Mat- og meieriposten 2 - 2024

mat- & meieriposten

for 70 år siden

Mars/april1954

Innbrudd i Gran Meieri

Gran Meieri, Hadeland, har vært utsatt for skapsprenger nylig, og en regner med at det er stjålet vel 18.000 kroner. Innbruddet fant sted om natten. Tyven eller tyvene kom inn i meieriet gjennom en luke i mottagelsen. Alt tyder på at det er drevne karer som har vært på ferde. Pengeskapet som var nytt, ble sprengt helt i filler. Lensmannen har satt i gang etterforskning i samarbeid med Oslo kriminalpoliti.

Vinteridrett på Ås

Vår medarbeider ved N.L.H. meddeler at den 10. og 11. februar gikk den årlige konken i vinteridrett av stabelen på Norges Landbrukshøgskole, Ås. Det var ca. 0 gr. og lett snødrev. Det gjorde at langrennsløypa som var 10 km lang, ble litt tung å gå. Det overraskende var at meieristene mestret løypa så godt og greide å slå skogbrukerne med gjennomsnittlig 1.30 min. Så meget gledeligere var det da også at meieristene dagen etter gikk hen og tok mesterskapet i hopp med en klar margin på hagebrukerne, som var de sterkeste aspiranter i denne grenen. I kombinert besatte meieristene bl.a. 2. og 4. plass, slik at resultatlista ble denne:

• Spesielt langrenn: Nr. 1 Meieristene, gj.sn.tid 52,12.

• Spesielt hopprenn: Nr. 1 Meieristene, gj.sn. poeng 132,75.

• Kombiner, individuelt: Nr. 2 Kjell Steinsholt, poengsum 184,7, nr. 4 Svein Høilo, poengsum 261,1.

Mislykket innbrudd

Ved Torp Meieri i Østfold ble det nylig gjort forsøk på innbrudd. Tyven eller tyvene hadde brutt seg inn gjennom bakdøren og bl.a. forsøkt å

åpne et pengeskap, men uten resultat. Det eneste nattegjestene fikk fatt i var innholdet av telefonbøssen, men det var beskjedent.

Skapsprengerne brukte smør

Skapsprengerne i Gran Meieri brukte smør for å dempe eksplosjonen. Følgen var at lokalet der hvor pengeskapet sto, var tilklint med smør over vegger og tak. Lensmannen i Gran har innledet samarbeid med kriminalpolitiet i Oslo og håper med det første å kunne fakke skapsprengerne.

H.K.H. Kronprinsesse Märta

H.K.H. Kronprinsesse Märta er gått bort 5. april 1954 (53 år). Biskop Johannes Smemo sa i en minnetale mandag kveld disse ord, som vi gjør til våre: «Hun skulle aldri bli Norges dronning. Men dronningsetet i våre sinn har hun lenge hatt og det skal hun aldri miste.»

Brann

i Steinkjer Meieri

Steinkjer Meieri hadde før påske tilløp til brann. Ved 8-tiden om morgenen begynte det å velte tykk, svart røyk ut fra kjelleren hvor det innredes nye kjølelagre. Røykutviklingen var så kraftig at det var umulig å komme ned til det stedet hvor det brant før brannvesenet, utstyrt med røykmasker, kom til. Det tok bare en times tid før ilden var slokt, men da var alt som het trelister, kork og asfaltanlegg ødelagt. Brannårsaken var antagelig gnister fra et sveiseapparat.

Roquefort på langfart

En historie om «Osten uten hjemland» fikk forleden sin slutt, idet 52 tonn moden Roquefort ble losset i New York etter å ha krysset Atlanterhavet 5 ganger.

Eventyret begynte i Le Havre først i mars da osten ble lastet om bord i «Liberté», bestemt for New York. Ved ankomsten dit nektet de streikende havnearbeiderne å losse osten, og den måtte derfor bli med båten tilbake. I Le Havre fikk båten beskjed om å beholde osten om bord til neste tur vestover, men der varte streiken fremdeles, så Roquefort-osten fikk enda en gang se sitt kjære Frankrike. Ved tredje anløp av New York ble endelig osten losset og er nå sannsynligvis videre på vandring vestover.

Meieristen fikk sine blomster

I «Vårt Land» finner vi følgende solskinnshistorie:

Da «Stavangerfjord» nylig skulle legge fra kaien i København, kom en ung pike styrtende for å si farvel til kjæresten sin som skulle til Canada. Da den unge damen ikke kunne komme om bord, lød det plutselig en stemme fra kommandobrua på ”Stavangerfjord”: Et øyeblikk så skal vi hjelpe Dem.

To mann på skipet løsnet den store lastekrana, svingte den inn over kaien og ned til den unge piken som la sin avskjedsbukett av fioler på kranen. Deretter ble kranen heist opp igjen og svingt inn til den unge meieristen som fikk den siste hilsen.

Det

gamle Førde Meieri selges

Ifølge Firda Folkeblad har årsmøtet i Førde Meieri gitt styret fullmakt til å selge det gamle meieriet til A/S Fjordbygd for kr. 150.000,-. Meieriet skal til gjengjeld kjøpe andeler for kr. 10.000,- i A/S Fjordbygd, som skal drive koservesfabrikk og dypfryseanlegg.

mat- & meieriposten

113. årgang

Utgiver: NML, Oslo

Redaktør: Ottar Olden ottar.olden@nml.no

Økonomi: Margrethe Rones margrethe.rones@nml.no

Annonser: Anne Bergman anne.bergman@nml.no

Materiellfrist 14 dager før utgivelse. Annonsepriser, tekniske data og produksjonsplan fås ved henvendelse til annonseavd.

Redaksjonsråd:

Geir Olsen (leder), Andriy Kupyna, Tove Devold, Randi Therese Garmo, Bente Reklev, Ottar Olden og Anne Bergman.

Redaksjon, abonnements- og annonseekspedisjon: NML

Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo. Tlf. 23 00 27 10 Bankgiro nr. 1609.04.40946 E-post: firmapost@nml.no

Utgivelse:

Mat- og meieriposten utkommer 6 ganger årlig. Abonnementspris kr. 595,- pr. år, utlandet kr. 695,- pr. år. Abonnementet betales forskuddsvis, og løper inntil skriftlig oppsigelse foreligger. Trykket opplag: 600 i tillegg til digital utgave

MILJØMERKET

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med NML.

NO ISSN 2704-1964

Innhold

-34: Meieriposten for 70 år siden.

35: Leder.

36: Seks grunner til å spise norsk.

38: Unngå kontaminasjonsrisiko.

39: Poteten er friskmeldt.

40: Nye tall: Derfor har noske melk rekordlave utslipp.

42: Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Selbu.

45: Komplette oppvarmingsmoduler.

46: I samtale med Sverre Sørbø.

49: Mettler Toledo.

50: Mat- og meieriposten på besøk hos Prosess Service AS.

52: Mat- og meieriposten på besøk hos Goodtech.

55: Ny konserndirektør for kommunikasjon, samfunnskontakt og eierorganisasjon i TINE.

56: Vårens nyheter fra Synnøve Finden.

57: Nyheter fra TINE.

58: Aktuelt fra inn- og utland.

60: Kjøleskapsgrøt med chiafrø.

61: Mat, miljø, mennesker med mere: Uten en tråd.

62: Personalia.

Matbransjen, den største landbaserte industrien i Norge. Tenk at Norges største landbaserte industri er matbransjen! Hver dag, hvert sekund skapes matopplevelser av dyktige medarbeidere i hele landet. Flertallet har en fagutdanning, alt fra fagbrev til doktorgrad. Lett å tenke at denne bransjen må ha flust med søkere til sine respektive utdanningsinstitusjoner - slik er det ikke! 100-årige Sverre Sørbøs refleksjoner i denne utgaven av Mat- og meieriposten, og nylige innspill fra medarbeidere fra utdanningssektoren, har inspirert meg til å sette søkelyset på nettopp rekrutteringsutfordringen.

Matbransjen – en meningsfull og spennende arbeidsplass! Min erfaring er at matbransjen er en spennende arbeidsplass, noe jeg selv opplevde fra jeg startet fagutdanningen via fagskole, til høyere utdanning og senere jobb. Mange er enige med meg om at dette er en givende bransje å jobbe i: Hver dag jobbes det med noe av det mest meningsfulle i livet, nemlig produksjon/bearbeiding av mat - verdens viktigste ressurs! Matbransjen har også en faglig bredde som gir valgmuligheter for den som vil. Det er fokus på utvikling og forbedring og mange gis muligheter og karriereløp i forhold til ønsker og ambisjoner. Selv om mange i bransjen kjenner til dette, så er det lite kjent blant andre og spesielt de unge.

Utdanning av fagfolk til matbransjen.

Ser en bort fra utdanning til støttefunksjonene i matbransjen, så som økonomi, IT, HR m.fl., som også er viktige, så er det færre søkere til fagutdanning til primæraktiviteten i matbransjen: Matfag/matvitenskap. Dette gjelder for alle utdanningsnivåer. Fremtidens kamp om arbeidskraft til matbransjen vil bli krevende om ikke trenden snues. Mange har belyst problemstillingen og tiltak over lengre tid, bl.a. i en egen Stortingsmelding. Allikevel fortsetter trenden.

1. Matbransjen må samarbeide! Mange bedrifter i bransjen har egne interne utdanningsløp og graduate-programmer og det finnes lokale ildsjeler med godt engasjement for rekruttering og utdanning lokalt. Tross dette er bransjens muligheter lite kjent blant de unge. Med så mange kompetente medarbeidere i bransjen, ligger det et uforløst potensial gjennom godt samarbeide om problemstillingen i hele matbransjen. Min erfaring fra f.eks. Matbransjens Opplæringskontor, er at bransjesamarbeid gjør oss sterkere. I tillegg må det settes av ressurser til arbeidet både lokalt og sentralt. Tydelig felles stemme fra matbransjen, vil ha større påvirkningen enn om en er alene som bedrift. 2. Myndighetene:

Myndigheter har et mål om å øke selvforsyningsgraden, og det er bra! Et viktig ledd i dette er gode rammevilkår for matbransjen og tilstrekkelig utdanningsressurser. Reduserte søkertall til utdanningene har medført at en rekke fylker har redusert/lagt ned studietilbudet på fagbrevnivå. Det samme gjelder også tekniske fagskoler og høyere utdanning. Parallelt har bransjen et økt behov for lærlinger og fagfolk! Skal dette i balanse, må det tenkes nytt! Kanskje må det koordineres på landsbasis for å sikre attraktive utdanningssteder og samle kvalifiserte lærere/veiledere? Øremerke midler er også et virkemiddel. Hadde de statlige fagskolene en verdi som vi har mistet på veien?

3. Partene i arbeidslivet: Krav om etter- og videreutdanning står sentralt i årets lønnsoppgjør. Viktig tema også for matbransjen. Flere, inklusive NHO og LO, har vært aktive samarbeidspartnere/pådrivere for å endre på utdanningsinnhold og ikke minst for å få flere søkere til utdanning innen bransjen og rekruttering, men med lite tilfredsstillende resultater. Her må det tenkes nytt og flere aktører bør inviteres inn i arbeidet for å gi innspill og råd, slik at trenden kan snues!

Det er vår!

Vårens utgave av mat- og meieriposten inneholder også denne gangen mye spennende stoff om vår viktige og ikke minst flotte bransje og synliggjør også bredden i bransjen. Vi ønsker alle våre lesere en riktig god vår og ikke minst; del med dine venner om hvor bra matbransjen er og hvilke muligheter som finnes! Du er også en god ambassadør som kan påvirke rekrutteringen til bransjen! God lesning! Ottar!

Seks grunner til å spise norsk

Det er økende interesse for norsk matproduksjon, og at vi bør produsere mest mulig av maten vi spiser i Norge. skriver MatPrat på sine nettsider. Her får du 6 gode grunner til å spise norsk mat!

Nr. 1: Landbruket ivaretar biologisk mangfold

Et aktivt landbruk der vi utnytter utmark holder det norske kulturlandskapet i hevd. Beitende sau og storfe sørger for å opprettholde disse viktige områdene.

Naturtypene i kulturlandskapet er blant de mest artsrike vi har i Norge. Halvparten av de rødlistede og mest truede artene er tilknyttet kulturlandskapet. For eksempel vil hele 685 ulike arter påvirkes negativt om slåttemarka gror igjen som følge av redusert beite og slått i kulturlandskapet. Kjøper du norsk kjøtt fremfor importert kjøtt, bidrar du til å ta vare på det biologiske mangfoldet på de norske kulturområdene.

Biologisk mangfold er summen av alle ulike plante-, insekt- og dyrearter.

Nr. 2: Norske arbeidsplasser og levende bygder

Det norske jordbruket sikrer over 100 000 norske arbeidsplasser rundt om i hele landet. Fra poteten, gulroten, skinkesteiken og de andre matvarene som produseres havner på middagstallerkenen din, har ca. 46 000 personer i landbrukets primærledd og 49 000 ansatte i matindustrien vært involvert. Om vi legger til transport- og leverandørindustrien, sikrer norsk matproduksjon at 128 000 personer har en jobb å gå til. I dag er næringsmiddelindustrien vår største fastlandslandsindustri og den eneste komplette verdikjeden vi har her i landet. Arbeidsplasser ute i distriktene bidrar til at vi har le-

vende bygder, og sikrer at man kan bo og jobbe andre steder enn i byene. Spiser du norsk, bidrar du til norsk verdiskaping, norske arbeidsplasser og bosetting over hele landet.

Nr. 3: Støtt norsk matpro-

duksjon

Kjøper du norsk mat, støtter du den norske bonden og bidrar til å opprettholde norsk matproduksjon. Et aktivt landbruk der vi utnytter ressursene vi har til å produsere mest mulig mat til egen befolkning er bærekraftig, og viktig ut fra et beredskapshensyn. Det gjør oss mindre av-

hengig av å importere mat fra andre land, og styrker norsk matsikkerhet.

Se etter matvarer merket med Nyt Norge når du handler. Merkeordningen gjør det enklere for forbrukere å velge norske matprodukter i butikken. Nyt Norge garanterer at råvarene er norske, at bonden har fulgt strenge regler og kan dokumentere det, og at maten er produsert og pakket i Norge. Produktet kan være norsk selv om det ikke er merket med Nyt Norge. Alt storfekjøtt, ferskt kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe, frukt og grønt, samt fersk fisk og honning har opprinnelsesmerking.

Foto: Matprat

Det betyr at du finner informasjon om hvilket land produktet kommer fra på emballasjen.

Nr. 4: Trygg mat og friske dyr

God helse og velferd blant husdyra er avgjørende for å kunne produsere mat av høy kvalitet, og står derfor høyt på agendaen i det norske landbruket. Det har resultert i at det norske landbruket er i verdenstoppen, også når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd. Velger du norsk kjøtt når du handler, kan du være sikker på at det er produsert på friske dyr med strenge krav til dyrevelferd.

I mange land gir man medisiner og antibiotika til husdyr som rutinemessig forebygging av sykdom. Et globalt overforbruk av antibiotika har ført til at flere bakterier har blitt resistente mot antibiotika. Det er verken positivt for dyra eller oss. I Norge har vi et helt annet syn på bruk av antibiotika. Det er kun syke dyr som trenger medisin, og all bruk av antibiotika skal dokumenteres. De strenge restriksjonene våre har ført til at antibiotikabruken i norsk

husdyrhold er blant de laveste i verden. Spiser du norsk, støtter du opp om et landbruk med restriktiv bruk av antibiotika.

Sammenliknet med andre land i Europa, har norsk kylling lavest forekomst av antibiotikaresistens. Antibiotikaresistente bakterier er en av de største folkehelseutfordringene verden står overfor, og 33 000 mennesker dør av antibiotikaresistens i Europa hvert år. Det viktigste vi kan gjøre i Norge og globalt, er å redusere forbruket av antibiotika.

Nr.

5: Lavere klimagassutslipp

Det er stor variasjon i klimagassutslipp fra kjøtt- og melkeproduksjonen rundt om i verden. I et klimaperspektiv lønner det seg å velge norsk kjøtt fremfor importert kjøtt. Ifølge en rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har storfeproduksjonen i Europa et betydelig lavere utslipp sammenliknet med storfeproduksjonen i andre deler av verden. Forskjellen skyldes produktivitet hos dyra, fôring, dyrehelse og ulike driftsformer.

I tillegg til et generelt lavere utslippsnivå fra husdyrproduksjonen i Europa, er 70 prosent av norsk kjøttproduksjon basert på den norske kombikua. Kombikua, som er av rasen Norsk Rødt Fe (NRF), produserer både kjøtt og melk. Klimagassutslippet kan dermed fordeles på både melka og kjøttet. Det gir et lavere utslipp per produsert enhet enn om kua brukes til ren kjøtt- eller melkeproduksjon, slik det stort sett gjøres i resten av verden. Av klimahensyn bør du derfor spise kjøtt produsert av den norske bonden.

Nr. 6: Lite sprøytemidler

Sammen med Finland og Sverige, er Norge blant landene i verden med lavest forbruk av plantevernmidler. Et kaldt klima, god plantehelse og strenge regler er blant årsakene til at vi bruker mindre sprøytemidler i matproduksjonen enn mange andre land. Samtidig har vi en oversiktlig verdikjede fra jord til bord. Det gjør det mulig å stille krav til restriktiv bruk av plantevernmidler og til å etterprøve at reglene følges i praksis. Velger du korn, frukt og grønt som er produsert i Norge, får du trygg mat av høy kvalitet.

Referanser:

Animalia (2021, 25. oktober). Kjøtt og klimagasser.

Folkehelseinstituttet (2018, 6. juni). Antibiotikaresistens er årsaka til 33 000 dødsfall kvart år i Europa.

Forskning.no (2017, 23. april). Derfor må vi ta vare på norsk kulturlandskap. Landbruk.no (2017, 11. september). Norsk jordbruk skaper over hundre tusen arbeidsplasser.

Mattilsynet (2012, 8. august). Plantevernmidler.

Nyt Norge (lest 2020, 6.april). Nyt Norge.

Store norske leksikon (2019, 28. juni). Jordbruk i Norge.

Kornets vei fra bonde til brød. Foto: Krister Sørbø, Opplysningskontoret for brød og korn

Unngå kontaminasjonsrisiko

Spirax Sarco kan hjelpe deg med å redusere risikoen for matvarekontaminasjon der du bruker damp direkte i produkt

Vi hjelper deg med å finne riktig dampkvalitet til din prosess. Damp er helt nødvendig for prosessene i Næringsmiddelind ustrien, men visste du at bruk av uren damp kan medføre kvalitet - og sikkerhetsproblemer?

Hvis uren damp kommer i kontakt med produktene dine, risikerer du å kontaminere dem med rust, skitt og kjemikalier, slik at de ikke lenger er trygge å spise eller drikke.

Last ned brosjyre

Brosjyren belyser blant annet:

Potensiell kontaminasjonsrisiko i din matproduksjon

Hvordan du kan forhindre dette og beskytte prosessen din

Kontakt oss og finn ut mer:

67

Poteten er friskmeldt!

Potet var en viktig energikilde for oss i gamle dager, men oppfattelsen har blitt utfordret i nyere tid.

Det startet med Fedon Lindberg og senere kom lavkarbobølgen. Budskapet var at en ikke burde spise for mye potet. Resultatet kunne bli vektøkning og dårligere helse.

– Myten om at man legger på seg av potet stammer fra flere misoppfatninger. Poteten inneholder færre kalorier enn både hvit ris og pasta, og som påpekt i de nye nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR) er det studier som viser at vi holder vi oss lengre mett når vi spiser potet sammenlignet med hvit ris og pasta, sier Iselin Bogstrand Sagen, ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) (1).

Nytt velfortjent rykte Omdømmet til potetene har heldigvis vært inne i en positiv trend de siste årene. Undersøkelsen som er gjennomført annet hvert år av Norstat på vegne av OFG viser at fra 2017 til 2023 har det stadig blitt en økning i andelen som mener poteter ikke fører til at man legger på seg. I 2023 var det 57 % som var enig i utsagnet: «man blir ikke fet av å spise ferske poteter» (2). I 2017 var andelen kun 47 % (3) Utviklingen viser altså at de fleste nordmenn har «friskmeldt» poteten. Undersøkelsen viser også at den viktigste drivkraften for å spise fersk potet er at den oppfattes som en naturlig del av et moderne kosthold og en moderne livsstil.

– Poteter spises sjeldent alene, det er derfor sammensetningen av hele måltidet som må tas med i vurderingen når vi snakker om påvirkning på blodsukkeret. Sammen med gode proteinkilder og grønnsaker får du et komplett og blodsukkervennlig måltid. Poteten har med andre ord

Potet er mye mer næringsrik enn pasta og ris. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt.

ikke like stor innvirkning på blodsukkeret som tidligere myter har hevdet, forteller ernæringsrådgiveren og fortsetter;

– Det er gledelig å se at oppfattelsen av potet har endret seg. Potet er en fantastisk råvare, den kan bidra som vitamin C-kilde i kostholdet vårt, har godt med fiber og har også mye kalium, som bidrar til et normalt blodtrykk. I tillegg er den rimelig og vi har potensiale til å være helt selvforsynt med norske poteter, sier Sagen og legger til at norskandelen lå på 78 % i 2022 (4). Poteten fremmes som et bærekraftig valg i NNR.

1. Nordic nutrition recommendations 2023: Potatoeshttps://pub.norden.org/ nord2023-003/potatoes.html

2. Landsrepresentativt undersøkelse 18 år og eldre, Norstat november 2023.

3. Landsrepresentativt undersøkelse 18 år og eldre, Norstat november 2017.

4. Frukt og grøntatistikk 2022https://www.frukt.no/globalassets/materiell/frukt--og-grontstatistikken/frukt--og-grontstatistikk-2022-2.pdf

Kontaktperson i Opplysningskontoret for frukt og grønt: Iselin Bogstrand Sagen Innholdsrådgiver ernæring Tel:954 18 998 iselin.sagen@frukt.no

Om OFG

Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å inspirere hele Norges befolkning til mer fargerike måltider med frukt, bær og grønnsaker.

Vårt arbeid er nøytralt uten hensyn til merkevarer. Vår hovedstrategi er å stimulere til ”5 om dagen” for hele Norges befolkning, ved å fylle halve tallerkenen med grønt. Vi fremhever fordelene ved produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge.

Nye tall: Derfor har norsk melk rekordlave utslipp

At norske meieriprodukter er bra for både deg og kloden, har vi visst lenge. Nå viser ferske tall at utslippene er enda lavere enn tidligere antatt –og langt under det globale snittet. Slik har den norske kua blitt best i klassen, skriver TINE på sine nettsider.

– At norsk melk har så lave utslipp, er ingen tilfeldighet, og veldig gledelig å få bekreftet. Det er et resultat av systematisk arbeid over lang tid, sier Brit Iren Snerting, TINE-bonde på Inderøy i Trøndelag.

Det har lenge vært kjent at norsk melk har mindre utslipp enn det globale snittet. Ferske tall fra landbrukets klimakalkulator viser at utslippene er enda lavere enn først antatt, med 1,04 kg CO2-ekvivalenter per liter levert melk. Tidligere har estimatet vært 1,2 kg CO2-ekvivalenter. Det globale gjennomsnittet er over det dobbelte, med 2,6 kg CO2-ekvivalenter.

I det nybygde og luftige fjøset på Inderøy vandrer melkekuene fritt omkring, lykkelig uvitende om de imponerende tallene. Men matmor Brit Iren er stolt.

– Det er meningsfullt å bidra til at nordmenn kan spise meieriprodukter med et av de laveste utslippene i verden, fastslår TINE-bonden.

Friske kuer gir skikkelig god melk

Det er flere grunner til at norsk melk har lave utslipp, forklarer Laila Aass, forsker ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

– En av de viktigste årsakene er det systematiske arbeidet med avl gjennom 60 år, som har forbedret kuas egenskaper og gjort at den produse-

MANGE SMÅ BLIR ÉN STOR: Brit Iren Snerting understreker at samvirket TINE sørger for matproduksjon i hele landet. Foto: TINE

rer mer melk. Samtidig spiser kua annerledes i dag enn den gjorde før, med bedre grovfôr og kraftfôr.

Det norske avlsarbeidet har i tillegg lagt stor vekt på kuas helse, i tillegg til hvor mye melk den produserer. Og ei frisk ku gir mindre utslipp enn ei syk ku.

– At den norske kua NRF – Norsk Rødt Fe – er avlet som ei kombiku, er også viktig med tanke på klimautslipp. Det betyr at melkekua produserer to viktige produkter, både kjøtt og melk, poengterer forskeren.

Digitalt verktøy bidrar til reduserte utslipp

Jordbruket står for 9,4 prosent av Norges klimagassutslipp. Gjennom landbrukets klimaplan er det satt ambisiøse mål for å redusere utslippene fra norsk matproduksjon innen 2030. Som en representant for landbruksnæringa over hele landet, leder TINE an i flere av bærekraftsprosjektene.

Klimakalkulatoren, som de nye utslippstallene er hentet fra, er ett

av tiltakene som skal bidra til å nå landbrukets bærekraftsmål. Klimakalkulatoren gir bonden oversikt over klimagassutslipp fra gården, og hvilke muligheter som finnes for å redusere utslipp og binde karbon.

– De viktigste klimatiltakene skjer på hver enkelt gård. Og hvilke tiltak som er riktige, varierer fra gård til gård. Derfor er klimakalkulatoren et nyttig verktøy, sier forskeren.

Skikkelig omsorg for dyra

Ei nysgjerrig ku snuser på melkebonden, og hun stryker den kjærlig over ryggen. Snerting driver Oksjale samdrift sammen med Vegard Karlgård og Knut Bakstad – og de er alle opptatt av å ta i bruk løsninger som drar landbruket i en enda mer bærekraftig retning.

Naturlig ventilasjon gir et rolig miljø i det nye fjøset av tre. I sommerhalvåret går kuene inn og ut som de vil. Når de føler for det, tar de en tur innom melkeroboten – eller en av de roterende børstene som klør dem i pelsen.

Kalvene boltrer seg i en binge hvor underlaget består av tørr og myk talle av halm, og med koster på veggen som de kan leke med og klø seg på.

– Når kalvene har det godt, legger vi også grunnlaget for ei frisk melkeku, påpeker Brit Iren, mens en kalv snuser ivrig på kinnet hennes.

Friske kuer gir bedre folkehelse

TINE stiller strenge krav til dyrevelferd, og jobber både tett med bonden og deltar i forskningsprosjekter for å sørge for at dyra lever gode liv.

Minst en gang i året går TINEs rådgiver sammen med bonden gjennom fjøset, for å se på hva som er bra, og hva som kan forbedres. Gjennom et dyrevelferdsprogram får bøndene også jevnlige besøk av veterinær. TINEs dyrevelferdsindikator samler blant annet helsedata om dyra, for å følge utviklingen på hvert enkelt gårdsbruk.

Og helt siden 1975 har TINE bygget opp verdens mest komplette helseregister for kuene. Alle melkekuene har sitt eget helsekort og sin egen «fastlege». I tillegg er TINE-rådgiveren alltid klar til å bistå, sammen med TINEs forskere og diagnoselaboratorium. Slik har TINEs melkekuer blitt blant de friskeste i verden.

– Det er veldig godt å ha et fagapparat i ryggen, som gir hjelp og råd når vi trenger det, konstaterer melkebonden.

Det systematisk arbeidet med dyrehelse har også gjort at norske husdyr får minst antibiotika i verden. Det er gode nyheter i en verden hvor antibiotikaresistens nå utgjør en av de største truslene mot folkehelsa.

– Det norske husdyrholdet er preget av et godt samarbeid mellom mange aktører, og god oppfølging av tiltak

STADIG MINDRE UTSLIPP: TINE arbeider med en rekke tiltak for å få ned utslippene fra landbruket. Foto: TINE

som gir bedre dyrehelse. Det gir resultater, også på antibiotikabruk, påpeker forsker Laila Aass.

Produserer naturlig mat i hele landet

Gårdsbrukene i Norge er også mindre sammenlignet med verdensgjennomsnittet: En TINE-bonde har i snitt 36 kuer på gården sin. Det gjør smittepresset mindre, og dyra friskere.

Brit Iren Snerting takker TINE for at hun og andre bønder kan produsere mat på små og store gårder i hele landet. For TINE er et samvirke, eid av 8000 bønder fra sør til nord som deler overskuddet. Henteplikten sikrer at alle melkeprodusenter i Norge får levert melka til samme pris.

– TINE er helt avgjørende for at vi skal kunne ha et landbruk i hele Norge. Vi kunne ikke drevet gård her på Inderøy uten TINE, konstaterer melkebonden.

Forsker Laila Aass påpeker at mesteparten av Norges jordbruksarealer kun er egnet for å dyrke gress. I tillegg er det store arealer med utmark i landet vårt.

– Drøvtyggerne utnytter disse ressursene, ved å omdanne gress og beitemark til næringsrik menneskemat, poengterer hun.

I tillegg gjør beitedyr på utmark en innsats for klimaet når de napper og drar i vegetasjon. Det bidrar nemlig til å binde karbon. Når de holder landskapet åpent, bidrar de også til solrefleksjon som gir en økt albedoeffekt – noe som har en avkjølende effekt på kloden.

– Beitedyra gjør med andre ord en viktig jobb både når det gjelder bærekraft og matsikkerhet, sier Aas, og får støtte fra TINE-bonden på Inderøy:

– Det er mange gode grunner til å produsere mat i hele landet – og TINE gjør nettopp det mulig. At TINE også hele tiden jobber med å gjøre matproduksjonen enda mer bærekraftig, gjør jobben vår ekstra givende.

Dette er klimakalkulatoren

• Verktøy utviklet som et samarbeidsprosjekt mellom hele landbruksnæringa, i tillegg til fagmiljøer ved blant annet NMBU.

• Kalkulatoren hjelper bonden å finne riktige tiltak for å kutte utslipp og binde karbon.

• 80 prosent av TINE-bøndene bruker nå klimakalkulatoren.

Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Selbu

Tekst og foto: Ottar Olden

Ved Selbusjøen i Trøndelag, ligger TINE Meieriet Selbu; et spesialanlegg i TINE, med 24 dedikerte medarbeidere.

Melkeråvarene er i all hovedsak fra regionen, og meieriet tok imot 3.200.000 liter melk og 132.000 liter fløte i 2023, som ble til ca. 560 tonn ost, fordelt på 5 blåmuggost-varianter og 3 salat-ostevarianter. Nylig avla Mat- og meieriposten meieriet et besøk.

Velkommen til oss i Selbu, sier Heidi Kristin Mathisen, anleggssjef ved TINE Meieriet Selbu. Så fint at du kunne komme til oss i dag når vi har produksjon av vår nye salatost variant! Ikke bare det, vi har også nylig blitt kåret til det beste TINE-anlegget på Total Kvalitets Indeks (TKI), sier Heidi og viser oss diplomet som de nylig fikk tildelt. Heidi, opprinnelig ørlending, har vært ved meieriet siden 1985 og har hatt ulike roller i løpet disse årene.

La du merke til tavla vår på ytterveggen, sier Heidi. Tavla hun viser til, er antall dager uten skader med fravær på meieriet. Hele 2.854 dager uten skadefravær, og det er unikt, ikke bare i TINE, men generelt i norsk industri!

TINEs blå juvel – med gull i Oste-VM i 2023

TINE Meieriet Selbu har, siden oppstarten på midten av 1950-tallet, vært et blåmuggost-anlegg. På det meste ble det produsert rundt 1.000 tonn blåmuggost, der mye gikk til eksport. Handelshindringer grunnet Norges nei til EU, stoppet eksporten. Fra at det var flere blåmuggost-meierier, ble etter hvert all produksjon i meierisamvirket samlet i Selbu på 1980-tallet, med produksjon av Normanna og Norzola. Etter flere endringer og oppgraderinger, produseres det i dag 5 forskjellige blåmug-

gostvarianter; Normanna, Norzola, Selbu Blå, Selbu Blå Ekstra modnet, Selbu Blå Mykere. Selbu Blå er den største varianten og ikke uten grunn: Den ble tildelt gullmedalje under Oste-VM i Trondheim i 2023. Kompetanse og erfaring var grunnlaget da de arbeidet med å utvikle suksessen Selbu Blå i sin tid. Osten og med et stedstilknyttet navn har i sum blitt TINEs blå juvel.

Salatoster og nylansering i 2024

I 2012 startet meieriet å produsere

salatoster. I 2023 produserte de vel 170 tonn med 3 varianter av salatosten merket Kybos, men kun for salg til storhusholdning. Nytt av året er 2 varianter for dagligvaremarkedet! Det er denne produksjonen vi fikk være med på under besøket.

I produksjonen

Kjenner du igjen denne, spør Heidi når vi er på vei ut i produksjonen –

Heidi Kristin Mathisen, anleggssjef ved TINE Meieriet Selbu.

og viser en homogenisator som har stått her i over 40 år.

Mat- og meieripostens utsendte medarbeider, var lærling ved meieriet for nesten 40 år siden. Heldigvis har det skjedd mye endringer på disse årene: Meieriet er mye mer automatisert, nesten alt produksjonsutstyret er fornyet og lokalene er oppgraderte. Ikke bare det; generelt så er det orden og renhold som preger lokalene vi går gjennom. Som lærling husker jeg at dette var et oversiktlig meieri hvor en fikk god innsikt i de ulike prosesstegene fra mottak av melk til ferdig osteprodukter, og det er det fortsatt.

Melkebehandlingen

Flott arbeidsplass, der ingen dag er lik, sier Heidi Amalie Johansen, som har vært ved meieriet siden 2001, som praktikant.

Du vet at når vi bytter på de ulike oppgavene, får bedriften en stor fleksibilitet i tillegg til fordeler for oss ansatte også. Jobbrotasjonen vi har, gjør at vi blir godt kjent med store deler av produksjonen og mange varierende oppgaver. F.eks. har jeg denne uka ansvaret for melkebehandlinga, sier Heidi Amailie, som

også er NNNs hovedtillitsvalgt ved meieriet. Vi er begge enige om betydningen og nødvendigheten om at alle ansatte i matbransjen, uansett nivå, burde være organiserte og støtte opp under Norges partssamarbeid og velferdsmodell.

Ysteriet

I ysteriet møter vi Anne Mork sammen med «TINE-graduate Marte Henrichsen. Marte er 1 av 9 graduates i TINE. Som er en rekrutteringskanal TINE har for nyutdannede studenter.

I dag produserer vi vår nye salatost til dagligvarebutikkene. Selv om prosessen/resepten er noe forskjellig, bruker vi stort sett det samme prosessutstyret og det er jo en fordel når vi har ledig kapasitet, sier Anne, som har vært ved meieriet siden hun var lærling i 1985. Denne salatosten består av 25% geitemelk og 75% kumelk, sier Anne, og det er nytt og spennende og vi håper det er med å gi et løft for god anvendelse av norsk geitemelk og ikke minst økt aktivitet ved meieriet! Anne er også tillitsvalgt for NML og har lang erfaring

fra fagforeningsarbeid i TINE. Hun er også tydelig på betydningen av at alle på en arbeidsplass er organisert.

For meg er det svært lærerikt å være her i Selbu. En slik produksjon der du faktisk kan «se» prosesstrinnene fordi produksjonen er såpass åpen, gir mye innsikt og læring, sier Marte, som også sier at hun trives godt ved meieriet fordi det er et godt miljø og god læreplass.

Venderommet

Anne Mork og Marte Henrichsen.

«TINE-graduate Marte Henrichsen.

Salatost med urter, hvitløk og rapsolje i beger.

I venderommet møter vi Terje Avelsgård, som har vært ved anlegget siden 1986.

Selvsagt trives jeg veldig godt på meieriet og vi har et godt arbeidsmiljø og jeg er godt fornøyd med oppgavene jeg har i hverdagen, sier Terje.

Terje Avelsgård har vært ved anlegget siden 1986.

Heidi Kristin Mathisen og Jorun Kristin Skogan.

I pakkeriet møter vi Randi Haarstadlien og Tina Marie Garberg som begge er travelt opptatt med å dele opp og pakke Selbu Blå.

Begerfylling

På vei til begerfyllinga treffer vi Jorun Kristin Skogan, som er flyt- og forbedringsleder ved meieriet og Heidis stedfortreder. Hun har vært ved meieriet siden 1987. Det er så fint å jobbe her på meieriet, sier Jorun.

Du vet det at ved et lite anlegg så blir det slik at alle kjenner alle og heldigvis har vi god stabilitet og liten utskifting av medarbeidere. I tillegg har vi fått til så mye bra her, både når det gjelder produkter og utvikling av meieriet, sier Jorun. Husk at takket være fleksible, dyktige og stabile medarbeidere som trives i

jobben, skaper det et godt utgangspunkt for meieridrifta, sier Heidi.

I dag fylles salatost med urter, hvitløk og rapsolje i beger. Den andre salatostvarianten for dagligvare er med chili, fennikel og rapsolje. Og ja, de er velsmakende og kan anbefales på det varmeste!

Pakkeriet

I pakkeriet møter vi Randi Haarstadlien og Tina Marie Garberg som begge er travelt opptatt med å dele opp og pakke Selbu Blå.

I tillegg til å jobbe på pakkeriet, har Randi ansvaret for kantine og ren-

hold i felleslokaler og kontorene. Jeg har vært her i 24 år og trives med varierte oppgaver. En blir jo godt kjent med meieriet når en har forskjellige oppgaver og så er det godt arbeidsmiljø her.

Tina er vikar, og sier hun gjerne kan tenke seg fast jobb her fordi det er interessante oppgaver og godt arbeidsmiljø.

Tiden går fort i godt lag og besøksrunden må avsluttes selv om det var flere en kunne ha møtt og mere en kunne ha sett, for dette var et givende bedriftsbesøk. For Mat- og meieripostens utsendte medarbeider

har dette vært en opplevelsesrik dag hvor vi har møtt mange blide og meddelsomme medarbeidere! I tillegg til god orden og renhold nevner de fleste dette med jobbrotasjon, fleksibilitet og «ingen dag er lik» av betydning for trivselen på arbeidsplassen. At det i tillegg satses på anlegget med nye produkter betyr også mye.

Mat- og meieripostens utsendte medarbeider vil med dette få takke for at jeg fikk komme på et interessant besøk hos TINEs blå juvel! Og ja, meieriet har utviklet seg svært mye ved meieriet siden jeg startet der som meieriskole-lærling høsten 1984.

Komplette oppvarmingsmoduler

for vann/damp. Modulene er isolerte og står i et 190 cm høyt rustfritt kabinett med lokalt styrepanel som kan fjernstyres. Ta kontakt på post@ensonor.no eller ring oss på 918 62 224

Mat- og meieriposten i samtale Sverre Sørbø

Sverre Sørbø, æresmedlem og medaljør i NML, en ruvende skikkelse innen meieribransjen og samfunnet, deler sine tanker i et intervju med fagbladet i anledning 100-årsdagen.

Mat- og meieriposten har fått et intervju med Sverre Sørbø og fått et lite innblikk i hans lange og innholdsrike liv. Fra barndommen på småbruket Elven på Dovre til utdanningen som agronom ved Opland Landbruksskole på Stor-Hove og meieriutdanning ved Statens Meieriskole i Trondheim og Norges Landbrukshøgskole, har Sørbø vært dypt forankret i landbruket og meierifaget. Gjennom intervjuet deler han sine beste minner, erfaringer og refleksjoner, fra tiden som student til å bli en fremtredende person i Alvdal; hvor han blant annet var primus motor fra elektronikkmekaniske bedriften Stentor til Avdal, Synnøve Findens etablering og Huset Aukrust samt hindret nedlegging og fikk gjennomført utbygging av sagbruket. Han belyser også endringene i meieribransjen og samfunnsengasjementet som har ført ham til roller som ordfører og styreleder for ulike organisasjoner og prosjekter. Sørbøs engasjement som fagforeningsmann gjennom sitt lange medlemskap i Meierifolklaget NML, og hans betydningsfulle bidrag, alt fra lønnsforhandlinger, til samarbeid på nordisk basis, som bare understreker hans dedikasjon til faget og fellesskapet. Avslutningsvis deler Sørbø sine råd om å glede seg over livet, med fokus på familie, natur, og friluftsliv.

Som fagmann; Først vil vi gratulere deg med 100 årsdagen! En begivenhet få er forunt. Du har, selv etter du oppnådde pensjonsalder, vært en ihuga meierifagmann. Hvordan startet det hele?

Landbruket har stått meg nært i alle år og kanskje ikke så rart, for-

di jeg vokste opp i en storfamilie på småbruket Elven på Dovre, der mors familie hadde vært brukere i flere generasjoner. Som 13 åring var jeg medbudeie på setra til morsøster Anne i Grimsdalen og hadde med vedarbeid og fyring under tre ostepanner i fellesysteriet ved setrene, men også melking og renhold. Når

sjefsbudeia var borte, håndmjølka jeg 15 kyr og 20-30 geiter i tillegg. Når det gjelder meierifaget og utdanning, så henger nok dette sammen med min fars slekt. Johan Jakob Fasting Sørbø kom fra Sørbø, fars slektsgard registrert gjennom 500 år, og giftet seg til Vasshus, startet og drev det eneste meieriet på Jæren i mange år.

Sverre Sørbø 100 år. Medlem i NML siden 1955.

Sammen med naboen Voll m.fl. bygget de det første andelsmeieriet på Jæren. Min far var meieriutdannet og var den første meieribestyrer på Dovre. Det gjorde det nok naturlig for meg å starte utdanningen, først ved Statens Meieriskole i Trondheim, før jeg fortsatte med studier ved Meieriavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole (NLH/dagens NMBU), hvor jeg ble uteksaminert i 1954.

Hva er dine beste minner fra studietida?

Å være meieriskoleelev og etter vært student, var en fin tid for meg, og jeg har mange gode minner i fra den tiden. Ikke bare det faglige, men like mye det sosiale og aktiviteter i ulike lag og foreninger. Jeg tror jeg må få minnes at jeg som formann i elevlaget på Meieriskolen etter alvorlige samtaler fikk skolen til å trekke uriktige konklusjoner om en elev. Et annet godt minne var at jeg som formann i Studentmållaget ved NLH skulle arrangere kulturkveld og Studentsamfunnet på Ås ble fylt opp, bl.a. med busslaster fra ivrige medlemmer i BUL og mållag i Oslo. En annen opplevelse jeg husker godt, var da jeg som kasserer og sekretær i styret i studentsamfunnet ved NLH, ble oppringt av lensmannen i Ås som ba meg til en hastesamtale. En svært alvorlig og ordknapp lensmann ba meg inn i stua. Og der satt to av mine venner ved bridgebordet. De manglet fjerdemann. Studentene og lensmannskontorets ansatte sto i et spesielt kameratslig forhold.

Hvordan havnet du etter hvert i Alvdal?

Jeg ble først ansatt i Landbruksdepartementet i fire år, bosatt i Narvik, først som assistent for Statskonsulenten i Nord-Norge, kombinert med stilling som inspektør for samme distrikt inklusive Nord-Trøndelag. Jeg ble innkalt til meieridirektøren og spurt om jeg var villig til å ta ekstra oppdrag med utbygging av

kjøleanlegg for melk i fiskeværene Honningsvåg, Mehamn, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø m.fl.

Det andre oppdraget var forsøk og utprøving av maskin for elting og vakuumnedkjøling med styrt krystallisering i brunost. Jeg kjente problemene ved meieriet i Alvdal og hadde forsøkt å være til hjelp. Da meieribestyreren ble syk, ble jeg anmodet om å søke ledig stilling. Da fraværet til meieribestyreren ble varig, ville styret ansette meg, og slik havnet jeg i Alvdal. Jeg hadde planlagt å være i Alvdal i to år, men sa fra meg stillingen som statskonsulent fordi jeg på en måte ble fanget i eget nett, planene om å bygge nytt meieri og innkjøpslag med korntørke og mottak og omsetning av mandelpoteter, bygging av servicestasjon med landbruksverksted og arbeidet med å få annen industri til å etablere seg i bygda.

Gjennom et langt liv har du både opplevd, og tatt del i endringer av betydning i innen meieribransjen, men også det meierifaglige. Hva er dine tanker om det? Når det gjelder meieriene i Norge vil jeg gjerne trekke frem at meieriene i bygdene landet rundt fungerte som økonomiske sentra. De kunne gi lån til livdyrkjøp, kjøp av redskaper eller henstand med betaling for driftsmidler i forbindelse med investering i gardsbruket. Med nedlegging av meierier landet over har kapitalen fulgt med på lasset. Sammenslutning av meierier var i mange år resultater av en naturlig teknologisk og teknisk utvikling. Med opprettelsen av distriktsmeierier og etter hvert meieriselskap og konsern, endret styringsmakten seg og den lokale bonden som før hadde innflytelse og ikke minst bistand fra sitt lokale meieri, har nå fått langt mindre innflytelse. Det samme gjelder også lokal meierileder. Er dette til det beste for melkeprodusentene og meieribransjen for framtida? Jeg stiller også spørsmål ved nedleggingstakten av

meierier. I min tale under 100 års jubileet for NML, under henvisning til TINEs nye storanlegg på Jæren, sa jeg at meierifolk kjente at vi vokste litt. Men jeg la også til at nedlegging av meierier hadde gått vel fort! I dag vil jeg si at for meg virker det som om planene om nedlegging mangler en total økonomisk oversikt over virkningen av nedleggingene, ikke bare for selskapet, men distriktene, samfunnet og landet. At denne utviklingen ikke er godt tegn på handlekraft i en vanskelig tid. At det blir færre av de som har kunnskap om næringens spesielle teknikk, teknologi og driftsøkonomi, svekker tilliten til disse omorganiseringene. Jeg mener at meieribransjen, som har høstet fordelen av over 150 års statlig målrettet utdannelse, ikke lenger utnytter disse mulighetene! Tvert imot har toppstillinger, så vidt jeg vet, i mange år gått til personer uten meierifaglig bakgrunn. Økonomi og teknologi henger nøye sammen, ikke minst i norsk meieribransje. På sikt tror jeg nettopp dette kan bli en utfordring, både for meieribransjen og melkeproduksjonen i Norge i framtida!

Når det gjelder det meierifaglige endringer som jeg har fått være med på, så vil jeg nevne noe som kanskje ikke alle er klar over; i meieriindustrien arbeides det både med- og mot bakterier og dette har selvsagt vært mye av føringene for utviklingen. For eksempel var Jarlsbergosten en seier for bakteriologisk komposisjon i sin tid. Maskinell melking og kjølekjedene med automatvask og sterilisering, var også banebrytende. Teknologisk utvikling innen emballasje har det også vært på en rekke områder, med for eksempel pappemballasje som i sin tid avløste glass. For ikke å snakke om endringene fra slitet med hånddrevne ostepresser, snuing og vask av ost og håndskuring av varme ystepanner, som nå er avløst av teknikk og automatikk. Ingen åler seg i dag ned i en dampkjel for å banke belegg slik det var før. Ja, mye har

endret seg i løpet av min levetid, og det meste absolutt til det bedre!

Samfunnsaktør:

Du har vært en svært samfunnsengasjert person hvor du også har hatt roller som ordfører i Alvdal, styreleder og styremedlem for en rekke prosjekter, organisasjoner og faglag. Vi kan nevne Huset Aukrust (Aukrust senteret), Nord-Østerdal Kraftlag, Stentofon Alvdal, A/L Alvdal Skurlag. Hvordan startet det hele?

Da jeg kom til Alvdal, hadde jeg ballast med erfaring fra ymse arbeid. I verktøykassa mi var det til og med en jernlest, syl, snurrebass for å lage bektråd, garn og grisebust. Jeg hadde gått skomakerskole før krigen. Ordfører Kåre Blystad ville ha meg som utsending til årsmøtet i Bygg Ditt Land. Bare navnet var midt i blinken for meg. Han ville også ha meg som kommunens representant i en nystiftet bedrift for yrkesvalghemmede i Nord-Østerdal. Ja, så var det i gang, da. Men jeg har aldri satt fram ønske om å bli valgt som tillitsmann, hverken som skoleelev, student, meierifagmann eller i forskjellige bedriftsstyrer eller i bygdepolitikken. Når det gjelder Alvdal Skurlag kom tre andelseiere til meg og ville ha meg med i styret fordi det litt primitive anlegget sto i fare for å bli nedlagt. Jeg ville ikke være styreformann, men formann i en utbyggingskomite der styret fungerte som komite. Glommen Skogeierforening ønsket skurlaget nedlagt. Vi sto mot presset, og etter en tid ga Glommen seg og stilte med en driftsleder for utbygging. Omlegging til ny produksjon og store investeringer har senere medført stor økning av ansatte som vil nærme seg 100.

Som sagt sa jeg nei til politiske verv mens jeg var yrkesaktiv. Da jeg ble pensjonist i 1991, lot jeg det bare skje: Jeg ble nominert til Sp’ førstekandidat ved kommunevalget i Alvdal, og partiet fikk 46,2 % av stemmene, som fortsatt er partiets beste resultat etter krigen. Men det fulgte også med et stort utbyggingsprosjekt, som den gangen sto i fare for å bli skrinlagt: Aukrustsenteret/Huset Aukrust. Her fikk jeg bruk for alle mine egenskaper og kontakter, fikk

snudd situasjonen og i 12. time fikk vi finansieringen på plass og endelig kunne stikke spaden i jorda. Dette var en krevende og spennende tid. Moro er det å se at Huset Aukrust er en betydelig turistdestinasjon i Norge.

En annen sak som jeg ønsker å trekke frem er hvordan Synnøve Finden kom til Alvdal. Synnøve Finden hadde i sin tid forsøkt å få overta Vågå Ysteri, da jeg som ordfører fikk kontakt med selskapet. Finden mente de ville greie seg kun med meieridelen av bygget, men jeg mente de burde overta hele anlegget. Slik ble det, men de ville ha tegn på at de var velkomne. Alvdal Kommune skrev derfor et brev sammen med Alvdal Innkjøpslag, og faglagene i Alvdal. I dag er det et av landets store meierier med over 120 ansatte!

Du ble medlem i NML 10.10.1955, og har hatt sentrale verv, både som styreleder og leder for lokallag i tillegg til nordisk verv. Kan du dele dine erfaringer som fagforeningsmann?

NML har betydd uendelig mye for meg. Helt fra da jeg oppsøkte hovedkontoret under krigen for om mulig å få hjelp til å finne en læreplass. Der ble jeg mottatt på en høflig og vennlig måte som jeg aldri har glemt. Og med freden kom brevene med tilbud om læreplass som førte til skole- og studieplass. Som tillitsvalgt hadde jeg god kontakt med sekretariatet i NML som la ned et stort og verdifullt arbeid for medlemmene. I mine år som formann i lokallaget Sønnenfjelske Meierifolks Forening, fulgte ansvaret for meieriproduktutstillingene. Men vi var heldige som hadde godt samarbeid med meieribransjen og den gangen Meierilaboratoriet for å gjennomføre dette. Den gangen stilte bransjen oppi fordi vi hadde felles interesser i fag og faglig utvikling.

Som formann i NMLs hovedstyre ble jeg kjent med mange, og måtte ta styreverv i mange interesseorganisasjoner, i utredningskomiteer i meieriindustrien og meieriteknisk samarbeid på nordisk basis, og representere på søsterorganisasjonenes årsmøter i de fem nordiske land. Jeg holdt meg løpende orientert om utviklingen innen næringen og i diverse styrer fikk jeg kontakt med ar-

beidsgiverens representanter. Men det var ingen lek, det var arbeid, hygge og vennskap. Det var hyggelig å få holde helsingstale til Nordisk Meieriteknisk Kongress på Island med president Vigdis Finnbogadottir til stede, og hilse til årsmøtet i Finnland med en dyktig tolk ved min side.

I mine 10 år som ansvarlig for lønnsforhandlingene ble vi alltid enige innen fristen. Det var jo generalsekretær Steinar Husby og hans team som gjorde grunnarbeidet. Jeg skulle agere overbevisningens kunst. Jeg husker også at det var svært tett og god dialog mellom NML og melkeprodusentene. Da vi fikk spørsmål fra representantskapet i Norske Meierier om vi hadde noe mot at de tok sitt møte samtidig med oss, på samme hotell var vi der vi gjerne ønsket å være.

Siden jeg var aktivt med i NML har mye endret seg. Når vi hadde årsmøter, sprengte vi hotellkapasiteten mange steder. Årsmøtene var om våren, det var lyst og fint å reise og mange la turen til landsmøtet inn i ferieplanene sine. Flere hundre kunne være påmeldt til arrangementene og kulturkvelden holdt høy kvalitet. Arbeidsgiverne tilrettela for dette! Og medlemmene hadde sterke meninger. Endringer av navn på både fagforeningen og fagbladet ville nok ikke vært lett å få til den gangen! Men du vet; meierifolket med ulik bakgrunn vet at de sitter i samme båten, og må innrette seg etter det. Oppskrift; du har rundet 100 år og er svært oppegående og sprek, noe som ikke er alle forunt. Har du noen gode råd og ikke minst tips?

Jeg har hatt et godt og langt liv, fått vært med på mye. Det har kostet og det har gitt. Jeg har et godt lykkelig liv sammen med familien, men har også fått kjenne den varige smerten ved å miste et barn. Jeg har alltid verdsatt naturen og friluftsliv, sommer og vinter, det har vært grunnlaget for vårt gode liv med vennskap og åpent hus.

Mat- og meieriposten vil med dette takke Sverre for at du ville stille til intervju og ikke minst dele ditt rikholdige liv med oss. Vi tenker nok at mange mat- og meierifolk gjør seg sine refleksjoner fra det du så raust har delt med oss! Takk!

Stabil, Uknuselig, Uslåelig

Verdens første matsikre, inline-pH sensor som tåler CIP

I flere tiår har F&B-bransjen bedt om en mat-sikker, inline-pH sensor som tåler CIP

Vask (Cleaning in place)

Vi presenterer pH Sensor InPro X1 HLS

Unbreakable X-Chip-teknologi:

Eliminerer risikoen for glass i produktet

Stabile målinger etter mer enn 100 CIP-sykluser

Opptil 100 % lengre kalibreringsintervaller

Sensordiagnostikk forutsier når vedlikehold vil være nødvendig

Pålitelige sanntidsmålinger/Inline målinger betyr at du ikke trenger å måle pH i laboratoriet

Be om et tilbud eller en demo på: www.mt.com/InProX1HLS

Mat- og meieriposten på besøk hos Prosess Service AS

Tekst og foto: Ottar Olden

Behovet for underleverandører med riktig kompetanse og kunnskap om produksjonsutstyr i matbransjen er stort. Feilmontasje eller manglende service koster bransjen dyrt. Endringer i kompetansebehov, spesialiseringer og prioriteringer har medført at matbransjen ofte leier inn servicetjenester på områder som de utførte selv.

Demonteringsoppdrag

Mat- og meieriposten besøkte Prosess Service AS, mens de var i gang med et demonteringsoppdrag for Alfa Laval: Utstyret fra en gjærfabrikk i bryggeriindustrien, skal demonteres og returneres til Danmark på en forsvarlig og profesjonell måte, slik at en sikrer gjenbruk av det aller meste av komponentene. I den sammenheng er det tanker, rør, ventiler, pumper, styringssystem og alt som hører med en komplett gjærfabrikk.

Anders

Anders har bakgrunn fra meieriskole og teknisk fagskole, i tillegg til produksjonsarbeidserfaring fra Synnøve Finden, prosessansvar ved Di-

fra matbransjen, men også leverandørindustrien.

plom-Is, med blant annet etablering av nytt prosessanlegg og sist i Skala hvor han har vært prosjektingeniør/ prosessleder med ulike oppgaver alt i fra ansvar for serviceoppdrag til prosjektering/montasje av nytt utstyr.

Jan Olav

Jan Olav har sin utdanning innen elektro og har erfaring fra produk-

sjonen i gamle Raufoss Ammunisjon, prosessoperatør ved Ringnes og serviceteknikker i Skala, hvor han er mest kjent for sin spesialkunnskap innen separatorer, men også varmevekslere, homogenisatorer, pumper, rørverk og forskjellig mikseutstyr. I forbindelse med sin periode i Skala, var han også på oppdrag i Singapore en periode.

Et behov i markedet

Vi har mange år sammen i Skala som har vært lærerike på flere måter. Vi opparbeidet oss også et nettverk som har vært et bra utgangspunkt. I de siste årene registrerte vi endringer innad i både i matbransjen og leverandørindustrien, når det gjelder kompetanse og ressurser innen mekanisk service og montasje og tilgrensende oppgaver. Både fordi vi så at behovet for vår kompetanse var økende og at vi faktisk ble forespurt om private oppdrag, så vi en mulighet til å kunne ta steget med å starte en egen virksomhet, parallelt med at Skala også gjorde sine omdisponerin-

Prosess Service AS ble etablert i av 2023 av Kjell Anders Vada og Jan Olav Treholt. Begge med allsidig erfaring både

Ja her ser du at det er viktig at ting gjøres riktig slik at en sikrer minst mulig forringelse av utstyret, sier Anders. Skal utstyret kunne gjenbrukes så må du ha litt erfaring i både komponenter og prosesser, sier Jan Olav, det hadde vært mye enklere å «gå på» med vinkelsliper og kutte opp å sende det som metallgjenvinning, men med så mye nytt utstyr er det mest bærekraftige å gjenbruke.

ger. Derfor startet vi Prosess Service AS i fjor, sier Anders.

Helt klart at det var spennende i starten når vi sto på «bar bakke» og skulle satse på egen bedrift. Moro var det å se at ordrene tikket inn. I dag har vi hatt oppdrag for Ringnes, TINE, Grans Bryggeri, Hofseth BioCare, Orkla-bedrifter, for å nevne noen, sier Jan Olav.

Hvilke oppdrag?

Det er i all hovedsak service på pumper, ventiler, separatorer, homogenisatorer, autoklaver, varmevekslere. I tillegg har vi hatt montasje- og demonteringsoppdrag relatert til prosjekter. Oppdragene har vært så store at vi har leid inn medarbeidere og selvsagt er det avtaler og ordnede forhold med betingelser på linje med bransjen, sier Anders. Så må du få med at vi er nøye på hvem vi tar med

oss, sier Jan Olav. Vi må ha innleide med kompetanse og erfaring!

Vi kommer inn på dette med godkjenninger og løyver for arbeidet de utfører. Vi har alt på plass, sier Anders, i tillegg skal vi sertifiseres på å kunne håndtere utstyr fra et par leverandører for å være mer komplette. Vi tilbyr og gjennomfører også service-kurs til bransjen relatert til daglig service og vedlikehold av utstyret vi er spesialister på. Vi har jo en unik fagbakgrunn og erfaring fra matbransjen som gjør at vi både forstår «stammespråket» til de i produksjon, samtidig som vi også har kompetanse innen service av mekanisk- og prosessutstyr, sier Anders. Vi har ikke angret en dag på at vi startet Prosess Service AS, og vi er privilegerte som har både god tilgang på oppdrag og ikke minst at kundene ønsker oss tilbake med ser-

viceavtaler, sier Anders og Jan Olav avslutningsvis.

Mat- og meieriposten vil med dette takke for at vi fikk komme på besøk og at de ga oss et innblikk i en bransje som er viktig for at matbransjen skal lykkes! Vi gleder oss over at Prosess Service AS ser ut til å ha lykkes i oppstarten og at de nå har fulle ordrebøker.

Samtidig registrerer vi også at trenden i matbransjen er at en rekke serviceoppdrag, som tidligere ble utført av egne ansatte, kjøpes som tjenester. Et betimelig spørsmål er vel om hvor lurt er dette på sikt. Forsvinner egen kompetanse og ressurser på et viktig kjerneområde for bedriftene? For bedriftene som ikke lenger har slik kompetanse, er det veldig bra Prosess Service finnes og kan tilby sine viktige tjenester!

Prosess Service AS. Et av firmaene som leverer slike tjenester, er Prosess Service AS.

Mat- og meieriposten på besøk hos Goodtech

Tekst og foto: Ottar Olden

Velkommen til Goodtech! Vi møter Margrethe Hauge (konsernsjef) og Håvard Husemoen (salgsdirektør i Goodtech Flytende Prosessystemer), i nyinnflyttede lokaler ved hovedkontoret på Helsfyr.

Lokalene er godt tilpasset vår virksomhet og endelig har vi tilstrekkelig plass, sier Margrethe under en rundt-tur i lokalene. I dag er det ca. 90 medarbeidere som har sitt utgangspunkt ved hovedkontoret i Oslo og vi har lagt godt til rette for at de nye medarbeidere fra Skala Flytende skal få optimale forhold, sier Margrethe.

Innovasjons Lab – et rom for kreativ samhandling hvor vi gjerne inviterer inn kunder for å sammen utvikle gode løsninger.

Margrethe Hauge ved Goodtech-logoen og i nye lokaler på Helsfyr.

Goodtech; fra elektriske kabler til MES og KI

Opprinnelsen til Goodtech er brødrene Alf Wold-Snilsberg og Thomas Wold som i 1913 etablerte Norsk Elektrisk kabelfabrikk. Selskapet har gjennom tiden hatt ulike strategiske satsingsområder, fra produksjon av elektriske kabler, til en periode å være et rendyrket selskap innenfor miljøteknologi. Fra midten av 2000-tallet ble det etablert en

strategisk kjerne i automatisering og industriteknikk i tillegg til miljøteknologi som selskapet da var godt etablert innenfor. I 2020 ble det nye satsninger innen digitale løsninger. I dag er Goodtech spesialister på robotisering, automatisering og digitalisering og er ledende på helautomatiske produksjonsløsninger - inkludert robotikk, automasjon, SCADA, Manufacturing Execution Systems (MES), automatiserte pro-

duksjonslinjer, pakkeløsninger og kraftdistribusjonssystemer. Alltid med cybersikkerhet og digitalisering som integrerte deler av løsningene.

Goodtech leverer: Tjenester og løsninger:

• Robotisering, automasjon og digitalisering, deriblant MES og cybersikkerhet til de fleste markedssegment.

Næringsmiddel, farmasi og helse:

• Automatiserings- og optimaliseringsløsninger med tilhørende robotiserte produksjons- og pakkelinjer til havbruksnæringen, matproduksjon, bryggerivirksomhet, meieri og andre fast og flytende næringsmiddel, samt løsninger for produksjon i farmasi, biovitenskap og helsenæringen, deriblant produksjonsstyringssystem (MED).

Energi- og kraftsektoren:

• Goodtech leverer digitalisering for kunder innen olje & gass, fornybar energi, kraft og fjernvarmeindustri. Data brukes for å optimalisere produksjonen og med økende bruk av data settes det økende krav for å ivareta cybersikkerhet. Selskapet leverer løsninger for vannbehandling og biogass til offentlige og private industrikunder.

Industri:

• Konsernet leverer helautomatiske løsninger for produksjon av bildeler og industrikabler. For bedrifter innen kjemi-, metall- og gruveindustrien, tilbyr Goodtech ekspertise innen automasjon, robotikk, SCADA, MES, emballasjesystemer og høyspentkompetanse for kraftdistribusjon.

Vi er i dag 325 ansatte fordelt på 9 lokasjoner i Norge og 2 i Sverige. De fleste av våre kunder er norske/ nordiske, der de fleste er globale. Vi leverer produkter og tjenester til næringsmiddelindustrien, farmasi/ helse, energi og kraftsektor (olje/ gass/fjernvarme/fornybar energi) og tradisjonell industri (metall-, kjemi-, bil-industri), sier Margrethe. I en tid der effektivisering og digitalisering skjer i et høyere tempo, bistår vi bedriftene med å øke sin konkurranse kraft. Vi opplever i økende grad at flere kunder flytter aktiviteter hjem til Norge, fordi det å utnytte teknologi gjennom automatisering og digitalisering gir industrien muligheter til

Håvard Husemoen og Bui Dac Chanh ble Goodtech’ere fra 1. oktober.

å produsere effektivt og til lav kost her hjemme, supplerer Håkon Langdal (prosjektdirektør). Vi har levert og leverer tjenester alt i fra rådgivning, prosjektering til installering av produksjon- og pakkelinjer/robotlinjer eller hele «turn key»-fabrikker. I dette inngår også rådgivning og tjenester relatert til effektivisering der bl.a. MES og cybersikkerhet er sentrale verktøy for flere bedrifter, sier Håkon.

Fra Skala Flytende til

Goodtech Flytende Prosessystem:

En av årsakene til at vi ville besøke Goodtech var blant annet at Skala Flytende ble kjøpt opp av Goodtech høsten 2023. Håvard, som også var i Skala Flytende, er nå over i tilsvarende rolle i Goodtech Flytende Prosessystem og tok initiativ til å invitere Mat- og meieriposten på et bedriftsbesøk for å fortelle om «hvor det er blitt av Skala Flytende og ikke minst om Goodtech.

Vi ønsker å høre mer om Goodtechs satsning innen næringsmiddelindustrien og hvilke fordeler kunder av

Svein Hovden og Kristian Strømstad var blant de 23 som ble med over fra Skala Flytende til Goodtech.

tidligere Skala Flytende vil oppleve med overgangen til Goodtech? Vår avdeling har nå «kommet hjem». I Goodtech har vi et større fagmiljø innen prosess, automasjon og digitalisering og vi kan dra synergier fra de øvrige divisjonene som har samme- og tilgrensende fagmiljøer. I tillegg har vi regionale kontaktpunkt som er en styrke, sier Håvard. Så må du nevne at de aller fleste fra Skala Flytende ble med over, slik at kompetansen og nettverket er godt ivaretatt her i Goodtech, bare med et større støtteapparat, supplerer Margrethe. Med våre nye medarbeidere ser vi at vi kan styrke oss ytterligere, og kanksje spesielt inn mot sjømat og næringsmiddelindustrien, sier Margrethe.

På vår rundtur i lokalene treffer vi kjente fjes fra Skala-perioden: Svein Hovden og Kristian Strømstad var blant de 23 som ble med over fra Skala Flytende til Goodtech. Av prosjekter som vi jobber med nå må du nevne verdens største tran-fabrikk, sier Svein. Det globale markedet for tran vokser og leverer en «turn key» fabrikk, sier Svein.

Kine Svensson er blant spesialistene innen vann-/avløps-/gjenvinningssystemer som ble med over i Goodtech. Hun forteller om stor interesse innen avløp og bærekraft, spesielt med de nye BAT konklusjonene tilhørende Industridirektivet som vil berøre mange innen matbransjen. I tillegg til nye prosjekter fortsetter de oppfølging av viktige prosjekter, der Kine trekker frem bl.a. renseanlegget på TINE Meieriet Elnesvågen.

Vi fortsetter strategien vi hadde i Skala Flytende, sier Håvard. I tillegg til prosjekter vi allerede er i prosess på, så må du nevne at vi serviserer LT-line 24/7 og har også videreutviklet systemet. Alle samarbeidspartnere og underleverandører vi hadde tidligere, er med oss i Goodtech Flytende Prosessystemer, sier Håvard, som forteller at kundene vil bli bedre fulgt opp nå enn tidligere!

Fremover

Vi kommer inn på fremtidsutsiktene. Hvordan går det når det er lav kronekurs og dyrtid? Vi må alltid tilpasse oss, sier Margrethe som engasjert forteller om at våre ansattes kompetanse, motivasjon og delaktighet er vår viktigste ressurs. Dette Goodtechs verdier og at det går igjen i alt de gjør i Goodtech. Det er våre medarbeideres kompetanse som samlet sett bidrar til suksess, og som danner grunnlaget for Goodtechs resultater. Det er mye som skjer i verdensøkonomien og mye usikkerhet som påvirker industrien. Vi i Goodtech «sitter ikke stille i båten» og har i løpet av de siste årene gjort strategiske veivalg og tydeliggjort vår kjernevirksomhet for å sikre framtida. Det er her oppkjøpet av Skala Flytende kommer inn, fordi det blant annet vil gi oss kompetansesynergier på tvers av fagområder, sier Margrethe. Selv om det innen meieri-sektoren er en del prosjekter på vent, og det er dyrtid og krevende tider for flere aktører, har vi heldigvis velfylte ordrebøker. Kanskje den største ut-

Kine Svensson er blant spesialistene innen vann-/avløps-/gjenvinningssystemer som ble med over i Goodtech.

fordringen vi har er rekruttering. Vi samarbeider med tett med høyskoler og universiteter og har blant annet studenter inne på ulike prosjekter, sier Margrethe, som nevner at dette også er viktige rekrutteringskanaler. Framtida ser lys ut for Goodtech, sier Margrethe.

Mat- og meieriposten vil med dette få takke for invitasjonen og at vi fikk en grundig gjennomgang av selskapet Goodtech og vi merker oss at Goodtech Flytende Prosessystem har prioritet!

Fra presentasjonen av Goodtech; Håkon, Margrethe, Håvard og Kine.

Ny konserndirektør for kommunikasjon, samfunnskontakt og eierorganisasjon i TINE

I fjor opprettet TINE et nytt konsernområde, og samlet avdelingene kommunikasjon, politikk og TINE medlem til en enhet. Gine Wang-Reese er ansatt som konserndirektør for den nye enheten og skal lede det viktige arbeidet fremover.

– Jeg er ydmyk og takknemlig for å få muligheten til å jobbe i et selskap som er så viktig for både forbrukere og for landet vårt. Jeg ser frem til å bidra i arbeidet med å sikre konkurransekraft og til å vise TINEs betydning for Norges ambisjoner innen f.eks. matsikkerhet og bærekraftig omstilling. Jeg har alltid jobbet i skjæringspunktet mellom samfunn, næringsliv og bærekraft, og jeg gleder meg stort til å ta med meg erfaringen fra andre næringer til TINE, sier Gine Wang-Reese.

Wang-Reese har nesten 20 års erfaring innen kommunikasjon, politikk og samfunnskontakt. Hun har sittet i kommunikasjonsledelsen i Norges to største selskaper, som både informasjonsdirektør i Statoil og direktør for politikk og samfunn i Equinor. Hun kommer sist fra stillingen som divisjonsdirektør for samfunn og bærekraft i DNB og gleder seg til nye utfordringer hos nok et selskap med et viktig samfunnsoppdrag.

– Vi skal fortsette å bruke ekspertisen og engasjementet i selskapet som våre fortrinn, og vi skal styrke arbeidet med å synliggjøre TINEs ringvirkninger over hele Norge, sier Wang-Reese.

TINE er en sterk samfunnsaktør

Enheten kommunikasjon, samfunnskontakt og eierorganisasjon har ansvar for å posisjonere TINE som en sterk samfunnsaktør, ivareta omdømme og sikre gode og forutsigbare rammevilkår. Wang-Reese har inngående kjennskap til politiske prosesser og norsk samfunnsliv, og vil styrke dette strategisk viktige arbeidet i TINE.

– Jeg er veldig glad for å få Gine med på TINE-laget. Med sin erfaring fra kommunikasjon og solide bakgrunn innen samfunn- og myndighetskontakt vil hun være med å videreutvikle TINE og posisjonere oss som en solid samfunnsaktør. Vi skaper verdier Norge trenger og det er stort politisk engasjement for landbruket, matproduksjon og selvforsyning. TINE har behov for å nå bredt ut, engasjere og skape forståelse for dette oppdraget på en god måte hos alle våre interessenter, sier konsernsjef Ann-Beth Freuchen og peker på at TINE Gruppa er avhengig av forutsigbare rammebetingelser for å kunne fortsette å bidra til verdiskaping i hele landet.

Wang-Reese tiltrer stillingen 1.august.

Din komplette partner

• Trykk

• Nivå • Mengde • Analyse • Temperatur • Kalibrering/service

Gine Wang Reese. Foto: Stig B. Fiksdal, DNB

Vårens nyheter fra Synnøve Finden

Synnøve Matpakkesnurrer med Ost & Pepperoni

Synnøve matpakkesnurrer er ferdig stekt og trenger ikke videre steking. De er bakt med mye grovt mel for en langvarig metthetsfølelse, og de har 3 kaker på Brødskalaen.

Ta matpakkesnurrene ut av fryseren på morgenen og legg dem rett i matboksen – etter 3 timer er de perfekt tint og klare til å spises!

Synnøve Skrella Mozzarella Taco

med på å gjøre granolaen både luftig og sprø. Så baker vi alt sammen i ovnen med daddelmasse og andre godsaker. Helt til slutt rører vi inn tørkede biter av frukt og bær som gir en deilig og frisk smak.

Synnøve Gresk Gourmet

Creamy Mint

Endelig er Gourmet Creamy Mint tilbake! Laget på en ekstra fyldig base med en rund og frisk smak og toppet med mørk sjokoladedryss.

Synnøve Gresk Frozen

Naturell og Synnøve Gresk

Frozen Salt Karamell

lige kombinasjonen av norsk ost, velsmakende skinkebiter / røykfylte baconbiter og brukervennlighet.

Synnøve Glutenfritt

Grovbrød

Glutenfritt, saftig formbrød bakt med solsikkefrø og linfrø. Brødet har en fin og sprø skorpe og holder seg ”ferskt” i flere dager. Passer for hele familien.

Skrella Mozzarella med smak av Taco er en morsom ostenyhet for barna. Denne mozzarella-sticken skal ikke bare spises, man kan skrelle den, leke litt og så spise den. Passer perfekt i matpakken eller som påfyll i løpet av dagen. Skrella Mozzarella er rik på kalsium og inneholder hele 27% protein.

Synnøve Granola Tropisk og Granola Jordbær

Visste du at granola er ovnsbakt müsli? Det er derfor den er så knasende sprø!

Slik lager vi vår granola: Vi starter med fullkornsflak av havre og rug så blander vi inn puffede kuler av blant annet ris og hvete, som er

Synnøve Gresk Frozen og Synnøve Gresk Frozwn Salt Karamell er deilig yoghurtis laget med ekte gresk yoghurt (2% fett). Iskremen har en lett og kremet konsistens og yoghurten bidrar til en uimotståelig frisk smaksprofil.

Synnøve Cheddar skivet

Synnøve skivet Cheddar er en smakfull ost som passer perfekt på burger og toast!

Osten har en åpen struktur som gir den bedre smelteegenskaper.

Synnøve smøreost Skinke og Synnøve smøreost Bacon

Synnøve Smøreost Skinke og Synnøve Smøreost Bacon gir deg den dei-

Synnøve Glutenfritt

Grovbrød med Gresskarfrø

Glutenfritt, saftig formbrød bakt med surdeig og gresskarkjerner. Et sunt og smakfullt brød som gir god metthetsfølelse. Ferskfryst i skiver.

Synnøve Glutenfri

Gulrotkake Mix

Med denne praktiske ferdigmiksen

baker du en skikkelig saftig, glutenfri gulrotkake på 1-23!

Vårens produktnyheter fra TINE er her!

Med sommer og grillsesong for tur, hører også sesongens produktnyheter fra TINE med. Denne våren kan TINE friste med blant annet dipp, lettere fløte til desserten og en ny og spennende smak på farten med Go’morgen.

Til chips, taco og pommes frites er nyheten TINE Dipp Cheddar det perfekte følget, og sammen med salgssuksessen TINE Dipp Paprika og Løk er grillmatens tilbehør sikret. Sistnevnte kommer nå med bedre og fyldigere konsistens – utmerket til grønnsaker og chips.

Godt forberedt til grillsesongen – Vi møter grillsesongen med mange spennende nyheter i år, både til tilbehøret, til burgeren og til en magrere dessert. Og så er det ekstra gøy å toppe burgeren med Norges eneste norskproduserte cheddar, nemlig

TINE Norsk Cheddar Burgerost, forteller Helene Sandvik, som jobber med nylanseringene i TINE.

TINE Norsk Cheddar Burgerost kommer i ny forpakning med store skiver tilpasset burgeren. Osten smelter godt og hever smaken på grillmaten. Og når desserten skal serveres, er TINE Lett Dessertfløte perfekt sammen med frukt, bær og på pavlovakaken.

– TINE Lett Dessertfløte har hele 30 prosent mindre fett enn kremfløte, men er allikevel enkel å piske til krem, sier Sandvik.

Gjensyn av kjente favoritter I kjent stil kommer både nye og kjen-

Foto: TINE

te favoritter tilbake i TINEs sortiment denne våren.

– Go’morgen UTEN tilsatt sukker Morell og Vanilje er en sesongnyhet verdt å merke seg. Den er perfekt på farten, rik på proteiner og kommer med en ny og bedre müsli med nøttekrønsj, avslutter Sandvik.

Sunniva isTe lanserer en ny forfriskende iste med smak av vannmelon. Den er uten tilsatt sukker og er den perfekte tørsteslukkeren i sommervarmen. Isteen er i tillegg tilsatt koffein og vitaminer for å gi litt ekstra energi.

Sist, men ikke minst er TINE Kesam Lime UTEN tilsatt sukker tilbake i butikkhyllene. Produktet har kun én prosent fett, er rik på proteiner og blir stadig etterspurt av forbruker.

Nytt design

I tillegg til nyheter og gjensyn av gamle favoritter, lanseres både Snøfrisk og Go’morgen i ny drakt denne våren.

Snøfrisk er allerede en sterk og etablert merkevare med høy kjennskap blant forbrukerne, men nå samles alle ostene under ett felles design som fremhever at Snøfrisk er friske hverdagsprodukter av høy kvalitet –produsert på norsk geitemelk.

Det nye designet på Go’morgen sin “uten tilsatt sukker”-serie vil tydeligere vise UTEN-merkingen, og det blir enklere for forbruker å kjenne igjen produktene i butikkhylla.

Aktuelt fra inn- og utland

Mer dansk jerseymelk Nesten en tredjedel av all dansk melk kommer i dag fra Jersey-kyr, viser en ny opptelling fra SEGES iflg. Landbrugsavisen.

Jerseymelk er populært både blant bønder og forbrukere. De små gule kyrne med den spesielle fete og proteinrike melken øker blant melkeprodusentene, mens de store rasene Dansk Holstein og Rød Dansk Malkeko (RDM) derimot går ned i antall, viser den årlige storfetellingen fra SEGES, skriver Landbrugsavisen. Ved inngangen til året talte Dansk Jersey 157.728 dyr, som er 15.000 flere enn for fem år siden. Tellingen viser også at antallet fortsetter å gå ned for de store melkerasene, som er redusert med 100.000 kyr de siste fem årene. Bare fra siste telling i april til årsskiftet er bestanden av Dansk Holstein redusert med vel 18.000 dyr. For RDM er reduksjonen cirka 3 400 dyr. Ifølge det siste anslaget fra Landbrug & Fødevarer hadde Danmark totalt 556 000 melkekyr i 2022, så de store rasene utgjør fortsatt mer enn 2/3 av den totale melkekyrbestanden.

Mælkeritidende

Lurpak til australiere og

Cocio til kinesere

I et globalt marked i endring har Arla suksess med smør i Australia og Cocio sjokolademelk i Kina, akkurat som Starbucks fortsetter å vokse i Afrika, skriver Fødevarewatch.

Arlas globale eksportstrategi justeres kontinuerlig og endrer stadig form. Nylig kunne Simon Stevens, direktør for Arlas internasjonale virksomhet utenfor Europa, bl.a. fortelle om tilpasninger i Asia, hvor et av hovedmarkedene i form av Bangladesh har hatt et alvorlig økono-

misk tilbakeslag. Heldigvis for Arla inneholder regionen andre interessante markeder hvor ulike produkter slår an.

Lurpak smør har for eksempel vokst betydelig i det australske markedet, som er det tredje største markedet utenfor Danmark og Storbritannia. Dette er ganske bra i et marked med sterke regionale merkevarer.

– Detaljmarkedet har ønsket konkurranse til Fonterra (New Zealand, red.), som er det store merket der nede. De liker oss, og vi har bygget opp markedet de siste 15 årene, sier Simon Stevens til Fødevarewatch.

Kina har også et spesielt marked, som ikke har vokst helt etter planen for Arlas store produktkategorier. Men nisjeprodukter bidrar på sin side positivt, noe som for eksempel gjelder Cocio. I samarbeid med amerikanske Sam’s Clubs 44 butikker selges det 66 esker Cocio hver dag pr. butikk noe som gjør Kina til det største markedet for Cocio utenfor Danmark, skriver Fødewarewatch.

Simon Stevens sier også at turister i Afrika utgjør en interessant målgruppe, som bl.a. kjøper betydelige mengder melkebaserte Starbucks-produkter, som Arla produserer på lisens.

Mælkeritidende

Danske melkeprodusenter økte innveiingen igjen 2023 viste en økning i innveiingen på 0,4 prosent til totalt 5.687 milliarder kg, skriver Landbrugsavisen.

2023 var nok et år med økende innveiing av melk i Danmark. Ifølge Meieriforeningen ble det veid 5,687 milliarder kilo melk, som er 0,4 prosent mer enn året før. I 2022 ble det også innveid 0,4 prosent mer enn i 2021.

Det var særlig første halvdel av 2023 som innveiingen økte. I flere av månedene ble det innveid mellom 1 og 1,5 prosent mer melk enn i samme måned året før, mens produksjonen avtok i andre halvår. For eksempel ble det innveid 1,5 prosent mindre melk i november enn året før og desembers innveiing var 1,2 prosent mindre, skriver Landbrugsavisen.

Mælkeritidende

Arla Foods Ingredients oppnår CO2-besparelser med varmepumper

Denmark Protein tar et stort skritt mot CO2-reduksjonsmål med en investering på 240 millioner DKK i elektrisk varmepumpeanlegg.

I 2025 vil anlegget ved Danmark Protein i Nr. Vium i Vestjylland kunne omdanne 2,8 MW elektrisitet til 8 MW varme. Overgangen til elektrisitet i stedet for gass vil redusere anleggets klimagassutslipp med ca. 14 500 tonn CO2-ekvivalenter per år –en reduksjon på 22 % sammenlignet med 2023.

Dette vil bidra betydelig til Arlas overordnede mål om å redusere CO2-utslippene fra produksjonen med 63 % innen 2030. Investeringen er på totalt 32 millioner euro (240 millioner DKK), skriver AFI i en pressemelding.

– Det er en økende etterspørsel etter produktene våre rundt om i verden, men det er essensielt at vi vokser bærekraftig. Effektiv elektrifisering og et skifte til fornybar energi er sentralt i Arlas forpliktelse til å redusere avhengigheten av fossilt brensel, sier Paul van Rooij, visepresident for forsyningskjede i Arla Foods Ingredients, i pressemeldingen.

Varmepumpeanlegget til Danmark Protein skal fungere som mal for lig-

nende prosjekter ved andre produksjonssteder i AFI.

Mælkeritidende

Svenske melkebruk er fortsatt under halvparten så store som danske 110 melkekyr er gjennomsnittet på en svensk gård i 2023 og mot ca. 250 melkekyr på danske gårder.

Svenske melkeprodusenter blir større og færre. De følger dermed utviklingen i resten av verden, ettersom gjennomsnittsstørrelsen nå har vokst til 110 kyr i 2023. Tallet dekker også en stor spredning, da halvparten av gårdene har under 74 kyr, skriver Landbrugsavisen.

Til sammenligning er gjennomsnittsstørrelsen på danske melkebesetninger i 2023 ca. 250 kyr ifølge siste tall fra SEGES. Dermed ser den gamle tommelfingerregelen om halvering av antall melkebruk hvert 10. år fortsatt ut til å gjelde. Mælkeritidende

Arla senker fettprosenten i kremfløten

Konvensjonell fløte reduseres fra 38 prosent til 36 prosent å gi forbrukerne en mer fettfattig livsstil, heter det i forklaringen fra Arla til Ekstrabladet.

Arlas konvensjonelle kremfløte i Karolines Køkken-serien fikk justert fettprosenten fra 38 prosent til 36 prosent. Flere medier med Ekstrabladet og Politiken i spissen har tatt dette med en kritisk tilnærming om at Arla vil snike inn et billigere produkt til samme pris. Ekstrabladet gjengir en e-postkorrespondanse med Arla, der meierikonsernet viser til å prøve å hjelpe forbrukere til en slankere livsstil. De har testet piskeevnen og andre egenskaper til flø-

ten, som ifølge Arla ikke har endret seg, og derfor har de valgt å senke fettinnholdet.

Konditor Nanna Pörtner er ikke enig i denne vurderingen, da hun mener kremen holder seg mindre stiv hvis den ikke spises med en gang, sier hun til Politiken.

Arlas økologiske kremfløte har fortsatt 38 prosent, noe som også gjelder fløte fra andre konsummelkemeierier som Thise og Naturmælk.

Mælkeritidende

Arla får nå en tilleggspris for sitt bærekraftkonsept i Danmark

70 prosent av Arlas drikkemelk i Danmark får nå en tilleggspris for melk som produseres med spesielle bærekraftshensyn på gården. Noe som er en god start, sier Peter Giørtz-Carlsen, Fødewarewatch.

Uten å røpe størrelsen på prisen og hvem kundene er, sier underdirektør og Europadirektør Peter Giørtz-Carlsen til Arla at de nå også tjener ekstra penger på melk produsert i det såkalte Customer Sustainability Program. Det er den økologiske melken og Arla 24, som tydeligvis nå selges med tillegg. Og det må være de store kundene som betaler, som Fødærewatch skriver at 70 prosent av Arlas drikkemelk selges nå i bærekraftsprogrammet, som krever en rekke investeringer fra den enkelte bonde, som han eller hun delvis får i retur via en tilleggspris, som beregnes ut fra et poengsystem knyttet til bærekraftprofilen.

Derfor har det vært et initiativ fra Arla å rulle ut dette programmet, og Peter Giørtz Carlsen sier også at de ikke er der ennå. Til sammen innveier Arla 13,7 milliarder kg melk per

år, hvor de europeiske leverandørene har investert i bærekraftige tiltak i ulik grad.

– Nå har vi landet avtaler for litt over 1 milliard kilo råmelk, og den må selvfølgelig øke betydelig for at vi skal si at vi har fått med oss investeringene som eierne våre har gjort, sier Peter Giørtz-Carlsen til Føderewatch.

Mælkeritidende

De internasjonale meieriprisene stuper igjen

Gjennomsnittlig prisindeks på GDT-auksjon falt for andre gang i år – denne gangen med 2,8 % til 3.497 USD/tonn.

Det var prisfall i alle produktgrupper med unntak av AMF, hvor smørfett derimot steg med 2,5 prosent. Ellers ledet skummetmelkpulver an i prisfallet, som falt med 4,8 prosent. til USD 2.517/tonn, mens helmelkpulver falt 4,2 prosent. til USD 3.143/ tonn.

Totalt ble det omsatt 19.655 tonn, som ble fordelt på 112 kjøpere.

• Søtmelkepulver – 4,2 prosent. til USD 3.143/tonn

• Skummetmelkpulver – 4,8 prosent. til USD 2.517/tonn

• AMF (melkefett) + prosent. til USD 6.794/tonn

• Smør -1,4 prosent. til USD 6.408/ tonn

• Cheddar – 1,9 prosent. til USD 4.192/tonn

• Mozzarella -1 prosent. til USD 3.905/tonn

• Laktose – 4,4 prosent. til USD 778/tonn

Mælkeritidende

Kjøleskapsgrøt med chiafrø

Forbered raskt frokosten kvelden i forveien for en god start på dagen!

Tid: over 60 min

Vanskelighetsgrad: enkel

Porsjoner: 2

Ingredienser:

2 dl havregryn

4 ss chiafrø

2 dl lettmelk

2 dl yoghurt

0.5 ts kanel

1 ts honning

bær og nøtter

Fremgangsmåte:

• Hell havregryn, chiafrø, melk og den yoghurten du liker best i et glass eller en boks med lokk. Rør godt sammen.

• Smak til med kanel og honning.

• Sett glasset i kjøleskapet over natten, eller i minimum 4 timer.

• Rør litt i grøten før servering. Ønsker du en litt mykere grøt kan du røre inn litt ekstra yoghurt.

• Topp grøtene med bær og nøtter.

Ernæringsrådgiverens tips Yoghurt og melk i grøten er en kilde til blant annet kalsium, jod og proteiner.

Melk.no

Ved Trygve Eklund

Uten en tråd

Nye ettertanker

Siden nesten alle av våre kåserier har inneholdt varierende og reflekterte ettertanker, noen til og med gjentatte sådanne1, varsler vi at vi denne gangen har hatt som ambisjon å unngå gjenbruk. Dermed kan det virke som om dagens epistel er uten en rød tråd, men fullt så galt er det ikke: Den røde tråd glimrer stadig, men denne gangen med sitt fravær.

Reklame/markedsføring/ PR

Denne trioen av begreper er nok gjensidig overlappende, men med noen nyanser: I vår hjerne fremstår reklame som noe som skal fange vår oppmerksomhet; markedsføring skal styrke vår kjøpelyst, mens PR skal skjønnmale allmennhetens forhold (Public Relation) til PR-byråets oppdragsgiver.

Om reklame: Vi tar filosofen2

Peter Wessel Zapffe som vitne i form av innledningen til hans lystig-onde artikkel «Apropos reklame»:

Allerede i ordet «reklame» ligger en snev av forretningstalent, latent. Der svares likesom på et tilrop. Og da selvfølgelig på ropet fra den nødlidende kjøpermasse, som sitter til halsen i sitt øde gull

1. Vi kan jo ikke være sikre på at våre lesere lærer seg alt vi skriver utenat

2. og tindebestigeren, humoristen, forfatteren og innehaver av nærværende kåsørs respekt og beundring

3. Detaljer for å styrke troverdigheten

4. For å låne et dansk uttrykk.

5. Og under dét er det forøvrig veldig høyt

Mat, menneskermiljø,med mere

og må savne det aller nødvendigste til livsens opphold, fordi veien er lukket av kompakt uvitenhet – til de allmektige produsenters frelsende overflod. Dette unisone jammerskrik er da den de- eller ex-clame, som selgerne besvarer med sin re-klame, sitt evangelisk trøstende gjenskrik: Kom til oss, vi har vin til den tørstende, kapper til den frysende – hver den som hører vår røst skal leve om han enn blør!

Men så kan lytteren til gjenskriket plutselig bli offer for erfaringens mandagsbitre klarhet: De som skriker, er de selgende; dér er nøden.

Om markedsføring: Visdomsord rundt dette begrepet er vi faktisk formelt kvalifisert til å ytre, siden markedsføring var en del av vår etterhvert aldrende mastergrad (MBA) fra BI, ervervet i en tid hvor det ikke falt oss hverken å plagiere eller å sikte mot å bli statsråd. Vi ble da som kjent heller ikke statsråd. Vi nøyer oss her og nå med en kommentar til dataverdenens markedsførere og den nødvendige hæren av kundeservicefolk som forklarer oss hvorfor ingen innkjøpte IT-tjenester virker som utlovet. Kommentaren er lånt fra en kollega på en matforskerkonferanse i Budapest i 19793, og var profetisk i innhold: «Tidligere tiders hestehandlere var Guds barn sammenlignet med dagens IT-selgere».

Dansen rundt gullkalven Nå noen ord om dagens markedsføring for å lokke kunder til å

gjøre innkjøp: Vi har lurt på om et skifte i TV-reklamenes formspråk er i ferd med å etablere dans som den foretrukne form for påvirkning. Coops dansende dovendyr mellom butikkhyllene må tydeligvis slå an hos noen. Og vi har trodd at dansende grådressede menn ses på som ekstra lokkende for dem som vil anbringe sine sparepenger i fonds. Men her må vi innrømme å ha tatt grundig feil, for vi har som hørselssvekket gått glipp av lyden på innslaget, men har fått hjelp her i hjemmet til å fatte at reklamen var en parodi med hilsen til DNB. Og da har vi jo bommet så det holder. Men produkter fra Boozt synliggjøres med masse dans. Så helt på jordet er vi ikke, bare litt, synes vi selv. Og vårt avsluttende eksempel står oss jo nær rent faglig, siden det gjelder det gode meieriproduktet «Biola», som vi må anta fremmes når en horde hvitkledte personer illuderer melkesyrebakterier og danser i vei gjennom gatene. Riktignok er de aller fleste melkesyrebakterier ikke bevegelige, så litt svikter i grunnkonseptet. I virkelighetens verden vil de nok heller drive passivt gjennom gatene (tarmkanalen?).

Vår ufullstendige samling av markedsføringsdans leder tankene til hva vi lærte i tiden på BI: Femti prosent av all reklame er bortkastet – men dessverre vet vi ikke hvilke femti prosent.

Og her må vi med et visst vemod innrømme at vi som målgruppe antagelig står med én fot i graven

og venter på en dytt i ryggen fra unge bedrevitere. Men vi kan jo ta feil, her vi ennå vegeterer på den grønne siden av torva4

Brannskader eller gourmetmat

Vi ser på TV: Masterchiefprogrammer, i australsk versjon, og blir nesten alltid mektig imponert. Men noe undrer oss, nemlig trangen til å svi råvarer, og svi dem skikkelig. Begeistringen hos dommerne står i taket5 når f.eks. et blomkålhode ser ut til å være hentet fra en kullgruve, og vi undres på om svidde fiaskoer fra eget kjøkken og tidligere tider egentlig skulle vært presen-

tert som avanserte nyvinninger. Men trøst kan finnes. For mens vi samler våre tanker om stekemutagener, repertoaret av pyrolyseprodukter og tallrike assorterte og nyskapte kjemikaler med diverse helseeffekter, sender vi vår begeistrede hyllest til Bent Stiansen («Statholdergaarden», én Michelinstjerne) for hans følgende og nylige ytring: «Svidd mat er aldri godt».

Ost, klima og Sigmund

Freud

Blant alle alarmistiske mediaoppslag i kjølvannet av kostholdsråd som skal sørge for at vi dør så friske som mulig, men ikke

før vi har stoppet enhver klimaendring, finner vi nå en advarsel mot harde oster. De er klimaverstinger. Her ryker både Jarlsberg og Norvegia naturligvis rett ut, og for godt mål advares vi også mot kaffe og alkohol. Klimaet krever sitt!.

André Bjerke skrev en gang et lystig dikt om en bekymret pasient som av sin lege ble frarådet det aller meste, og som avsluttet konsultasjonen med spørsmålet «om han kunne tillate seg å ha juletre til jul?» Det er ennå lenge til jul, men bare vent! Vi bør vel betenke Sigmund Freuds ord: «Den beste tilpasning til miljøet er å dø.»

Jubilanter i mai

Anders Wathne, Bjaalands gt. 4 C, 4016 Stavanger, fyller 40 år 3. mai.

Knut Kjærvik, Tjelberget 7, 8012 Bodø, fyller 80 år 3. mai.

Randi Tinglum, Lyngvn. 22 B, 1433 Ås, fyller 70 år 5. mai.

Arnstein Haugsbø, Liagjerdevegen 32, 6977 Bygstad, fyller 60 år 14. mai.

Per-Roger Bringsvor, Anne Margrethe Bangs gt. 45, 7506 Stjørdal, fyller 70 år 16. mai.

Janne Helen Elisa Brautaset, Åmdalen 315, 6156 Ørsta, fyller 40 år 17. mai.

Amund Søstumoen, Mjøslivegen 12, 2312 Ottestad, fyller 40 år 18. mai.

Finn Skaug, Kastanjeveien 12 C, 3022 Drammen, fyller 80 år 21. mai.

Svein Arne Vikesdal, Vikesdalslia 81, 4389 Vikeså, fyller 60 år 22. mai.

Gunnar Solberg, Marcus Thranes gt. 20, 2315 Hamar, fyller 80 år 23. mai.

Anette Roll Mosland, Dalbakkveien 68, 0682 Oslo, fyller 50 år 25. mai.

Ståle Raad, Stølsvegen 92 A, 5262 Arnatveit, fyller 60 år 27. mai.

Jubilanter i juni

Vidar Eide, Apalset 4, 6823 Sandane, fyller 60 år 14. juni.

Tage Hansen, Norfjordvegen 6275, 6777 Stårheim, fyller 90 år 17. juni.

Leif Harald Olsen, Skysetveien 1 E, 1481 Hagan, fyller 60 år 18. juni.

Kjell Gunnar Asplin, Storgaten 51 A, 3126 Tønsberg, fyller 85 år 24. juni.

Kristian Løvås, Kvibakken 71, 4365 Nærbø, fyller 40 år 25. juni.

Ketil Schjei 60 år

Ketil Schjei, Sundsnesveien 27, 7670 Inderøy, fyller 60 år 16. juni.

Ketil er utdannet ved Ørland meieriskole fra 1986 til 1987 og Teknisk fagskole i årene 2002-2004.

Han begynte som avisbud for Adresseavisa, han var også en sommer på Goman bakeriet og en sommer på Verdal Samvirkelag.

Så ble det TINE Meieriet Verdal hvor Ketil begynte som ferievikar sommeren 1983 på tapperiet og ekspedisjonen.

Han var i militæret fra høsten 1983 til høsten 1984. Infanterist ved Garnisonen i Porsanger. Etter militæret begynte han fast på TINE Meieriet Verdal igjen der han jobbet både på tapperiet, lageret og ysteriet. Her var han fram til høsten 1986 da han begynte på Ørland meieriskole.

Etter meieriskolen høsten 1987 startet han på skumminga og jobbet der fram til 2012 da han ble med på oppstarten av den nye myse-avdeling og tørke. Ketil jobbet på den avdelingen fram til 2017 da han begynte på ysteriet igjen, først på blokkostavdelingen, før han fikk muligheten til å bli med på oppstarten av Cheddar avdelingen der han fremdeles jobber.

Av verv har Ketil tidligere vært lokal tillitsvalgt i flere år. Han er leder i NML Midt noe han har vært i flere år, han har også vært kasserer

i NML Midt. Ketil er med i NMLs hovedstyre, for tiden som nestleder. Han har til nå vært 11 år i NMLs hovedstyre.

Av fritidsinteresser kan nevnes: På sommeren er det hus og hjem, og ikke minst MC-kjøring som tar mest tid. Han har kjørt motorsykkel siden han var 15 år, og det har han ikke tenkt å slutte med. For tiden kjører han en Harley Davidson, og turer på denne er balsam for både kropp og sjel.

Ketil liker også å ta seg en løpetur og har deltatt i flere mosjonsløp og halvmaratonløp. Han har også deltatt i Holmenkollstafetten for TINE Meieriet Verdal i 10 år.

På vinteren er det ski som er den store interessen han er så heldig å ha Petter Northug skistadion bare 10 minutters kjøring hjemmefra så der blir det mange turer i løpet av en vinter.

Vi ønsker hjertelig til lykke med 60års dagen!

Svend Øverland 85 år

Svend Øverland, Bjerkevn. 9, 7391 Rennebu, fyller 85 år 23. juni.

Litt om hva Svend har bedrevet disse 85 åra. Foruten folke- og framhaldskule har han to vinterskurs ved Skjetlein Jordbruksskule og Statens Meieriskule i Trondheim. Lærlingetiden hadde han ved Bygstad Meieri og Steinkjer Meieri. Den første jobben han hadde var som yster ved Bergens Meieriets avdeling Askvold i 3 år, senere var Svend bestyrer ved Duesund Meieri i 6 år og bestyrer ved Høyanger Meieri i 10 år (Innunder Bergens meieriet.) Da Høyanger Meieri ble lagt ned ble han bestyrer ved Firda meieriet avd. Ålhus derhan var i 1 år. Da dette også skulle legges ned søkte han på bedriftsleder jobben i hjembygda og fikk jobben på Rennebu Meieri hvor han jobbet til gikk av med pensjon.

I fritiden liker Svend jakt og friluftsliv. Han har kone og to barn.

Vi ønsker hjertelig til lykke med 85års dagen!

Norske Mat- og meierifolks Landsforening

Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?

Velkommen til NML – Norske Mat og meierifolk!

Hva står NML for- og hva har vi å tilby:

• Er partipolitisk uavhengig fagforening; vi gir ikke økonomisk støtte til politiske partier.

• Er en av landets eldste fagforening i meieri- og matbransjen med erfaringer deretter.

• Å være fagorganisert er en forsikring i ditt arbeidsforhold.

• Fra å være en fagforening i meieribransjen, har vi nå medlemmer i andre matbransjer og vi vil gjerne ha med oss flere inn i NML-familien – der matfaget står i fokus.

• Er inkluderende; vi er i alle ledd i verdikjeden enten du jobber ved produksjonslinjen, på ledelsesnivå, fra lærlinger/studenter, ufaglærte og til doktorgrad, så er vi her for deg.

• Fleksibel; vi er en uavhengig fagforening med kort vei fra spørsmål til svar.

• Vårt hovedformål er å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser i deres arbeidsforhold.

* Vi har lange tradisjoner for lønn og tariff innen meieriindustrien både for produksjonmedarbeidere og funksjonærer/ledere.

* Vi har faglige og sosiale samlinger for medlemmer lokalt, regionalt og nasjonalt, men også nordisk.

* Kurs; vi holder kurs og videreformidler kurs fra bl.a. våre søsterorganisasjoner.

• Vi utgir fagbladet Mat- og meieriposten.

• Andre medlemsgoder og bank- og forsikringsavtaler – les mer på vår hjemmeside - nml.no NML-medlemskapet inkluderer gruppeliv- og ulykkesforsikring, advokatforsikring, lokalforeningskontingent og fagbladet. Alt dette for 775,- kr pr måned uansett inntekt. Ved innmelding i februar får ny medlemmer en måned gratis medlemskap. (Fagforeningskontingent på inntil 8.000 kroner pr. år (2024) er fradragsberettiget på selvangivelsen.)

Bli med i NML du også!