgrad sier noe om hvor stor andel av matvareforbruket vårt, regnet på energibasis, som kommer fra norsk matproduksjon. I dag ligger Norges selvforsyningsgrad på i underkant 50 prosent, og rundt 40 prosent dersom vi korrigerer for import av fôrråvarer. Vi er så å si selvforsynte på animalske produkter, som kjøtt, egg, melk og fisk, mens selvforsyningsgraden på plantepro-

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

69

(MILJØ)

dukter er langt lavere og fallende.

Den norske selvforsyningsgraden varierer fra år til år, blant annet på grunn av værforhold, priser og forbruksvaner.

Hva er dekningsgrad?

Selvforsyningsgrad sier noe om hvor mye norsk mat vi spiser, mens dekningsgrad sier noe om hvor mye norsk mat vi kunne ha spist. Den norske dekningsgraden forteller oss hvor mye vi produserer i forhold energiforbruket vårt. Fisk og annen mat som eksporteres fra Norge påvirker ikke selvforsyningsgraden, men regnes med i dekningsgraden. For å finne dekningsgrad plusser vi selvforsyningsgrad med eksport. Så lenge vi produserer mer av en matvare enn det vi spiser selv, er dekningsgraden høyere enn selvforsyningsgraden.

Dekningsgraden på mat ligger på rundt 90 prosent (2023).

Selvberging – viktig i en krisesituasjon

Selvberging handler om evnen til å klare seg over et lengre tidsrom.

Selvbergingsgraden viser i hvor stor grad vi som land er i stand til å skaffe oss matvarene vi trenger ved hjelp av egen produksjon. En høy selvforsyningsgrad og en høy dekningsgrad er positivt for selvbergingsgraden.

Selvbergingsgraden er høyere enn selvforsyningsgraden, fordi vi i en krisesituasjon ville klart oss med mindre mat. I en krisesituasjon hadde vi også klart å legge om kostholdet til mat vi kan produsere mye av i Norge. Vi kunne for eksempel spist mer poteter og bygg.

Kvalitetskravene vi har til maten vi spiser ville mest sannsynlig også vært lavere i en krisesituasjon. Vi har for eksempel svært høye krav til den norske hveten fordi vi vil ha luftige brød. Dermed ender mye av hveten som råvare i kraftfôr. I en krisesituasjon ville vi kanskje godta

Kornets vei fra bonde til brød. Foto: Krister Sørbø, BrødogKorn

mindre luftige brød for å berge oss selv med mat.

Hvilken mat kan vi produsere i Norge?

For å produsere mest mulig mat i Norge, må matproduksjonen tilpasses ressursgrunnlaget vårt. I Norge har vi mindre gunstige forhold for jordbruksproduksjon enn i de fleste andre land. Et kaldt klima, en kort vekstsesong og et lite jordbruksareal (2,1 prosent av total landareal) begrenser mulighetene våre til å dyrke plantevekster. Likevel er vi i stand til å produsere store mengder bygg, potet og ulike typer rotgrønnsaker.

Til tross for et lite jordbruksareal, er 45 prosent av landarealet vårt klassifisert som god beitemark som

70

drøvtyggere, som ku og sau, kan utnytte. I havet har vi gode forhold for produksjon av fisk. En matproduksjon der vi tar i bruk alle tilgjengelige ressurser bidrar til økt selvforsyning, som igjen er viktig for norsk matsikkerhet.

FNs klimapanel ber hvert enkelt land om å utnytte de naturressursene de har tilgjengelig til matproduksjon på en måte som er tilpasset de naturgitte forholdene i landet. Det er nødvendig for at vi skal være i stand til å produsere tilstrekkelig med mat i verden. Det bidrar til å styrke den globale matsikkerheten.

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(FORSKJELLIG)

Salgsvekst og styrket resultat for TINE i første tertial Tallene for første tertial 2024 viser salgsvekst for TINE Gruppa. Salgsinntektene endte på 9 milliarder kroner, en økning på 8,7 prosent sammenlignet med første tertial i 2023. Samtidig er driftsmarginen i den norske delen av virksomheten noe svakere enn første tertial i fjor.

Veksten i salgsinntekter drives i hovedsak av pris og høyere volum i TINE SA og de norske datterselskapene, samt styrkede marginer fra den internasjonale delen av virksomheten.

– Vi er stolte av at TINE skaper innovative produkter, setter forbrukeren i førersetet og treffer på store trender dette tertialet. Proteintrenden står bak mye av volumveksten i det norske meierimarkedet, der mange etterspør våre proteinrike produkter som cottage cheese og YT. Samtidig ser vi også en trend i retning av meieri- og matlagingsprodukter med et høyt fettinnhold, som illustrerer at våre merkevarer møter forbrukebehov både til hverdag og fest. I sum leverer vi på både sunnhet og skikkelig matglede, sier konsernsjef i TINE, Ann-Beth Freuchen.

Totalmarkedet for meieriprodukter i dagligvare, for de kategoriene hvor TINE er til stede, har en økning i volum på 0,3 prosent - og økning i verdi på 7 prosent sammenlignet med første tertial 2023.

Økte salgsinntekter og noe svakere driftsmargin for norske døtre

TINEs norske datterselskap noterte seg for en salgsvekst på nærmere 7 prosent i første tertial. Diplom-Is har en stabil volum- og verdiandel ut av butikk, mens Fjordland samlet sett

Foto: TINE taper noe volum- og verdiandeler.

Samtidig svekkes resultatene deres noe av høyere utgifter til markeds­ aktiviteter.

Internasjonalt: Lav irsk melkepris gir bedre marginer

Salgsinntektene for TINE Internasjonal økte med 1 prosent i første tertial 2024 sammenlignet med samme periode i fjor. Justert for valuta er salget redusert med 3 prosent.

Salgsvolumet er stabilt, men lønnsomheten motvirkes av lavere priser i enkelte markeder. Samtidig gir lavere melkepris i Irland styrkede marginer totalt sett.

– Vi forventer svingninger i internasjonal melkepris også fremover, noe som vil påvirke TINEs konkurransekraft og resultater internasjonalt, påpeker Freuchen.

Fortsatt behov for effektivisering

Selv om tallene fra første tertial viser et godt resultat, er det fremdeles behov for å redusere kostnadene for å styrke konkurransekraften i driften.

– Markedet og konkurransesituasjonen endrer seg fortløpende, og vi må fortsette å gjøre betydelige strukturgrep for å sikre en effektiv og konkurransekraftig industri.

Slik, og bare slik, sikrer vi næringsgrunnlaget til våre eiere; melkebønder over hele landet. Å sørge for at vi kan produsere mat over hele Norge, er et samfunnsoppdrag som er viktigere enn noensinne, sett i lys av mer internasjonal uro og konflikter i våre egne nærområder, avslutter Freuchen.

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

71

(ANNONSE)

O!

G LET’S

UTFORSK NORDENS LEDENDE DESTINASJON FOR MATVARETEKNOLOGI Sett kursen mot FoodTech, destinasjonen der vi sammen utfordrer status quo og skyver grensene for hva som er mulig innen matvareteknologi. FoodTech utforsker svarene og gjør deg klokere.

SPENNENDE UTSTILLING,

som presenterer innovative produkter og løsninger fra bransjens ledende utstillere.

NETTVERK,

hvor du, sammen med bransjeeksperter og fagfolk, setter retningen for fremtidens matvareindustri.

AKTIVITETER OG ARRANGEMENTER,

som utfordrer og gir stoff til ettertanke. La deg inspirere av Global Dilemma Conference, Water & Energy within food technologi, DM i 3D-print, International Food Contest, Plastindustriens konferanse, IFC Water Congress og mye mer.

Kom i forkant av utviklingen hos FoodTech, hvor vi stiller alle ”What if ...?”-spørsmålene og sammen finner fremtidens løsninger innen næringsmiddelteknologi.

HENT BILLETTEN DIN PÅ FOODTECH. DK

1.-3. OKTOBER 2024 — HERNING, DANMARK

72 185x260_Ann_Mat_Meieriposten_NO_FT24_SIT.indd 1

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024 28.05.2024 09.30

(MILJØ/FORSKNING)

MetanHUB - effekt av metanhemmer i fôr til melkegeit Av: Ragnhild Aabøe Inglingstad, TINE SA , Margrete Eknæs, NMBU, Ingjerd Dønnem, NMBU, Anita Martinsen, NMBU, Jette Jakobsen, NSG og Eirik Selmer-Olsen, TINE SA.

MetanHUB prosjektet ble innvilget gjennom Jordbruksavtalen i 2023. Målet med MetanHUB er å svare ut landbrukets forpliktelser knyttet til metanutslipp gitt i Landbrukets klimaplan 2021-2030. Det gjør vi gjennom kunnskapsbygging knyttet til grovfôrkvalitet og metanhemmere, uttesting og en trinnvis implementering Foto: Katrine Eikanger av metanhemmere til drøvtyggere under norske forhold. I år skal vi teste to typer metanhemmere i fôret til melkegeit, og vi skal undersøke om visse beiteplanter kan redusere geitas utslipp av metangass.

Geiteforsøket i MetanHUB er et samarbeid mellom NMBU, NSG og TINE. Bakgrunn

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har inngått en avtale med regjeringa om å redusere klimagassutslippene i landbruksnæringa med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Fôrings- og avlstiltak, samt friskere husdyr skal utgjøre en betydelig andel av reduksjonen. Som fôringstiltak, er tilsetning av metanhemmer i fôret aktuelt.

Det er satt i gang forsøk og utprøving av metanhemmere på melkekyr og okser i Norge. Fôrtilsetningen Bovaer® (3-NOP) fra DSM er brukt i disse forsøkene. På sikt skal metanhemmere inkluderes i fôrrasjonen til alle drøvtyggere som brukes til melk- og kjøttproduksjon. Derfor trengs det

Foto: Margrete Eknæs mer kunnskap om hvilken effekt metanhemmere har på blant annet melkegeit under norske forhold og forutsetninger. Nå skal vi se på effekten av metanhemmer i fôr til melkegeit.

Kalsiumnitrat (SilvAir fra Cargill) er et fôrmiddel som har vist å redusere utslipp av metangass fra drøvtyggere, i tillegg til at det er en kilde til nitrogen i fôret. Prinsippet er at

kalsiumnitrat fanger opp hydrogen før det inngår i syntesen av metan, slik at det isteden dannes ammoniakk. Ammoniakk er viktig substrat for vommikrobene som igjen bidrar med byggesteiner (mikrobeprotein) til syntesen av melkeprotein. Ekstra fett i fôret kan også redusere dyrets metanutslipp, hovedsakelig fordi det dannes mindre hydrogen (som om-

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

73

(MILJØ/FORSKNING)

dannes til metan) under fordøyelsen.

Vi vet også at visse beiteplanter, spesielt de som inneholder garvestoffer (tanniner), kan redusere metanutslipp fra dyrene. Geitene beiter på slike planter når de er på utmarksbeite.

Det er viktig at effekten av metanhemmere testes ut under norske forhold, og at vi kan dokumentere at de ikke vil ha noen negativ påvirkning på hverken dyrevelferd eller produktkvalitet. Derfor skal vi i år teste ut effekten av kalsiumnitrat og fett fra rapsfrø til melkegeit i innefôringsperioden, og i beiteperioden skal vi se på effekt av innmarksbeite kontra utmarksbeite i tillegg til effekten av kalsiumnitrat.

Gjennomføring av forsøkene

Forsøket startet i uke 21 på Senter for husdyrforsøk på NMBU, Ås før vi reiser til Meløya seter i Einunndalen, Folldal og blir der fra uke 26-35.

Så vender vi tilbake igjen til Senter for husdyrforsøk på NMBU, Ås og forsøket avsluttes etter 6-8 uker.

Metanutslipp fra geitene måles flere ganger i løpet av forsøksperioden.

Dette utføres av NSG (Norsk Sau og Geit) ved bruk av «Metanmåleren» som er en lastebil med ti individuelle klimakamre hvor geitas metanutslipp registreres. 48 geiter er med i forsøket, og de er inndelt i fire grupper som får ulik type kraftfôrblanding (med kalsiumnitrat, med raps, med raps+kalsiumnitrat eller et kontrollfôr uten metanhemmer) i innefôringsperioden.

Vi skal også se på hva beite med tanniner (garvestoffer) kan bety for redusert metanutslipp. Vi har valgt å både se på utmark, innmark og med og uten metanhemmer. Ingen har gjort dette slik vi har tenkt tidligere. Redusert metanutslipp knyttet til beite for melkegeit er tenkt som en pilot også for andre drøvtyggere. Det å kartlegge effekter og sammenligne

Fra arkivet. Metanmåleren på Ås gård. Foto: Lars Erik Wallin.

Fra venstre:Sigbjørn Erik Moen, SHF NMBU, Eirik Selmer-Olsen, TINE SA, Ragnhd Aabøe Inglingstad, TINE SA, Margrete Eknæs, NMBU. Foto: Frode Thanke utslippet fra drøvtyggere på innmark og drøvtyggere på utmark med og uten metanhemmere er unikt. Gjen-

74

nom hele forsøket tar vi melkeprøver for å kunne dokumentere eventuelle effekter på melkas sammensetning Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(MILJØ/FORSKNING)

Geit i klimakammer. Foto: Martin Opheim Gløersen, NSG (blant annet innhold av fett, protein og nitrat), fettsyremønster og melkas ysteegenskaper. Vi skal også yste fetaost av melka fra de fire forsøksgruppene etter innefôringsperioden og etter beiteperioden.

Formålet til MetanHUB

I tråd med jordbruksavtalen 2023 og Stortingets behandling av den, fikk MetanHUB innvilget en samlet disponibel tilskuddsramme for 2024 på 10 mill kroner fra Landbruksdirektoratet på bakgrunn av mottatt søknad. Vi har store ambisjoner for prosjektet og har etablert et stort antall forsøk og aktiviteter i 2024 og tiden frem til og med 2027.

Parallelt med å redusere metanutslippet skal vi sikre norsk jordbruk sitt omdømme ved å ivareta trygg mat, god dyrehelse og dyrevelferd, råstoffkvalitet, sporing og dokumentasjon. Metanhemmeren vi skal bruke er dokumentert internasjonalt og våre forsøk er planlagt i dialog med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og med Mattilsynet.

MetanHUB er mest kjent for metanhemmere, men vårt fokus er også knyttet til fôring og andre tiltak for redusert metanutslipp. Beiting og

planter med tanniner er relevant for fjellbeite og er således et viktig element for prosjektet. Hva dyra spiser på beite ønsker vi å vite mer om. Beite har positive effekter for metanutslipp både ved ferskt gras før skyting og også effekten av tanniner i gammelt plantemateriale. Ved et kontrollert forsøk på geit vil vi i neste runde kunne se på sau, ungdyr og ammeku.

TINE har etablert en GrovfôrLab for å spore og dokumentere effekter av grovfôr kvalitet og etter hvert også beite i Landbrukets klimaregnskap.

Prosjektet vil bygge på kunnskap fra allerede gjennomførte forsøk og aktiviteter hos andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Tidligere erfaringer viser at utprøvinger og resultater fra utlandet ikke uten videre kan kopieres.

I fôrseddelen til norske drøvtyggere er oftest grovfôrets fordøyelighet lavere, beite i Norge har potensiale og andelen gårdsbruk med fôrmix (fullfôr) er lavere enn i andre land. Dette, men og andre forhold gjør at fokus på norske forhold er svært viktig i dette prosjektet.

Ambisjonen vår er en målrettet innsats for bedre grovfôrkvalitet og bruk av metanhemmere i fôret. Sammen

Geit ferdig med metanmåling.

Foto: Martin Opheim Gløersen, NSG med fokus på avlsstrategier og dyrehelse er målet at dette skal stå for halvparten av klimagassreduksjonen i landbruket. Videre er metan utslipp fra drøvtyggere en del av det naturlige biologiske kretsløpet. En ambisjon om å redusere metanutslippet må finne sted parallelt med at dyras behov, helse, velferd og levesett ivaretas og at norske råvarers kvalitet og konkurransefortrinn opprettholdes.

MetanHUB skal være en endringsagent på hvordan svare ut store samfunnsutfordringer.

Prosjektet MetanHUB er organisert for å sikre forankring i hele næringa, samt kunne inkludere andre pågående og nye metanhemmer-initiativ. MetanHuben skal også sørge for nødvendig og transparent kunnskapsdeling mellom aktørene i landbruket, samt engasjement og rekrutering blant produsentene og andre interessenter.

Løsninger for norske forhold med sporing og dokumentasjon av klimaeffekter for alle drøvtyggere er en viktig suksessfaktor for å svare ut inngåtte klima forpliktelser.

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

75

(ANNONSE)

Annonse

S-PSF140UCe

Økt holdbarhet reduserer matsvinn Forbruksvaner er i kontinuerlig endring, og en klar trend er melk og plantebasert drikke med økt holdbarhet. I Elopak følger vi nøye med på utviklingen slik at vi kan tilby deg som produsent de mest innovative og bærekraftige løsningene.

76

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(ANNONSE

Elopak introduserer nå en ny generasjon fyllemaskin for kjølte drikkevarer. Den nye fyllemaskinen sikrer en holdbarhet på opptil 60 dager for fersk melk og plantebasert drikke. Sammen med våre Pure-Pak® kartonger opprettholdes kvaliteten på produktene dine slik at de er like ferske når kartongen står på frokostbordet som da de ble fylt. Produkter med lengre holdbarhet reduserer matsvinn, som står for høye klimagassutslipp.

Vår nye fyllemaskin er tilpasset våre ferske Pure-Pak® kartonger i flere størrelser, og kan fylle en rekke produkter både med og uten partikler. Alle applikasjoner kan kjøres på samme produksjonslinje, og maskinen skifter effektivt mellom ulike produkter. Dette bidrar til å redusere matsvinn under fylling og øker produksjonskapasiteten. Velger du dobbel produksjonslinje, økes fleksibiliteten ved at du kan kjøre ulike kartonger og ulike produkter samtidig på hver av de to linjene.

Fyllemaskinen er utviklet basert på de høyeste standardene for kvalitet og hygiene på markedet.

Maskinen har en strømlinjeformet ren lufttilførsel, avtrekksstrøm og topp moderne automatiserte rengjørings- og steriliseringsprosesser. Sikkerhet og brukervennlighet for operatørene har vært i fokus på lik linje med å sikre den beste kvaliteten på dine produkter.

*Levetiden på produktet avhenger av type produkt og prosess.

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

77

(FORSKJELLIG)

Visste du at NML har lokallag?

Joda, NML har 5 regionale lokallag, som har egne vedtekter og egne styrer. Formålet til lokallagene er å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser i samarbeid med NML, og videre arbeide med spørsmål av interesse for matindustrien, bl.a. ved å holde kurs og faglige arrangement.

Her er noe fra lokallagsaktivitetene så langt i år.

Noen medlemmer fra NMLs lokallag i Sør var på fagtur til Grüne Woche i Berlin. Stor opplevelse med mange inntrykk, sosialt og ikke minst fagpåfyll.

Foto: NML Sør

På NMLs hjemmeside kan du lese mer om ulike aktiviteter i lokallagene.

Grüne Woche. Foto: NML Sør

Berit Sveberg og Elin Simonstad Valle. Orientering om - og omvisning i lokalene til TINE PPU – Innovasjonshuset i Oslo.

NMLs lokallag Sønnenfjelske Mat- og meierifolk Forening (Sønnenfjelske), hadde nylig fagsamling og årsmøte i Oslo.

Her var det fagforedrag om appelsinjuice-produksjon fra TINE, Ecolab om desinfeksjonsløsninger og Lilleborg om CIP-vask.

78

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Mat og meieriposten på besøk hos Kavli Tekst og foto: Ottar Olden

Velkommen til Kavli! To engasjerte og blide medarbeidere, Annette Waage Jung og Ingunn Vårdal møter oss i resepsjonen og geleider oss inn i bedriften.

Så fint at dere ville ta turen til oss i det året O. Kavli vi fyller 100 år sier Annette Waage Jung som er direktør kvalitet, innovasjon og produktutvikling og Ingunn er leder for produktutvikling.

O. Kavli; En innovativ 100-åring!

For vel 100 år siden reiste en 18 år gammel romsdaling Olav Kavli med to tomme hender og med et stort pågangsmot, til Bergen. Ikke lenge etter opprettet han firmaet O. Kavli

og i 1924 utviklet han verdens første langtidsholdbare smelteost. Primula var merkenavnet den gangen og dagens selskap, Kavli Holding AS, er på en måte tuftet på smelteost.

Men dagens selskap er så mye mer enn smelteost. Totalt er det nesten 1000 medarbeidere i selskapet der hovedkontoret er i Norge, med produksjonsavdelinger i Norge, Sverige, og Storbritannia som produserer en rekke produkter og merkenavn.

Kavli er en allmennyttig stiftelse og Kavlifondet ble opprettet for over 60 år siden. Hele overskuddet fra Kavlikonsernet går til humanitært arbeid, forskning og kultur, i henhold til Kavlifondets stiftelsesvedtekter. Årlig er det blitt tildelt ca. 100 mill. kroner i snitt siden 2017 til ulike allmennyttige formål og de siste årene er psykisk helse hos barn og unge, samt gode løsninger for klima og miljø blitt prioritert. Medarbeidere i Kavli kan også nominere hvilke organisasjoner som de ønsker skal få tildelt midler. At overskuddet fra konsernet går til allmennyttige formål, har stor betydning for de ansatte, er noe vi merket oss under bedriftsbesøket. At O. Kavli har blitt 100 år (og i over 60 år har overskuddet fra konsernet gått til allmennyttige formål), ble markert. Jubileumsfeiringen ble avholdt med ansatte og gjester i april – en skikkelig bursdagsfest.

Kavli Norge AS

Kavli Norge AS har 419 ansatte og fordelt på selskapene Q-Meieriene AS og O. Kavli AS. Q-Meieriene AS produserer flytende meieriprodukter/ferskmelksprodukter ved meieriene på Jæren og Gausdal. O. Kavli AS er lokalisert i Bergen og produserer smelteost og melkebaserte pålegget HaPå.

O. Kavli AS

Vårt motto er å skape begeistring for forbrukere, kunder og ansatte, og på vår fabrikk i Bergen har vi ca. 35 ansatte og vi produserer årlig ca. 4.000 tonn totalt. Der smelteostproduksjonen er den største. Det produseres årlig ca 3800 tonn med smelteost, og 220 tonn med HaPå, i all hovedsak til det norske markedet, sier Annette. Så må du ta med at vi bruker stort sett norske råvarer til vår produksjon, sier Ingunn.

Vi er markedsleder på smelteost og ser det som vår oppgave å drive markedet. Vår rolle er å skape hverdagsmagi, derfor er forbrukerstyrt innovasjon viktig for oss. Dette er fokuset vi har i hele selskapet, ikke bare her i Bergen, sier Annette. Stadig kommer nye smelteostvarianter på tube ut i butikk under merket «Min Kavli-favoritt», som for eksempel «Min Kavli-favoritt med cheddar og chili».

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

79

(BEDRIFTSBESØK)

Fra 100-årsjubileet med festdeltakerne og Kristine Aasheim, adm.dir. Kavli Norge. Foto: Kavli/Martin Nygaard.

Jeg trives godt og synes det å jobbe i Kavli er veldig bra, ikke bare dette med å utvikle nye produkter, men også formålet med det allmennyttige Kavlifondet, sier Gabriella og viser noen av sine produktfavoritter.

Spennende smaker etter innspill fra forbrukerne, sier Ingunn som også nevner at nye smaker er viktig for å holde interessen oppe på smelteost i tillegg til å sikre til enhver tid riktig kvalitet på de største favorittene som f.eks. «Kavli Bacon-ost» eller «Kavli Mager-ost». I 2009 overtok vi produksjonen og produktet HaPå fra Nestlé, som produserte produktet på Hamar (HaPå=Hamar Pålegg).

HaPå sammen med Kavli Kaviar passer godt inn i vår portefølje, sier Annette.

I logistikkavdelingen treffer vi blant annet logistikkleder for Norge, Nina Bakken. Hun forteller om en svært god leveringsgrad fra fabrikken i Bergen. Om det i hele tatt er noen utfordringer, så måtte det være relatert til kampanjepaller. De har egne størrelser og er i begrensede perioder, ofte kjedespesifikt.

Produktutvikling og logistikk

I produktutviklingsavdelingen for smelteost treffer vi Martine Andersen, som har bakgrunn fra NMBU og

Gabriella Ahlin har vært i Kavli i vel 2 år. har vært ca. 1 år hos Kavli. Jeg opplever å få mye tillit og ikke minst gitt muligheter og utfordringer på tross av at jeg ikke har så lang fartstid, sier Martine.

Martine Andersen utviklingsavdelingen.

i

produkt-

Gabriella Ahlin i samme avdeling, har vært ved Kavli i vel 2 år. Gabriella forteller om hvordan hun kom fra Sverige til Norge etter endt utdanning med master i matvitenskap fra Sverige. Utgangspunktet var at jeg ønsket meg en jobb i Norge og Bergen, fordi jeg har familie her. Så fikk jeg se en relevant stilling ledig i Kavli, nettopp i Bergen, og den fikk jeg. Kavli har et godt renommé i Sverige og jeg trodde jo i utgangspunktet at Kavli var svensk, fordi Kavli er så store også i Sverige.

80

Nina forteller at hun trives godt med gode kolleger og Kavli som arbeidsplass og viser sin favoritt; cheddar & chorizo.

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

I fabrikken

Som alltid når vi er på bedriftsbesøk, vil vi gjerne møte medarbeiderne i produksjonen, og vi blir godt tatt imot av veldig hyggelige og engasjerte medarbeidere rundt om i produksjonen hos Kavli.

Ingunn, som også har erfaring fra bl.a. TINE og Isbjørn-Is, synes det gir mye å ha god kontakt med de som er i produksjonen, og som hun selv sier det; Den gode stemningen i produksjonen og kunnskapen de ansatte har, inspirerer meg i mitt PUarbeid!

mellom produksjon og de ulike prosjektene som er i produksjonen. Mari gir oss en kort orientering om «DigiLean», som er Kavlis egenutviklede forbedringsverktøy. Å jobbe med ost er spennende rent faglig og jeg trives godt med mine arbeidskolleger som er imøtekommende, trivelige og helhetstenkende, de bidrar gjerne ut over sitt ansvarsområde, sier Mari.

Ingunn forteller videre at Kavli jobber systematisk med fagopplæring og kompetanseutvikling. Vi har lærlinger i bedriften, i tillegg til at vi gir tilbud til medarbeidere med lang praksis om å ta fagbrev («fagbrev i arbeid»).

Sheliyan Sivanantham.

DigiLean

Når vi går inn i produksjonen, er det ikke til å unngå å legge merke til at dette er en lean-bedrift.

Jeg har drømmejobben!!, sier Nina O. Larsen, som er teamleder i produksjonen.

Nina O. Larsen forteller at hun i barndommen drømte om å få jobbe på smelteostfabrikken når hun ble stor. I 1987 gikk drømmen i oppfyllelse og hun ble ansatt i Kavli-fabrikken og trives kjempegodt med gode kolleger, godt arbeidsmiljø og det gis muligheter. Selv har hun fagbrev og synes det er spennende å jobbe med nye produkter. Min favoritt er Magerost med Jalapeño, sier Nina.

Vi møter Mari Westby Rygh, fagleder matproduksjon, som etter endt utdanning fra NMBU, startet som trainee ved Kavli i 2021.

Mari Westby Rygh arbeider blant annet med prosjekter og er bindeleddet

Vi går videre i produksjonen og møter Sheliyan Sivanantham, som har vært ved fabrikken i 20 år, har fagbrev og trives godt.

Du vet vi har varierende arbeidsoppgaver og de fleste av oss er lært opp på mange maskiner, sier Sheliyan, som nevner at Jalapeño-varianten er hans favoritt.

I «koken» møter vi Annette Abrahamsen, som har vært i Kavli i 5 år.

Annette Abrahamsen er en av de som tar fagbrev i Industriell Matproduskjon (IMP), og er derfor rundt på forskjellige plasser i fabrikken. Hun forteller også om gode kolleger og det å jobbe med mat er bra og meningsfylt!

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

81

(BEDRIFTSBESØK)

Greger Herland er fagoperatør produksjon og Tore Bakkejord er logistikkleder.

På veien videre treffer vi Greger Herland, som er fagoperatør produksjon og Tore Bakkejord, som er logistikkleder.

Begge trives godt og trekker frem gode kolleger og godt arbeidsmiljø.

Greger, som i utgangspunktet har fagbrev fra olje/gass/kjemi, kom til Kavli for vel et år siden ved en tilfeldighet. Han nevner at han hadde-, og har, et veldig godt inntrykk av Kavli som bedrift og ikke minst Kavlifondet. Tore, som er logistikkutdannet, nevner også allmennyttige Kavlifondet som en viktig faktor i tillegg til at det er stor fokus på forbedringsarbeidet/Digilean.

Klaus Holst har vært ved Kavli siden 2019 og synes arbeidet i produksjonen er givende!

Klaus, som har fagbrev IMP, trekker frem at dette med varierende oppgaver teller mye i arbeidshverdagen og ikke minst godt arbeidsmiljø.

Kjersti Berentsen jobber både på kantina, med renhold og i perioder

Klaus Holst har vært ved Kavli siden 2019 og synes arbeidet i produksjonen er givende!

også i produksjon. Hun startet opp som bud for Kavli i 1980, da fabrikken lå ved Damsgård i Bergen. Som flere av de vi møtte under vårt besøk, trekker også Kjersti frem at det betyr mye for henne at Kavlis overskudd går til allmennyttige fondet.

Godt arbeidsmiljø, gode kolleger og varierte oppgaver er også viktig, sier Kjersti.

Som alltid under våre bedriftsbesøk når vi kommer i prat med mange hyggelige matarbeidere, går tiden veldig fort og vi må avrunde vårt besøk! Mat- og meieripostens utsendte medarbeidere er veldig takknemlige for at vi fikk komme på besøk og at vi så raust ble tatt godt imot av alle vi møtte under vårt besøk. At romsdalingen Olav Kavli flyttet til Bergen og startet opp smelteostfabrikk for 100 år siden, måtte ha krevd idealistisk engasjement, pasjon og stolthet for produktet. Det har båret frukter og i dag er O. Kavli en livskraftig matbedrift nasjonalt og internasjonalt.

82

I kantina møter vi Kjersti Berentsen.

Mat- og meieriposten vil med dette gratulere alle Kavli-medarbeidere med 100-års markeringen, og nok en gang takk for at vi fikk komme på besøk! At vi i dag, 100 år etter, kan vi faktisk kjenne litt av O. Kavlis engasjement hos de som jobber i Kavli Norge i dag, er det ingen tvil om!

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(FORSKJELLIG)

Melk og smøreost gav 50,2 millioner kroner til gode formål Med overskuddet fra Kavlikonsernet, som består av Kavli og Q-Meieriene i Norge, kunne Kavlifondet dele ut 50,2 millioner kroner til gode formål i 2023.

Det var Knut Kavli, sønn av grunnlegger Olav Kavli fra Molde, som i 1962 opprettet Kavlifondet og gjorde stiftelsen til eier av virksomheten.

Vedtektene forplikter Kavlifondet til å dele ut hele overskuddet, etter drift og utvikling, til gode formål innen humanitært arbeid, forskning og kultur.

– Vi er svært stolte av våre grunnleggere. De bygde sitt livsverk på et sterkt samfunnsengasjement og humanistiske verdier, med det å dele med andre som en kjerneverdi, sier daglig leder i Kavlifondet, Ingrid Paasche.

ÅRSRAPPORT: Omslagsfoto er fra Kulturhjerte på Lillehammer som Kavlifondet har støttet siden 2019.

FAKTA •

– I en tid preget av mye uro, store samfunnsutfordringer og mange uløste behov, er vi glade for å kunne bidra ved å gi hele overskuddet vårt tilbake til samfunnet. Det er også veldig inspirerende å følge det viktige, gode arbeidet til våre samarbeidspartnere i prosjektene vi støtter. I løpet av våre 62 år med eierskap, har tildelinger fra Kavlifondet kommet tusenvis av mennesker verden over til gode, sier Paasche.

Siden årtusenskiftet har tildelingene fra Kavlifondet økt betydelig, og de siste 15 årene har stiftelsen kunnet dele ut totalt 922 millioner kroner.

Mens det tidligere gikk mye støtte til kunst og kultur, er dette i dag Kavlifondets to prioriterte områder: • Barn og unges psykiske helse, med vekt på inkludering, livsmestring og utdanning • Gode løsninger for klima og miljø

•

•

•

DAGLIG LEDER: Ingrid Paasche.

Foto: Martin Lavik Nygaard/Kavli

•

Størsteparten av midlene, 70 prosent, deles ut i de tre landene hvor Kavlikonsernet har matvareproduksjon: Norge, Sverige og Storbritannia.

•

Resten av midlene går til internasjonale utviklingsprosjekter i mindre økonomisk utviklede land.

•

Kavlikonsernet ble grunnlagt i Bergen av Olav Kavli i 1893.

I dag produserer konsernet matvarer i Norge (Kavli og Q-Meieriene), Sverige (Kavli Sverige) og Storbritannia (Primula Cheese og Castle MacLellan).

Siden 1962 har Kavlikonsernet, som et av få milliardkonsern og det eneste matvarekonsernet i Norge, vært heleid av den allmennyttige stiftelsen Kavlifondet.

Hvert år overfører Kavlikonsernet hele overskuddet, etter drift og utvikling, som utbytte til Kavlifondet, som deler det ut til gode formål.

Siden Kavlifondet ble opprettet i 1962, har Kavlifondet delt ut totalt 1,3 milliarder kroner, brorparten etter år 2000.

Olav Kavlis industrieventyr skjøt for alvor fart da han klarte å lage verdens første langtidsholdbare smøreost under navnet «Primula Cheese», som i 2024 fyller 100 år.

I dag produserer Kavli-bedriftene en lang rekke matvarer, men smøreosten er fortsatt det største og viktigste varemerket.

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

83

(NMTF)

Nytt fra Norsk Meieriteknisk Forening Bente Reklev, leder Norsk Meieriteknisk Forening

Hvem er Norsk Meiertekniks Foreining

Norsk Meieriteknisk Forening ble stiftet i 1946 og er en frittstående meierifaglig organisasjon med medlemmer hovedsakelig bland meierifagfolk og annet nøkkelpersonell i meieriindustrien, og personer ansatt i bedrifter/organisasjoner i nær tilknytning til meieriindustrien samt i forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Pr. 31. desember 2023 hadde foreningen 150 medlemmer, hvorav 34 bedriftsmedlemmer.

Norsk Meieriteknisk Forening er et forum for debatt og formidling av aktuelle meierifaglige emner og spørsmål. Dette ivaretas ved å arrangere temamøter, kurs og ekskursjoner samt kongresser – sistnevnte i samarbeid med nordiske søsterorganisasjoner og fagforeninger.

Årsmøtet

Norsk Meieriteknisk Forening (NMTF) hadde årsmøte 23. april.

Møtet ble holdt digitalt for 4. gang.

Dette er en møteform vi har god erfaring med, og oppmøtet økte betraktelig. I år var vi 30 deltakere. Årsmøtet inneholdt vanlige årsmøtesaker med årsmelding, regnskap, fastsetting av medlemskontingent, vedtektsendringer og valg.

Som vanlig er møtet delt i to bolker, en del med årsmøte og en del med faglig tema.

Den faglige delen hadde overskrifta: «får kua vondt i magen av metanhemmere?» og ble holdt av Eirik Selmer Olsen. Han dro oss igjen et interessant tema der han kom inn på MetanHUB, hvorfor MetanHUB, klimagassreduksjon, mer klimavennlig og bærekraftig foring, avl og friskere husdyr. Et meget interessant tema vi kommer til å høre mere om i mange ulike sammenhenger.

Bente Reklev, leder Norsk Meieriteknisk Forening.

Fra Foodtech-samling en 2022. Besøk på Carlsberg. Foto: Ottar Olden.

Hva skjer framover?

Hvordan nå NMTF?

Digitale temamøter Styret forsøker nå framover å arrangere ulike digitale møter fremover med ulike tema. Første tema ute er: Q-meieriene sin rolle som utfordrer i meieriindustrien. Dette avholdes 7. juni. Utover kommer det flere slike digitale møter der NMTF vil utfordre ulike medlemsbedrifter og andre bedrifter til å fortelle om seg selv eller aktuelle saker/tema.

Tur til Herning Tradisjon tro vil NMTF også i år arrangere tur til Herning i forbindelse med International Food Contest, der det er produktutstilling og maskinmesse. Nytt av året er at vi samarbeider med andre om dette. Annonse for arrangementet finner du i Matog meierposten. Håper vi ser deg i Herning.

NMTF prøver så godt vi kan å bli mere synlige i sosiale medier. Du finner oss på Facebook som en privat gruppe med navn «Norsk meieriteknisk forening». Søk opp denne gruppen og be om å bli medlem!

Ellers når du oss på epost: nmtfno@ gmail.com

Medlemmer

Foreningen har plass til flere medlemmer, både privatmedlemmer og bedriftsmedlemmer. Medlemskontingent for 2024 ble på årsmøtet vedtatt til å være kr 300 for privatmedlemmer og kr 3000 for bedriftsmedlemmer. Ønsker du eller din bedrift å bli medlem og være med på å støtte opp under interessen for meierifaget, ta kontakt så ordner vi det.

Styresammensetningen etter årsmøte ser slik ut: Leder: Bente Reklev, Produktrådgiver TINE PPU Ost og Fett, Ørsta. Gjenvalgt Nestleder: Camilla Baustad, Prosjektleder, Q-Meieriene, Jæren. Gjenvalgt Styremedlemmer: Linn Funda Nygård, Produktsjef Rørosmeieriet, Røros. Ikke på valg Sigrid Svanborg, Meierisjef, TINE Meieriet Frya. Gjenvalgt Ellen Skuterud, Overingeniør, NMBU, Fakultetet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Ås. Gjenvalgt Kurt Arvid Nilssen, Anleggsjef, TINE Sømna, Sømna. Ikke på valg Varamedlemmer: 1: Anders Bø Grimsmo,TINE PPU avd. Prosess, Jæren. Gjenvalgt 2: Andreas Weselka, Senior KAM, Elopak, Spikkestad. Gjenvalgt 3: Elin Sæteren, Kvalitetssjef NORMELK AS. Gjenvalgt

84

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(MELK OG MELKEPRODUKSJON)

Melketrenden fortsetter i første kvartal Salget av helmelk har hatt en økning i første kvartal av 2024, viser tall fra Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. I kategorien yoghurt skiller særlig naturell variant seg ut.

Det har vært et godt kvartal for meierikategorien

I første kvartal av 2024 ser man en salgsoppgang i samtlige meierikategorier. Det viser nye tall fra Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK).

Blant melkevariantene blir helmelk stadig mer populært i norske husholdninger. Mens vi over tid har sett at forbrukerne i økende grad har valgt melkevarianter med mindre fett, økte helmelksalget i første kvartal betraktelig (+ 7,7 %) sammenlignet med samme periode i 2023. I yoghurtkategorien er det naturell yoghurt som skiller seg ut, med en økning på 15,3 prosent.

Det har vært et godt kvartal for meierikategorien. Foto: MELK

Gulosten forblir også en folkefavoritt blant nordmenn, med 17,4 tonn solgt i første kvartal. Til sammenligning ble det solgt 16,7 tonn gulost i første kvartal i fjor. Det betyr at salget økte hele 3,7 prosent, en betydelig økning med tanke på det store salgsvolumet.

- Det er interessant å følge med på utviklingen av helmelk, som over lenger tid viser en positiv utvikling.

Dette viser at folk flest setter pris

- Det er veldig inspirerende å se at alle meierikategoriene har god fart inn i 2024. Ikke siden koronatidene har vi sett økning i alle kategorier, inkludert melk, sier Ida Berg Hauge, direktør i MELK.

Positiv utvikling

Selv om lettmelk fortsatt er den melkevarianten det selges mest av i volum, er det utvilsomt helmelk som øker mest i salg. Særlig i de siste kvartalene har man sett en endring hos forbrukerne.

på både kvaliteten og mangfoldet av norske meieriprodukter, sier Berg Hauge.

Totalt volum 2024*

Endring 2023-2024

Melk

104 997

+ 0,1 %

Ost

28 672

+ 4,4 %

Yoghurt

15 818

+ 3,1 %

Rømme

5 070

+ 3,0 %

Fløte

8 030

+ 11 %

Smør

4 668

+ 4,4 %

* Volum i 1000 liter/kilo inkl. import Det er en oppsving i salget i samtlige meierikategorier under årets første kvartal. MELK

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

85

(NML FAGSAMLING)

NMLs tillitsvalgtkurs og fagsamling i Bergen 2024 Tekst og foto: Ottar Olden

Hele 65 NML-ere fra forskjellige bedrifter møttes til årets fagsamling i Bergen. Aprilvær, engasjerte medlemmer og variert program satte gode rammer for samlingen som var preget av svært god stemning!

Tillitsvalgtkurs

Torsdag 18. april ble det avholdt tillitsvalgtkurs med 25 deltakere.

Tematikken var tillitsvalgtes rolle og NMLs lov og avtaleverk. I tillegg ble det brukt mye tid å å dele erfaringer fra viktig arbeidsverktøy som tillitsvalgt; informasjonsmøter, drøftelser og forhandlinger.

Naturligvis ble det også nevnt noe om årets lønnsoppgjør. Foredrag, gruppearbeid og engasjerte deltakere ga gode rammer for kurset.

NMLs fagsamling

19. og 20. april var det duket for NMLs fagsamling med et allsidig program som besto av bedriftsbesøk og fagforedrag. Som alltid under slike samlinger går praten lett og nettverk pleies og ikke minst nye etableres. Nettverk og kontakter er viktig for matbransjens fagpersoner!

dringsleder), Terje Bergersen (avrop) og Helge Lima (systemkoordinator).

Meieriet har ca. 200 medarbeidere og produserer det kjente varemerket TINE-melk og fløte (fersk) til regionen rundt meieriet i Vestland.

Om ikke lenge skal de også overta produksjon av ferskmelk til TINE Meieriet Solas område i Rogaland.

NMLere ble godt ivaretatt ved meieriet og fikk orientering om meieriet, en omvisning, blant annet via et flott besøksgalleri. Forsamlingen fikk også servert lunsj.

ORKLA

Neste bedriftsbesøk var ved ORKLA (Toro) Her ble vi møtt av blant

re effektiv drift med forbedringer og automatisering av prosessene.

Det ble gitt en god orientering og det ble en god dialog under presentasjonen omkring bl.a. tema fagopplæring og rekruttering. En svært god rek­ rutteringsvideo ble også vist og det ble fortalt at de har hatt positive effekter etter at denne hadde blitt tatt i bruk mht rekruttering. Under omvisningen kunne vi med selvsyn se robotiserte linjer og bl.a reolsystemer for 13.000 palleplasser ferdigvare.

Fagtema og foredrag Etter bedriftsbesøkene var det fagforedrag.

1) Intelecy: AI og stordata-analyse i teori og praksis.

Bertil Helset, gründer og CTO ved Intelecy hadde tema AI og stordataanalyse i teori og praksis.

Frank Kjærland (logistikksjef), Kjetil Heien (kvalitetssjef) og Roy Eide (fabrikksjef). Sistnevnte er bl.a. meieriutdannet og har erfaring fra både TINE, Q-Meieriene og Kavli.

Bedriftsbesøk TINE Meieriet Bergen

Først på programmet sto et besøk ved Norges nyeste meieri; TINE Meieriet Bergen. Her ble vi møtt av Keilinn Tveitnes Sundfjord (flyt og forbe-

Fabrikken er den største i Norge og 215 medarbeidere arbeider 2 til 3 skift og produsere kjente varemerker innen supper, sauser, bakeprodukter mm. Det gjøres stadig store investeringer ved anlegget for å sik-

86

Bertil innledet sitt foredrag om AI og tok det derifra og over til hvordan dette blir brukt i praksis. Han orienterte fra egne erfaringer fra produksjonsanlegg hvor det er systematikk i hvordan data blir lagret og hvordan dette kan benyttes i praksis. Data som brukes både for å kartlegge, gjøre vurderinger og ikke minst underlag som sikrer mer presise tiltak.

Kanskje det aller viktigste; hvordan en kan forutse eventuelle driftsproMat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(NML FAGSAMLING)

Knut-Arne Ljødal, TINE PPU

NMLs hovedstyrets leder, Oddgeir Schei.

Bertil Helset, gründer og CTO ved Intelecy. Foto: Torstein Lund Eik

Fellestillitsvalgt i NML, Jeffrey Thomas.

blemer FØR de oppstår, eller bruke data for aktivt å styre kvalitetsnivå.

Praktiske eksempler ble vist - også i sanntid. Bertil viste også til at det i dag er store mengde data som i dag kunne med fordel ha blitt benyttet for å få en mer stabil produksjon. Intelecy har bistått bl.a. TINE i prosjekter og mener at både TINE og andre matbedrifter med fordel kan gjøre flere grep for å bruke data mer aktivt for å styre prosessene bedre/mer optimalt. Som Bertil sa: Her er det mye og hente for alle bedrifter - og vi i Intelecy kan bidra - bare ta kontakt!

2) Automatiserte og digitaliserte prosesser, refleksjoner om kompetansebehov.

Neste tema var automatiserte og digitaliserte prosesser, refleksjoner om kompetansebehov, der Knut-Arne Ljødal (Prosesspesialist Meieriteknologi) Fagavdeling UHT, Pulver og Brunost i TINE PPU (Produksjon, Produktutvikling og Forskning).

Knut-Arne viste til egne erfaringer og pekte på hvordan forskjellige avdelinger kan nyttiggjøre seg

data langt mer enn det som gjøres i dag for nettopp å styre kvalitet og drift. Dette utfordrer også endringer i kompetansen, noe som bør vektlegges mer fremover.

3) Orientering fra NML Både hovedstyrets leder, Oddgeir Schei, fellestillitsvalgt i NML, Jeffrey Thomas og sekretariatsleder Ottar Olden orienterte om viktige saker fra NML. Det var alt fra fordeler med å være NML-medlem, om styrets arbeid og strategi, medlemsstatus, medieplattformer, våre tariffavtaler, lønnsforhandlinger og endringer i anleggsstruktur i TINE.

Nettverksbygging er viktig

På denne samlingen var det flere nye og det er alltid stas at vi kan samles og dele erfaringer og etablere nye nettverk. Matindustriens medarbeidere har svært få slike nettverkssamlinger og derfor er NMLs Fagsamling viktig. Dette er en god vitamininnsprøytning både faglig og personlig, som gjør at deltakerne kommer styrket ut både som medarbeider og fagperson etter en slik samling.

Praten gikk både i pauser, i bussen, under lunsj og middag. Og som alltid er det svært hyggelig på slike samlinger!

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

87

(FORSKJELLIG)

Hennig-Olsen Is feirer 100 år med kremen av iskrem Tidenes mest populære småis er krone-is og sandwich, og nordmenns favorittsmaker er sjokolade og karamell. Nå fyller Hennig-Olsen Is 100 år og lover feiring året til ende.

Det er 100 år siden Sven Hennig-Olsen vendte hjem til Sørlandet fra Chicago med en drøm om å lage is.

Siden den gang har Hennig-Olsen vokst til å bli en suksessfull norsk merkevare, med en produksjon på 32 millioner liter iskrem årlig. 150 millioner enkelt-is selges hvert år fra fabrikken i Kristiansand.

– Våre største bestselgere gjennom tidene er krones-is jordbær og sjokolade, og sandwich. Og nordmenns favorittsmak er sjokolade og karamell forteller Paal Hennig-Olsen, tredje generasjons leder av Hennig-Olsen Is. – Bare i mai regner vi med å selge over 20 millioner krone-is. Og det er mai, selve iskrem-måneden, at vi fyller 100 år som selskap.

Som en del av feiringen vil Hennig-Olsen Is donere en kunstgave til byen og Kristiansand Kommune. Det ble også satt opp et eget teaterstykke om Hennig-Olsen Is på Kilden i Kristiansand lørdag 25.mai.

Da Sven kom hjem til Kristiansand i 1924 hadde han med seg utstyr til å lage iskrem, en bok full av oppskrifter og store ambisjoner og pågangsmot. I august samme året åpnet han forretning i Markens gate 29. På bakrommet startet han iskremproduksjon. Foto: Hennig-Olsen har allerede rukket å skape stor interesse blant fans nasjonalt og globalt.

– Vi har fått bestillinger fra «hele verden» av folk som vil ha Haaland-is i nærbutikken sin, men denne er eksklusiv for oss nordmenn, smiler Hennig-Olsen.

– Jubileumsforestillingen “Det store iskremeventyret” forteller om hvordan Hennig-Olsen Is ble til, det er jo faktisk et lite eventyr i seg selv. Historien som blir utspilt handler om iskrem, men kanskje aller mest om å tørre å følge drømmene sine, slik min far gjorde – og hans far før det, sier Paal Hennig-Olsen, tredje generasjons leder av Hennig-Olsen Is. Hundreårsfeiringen fikk en tyvstart med lanseringen av Haaland-isen tidligere år. Isen føyer seg i rekken av fotball-iser fra Hennig-Olsen, og

88

Han røper at Haalands kollega i Manchester City, Jack Grealish, har lagt inn ønske om å få smake Haaland-isen: – Vi skal se om vi får sendt over en batch med Haaland-is til Manchester som en del av feiringen.

FAKTA OM HENNIG-OLSEN IS • • • • • • •

•

Hennig-Olsen Is er tredje generasjons familiebedrift.

Selskapet ble grunnlagt i Kristiansand i 1924 av Sven Hennig-Olsen.

Paal Hennig-Olsen er i dag administrerende direktør.

Selskapet er nordens eldste iskremprodusent.

Sørlandsis er Norges mest spiste dessert-is.

Lager syltetøy fra eget kokeri, og produserer 100 tonn egen krokan årlig.

I 2015 satt Hennig-Olsen Is verdensrekord med verdens største krone-is. Den var 3.08 meter høy, rommet 1080 liter iskrem.

Introduserte ZerOh i 2019, verdens første is med null kalorier.

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(FORSKJELLIG)

Årets sommernyheter fra TINE er endelig i butikk!

Med sol og sommer om hjørnet, frister også TINE med nye smaker denne våren. Blant annet kommer en helt unik smak på klassikeren Litago, proteinrike nyheter fra YT og TINE Cottage Cheese, og spennende tilbehør til grillmaten.

Når folkefavoritten Litago fyller år, må det markeres skikkelig. I anledning Litago sine 30 år som pionèr innen smaksatt melk i det norske markedet, kommer en helt ny smaksvariant, nemlig Litago med smak av Bursdagskake.

– Bursdagskake er en smaksretning som de siste årene har vokst seg stor og blitt veldig populær. For de som lurer, smaker det en deilig kombinasjon av alt som er godt: jordbær, hvit sjokolade, pasjonsfrukt og kakebunn.

Vi liker jo å variere og leke litt med smaker, så Litago Bursdagskake blir bare tilgjengelig i en begrenset periode før vi kommer med noe nytt igjen, forteller kommunikasjonsrådgiver i TINE, Margrete Holm Rogne og legger til: – Vi ser på salgstallene at det er stor etterspørsel etter smaksattmelk.

Ifølge melk.no, har smaksatt melk hatt en volumøkning på nesten 80 prosent de siste ti årene.

Proteinprodukter er i vinden

YT-produktene gjør det også svært godt om dagen, mye takket være en enorm proteintrend blant norske forbrukere. Nå kommer en helt ny restitusjonsdrikk med ekstra proteiner og karbohydrater for de som skal yte sitt aller beste, nemlig YT Restitusjonsdrikk Pro Kakao.

– Når du skal yte ekstra, trenger du påfyll av både proteiner og karbohydrater. Den nye restitusjonsdrikken fra YT inneholder 30 gram proteiner

Foto: TINE

og 50 gram karbohydrater per boks, forteller Rogne.

Samtidig kommer bestselgeren og den populære proteinkilden, TINE Cottage Cheese, i stort beger tilpasset bruk til matlaging denne våren.

Det blir den første av sitt slag i stort format på markedet – hele 770 gram.

Sommer og grillsesong

I år som tidligere år, kommer også Sunniva isTe med en ny og forfriskende sommersmak, nemlig Sunniva isTe hvit te med smak av Guava og Pasjonsfrukt. Guava er en populær smak og den smaken forbruker etterspør mest om dagen.

– På anlegget vårt på Selbu har de brukt mye tid på å utvikle den norske salatosten. De siste syv årene har importen av feta- og salatost økt med 30 prosent. Med unntak av noen få lokale norske varianter, er mesteparten av feta- og salatost solgt i Norge importert fra Danmark, forteller Rogne.

TINE Grill & Stek, laget av 75 prosent Jarlsberg, er også å finne i butikkhyllene og er et godt vegetar­ alternativ som passer godt til burger, salat, wrap og som tilbehør til kjøtt og fisk. I tillegg kommer TINE Kryddersmør som er perfekt til kjøtt, fisk og grillmat.

TINE lanserer også en norsk salatost, ternet i krydderolje i smakene urter og hvitløk, og fennikel og chili.

TINE Norsk Salatost er mild og god på smak, og passer svært godt til salat, tapas, i pai eller andre varme retter.

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

89

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

Aktuelt fra inn- og utland Arla sliter med lavere innveiing

Arla har innveid 1,3 prosent mindre melk frem til uke 15, noe som ikke er logisk med høye, stabile avregningspriser, sier Thomas Carstensen, Arla, til Foodwatch.

Stabile og høye avregningspriser pleier å være en garanti for mer melk i tankene til europeiske bønder. I år er det imidlertid ikke slik, sier Thomas Carstensen, sjef for Milk and Tradingi Arla Foods. For selv om prisene har vært relativt fornuftige det siste halvåret, har innveiingen i dette kalenderåret vært under nivået fra i fjor. Dette gjelder alle Arla-land med partnere (Danmark, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Benelux).

– Vi er 1,3 prosent bak på innveiingen for hele året sammenlignet med fjoråret frem til uke 15. Det er et generelt bilde vi ser i hele Europa at melkemengdene faller. I England er vi ned med 3 prosent, forklarer Thomas Carstensen til Fødærewatch.

Han opplever at direktesalg av melk skjer i kortsiktige kjøpskontrakter, da kjøperne har forventninger om mer melk, noe som kan presse markedsprisene. Men siden innveiingen altså er lavere, skjer det ikke.

Thomas Carstensen anslår at vått vær og flere varsler om politiske inngrep for å begrense storfebestanden og nitrogenutslipp i Irland, Tyskland og Nederland er forklaringen på tilbakeholdne melkeprodusenter.

Utviklingen utfordrer Arlas strategiske mål om å øke innveiingen med 1 prosent hvert år i perioden frem til 2026.

Mælkeritidende

Plantebasert mat på retrett

De siste årenes vekst har blitt oppveid av stagnasjon og nedgang, sier Frederik Madsen fra Plantebransjen til Fødevarewatch. Imidlertid viser plantedrikker en liten vekst.

Salget av plantebasert mat har i en årrekke hatt store vekstrater, selv om disse er beregnet fra et lavt utgangspunkt. Men fjorårets inflasjon har brutt denne veksten og forbrukerne ser igjen etter kjente, billigere produkter og velger bort de nye plantebaserte alternativene.

– Plantenæringen var i en årrekke preget av svært høye årlige vekstrater på 20-40 prosent. I bransjen var forventningen at denne utviklingen skulle fortsette, men realiteten er at vekstkurven har fått et hardt slag det siste året, sier Frederik Madsen, sekretariatsleder i bransjeorganisasjonen Plantebranchen til Fødewarewatch.

Frederik Madsen opplyser at bransjens totale omsetning nå har flatet ut og har stabilisert seg med en markedsandel på «rundt 2 prosent».

Han forklarer videre at salget av plantebaserte drikker fortsatt øker, mens salget i de andre kategoriene plantebaserte produkter er stabilt eller synkende i volum. Med en omsetning på 19,7 millioner liter i 2023 er dermed de plantebaserte drikkene den største suksessen blant de nye plantebaserte produktene, noe som må sammenlignes med at melkesalget er på ca. 400 millioner liter.

Mælkeritidende

Arla forbereder en offensiv for konsummelkeprodukter

Fallende forbruk av vanlig drikkemelk krever sterkere markedsføring – og utvikling av alternative drikkemelkprodukter som proteindrikker, Cultura og Starbucks, sier Arlas landdirektør Henrik Lilballe Hansen til FoodSupply.

Arla konstaterer at det klassiske glasset med melk er under press. I en årrekke har salget av vanlig drikkemelk dermed falt med 2-3 prosent i året – og stadig mer av melken som selges havner i kaffekoppene. Tilskuddet til kaffe er et område hvor også de plantebaserte alternativene har slått an de siste årene, noe som

90

også bidrar til det fallende forbruket.

Arla vil imidlertid ikke bare stilltiende akseptere denne utviklingen, ettersom vanlig drikkemelk fortsatt utgjør 25 prosent av konsernets omsetning i Danmark. Derfor må kategorien fortsatt få høy prioritet, sier Henrik Lilballe Hansen til FoodSupply i håp om at nedgangen kan bremses. Dette kan gjøres ved å markedsføre og tilføre nye verdier til Arla 24-melken, og det kan gjøres med nye typer melk for kaffekonsum.

Til tross for nedgang i forbruket av den klassiske drikkemelken, er landdirektøren ved ganske godt mot i intervjuet. Han ser nye produktkategorier innen drikkemelk, som igjen viser lovende vekstrater. Det gjelder for eksempel proteinmerket, Arla Protein, som på to år har vokst fra 2000 tonn til 10 000 tonn – typisk for idrettsutøvere. Andre merker som Starbucks, Cocio og Cultura vokser også, og sistnevnte har fått en viktig rolle i danskenes helseprofil. Danskene kan derfor vente seg nye produkter under Cultura-plattformen i løpet av høsten, sier Henrik Lilballe Hansen til FoodSupply.

Mælkeritidende

Danskene drakk mer økologisk melk i 2023

Salget av økologisk drikkemelk økte, mens økologisk ost, smør og fermenterte produkter gikk noe ned, skriver mejeri.dk Nye tall fra Danmarks Statistik viser at salget av økologisk drikkemelk har økt med 7,9 prosent til totalt 128.000 tonn i 2023, mens omsetningen samtidig har økt med 12 prosent, skriver Landbruk & Mat på mejeri. dk – Det er svært gledelig at salget av økologisk konsummelk har økt igjen etter en betydelig nedgang i 2022.

Dette viser at forbrukerne er villige til å betale litt ekstra for at melken skal komme fra økologiske kyr og gårder, med de spesielle verdiene Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

som har blitt bygget inn i økologien i form av blant annet kyr på gress, sier Ejvind Pedersen, sjefkonsulent i Sektor Meieri, Landbruk & Fødevarer, Økologi.

Tallene viser derimot en liten nedgang i salget av økologiske syrnede produkter og smør i både volum og omsetning sammenlignet med året før. Osten gikk noe ned i mengde, men økte i verdi.

Samlet økte salget av økologiske meieriprodukter med 4 prosent til totalt 3,45 milliarder kroner i omsetning hos detaljhandelen og med 3,4 prosent i volum. Dette gjør meieriprodukter til den nest største økologiske matvaregruppen i varehandelen i 2023, kun overgått av frukt og grønt.

– Dette viser at meieriprodukter – og de økologiske kyrne og meieriene – er sentrale for økologiens posisjon i Danmark og i danskenes kjøleskap.

Det gjøres mye på meieriene for både å sikre danskenes hverdagsprodukter i form av for eksempel økologisk drikkemelk, men samtidig er det også fokus på å utvikle nye økologiske produkter, sier Ejvind Pedersen.

Mælkeritidende

Valio styrket hjemmemarkedet

Valio har nettopp levert sin årsrapport for 2023, der det viser at omsetningen har økt med 1,9 % til 2,28 milliarder EUR. Det var spesielt salget på hjemmemarkedene som trakk veksten opp 6,8 % til 1,5 milliarder EUR, mens det internasjonale salget falt med 6,5 % til 778 millioner EUR. – I vårt hjemmemarked, som inkluderer Finland, Sverige og Estland, klarte vi å forsvare vår markedsposisjon til tross for forbrukernes lavere kjøpekraft. Vi fortsatte også den målrettede utviklingen av vår virksomhet rettet mot profesjonelle kjøkken og industriprodukter, sier Valios

administrerende direktør Annikka Hurme på konsernets nettsider.

Resultat før skatt falt 54 % til 17,3 millioner EUR. Valio sto for 1,6 milliarder liter melk, en liten nedgang på 18 millioner. Gjennomsnittsprisen økte med 1,6c/l fra 2022 til 53,7c/l.

På nettsiden forklares det at svakere kjøpekraft, fall i globale markedspriser og inflasjon ga svakere avkastning og presset inntjening.

Mælkeritidende

2400 tyske melkeprodusenter la ned i 2023

Utviklingen innen europeisk melkeinnveiing er vanskelig å bli klok på. Dette gjelder også EUs største meieri-nasjon, Tyskland. Produksjonsveksten mot sesongtoppen har de siste månedene vært sterkere enn året før, nå med 89.250 tonn per dag.

Den gjennomsnittlige daglige melkeproduksjonen er nå over 1 % høyere enn forrige måned. Økologisk melkeproduksjon var 1,8 % høyere i mars og nådde 123 000 tonn, da tilbudet i de tre første månedene økte med 2 % fra samme periode i 2023.

Ved utgangen av 2023 hadde Tyskland 50 581 gårder med melkekyr.

Det var ca. 2.400 eller 4,4 % færre enn i desember 2022, skriver Dairy Global.

Importen av melk fra andre medlemsland fortsetter å falle på denne bakgrunn, og i februar falt den med 10 % til 79 000 tonn.

Mælkeritidende

På 1 år har antall melkekyr gått ned med 2,5 % til 3,7 millioner dyr, melder Informasjonssenteret for landbruk, BZL, skriver Dairy Global.

Den årlige melkemengden pr kyr økte derimot til 8.780 kg mot 8.504 kg i 2022.

Prisøkninger for alle meieriprodukter

Melkeforbruket i Tyskland nådde et nytt lavt nivå i fjor med 46 kg pr innbygger, ytterligere 1 % mindre enn i 2022, ifølge BZL. Dessuten kjøpte tyskerne 23,8 kg ost pr innbygger mot 24,6 kg året før, mens bruken av smør og melkefett gikk ned med 1,4 % til 5,56 kg pr. innbygger.

En langsom prisjustering av melk og meieriprodukter i butikk, kombinert med økende salg av plantebaserte alternativer, bidro til ytterligere nedgang i meieriforbruket, sier BZL. Mælkeritidende

Tysk melkeproduksjon vokser igjen

De tyske melkeprodusentene innveide 2,8 millioner tonn melk i mars, som er en økning på 0,5 % fra mars 2023, skriver Dairy Industry Newsletter.

GDT-børs ga solide kurshopp med et snitt på 3,3 prosent for alle produktkategorier, med mozzarella i spissen.

Da Global Dairy Trade holdt årets 10. nettauksjon, ble det til sammen handlet 18.561 millioner tonn meieriprodukter. Dette ga prisøkninger i alle kategorier, da gjennomsnittsprisen økte med 3,3 prosent til USD 3.861/tonn.

Mozzarella, smør og laktose ledet det positive markedet: • Søtet melkepulver + 2,9 prosent til 3409 USD/tonn • Skummetmelkpulver +3,5 prosent til USD 2.629/tonn • AMF (melkefett) + 3,5 prosent til USD 7.365/tonn • Smør + 5,1 prosent til USD 6.931/tonn • Cheddar 0 prosent til 4239 USD/ tonn • Mozzarella + 9,8 prosent til 4215 USD/tonn • Laktose + 8,1 prosent til USD 795/tonn Mælkeritidende

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

91

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

Arla Foods skal produsere Milka sjokolademelk

Arla Foods har inngått en lisensavtale med Mondelēz International for å produsere, distribuere og markedsføre sjokolademelk under Milka-merket i Tyskland, Østerrike og Polen.

Arla Foods Esbjerg har i en årrekke hatt solid inntjening på å produsere egen Cocio-sjokolademelk og ikke minst Starbucks-produkter på lisens. Nå legger konsernet til en ny forretningspartner i form av snackselskapet Mondelēz International, som bl.a. står bak sjokolademerket Milka.

– Jeg er veldig glad for å inngå et langsiktig strategisk partnerskap med Mondelēz International og bringe smakfulle og ettertraktede produkter til våre forbrukere. Milka er et elsket merke og jeg vet at vi har produksjons-, kommersielle og markedsføringsevner til å ta det til neste nivå, og derfor er ambisjonen vår klar: Vi ønsker å oppnå første- eller andreplass i lanseringsmarkedene våre, sier Patrik Hansson, Executive Vice President og Chief Marketing Officer i Arla Foods.

Introduserer Milka sjokolademelk Arla Foods skal lansere sjokolademelk i Tyskland, Østerrike og Polen, hvor Milka er en av de ledende aktørene innen sjokolade. Og med denne produktinnovasjonen har forbrukerne nå muligheten til å unne seg den ikoniske Milka-smaken i form av sjokolademelk.

Clive Jones, president for Sentral-Europa og EU Central Sales hos Mondelēz International, uttaler: – Vi er glade for å kunngjøre lanseringen av den nye Milka sjokolademelken i samarbeid med Arla. Dette samarbeidet lar oss utvide det elskede Milka-merket over hele Europa og introdusere forbrukere til en spennende ny måte å nyte favorittsjokoladen deres. Mens vi fortsetter

å innovere og utvikle porteføljen vår, markerer denne nye kategorien et betydelig steg i Milkas suksesshistorie.

Milka sjokolademelk lanseres i juni 2024 og vil være tilgjengelig i tre forskjellige formater og tre forskjellige smaker. De skal produseres ved Arlas meieri i Esbjerg.

Mælkeritidende

Valio satser stort på ysteri

Det finske meierikonsernet Valio gjør en betydelig investering på over 60 millioner euro i ostemeieriet Lapinlahti som ligger sentralt i Finland.

Investeringen omfatter utvidelse av eksisterende anlegg og utskifting av diverse utstyr. Byggearbeidene starter sommeren 2024, og den nye produksjonslinjen forventes ferdig våren 2026, skriver Valio i en pressemelding.

– Med denne betydelige investeringen sikrer vi kontinuiteten i osteproduksjonen i lang tid fremover.

I praksis betyr det at for eksempel vår populære gourmetost, Valio Keisarinna, hverdagsfavoritten Valio Hyvä suomalainen Arki og dusinvis av andre oster fortsatt vil være å finne i butikkhyllene. Investeringen vil også redusere avfallet som genereres i produksjonen og øke osteproduksjonskapasiteten ved Lapinlahti-fabrikken, sier Aleksi Ylitalo, direktør for Lapinlahti-fabrikken. Investeringen inkluderer også utvidelse av eksisterende anlegg med et gulvareal på rundt 2000 kvadratmeter og nytt ysteutstyr, samt at pakkeanlegg og tilhørende utstyr skal fornyes. I tillegg omfatter investeringen en ny transformatorstasjon.

Mælkeritidende

Global melkeinnveiing nærmer seg fjorårets nivå

meieriprodukter det siste halvåret, skriver Niels Ole Nielsen ved landrijbsavisen.dk Den globale innveiingen i 2024 nærmer seg igjen fjorårets nivå, men i første kvartal totalt sett var den 0,4 prosent under fjorårets nivå (etter korrigering for skuddårsdagen i feb­ ruar 2024). 2023 endte på samme nivå som året før, men med stor forskjell mellom første og andre halvår.

I første halvår økte innveiingen samlet med én prosent, mens den falt tilsvarende i andre halvår. Fallet i andre halvår er imidlertid i stor grad utlignet i de første månedene av inneværende år, skriver Niels Ole Nielsen, sjefkonsulent i Landbrug & Fødevarer, på landbrugsavisen.dk Siden høsten har imidlertid markedsprisene i EU begynt å stige igjen. Prisen på smør har dermed økt med vel 30 prosent, mens det har vært økninger på rundt 10 prosent for søtet og skummet melkepulver og ost. Økningene er ikke i nærheten av det vi så i 2022, men har medført at oppgjørsprisene har vært oppover i 2024, noe som har bidratt til at vektnedgangen er redusert.

Det har også vært prisøkninger utenfor Europa siden i sommer. På New Zealand-auksjonen Global Dairy Trade har den såkalte GDT-indeksen steget med cirka 30 prosent siden midten av august, da den nådde det laveste nivået på flere år. Til tross for den store økningen er indeksen i dag tilbake på samme nivå som ved utgangen av 2022.

De stigende markedsprisene både i og utenfor EU skyldes blant annet at etterspørselen etter meieriprodukter i varehandelen har begynt å stige igjen etter å ha vært under press over lengre tid på grunn av den høye inflasjonen. samtidig som innveiingen har vært fallende.

Mælkeritidende

Mindre melk og økt forbruk har betydd økninger i markedsprisene på

92

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(FORSKJELLIG)

Rømmegrøt

Melk.no

En deilig, fløyelsmyk grøt med lange tradisjoner i Norge.

Tid: 20-40 min Fremgangsmåte: lett Porsjoner: 4 Ingredienser 2 beger seterrømme 2 ½ dl hvetemel 6 dl helmelk 1 ts salt

Fremgangsmåte: •

• • •

Kok rømmen under lokk i 2 minutter. Rør i halvparten av melet. Rør kraftig, så smøret kommer frem. Ta av litt av smøret som du tar vare på til senere.

Rør i resten av melet, og spe med melken. Kok grøten i ca. 5 minutter.

Smak til med salt.

Grøten serveres med smøret som er skilt ut fra rømmen, sukker og kanel. Et lekkert fat med spekemat og flatbrød smaker nydelig til.

Kokkens tips:

Det er viktig at du bruker seterømme når du skal lage rømmegrøt. Seterrømme har et høyt innhold av fett og er ikke kokestabil, slik at du får den ønskede utskillelsen av fett under koking.

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

93

(MAT, MILJØ, MENNESKER MED MERE)

Ved Trygve Eklund

Mat, miljø, mennesker med mere

Før og nå Tid for erindringer – tog og melk, svart og hvitt

Vi nevnte i vårt forrige budskap til leserne at vi «som målgruppe antagelig står med én fot i graven og venter på en dytt i ryggen fra unge bedrevitere. Men vi kan jo ta feil, her vi ennå vegeterer på den grønne siden av torva». Målgruppen vi den gang omtalte, var den som dagens markedsføring er rettet mot, hvor vi stadig opplever et personlig følt utenforskap. Det er jo så mye som er skjedd siden vi nådde voksen alder, og derfor har tanken om erindringer meldt seg, slik at vi kan gi litt bakgrunn for hvordan vi er blitt slik vi nå er. Og skal vi erindre, er det risikabelt å vente for lenge, såpass skjønner vi da. For en av grunnene til å se på hvordan nærmiljøet og verden var før i tiden, er rimeligvis egen alder og kunnskap om livslengdestatistikk; det blir neppe tid til en trebinds selvbiografi. Og vi har i veiledende erindring en kommentar fra et satirisk leksikon på 1950-tallet, hvor det i omtalen av den litterære kategori «selvbiografi» het at s. adskiller seg fra dagbøker ved at de trykkes i mer omfattende antall, men har det til felles med dagbøker at de savner allmenn interesse. Så nærværende epistel er altså ikke noen biografi, men spredte sammenligninger av hvordan verden var for lenge siden og med noen kommentarer om hvordan den er nå. La oss legge inn en verselinje fra den aldrende Arnulf Øverland: «og plutselig fornemmer jeg at tiden er det som var, og som er lenge siden».

Slik føles det for oss når vi nå ser bakover i livet. Vi husker hva som skjedde fra året 1949, året da vi begynte å lese aviser. La oss starte med å se på dette året, opplevd fra samme

hus og i samme by som vi nå sitter og skriver i. Den store nasjonale opplevelsen sett herfra var den gangen at Vestfoldbanen gikk over fra smalsporet til bredsporet. Dette var planer vi leste om i god tid før åpning, og vår barnehjerne lurte på hvordan man rent praktisk ordnet ny skinnegang mens smalsporet fremdeles var i drift. Det ble snart klart; vi hadde kort vei til togskinnene og oppdaget at man la et nytt skinnespor parallelt med det ene av de smalsporede skinnene. Hvordan man ordnet dette med de eksisterende og korte svillene, fikk vi aldri klarhet i. Men bredsporet ble det, og vi glemmer ikke åpningsdagen med svartskinnende damplokomotiv, laurbærpyntet og med riksvåpen i fronten, utvilsomt et bidrag til vår ennå vedvarende teknologibegeistring.

nevnt «somletog». Rutetabellene var det eneste stedet hvor betegnelsen fremstod som ukjent. Forøvrig mente datidens planleggere at Horten ikke trengte noen jernbaneforbindelse, for der var det jo så mange dampskipsanløp. Viktig, den gang som nå, med fagekspertise.

Vi skrev «damplokomotiv», for det var påkrevet, uansett sporbredde, frem til 1957. Reise til Oslo betydde skifte til elektrisk lokomotiv i Drammen, koblet til bevisstheten om at vi derfra ikke ble nedsotet. Det store jernbanejubiléet fant ellers sted i 1954, 100 år etter åpningen av strekningen Oslo-Eidsvoll. Bruken av frimerker begynte i 1854, med omreisende tog med stolt posthistorieutstilling. Det var altså en tid hvor det var fart i sakene, om enn ikke veldig høy fart. Til gjengjeld – og nå er vi atter på 1950-tallet og et godt stykke tid videre – gikk jo togene ut fra våre erindringer i henhold til ruteplanen. For Vestfoldbanen innebar dette en trasé som ble lagt og skinneutstyrt på 1880-tallet, så noen begrensninger fantes jo. Og det var veldig mange stasjoner, og de togene som stoppet overalt – diktert av behov for varetransport, ikke minst melkespann - ble på folkemunne be-

Vi har tidligere omtalt en temaliste vi arbeider med, som skal ha overskriften «Neppe noe for Norge», og som omfatter saker som har vært vurdert som uegnet i vårt lille land.

Fra nyere tid gjelder dette blant annet asfalterte riksveier, rundkjøringer, TV, farge-TV, TV-reklame, plastski og kvinneidrett. Og meget mer. Jernbanedrift er nå en sterk kandidat til listemedlemskap. Det hjelper jo ikke at vi nå har tog som kunne ha kjørt veldig fort, hvis forholdene hadde ligget til rette. Men det gjør de jo ikke. En ytring fra salig Rolv Wesenlund, lagt i munnen på figuren Leif Sonell, er her relevant: «Det viktigste ved forholdene er at de ligger til rette».

94

Sammenlignet med dagens jernbanestruktur og tilhørende administrativ organisering var mye av dette naturligvis forhistorisk. Men systemet virket. I dag er en togbillett for en lotteriseddel å regne. Og akkurat mens vi skriver dette, har Riksrevisjonen avgitt en rapport som dømmer norsk jernbaneadministrasjon (og tilhørende mangel på nødvendige konkrete tiltak) nord og ned. Man kan jo bli religiøs av mindre sammentreff enn dette.

Fra svarte lokomotiver over til en hvit kontrast: Melk. Vi har konkret erfaring fra vårt lokale meieri, bygget i 1936 og sikkert så moderne som det var mulig å få det. Som oppvokst Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

(PERSONALIA)

i nærmeste boligkvartal fulgte vi med i melkens vandring fra avleverte melkespann fra bygdene rundt byen til utsalget som vi ble sendt til for å kjøpe melk. Med dagens øyne fremstår melkesalget på 1950-tallet som særpreget: Selve lokalet var nesten medisinsk preget, med glatte fliser på vegger og gulv. Vinterstid var gulvflisene ugreie for et følsomt øre; strøsanden som ble medbrakt utenfra under beksømstøvlene gav en gnisselyd som var minst like ille

som neglekrafsing mot skoletavler.

Fra et rør som kom til utsalget fra bakenforliggende meieriteknologi strømmet melk1 ut og ned i en rustfri og åpen stålbeholder. Kundene hadde medbrakte spann og opplyste volumet de ønsket, og betjeningen, uniformerte som sykesøstre2, dyppet da et passende målebeger i beholderen og helte det ønskede volum over i kundens spann. En egen type spann het «trommert», og en dag skal vi drive historisk forskning for å finne

ut hvorfor. Da vi ikke lenger var noenlunde lite barn, kom klare og høyhalsede melkeflasker av glass. De ble sett på med stor skepsis blant andre av min allmektige mormor, som styrte alt i kjøkkenet på den tiden. Også andre nyheter møtte ubetinget fordømmelse. Dette og mere til forteller vi om neste gang.

Jubilanter i juli

Jubilanter i august

Geir Engan fyller 60 år

Per Edvin Olsen, Saltstraumveien 794, 8056 Saltstraumen, fyller 85 år 4. juli.

Ove Vidar Holten, Holavegen 4, 6440 Elnesvågen, fyller 70 år 1. august.

Geir Engan, Kilen 1, 7227 Gimse, fyller 60 år 23. august.

John Øverbø, Løehagaveien 53, 1459 Nesodden, fyller 70 år 10. juli.

Sigita Pugalskiene, Okkenhaugveien 17 H, 7604 Levanger, fyller 40 år 15. juli.

Roar Søreng, Holmen 38, 9518 Alta, fyller 60 år 15. juli.

Runa Hlin Johnsen, Simsøveien 121, 8890 Leirfjord, fyller 40 år 18. juli.

Monica Lode, Kvimarka 85, 4365 Nærbø, fyller 40 år 19. juli.

Petter Søilen Einarsen, Strømsveien 78 B, 0661 Oslo, fyller 30 år 22. juli.

Leif Søyseth, Rindalslina 585, 6657 Rindal, fyller 90 år 24. juli.

Alf Birkeland, Heiavegen 215, 4389 Vikeså, fyller 70 år 26. juli.

1.

2.

Hvilket betydde uhomogenisert helmelk og intet annet Ingen menn var å se, så «sykesøstre» er ingen diskriminerende betegnelse

Tron Bye, Aspelund 13, 3430 Spikkestad, fyller 85 år 13. august.

Geir Engan, har vært distribusjonssjef for TINE Tunga de siste 25 år, med ulike ansvarsområder og strekninger.

Jonny Thorsen, Sundesnesset 45, 7670 Inderøy, fyller 75 år 24. august.

Dagens område er fra Nordfjord i Vest til Saltfjellet i nord, med kontorsted på TINE Tunga.

Per-Odd Lyngaas, Gamle Ferjeveg 6, 7653 Verdal, fyller 80 år 31. august.

Vi ønsker hjertelig til lykke med 60års dagen!

Jan Ove Austnes, Kistivegen 17, 6050 Valderøya, fyller 50 år 6. august.

Lars Jørgen Tokstad Platou fyller 40 år Lars Jørgen Tokstad Platou, Løkendalsvegen 230, 2360 Rudshøgda, fyller 40 år 4. juli.

Lars Jørgen jobber som prosessoperatør på TINE Meieriet Brumunddal hvor han også er NML tillitsvalgt.

Vi i mat- og meieriposten ønsker alle våre lesere en riktig god sommer!

Vi ønsker hjertelig til lykke med 40års dagen!

Mat- og meieriposten nr. 3 - 2024

95

Returadresse: Mat- og meieriposten, Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

Norske Mat- og meierifolks Landsforening Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?

Velkommen til NML – Norske Mat og meierifolk!

Hva står NML for- og hva har vi å tilby: • • • •

Er partipolitisk uavhengig fagforening; vi gir ikke økonomisk støtte til politiske partier.

Er en av landets eldste fagforening i meieri- og matbransjen med erfaringer deretter. Å være fagorganisert er en forsikring i ditt arbeidsforhold.

Fra å være en fagforening i meieribransjen, har vi nå medlemmer i andre matbransjer og vi vil gjerne ha med oss flere inn i NML-familien – der matfaget står i fokus.

• Er inkluderende; vi er i alle ledd i verdikjeden enten du jobber ved produksjonslinjen, på ledelses­ nivå, fra lærlinger/studenter, ufaglærte og til doktorgrad, så er vi her for deg.

• Fleksibel; vi er en uavhengig fagforening med kort vei fra spørsmål til svar.

• Vårt hovedformål er å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser i deres arbeidsforhold. * Vi har lange tradisjoner for lønn og tariff innen meieriindustrien både for produksjon medarbeidere og funksjonærer/ledere. * Vi har faglige og sosiale samlinger for medlemmer lokalt, regionalt og nasjonalt, men også nordisk. * Kurs; vi holder kurs og videreformidler kurs fra bl.a. våre søsterorganisasjoner.

• Vi utgir fagbladet Mat- og meieriposten.

• Andre medlemsgoder og bank- og forsikringsavtaler – les mer på vår hjemmeside - nml.no

NML-medlemskapet inkluderer gruppeliv- og ulykkesforsikring, advokatforsikring, lokalforeningskontingent og fagbladet. Alt dette for 775,- kr pr måned uansett inntekt.

Ved innmelding i februar får ny medlemmer en måned gratis medlemskap.

(Fagforeningskontingent på inntil 8.000 kroner pr. år (2024) er fradragsberettiget på selvangivelsen.)

Bli med i NML du også!