Mat- og meieriposten 1 - 2024

mat- & meieri meieriposten 1 UTGITT AV NML

FEBRUAR 2024

Foto: melk.no

Januar/februar1954 Norsk produksjon av Brieost

Mårud Bedrifter har satt i gang produksjon av Brie-ost – en fransk ostesort som har sitt navn etter et distrikt i Departement Seine Et Marne.

Den minner noe om Camembertost, men framstilles gjerne noe større og selges i svakt modnet tilstand. Den kjennetegnes ved en mild, aromatisk smak, et hvitt til rødlig belegg på skorpen, hvit til fløtegul farge i massen, og en smidig konsistens.

Amerikansk omtale av Fellesmeieriet

I «The Milk Dealer» for november 1953 har diftsleder O. J. Asland skrevet en artikkel om Fellesmeieriet, Oslo, ledsaget av en rekke illustrasjoner. Artikkelen har fått fremtredende plass og gir en god oversikt over Fellesmeieriets organisasjon og virksomhet.

Dei vil alltid klaga og syta

En dame i Gjerpen har beklaget seg over at hun nylig fant to kronestykker på en flaske melk. Hun skulle varme melken, og da hun helte den opp i en kasserolle, klirret det i bunnen av den. Med en skje undersøkte hun hva det kunne være og fant to kronestykker.

Gammelost mot forkjølelse

I året 1774 skrev professor Ernst Gunerius, Biskop i Nidaros, følgende om gammelost: «Gammelosten er, når den spises med måte, sunn, især for den som plages av sten, da den blant annet har urindrivende makt. Den har en meget behagelig smak og spises av mange - endog av danske og utenlandske framfor all annen ost. Den

for 70 år siden varmer og styrker maven og befordrer derfor fordøyelsen, så der er intet bedre middel for dem der har spist altfor meget oster eller andre tungt fordøyelige ting. Bøndene koker også et lite stykke derav i myse, og drikker et par kopper for snue og hoste.»

Ambulerende melkemottagere

Vest-Agder Melkesentral skal fra våren prøve en ordning med tankbiler som ambulerende mottagerstasjoner for melk. I første omgang er det meningen å sette inn en bil med 4000 liters isavkjølt tank og med så stort førerhus at veiing og kontroll av melken kan foretas der. Bilen får 2-manns betjening.

Kampanje for økt salg av ost

Inspektør Lund og husstellkonsulent fru Kongshaug i Opplysnings- og Propagandaavdelingen i Landbrukets Sentralforbund reiser nå på demonstrasjons- og foredragsturné i Møre og Romsdal for å orientere kjøpmenn og butikkbetjening og husmødre om h.h.v. varebehandling, deling og pakking av ost og bruk av ost i kostholdet på gamle og nye måter. Møtene både med kjøpmennene og husmødrene arrangeres ved fylkets meierier og er samtidig ordnet slik at deltagerne blir vist rundt i meieriet og orientert om meieriets oppgaver og arbeid for kvalitet og kvalitetskontroll.

Smørmangel også på nyåret

Det har vært smørmangel i Oslo også på nyåret, men smørproduksjonen stiger for hver dag, og en regner med at behovet snart vil være dekket.

Smørmangelen skyldes den uventede nedgang i melkeproduksjonen i 4.

2

kvartal i fjor og samtidig oppgang i forbruket på 6-7 prosent.

Militærinnkallingene rammer naturligvis også meieriene og framkaller ikke så lite av forstyrrelser i den daglig drift. Ved Rjukan Meieri er således 3 mann av personalet innkalt, og meieriet som sto foran innflytting i nytt anlegg har måttet utsette flyttingen. Søknader om fritakelse er avslått, og vikarer er nesten ikke å oppdrive.

Mindre smørpakker

Flere meierier har anskaffet maskiner som kan pakke smøret i ¼ kg’s pakker. Det viser seg nemlig at det er behov for en mindre pakning enn den vanlige ½ kg’s pakningen.

Hva er yoghurt?

Kopervik Meieri lanserer i disse dager en nyhet på kulturmelkens område, idet meieriet er begynt framstillingen av yoghurtmelk, skriver Haugesund Dagblad. Yoghurtmelk stammer opprinnelig fra Bulgaria og har i uminnelige tider vært nasjonaldrikken der. Siden har den øvrige verden fått smaken på denne melkesorten.

Ved henvendelse til meieribestyrer Kvassheim, Kopervik, får bladet opplyst at yoghurt hører til de ekte melkesyrebakteriene og er de kraftigste melkesyredannede bakterier som finnes. Denne kulturen inneholder to arter termobakterier, nemlig yoghurt og bulgaricum.

Daglig bruk av yoghurt skal være meget sunt. I denne tiden med det rike kosthold vil denne melkeart ha meget stor betydning for helsen, sier meieribestyreren.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

mat- &

meieriposten meieri

Veien mot økt selvforsyningsgrad

113. årgang Utgiver: NML, Oslo Redaktør:

Ottar Olden ottar.olden@nml.no

Økonomi:

Margrethe Rones margrethe.rones@nml.no

Annonser: Anne Bergman anne.bergman@nml.no Materiellfrist 14 dager før utgivelse.

Annonsepriser, tekniske data og produksjonsplan fås ved henvendelse til annonseavd.

Redaksjonsråd: Geir Olsen (leder), Andriy Kupyna, Tove Devold, Randi Therese Garmo, Bente Reklev, Ottar Olden og Anne Bergman.

Redaksjon, abonnements- og annonse­ ekspedisjon: NML Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo.

Tlf. 23 00 27 10 Bankgiro nr. 1609.04.40946 E-post: firmapost@nml.no Utgivelse: Mat- og meieriposten utkommer 6 ganger årlig.

Abonnementspris kr. 595,- pr. år, utlandet kr. 695,- pr. år.

Abonnementet betales forskuddsvis, og løper inntil skriftlig oppsigelse foreligger.

Trykket opplag: 600 ØMERKE ILJ T M i tillegg til digital utgave

NO ISSN 0025-8776

Innhold

er

kur

kA

S

M

0672

2041

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med NML.

G r a fi s

2: Meieriposten for 70 år siden.

3: Leder.

4: Matreddere vil bidra til å halvere matsvinnet innen 2030.

6: Uten fagarbeidere - ingen matindustri.

7: Lite rester av plantevernmidler i norskprodusert mat.

8: Ny og nytting veileder for å bekjempe Listeria.

9: I samtale med Johnny Ødegård Melkemangel i Norge.

11: TINE tar Nyt Norge-grep mot forbruker Nyt Norge støtter opp om tiltak.

12: Mat- og meieriposten på besøk hos Skala Fabrikk.

15: En lilla revolusjon i melkehyllen.

16: Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Brumunddal.

20: Frostachips, lokalmat i praksis.

22: Slik jobbar vi med mjølkeprognoser.

23: Mjølkekvoter for 2024 24: NMLs Fag-/vårsamling 24: NML-kurs for tillitsvalgte 25: Mejeribrugets Dag 2024.

26: Scones med cottage cheese.

27: Aktuelt fra inn- og utland.

28: Mat, miljø, mennesker med mere: Spådommer.

29: 2023 ble et godt år for norsk melk og andre meieriprodukter.

30: Personalia.

Norge befinner seg på bunnlista i Europa når det gjelder selvforsyningsgrad.

Med import av fôrråvarer tatt i betraktning, ligger vi på under 40 % (ifølge tall fra Nibio). Globale utfordringer som pandemien, konflikter som den i Ukraina, og økende geopolitisk uro har gjort handel med matvarer på tvers av landegrenser mer komplisert. Dette har satt fokus på selvforsyningsgraden i mange land, inkludert Norge, hvor myndighetene har satt et ambisiøst mål på 50 %. Samtidig har interessen blant norske forbrukere for norskprodusert og lokalt dyrket mat økt betydelig. Alt dette kan legge grunnlaget for en potensiell økning i matproduksjonen her til lands.

Men, ved overgangen til 2023/2024 ser vi imidlertid en urovekkende trend: Norsk matproduksjon går i feil retning. Vi mangler tilstrekkelige mengder melk, egg og poteter for å dekke etterspørselen nasjonalt. Denne mangelen på norske landbruksråvarer har også negative konsekvenser for matbransjen.

Noen bedrifter har måttet redusere, eller midlertidig stanse, produksjonen på grunn av råvaremangel, og noen har tydd til importerte ingredienser, noe som igjen utfordrer prinsippene bak Nyt Norge-merkingen. Uansett hvilken vinkel man ser det fra, er mangel på norske landbruksråvarer problematisk!

Det pekes på ulike årsaker til denne situasjonen, inkludert de regulatoriske mekanismene som er på plass i Norge. I media kan det virke som om noen nærmer seg å ”skyte pianisten”. Det er derfor berettiget å spørre om myndighetene, som fastsetter regelverket, har tatt tilstrekkelig hensyn til behovet for et norsk landbruk som kan tåle svingninger i verdensøkonomien, pandemier, konflikter og klimaendringer. Etter min mening er svaret nei! Landbrukets posisjon blir ikke tilstrekkelig vektlagt den samfunnskritiske betydningen. Til tross for økt støtte til landbruket i 2023, valgte over 280 bønder å legge ned driften sammenlignet med året før (Nibio). Det haster med å handle nå; vi trenger en kraftanstrengelse for norsk landbruk som kan sikre både kortsiktige og langsiktige løsninger, i tillegg til bedre regulatoriske rammer som gjør at vi unngår manko av sentrale produkter. Landbruksnæringen, matbransjen og fagorganisasjonene må stå sammen og samarbeide om innspill til myndighetene for å sikre et bærekraftig og solid norsk landbruk og matindustri med en betydelig høyere selvforsyningsgrad enn 50 %!

Nytt år, nye muligheter

Med det nye året kommer nye muligheter. Mat- og meieriposten fortsetter å spre optimisme og fakta om matbransjen gjennom vårt fagblad, hvor vi formidler bedriftsbesøk, resultater fra forskning og utvikling innen bransjen, og mye mer. Målet er å synliggjøre den fantastiske bransjen som er så viktig for landet vårt, men også av betydning globalt!

La oss håpe på at 2024 blir året hvor vi ser en positiv vending både for landbruket og matbransjen. I dette nummeret av Mat- og meieriposten har vi selvsagt mer om blant annet Norsk Melkeråvare og deres mandat, kvoter og prognoser. Vi har besøkt den nystartede bedriften FrostaChips og satsningene som gjøres ved de tradisjonsrike bedriftene Skala Fabrikk og TINE Meieriet Brumunddal. Produkter som utvikles og produseres her, etterspørres av stadig flere, som igjen skaper positive ringvirkninger og vekst.

Ha en god leseopplevelse!

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

Ottar!

3

(MATSVINN)

Matreddere vil bidra til å halvere matsvinnet innen 2030 Mette Nygård Havre i Spis opp maten deler ambisjonen til det nye matsvinn-utvalget, men mener vi må gire opp om vi skal nå ambisjonen om å halvere matsvinnet innen 2030.

Matsvinnutvalget har lagt frem forslag til matkastelov og sine 33 tiltak som skal bidra til å halvere matsvinnet.

– Fortsetter vi som nå så klarer vi å redusere matsvinnet med 25 prosent. Skal vi nå målet om 50 prosent, må vi gjøre mer enn det vi gjør nå, sier Nygård Havre.

Hun synes utvalget la frem masse bra om donasjon fra matbutikker, nedprising av mat som nærmer seg dato, ny aktsomhetsvurdering og styrking av bransjeavtalen.

– Men hva med forbrukerne? De kaster fortsatt 48 prosent av den totale avfallsmengden. Her må det legges mer fokus, sier Nygård Havre.

Kurerer datoskrekk

Dette prøver samarbeidspartner Q-Meieriene å gjøre noe med.

Sammen har Q og Spis opp maten iverksatt flere tiltak for å bidra til å redusere matsvinnet.

– Mette Nygård Havre utfordret oss allerede i 2016 til å gjøre noe med folk sin datoskrekk. Dette førte til at Q var den første med «Best før ikke dårlig etter»-merkingen på melk, som ble den nye bransjestandarden, sier Aasheim.

– Siden det har vi fortsatt å være en pådriver innenfor matredding ved å både utfordre oss selv, men også løfte frem andre som bidrar til å redusere matsvinnet.

Foto: Q-Meieriene

Halvering av matsvinn

Utvalget bak forslaget om ny matkastelaget har fremmet flere forslag som matbransjen kunne gjøre.

– Vi i Q heier på arbeidet som legges ned for å bidra til mindre matsvinn.

Det enkleste og beste vi alle kan gjøre for å bidra til et bedre miljø, er å spise opp maten vi kjøper, sier Q-sjef Kristine Aasheim.

Flere bør følge etter

– Q-Meieriene har gjort og gjør slik jeg mener alle matprodusenter burde gjøre; å ta ansvar ut mot forbruker!

Forbruker trenger mer informasjon om holdbarhetsmerking og hvordan bruke sansene. Hva kan spises og drikkes etter dato?, sier Nygård Havre.

Dette budskapet sprer hun til mange der ute. Hun har blant annet utviklet et eget utdanningsprogram for Mat- og helse-faget i ungdomsskolen, som hun arrangerer i samarbeid med Q-Meieriene.

– Gjennom møter med elevene i Mat- og helsefaget ser vi at utdannningsopplegget vårt skaper positiv

4

endring! sier Mette Nygård Havre som i år som i fjor også er jurymedlem i Q-Meierienes Matredderpris og bidragsyter til den årlige Matredderdagen.

Kokkekamp for matreddere

– Vi gleder oss til å møte og oppleve kokkekunster fra flink, norsk ungdom på Matredderdagen 5. juni. Her får de boltre seg i kokkekamp med mat som ellers ville blitt kastet. Dette inspirerer!, sier Aasheim som også vil invitere alle årets prisvinnere som har gjort seg fortjent til Matredderprisen fra Q til den store Matredderdagen.

Mette utfordret klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til å dele sitt beste matreddertips, som var å planlegge innkjøp nøye.

Siden dette fortsatt er vanskelig for mange har hun nå utfordret han til å få oppleve elevenes engasjement og lære mer om arbeidet ut mot skolene, og ikke minst - hvordan bli bedre til å ta vare på den maten vi har kjøpt i de tilfellene det skorter litt på planleggingen.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(MATSVINN)

– Det er viktig å starte tidlig.

Sammen skaper vi positiv endring!, sier Nygård Havre som tror dette er et viktig tiltak for å nå målet om 50 prosent reduksjon av matsvinnet innen 2030.

Rekrutterer nye matreddere

– Vi i Q vil i 2024 fortsette å utfordre oss selv og andre, og utdanne og fortsette med smarte innovasjoner som bidrar til mindre matsvinn og ikke minst, fortsette med å rekruttere flere matreddere i hele landet, sier Q-sjef Kristine Aasheim og legger til: – Vi heier selvsagt på utvalgets arbeid og ambisjonen om å halvere matsvinnet innen 2030. Vi jobber hver dag for å synliggjøre og bidra for å oppnå den ambisjonen, sier Q-sjef Aasheim.

Fakta om matsvinn og matredding • 60% av forbrukerne oppgir at

•

•

•

•

•

viktigste årsak til at de kaster maten er at den har gått ut på dato.

Hele 90 % av alt som kastes i butikk skyldes at produktene er gått ut på dato eller fått forringet sin kvalitet.

Selv for produkter som er merket med ”Best før” og som er fullt spiselige lenge etter at datoen er gått ut, oppgis ”utgått på dato” som viktigste årsak til at produktene ble kastet. Eksempler på dette er rømme og yoghurt.

70% av forbrukerne i aldersgruppen 15-59 år oppgir at de kaster rømme og yoghurt fordi de er utgått på dato.

Andelen forbrukere som kun forholder seg til datomerkingen er langt lavere blant de over 60 år, og denne gruppen oppgir å kaste mat halvparten så ofte som aldersgruppen 26-39 år.

Store husholdninger kaster mat oftere enn små, det samme gjelder de med høyere utdanning og høyere inntekt. Dette gjelder for

Foto: Q-Meieriene

•

de fleste typer mat.

Over 50% av forbrukerne oppgir at de er blitt mer bevisst hvor mye mat som kastes i samfunnet, og nesten 40% har forstått poenget med at det er viktigere å forebygge matavfall enn å kompostere matavfallet.

(Kilde: www.matvett.no)

Vil du ha gode tips om hvordan lykkes med matredding?

Da bør du bli kjent med Matredderdagen til Q-Meieriene!

Sammen med Mette Nygaard Havre, Mat-og helselærere, elever, våre matredderprisvinnere og mange flere jobber vi i Q for å inspirere og bidra til mindre matsvinn året rundt.

Dato for Matredderdagen: 5. juni 2024.

Kontakt:

Kristine Aasheim Q-sjefen Q-Meieriene Tel: 97717689 kristine.aasheim@kavli.no

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

5

(REKRUTTERING)

Uten fagarbeidere – ingen matindustri Av: Espen Lynghaug Spesialrådgiver kompetanse og utdanningspolitikk, NHO Mat og Drikke

Tittelen kommer fra rekrutteringsutvalgets rapport ”uten fagarbeidere – ingen matnasjon”. Rapporten tar for seg rekrutteringsutfordringer og forslag til tiltak for å øke andelen fagarbeidere i mat – og måltidsbransjen. Situasjonen blir stadig mer alvorlig. Dyktige fagarbeidere som har et langt yrkesliv bak seg er på vei over i pensjon, samtidig som etterveksten er svak eller ikkeeksisterende.

Sats mer på de man allerede har i bedriften. Når bedriftene blir spurt om hva de gjør for å tette kompetansegapet, er den mest utbredte strategien å heve kompetansen til de som allerede er ansatt i bedriften. Nær 90 prosent av bedriftene i NHO Mat og Drikke svarer i det årlige kompetansebarometeret at de satser på å øke fagbrevandelen blant sine medarbeidere. Det er en klok strategi. Det finnes også gratis, digitale teorikurs til den tverrfaglige eksamenen alle praksiskandidater må gjennomføre før fag- eller svenneprøven. I tillegg må vi fortsatt satse på å få unge inn i bransjen.

Teknologiskiftet kan i noen grad avhjelpe på situasjonen, men det er i liten grad fagarbeiderne som blir overflødige ved en høyere grad av robotisering og automatisering, men heller de ufaglærte. I tillegg har norsk kjøttindustri som øvrig industri helt fra 70-tallet regelmessig investert i ny teknologi, fordi maskiner og utstyr relativt sett er rimeligere enn å bruke manuell arbeidskraft.

Derfor står man neppe foran noen teknologisk revolusjon som kan løse rekrutteringsutfordringen.

For å sette inn enda mer målrettede tiltak på rekrutterings- og utdanningsfronten behøver vi mer kunnskap om hva bedriftene egentlig har behov for av fremtidig arbeidskraft, helt ned på lærling- og fagarbeidernivå. I løpet av 2024 vil NHO Mat og Drikke søke å skaffe seg mer kunnskap om bedriftenes kompetansebehov, og hjelpe bedriftene til i større grad å bruke de rekrutteringskanalene som finnes. I tillegg til den tradisjonelle rekrutteringen av ungdom til yrkesfag og læreplass settes det i gang en rekke tiltak fra myndighetene for å gi unge og voksne som i dag ikke er i arbeid eller utdanning

Espen Lynghaug, Spesialrådgiver kompetanse og utdanningspolitikk, NHO Mat og Drikke. en vei inn i arbeidslivet. Her finnes det muligheter også for mat- og drikkeindustrien.

De nasjonale søkertallene til restaurant- og matfag har vært nedadgående i mange år. Men vi har et håp om at den nasjonale rekrutteringskampanjen ”Smak deg Frem” som NHO Mat og Drikke i samarbeid med andre aktører har ansvaret for, vil vise seg å gi en økning i søkningen. Landbruks- og matdepartementet har bidratt med totalt 2,5 millioner kroner til denne kampanjen som har gått fra 2021 og avsluttes våren 2024.

6

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(MILJØ)

Lite rester av plantevernmidler i norskprodusert mat Innholdet av plantevernmiddelrester i mat på det norske markedet er lavt. Det er flest funn av plantevernmiddelrester i mat som importeres fra land utenfor EU/EØS, viser Mattilsynets overvåkings- og kartleggingsprogram.

– Når man bruker et plantevernmiddel under dyrking, kan man finne igjen rester av dette plantevernmiddelet i produktet. Strenge regler skal sikre at maten er trygg og at plantevernmidler blir brukt på riktig måte, sier Are Sletta, seksjonssjef i Mattilsynets seksjon kjemisk mattrygghet.

Det er derfor fastsatt grenseverdier for innhold av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Mattilsynet utfører årlig offentlig kontroll av nivåene, i samarbeid med NIBIO. – Overvåkningen vår viser at mat dyrket i Norge inneholder gjennomgående færre plantevernmiddelrester enn produkter fra andre land, sier Sletta.

60 prosent av prøvene av norske produkter i 2022, var helt uten plantevernmiddelrester. Til sammenligning var 30 prosent av prøvene fra EU/EØS og 37 prosent av prøvene fra resten av verden uten funn.

I overvåkings- og kartleggingsprogrammet ble det analysert til sammen 1 142 prøver av vegetabilske produkter og animalske produkter fra landdyr. Av disse ble 28 prøver (2,5 prosent) vurdert å være overskridelser av grenseverdien. En overskridelse er funn over grenseverdi, etter fratrekk av analyseusikkerhet.

For å lese hele rapporten gå inn på Mattilsynets nettsider: Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2022 (Mattilsynet.no)

I overvåkings- og kartleggingsprogrammet ble det analysert til sammen 1 142 prøver av vegetabilske produkter og animalske produkter fra landdyr. Foto: Erling Fløistad, NIBIO

Flest overskridelser i produkter fra land utenfor Europa

I 2022 var det to overskridelser av grenseverdi i prøver av norsk grønnkål. I produkter fra EU/EØS var det også to overskridelser, i spinat og hvitvin. Disse overskridelsene medførte ingen akutt helsefare for forbruker.

I produkter fra land utenfor EU/ EØS, var det overskridelser i 24 prøver. Dette gjaldt avokado, bordoliven i lake, bønner med belg, erter med belg, ingefærrot, kvede, malt koriander, mandel, paprika, pærer, ris, rosiner, te og vårløk.

Ni av overskridelsene ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare for forbruker. Disse partiene ble trukket fra markedet. Funnene ble gjort i to prøver av ris, én prøve av kvede, én prøve av pepper og én prøve av lange grønne bønner. I tillegg var det overskridelser med helsefare i fire prøver av rosiner. Rosiner er et av produktene hvor det er flest overskridelser.

Druer og rosiner er også blant produktene der Mattilsynet ofte finner rester av flere ulike plantevernmid-

ler. I én prøve av rosiner fra Tyrkia ble det funnet rester av 20 ulike plantevernmidler.

– Overskridelsene viser at det er ekstra viktig at virksomhetene kontrollerer og stiller krav til innhold av plantevernmiddelrester når de importerer fra land utenfor EU/EØS, sier Sletta.

Få funn i økologiske produkter

Det var i 2022 få funn av plantevernmiddelrester i økologiske produkter.

I to av 151 prøver ble det påvist rester av plantevernmidler som ikke er tillatt å bruke i økologisk produksjon. Funnene ble gjort i hvitløk fra Spania og i tomat fra Norge.

Fakta om grenseverdier

Hvis det påvises rester av et plantevernmiddel/stoff i en prøve, defineres det som et funn. For å vurdere om et funn over grenseverdi også er en overskridelse, korrigeres funnet for måleusikkerhet. For prøver med overskridelser, vurderer Mattilsynet om inntak av matvaren kan medføre helsefare for forbruker.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

7

(ERNÆRING, KOST OG HELSE)

Ny og nyttig veileder for å bekjempe Listeria Nofima utgir nå en veileder for norske matbedrifter. Den beskriver hvordan bedriftene kan bruke helgenomsekvensering i risikovurderinger og praktisk kvalitetsarbeid.

Det er matprodusenter som har ansvar for at maten er trygg, sammen med senere ledd i verdikjeden, som dagligvare, restauranter og forbrukere. Mange bruker store ressurser på å forebygge og bekjempe den farlige bakterien Listeria monocytogenes.

– Vår nye veileder ”Bruk av helgenomsekvensering for forebygging og kontroll av Listeria monocytogenes i matindustrien” er skreddersydd for norsk matindustri. Den tar for seg bruken av helgenomsekvensering for å forebygge og kontrollere Listeria monocytogenes i dette leddet. Dermed kan matprodusentene lettere vurdere nytteverdien av helgenomsekvensering i sin bedrift, sier seniorforsker Solveig Langsrud i Nofima.

Hun har vært ansvarlig for arbeidet med veilederen.

Verktøy for effektiv bruk av helgenomsekvensering

– Vår hensikt med veilederen er at den skal være et verktøy for å bruke helgenomsekvensering effektivt i overvåking, problemløsning og opplæring, samt for kommunikasjon med leverandører, kunder og myndigheter, sier seniorforsker Annette Fagerlund i Nofima. Hun har ledet prosjektet PathoSeq der veilederen er utarbeidet.

Bakterier som kommer fra råvarer, produksjonsmiljø eller produkt kan analyseres ved hjelp av DNA-analyser. Helgenomsekvensering av enkeltkolonier (grønne piler) gir informasjon om slektskap og egenskaper hos bakteriene, mens sekvensering av DNA isolert direkte fra miljøprøver uten oppdyrking i forkant (blå piler) gir informasjon om sammensetningen av bakteriesamfunnet i prøven.

Ved å bruke helgenomsekvensering kan man identifisere og spore Listeria-stammer på en mer effektiv måte enn ved tradisjonelle metoder. Dette kan bidra til å øke kvaliteten på produktene og redusere risikoen for sykdomsutbrudd.

I tillegg til veilederen, har Nofima-forskerne i samarbeid med Universitetet i Oslo skrevet en rapport som belyser regelverk som er relevant for helgenomsekvensering i matindustrien.

ring og bruk av helgenomsekvensering.

Rapporten Legal Regulation of Whole Genome Sequencing of Listeria monocytogenes in the Food Industry: Challenges, Attitudes, Possibilities og tar for seg utfordringer, holdninger og muligheter i myndighetenes regulering og praksis når det gjelder bruk og deling av helgenomsekvenseringsdata.

Rapporten viser også til erfaringene og praksisene i enkelte andre europeiske land, spesielt Østerrike, og i lys av EU-regler for matsikkerhet.

Juridiske regler kan påvirke bruken av helgenomseLes mer på Nofimas hjemmesider.

Veilederen gir en oversikt over hvor- kvensering dan helgenomsekvensering kan brukes til å identifisere og spore Listeria-stammer i matproduksjonen, og hvordan denne informasjonen kan brukes til å forebygge utbrudd av Listeria-infeksjoner.

En viktig barriere for å ta i bruk ny teknologi er at regelverket ikke alltid holder tritt. Nofima har sammen med Universitetet i Oslo utgitt en rapport som belyser de juridiske reglene som kan påvirke implemente-

8

Kontaktpersoner i Nofima: Seniorforsker Solveig Langsrud, solveig.langsrud@nofima.no og Seniorforsker Annette Fagerlund, annette.fagerlund@nofima.no

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(I SAMTALE MED)

Melkemangel i Norge Vi mangler melk i Norge; Matog meieriposten har vært i samtale med Johnny Ødegård ved Norsk Melkeråvare, for å få litt innsikt i problemstillingen, hva som er årsaken og om tiltak.

Norsk landbruk og matproduksjon er viktig. Mange forbrukere tar det for gitt at det bare er å gå i butikken å kjøpe. For at vi skal kunne ha tilgang til norske landbruksprodukter i butikken til enhver tid, er det mange faktorer som må samvirkes og styres. Vi må heller ikke glemme de naturlige svingningene innen biologi og naturgitte forhold, som ikke alltid lar seg så lett styre.

Melkeproduksjonen i Norge; hvem gjør hva?

Norsk melkeproduksjon er i dag i underkant av 1.400 mill. liter, som ca.

7.000 melkeprodusenter står for, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord.

Det er mest melkeproduksjon i vinterhalvåret og minst om sommeren, noe som henger sammen med bondens prioriteringer og muligheter. I tillegg er melkeforbruket av de ulike produktene variabelt og påvirkes av høgtidshelger og salgsvingninger.

Utfordrende og dyrt blir det om det blir for mye melk, men det er nesten enda verre om det blir for lite når selvforsyningsgraden i Norge er så lav som den er! TINE Råvare har oppgaven med å regulere dette slik at tilbud og etterspørsel av melk er i balanse. For ikke lenge siden byttet TINE Råvare navn til Norsk Melkeråvare. Oppgaven for selskapet er å hente, kvalitetssjekke og levere melk i hele Norge. Oppgave er fortsatt å sikre like spilleregler i markedet og regulere tilbud og etterspørsel av melk. Norsk Melkeråvare er adskilt fra TINE med eget regnskap og revisjon. Landbruksdirektoratet kontroller oppgavene som tilhører Norsk Melkeråvare og overvåker

prisen på rå melk til industriaktører. Mat- og meieriposten har vært i samtale med Johnny Ødegaard, som er leder for Norsk Melkeråvare.

Navneendring og hensikt?

Hvorfor ble navnet endret fra TINE Melkeråvare til Norsk Melkeråvare og hvilke effekter vil det få?

Husk at vårt oppdrag er å sikre like vilkår til alle aktører som kjøper melk i Norge og regulere tilbud og etterspørsel av melk. Selv om vi fortsatt er en del av TINE, så har vi et eget regnskap og rapporterer til Landbruksdirektoratet og hvor mandatet er å sikre melkebalansen i Norge i tråd med politiske rammer og beslutninger.

Navnejusteringen er en markering av at alle skal ha like vilkår, enten det er Synnøve Finden eller TINE. Men husk at vi ikke bare har justert navnet! Vi har også gjort endringer og samlet alle enhetene i verdikjeden på melkeråvaren under en felles ledelse i samme organisasjon som tidligere TINE Melkeråvare. Dette er avdelinger som var tanktransport, rådgivning, råmelks-laboratoriet og melkekvalitet og tankservice, sier Johnny. Dette gjør at vi har kontroll og styring på hele verdikjeden fra og med melkeproduksjon til leveranser til meieri, og vi kan i større grad enn tidligere dokumentere like vilkår for alle aktører som kjøper melk.

Omfang Hvilke mengder melk er det som Norsk Melkeråvare håndterer?

Vi håndterer 1.300 mill. liter melk fordelt på i underkant av 7.000 melkeprodusenter. I tillegg kommer Q-Meierienes 90 mill. liter som vi ikke har ansvar for, ut over eventuelt å bidra med melk til Q-Meieriene når de har for lite. 250 av de 1.300 mill. liter melk går til andre aktører som f.eks. Synnøve Finden, Normilk, Rørosmeieriet, gårdsmeierier ut over det som går til TINE, sier Johnny.

Johnny Ødegård, leder for Norsk Melkeråvare. Foto: TINE Det er for lite melk i Norge; hva er årsaken til den svært uvanlige situasjonen?

Vi har mindre melk enn ønsket, sier Johnny, våre tall tilsier at vi kommer til å mangle 15 mill. liter melk i løpet av første kvartal. Selv om dette utgjør bare 1% av den totale melkemengden, beklager vi situasjonen som har oppstått. Årsaken til dette er flere: Det ene er at TINE ikke lenger har anledning til å regulere bort overskudd gjennom eksport. Vi må derfor styre mer presist for å unngå store kostnader. Det andre er postpandemi-effekt; vi måtte sette på bremsene på melkeproduksjonen i 2023 etter en Johnny Ødegård: • Utdannet fra Norges Landbrukshøgskole/Norges Universitet for Miljø og Biovitenskap.

• Erfaring fra Felleskjøpet og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

• Ble ansatt i TINE i 2011 og har vært i TINEs konsernledelsen i 12 år • Familiemann og har et småbruk i Østfold

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

9

(I SAMTALE MED)

periode under pandemien der melkeetterspørselen og produksjonen var unormal høy. Oppbremsingen virket nok sterkere enn vi forutså. Det tredje er at det er dyrtid for alle i Norge, også for våre melkeprodusenter. Det gjør at fleksibiliteten for justering av melkeproduksjonen over kortere perioder er liten da det å øke melkeproduksjonen betyr økte kostnader, men ikke tilsvarende inntekt Den svake økonomien hos melkeprodusentene har opplagt påvirket produksjon. Det som også må nevnes er at Sør-Norge ble rammet av flom og relativt dårlige avlinger i sommer, noe som direkte påvirker melkeproduksjon i regionen i negativ retning. I sum har alle disse faktorene bidratt til at vi kommer i en mankosituasjon. Selv om vi iverksatte en rekke tiltak siste halvår i 2023, klarte vi ikke å øke melkeproduksjonen som ønsket, og vi har havnet i en situasjon som ingen av oss ønsker; vi mangler melk, sier Johnny.

Tiltak Hvilke tiltak kan dere gjøre for å stimulere til mer produksjon på kort sikt for å skape balanse i melkemarkedet og løse dagens akutte utfordringer?

Vi har hatt løpende dialog med Landbruksdepartementet om tiltak tidlig i 2023. Melkekvotene er justert opp og i tillegg økt noteringspris. Når det er for lite melk er vi pålagt gjennom forskrifter fra landbruksdirektoratet å redusere tilgangen av melk til pulverproduksjon. Drikkemelk, yoghurt og ost skal ha prioritet foran pulver. Derfor er det åpnet for import av melkepulver og tollnedsettelse. Vi følger situasjonen tett og har også tett dialog med alle berørte, sier Johnny.

Dette er en svært krevende situasjon for alle berørte og selvsagt får jo dette uheldige konsekvenser for våre industriaktører/kunder.

Vi har et rådgivningsapparat som kan bistå melkeprodusentene til å øke produksjonen ved hjelp av ulike

tiltak. Så kan vi komme med anbefalinger til Landbruksdirektoratet om ytterligere kvotejusteringer, slik at melkeprodusentene kan øke produksjonen ut over opprinnelige rammer uten at de blir trukket i pris.

Hva vil du si er utfordringen på lang sikt?

Her vil jeg nevne usikkerhet for melkeprodusentenes rammebetingelser og økonomi som den største. Vi har et avgrenset melkemarked som gjør at vi har et begrenset handlingsrom.

Det har vært en kontinuerlig reduksjon av antall melkeprodusenter i Norge i flere generasjoner. En annen utfordring er den økende importen og konkurransen av melkebaserte produkter. Dagens import av melk og melkeprodukter tilsvarer minst 200 millioner liter melk og det er jo direkte på bekostning av norsk landbruk.

Svingninger og kostnader

Selv om det akkurat nå er for lite melk i markedet, ble det i 2022 et rekord-år, med for mye melk. Matog meieriposten var nylig på besøk ved et av meieriene i Norge som er «sisteinstans» som reguleringsmeier; TINE Meieriet Brumunddal. De håndterte 130 mill. liter melk i 2022, mens i 2023 ble det 50 mill. liter melk mindre, med melkepulver som hovedreguleringsprodukt. Fra at de for et år siden hadde enorme mengder melkepulver på lager mot at de i dag har tomme lager. Vi har også

10

fått signaler fra flere meierier som forteller om uvanlig lav aktivitet.

Hvordan håndterer meieriene slike svingninger?

Som sagt er det Norsk Melkeråvares oppgave å regulere/administrere tilbud og etterspørsel av melk og så er det TINEs Forsyning som tar hånd om svingningene fysisk. Vi forsøker å gjøre tiltak som tidligere nevnt, mens TINE Forsyning opplever store svingninger i produksjonen. De får delvis dekket kostander med overkapasitet, men vi må huske at det er bonden som dekker de totale kostnadene på regulering. Melkeproduksjonen i Norge har også et samfunnsberedskapsperspektiv som ikke er tilstrekkelig hensyntatt når det gjelder kostnadsdekning.

Mat- og meieriposten takker for samtalen med Johnny som engasjert orienterte om Norsk Melkeråvares mandat og virkemidler, men også om utfordringene som er akkurat nå. Det blir spennende å følge utviklingen og om tiltakene bidrar til økt melkeproduksjon slik at etterspørselen i markedet dekkes med norsk melk. Vi registrerer at det er manko på både egg, potet og melk og skal vi øke selvforsyningsgraden i Norge, er vi avhengig av gode reguleringssystemer, men også økonomiske rammer som er bærekraftig for produsentene, foredlingsleddet og ikke minst forbrukerne.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(MATPRODUKSJON)

TINE tar Nyt Norge-grep mot forbruker – Nyt Norge støtter opp om tiltak TINE vil i tiden fremover sørge for at forbrukerne får god informasjon om hvilke produkter som kan inneholde inntil 3 prosent importert melkepulver. TINE ønsker å gjennomføre dette tiltaket for å hegne om NYT Norge-merket.

Det har kommet reaksjoner på at TINE har søkt og fått dispensasjon om å kunne bruke emballasje med Nyt Norge-merket på produkter som kan inneholde importert melkepulver. Bakgrunnen er at TINE har et melkeunderskudd på en prosent, som nå løses ved å importere pulver.

Forbrukerne vil merke lite til denne mangelen, og alle deres favorittprodukter blir å finne i butikkhyllene.

En dispensasjon betyr ikke at TINE kommer til å benytte seg av denne, med mindre det blir nødvendig for å fortsatt være leveringsdyktig til kunder og forbrukere.

ningssituasjon så raskt som mulig, avslutter Haugen.

Nyt Norge støtter opp om tiltak

Produktene som i en tidsbegrenset periode vil kunne inneholde importert melkepulver er TINEs fruktyoghurter, TINE Yoghurt Naturell, TINE Yoghurt Nyt, TINE Yoghurt Laktosefri og Go’morgen. Det er ikke praktisk mulig å merke hvert enkelt beger, men TINE vil sørge for at forbrukerne får tilgang til god informasjon om dette i butikk. Administrerende direktør i Nyt Norge, Nina Sundqvist, støtter opp om tiltaket TINE nå iverksetter.

– Det er bra at TINE tar nødvendige grep for å ta vare på tilliten og omdømmet til opprinnelsesmerket Nyt Norge. Det er helt essensielt for at vi skal fortsette den viktige jobben med å gjøre det enkelt for forbrukerne å

velge norske matprodukter i butikken, sier Nina Sundqvist.

Administrerende direktør i Nyt Norge Nina Sundqvist. Foto: Caroline Roka

Styreleder i TINE Marit Haugen.

Foto: TINE

I samarbeid med kundene jobber TINE nå med å få på plass informasjon til forbruker så raskt som mulig.

– En vond prosent

– Selv om det bare er et melkeunderskudd på 1 prosent, er dette en vond prosent for oss melkebønder. Norske forbrukere fortjener meieriprodukter produsert på 100 prosent norsk melk. Det skal vi gjøre alt vi kan for å levere på. Nå står vi i en situasjon hvor vi må vi ta vare på Nyt Norge-merket og vi skal være transparente om det vi gjør, sier melkebonde og styreleder i TINE, Marit Haugen.

Hun legger til at styret og administrasjon i TINE jobber med en grundig gjennomgang av alle faktorer som ligger bak melkeunderskuddet – både med hensyn til prognoser, økonomi og driftsmessige forhold.

– Det er jo grunnleggende positivt at etterspørselen etter norsk melk er stor, og da må TINE klare å levere på dette. Derfor jobber vi også for at vi skal tilbake til en normal forsy-

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

11

(BEDRIFTSBESØK)

Mat- og meieriposten på besøk hos Skala Fabrikk Tekst og foto: Ottar Olden

Velkommen til Skala Fabrikk, Atle Monsås tar Mat- og meieripostens medarbeider vel imot, i det jeg ankommer fabrikken. Fabrikken ligger i et industriområde ved Heimdal utenfor Trondheim. Tanker, chassis og tankbiler på tomta forteller oss at her blir det laget tankbiler som vi til daglig ser på veiene i hele Norge.

Skala Fabrikk AS er et heleid datterselskap av Skala AS. I 2007 flyttet de fra gamle lokaler på Lade til mer moderne og tilpassede 6.750 m2 produksjonslokaler, med siste utvidelse gjort i 2020. 65 medarbeidere er tilknyttet fabrikken.

Atle, som har allsidig ledererfaring fra fiskenæringa, frys- og lagerdrift og bakeri for å nevne noe, er i dag leder for salg og forretningsutvikling.

Han forteller engasjert om over 100 års historie i Trondheim. Det hele startet ca. 1900 på Bakklandet og da som Eriksens Mek. verksted, deretter Meierienes Fellesforretning, Bergs Maskin, Landteknikk, Landteknikk Fabrikk AS og til i dag Skala Fabrikk. Vi har i dag 4 produksjonsretninger: Gårdstank, transport­ tank, underleveranser (skreddersøm), delproduksjon og kjøleteknisk.

Skala Fabrikk er et heleid datterselskap av Skala AS. 15 år og «overlever» 3 til 4 chassis, sier Atle.

Atle forteller også at Skala Fabrikk i tillegg lager spesialtanker og tank­ anlegg og vi kan tilby skreddersøm i det vi blir invitert med en runde i fabrikken.

Vår største produksjon er tanker og transporttanker sier Atle. Vi har siden den første gårdstanken som ble laget i 1963 laget 45.000 gårdstanker, der vi lager ca. 70 tanker pr år.

Bra og jobbe her, sier Stein Haugen, som også klubbleder (Fellesforbundet). Det er moro å kunne lage skreddersøm til matbransjen selv om det gir ekstra utfordringer i forhold til produkt og utførelse. Det er jo dette vi er gode på, sier Stein, som også berømmer samarbeidet mellom klubben og ledelsen. En viktig del av vår produksjon er at vi benytter bl.a. laserskjæring og lasersveising av stålplater. Det gir en helt annen presisjon og vi kan levere et produkt med høy kvalitet, i tillegg til at det krever langt mindre energi, sier Atle.

Når det gjelder tankbiler lager vi ca. 20 chassispåbygg eller hengere pr år. Vi har vel levert over 1.000 slike opp gjennom tidene. Vi jobber fortløpende med at våre tanker skal være bærekraftig med bl.a. fokus på tankenes levetid og ikke minst vekt.

En tank har en levetid på opp mot

Eymi Tello, leder for delprodukter, en av de få jentene i fabrikken. Vi møter Eymi når hun er i gang med å lage en lysbjelke til henger. Veldig bra arbeidsmiljø med dyktige kolleger og god alderssammensetning.

Men vi kunne gjerne vært flere jenter her, sier Eymi.

Tanker

12

Atle Monsås. Leder Salg og Forretningsutvikling.

Stein Sivertsen Winge arbeider med konstruksjon av tanker. Vektreduksjon av påbyggene og ikke minst bruk av en ny type isolasjonsmatter som er mer miljøvennlig er også viktige tiltak vi jobber med, sier Stein

Varmepumpe/kjøleanlegg

Et område som er i vekst er varmepumpe/kjøleteknikk. En viktig brikMat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Bra og jobbe her, sier Stein Haugen, som er klubbleder i Fellesforbundet.

Eymi Tello, leder for delprodukter, en av de få jentene i fabrikken.

Stein Sivertsen Winge arbeider med konstruksjon av tanker.

Roger Tellefsen arbeider med å montere CO2 kjøleanlegg på gårsdtank.

Skala Fabrikk leverer også anlegg for termisk eneriglagring, sier Atle Monsås.

Benjamin Larsen er 2. års lærling i Teknologi og Industrifag (TIP), han er en av 4 lærlinger på Skala Fabrikk.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

13

(BEDRIFTSBESØK)

ke i dette er at vi har funnet gode og bærekraftige løsninger med å bruke CO2 som arbeidsmedium, sier Atle.

Vi samarbeider tett med Sintef på flere prosjekter og her vil det skje mye fremover. Atle nevner videre at de i forbindelse med gårdstank­ anlegg har levert kjøleanlegg siden 1963 og at det er denne teknologien som de har videreutviklet og de leverer varmepumpe/kjøleanlegg både til industri men også f.eks. varmepumpe til boligblokker. Interessen har vært økende fordi deres anlegg kan dokumentere gode resultater innen miljø- og energibesparelser i tillegg til at de bruker et «ufarlig kuldemedie» som CO2.

Roger Tellefsen arbeider med å montere CO2 kjøleanlegg på gårsdtank.

Jeg har vært her i mange år og trives godt både med oppgavene og ikke minst kollegene. Vi har levert over 550 gårdstanker med CO2 som kuldemedium. Disse har ca. 20 % lavere strømforbruk enn de tradisjonelle tankene. I tillegg varmegjennvinning der det lages varmtvann med temperatur opp til 80oC. Skala Fabrikk leverer også anlegg for termisk eneriglagring. Dette er en viktig del av arbeidet med energi­ besparelse og vi opplever stadig etterspørsel etter slikt utstyr, sier Atle.

Samarbeid, kompetanse og lærlinger.

Med så mye spesialproduksjoner, så trenger vi kompetente medarbeidere, sier Atle. Vi har over tid jobbet tett med både NTNU og Sintef, spesielt innen varmepumpe/kjøleteknikk og prosjekter. Vi samarbeider også med bl.a. videregående skoler som Mære Landbruksskole med prosjekter forteller Atle. Når vi rekrutterer i Skala Fabrikk, så er lærlinger en viktig kanal for oss.

Geir Berg tok over som daglig leder etter Atle Monsås fra 2022.

Skala Fabrikk har i dag har 4 lærlinger og en av disse er Benjamin Larsen som er 2. årslærling i Teknologi iog Industrifag (TIP) ved Charlottenlund Videregående skole, som forteller at han trives godt her med mye allsidig praksis som du ikke får andre steder. I tillegg til TIP er det også lærlinger innen «plate og sveis»-faget.

Vi har mye skreddersøm, bl.a. CIP Compact-vaskestasjoner (mobilt anlegg), sier Geir Berg, som tok over etter Atle Monsås som daglig leder fra 2022 Vår skreddersøm krever også at vi hele tiden ligger litt foran våre konkurrenter. Vi har gjort flere grep for å sikre vår konkurransekraft. Vi

14

har intensivert miljø og bærekraftarbeidet på vår portefølje, både på eksisterende produkter, men også på nye. Helt klart at meieribransjen er store kunder for oss, men vi har betydelige leveranser innen øvrig matbransje og vi har også leveranser til sjømatnæringa, sier Geir.

Mat- og meieriposten vil med dette takke for at vi fikk komme på besøk hos Skala Fabrikk. Det var et interessant besøk hvor vi fikk et lite innblikk i hvordan en tradisjonsrik leverandør til mat- og meieriindustrien har arbeidet aktivt for å være en relevant leverandør i en tid der bærekraft får mer fokus.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(MATPRODUKSJON)

En lilla revolusjon i melkehyllen Q-Meieriene baner vei for en innovasjon i melkehyllen som skal gi deg den gode magefølelsen. De kaller den “Lilla-melken”.

Q-Meieriene lanserer i februar et nytt melkeslag. Dette er er en helt vanlig lettmelk, som er tilsatt vitamin D og gode melkesyrebakterier.

For deg som er opptatt av magefølelsen kan det være en veldig god nyhet.

Lilla revolusjon

— Vi i Q kaller den bare for «den lilla» eller «det femte melkeslaget», sier Innovasjonsdirektør i Q-Meieriene Annette Waage Jung.

Hun kan fortelle at denne melken er en aldri så liten verdensrevolusjon i melkehyllen. I tillegg til en unik og iøynefallende farge er det nemlig flere unike egenskaper ved den såkalte “lilla-melken”.

— Lillamelken er et helt nytt lett-melkeslag som er tilsatt Vitamin D og gode melkesyrebakterier. Dette er en helt ny innovasjon innen lettmelk som gjør at forbruker enkelt kan tilføre tarmen gode melkesyrebakterier hver dag ved å drikke et glass deilig, kald lettmelk – og det smaker som helt vanlig melk!, sier hun.

— Vi i Q vet at mange forbrukere er opptatt av å få tilført gode bakterier gjennom kosten, men ikke alle liker syrnede produkter. I Q lytter vi til forbrukerne og derfor lanserer vi nå Lettmelk 0,5% fett God for magen, sier en fornøyd Waage Jung.

Stort behov

Magehelse er et aktuelt tema som stadig blir viet mer oppmerksomhet.

— Vi får ofte henvendelser fra forbrukere som er opptatt av egen helse og ønsker å ha et sunt kosthold.

Mange er opptatt av å tilføre gode melkesyrebakterier til tarmen, noe

de i dag kan få i seg ved å drikke for eksempel syrnet melk, forklarer Waage Jung.

— Syrnet melk kan gi sammen nytten, men ikke alle er like glade i smaken eller konsistensen til de syrnede variantene, og synes det kan være vanskelig å tilføre dette jevnlig. Derfor lanserer vi nå denne helt vanlige Lett melken, nettopp for å gi disse forbrukerne et nytt alternativ, sier Waage Jung som ønsker å bidra til mer mangfold, innovasjon og valgfrihet i meierihyllen.

God magehelse påvirkes av flere faktorer. Ved å tilføre kroppen viktige vitaminer, mineraler og næringsstoffer som den trenger, bidrar du til å holde tarmsystem og mage i balanse.

— Når magen har det bra, kan du også ha det bra, slår Waage Jung fast.

Forbrukerdrevet meieri

– Siden vi er forbrukerdrevet så er det klart at når melken nå snart finnes i butikk så ønsker vi som alltid å få tilbakemeldinger fra fansen iforhold til hva de synes om produktet og om de er fornøyde.

– Melken inneholder kalsium som gjør at fordøyelsesenzymene fungerer normalt, og i tillegg får magen tilført gode bakterier, forklarer Waage Jung og viser til at det er mye forskning som kan vise til god effekt av å tilføre denne type gode melkesyrebakterier til tarmen.

Mange bruksområder

Siden dette både smaker og oppleves som en helt vanlig melk, er også bruksområdene mange.

— «Den lilla» passer like godt til frokosten, som til et mellommåltid sammen med müsli eller havregryn.

Jeg må kanskje understreke at selve melken er selvsagt helt hvit på farge selv om kartongen er lilla, smiler Waage Jung lurt og gleder seg til å få tilbakemeldinger fra publikum når denne entrer butikker og norske kjøkkenbord medio februar.

— Vår oppgave i Q er å begeistre forbruker gjennom å bidra til mangfold i meierihyllen. Gjennom åpen forbrukerdrevet dialog får vi god innsikt og kjennskap til hvilke behov og ønsker forbrukerne våre har, sier en tydelig stolt innovasjonsdirektør.

Konkurranse gir innovasjon

— Vi er så glade og stolte over å kunne utvide melkehyllen med det femte melkeslaget, jubler Q-sjef Kristine Aasheim og legger til at dette er en milepæl for konkurranse i norsk meierisektor.

— Q sin rolle er å utfordre det etablerte. Vi drives av å begeistre forbruker gjennom smaksvinnere og ved å være relevant forskjellig i alt vi gjør. De beste innovasjonene skaper vi helt klart sammen med fansen, sier Aasheim og legger til at rettferdig konkurranse også er en forutsetning for å lykkes.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

15

(BEDRIFTSBESØK)

Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Brumunddal Tekst og foto: Ottar Olden

Den dagen vi ankommer TINE Meieriet Brumunddal, må vi passere et omfattende anleggsområde; her satser TINE! Velkommen til TINE Meieriet Brumunddal, sier Lars Tore Ramsberg, anleggssjef ved meieriet! Ja, her er vi midt i flere store prosjekter, fra ny vaskehall for tankbiler og ny hall for CIP-vaskestasjoner, til ny fyllemaskin for langtidsholdbare produkter, fortsette Lars Tore, i det vi ikler oss verneutstyr for å ta en befaring.

Reguleringsmeieri

TINE Meieriet Brumunddal har siden oppstarten i 1954, vært et reguleringsmeieri. Det vi si at de tar hånd om svingninger i norsk melkeproduksjon gjennom året, som for eksempel som i høgtidshelger, når butikker stenger og salg av ferske meieriprodukter nærmest stopper opp. Fordi kua og bonden ikke tar ferie, heller ikke i høgdtidshelgene, må melka anvendes.

Mens meierier som produserer ferskmelksprodukter stopper nærmest opp i høgtidsperiodene, må melka tas hånd om av meierier som lager produkter som er holdbare; enten som langtidsholdbare produkter, ost, smør eller pulverprodukter. Tradisjonelt har det vært melkepulver som har vært reguleringsproduktet ved TINE Meieriet Brumunddal, men i de siste årene er også langtidsholdbare produkter blitt en viktig og mer lønnsom avsetningskanal. Melka kommer i fra store deler av Sør-Norge i reguleringsperiodene og meieriet er rigget til å takle store svingninger både på dagsnivå og gjennom året.

Ikke bare produksjonsutstyr, men også medarbeidere har en «innøvd» fleksibilitet for å håndtere sving-

Lars Tore Ramsberg, anleggssjef ved meieriet viser oss de nye lokalene som skal løse flaskehalsen for både logistikk på melkemottak/vask av tankbiler, men også bedringer på HMS og driftssikkerhet. ninger. I 2022 mottok vi hele 130 mill. liter melk, mens 2023 ble det i overkant av 80! Husk at dette ikke er fordelt jevnt ut over året, men er spesielt knyttet til vinterhalvåret og enkeltdager. Slike svingninger er vi gode på å håndtere. Fleksible medarbeidere og kapasitetsmuligheter på produksjonsanlegget kjennetegner oss, sier Lars Tore, som hinter til Mat og meieripostens utsendte om at dette kjenner jo du godt til fra den tiden du jobbet her!

Satsningsanlegg

Siden meieriet startet med langtidsholdbare flytende produkter på 70-tallet, har det vært en kontinuerlig salgsvekst og utvikling av nye produkter. Veksten har også bidratt til utvidelser og investeringer av kapasitet; anlegget har vært, og er et satsningsanlegg i TINE hvor det investeres stadig i bygg og produksjonsutstyr. Store prosjekter i disse dager, er nye lokaler med vaskehall for tankbiler og CIP-hall for 2 vaskestasjoner, ny sterilisator, robot pallestabler og ny aseptisk fyllemaskin.

Rundtur i anlegget

Mat- og meieripostens medarbeider, som selv har arbeidet mange år ved meieriet, fikk en omvisning i meieriet og traff mange engasjerte medarbeidere og tidligere kolleger.

Viggo Pedersen og Pål Lierhagen er blant de som er involvert på fulltid

16

i de omfattende prosjektene. Begge har lang fartstid på meieriet og understreker at det er spennende å jobbe på et anlegg der det skjer så mye, samtidig som regulatorrollen og innovasjoner som meieriet har ansvaret for innebærer de må ha en helhetsforståelse for hele verdikjeden.

Ved prosessavdelingen for langtidsholdbare produkter treffer vi Lars Jørgen Platou og Vidar Svendsen.

Begge har lang ansiennitet og sier det er spennende, men også krevende å være ansvarlige for drifta av prosessavdelingen der presisjon er svært viktig. De synes også at det er spennende å jobbe ved et meieri det satses på og at det er stadig endringer, enten med utstyr, resepter eller nye produkter. Vi håndterer store verdier der en liten glipp kan bety kostnader på flere hundre tusen av kroner – så ja det er også krevende med stadig endringer, sier Vidar, men det er svært sjelden det skjer feil og vi er jo et godt team på 8 som jobber her. Vår prosessteknologi er noe annerledes enn tradisjonell meieriprosess og det gjør det spennende å jobbe her, sier Lars Jørgen, som også synes at de samarbeider godt og har god kontroll på både de tradisjonelle produktene, men også nye.

Store deler av produksjonen ved meieriet går døgnkontinuerlig i 6 dager i uka. Ernæringsprodukter er i vinden, Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Lars Jørgen Platou og Vidar Svendsen.

Viggo Pedersen

Pål Lierhagen Smaksatte melkeprodukter og laktosefrie produkter er i vekst og har vært det i mange år.

Einar Skogsrud og Lars Johan Ophus. noe som har medført økning av produksjonstakten ved begermaskina.

Vi har måttet øke produksjonen til «24/6», sier Einar Skogsrud, som er en av 5 produksjonsledere ved meieriet. Fleksible medarbeidere gjør det mulig, sier Einar som sammen med Lars Johan Ophus, gjør begermaskina klar for neste batch.

Å fylle flytende langtidsholdbare produkter på miljøvennlige kartonger uten konserveringsmiddel er matbransjens «hightech». Dette har TINE Meieriet Brumunddal gjort i mange år og er spesialisert på nettopp dette. Teknologien er i stadig utvikling også med produksjonsutstyret. Ny fyllemaskin for langtidsholdbare produkter basert på 1,75 liter er det absolutt siste ved meieriet.

Elopak har utviklet en helt ny maskinplattform der Norge/Brumunddal er nummer 3 i verden som tar i bruk en slik maskin. Vi er svært spente på hvordan produktene blir tatt imot på markedet, sier Lars Tore.

Med så mange produkter, nylanseringer og ikke minst regulering, er dette et av de mest krevende meieriene å ha en optimal produksjonsplanlegging på. Sara Larsson som er planlegger, sammen med Agnethe Gaalaas Baardseth, holder i trådene. Siden høsten 2023 så har de testet flere av produksjonene på det nye planleggingsverktøyet Advanced

Stig Rune Slæprud ved kaffefløtemaskinen; Selv om det i perioder er utfordrende, så er det en fin arbeidsplass og jeg har gode kolleger. Jeg hadde ikke holdt på med dette i så mange år hvis jeg ikke hadde trivdes, sier Stig Rune.

Her har vi produksjonsteamet som stolt viser frem nye produkter. Camilla Bråten Nyhus, Daniel Bergli Johansen og Siv Kvernvolden.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

17

BEDRIFTSBESØK)

Sara Larsson og Agnethe Gaalaas Baardseth.

Vedlikeholdsmedarbeider Andreas Ripsrud Wollan og vedlikeholdsleder Audun Orrestad.

Planning and Scheduling (APS) parallelt med det gamle systemet. Det har etter forholdene gått veldig bra så langt og vi ser fram til at vi etter hvert skal ha kun et system å forholde oss til, sier Sara og Agnethe.

Innkjøp og lagerlegging er også viktige brikker ved et komplekst meieri og Olav Kulsvehagen forteller at selv om vi har gode systemer ved meieriet, må både leveranser og leverandører følges tett opp.

I dag er det 33 medarbeidere på teknisk avdeling. Ved en så høyteknologisk produksjon er det en krevende oppgave for de som skal holde byggog produksjonsutstyr til enhver tid oppdatert. Spesielt når det er døgnkontinuerlig drift, er tilgjengelighet for vedlikehold begrenset, men desto mer viktig.

Vedlikeholdsmedarbeider Andreas Ripsrud Wollan og vedlikeholdsleder Audun Orrestad er i gang med forebyggende vedlikehold på en av kartongmaskinene. Matproduksjon og mattrygghet er viktig for Norge, sier Audun, som selv er vokst opp på et melkebruk, i tillegg er det for oss som jobber på teknisk mye spennende jobber rent faglig fordi meieriet

Olav Kulsvehagen. har den kompleksiteten – ingen dag er lik og det er stadig noe nytt. Dette er jo en av hjørnesteinsbedriftene i Brumunddal og et satsningsanlegg for TINE, det er jo viktig, sier Andreas, som også forteller at han tar teknisk fagskole gjennom jobben.

Fra årsskiftet startet Brit Monica Pettersen som teknisk sjef ved meieriet. Hun har lang erfaring i fra forskjellige roller, både ved TINE Meieriet Brumunddal i tillegg til sentrale roller i TINE Spesial. Vi på teknisk har hele 33 engasjerte medarbeidere som er faglig sterke og som vil noe. Vi har noen med lang erfaring og mange nye medarbeidere. Jeg har mye å lære av alle i min nye rolle, sier Brit Monica, bredden på erfaring og fagbakgrunn, sammen med anleggets utfordringer skal vi gjøre til vår fordel på sikt!

18

Teknisk sjef Brit Monica Pettersen.

Rekruttering og kompetanseheving

Som en viktig rekrutteringskanal satses det på lærlinger. Per i dag har vi 7 lærlinger, sier Lars Tore.

Vi har vært helt prisgitt denne rekrutteringskanalen de siste årene, da vi har hatt noen utskiftinger på noen avdelinger. En av de som har blitt ansatt etter å ha vært lærling, er Oscar Asplund. Han var lærling i automasjonsfaget fra 2019 og ble fast ansatt i 2021. Han synes både lærlingetiden og tiden etter som fast ansatt har vært bra. Jeg jobber med korrektivt vedlikehold og med et så avansert meieri, så er det veldig vaMat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Oskar Asplund, sammen med Thomas Pedersen og Ole Kristian Kvisberg, i prosessrommet. rierte oppgaver. I tillegg blir vi, når vi jobber med korrektivt vedlikehold, godt kjent med alle - her er det mange gode kolleger!

Lars Tore forteller at de har over flere år jobbet med fagutdanning.

Vi har høyt fagkompetansenivå ved meieriet og i tillegg til lærlinger, har vi også medarbeidere som tar teknisk fagskole, slik som Andreas.

Kompetanseutvikling er viktig for å være med i utviklingen. Vi samarbeider godt med de lokale videregående skolene og det lokale opplæringskontoret.

Avslutningsvis

Tiden flyr i godt selskap, i tillegg er meieriet stort av omfang. Selv om vi «tok i» da vi planla bedriftsbesøket ble tiden knapp; vi skulle så gjerne

hatt mer tid til å se flere av avdelingene ved meieriet. Dere er hjertelig velkomne til å stikke innom ved en senere anledning for her vil det skje mer fremover av nye spennende ting, sier Lars Tore, husk at her har vi skisser for ytterligere volumvekst og utbygging for å sikre mer effektiv drift for framtida!

Mat- og meieriposten vil med dette takke for at vi fikk komme på besøk!

Det er som alltid hyggelig å møte interesserte bransjefolk som har et stort engasjement for faget og bedriften.

Nøkkeltall 2022:

TINE Meieriet Brumunddal er et av de største meieriene i Norge, i tillegg til å produsere langtidsholdbare melkeprodukter, så har meieriet en nøkkelrolle som reguleringsmeieri.

• 160 medarbeidere • Mottok ca. 130 mill. liter melk i 2022 (tilsvarer 12 tankbiler i snitt hver dag) • Produserer langtidsholdbare melkeprodukter som blant annet Litago og Milkshake, laktosefrie melkeprodukter, desserter, ulike skolemelksvarianter, ernæringsprodukter og juice. I tillegg produseres det ulike melkepulvervarianter, ostepulver og kjernemelkspulver.

• 130 forskjellige artikler (produktvarianter) • Hvert år lanseres det nye produktvarianter fra meieriet.

• 28.814 kvm bygg.

• TINEs største bioenergiforbruker.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

19

(BEDRIFTSBESØK)

Frostachips, lokalmat i praksis Tekst og foto: Ottar Olden

Mat- og meieriposten har vært på bedriftsbesøk hos en lokalmatprodusent på Frosta; FrostaChips! På veien ut til fabrikken på Frosta kjører vi forbi frodig landskap med potetåkrer, grønnsakssenger og frukthager, og det er ikke uten grunn at Frosta blir omtalt som Trondheims kjøkkenhage.

Potetchipsfabrikken «FrostaChips» er en nyoppstartet fabrikk der de første potetchipsene ble produsert i mars 2023 og de første ordinære produktene kom ut i markedet i april. De har siden eide Produsentpakkeriet i regionen, oppstarten gradvis økt pro- organisering, Innovasjon Norge og duksjonen. finansering, ble ideen mer handfast: Fra idé til produkt

Velkommen til oss på FrostaChips, sier en blid og engasjert Lars Erik Ertsås, produksjonsleder ved chipsfabrikken. Her har det skjedd mye spennende siden jeg ble ansatt i februar 2023! Vi har fått i gang en helt ny fabrikk, med nye medarbeidere, nytt utstyr og vi har fått på plass nye produkter som ser ut til å treffe markedet veldig bra!

Lars Erik, med lang erfaring som leder, har tidligere jobbet ved bl.a.

TINE Meieriet Verdal og har i tillegg fagbakgrunn som både kokk og har teknisk fagskole innen matteknikk, forteller engasjert om hvordan det hele tok til. Egentlig var det en idé som tok form i 2015, under den årlige Matfestivalen i Trondheim. FrostaChips sin gründer, Tommy Wikmark, var på Matfestivalen og fikk se bugnende grønnsaksboder fra Frosta og kom da på tanken om å få til noe mer av all den flotte lokalmaten. Etter noen år med bearbeiding av tanker og idéer, en pandemi, deretter hjelp fra Stjørdal Næringsforening og samarbeidsplattform med det bonde-

I 2023 flyttet FrostaChips inn i nytt bygg hos Produsentpakkeriet. Michelin-kokken Christopher Davidsen har vært sentral når det gjelder produktkvalitet og valg av smaker. Valg av råstoff, både potet, olje, salt og krydder, i tillegg til chips-prosessen, er nøye utvalgt. For meg som startet i denne jobben den dagen utstyret skulle tas inn i fabrikken, så har det vært en utrolig spennende reise.

Selvsagt hadde vi med oss utstyrsleverandørene i oppstarten og vi må si det har gått utrolig bra. At de aller fleste medarbeiderne var her fra oppstarten og fikk erfare mye prøving og feiling frem til der vi står i dag, har også bidratt mye på samarbeidet og engasjementet. De har en utrolig ståpåvilje og er løsningsorienterte, sier Lars Erik, som berømmer sine medarbeidere. Etter en emisjon fikk FrostaChips hele 534 eiere og er det selskapet i snack-bransjen med flest norske eiere!

Lars Erik Ertsås, produksjonsleder ved chipsfabrikken.

Rundtur i fabrikken

Det er alltid fascinerende å besøke bedrifter i nye lokaler. Lars Erik tar oss med i en fabrikk med lyse lokaler som er tilrettelagt for nettopp denne

20

Frode Kirknes og Sverre Evenhus

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(BEDRIFTSBESØK)

Kvalitet er viktig, sier Erika Arlauske, som gjør klar for neste bach produksjon.

Aida Jeanette Langø forteller at det har vært veldig inspirerende å få være med fra starten.

Anna Kunda Pulit arbeider med å tilrettelegge for neste utkjøring av varer på lageret.

type produksjon. På veien ut i fabrikken møter vi Frode Kirknes og Sverre Evenhus, som er ferdige med sitt skift. De synes det har vært veldig interessant å få være med fra oppstarten og nevner at de trives godt.

Det er ordnede forhold her, følger tariff og ikke minst gode kolleger, sier Sverre.

Vi har det trivelig på arbeidsplassen vår, sier Aida. Det samme sier Anna Kunda Pulit, som arbeider med å tilrettelegge for neste utkjøring av varer på lageret.

idé til at det faktisk blir produkter som finner sine kunder, er en krevende prosess. Vi merker oss at i tillegg til finansering og lokalt samarbeid, er betydningen av engasjerte medarbeidere en viktig brikke i at det har gått så bra siden oppstarten og frem til i dag! Det har FrostaChips!

Erika Arlauske gjør klar for neste batchproduksjon. Hun forteller at de bruker nordisk rapsolje og er nøye med oljekvaliteten under veis i produksjonen. I tillegg operer de med lavere temperatur på oljen enn det som er vanlig for kontinuerlige produksjonslinjer. Dette gjør noe med kvaliteten på frityroljen og ikke minst kvaliteten på ferdigproduktet; potetchipsen.

Flere ønsker FrostaChips

Aida Jeanette Langø forteller at det har vært veldig inspirerende å få være med fra starten. Vi har vært med, som en stor familie, bygd opp og utviklet den kompetansen vi har i dag både på utstyr og ikke minst produktkvalitet. Helt klart at det har vært utfordringer under veis, men vi har sammen klart å løse utfordringene etter hvert som de har oppstått.

Fra en litt humpete start, går det veldig bra nå, og vi er en fin gjeng sier Anna.

Med 7 medarbeidere i produksjon på 2 skift, betyr det at vi må ha en fleksibel gjeng som må kunne hele produksjonslinja, sier Lars Erik. Vår utfordring nå er at vi har fått flere kunder og må øke produksjonen ytterligere, noe som er et luksusproblem, fortsetter Lars Erik. I tillegg til Norge, har vi også fått hylleplass i en del butikker i Sverige. Vi utvider sortimentet og kommer med «Dill Pickle» i uke 8 i 2024. På vårt spørsmål om tilgang til arbeidskraft, sier Lars Erik at så langt har det gått greit. Vi er i en region der det er mulig å rekruttere medarbeidere med kompetanse. På sikt vil vi også tenke i retning lærlinger, sier Lars Erik.

Mat- og meieriposten vil med dette takke for at vi fikk komme på besøk til en spennende og ung bedrift! Fra

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

21

(MELK OG MELKEPRODUKSJON)

Slik jobbar vi med mjølkeprognoser Av: Spesialrådgjevar Ingunn Schei og spesialrådgjevar Bjørn Gunnar Hansen, TINE.

Det har storma rundt TINE og mangelen på 1 % mjølk i det siste. Som marknadsregulator har Norsk Melkeråvare ansvar for å forsyne landet med nok mjølk. Har vi for lite må vi importere og har vi for mykje utgjer det ein ekstra kostnad.

Ein god balanse med nok, men ikkje for mykje, er difor eit viktig mål.

Prognose på innvegd mjølk

Avdelinga vår, Forskning og Fag, har ansvar for å lage prognose på leverandørmjølk på landsbasis, dvs. all mjølk som blir levert frå både TINE og Q-meieriene sine produsentar. Kvar produsent har ei kvote å forholde seg til, og denne blir justert kvart år gjennom forholdstalet alt etter forventa behov for mjølk det komande år. Før forholdstalet blir fastsett får vi oppgitt ulike volum og forholdstal vi skal rekne på. Under utarbeidinga set vi opp forutsetningar for kva som skal til for å nå målet. Det er sjølvsagt vanskelegare å treffe på lang sikt enn på kort sikt.

Naturlege fôrskifte som overgang til beite og innsett om hausten, samt årskiftet der produsentane skal tilpasse produksjonen til kvotene, er også utfordrande.

Datakjelder

I prognosearbeidet er levert mjølk frå bonden til meieriet fasiten. Difor er det særs viktig å følgje med på utviklingstrenden på innlevert mjølk. Vi leverer prognoser på månadsbasis og føl utviklinga pr veke og pr dag for å kunne fange opp endingar raskt. I tillegg gjev data frå kukontrollen oss informasjon blant anna om utvikling i tal mjølkekyr,

Figuren viser gjennomsnittleg dagsavdrått pr ku registrert i kukontrollen gjennom året for 2021 til 2023. slakta kyr, mjølkeavdrått, kraftfôrmengde, kalvingar og insemineringar. Om lag 99 % av mjølkekyrne er registrerte i kukontrollen, så desse data er gode dersom produsenten føl krava til registreringar. Tal mjølkekyr blir også korrigert opp mot tala i søknad om produksjonstilskot to gongar i året hos Landbruksdirektoratet. I tillegg føl vi med på kvotefylling og fôrkvalitet basert på om lag 14 000 grovfôranalyser som produsentane sender inn til ulike laboratorium. Utover dette får vi input frå rådgjvarane om fôrsituasjonen og elles kva som skjer ute på gardane.

Figuren viser korleis dagsavdråtten til kyrne har gått ned frå sommaren 2022 til i dag. Skilnaden i avdrått første halvår 2023 utgjer nesten 25 mill. liter mjølk i forhold til same tidsrom året før.

Verkøy og hjelpemiddel

Det er utvikla fleire maskinlæringsmodellar basert på leverandør- og kukontrolldata som blir brukt i prognosearbeidet. Sidan modellar har ulik oppbygging har dei også ulike styrker og svakheiter, nokre er best på korttid (1-2 månader fram) og nokre på lengre tidshorisont (6-12

22

månader) og kan nå ein nøyaktigheit på 1-2 %. Modellane bygger på læring av variasjonar i historiske data, og vil difor ikkje kunne fange opp hendingar som skjer utanom historikken. Til dømes har dei siste 5 åra vore prega av mange uføreseielege hendingar som ekstrem tørke i heile landet (2018), sal av kvoter og planlagt nedskalering med 100 mill. liter i 2020-2021, korona-pandemi med stengte grenser og stort auke i behovet, tilbake til normalen og ny nedskalering i 2022, krig i Ukraina med følgjande prisstigning på råvarer og innsatsfaktorar i landbruket, låg kronekurs, samt ekstremt nedbør i Sør-Norge sist sommar. Disse forholda gjer at forholdstalet har blitt satt opp og ned, ikkje berre på årsbasis, men også i løpet av året (2018, 2020 og 2023). I slike tilfelle har vi hatt god nytte av ein simuleringsmodell der vi kan legge inn forutsetningar for prognosa og såleis prøve å styre mot eit gitt volum. Det er difor heilt nødvendig med vurderingar ut frå marknadssituasjonen og informasjon som vi får inn frå rådgjevarane.

Talfesting av effekten av dei ulike faktorane er likevel utfordrande.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(MELK OG MELKEPRODUKSJON)

Krav til mjølkeprognoser

Målet for prognosearbeidet er å treffe innanfor +/- 1 % både på års- og månadsbasis. Det tilsvarar ca +/- 14 mill. liter på årsbasis og +/- 1 mill. liter på månadsbasis. Ei utfordring er også at prognosene blir brukt til å sette i verk tiltak i ønska retning,

alt etter kva retning leveransen går i forhold til behovet. Då kan det bli vanskeleg å måle kor godt vi eigenleg traff målet.

Kontinuerleg forbetring

Vi jobbar stadig med forbetringar, og har hatt ulike prosjekt på prognose-

modellar. Det er publisert ein artikkel i internasjonalt tidsskrift medan ein annan er under andregongs review. I vår har vi ei masteroppgåve som skal sjå vidare på korleis vi kan integrere manuelle vurderingar i modellane.

Mjølkekvoter for 2024 Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har gjennomførd kvotedrøftingar for 2024. Med bakgrunn i drøftingane har Landbruks- og matdepartementet sett forholdstalet for disponibel kvote for kumjølk til 1,02 for 2024. Forholdstalet for disponibel kvote for geitmjølk vert vidareførd på dagens nivå med 0,95.

– Marknadsbehovet gjer at kumjølk­ produsentane igjen kan få moglegheit til å levere to prosent over kvota si. Det er bra. Dette kan bidra til auka lønsemd i produksjonen. Mjølkeproduksjonen er svært viktig for at vi skal ha eit landbruk over heile landet, og eg håper dette kan bidra til å gi næringa eit positivt løft inn i 2024, seier Landbruks- og matminister Geir Pollestad.

I møte greia Tine ut for situasjonen i marknaden i inneverande år, i tillegg til prognosane for mjølkeproduksjon og -behov i kommande år.

Kumjølk

For kommande år peiker Tine på stor usikkerheit både på tilførselsog etterspurnadssida. Den krevjande

vekstsesongen med flaum og tørke ga variable fôravlingar, og det er framleis høge kostnader på viktige innsatsfaktorar i produksjonen. Tine har berekna eit behov på 1 423 mill. liter mjølk og anbefalte i sitt innspel eit forholdstal på 1,02.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtta anbefalinga frå Tine.

Landbruks- og matdepartementet fastsette på denne bakgrunn forholdstalet på disponibel kvote for kumjølk for 2024 på 1,02.

Geitmjølk

Tine har berekna eit lågare innanlandsk sal av geitmjølk i 2024 enn i 2023. Tine anbefalte likevel ei vidareføring av forholdstalet i 2024, noko som vil gi ein mjølkeleveranse på 17,8 mill. liter.

Foto: Anne Bergman

Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag støtta anbefalinga frå Tine. Landbruks- og matdepartementet fastsette forholdstalet på disponibel kvote for geitmjølk til 0,95 for 2024.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

23

(KURS - KONFERANSE)

Fag-/vårsamling i Bergen for NMLs medlemmer 19. og 20. april 2024

Vi gjennomfører fag-/vårsamling 2024 for våre medlemmer!

•

Vi har følgende planer for programmet:

•

•

Bedriftsbesøk ved Orklas klassiske TORO fabrikker og Norges nyeste meieri; TINE Meieriet Bergen. Øk kunnskapen om AI og muligheter innen matbransjen.

Innspill om viktig kompetanse-

endringer i en hverdag som er mer automatisert og digitalisert.

Hverdagen for fagfolk når det gjelder bank og forsikring vil også bli tema.

Ikke bare en mulighet for faglig input, men også en sjanse til å utvide nettverket ditt i matbransjen!

Meld deg på ved å sende en mail til firmapost@nml.no. Plassene er begrenset, så ikke vent!

Kurs for NMLs medlemmer i dagsaktuelle tillitsvalgtsaker/arbeidslivets spilleregler 18. april 2024 NML holder kurs for tillitsvalg- Kursinnhold: te og de som er interessert • Grunnkurs-elementer: Kurset i arbeidslivets spilleregler. tar for seg nøkkelelementer fra NMLs grunnkurs for tillitsvalgKurset avholdes torsdag 18. te, og vil styrke plattformen- og april og er lagt i tilknytning til forståelsen av rollen som tillitsNMLs fag-/vårsamling i Bervalgt. gen som avholdes 19. og 20. • Dypdykk i aktuelle temaer: Vi april. legger vekt på å utforske aktuVi er glade for å kunngjøre et spennende kurs arrangert av NML for tillitsvalgte og alle som ønsker å utvide sin kunnskap om arbeidslivets spilleregler. Kurset vil gi deltakerne en grundig forståelse av relevante temaer, samt muligheten til å bygge nettverk med andre engasjerte tillitsvalgte.

Det er i Bergen det skjer.

Kurset er fysisk og er en del av NMLs fag-/vårsamling i Bergen. Det gir en unik mulighet til å kombinere innsikt i arbeidslivets spilleregler med deltakelse på en inspirerende fag-/ vårsamling.

•

•

elle temaer grundigere, for å gi deltakerne innsikt og kunnskap som er direkte anvendelig i deres rolle som tillitsvalgte.

Nettverksbygging: Vi setter av tid til nettverksbygging blant deltakerne, slik at man kan utveksle erfaringer og skape verdifulle forbindelser.

Kurset gir en mulighet for tillitsvalgte og andre interesserte til å oppdatere og styrke sin kunnskap om arbeidslivets spilleregler. Vi ser frem til en dag med læring, engasjement og muligheten til å bygge varige forbindelser med andre i kolleger.

24

Praktisk informasjon:

Tillitsvalgtkurs: Torsdag 18. april, kl. 10.00 - 18.00.

Fag-/vårsamling: Fredag 19. og lørdag 20. april.

Påmelding:

Meld deg på ved å sende en mail til firmapost@nml.no.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(UTSTILLING - KONGRESS - SEMINAR)

Mejeribrugets Dag 2024 - Produkter & Teknologier 13. marts 2024

Om Mejeribrugets Dag 2024

Mejeribrugets Dag 2024 udvikles i et samarbejde mellem Mejeriforeningen og Danmarks Mejeritekniske g Vest) Selskab. Visionen er at skabe et mødested for mejeriindustrien, hvor mejerifaglighed,Early netværk vidensBird og Pris deling bidragerfremtil til 2/2-2024 en stærk og kon1.790,00 kr.

2.290,00 kr. kurrencedygtig mejeriindustri. *(1618,75 kr.)

*(2.243,75 kr.)

Velkommen til

Mejeribrugets Dag Produkter & teknologier

1.295,00 1.795,00der kr.

Mejeribrugets Dag erkr.en dag, *(2.237,50 kr.) *(2.862,50 kr.) samler branchen – dels med det 995,00 kr.

1.495,00 kr formål at knytte kontakter mellem *(1243,75 kr.) *(1.868,75 kr.). randørsamarbejde 09:30-15:00 mejeribrugets mange aktører og le15:00-20:30 895,00 kr. verandører og dels styrke branchens *(1118,75 kr.) unikke sammenhold og kultur. a 15:00-18:00 300,00 kr.

.dk 024.

-

mesiden

*(375,00 kr.)

Mejeribrugets dag er bygget op i mo495,00 kr. *(618,75kr.) duler, hvor der er mulighed for deltapriser ovenfor er ekskl. moms, gelse efter tid ogAlle interesse.

*(inkl. moms)

Programmet i overskrifter • Merværdi og vækst gennem me-

jeri- & leverandørsamarbejde Kaffepause og dialog med eksperterne i standområdet • Temapræsentation v/MejeriMedarrangør foreningen Foreningen af mejeriledere og funktionærer • Dansk Produktpræsentation Mejeriingeniør Forening udstilling og smagning af mejeriprodukter MejeriForum • Netværksmiddag

•

Henrik Juul-Børsen, e-mail: hjb@mejeriforum.dk eller mobil 21 77 08 84

SeJettedet fulde program her Rohde, e-mail: jro@mejeriforum.dk eller med mobil 51 tids24 24 76 punkter: https://www.tilmeld.dk/meLars Jonannes Nielsen, e-mail: ljn@lf.dk eller mobil 30 83 10 81 jeribrugetsdag2024/program

Praktisk information

Onsdag d. 13. marts 2024 09:30 – 18:00 (20:30)

Tilmelding

Særligt Early Bird tilbud frem til 2. februar 2024 • Early Bird: Hele dagen 9:30 18:00: 1.295 kr. ekskl. moms (1618,75 kr. inkl. moms) • Early Bird: Hele dagen incl. middag: 9:30 - 20:30: 1.790 kr. ekskl. moms (2.237,50 kr. inkl. moms) • Early Bird: Merværdi og vækst gennem mejeri- & leverandør-

PROGRAM

samarbejde: 9:30 - 15:00 : 995 kr. ekskl. moms (1243,75 kr. inkl. moms)

Tilmeldingen vil være åben frem til den 6. marts 2024

Evt. spørgsmål kan rettes til: Pris efter Early Bird Vedr. tilmelding: • Hele dagen 9:30 - 18:00: 1.795 kr. Henrik Juul-Børsen - hjb@mejeriforekskl. momsden (2.243,75 kr. inkl.2024 Onsdag 13. marts um.dk eller +45 21 77 08 84 moms) 09:30dagen - 18:00 • Hele incl. middag: 9:30 Vedr. Tema: Merværdi og vækst gen1, 7400 Herning - MCH 20:30: Messecenter, 2.290 kr. ekskl.Vardevej moms nem mejeri& leverandør samarbej(2.862,50 kr. inkl. moms) de 09:30-15:00 kontakt: • Merværdi og vækst gennem me- Jette Rohde, email: jro@mejeriforjeri- & leverandørsamarbejde: um.dk eller mobil 51 24 24 76 9:30 - 15:00 : 1.495 kr. ekskl. moms (1.868,75 kr. inkl. moms). Vedr. Temapræsentation v/Mejeriforeningen 15:00-18:00 kontakt: Pris for deltagelse kun om efter- Lars Jonannes Nielsen, e-mail ljn@ middagen lf.dk eller mobil 30 83 10 81 • Eftermiddag: 15:00 - 18:00: 300 kr. ekskl. moms (375,00 kr. inkl. Lokation moms) Messecenter Herning, • Eftermiddag incl. middag: 15:00 Vardevej 1, DK-7400 Herning (Ind- 20:30: 895 kr. ekskl. moms gang Vest) (1118,75 kr. inkl. moms)

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

25

(FORSKEJLLIG)

Scones med cottage cheese

Melk.no

Scones er perfekt når du vil ha ferskt bakverk raskt. Med denne oppskriften får du garantert saftige scones. En favoritt blant både store og små som smaker fantastisk med et glass iskald melk.

Porsjoner: 12 Tid. 20 - 40 min Vanskelighetsgrad: enkel Ingredienser: 4 dl sammalt hvetemel, finmalt 4 dl hvetemel 1 ts salt 1 ss bakepulver 250 g cottage cheese 4 dl skummet melk

Fremgangsmåte: • •

•

Sett ovnen på 250 °C. Bland sammen de tørre ingrediensene. Tilsett cottage cheese og melk. Rør deigen raskt sammen med en sleiv. Deigen skal ikke være fast.

Benytt to spiseskjeer og sett runde kaker (5-7 cm i diameter) på en bakepapirkledd stekeplate. Stek dem midt i ovnen i 10-12 minutter.

Ernæringsrådgiverens tips

Helsemyndighetene anbefaler 3 porsjoner magre meieriprodukter daglig.

Drikk et glass iskald melk til sconesen så får du i deg 1 av 3 om dagen.

26

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(AKTUELT FRA INN- OG UTLAND)

Aktuelt fra inn- og utland Verden vil mangle 6 millioner tonn melk i 2030

Etterspørselen vil øke raskere enn produksjonen, anslår tysk analysebyrå.

IFCN (International Farm Comparison Network) med base i Tyskland forventer en global mangel på melk tilsvarende 6 millioner tonn innen 2030. Prognosen er basert på en antakelse om at den globale melkeproduksjonen vil øke med 21,5 % eller 126 millioner tonn, mens den globale etterspørselen vil øke med 22 % eller 140 millioner tonn på grunn av en voksende middelklasse i utviklingsland.

Det kom frem på Dairy Forum, som er en nettkonferanse med over 600 deltakere fra 80 land. Med fortsatt restriksjoner på melkeproduksjonen i de vestlige landene ble muligheter for større produksjon og selvforsyning i de fattigere landene diskutert.

Kilde: Dairy Industry Newsletter Mælkeritidende

Den positive utviklingen fortsetter på internasjonal meieribørs

Årets første GDT-auksjon fortsatte den positive utviklingen de siste månedene med en gjennomsnittlig prisøkning på 1,2 prosent.

De internasjonale traderne kunne igjen handle meieriprodukter på den ledende nettauksjonen, Global Dairy Trade. Og de positive vindene, som har preget høstauksjonene siden august, fortsatte nok en gang med en samlet oppgang i snittprisen på 1,2 prosent tilsvarende 3.363 USD for de 26.206 tonn meieriprodukter som skiftet eier på auksjonen. Smørfett var igjen i høy kurs, da helmelkpulver og smør sto for de største prisøkningene, mens laktose, cheddar og skummetmelkpulver opplevde mindre prisfall.

• • • • • • • •

Søtet melkepulver + 2,5 prosent til USD 3.290 tonn Skummetmelkpulver -0,9 prosent til USD 2.613/tonn AMF (melkefett) + 0,2 prosent til USD 5.595/tonn Smør + 2,1 prosent til USD 5.514/tonn Cheddar -2,4 prosent til USD 4.165/tonn Mozzarella 0 prosent til USD 3.960/tonn Laktose – - 5 prosent til USD 753/tonn Kjernemelkpulver – 0,1 prosent til USD 2.384/tonn Mælkeritidende

Arla øker oppgjørsprisen med 22,3 øre

Arlas gjennomsnittlige melkepris for konvensjonell og økologisk melk vil øke med 22,3 øre/kg (3,0 eurocent) fra januar 2024.

Fra 1. januar 2024 vil Arlas forhåndspris for konvensjonell melk av beste kvalitet basert på Non-GM-fôr, innsendte klimasjekkdata, bærekraftstillegg og vedlikeholdskompensasjon være 325,7 øre/kg.

For de økologiske produsentene er det 370,9 øre/kg.

På Arlas nettsider peker Arla på følgende faktorer som forklarer prisøkningen: • Den globale melkeforsyningen går ned i de større produksjonsområdene.

• Detaljhandelssalget fortsetter å øke etter ’turn-around’ som skjedde i 3. kvartal.

• Globale råvaremarkeder er i bedring, men svekket seg litt etter å ha møtt sesongmessig etterspørsel.

Videre skriver gruppen at både det konvensjonelle og det økologiske markedet er på vei tilbake på vekstsporet.

Mælkeritidende

Fusjonsprosess og nytt navn for Chr. Hansen/Novozymes fortsatt på skinner

EU har godkjent fusjonen for det nye selskapet, som vil fortsette under navnet Novonesis.

Etter pålegg fra EU-kommisjonen har Chr. Hansen og Novozymes annonserte det hhv Chr. Hansens laktasedistribusjonsvirksomhet og Novozymes sitt anlegg for produksjon av laktase selges for å opprettholde konkurransen på dette produktområdet. Den siste hindringen for en fusjon er dermed ryddet av veien, skriver Fødevarewatch, som også skriver at denne delen av virksomheten utgjør under én prosent av de to selskapenes samlede omsetning.

Det sammenslåtte selskapet skal hete Novonesis, ifølge en offisiell pressemelding. Den første delen av det nye firmanavnet refererer både til det latinske «novo», som betyr ny, og til Novo Nordisk, som Novozymes kommer fra. Den andre delen av det nye firmanavnet er hentet fra det greske ordet ”genesis”, som betyr begynnelse.

Ester Baiget, administrerende direktør i Novozymes, sier om navneendringen: – Novonesis reflekterer hvor vi kommer fra, hva vi kan oppnå og hva vi kan bli sammen. Vi er her for å innlede en ny æra innen bioteknologiske løsninger. Derfor har vi valgt å kalle vårt nye selskap Novonesis, som betyr «en ny begynnelse», sier hun.

Det fremtidige verdensomspennende selskapet vil ha over 10 000 spesialiserte ansatte i produksjon av enzymer som brukes i produksjon av mat, drivstoff, vaskepulver og mye mer.

Fusjonen forventes å være endelig gjennomført i første kvartal neste år, men det mangler fortsatt godkjenning fra konkurransemyndigheter i enkelte land og områder.

Mælkeritidende

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

27

(FORSKJELLIG)

Ved Trygve Eklund

Mat, miljø, mennesker med mere

Spådommer Bakgrunnstanker

Vi er midt i sesongen for nasjonale forhåndsanalyser av kommende norske vinteridrettsbragder.

Tankene går, etter hvert som resultater melder seg, i retning av Dagbladets annonser for tjenester tilbudt av klarsynte og spåkoner. Blant evnene som falbys inngår nemlig ikke bare tilgang til hva som skal skje i fremtiden, men også som skrevet står: «spådommer om fortiden». Denne særlige kapasiteten kunne jo, om den hadde vært tatt i bruk av sportsjournalister, gitt både mer eksakte resultatoversikter samt spare spalteplass og sendeflate.

Men sportsjournalister er jo en av mange kategorier som friskt uttaler seg om hva som skal komme. Hva med renteutviklingen, boligprisene, aksjekjøp og kostholdseffekter? Eksperter av ulike kaliber står i kø, men de er jo bedre til å forklare hvordan ting ble som de ble, uten klar kobling til spådommene. Men eksperter er de. Og apropos eksperter: En gang i vår forlengst tilbakelagte yrkeskarriere ble vi invitert til å holde foredrag og demonstrere praktiske anvendelser av alginat på årsmøtet for den tyske forening av næringsmiddelteknologer – Verein deutscher Lebensmitteltechnologen. Vi var mektig stolt av invitasjonen og følte oss utfordret både faglig og språklig, sistnevnte utfordring fordi presentasjonen skulle vært på tysk.

«Utfordret» er nok en altfor mild 1. Dansk nyord – takk til våre sydlige naboer 2. Som udrepelig omtales av mange som «Melodi Grand Prix»

betegnelse; vi var sant å si vettskremt, og da vi ble lansert som «ekspert» for den teknologisk høykvalifiserte samling tilhørere forsøkte vi å ta litt av brodden fra skremslene ved på forhånd å antyde for lederen av foreningen av ekspertstatus i internasjonal sammenheng var å ta litt vel hardt i. Men lederen hadde beroligende ord på lager, ord som vi bevarte i vårt hjerte og tok med oss videre i vårt profesjonelle virke: «En ekspert», sa han, er en person som befinner seg mer enn 500 kilometer hjemmefra». Siden møtet var i Stuttgart, var vi jo trygt innenfor ekspertdefinisjonen, og vi har senere gitt oss selv lisens til ikke å være så nøye med akkurat 500 kilometer.

Egne spådommer, historiske

Vi er klar over at vi har minimal, om noen, påvirkningskraft på nasjonal og internasjonal politikk, men tillater oss å dele våre drømmer om hva som kunne ha vært hvis slik kraft hadde vært virksom. Eksempelvis ville ikke svensk kjernekraft vært vedtatt avviklet. Helt elementær økonomisk innsikt og kunnskap om kjernekraft tilsa jo at vedtaket på 1980-tallet innebar å kvitte seg med 35-50 % av svensk elektrisitetsproduksjon uten at alternativer forelå annet enn som et uspesifisert håp. Det ble til og med vedtatt en lov som gjorde det forbudt å arbeide med tanker om atomkraftanlegg, den såkalte tankeforbudsloven, tro det eller ei! Dette idiotiet kommenterte vi i skrift og tale, men uten at den svenske regjeringen og Riksdagen henvendte seg for å få råd.

28

Vi advarte, år senere, i foredrag og debattinnlegg, mot utviklingen av politisk korrekthet, som ville innebære en stadig snevrere adgang til å diskutere diskutable emner i landets hovedmedier. Men ikke i vår villeste fantasi kunne vi forestille oss hvilke ytringsbegrensninger og hvilken krenkelsesjakt dette kom til å utvikle seg til. Kunne en benk i Botanisk Hage på Tøyen brukes til å minnes Carl von Linnés navn? Å langt i fra, hevdet krenkelsesarkeologene1, og det ble mye ståhei. Og skulle vi som akademisk utdannet biolog komme til å nevne koblingen mellom genetisk utrustning og biologisk kjønn og være uforsiktig nok til å nevne tallet to, ville vi være på utrygg ansettelsesgrunn i universitetssammenheng.

Dette synes vi jo ikke er til å tro, men vi nøyer oss med å si akk ja, og gjentar en tidligere ytring: «Man blir tilgitt for å ha tatt feil, men aldri for å ha hatt rett».

Egne nye spådommer, stort sett harmløse

Dette vil dominere medias matfokus: Ultraprosessert mat, tilsetningsstoffer (evig tema), alle mulige stoffers farlige virkning på helsen, og journalister vil holde seg til det de har utvalgt som landets høyeste ekspertnivå for å belære befolkningen: Master i ernæring eller doktorgradsstipendiat. La oss sjekke forløpet mot slutten av 2024.

Litt mindre harmløs er vår forventing om at Posten ikke lenger vil ha postbud, som bebudet (preMat- og meieriposten nr. 1 - 2024

(FORSKJELLIG)

sist ord!) av konsernsjefen. Det er ikke «bærekraftig». Vi minner derfor om forslaget fra det danske satiremagasin «Rokokoposten», som lanserte nyheten om at danskene nå kunne hente pakkepost selv hos avsenderen uten å gå veien om PostNord. Og da skulle de slippe med halv porto.

Ikke helt harmløst, hvis man har sansen for ordnet språkbruk, er utviklingen i retning av barnespråk for å erstatte mer krevende voksenord. «Matematikk» heter

nå konsekvent «matte», og sosialt høytstående idrettsamatører har forlengst mistet overskudd til å si «Birkebeineren». «Birken» er det de orker. Det er interessant å spekulere over hva vi har i vente. Den danske satiriker Hans Scherfig raljerte i sin siste roman over kommende forkortelser: «Brannen i pø-fabrikken skyldtes el-anlegget». Selv ser vi frem til at «matte» blir supplert med «gegge» (geografi), «nåsse» (norsk), «nynne» (nynorsk), «nat-

te» (naturfag), «hisse» (historie), «relle» (religion» og «musse» (musikk). Og apropos det siste ordet; i Sverige heter allerede melodifestivalen2 «Mello». Så bare vent!

Moral og konklusjon

Tilnærmet uimotsigelig definisjon på «pessimist», hentet fra «Den bakvendte familieboken, (1951): «En pessimist er en person som antar at utviklingen vil få det forløp den viser seg å få».

2023 ble et godt år for norsk melk og andre meieriprodukter Et meget godt 4. kvartal gjorde at 2023 ble et vellykket år for norske meieriprodukter. Årets siste kvartal endte med økt salgsvolum i alle kategorier, også for melk som har hatt en jevn nedgang over tid.

Spesielt bidro økning i salget av helmelk og syrnet melk med smak til suksessen.

Nye tall fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) viser en formidabel avslutning på fjoråret med en økning i salget av alle kategorier meieriprodukter. Dette bidro til at tallene for hele 2023 ble gode.

Totalt økte salget av norsk melk med 1,5 % i 4. kvartal, og året under ett endte med en minimal nedgang i melkesalget (- 0,4 %). Dette er langt mindre enn gjennomsnittet for de fire siste årene, noe som er svært positivt.

- Det er gledelig at vi igjen ser positive tall for melkesalget, sier direktøren for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Ida Berg Hauge. Årsaken til dette er trolig sammensatt, men vi vet at dyrtid gjør at folk lager og spiser mer mat

hjemme, og der har melken en sentral plass. Det økte fokuset på gode, naturlige råvarer har nok også bidratt til at nedgangen i bruk av melk forhåpentligvis er snudd, fortsetter hun.

Blant melkevariantene som utmerker seg finner vi helmelk (+ 4,3 %) og syrnet melk med smak (+ 9,0 %).

Det har også vært en økt interesse for økologisk melk på tvers av variantene (+ 8,1 %).

- Det er gledelig at vi ser en økning i melkevarianter som syrnet melk med smak. Produktutvikling med stadig nye smaksvarianter uten tilsatt sukker og med økt proteininnhold, ser ut til å appellere til nye forbrukergrupper. I tillegg ser vi en økende interesse for tarmhelse som også er med på å øke interessen for denne type melk, avslutter Ida Berg Hauge.

Volum 4. kv. Endring fra Volum totalt Endring fra 23 (1.000 l) 4. kv. 22 (%) 2023 (1.000 l) 2022 (%) Helmelk

20.852

+ 7,6 %

74.576

+ 4,3 %

Lettmelk 1 %

28.828

- 3,1 %

113.505

- 4,0 %

Lettmelk 0,5 %

26.851

- 0,7 %

105.135

- 2,3 %

Skummet melk

6.122

- 5,3 %

24.842

- 6,5 %

Tot. søtmelk u/smak

82.654

+/- 0 %

318.058

- 1,8 %

Søtmelk m/smak

11.135

+ 7,2 %

48.170

+ 5,6 %

Syrnet melk u/smak

4.084

+ 2,0 %

16.795

+ 0,5 %

Syrnet melk m/smak

4.621

+ 16,0 %

17.812

+ 9,0 %

Tot. norsk melk

102.494

+ 1,5 %

400.834

- 0,4 %

Volum norsk melk solgt gjennom butikk, KBS og storhusholdning. Basert på tall levert av produsentene og satt sammen av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

I tillegg til dette volumet ble det i 2023 solgt 6.000 liter importert melk. Totalt melkevolum solgt i Norge i 2023 var dermed 406.848.000 liter.

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

29

(FORSKJELLIG)

Jubilanter i mars Audhild Nilssen, Yrjars gatge 22, 7130 Brekstad, fyller 80 år 1. mars.

Anton Kr. Jenssen, Furuveien 12, 6511 Kristiansund, fyller 80 år 2. mars.

Kari Ingrid Haugland, Nygårdsvegen 8 C, 4365 Nærbø, fyller 80 år 11. mars.

Jannik Slettebø, Grønnbakken 11, 4344 Bryne, fyller 75 år 12. mars.

Morten Ødegård, Nørvegata 18 C, 6008 Ålesund, fyller 60 år 16. mars.

Tor Olav Østrem, Lyngveien 8, 4365 Nærbø, fylle 80 år 16. mars.

Tor Høye, Elvegata 8, 2670 Otta, fyller 80 år 18. mars.

Willy Finkelsen, St. Olavs gt. 2, 4005 Stavanger, fyller 70 år 20. mars.

Anders Oterholm, Liaveien 10, 1430 Ås, fyller 90 år 20. mars.

Michel Frantzen, Aunveien 233, 9402 Harstad, fyller 30 år 22. mars.

Jubilanter i april Olav Espedokken, Klopphammaren 8, 4330 Ålgård, fyller 70 år 1. april.

Kari Kalvø Jenssen, Ratvikvegen 23 A, 6015 Ålesund, fyller 75 år 6. april.

Terje Indahl, Jamlandsvegen 1787, 7660 Vuku, fyller 70 år 8. april.

Bente Andreassen Myrslett, Markenesveien 197, 9050 Storsteinnes, fyller 60 år 11. april.

Morten Dæhli, Jemsisvegen 7, 2383 Brumunddal, fyller 60 år 15. april.

Frode Tjønntveit, Måkrudgutua 117, 2636 Øyer, fyller 50 år 20. april.

Eli Ellingsen, Eidevegen 116, 6490 Eide, fyller 70 år 21. april.

Trine Alkholt, Olsvikveien 176 B, 5184 Olsvik, fyller 40 år 25. april.

Siv Andersen Svendsen, P. Krohns veg 95, 4351 Kleppe, fyller 50 år 25. april.

Ketil Haddeland, Olavegen 10, 4353 Klepp stasjon, fyller 60 år 30. april.

Gerd Marit Alseth 60-år Gerd Marit Alseth, Istadvegen 245, 6453 Kleive fyller 60 år 12. april.

Gerd Marit er forlovet og samboer med Robert og har ett barn Sigrid Andrea på 20 år.

Hun er oppvokst på gårdsbruk med melkeproduksjon og skog. Da hun er odelsjente, ble det to år på Gjermundnes Landbruksskole og utdanning til agronom. Da de besøkte meieriet og næringsmiddeltilsynet i Ålesund – var interesse for laboratoriearbeid vekket, og det ble 3 år på SNTH med praksis på slakteri og meieri og interessen økte ytterligere for å jobbe innen næringsmiddelindustrien. Gerd Marit syntes osteproduksjon var veldig spennende, den utrolige forvandlingen som skjer fra melk til ost i ystekaret har fascinert henne helt fra første gang hun fikk oppleve prosessen i ystekaret som praktikant ved Nordmøre og Romsdal Meieri i Elnesvågen i 1987.

Ferdig uteksaminert fra SNTH i 1988 begynte hun i 1-års vikariat på laboratoriet ved Nordmøre og Romsdal Meieri i Elnesvågen, hvor bla. tillaging av propionsyre-kulturen til Jarlsbergosten var en av oppgavene.

Hennes videre reise gikk til Namdalsmeieriet avd. Kolvereid for ett års vikariat som avdelingsleder hvit­ ost.

Namdalsmeieriet avd. Kolvereid var det første meieriet som innstallerte mikrofilteringsanlegg (bactocatch) for fjerning av anaerobe sporer i ystemelk for produksjon av nitratfri Norvegia til Japan. Det var da behov

30

for oppfølging av de pågående forsøkene, og hun var heldig og fikk tilbudet. I 1992 fikk Gerd Marit tilbud om fast stilling som avdelingsleder hvitost i tillegg til kvalitetsleder på Kolvereid.

Fra midten av 1990-tallet har hun vært intern systemrevisor. I 1999 fikk hun mulighet til å overta som meieribestyrer ved Kolvereid-anlegget. I 2004 fikk Gerd Marit en datter med medfødt hjertefeil, dette medførte 2 års fravær/permisjon og var ikke forenlig med rollen som meieri­ bestyrer og gikk derfor tilbake til rollen som kvalitetsleder de siste 2 årene fram til anlegget ble nedlagt i 2008 og hun kunne da se tilbake på 20 fantastiske år i Ytre Namdal, hvor hun hadde fått så mange muligheter og trivdes svært godt både på jobb og fritid – men nå måtte vanskelige valg tas, anlegget hun var så glad i var besluttet nedlagt og hun ønsket fortsatt å jobbe i TINE. Det var en ledig stilling som kvalitetsleder ved konsumanlegget ved TINE Høgset som hun fikk og beslutningen ble tatt om å flytte permanent tilbake til Romsdalen og barndomshjemmet i 2009.

Med omstillingsmidler fra TINE startet Gerd Marit på en mastergrad i meieriteknologi ved NMBU i Ås innenfor ost og «Forbedring av konsistens og smak i mager hvitost, ved bruk av kjernemelk, mikropartikulert myseprotein og tilsetting av laktobasiller isolert fra ost».

I 2011-2012 var det nye struktur­ utredninger og Høgset ble besluttet nedlagt og nå dukket det opp en mulighet ved TINE Tresfjord som yster. Etter å ha ystet i ett par år, fikk hun mulighet til å gå inn i rollen som kvalitetsleder. Fra høsten 2017 fikk hun jobb som meierisjef. I 2022 valgte Gerd Marit å slutte i Tresfjord da det ble en ledig stilling som kvalitetsleder produksjon, tilknyttet TINE SA sentralt valgte hun å takke ja til den. Våren 2023 var det evaluMat- og meieriposten nr. 1 - 2024

ering etter HEVE-omorganisering i 2022, og da ble det besluttet at de som var kvalitetsledere produksjon skulle flyttes på til nye roller og Gerd Marit ble produktrådgiver ost.

Gerd Marits fritidsinteresser er gymnastikk og turn, instruktør i aerobic-/steptimer og hun var med på å starte opp Rørvik Gym og Turn, instruktør for drilltroppen i Kolvereid Skolekorps. Planter og hagearbeid er en stor interesse og hun er styremedlem i Molde Hagelag, mye av fritiden går med til å prøve å holde hagen og gårdstunet i orden i sommerhalvåret. Gerd Marit er også styremedlem i Kleive Idrettslag og Kleive Grendahus og Idrettshall. Hun er også veldig glade i å danse, driver hun med håndarbeid, går mye på tur og også begynt med Yoga. På gården er det noen dyr som krever tilsyn, 5 geiter, 3 katter, 3 moskusender og 2 kaniner. Gamle hus krever stadig tilsyn, renovering og oppussing- og da er det veldig kjekt å ha en svært nevenyttig handy-man i heimen, sier Gerd Marit.

Hjertelig tillykke med 60-års dagen!

Sverre Sørbø 100 år Tidligere meieribestyrer og mangeårige formann i Norske Meierifolks Landsforening, Sverre Sørbø, 2560 Alvdal, fyller 100 år 25. mars.

Sørbø er født på Rjukan og oppvokst på Dovre i Gudbrandsdalen.

Han ble uteksaminert fra Oppland Landbruksskole Stor-Hove i 1946, Statens Meieriskole i Trondheim i 1950 og Meieriavdelingen ved Norges Landbrukshøyskole i 1954.

Samme år ble han ansatt som assistent for statskonsulenten i meieribruk for Nord-Norge, og ble ved siden av kontroll på meieriene en-

gasjert i å bygge opp igjen meieriindustrien i landsdelen etter krigen, spesielt melkedistribusjonen i Finnmark. I 1956 fikk han stilling som inspektør i Landbruksdepartementet og ble i denne tiden bedt om å gjøre et forsøksarbeid ved Gausdal Ysteri for å finne sammenhengen mellom vakuumkjøling og krystallisasjon i brunost med nye maskiner og ny teknologi.

I 1958 ble han ansatt som meieribestyrer ved Alvdal Meieri. I Alvdal kom han til et nedslitt meierianlegg, og fikk valget mellom å legge ned eller investere. Bygda lå den gang ganske isolert da det ikke var veg sørover Glåmdalen, og man måtte reise nordover via Tynset for å komme ned til Rena og Hamar. Men Sørbø bestemte seg for å ta utfordringen med å utvikle arbeidslivet i fjellbygda. Etter hvert ble det vedtatt at nytt meierianlegg skulle bygges på ny tomt, og det ble Sørbøs oppgave å stå for planlegging, finansiering, maskinleveranser og byggekontroll.

Under byggingen av nyanlegget ble det også etablert sidevirksomheter som bl.a. mottak av mandelpoteter, og ny korn- og kraftsilo som var den første i distriktet og som leverte kraftfôrpellets til melkeprodusenter i Nord-Østerdal. Under Sørbøs tid som bestyrer ble det nye meierianlegget kjent som et av de fremste i landet når det gjaldt teknisk utvikling i brunostproduksjonen med pumping av ost, og automatisert dosering og pakking. I smørproduksjonen var meieriet det første i landet som produserte smør i beger. Sørbø var meieribestyrer ved Alvdal Meieri til han gikk av med pensjon i 1991.

Som engasjert og aktiv pensjonist, takket han imidlertid samme år ja til å stille som Senterpartiets ordførerkandidat ved kommunevalget.

Han ble valgt med klar margin, og satt som ordfører i Alvdal fra 199195. I denne perioden var han bl.a. en av drivkreftene bak realiseringen av Aukrustsenteret, både i egenskap

av byggekomitéformann og styreformann. Som ordfører bidro han også til å legge forholdene til rette for Synnøve Findens etablering i Alvdal, i dag et av landets største produksjonsanlegg for ost med over 100 ansatte, noe som betyr verdifulle arbeidsplasser i bygdesamfunnet.

Etter at det nye meieriet ble tatt i bruk i 1967 tok han initiativet og fikk elektronikkbedriften Stentor A/S til å etablerte seg i den gamle meieribygningen med 40 arbeidsplasser.

Hans samfunnsengasjement, kunnskap og brede interessefelt viser seg også i de mange verv han har hatt opp gjennom årene. Bl.a. kan nevnes styreformann i Nord-Østerdal Kraftlag, styreverv i Stentofon Alvdal A/S og A/L Alvdal Skurlag hvor han var nestformann og formann i utbyggingskomiteen, styremedlem i SølnaPlast A/S, arbeidsgiverrepresentant i Nord-Østerdal Arbeids- og tiltaksnemnd, styremedlem i NORØ Industri – bedrift for yrkesvalghemmede, styreformann i Aukrustsenteret og nestformann i Aukruststiftelsen.

Sørbø har også vært en ruvende skikkelse i meierifagfolkenes organisasjoner, bl.a. som formann i Norske Meierifolks Landsforening i 11 år (1980-91), medlem i Nordisk Meieriteknisk Råd i 11 år og hadde ansvaret og hovedinnlegget under kongressen i Sverige ”Mennesket i sentrum”, nestformann i 2 år og formann i 8 år i Sønnenfjelske Meierifolks Forening, og meierifagfolkenes styrerepresentant i Meieribrukets Pensjonskasse.

For sin innsats for meierifagfolkene i en mannsalder er Sørbø tildelt Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste, Sønnenfjelske Meierifolks Forenings orden ”Den Gyldne Ostesøker” i 1976 og Landsforeningens fortjenestemedalje i gull i 1990.

Vi ønsker hjertelig til lykke med 100års dagen!

Mat- og meieriposten nr. 1 - 2024

31

Returadresse: Mat- og meieriposten, Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

Norske Mat- og meierifolks Landsforening Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?

Velkommen til NML – Norske Mat og meierifolk!

Hva står NML for- og hva har vi å tilby: • • • •

Er partipolitisk uavhengig fagforening; vi gir ikke økonomisk støtte til politiske partier.

Er en av landets eldste fagforening i meieri- og matbransjen med erfaringer deretter. Å være fagorganisert er en forsikring i ditt arbeidsforhold.

Fra å være en fagforening i meieribransjen, har vi nå medlemmer i andre matbransjer og vi vil gjerne ha med oss flere inn i NML-familien – der matfaget står i fokus.

• Er inkluderende; vi er i alle ledd i verdikjeden enten du jobber ved produksjonslinjen, på ledelses­ nivå, fra lærlinger/studenter, ufaglærte og til doktorgrad, så er vi her for deg.

• Fleksibel; vi er en uavhengig fagforening med kort vei fra spørsmål til svar.

• Vårt hovedformål er å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser i deres arbeidsforhold. * Vi har lange tradisjoner for lønn og tariff innen meieriindustrien både for produksjon medarbeidere og funksjonærer/ledere. * Vi har faglige og sosiale samlinger for medlemmer lokalt, regionalt og nasjonalt, men også nordisk. * Kurs; vi holder kurs og videreformidler kurs fra bl.a. våre søsterorganisasjoner.

• Vi utgir fagbladet Mat- og meieriposten.

• Andre medlemsgoder og bank- og forsikringsavtaler – les mer på vår hjemmeside - nml.no

NML-medlemskapet inkluderer gruppeliv- og ulykkesforsikring, advokatforsikring, lokalforeningskontingent og fagbladet. Alt dette for 775,- kr pr måned uansett inntekt.

Ved innmelding i februar får ny medlemmer en måned gratis medlemskap.

(Fagforeningskontingent på inntil 8.000 kroner pr. år (2024) er fradragsberettiget på selvangivelsen.)

Bli med i NML du også!