Nordic Dairy Congress - Unlock the POWER OF DAIRY for people and the planet!
REYKJAVIK, ICELAND, 20-22 MAY 2025
With the title ’Unlock the POWER OF DAIRY for people and the planet’, the 46th Nordic Dairy Congress offers three days of a highly relevant profressional programme and networking opportunities, spiced with the chance for socializing and visits to Iceland’s skyr museum or waterfalls and geysers. See the full programme on www.nordicdairycongress.com
Flisa-dommen
Like før jul falt det dom i saken som kjøpmann Torgny Larssen, Flisa, hadde reist mot Flisa Meieri fordi meieriet hadde nektet å levere melk til ham på vanlige forhandlervilkår.
Dommen gikk som kjent ut på at «i medhold av prislovens § 23 første ledd forbys A/L Flisa Meieri å nekte levering av flaskemelk og -fløte til Torgny Larssen på vanlige forhandlervilkår». Det var 4 medlemmer av prisrådet som stemte for denne dommen, mens 1 medlem stemte for at kjøpmann Torgny Larssens klage ikke skulle tas til følge.
Flisa-saken var kanskje den som lå minst gunstig an for behandling i prisrådet. Kjøpmann Larssen hadde i lengere tid omsatt melk fra meieriet. Det var forhandleravansen som saken først og fremst gjaldt.
Høyere alderstrygd
På Sosialdepartementets budsjett er foreslått at alderstrygden økes med kr. 240,00 for enslige og kr. 360,00 for ektepar. Dette vil ha til følge at alle må betale 1,8 prosent av den samlede inntekt i alderstrygdavgift mot nå 1,5 prosent.
Sterilisert kremfløte
Agder Meieri begynte like før jul med salg av sterilisert kremfløte på flasker. Fløten omsettes på hermetisk tillukkede flasker og kan således holde seg i lengere tid. Piskeevnen oppgis å være den samme som for vanlig kremfløte.
Ny «slager» i Halden
Fredrikshald Meieribolag begynte like før jul med salg av sjokolademelk fra Fellesmeieriet. I løpet av noen
dager ble det solgt ca. 3000 flasker. –Jeg hadde aldri innbilt meg at salget skulle bli så stort, sier bestyrer Monsen til Halden Arbeiderblad. Sjokolademelk er blitt den rene slager. Både voksne og barn synes om den.
Levestandard før og etter krigen
Ved Studieinstituttet for Næringsliv og Økonomi er det foretatt en beregning som viser ganske oppsiktsvekkende resultater:
En mann som før krigen tjente 7500 kroner, må i dag tjene 20 000 kroner for å opprettholde den samme levestandard. Og på grunn av den sterke progresjonen i statsskatten, blir det stadig større differanse mellom førkrigs- og nåtidsinntekt etter hvert som en beveger seg oppover inntektsskalaen.
Således svarer en inntekt i 1938 på 10 000 kroner til 30 000 kroner i dag, en inntekt på 12 000 kroner i 1938 svarer til 40 000 kroner i dag, 20 000 til 100 000, 30 000 til 200 000, og den som tjente 50 000 kroner i 1938 må i dag tjene 500 000 for å ha den samme levestandard. Det har etter krigen funnet sted en voldsom stigning i progresjonen i den vanlige inntektskatt.
Gjennomsnittlig kan en regne med at det av inntekt mellom 12 000 og 20 000 kroner går ca. 33 prosent til skatt. Av inntekt mellom 20 000 og 40 000 kroner tar skatten ca. 50 prosent, av inntekt mellom 40 000 og 70 000 tar skatten 67 prosent, og av inntekt over 70 000 kroner tar skatten fra 75 til 88 prosent.
Til sammenligning kan nevnes at det av en førkrigsinntekt på 12 000
kroner (som i dag tilsvarer 40 000 kroner) gikk ca. 25 prosent til skatt, altså ikke mer enn halvparten av dagens skattetrykk.
Gjennom det norske generalkonsulat i Bern er det kommet forespørsel fra en 23 år gammel sveitsisk meierist om det kan skaffes plass ved et par norske meierier som framstiller norske ostespesialiteter eller oster av mindre format (hårdoster osv.). Vedkommende ville i tilfelle gjerne oppholde seg 2-3 uker på hvert meieri i tiden 1. juli til 1. september 1955. Som lønn er antydet kost og losji pluss ca. 100 kroner pr. uke. Nærmere opplysninger ved henvendelse til Norske Meierifolks Landsforening, Boks 398, Oslo.
overtar restaurant
Tune Meieri har på ekstraordinært årsmøte vedtatt å gå inn for planene om å bygge og drive en friluftsrestaurant ved Eidet i Tune, en av de vakreste utsiktsplasser mellom Sarpsborg og Oslo. Det er meningen å realisere planene i samarbeid med Sarpsborg Bryggeri og Rolf Unnfoss. Restauranten ventes satt i drift utpå forsommeren.
Egen kassefabrikk ved Fellesmeieriet
Fellesmeieriet har opprettet egen kassefabrikk på Løren. Fabrikken ligger på en svær tomt på 10 mål og har et bebygget areal på 880 kvm. Øverste sjefen for anlegget er Paul Holmen, og daglig leder er Konrad Ruen. Ved full drift regner en med at det vil bli bruk for 15 mann i fabrikken.
114. årgang
Utgiver: NML, Oslo
Redaktør: Ottar Olden ottar.olden@nml.no
Økonomi: Margrethe Rones margrethe.rones@nml.no
Annonser: Anne Bergman anne.bergman@nml.no
Materiellfrist 14 dager før utgivelse. Annonsepriser, tekniske data og produksjonsplan fås ved henvendelse til annonseavd.
Redaksjonsråd:
Geir Olsen (leder), Andriy Kupyna, Tove Devold, Randi Therese Garmo, Bente Reklev, Ottar Olden og Anne Bergman.
Redaksjon, abonnements- og annonseekspedisjon: NML
Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo. Tlf. 23 00 27 10
Bankgiro nr. 1609.04.40946
E-post: firmapost@nml.no
Utgivelse:
Mat- og meieriposten utkommer 6 ganger årlig. Abonnementspris kr. 595,- pr. år, utlandet kr. 695,- pr. år.
Abonnementet betales forskuddsvis, og løper inntil skriftlig oppsigelse foreligger.
Trykket opplag: 600 i tillegg til digital utgave
Ettertrykk kun tillatt etter avtale med NML.
NO ISSN 0025-8776
2: Meieriposten for 70 år siden.
3: Leder.
Nytt år, nye muligheter – men også nye utfordringer
Et nytt år gir oss anledning til å se fremover, gripe nye muligheter og videreutvikle det som er viktig for norsk matbransje. 2025 blir ikke noe unntak. Blant temaene vi løfter i denne utgaven finner vi både initiativer for å redusere matsvinn, arbeidet med å sikre trygg matproduksjon og nye faglige impulser fra internasjonale arrangementer.
Samtidig må vi også ta innover oss de krevende strukturendringene i næringen. TINEs beslutning om å legge ned meierier i Ørsta og Tresfjord vekker forståelig nok reaksjoner. Dette er en del av en større strategisk omstilling, men bak hver slik bedrift står dyktige fagfolk som har bidratt til norsk matproduksjon i generasjoner. Det er viktig at omstillinger håndteres med respekt for både ansatte og lokalsamfunnene som berøres.
Matfagene – en utdanning som trenger en nasjonal satsning!
En annen viktig utfordring som vi ikke kan overse, er rekrutteringen til fagutdanning innen matbransjen. Stadig færre unge velger denne retningen, til tross for at matindustrien er en av Norges største næringer og at behovet for kompetente fagfolk aldri har vært større. Endringer i utdanningsstrukturer, som NMBUs omlegging av matvitenskapsstudiet, viser at det gjøres grep for å gjøre utdanningene mer fleksible og attraktive. Men vi trenger en bredere innsats for å snu trenden – fra næringen selv, utdanningsinstitusjonene og politiske myndigheter. Skal vi ha en robust matindustri i framtiden, må vi sørge for at neste generasjon fagfolk utdannes. Vi må samle oss om en felles innsats for matfagutdanningen i Norge!
Rørosmeieriet – en liten meierijuvel med blikk for fremtiden
4: Slik blir frukt- og grønttrendene i 2025.
6: Bruk av godkjent metanhemmer i fôret til melkekyr er trykt.
7. Opnar for 20 prosent meir mjølkeproduksjon.
8: Rapport fra Nibio om strukturutvikling i melkeproduksjon mot 2040.
8: Ny administrerende direktør i Fjordland.
9: FACEnetwork Congress 2024.
11: 12 millioner melkekartonger med viktig budskap.
12: Et av Norges største salmonellautbrudd er på retur.
13: Nye studieprogrammer i Mat, teknologi og helse ved NMBU.
15: TINE investerer over 2 milliarder kroner i norsk hvitostproduksjon.
16: Iceland - ”here we come”
19: Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Elnesvågen.
24: Rørosmeieriet i godt driv - lader opp for fremtiden!
27: Kjøleskapsgrøt med smak av banankake.
28: Aktuelt fra inn- og utland.
28: Mat, miljø, mennesker med mere: Ultraalarmisme - alt er farlig.
31: Personalia.
32: Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?
Mens noen meierier legges ned, viser Rørosmeieriet hvordan mindre enheter kan lykkes gjennom kvalitet og bærekraft. Som Norges største økologiske meieri har de satt sitt preg på markedet med produkter som Rørossmør, Rørosrømme og Tjukkmjølk, kjent for sin høye standard. Nå tar de også et stort steg videre med batterisatsning i tillegg til andre tidligere grep på mer bærekraftig produksjon. Denne satsningen gjør de til pionerer innen norsk meieridrift. Dette viser at småskalameierier kan kombinere tradisjon med innovasjon og samtidig være ledende i bærekraftsarbeidet.
Les, lær og la deg inspirere
Denne utgaven av Mat- og meieriposten byr på mye spennende lesestoff. Fra innsiktsfulle samtaler om melkeforsyning og forbrukertrender, til reportasjer fra meierier og bedrifter som satser. Vi håper du finner inspirasjon, kunnskap og kanskje også noen nye perspektiver som kan være nyttige i din hverdag.
God lesning!
Ottar!
Mer norskprodusert, nye spennende produkter og sunnere snacking setter standarden. Artikkelen er hentet fra BAMAs nettsider.
Om du trodde frukt og grønt var lite nyskapende, må du tro om igjen. For det skjer mye spennende i året som kommer – og norske råvarer er i vinden som aldri før.
– Om været ikke blir for utfordrende ligger alt til rette for et rekordår når det kommer til norsk produksjon av frukt, poteter og grønnsaker, forteller Johan Sejersted, direktør for norsk frukt og grønt i BAMA.
Dyktige produsenter, nye produksjonsmetoder og sortsutvikling gjør det mulig å produsere enda mer av forbrukerfavorittene her hjemme.
– Brokkolini er et godt eksempel på dette. Det er et produkt som har eksplodert i popularitet, og vi utvider produksjonen med to nye norske produsenter. Det sikrer økt tilgjengelighet i hele den norske vekstsesongen, forteller Sejersted.
– I tillegg kommer det norske bakepoteter, som til nå stort sett har vært import.
– Selv om det er svært gledelig, så vil det enda ta omtrent fem år før vi er selvforsynt med norsk produksjon, sier norsksjefen.
Nye eplefavoritter på vei
Epler er en av de mest populære fruktene i Norge, og BAMA fortsetter også å utvide produksjonen av de populære norske nykommerne Eden og Fryd.
I tillegg blir det lansert to nye importvarianter: Samboa og Cosmic Crisp.
Begge eplene kjennetegnes av en sprø konsistens, lang holdbarhet og balansert sødme. Det har gjort dem til forbrukerfavoritter andre steder i verden.
– Vi har sett hvor godt Ambrosia-eplet har blitt tatt imot, og vi tror Samboa og Cosmic Crisp vil bygge videre på den suksessen, forteller Petter Henrik Gathen, innkjøpsdirektør i BAMA.
– Vi har veldig troen på Samboa. Det er et eple som følger de moderne smakspreferansene. Det har blitt svært godt tatt imot av et yngre publikum i smakstester. Av testere har det blitt beskrevet som ekstra søtt, ekstra saftig og ekstra sprøtt, forteller Gathen.
– Cosmic Crisp har allerede vært en stor suksess internasjonalt. Amerikanske medier har gått så langt som å omtale det som «det perfekte eple», så er du glad i epler er det bare å glede seg.
Corno-paprika – middelhavsfavoritten kommer
Et annet av de nye produktene som BAMA har stor tro på for 2025, er corno-paprika.
– Corno-paprika er utrolig anvendelig og har en kvalitet som vi tror vil treffe godt hos norske forbrukere. Det er et produkt som passer inn i en travel hverdag, ettersom det gir mye smak uten å kreve lang tilberedning, sier innkjøpsdirektøren.
Selv om nyheten kan minne om en vanlig grønn paprika, er de ganske forskjellige. Corno-paprikaen er lysere og har en mild, søt og delikat smak som gjør den velegnet til mange forskjellige retter.
– Den er en storfavoritt i Italia, men brukes også mye i Hellas. Trenden her hjemme er at maten vår blir mer inspirert av matkulturen rundt Middelhavet. Vi tror derfor at Corno-paprikaen vil slå godt an.
Sunn snacking fortsetter som trend i 2025 – meloner holder på å bli en helårsfavoritt. Foto: BAMA
Sunn snacking i sterk vekst
En annen trend som har vokst jevnt de siste årene er sunnere snacking –og trenden ser ikke ut til å bremse opp i 2025.
– Forbrukerne ser stadig etter naturlige alternativer når de skal kose seg. Sunn snacking, som bær, dadler og meloner, gir mye god smak og nytelse – samtidig som det er produkter som er lett tilgjengelige, sier Gathen.
Både naturlige og smaksatte dadler har tatt Norge med storm det siste året, og BAMA tror det vil fortsette i året som kommer, men trekker også frem en annen produktkategori.
– Vi har de siste årene begynt å hente meloner fra flere opprinnelsesland. Dette gjør at vi gjennom året kan levere perfekte, søte, saftige meloner fra land hvor sesongen er på sitt beste.
– Det har gjort at stadig flere nordmenn får øynene opp for at meloner
har blitt en helårsvare, forteller innkjøpsdirektøren.
Vannmelon har lenge vært nordmenns klare favoritt med sin saftige og forfriskende sødme. Honningmelon og cantaloupe følger hakk i hæl, perfekt til fruktsalater og som snacks.
Av nykommerne finner piel de sapo og snowball-meloner stadig oftere veien ned i handlekurven til melonsultne forbrukere.
Ekstremvær er en utfordring som har kommet for å bli Og selv om det skjer mye positivt, er det også noen mørke skyer på himmelen.
Ekstremvær påvirker i økende grad produksjonen av frukt og grønt globalt. I 2024 opplevde Sør-Afrika ekstremregn som rammet druer og sitrus, mens uvær i Valencia i Spania hadde katastrofale følger for produsenter og lokalbefolkning.
– Ekstremvær er en utfordring som har kommet for å bli. Det gjør at vi alltid må ha en plan B for hvor vi skal hente varer fra. Det er en stor utfordring, men vi jobber med de beste produsentene i verden for å sikre nok varer av god kvalitet. Dette er helt avgjørende for matberedskapen i Norge, sier Gathen.
Også i Norge er ekstremvær en utfordring. Det er noe Sejersted også kjenner igjen.
– Enkelte norske bønder har enda ikke kommet helt tilbake som følge av konsekvensene etter uværet Hans i 2023. Vi ser likevel at norsk produksjon står sterkt, og vi har god tro på at vi, sammen med produsentene, kan sikre vekst, stabilitet og kvalitet fremover. Men været vil fortsette å skape uforutsigbarhet, avslutter BAMAs norsksjef.
Johan Sejersted, direktør for norsk frukt og grønt i BAMA.
Petter Henrik Gathen er innkjøpsdirektør i BAMA. Foto: Nicolas Tourrenc
Bruk av tilsetningsstoffet
Bovaer® kan være ett av flere tiltak for å redusere metanutslipp for å bidra til en mer klimavennlig og bærekraftig produksjon, skriver Mattilsynet.
Det er et mål å redusere klimautslipp fra landbruket, og metanutslipp utgjør en betydelig andel av utslipp fra melk- og kjøttproduksjon. Bovaer® er trygt for dyra, og ingen rester blir overført til melk.
Fôrtilsetningsstoffer er igjennom en nøye risikovurdering før de godkjennes
Det er kun tillatt å bruke godkjente tilsetningsstoffer i fôr. I Norge følger vi det samme fôrregelverket som i EU-landene, og Bovaer® er derfor tillatt å benytte i hele EØS-området. Alle fôrtilsetningsstoffer er gjennom en nøye risikovurdering før de godkjennes, og vurderingen gjennomføres av den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet EFSA (European Food Safety Authority).
I risikovurderingen som gjøres av EFSA vurderes vitenskapelig dokumentasjon på om tilsetningsstoffet er trygt for dyrehelse, humanhelse og miljø, i tillegg til at det vurderes om tilsetningsstoffet har effekt. Tilsetningsstoffer blir så godkjent av Europa-kommisjonen basert på vurderingen fra EFSA.
Mattilsynet sin rolle er derfor ikke å gjennomføre noen risikovurdering eller å godkjenne fôrtilsetningsstoffer, men vi deltar i EU komiteen hvor regelverk utformes og diskuteres.
Bovaer® (3-NOP)
Tilsetningsstoffet Bovaer® (3-NOP) er det eneste fôrtilsetningsstoffet som foreløpig er godkjent til bruk i fôr med formål om å redusere utslipp av metan hos melkekyr. Tilsetnings-
Foto: Anne Bergman
stoffet hemmer produksjon av metan hos dyra, og blokkerer enzymet som mikroorganismene i vomma hos drøvtyggere bruker til å koble sammen karbondioksid og hydrogen for å danne metan.
Bovaer® nedbrytes fullstendig i vom hos drøvtyggere innen 24 timer. Nedbrytningsprodukter blir benyttet til produksjon av karbohydrater og protein, og det skilles ut karbondioksid.
Bovaer® er godkjent til bruk i melkekyr og avlskyr med en dose på 53-80 mg/kg fullfôr. Med denne mengden er det ikke målt rester av tilsetningsstoffet i melk eller vev. Det er gjennomført forsøk med melkekyr og andre dyr som rotter for å vurdere hvilken dose av tilsetningsstoffet som var trygt for dyrene og samtidig har effekt.
Basert på kunnskapen fra disse forsøkene er tilsetningsstoffet godkjent med en mengde hvor det ikke er funnet noen målbare helsekonsekvenser hos dyrene.
Det er ikke tillatt å bruk i økologisk produksjon
Bovaer® er ikke tillatt å bruk i økologisk produksjon. Årsaken er ikke
trygghet for dyr eller mennesker, men at tilsetningsstoffet ikke oppfyller krav i økologiregelverket om at det i all hovedsak skal være bruk av naturlige stoffer, og kun tilsettes for å oppfylle dyrets ernæringsmessige behov.
Det er ulike elementer som påvirker metanutslipp fra dyrene, som ulikt fôringsregime, ulike fôrmidler, grovfôrkvalitet og avlsmateriale. Det er behov for mer kunnskap for å undersøke ulike relevante tiltak under ulike produksjonsformer i Norge for å redusere klimautslipp fra landbruket.
Det er ikke et krav til å merke melk med hva slags fôr kua har fått
Det er ikke krav om å merke melkeprodukter med informasjon om fôret som er benyttet til dyra. Dersom det benyttes klimamerking av melk, er det generelle krav at informasjonen skal kunne dokumenteres og ikke villede forbruker.
Landbruks- og matdepartementet har fastsett forholdstalet for disponibel kvote for kumjølk til 1,20 for 2025, medan forholdstalet for disponibel kvote for geitemjølk vert vidareført på 0,95. Departementet fastsette dette etter drøftingar i møte med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Q-meierienes produsentlag, marknadsregulator Tine SA og Landbruksdirektoratet.
– Folk drikk meir mjølk i dag enn dei gjorde før. Det er positivt for inntekta til bonden, den norske sjølvforsyninga og helsa til folk. Kvoteordninga skal bidra til at norske mjølkeprodusentar kan dekke den auka etterspurnaden, samstundes som den gjer mjølkeprodusentane stabile rammevilkår. Me fastsette difor eit historisk høgt forholdstal for 2025 som gjer kvar bonde moglegheit til å produsera 20 prosent meir mjølk, seier landbruks- og matminister Geir Pollestad.
I dei årlege kvotedrøftingane kjem marknadsregulator med ei anbefaling om forholdstalet for kommande år. Jordbrukets organisasjonar og Q-meierienes produsentlag kjem òg med sine råd. Deretter fastsett Landbruks- og matdepartementet kvotane for ku- og geitemjølk for kommande år.
Kumjølk
Tine gjorde i møtet greie for status for leveransar i inneverande år, samt prognoser for leveransar og marknadsbehov i 2025. Marknadsbehovet i 2025 er venta å være om lag 1 510 millionar liter mjølk. Tine anbefalte eit forholdstal på 1,17.
Foto: Opplysningskontoret melk og meieriprodukter.
Vi er i ein situasjon med høg etterspurnad etter norsk mjølk. Departementet meinte derfor det er rom for å sette eit høgare forholdstal enn 1,17. Landbruks- og matdepartementet fastsette på denne bakgrunn forholdstalet på disponibel kvote for kumjølk for 2025 til 1,20.
Geitemjølk
Tine prognoserer ein mjølkeinngang i 2025 på 17,6 millionar liter geitemjølk, og eit marknadsbehov på 12,9 millionar liter. Tine anbefalte å vidareføre forholdstalet frå 2024 på 0,95.
Det er låg og fallande etterspurnad etter geitemjølk, men av omsyn til eksisterande produksjonsmiljø er det ikkje hensiktsmessig å senke forholdstalet. Landbruks- og matdepartementet fastsette derfor forholdstalet på disponibel kvote for geitmjølk til 0,95 for 2025.
Melkeproduksjonen i Norge vil møte både utfordringer og muligheter i årene som kommer. På oppdrag fra Norsk melkeråvare har NIBIO gjennomført en analyse og fremskriving av strukturen og tilførselsvolumet i norsk kumelksproduksjon fram mot 2040, skriver TINE på sine nettsider.
Det er usikkerhet knyttet til fremtidig melkeproduksjon i Norge, både
produksjonsvolum, geografisk fordeling, og hvilken struktur, lønnsomhet og robusthet som vil karakterisere næringen, skriver Nibio
Les hele rapporten på TINEs nettside: https://medlem.tine.no/ aktuelt-fra-tine/rapport-fra-nibio-om-strukturutvikling-i-melkeproduksjon-mot-2040
Sammendrag fra rapporten
En positiv økonomisk utvikling i melkeproduksjonen, kombinert med målrettede støtteordninger for små og mellomstore melkebruk, kan sti-
mulere til økte investeringer også på gårder med mindre enn 30 kyr. Dette kan bidra til å opprettholde dagens produksjonsvolum, og potensielt gi en økning.
Hvis lønnsomheten i melkeproduksjonen svekkes, kan det bli utfordrende å opprettholde dagens produksjonsvolum. En akselerert strukturendring i næringen kan resultere i at produksjonen konsentreres i regioner med høy dyretetthet og på gårdsbruk med større kapasitet.
Petter Brinchmann er ansatt som ny administrerende direktør i Fjordland, og tar over etter André Gobel som går av med pensjon etter 14 år i rollen. Brinchmann kommer fra stillingen som konserndirektør for servering, industri og nye kanaler i Nortura, hvor han har hatt betydelig suksess med å lede viktige vekstområder.
– Dette er en utrolig spennende mulighet. Fjordland er et solid selskap, med sterke merkevarer og unik kompetanse, som driver innenfor spennende vekstkategorier. Jeg ser frem til å være med på å videreutvikle det imponerende fundamentet Fjordland har. Sammen skal vi fortsette å levere smaksrike og innovative måltidsløsninger til norske forbrukere. Jeg er ydmyk til oppgaven, og gleder meg skikkelig, sier Petter Brinchmann.
Han har en lang karriere i næringsmiddelindustrien bak seg, med
ledende stillinger innenfor både strategi, markedsføring og produktutvikling. Han tiltrer sin nye rolle fra 1. februar 2025.
Merete Simonsen er styreleder i Fjordland, og ønsker Brinchmann varmt velkommen.
– Petter har bred erfaring fra næringsmiddelindustrien og har vist solid lederskap gjennom hele sin karriere. Han har en tydelig strategisk forståelse og evne til å drive innovasjon, noe som vil være avgjørende for Fjordlands videre vekst. Jeg er trygg på at han, sammen med de dyktige medarbeiderne i Fjordland, vil styrke selskapets posisjon som en ledende aktør innen ferdiglagde måltider i årene som kommer, sier Simonsen.
Fjordland eies av TINE (51%), Nortura (39%) og Hoff (10%), og selskapet har datterselskapene Safari og Matvarehuset.
Petter Brinchmann, ny administrerende direktør i Fjordland. Foto: TINE
200 håndverksystere og oste-entusiaster fra hele Europa møttes i Oslo for tre dager med faglig og sosialt påfyll senhøsten 2024.
Årlig europeisk møteplass
Siden 2009 har FACEnetwork invitert til et årlig «European Farmhouse and Artisan Cheese & Dairy Meeting» i forbindelse med sitt årsmøte. Dette er en arena hvor håndverksystere og deres fagfeller får muligheten til å samles og utveksle idéer og erfaringer, samt diskutere viktige tema for næringen. I år var Norge vertskapsland, og Norsk Gardsost vert.
Rundt 200 håndverksystere og oste-entusiaster fra hele Europa møttes i Oslo for å lære meR om årets tema: ost og smak. Norsk Gardsost hadde – sammen med Matcompaniet, NMBU og TINE – satt sammen et tredagers opplegg med alt fra ysteri- og butikkbesøk til foredrag og et stort, europeisk ostebord.
Ysteribesøk
Mandag var satt av til besøk hos forskjellige gårder og gårdsysteri. De ulike gruppene dro med buss til Thorbjørnrud Ysteri, Egge gård, Eiker gårdsysteri, Rygge Meieri, Skarrbo gård og Ørken gård. Der fikk vi hilse på dyra, se og lære om ysteriene, spise lunsj og smake oster fra de respektive produsentene. Dagen ble avsluttet hos Winther på Aker brygge, som serverte en nydelig tre-retters til 150 stykker. Det kom 40 personer mer enn dem som hadde meldt seg på, men de ansatte tok det hele med store smil og enorm profesjonalitet. Vi ble så imponerte!
Faglig og smaklig påfyll
Tirsdag var den store seminar-dagen. Andreas Viestad gav et kruttsterkt og engasjerende åpningsforedrag, før vi fikk lære om ost og smak med ulike vinklinger fra bl.a. Bronwen
Percival (Neal’s Yard Dairy), Benjamin Wolfe, Jules Mons (MonS) og Siv Skeie. Patrick McGuigan, en britisk osteprofil, forfatter og VM-dommer, gjorde en fantastisk jobb som konferansier, og ledet oss gjennom dagen på en god måte.
Bak i rommet fikk deltakerne mulighet til å smake på konsentrert uma-
mi, og deretter gi en vurdering av hvilken ost som inneholdt mest umami – parmesan eller gamalost. Eurofins hadde i forkant analysert de ulike ostene, og resultatet ble presentert på scenen mot slutten av dagen. Deltakerne kunne også snakke med forskjellige utstillere, se en liten fotoutstilling, se gamalost-dokumentaren om Bitten eller utfordre
luktesansen sin gjennom å lukte på anonyme beger, og gjette hva som var oppi.
Dagen ble avsluttet med en gigantisk buffet med norsk tradisjonsmat og oster fra hele Europa – alt fra ukrainsk brunost, østerriksk graukäse og andre nisjeproduksjoner, til velkjente merkenavn og tidligere WCA-vinnere. Tusen takk til Katharina Sandberg Lund og elever fra Vestby vgs, som kurerte det hele.
Årsmøte
Onsdag var satt av til årsmøte i FACEnetwork, samt en liten workshop med de ulike arbeidsgruppene innad i organisasjonen (hygiene, teknisk og markedsføring). Etter lunsj tok vi om lag 80 av gjestene med til ulike ostebutikker i Oslo: Frogner Special, Fromagerie, Gutta på Haugen, Jacob’s, Galopin, Maschmanns, Annis Pølsemakeri og Winther. Dagen ble avsluttet med en valgfri fellesmiddag på Barcode Street Food, hvor vi fikk snakket gjennom de siste dagenes inntrykk, før alle reiste hver til sitt.
I 2025 avholdes FACEnetwork-møte i Kroatia.
Siv Skeie, professor fra NMBU, blir introdusert av kongressens konferansier Patrick McGuigan
FACEnetworkarrangementet
Arrangørkomitéen: Norsk Gardsost, FACEnetwork, Matcompaniet, TINE og NMBU. Utstillere: IMCD, Eurofins, Agro Norge, Myconeos, Gamalostbudeia og the Ukrainian cheese association. Støttespillere: Wangensten, Valdres Bakst, Oluf Lorentzen, Askim Frukt- og Bærpresseri, Fjordland, Vestby VGS og Innovasjon Norge.
Om FACE nettverket
Det som begynte i 2006 som en utveksling av praktisk informasjon blant tyske og franske ostemakere på gårdsbruk, fortsatte å utvikle seg videre til et europeisk nettverk for gårdsost. Under den internasjonale geitekonvensjonen i Frankrike i september 2009 ble alle representantene fra Frankrike, Italia, Tyskland og Canada enige om at samarbeidet skulle utvides ytterligere. Siden den gang har osteprodusenter og osteprodusenter fra flere europeiske land jobbet sammen om områder av felles bekymring som sanitærregulering, bevaring av tradisjonell kunnskap, utveksling av erfaringer, vanskeligheter for småskala meierier og behovet for fleksibilitet i bruken av regulering. FACE network ble opprettet i 2013 med mål om å representere og forsvare interessene til gårds- og håndverksost- og meieriprodusenter på nasjonalt og europeisk nivå. Organisasjonen får støtte fra gårds- og håndverksostprodusenter, forskningssentre, bondeforeninger, laboratorier, veterinærer og myndigheter fra 19 land i Europa.
Denne vinteren gjør Q-Meieriene og SMART oppvekst felles sak for å inspirere til styrkebaserte samtaler.
Gjennom samtalekort på melkekartongen settes fokus på styrker og muligheter, fremfor utfordringer og begrensinger.
— SMART-Metodikken har blitt adoptert av skoler og barnehager over hele landet. Nå når vi også ut til familier i de tusen hjem via melkekartongen, sier Henrik Kopstad Arnesen, leder ved SMART senter for sosial innovasjon i Tønsberg kommune.
Q-sjefen Kristine Aasheim deler begeistringen
— Vi tror dagen blir aller best når du gir både hode og kropp god og riktig næring. Det kan fungere som mentale vitaminer i hverdagen.
Barn har laget oppgavene
Metodikken med 20 ulike egenskaper beskriver styrker og kvaliteter. 16 av disse vil pryde Q-melken fra januar til mars.
—Det er fint å si til et barn at noe han eller hun gjorde var bra, men det er enda mer verdifullt hvis man kan være spesifikke. Var barnet tålmodig? Viste det omsorg? Felles språk gjør det enklere å fokusere på det positive og bygge videre på styrkene den enkelte har, sier Kopstad Arnesen.
Da melkekartongen skulle utformes var det viktig at barna fikk være med å bestemme hvordan den skulle se ut. Oppgavene er laget av barn fra Ringshaug skole, Kirkevoll skole og Ramnes private barnehage.
— Når barn er med, får budskapet ekstra styrke. De tenker litt annerledes enn oss voksne, noe som gjør samtalen mer engasjerende og relevant for hele familien, sier Aasheim. —I min klasse jobber vi med SMART fordi barna skal bli sett for det de er
gode på og det de får til. Det fører til at de blir mer robuste til å takle det som er utfordrende i livet, sier Kristiane Dyre-Hansen som er kontaktlærer på Ringshaug skole.
Et løft for psykisk helse
Kopstad Arnesen mener at å ha en styrkebasert tilnærming i både skole, barnehage, jobb og familieliv kan bidra positivt til den psykiske folkehelsen.
— Når denne metodikken viser seg å fungere i alt fra barnehager til ledergrupper i næringslivet, er det grunn til å tro at den også kan fungere i familielivet. Derfor håper jeg at mange vil bruke melkekartongene til å sette i gang gode samtaler og refleksjoner rundt matbordet.
Hva er SMART oppvekst?
SMART oppvekst er et helhetlig konsept utviklet for å fremme barn og unges sosiale og emosjonelle kompetanse. Ved å fokusere på styrker, inkludering, samarbeid og positivt samspill, bidrar metoden til å skape trygge oppvekstmiljøer som fremmer både faglig og personlig utvikling.
Fra det startet i 2005 på Kirkevoll Skole har SMART-metodikken vokst og utviklet seg til å omfatte barnehager, familier, næringsliv og offentlig sektor. Metoden benytter styrkebaserte tilnærminger, engasjerende aktiviteter og refleksjonsøvelser for å styrke både individet og fellesskapet.
Folkehelseinstituttet har påvist at 230 personer er smittet i utbruddet av Salmonella, men smittetoppen er nådd. Mistanken mot økologiske alfalfaspirer som smittekilde er ytterligere styrket, skriver FHI på sine nettsider.
– Dette er det største salmonellautbruddet som er rapportert i Norge på nært 40 år, sier fungerende seksjonsleder Umaer Naseer ved smittevern og beredskap i FHI.
– Økningen av antall smittede er stor siden 6. desember da vi sist informerte om utbruddet. Dette er ikke uventet da det tar tid fra prøvetaking av de som har blitt syke til endelig svar på laboratorieanalysene foreligger. De fleste av de smittede ble syke i overgangen november og desember 2024, i tiden
rundt tilbaketrekkingen av økologiske alfalfaspirer, sier Naseer.
De smittede personene har blitt syke fra midten av oktober til midten av desember. De er i alderen 0–90 år, median alder er 47,5 år, og 159 av dem er kvinner. De smittede er bosatt i hele lande.
Det er i hovedsak to typer Salmonella som er årsak til utbruddet: Av de 230 smittede personene, er 105 smittet med Salmonella Newport og 120 smittet med Salmonella Typhimurium. De siste 5 er smittet med andre salmonellatyper.
– Mistanken mot alfalfaspirer som smittekilde i utbruddet er ytterligere styrket siden vi nå ser at antall smittede personer har gått ned etter at spirene ble trukket fra markedet og funn av Salmonella i spirer, sier Naseer.
Mattilsynet og Veterinærinstituttet har påvist samme salmonellabakterie i spirer som laboratoriet ved FHI har påvist i pasienter.
Naseer påpeker at spirer er et kjent risikoprodukt for mage- og tarminfeksjon. Gravide, immunsupprimerte og små barn bør derfor unngå å spise rå spirer.
Flere land i Europa har over de senere år hatt utbrudd med Salmonella knyttet til inntak av spirer. Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) og europeiske matmyndigheter (EFSA) samarbeider nå med myndigheter i Norge og andre europeiske land for å se på om det er en sammenheng mellom disse utbruddene og tiltak som bør iverksettes for å hindre tilsvarende utbrudd framover. Vi bruker ISO7841-sertifisert diagnoseverktøy til
Endringer i studieprogrammer ved NMBU
Mat og meieripostens redaksjonsrådsmedlem, Tove Gulbrandsen Devold (Research scientist, ph.d. Faculty of chemistry, biotechnology and food science), kan fortelle følgende om endringene:
Fra våren 2025 skjer det store endringer i studieprogrammet som tidligere har hatt navnet Matvitenskap på NMBU. Studiet går fra å være et fem-årig masterprogram til en mer fleksibel modell med en treårig bachelorgrad og en toårig mastergrad. Studiet skifter også navn til Bachelor og Master i Mat, teknologi og helse, noe som bedre skal reflektere studiets innhold og gjøre det lettere for de som er interessert i disse temaene til å finne fram til studiet. Det er også verdt å merke seg at opptakskravene endres. Interesse for og søkere til studiet Matvitenskap har i den seinere tid vist en nedadgående trend, dette gjelder ikke bare ved NMBU i Norge, men også i andre Nordiske og Europeiske land.
Nye studieprogrammer i Mat, teknologi og helse ved NMBU – Mat angår oss alle. Gjennom studieprogrammene i mat, teknologi og helse skal vi utdanne mennesker som vil være svært relevante for arbeidslivet i tiden framover, og som har en dyp forståelse for fagområdene matvitenskap, ernæring og prosessering av råvarer. Studentene våre skal ta med seg bred kunnskap om hvordan maten vi spiser er bygget opp, hvor den kommer fra, hvordan den best behandles, og hvordan den påvirker helse, miljø, klima og samfunn, sier NMBU-professor Harald Carlsen. Han er leder for programrådet for matvitenskap ved universitetet.
Fra og med våren 2025 blir det endringer i studietilbudet innen fagområdet matvitenskap ved NMBU. Det som i dag er en femårig master-
Studenter i mat-fagene ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Foto: NMBU.
grad i matvitenskap og ernæring, gjøres om til en treårig bachelorgrad og en toårig mastergrad.
De nye studieprogrammene får også nye navn: Bachelor og Master i Mat, teknologi og helse.
Mer fleksibilitet i studiene
– Vi ser at studentene ønsker seg flere valgmuligheter og mer fleksibilitet i studieløpet, og det ønsker vi å gi dem med disse endringene, sier Carlsen.
Med den nye ordningen kan studenter gjøre seg ferdig med studiene etter tre år, og da gå ut med en bachelorgrad. Hvis de ønsker å studere videre til master, kan de fortsette med den nye, toårige mastergraden i Mat, teknologi og helse. Det vil også være gode muligheter for å søke overgang mellom bachelorprogrammene i kjemi, bioteknologi og mat, teknologi og helse de første årene, ettersom studieprogrammene har mange av de samme innføringsemnene.
Matforsker Tora Asledottir på NMBU. Foto: NMBU
I den nye bachelorgraden er det et åpent semester hvor studentene kan velge flere emner enten på utveksling i utlandet, ved andre fakulteter på NMBU eller ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge. Dette gir dem muligheten til å fordype seg i temaer de er spesielt interessert i allerede på bachelor-nivå.
Nye opptakskrav Opptakskravene til bachelorgraden i Mat, teknologi og helse vil være annerledes enn tidligere opptakskrav til studier i matvitenskap. Der du før måtte oppfylle realfagskravet i den kravkoden som heter REALFA for å søke graden i matvitenskap, må
du nå oppfylle realfagskravet gitt i kravkoden som heter MATTEK.
Studieveileder Simon Gustafson Bruerberg forklarer hva dette betyr: – Denne endringen åpner opp for en ny vei inn i disse studiene for kandidater med fagbrev som ønsker større faglig fordypning. Dette vet vi er en kombinasjon som er meget attraktiv for industrien!
Store jobbmuligheter
Matindustrien er en av Norges største industrier. Over 50 000 personer i alle landets fylker er ansatt i denne næringen.
Det er en stor og spennende industri med mange jobbmuligheter. To av tre bedrifter i NHO Mat og Drikke oppga i år å ha et udekket kompetansebehov. Kandidater med utdannelse innen matvitenskap er svært attraktive til disse jobbene.
– Våre undersøkelser viser at 9 av 10 av våre studenter i matvitenskap har fått en relevant jobb innen seks måneder etter at de var ferdige med studiene, forteller Bruerberg.
Mat, helse og miljø
Studieprogrammene tar for seg de kjemiske byggeklossene i maten og hvordan de påvirker kroppen. Som student vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter om prosessering av råvarer og utvikling av nye matprodukter, og hvordan summen av det vi spiser påvirker folkehelsen og globale klimaendringer.
– Det er snakk om komplekse problemstillinger. Vi skal forstå hva mat egentlig er, hvordan den kjemisk er bygget opp og hvordan den påvirker oss, sier Carlsen.
Studentene lærer blant annet også om prosessering av råvarer, bruk av prosessutstyr, forbrukeradferd, emballasjeteknologi, hygiene, måling
av kvalitet, næringsmiddelkjemi og mikrobiologi.
Krav til sunn og god mat
Professor Siv Skeie underviser i prosessfagene på studiene. Hun forklarer:
– Samfunnet vårt er bygget opp slik at matproduksjonen må skje på en industriell måte dersom alle skal få nok mat. Det er ikke slik at vi alle har vårt eget jordstykke der vi kan dyrke den maten vi trenger. I vår del av verden er også kravene fra forbrukerne varierte. I tillegg til nok og sunn mat, vil de ha variasjon, nye produkter, nye matopplevelser og av og til bare nytelse, hvilket kan bety usunn mat. Mange foretrekker også mat som krever lite tid til tilberedelse, sier hun.
Viktig for hele verden
– I et globalt perspektiv har matvareindustrien en utfordring med å skaffe nok mat til en stadig voksende befolkning. Maten skal helst også være både sunn og bærekraftig, sier Skeie.
Fakta om studieprogrammene
Bachelor i Mat, teknologi og helse
i
NMBU-professorene mener klimaendringene og livsstilssykdommer gjør at vi må endre maten vi spiser i årene framover.
– Utfordringene innen klima og helse kan gjøre at vi må forandre på maten vi spiser framover. Da er det viktig at vi har sterke fagmiljøer som forstår og studerer disse problemstillingene, sier Carlsen.
• Treårig bachelorgrad ved NMBU – Norges miljø og biovitenskapelige universitet
• Studentene får en grundig forståelse av hvordan maten vi spiser blir til – fra råvarer til ferdige produkter.
• De bruker prinsipper fra biologi, kjemi og fysikk til å utforske alt fra matens kjemiske oppbygning til hvordan produksjonsteknologi, mattrygghet, ernæring og helse henger sammen.
• Søknadsfrist er 15. april 2025 via Samordna Opptak
• Studiestart: August 2025
• Opptakskrav: Generell studiekompetanse + spesielle opptakskrav (MATTEK)
Master i Mat, teknologi og helse
• Toårig mastergrad ved NMBU – Norges miljø og biovitenskapelige universitet
• Masterprogrammet gir studentene dyp innsikt i produksjon, kvalitet og helseaspekter knyttet til trygg og bærekraftig mat.
• Studentene får delta i forskning og bruke moderne utstyr for matinnovasjon og -utvikling.
• Programmet tilbyr tre studieretninger for fordypning: 1) Produksjon og utvikling av næringsmidler, 2) Matvaretrygghet, -kvalitet og -hygiene og 3) Ernæring, biomedisin og helse.
• Søknadsfrist er 15. april 2025
• Opptakskrav: Bachelorgrad i mat, teknologi og helse, matvitenskap eller tilsvarende
Styret i TINE har vedtatt å investere 2,2 milliarder kroner innenfor hvitostproduksjon ved anleggene på Verdal og Byrkjelo de neste 10 årene. Samtidig er det vedtatt å legge ned ysteriene i Ørsta og Tresfjord i løpet av en periode på 3 - 7 år.
TINE har i dag en overkapasitet på hvitostproduksjon på 30 prosent. For å sikre konkurransekraft på lang sikt, jobber TINE kontinuerlig med å tilpasse kapasitet og struktur. Det tas nå viktige steg for å legge til rette for en mer robust og effektiv produksjon av hvitost i årene som kommer. – TINE investerer tungt i framtidens hvitostproduksjon, fordi vi skal være et sterkt og konkurransedyktig merkevareselskap i årene som kommer. Dette viser også TINEs vilje til å fortsatt satse på hjørnesteinsbedrifter og arbeidsplasser i distriktene. Samtidig må vi ta tøffe valg, og konsernstyret har vedtatt å legge ned anleggene i Ørsta og Tresfjord. Det er nødvendig for å styrke industriens effektivitet og sikre et bærekraftig næringsgrunnlag for 7700 melkebønder over hele landet - i møte med import og stadig større konkurranse i det norske meierimarkedet, sier styreleder i TINE, Marit Haugen, og viser til at TINE også de siste 10 årene har investert 12 milliarder kroner i industrianlegg og lokale arbeidsplasser i mange regioner.
Geopolitiske hensyn
Det skal også gjennomføres en videre utredning rundt blokk- og hjulostproduksjon ved ysteriene i Elnesvågen og Sømna.
– Verden er i endring, og geopolitisk uro skaper usikkerhet for handel og tollregimer. Det er viktig at vi har en grundig forståelse av hvordan dette kan påvirke oss fremover. Utredningen vil gi oss et bedre beslutningsgrunnlag for å innrette TINEs frem-
tidige anleggsstruktur i et stadig mer komplekst marked. Vårt mål er å være best mulig rustet til å ta gode, langsiktige valg for norsk melkeproduksjon, industri og forbrukere, understreker konsernsjef i TINE, AnnBeth Freuchen.
I tillegg igangsettes det en egen kartlegging tilknyttet optimal melkeanvendelse i Nordland, utfra logistikkhensyn og sårbarhetsanalyser. Dette inkluderer en vurdering av anlegget på Sandnessjøen.
En industri for fremtiden
TINE investerer også over 1,5 milliarder på ysteriet i Verdal og nesten 700 millioner på ysteriet i Byrkjelo, og tar dermed viktige grep for å sikre en sterk og konkurransedyktig industri fremover.
– Vi bygger en industri for fremtiden. Når TINE skal investere over 2 milliarder kroner i norsk fastlandsindustri de neste 10 årene, gjør vi det for å skape et mer konkurransedyktig selskap. Vi skal være best på kvalitet, innovasjon og bærekraft, og det krever at vi utnytter ressursene våre smart. En effektiv industri er helt avgjørende for å skape verdi for melkebøndene, som eier oss i lag. Det er med å sikre at de kan fortsette å produsere mat i hele Norge – med
alle de positive ringvirkningene det skaper for arbeidsplasser, bosetting og verdiskaping, sier Freuchen.
Hun er opptatt av at omstillingene skjer på en ryddig og ansvarlig måte, med respekt for de ansatte og den kompetansen de har bygget opp.
– De berørte anleggene har en unik kompetanse som vi vil trenge i årene fremover, og vi er opptatt av å ivareta våre medarbeidere på en god måte. Prosessen vil foregå over flere år med en gradvis nedskalering av produksjonen, og erfaring fra tidligere viser at mange velger å ta imot tilbud om ny jobb ved våre andre anlegg. Derfor er det ikke hensiktsmessig å sette et konkret tall på hvor mange årsverk som vil falle bort, fortsetter hun.
Det er foreløpig ikke satt noen dato for når TINE vil ha gjennomført de videre vurderingene av Elnesvågen i Møre og Romsdal, samt Sømna og Sandnessjøen i Nordland.
– Vårt fokus fremover er å bygge et solid beslutningsgrunnlag som styrker TINEs konkurransekraft i årene fremover, avrunder Freuchen.
Kontakt: TINE Pressevakt: 482 30 994 (ikke SMS)
In May 2025, the dairy industry will meet in magical Iceland to learn more about how innovation and sustainability go hand in hand in the dairy sector, and how this has a positive impact on people and the planet. With the title ‘Unlock the POWER OF DAIRY for people and the planet,’ the 46th Nordic Dairy Congress offers three days of a highly relevant professional program and networking opportunities, spiced with the chance for socializing and visits to Iceland’s skyr museum or waterfalls and geysers.
Leading the Programme Committee is Associate Professor Maria Glantz from Lund University, along with Grith Mortensen, who is a Chief Consultant at the Dairy Department of the Danish Agriculture & Food Council. Both are looking forward to participating in the congress and find it difficult to pinpoint what they are most excited about, as there is so much to choose from. Maria Glantz expresses her enthusiasm for gaining new ideas and fresh perspectives from both the industry and the research world, particularly regarding the use of sustainable processes and the reduction of resource waste in the entire dairy industry. ”The programme offers plenty of inspiration that can be taken home and applied in meaningful ways,” she explains.
Grith Mortensen already feels challenged by the choices she has to make regarding the parallel sessions, as she would love to attend everything. ”I am convinced that we have a strong programme and networking opportunities awaiting us,” she says, exclaiming, ”Iceland – here we come!”
Network and panel debates
One of the most exciting aspects of the congress is the opportunity to network with inspiring people from the entire dairy field, according to Maria, who is particularly looking forward to the panel debates where prominent profiles will share their perspectives on the future of dairy production. Grith explains that the Programme Committee has wor-
BY ISABEL SANDE FRANDSEN
ked hard to put together a programme that makes groundbreaking research applicable to the industry and focuses on solutions, tips, and tricks that can be immediately implemented when participants return home from Iceland. The ambition is also for the academic world to leave the congress with insights into which areas the industry needs research on.
The president of the congress, Auðunn Hermannsson, is looking forward to hosting the Nordic Dairy Congress. He emphasizes that the backbone of the congress is nutrition, and the sub-themes reflect dairy production as a key player for a sustainable future with a combination of fantastic nutritious products and sustainable solutions. Personally, Auðunn, with his process technology background, is particularly interested in solutions for resource waste in production as part of the sustainability agenda. He also highlights that one of the most exciting aspects of sustainability in the Dairy industry is shortening the distance from farm to fork, which will also be addressed during the congress.
As an Icelandic host, Auðunn highlights the congress dinner at the Viking restaurant Ingólfsskáli, which offers fantastic food at long tables with the opportunity for axe throwing and other fun activities – outdoors. On the arrival day, participants will also have the chance to get a historical insight into Iceland’s dairy specialty – skyr and visit the MS Sellfoss dairy. And if you’re lucky, you might be offered fermented shark meat.
Thursday, 22 May 2025
Plenary session
Elevate the nutrition game in dairy
Broad perspective on dairy and nutrition
Short break Parallel sessions
Sustainable process technologies
Dairy’s contribution to future diets
Converting high-energy processes to green energy processes
The dairy matrix and its role in future diets
Cleaning of membranes: Advancing towards optimized strategies through fouling insights
Protein quality in relation to a sustainable diet
Path to net-zero by 2024: Decarbonizing the dairy industry
Dairy nutrition value as part of LCA calculations and sustainable diet
Value in water from other industries
The impact of dairy products on the healthy lifespan of people living in Denmark
Lunch and open space:visit sponsors’ boothsposters
Plenary session
Unlock the POWER OF DAIRY for people and the planet
A panel of business profiles from each area; processing, ingredients, technology, dairy and farmer will provide their insights on this topic
Panel debate
Wednesday, 21 May 2025
Plenary session
Opening session
The Dairy Industry in Iceland
Break Plenary session
Dairy as part of a sustainable future
Healthy and sustainable diets: Political strategies for implementation in the Nordic dairy sector
How dairy can address climate change while feeding a growing population
Consumers health concerns around the globe
How much dairy and meat should we eat?
Panel debate 4x3 min pitches by young researchers
Lunch and open space:visit sponsors’ boothsposters
Parallel sessions
Towards zero product waste
Nutrition throughout life
Fresher for longer with bioprotective cultures: Biosolutions to tackle
A gut perspective on probiotics, prebiotics, and postbiotics
Ambient stable dairy productschallenges and opportunities
Calcium consumption from dairy and supplements and various health outcomes
Break
From waste to valueexamples from Arla Foods
Ingredients’ journey towards driving food waste reduction all the ”whey”
Milk polar lipids: Towards joint effects on lipid metabolism, intestinal health and gut microbiota
No deposits. Our path to zero food waste
Effects of intact and disrupted milk fat globule membrane on postprandial metabolic response
Open space:visit sponsors’ boothsposters
Tuesday, 20 May 2025
Morning
Sightseeing tour Golden Circle. Thingvellir and Geysir etc. (optional) Visit MS Dairy Selfoss and Skyrland (optional)
Golf tournament at Keilir Golf Course (optional)
Afternoon Gold sponsor event
GEADairy beyond the ordinary Silver stage
Get-together, sponsored by Tetra Pak
Velkommen til oss i Elnesvågen!
I døra står Svein Arne Kalvøy og mottar Mat- og meieripostens utsendte medarbeider. Svein Arne er den som skal gi oss mer innsikt i TINEs eneste meieri som produserer faste hvitoster i rundformat. TINE Meieriet Elnesvågen ligger i Hustadvika kommune i Romsdal. Meieriet driver produksjon av rund Jarlsberg, Norvegia, TINE Norsk Alpeost og TINE Norsk Sveitser. I tillegg produseres det blokkost til industri, som for eksempel til pizzafabrikker, som er betydelige kunder av slike oster.
Svein Arne ved anleggstavla som viser meieriets status på viktige KPI’er.
Svein Arne er en ivrig NML’er og har lang fartstid i TINE, der han startet som ferievikar ved meieriet i Molde som 16-åring. Etter matfaglig utdanning som fagskoleingeniør i Stavanger, fortsatte han i TINE og i 1989 startet han ved TINE Meieriet Elnesvågen, hvor han har hatt ulike funksjoner og i dag er ysteoperatør.
Wenche Romild Krekvik er servicemedarbeider ved meieriet.
Er også hovedverneombud
Jeg trives godt på meieriet og er selvsagt spent på hva som blir utfallet av utredningene i TINE på ny produksjonsstruktur hvitost, sier Svein Arne. Vi har i alle fall den beste hvitosten sier Svein Arne med et glimt i øyet og forteller at hans favorittost er Alpeost?
I det vi blir innregistrert på meieriet, kommer vi i snakk med, Wenche Romild Krekvik, som er servicemedarbeider ved meieriet.
Kjell-Ove Risan er produksjonsleder for lager og pakkeri.
Hun har hele 38 år i TINE, og har vært innom både meieriet i Molde og på Høgset før nedleggelser og nå ved TINE Elnesvågen. Her er det trivelige kolleger og jeg har ikke vært så lenge på et arbeidssted hvis jeg ikke har trivdes, sier Wenche.
Godt arbeidsmiljø og fagmiljø trekker også Kjell-Ove Risan frem som viktige faktorer på arbeidsplassen.
Kjell-Ove er produksjonsleder for lager og pakkeri, har fagbakgrunn både
TINE Meieriet Elnesvågen har en historieplakat med bilder og tekst som viser viktige hendelser i fra starten av meieriet 1963 og frem til nyere tid.
fra Ørland Meieriskole og Dalum (Teknisk fagskole i Danmark), og har vært ved meieriet siden 1987. Som fagperson synes jeg at rundostene fortjener mer plass i ostehyllene fordi det er rundostene som er den beste osten, sier Kjell-Ove.
Vi møter Mateusz Stanaszek som er andreårs lærling i automasjon, med utgangspunkt fra Romsdal videregående skole.
Mateusz trives godt og kan gjerne tenke seg en jobb ved meieriet etter endt fagutdanning. Han synes det er spennende å få mer innsikt i hvordan mat, og i denne sammenheng, ost, blir laget. Min favorittost er Jarlsberg sier Mateusz. Meieriet satser på lærlinger og har også 2 andre lærlinger som går kjemiprosessfag.
Den dagen Mat- og meieriposten er på besøk er det blokkost som produseres og vi møter Knut Ottar Flatmo, som er operatør i produksjonen, men jobber også en del på lageret. Jeg har jobbet i TINE siden 1988 og trives godt ved meieriet i Elnesvågen, som han sier er en god arbeidsplass og som har et godt arbeidsmiljø.
Sammen med Knut Ottar, arbeider
Stein Olav Lillebakk, som også er operatør og har fagbrev. Han begynte ved meieriet i 1987 og har hatt ulike oppgaver frem til i dag. Vi har allsidige og varierte oppgaver med et godt arbeidsmiljø, noe som gjør
arbeidshverdagen god, sier Stein Olav, som også er med i prøvenemnda for Møre- og Romsdal videregåendeopplæring. Stein Olav og Mat- og meieripostens utsendte medarbeider deler oppfatningen av at matbransjen må bli flinkere til å lokke til seg ungdommen gjennom fagutdanning. Han mener det er viktig at TINE og matbedriftene åpner opp og blir mer synlig for å vise bransjen mer fram blant både ungdommer og foreldre for at bransjen skal kunne sikre god rekruttering i framtida.
Hjertet i meieriet er prosessavdelingen og her finner vi 2 medarbeidere ved avdelingen; Rune Gaupset og Håvard Stranden, førstnevnte også fungerende hovedtillitsvalgt for NNN. De startet begge som ferievikarer tidlig på 1990-tallet og har tatt fagbrev innen kjemi/Industriell Mat Produksjon (IMP), og har også supplert med teknisk fagskole. Vi har vært innom forskjellige avdelinger frem til i dag. Begge sier at de også bidrar i andre avdelinger i dag også hvis behov. Begge fremhever det gode arbeidsmiljøet, varierte arbeidsoppgaver og den gode faginnsikten en får ved å jobbe i prosessavdelingen. Favorittosten er Jarlsbergost! Håvard forteller at han synes oppgavene er spennende og at de også er involvert i flere forbedringsprosjekter. Han tar oss med i avdelingen for å vise tiltak som er gjort for å få mindre svinn/ bedre utbytte og mindre transportkostnader, i forbindelse med mysehåndteringen (bi-/ressursprodukt fra ysteprosessen).
Line Myrbostad er en av 3 medarbeidere ved laboratoriet.
Vi møter Line Myrbostad, som er en av 3 medarbeidere ved laboratoriet ved meieriet i Elnesvågen.
Line har vært ved meieriet siden 2003 og har også jobbet ved pakkeriet tidligere og har blant annet fagbrev innen IMP. I tillegg til egne analyser fra produksjonen og produkter, tar vi også alle analysene for TINE Meieriet Tresfjord. Ved Elnesvågen produserer vi egen brukssyre til ysteprosessen, og den er det vi som har ansvaret for, sier Line. Jobben på laboratoriet er interessant og jeg har «kjøle fole gode kolleger», sier Line.
Pakkeavdelingen/lager
Det går 4-5 vogntog med ost fra TINE Meieriet Elnesvågen hver uke, og det er mange ostehjul og paller med blokkost som skal klargjøres før produktene går ut av meieriet.
Arne Fjellvik og Harald Pedersen sorter og pakker om før ostene sendes ut fra meieriet.
Inger Lise Hjemli arbeider i pakkeriet.
avdelinger opp gjennom tidene og det gir oss god innsikt i de forskjellige oppgavene ved meieriet. Begge har fagbrevbakgrunn og er samstemte i at det å jobbe med mat er meningsfullt. Her er det bra arbeidsmiljø og ordnede forhold for oss ansatte. Det å lage ost, og spesielt rund-ost er jo det beste innen meierifag, sier Arne, Meieriet har SattLine styringssystem som styrer alle prosessene ved meieriet, en løsning som TINE har ved flere av sine meierier.
Vi møter Arne Fjellvik og Harald Pedersen som sorter og pakker om ost før ostene sendes ut fra meieriet. Begge jobber i dag ved ysteriet og har til sammen over 50 års fartstid på meieriet. Vi har vært innom flere
som har Alpeosten som favoritt og Harald nevner Vellagret Jarlsberg som sin favoritt.
Inger Lise Hjemli arbeider også i pakkeriet og har 29 års erfaring fra meieriet.
Hun har også IMP-fagbakgrunn og trives godt på meieriet og er stolt av at de ved Elnesvågen foredler lokalt råstoff til de beste kvalitetsproduktene vi har av hvite oster i Norge. Husk det er mye melkeproduksjon her på Nord-Vestlandet. Inger Lise har også tidligere jobbet ved andre avdelinger ved meieriet og nevner at fleksibiliteten i arbeidsstokken er bra. Jeg har to oste-favorittoster, det er Vellagret Jarlsberg og Alpeost.
Vedlikeholdsavdelingen har 10 medarbeidere og vi møter Torbjørn Fure. Torbjørn har ansvar for innkjøp av blant annet reservedeler i Api Pro vedlikeholds- og innkjøpssystem.
Torbjørn er ingeniørutdannet og har tidligere jobbet bl.a. ved Moxy og Na-
Torbjørn Fure. Torbjørn har ansvar for innkjøp av blant annet reservedeler i Api Pro vedlikeholds- og innkjøpssystem.
tional Oilwell Varco før han kom til TINE i 2017. Han trives godt med allsidige arbeidsoppgaver og som en relativt liten arbeidsplass er det et godt arbeidsmiljø her, der alle trekker lasset sammen. Min favorittost er Sveitserost, sier Torbjørn.
Ove Inge Ranheim er planlegger ved meieriet. Dette er en viktig oppgave for å sikre best mulig anvendelse av både ansatte, råstoff og innsatsfaktorer i forhold til etterspørsel og kapasitet. En god balast i arbeidet er selv å ha vært i produksjon i mange år.
Ove Inge har bachelor fra Statens Næringsmiddeltekniske Høgskole i Trondheim og har siden medio 80-tallet jobbet ved meieriet, blant annet som produksjonssjef for brunostavdelingen som var ved meieriet tidligere. De siste 10 årene har oppgavene vært planlegging. Ove Inge trives godt, og nevner at det alltid er endringer i TINE og kanskje mer nå enn tidligere, der det nå er mindre rom for lokale tilpasninger.
Ove Inge Ranheim er planlegger ved
TINEs bankhvelv er i Elnesvågen
Visste du at TINE Meieriet Elnesvågen også er TINEs ostebank? Her lagrer de rund-ost-variantene for spesialkunder helt opp til 5 år. Svein Arne forteller at det er Liv Ellen Stokkeland som er «banksjefen» og følger med ostene i bankhvelvet.
Mat- og meieripostens utsendte medarbeider ble klarert til å få «se» ostehvelvet, men fordi «banksjefen» ikke var tilgjengelig, ble det dessverre ingen uttak av banken. «Bankassistent» Svein Arne, stilte opp slik at Mat- og meieripostens utsendte fikk oppleve ostehvelvet.
For når sant skal sies, så er norske vellagrede hvitoster i en særklasse når det gjelder smaksopplevelser (red. anm. manglende objektivitet). Om en ikke fikk smake, var det en opplevelse å se så mye gourmet-oster samlet på et sted.
Banksjefen Liv Ellen Stokkeland Foto: Svein Arne Kalvøy
Espen Schefte, meieriets anleggssjef, var på fagsamling for ysterier da Mat- og meieriposten var på besøk. Vi har vært i kontakt med Espen i etterkant og stilt noen spørsmål. Først litt tørre tall og fakta om TINE Meieriet Elnesvågen. Espen forteller at de er ca. 40 ansatte og 3 lærlinger som bearbeider ca. 52 mill. liter melk og lager ca. 5.250 tonn ost. Myse fra oste-produksjonen konsentreres og sendes til TINE Meieriet Verdal for produksjon av mysepulver. Verdt å nevne at melka som håndteres ved meieriet, i all hovedsak kommer fra nærområdet, fordi ytre deler av Møre- og Romsdal er et av de mer «melketunge» områdene i Norge.
Om meieriet så forteller Espen at de har gjort store grep på miljøsiden. TINE Meieriet Elnesvågen bruker bare fornybar energi gjennom flisfyring. I 2016 byttet de ut naturgass
med flis og reduserte de årlige utslippene med ca. 2.420 tonn CO2. En annen viktig investering er et fullrenseanlegg som tar hånd om alt avløp fra meieriet.
Espen forteller om en fleksibel og engasjert arbeidsstokk som bidrar der det trengs. Alle ved meieriet har fagutdanning alt fra fagbrev til høyere utdanning. Fagutdanning har vært i fokus i mange år og de samarbeider godt med lokale videregående skoler.
Espens favoritt-ost? Vellagret Norvegia, Lagret Ridderost. Akkurat nå spiser jeg 3 år gammel TINE-Edamer fra Ørsta forteller Espen, som i tillegg til å være anleggssjef ved Elnesvågen, også har det samme ansvaret på TINE Meieriet Tresfjord.
Mat- og meieriposten takker for at vi fikk komme på besøk, treffe engasjerte og fleksible medarbeidere og ikke minst meieriet som holder TINE oste-hjulene i gang.
«Bankassistent» Svein Arne Kalvøy, stilte opp slik at Mat- og meieripostens utsendte fikk oppleve ostehvelvet.
Her lastes nok et vogntog med norsk kvalitetsost fra Elnesvågen.
Sterk vekst, miljøsatsing og lærlinger i 2024
Rørosmeieriet hadde en volumøkning på omtrent 15 % i 2024, med sterke bidrag fra Rørosrømme, Rørossmør, Røros Yoghurt og Cottage Cheese. Melkesalget økte også betydelig, og ved årets slutt var omtrent 6 % av all hvitmelk solgt i Norge økologisk.
– Anlegget vårt bygde vi for å håndtere opptil 500 000 liter melk i uken, noe vi nå nærmer oss. Nå ser vi på løsninger for eventuelt større volum, forteller meieribestyrer Trond Lund. For å møte etterspørselen samarbeider vi blant annet med Primar i Folldal om produksjon av rømmegrøt for oss.
Økologisk melk – en viktig del av fremtiden
Trond Lund understreker at økologisk matproduksjon må prioriteres høyere i norsk landbruk. – Vi savner tydelige politiske mål for hvor stor andel av melkeproduksjonen som skal være økologisk i fremtiden. Dette er viktig for bøndene, oss på Rørosmeieriet og forbrukerne, sier han.
Ekte og naturlig – kjernen i suksessen
Når vi spør om hva som er årsaken til suksessen, trekker Trond frem produkter med høy kvalitet og et budskap om lite bearbeidet og naturlig. – Vi standardiserer ikke fettinnholdet i helmelken vår. Hos oss har helmelken samme fettinnhold som når den kommer rett fra kua, og vi har ikke homogenisert Gårdsmjølk, forklarer han.
Rørosmeieriets Tjukkmjølk er også unik i markedet. – Tjukkmjølka er vårt DNA. Den er lavpasteurisert og uhomogenisert, og vi bruker vår unike tettekultur som bidrar til bedre holdbarhet, konsistens og smak, fortsetter Trond.
Produkthistorien er også viktig. –Våre produkter bygger på flere hundre års tradisjon, med Rørossmør og Tjukkmjølk nevnt i kobberverkets protokoller allerede på 1700-tallet, sier han.
Samarbeid og regionale røtter gir vekst
Rørosregionen har etablert seg som en matregion av høy klasse, kjent for samarbeid mellom lokale bedrifter og hotell- og restaurantbransjen. Denne regionale tilhørigheten er avgjørende for Rørosmeieriets suksess, og interessen blant vanlige forbrukere har også økt de siste årene.
Den håndverkspregede produksjonen ved Rørosmeieriet har blitt utfordret av den sterke veksten. – I 2024 ansatte vi ti nye medarbeidere for å holde tritt, sier driftsleder Ola Hilmarsen. Rekrutteringen er en ut-
Meieribestyrer Trond Lund og driftsleder Ola Hilmarsen viser frem noen av Rørosmeieriets viktige produkter.
Even Jeshua Løseth Brynhildsvold, som går 1. året ved Røros videregående skole, teknologi- og industrifag (TIF – tidligere TIP), som forteller at han gjerne kan tenke seg å være lærling ved Rørosmeieriet og kanskje en jobb der etterpå.
fordring, men satsing på lærlinger og samarbeid med lokale skoler bidrar til å løse dette.
Per i dag har Rørosmeieriet én fast ansatt lærling som tar fagbrev innen Industriell Matproduksjon (IMP) via opplæringskontoret for mat- og servicefag i Trøndelag. I tillegg har vi to utplasseringselever fra videregående skole. – Vi håper å ansette flere via lærlingeordningen i fremtiden, sier Ola.
Storskala batterianlegg –en milepæl for bærekraft Rørosmeieriet er først ute i meieribransjen med et storskala batterianlegg, som forventes å settes i drift i februar/mars 2025. – Dette anlegget vil bidra til å utjevne strømforbruket, redusere kostbare strømtopper og sikre oss mot strømbrudd, forklarer Ola Hilmarsen.
Batteripakken har en kapasitet på 1000 kWh.
Batteripakken, som har en kapasitet på 1000 kWh, og er Rørosmeieriets satsning for framtida. Dette kan bli en del av prosjektet Smart Grid nett, der ENOVA, Røros E-verk og andre kraftkrevende aktører i området ønsker å realisere. Dette er en investering som er bærekraftig for både Rørosmeieriet, regionen og nasjonen, legger Trond Lund til.
I tillegg har de også tiltak på flere områder for å sikre en mer miljøvennlig produksjon. Det er alt fra varmepumpeanlegg, ny CIP-stasjon i tankbilhall, gjenbrukssystem av isvann for å redusere vannforbruk, hente ut overskuddvarme til oppvarming i tankbilhall med mer. I sum har vi hittil spart strømforbruket til ca. 40 eneboliger per år og vi nærmer oss et vannforbruk på ca. 1 liter per
Kristin Nygjelten og Aina Kvernes ved Cottage Cheese-produksjonen, Trine Victoria Wally Tørresvold, og Martin Jørgensen i prosessavdelingen.
Ingunn Haugseggen ved butikken.
liter melk foredlet. Dette i tråd med at vi ønsker å ha minst mulig miljøpåvirkning med vår produksjon, sier Trond Lund.
Butikken ved Rørosmeieriet er en suksess. Her selges produkter, grupper får omvisninger, og det tilbys kaffe og vafler. – Vi omsetter for rundt 2 millioner kroner årlig via butikken og omvisningene. Dette gir folk et nært forhold til Rørosmeieriet og vår historie, sier Trond.
Under besøket møter Mat- og meieriposten engasjerte medarbeidere,
Avdelingsleder Eskil Løkken
som alle understreker det gode arbeidsmiljøet.
Fra Kristin Nygjelten og Aina Kvernes ved Cottage Cheese-produksjonen, Trine Victoria Wally Tørresvold, til danske Martin Jørgensen i prosessavdelingen – alle setter pris på både jobben, arbeidsmiljøet og spennende landskjente produkter. Meieristen Martin fremhever dette med å få jobbe med meierifaget og ikke minst å kunne bo i Norge med skog og fjell.
Avdelingsleder Eskil Løkken, med 14 års erfaring ved meieriet, viser stolt frem den nye inkuberingsskapet for tettekulturen. – Dette er avgjørende for produktkvaliteten vår, sier han, som også legger til at det har vært
Disse nye reolene har gitt oss en helt annen arbeidshverdag i positiv retning, sier Stian Aafarli.
en spennende reise de årene han har vært med.
På lageret har de foretatt viktig investering i løpet av 2024 med nye gjennomløpsreoler; fra at de tidligere hadde ca. 100 palleplasser, har de nå 340.
Disse nye reolene har gitt oss en helt annen arbeidshverdag i positiv retning, sier Stian Aafarli.
Takk for at vi fikk komme på besøk!
Mat- og meieriposten takker Rørosmeieriet for en lærerik omvisning og for at dere så raust å delte erfaringer fra en bedrift som går foran innen bærekraft og kvalitet.
Lyst på en sunn og god start på dagen? Lag kjøleskapsgrøt med smak av banankake.
Tid: over 60 minutter
Fremgangsmåte: enkel
Porsjoner: 1
Ingredienser:
1 dl havregryn
1 dl melk
1 dl yoghurt
1 liten, moden banan
1 ts malt kanel
1 ss valnøttkjerner
1 ss blåbær
Fremgangsmåte:
• Mos banan med en gaffel.
• Rør sammen havregryn, most banan, yoghurt, melk og kanel i en boks med lokk.
• La grøten stå i kjøleskapet over natten, eller i minst 4 timer.
• Topp grøten med hakkede valnøtter og blåbær.
Ernæringsrådgiverens tips
Grøt laget på melk gir påfyll av næringsstoffer som kalsium, jod og proteiner.
(Oppskrift: Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter)
Den globale melkeproduksjonen øker igjen
Stigende priser på melk og meieriprodukter i 2024 ser nå ut til å føre til en økning i den globale innveiingen, skriver Niels Ole Nielsen, sjefkonsulent i L&F, i Landbrugsavisen.
Den totale melkeinnveiingen i september og oktober er cirka én prosent høyere enn i 2023, det skyldes at det for første gang i 2024 er økninger samtidig både i og utenfor EU, skriver førstekonsulenten, som understreker at økningene skyldes hovedsakelig at produksjonen utenfor EU begynte å øke etter august, først og fremst på grunn av økt import i land som USA og New Zealand. I tillegg har melkeproduksjonen stabilisert seg i flere søramerikanske land, som ellers falt drastisk våren 2024. Innen EU har produksjonen vært økende det meste av året 2024, men med et fall etter sommerferien, blant annet på grunn av skiftende værmønster og blåtunge, forklarer han.
Niels Ole Nielsen fremhever at den globale etterspørselen etter meieriprodukter har vært økende i lang tid uten at produksjonen har økt, noe som har resultert i at markedsprisene i EU har økt med 65 prosent for smør, 35 prosent for helmelkpulver og 25 - 30 prosent for skummetmelkpulver og ost.
Mælkeritidende
Hackere fikk tilgang til personlig informasjon hos
Valio
Mer enn 5000 ansatte ved Valio og andre tilknyttet det finske meierikonsernet har fått lekket personopplysninger i et større datainnbrudd før jul.
Det finske samvirkemeieriselskapet Valio ble utsatt for et hackerangrep i desember, som førte til et storstilt datainnbrudd. Hackerne har sannsynligvis fått tilgang til informasjon om mer enn 5000 ansatte og andre
personer knyttet til Valios aktiviteter. Den lekkede informasjonen inkluderer alt fra navn og adresseinformasjon til CPR-nummer, lønnsinformasjon og kontoinformasjon, sier Valio til det finske nyhetsbyrået Yle. Dette melder food-supply.se.
Det er også mistanke om at forsikringsselskapet som håndterer Valios ansatteforsikring er rammet. Det samme gjelder Valios pensjonskasse. Hackerangrepet fant sted 12. desember, men omfanget ble klart først en uke senere. Hackerne har lykkes med å trenge inn i Valios systemer ved å hacke passordet til IT-servicepartneren Vincit. Ifølge Valio ble angrepet imidlertid raskt avbrutt. Ifølge Vincit har totalt ti av partnerne deres blitt angrepet, men Valio ser ut til å være det eneste tilfellet hvor hackere har fått tilgang til personopplysninger. Det er uklart hvem som står bak angrepet og saken er overlatt til politiet.
Mælkeritidende
Den danske Fødevarestyrelsen følger munn- og klovsyke tett
Munn- og klovsyke er blant de alvorligste infeksjonssykdommene hos husdyr. Derfor følger de danske matmyndighetene nøye med på utbruddet av sykdommen i Berlin.
Tyske myndigheter oppdaget munnog klovsyke i en flokk vannbøfler nær Berlin. Dyrene i flokken er avlivet, og tyske myndigheter har etablert restriksjonssoner rundt flokken, slik at det er restriksjoner på forflytning av mottakelige dyr inn og ut av sonene. Dette gjøres for å begrense risikoen for smittespredning.
Fødevarestyrelsen følger situasjonen tett og er i løpende dialog med både de tyske veterinærmyndighetene og EU-kommisjonen. I tillegg har det danske veterinær- og mattilsynet satt sammen den danske ekspert-
gruppen for munn- og klovsyke. Deltakere inkluderer representanter fra industrien, Statens Seruminstitutt, Københavns Universitet, Fødevarestyrelsen i Danmark, Fødevarestyrelsen og Fødevarestyrelsen.
Fødevarestyrelsen er i ferd med å utarbeide en trusselvurdering. Når dette foreligger, vil Fødevarestyrelsen vurdere behovet for ytterligere tiltak og informasjon. Fødevarestyrelsen oppfordrer imidlertid alle i bransjen til å ta forholdsregler for å forhindre at smitten kommer inn i besetningen deres. Det betyr blant annet at du må minimere antall besøk, ikke minst dersom transporter, gjester eller andre kommer fra det berørte området ved Berlin.
Sykdommen infiserer ikke mennesker, men alle klovdyr, inkludert storfe, griser, ville drøvtyggere, samt sauer og geiter, er mottakelige for sykdommen, som er uhelbredelig. Mælkeritidende
Melkepulver dro opp prisen på meieriauksjon
Etter to auksjoner med prisfall var det igjen prisoppgang på auksjonen Global Dairy Trade (GDT).
GDT-auksjonen holdes annenhver tirsdag, og analytikere og interessenter følger prisutviklingen nøye for å få innsikt i fremtidig prisdynamikk og implikasjoner for det globale markedet. På meieriauksjonen tirsdag 21. januar økte meieriproduktene med 1,4 prosentpoeng til en snittpris på 4.019 euro per tonn. Med en økning på 5 prosent var det spesielt helmelkpulver som presset gjennomsnittet opp. Det var også økninger for cheddar (+ 2,8 %), skummetmelkpulver (+ 2 %) og smør (+ 2,2 %), mens melkefett gikk betydelig ned (- 7,8 %).
Mælkeritidende
FrieslandCampina senker melkeprisen til andelsmedlemmer
Den garanterte melkeprisen for konvensjonell melk faller til 55 euro per 100 kg melk. Det tilsvarer 4,1 dkk per kg melk.
Det nederlandske meieriselskapet FrieslandCampina, som er Arlas nærmeste konkurrent, senker sin garanterte minstepris for februar med 1 euro sammenlignet med forrige måned. Nedgangen skyldes forventningen om at referanseselskapene også vil senke prisene på konvensjonell melk som følge av markedsutviklingen. I tillegg til minsteprisen får andelshaverne bærekrafttillegg og volumbonus.
Den økologiske garantiprisen for februar er uendret sammenlignet med januar. FrieslandCampina forventer ikke at referanseselskapene justerer prisene på økologisk melk fordi markedsutviklingen innen økologiske meieriprodukter er relativt stabil. Det vil si at økologiske andelshavere får en minstepris på 63,5 euro per 100 kg melk. Det tilsvarer 4,74 dkk per kg. melk.
Mælkeritidende
Elektrifisering reduserer gassavhengighet og CO2-utslipp
Arla elektrifiserer for tiden tre danske meierier. I tillegg oppdateres eldre elektrisk utstyr for å redusere gassforbruket og samtidig redusere CO2-utslipp.
Konverteringen fra gass til elektrisitet ved Arlas meierier skjøt fart etter Russlands invasjon av Ukraina og den økende usikkerheten om gassforsyningen. Dette har ført til en utvidelse fra tre til fem elektriske varmepumper i Danmark, og nå
gjennomføres de tre neste investeringene i elektrifisering; to varmepumper hos henholdsvis HOCO i Holstebro og AKAFA i Svenstrup og en vannkoker hos Danmark Protein i Videbæk. Samlet sett vil de tre levere en CO2e-reduksjon på rundt 8.000 tonn årlig.
- Det koster selvsagt penger å investere, og investeringer i elektrifisering har generelt lengre tilbakebetalingstid enn vanlige effektiviseringsinvesteringer, men vi kan også se at det vil føre til besparelser på sikt. Vi har forpliktet oss til noen svært ambisiøse CO2e-reduksjonsmål, og her spiller elektrifisering en sentral rolle, sier Mia Bredal Duus, direktør for bærekraft i Arlas forsyningskjede, i en pressemelding.
Hun viser til Arlas mål om å redusere utslippene fra produksjonen med 63 prosent innen 2030. Av dette er 33 prosent oppnådd, og investeringer i elektrifisering anslås å bidra med ytterligere 9 prosent.
I Danmark har Arla investert over 500 millioner DKK innen elektrifisering de siste årene. I tillegg kommer investeringer iblant annet Tyskland og Storbritannia. Innen utgangen av 2026 forventer meieriselskapet å ha redusert gassforbruket med 24 prosent.
Fakta: De tre nye investeringene HOCO, Holstebro: Elektrisk varmepumpe. Forventes satt i drift i april 2025 og levere en reduksjon på ca. 2800 tonn CO2e ved full kapasitet.
AKAFA, Svenstrup: Elektrisk varmepumpe. Er tatt i bruk og leverer en forventet reduksjon på ca. 2250 tonn CO2e årlig.
Danmark Protein, Videbæk: Vannkoker. Vannkokeren er tatt i bruk og gir en reduksjon på ca. 3500 tonn
CO2e årlig med mulighet for tilleggskapasitet.
Mælkeritidende
Danske bønder produserer ikke bare mat
Rekordmange bønder selger nå fornybar energi som en del av sin virksomhet, viser nye tall fra Danmarks Statistik.
Siden 2007 har antallet gårder som i tillegg til oppdrett selger fornybar energi vokst med 91,9 prosent. Det betyr at antallet har økt fra 1 201 til 2 305 gårder i 2023, skriver Landbrug & Fødevarer (LF) med henvisning til den siste uttalelsen fra Danmarks Statistik. Som et resultat er fornybar energi en av de raskest voksende sekundære aktivitetene i landbruket.
De nye tallene viser tydelig at bøndene tar aktivt del i det grønne skiftet ved å kombinere god og klassisk gårdsdrift med produksjon av fornybar energi, sier Flemming Nør-Pedersen, viseadministrerende direktør i LF i en pressemelding. Han fortsetter: Dette er en positiv utvikling som viser at landbruket i dag må tenke bredere, fordi vi bidrar med mer enn mat. Energi, som mat, er en viktig ressurs i en usikker verden. Jeg tror denne trenden vil fortsette i årene som kommer, og det er jeg glad for.
I tillegg til energiproduksjon har også bygdeturismen vokst betydelig. Entreprenørarbeid er imidlertid fortsatt den mest utbredte sekundære aktiviteten i landbruket. L&F understreker også at mange gårder har flere biaktiviteter. Danmarks Statistik har registrert 16 443 biaktiviteter fordelt på 11 464 gårder i 2023. Mælkeritidende
Ved Trygve Eklund
Trylleordene
De onde trylleordene tar vi først, i tilfeldig rekkefølge:
• Kreftfremkallende
• Hormonforstyrrende
• Tilsetningsstoffer
• Stråling
• Klimaødeleggende
• Ultraprosessert.
Det finnes flere, men dette får holde inntil videre. Så et utvalg gode ord:
• Bærekraftig
• Klimavennlig
• Økologisk
• Ubearbeidet
• Uten tilsetningsstoffer
Innenfor de rammene som utgjøres av ovenstående stikkord står det etter alt å dømme enhver med adgang til mediene fritt å utfolde seg med utgangspunkt i en eller annen alarm. Det er små krav til argumenter når man bruker trylleordene, for da er egentlig konklusjonen på plass, og likeså oppdelingen av standpunkter (og bærere av dem) som enten gode eller onde. Det spares ellers ikke på skremslene; det som måtte være av forbehold i utgangspunktet for en alarm1 elimineres trinnvis på vei mot massemedienes overskrifter: Ord og uttrykk som «kan», «muligens», «tyder på», «er mistenkt for», «i løpet av noen tiår/hundreår/tusenår» leter man forgjeves etter i de selverklært
1. Rapporter, vitenskapelige artikler, intervjuer med mer eller mindre kvalifiserte forskere, offentlige råd osv
2. Foreldet og sikkert forbudt uttrykk som betyr «sinnssykeasyl» (også foreldet) eller den nå rådende betegnelse «psykiatrisk avdeling ved sykehus»
sannhetsformidlende redaktørstyrte medier. Det uteglemte i den lukrative alarmindustrien er altså som vanlig – og her dreier det seg nok om bevisste erindringsforskyvninger – at alle faremomenter er avhengig av dosen. I lave nok doser er så å si intet farlig eller for den saks skyld giftig, i høye doser er alt farlig. For å si det som vår historielærer uttrykte det i et sjeldent humoristisk øyeblikk: «Hvis jeg ikke har sagt det før, så gjentar jeg det nå».
Her kunne vi naturligvis nøye oss i vår kåserende tilstand med et resignert «akk ja», men samler oss isteden til noen trassige kommentarer. Ikke at vi regner med noen snarlig seier for den kritiske fornuft, og vi kan støtte oss til selveste Henrik Ibsen i vår pessimisme. For i Peer Gynt finner vi, i scenen der hovedpersonen befinner seg i dårekisten2 i Kairo, at den innbilte lederen Begriffenfeldt betror Peer at «den absolutte fornuft avgikk ved døden i aftes kl. 11». Begriffenfeldt følger opp med følgende avklaring: «Ja, det er ytterst beklagelig. Og i min stilling, ser De, er det dobbelt ubehagelig; ti denne anstalt gjaldt like til det siste for en dårekiste.»
Kom ikke og si at Ibsen er uaktuell.
Ultraprosessalarmisme
Og så ser vi nærmere på ultraalarmismen. Vi rekker jo ikke alt (men mer senere!), og avgrenser oss denne gangen til temaet ultraprosessert mat. Nok en gang
viser skjebnen seg velvillig mot oss; The Economist kommer i postkassen med et innlegg av professor Peter Dejmek fra Lunds Universitet. Der problematiseres begrepet «prosessert mat», noe vi selv har gjort gjentatte ganger ved å foreslå en inndeling av mat etter hvorvidt den er rund eller firkantet. Dette, mener vi, er minst lite velbegrunnet som prosesseringskategoriene. Dejmek skriver f. eks. at «alle» vet at grønnsaker er bra for helsen, mens rødt kjøtt ikke er det. Og han regner med at alle vil le hvis han hevder at rød mat er farlig mens grønn er sunn. NOVA-klassifikasjonen, som er grunnlag for alt oppstyr om ultra- og annen prosessering, er ifølge Dejmek bygget på en tilsvarende type logikk. Og det finnes ingen vitenskapelig begrunnelse for antagelsen om at selve antallet prosesseringstrinn har noen som helst betydning for en matvares innflytelse på helse. Eksempelvis er det utrolig enkelt å produsere «ultraprosessert» popcorn eller chips, mens fremstilling av «minimalt prosessert» yoghurt krever nærmere 20 prosesstrinn. Varmebehandling, påpeker Dejmek, er den prosessen som har sterkest påvirkning på mat, men varme er ikke en del av NOVA-klassifiseringen. Og et særlig tydelig eksempel på det vilkårlige ved denne klassifiseringsmetoden gjelder et brød: Putter man brød i en pose, flyttes det fra kategorien «minimalt prosessert» til «ultraprosessert».
Flere enn professor Dejmek har fremkommet med omfattende og
etter vårt syn drepende kritikk av hele opplegget med ultraprosessert mat som vår tids store og nyoppdagede helsetrussel. I neste MMM-epistel skal vi gå nærmere (men i forkortet form) inn på en omfattende gjennomgang av noen
av de mest tallrike påstander om farene ved ultraprosessert mat. Her finner vi dårlig epidemiologisk databruk, sviktende kvalitet i rådata – og den spesielle påstanden om at produsentenes hensikter (altså deres mentale
tilstand) i seg selv påvirker produktkvaliteten.
Vent og se, og ta i mellomtiden vare på nok et Peer Gynt-sitat: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».
Anders Lierhagen, Kongsvegen 59 B, 2380 Brumunddal, fyller 50 år 5. mars.
Monica Rødsjø, Sjøhalsveien 2, 8920 Sømna, fyller 50 år 9. mars.
Anne Birgitte Eide Sele, Marraveien 22, 4375 Hellvik, fyller 60 år 10. mars.
Nikola Kovacevic, Haldenveien 575, 2016 Frogner, fyller 40 år 15. mars.
Erling Røstad, Steinkjersannan 3, 7713 Steinkjer, fyller 90 år 16. mars.
Vegar Berntsen, Tingnesvegen 10, 2353 Stavsjø, fyller 50 år 17. mars.
Anne Mork, Holtvegen 14, 7580 Selbu, fyller 60 år 19. mars.
Jarle Hjemli, Merkurvn. 4, 6419 Molde, fyller 80 år 23. mars.
Jon Søraas, Kjøpmannsgata 8, 6390 Vestnes, fyller 80 år 25. mars.
Audny Støm Bergset, Eidsgt. 3 B, 6770 Nordfjordeid, fyller 60 år 31. mars.
Marie Jeanette Idland, P. Krohns veg 73, 4351 Kleppe, fyller 40 år 2. april.
Hilde Belsaas, Drammensvegen 27, 7224 Melhus, fyller 50 år 3. april.
Gunnar Trøseid, Utsikten 8, 2636 Øyer, fyller 75 år 10. april.
Ola Gryttingslien, Bergevegen 70, 2647 Sør-Fron, fyller 75 år 13. april.
Frode Støyva, Gimmestadvegen 42, 6823 Sandane, fyller 50 år 16. april.
Lamphuan Tumsanthiah, Kvimarka 57, 4365 Nærbø, fyller 50 år 19. april.
Helge J. Vaag, Flatmarka 11, 6690 Aure, fyller 85 år 19. april.
Arnstein Bardal, Ringvålvegen 220, 7089 Heimdal, fyller 70 år 21. april.
Randi Hellebust, Holevegen 345, 7512 Stjørdal, fyller 60 år 25. april.
Jo Vegard Lierhagen, Brumundv. 591, 2386 Brumunddal, fyller 50 år 30. april.
Jostein Kolberg fyller 70 år 15. februar
Tidligere generalsekretær i Norske Meierifolks Landsforening, Jostein Kolberg, fyller 70 år! Blid, positiv og jovial har han gjennom mange år i NML bygget et stort nettverk i meieribransjen. Med en bakgrunn som meieriingeniør fra Ås, noe erfaring fra produksjon og en lang karriere innen NMLs organisasjon og redaktør i Meieirposten, har han vært en viktig bidragsyter til fagmiljøet. Selv etter et langt yrkesliv holder han seg aktiv og i form, samtidig som familie og gode relasjoner står høyt.
Vi gratulerer med dagen!
Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?
Velkommen til NML – Norske Mat og meierifolk!
Hva står NML for- og hva har vi å tilby:
• Er partipolitisk uavhengig fagforening; vi gir ikke økonomisk støtte til politiske partier.
• Er en av landets eldste fagforening i meieri- og matbransjen med erfaringer deretter.
• Å være fagorganisert er en forsikring i ditt arbeidsforhold.
• Fra å være en fagforening i meieribransjen, har vi nå medlemmer i andre matbransjer og vi vil gjerne ha med oss flere inn i NML-familien – der matfaget står i fokus.
• Er inkluderende; vi er i alle ledd i verdikjeden enten du jobber ved produksjonslinjen, på ledelsesnivå, fra lærlinger/studenter, ufaglærte og til doktorgrad, så er vi her for deg.
• Fleksibel; vi er en uavhengig fagforening med kort vei fra spørsmål til svar.
• Vårt hovedformål er å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser i deres arbeidsforhold.
* Vi har lange tradisjoner for lønn og tariff innen meieriindustrien både for produksjonmedarbeidere og funksjonærer/ledere.
* Vi har faglige og sosiale samlinger for medlemmer lokalt, regionalt og nasjonalt, men også nordisk.
* Kurs; vi holder kurs og videreformidler kurs fra bl.a. våre søsterorganisasjoner.
• Vi utgir fagbladet Mat- og meieriposten.
• Andre medlemsgoder og bank- og forsikringsavtaler – les mer på vår hjemmeside - nml.no NML-medlemskapet inkluderer gruppeliv- og ulykkesforsikring, advokatforsikring, lokalforeningskontingent og fagbladet. Alt dette for 798,- kr pr måned uansett inntekt. Ved innmelding i februar får ny medlemmer en måned gratis medlemskap. (Fagforeningskontingent på inntil 8.000 kroner pr. år (2024) er fradragsberettiget på selvangivelsen.)
Bli med i NML du også!
