Farmasiliv 4-2017

4-2017 Medlemsblad for Farmasiforbundet

Christell Gravdal

Videreutdanning innen dermatologi og hudpleie s. 22

Tilgjengelighetens pris Fra 397 apotek i 2001 til 868 apotek i dag, men noen legges ned.

s. 10

Flere helsetjenester i apotek

Linda Engevik sikter mot toppen

En samlet bransje som ønsker seg flere offentlig finansierte apotektjenester.

Vokst opp med utsikt mot høye fjell og bitt av topptur-basillen.

s. 16

s. 26

Innhold 3

Forbundsleder har ordet

4

Petit

6

Kort og godt

10 Tilgjengelighetens pris 16 Flere helsetjenester i apotek 20 Robotisering og automatisering uten målbar effekt

22 Under huden på Christell Gravdal 26 Linda Engevik sikter mot toppen 28 Arbeidsforhold i okkupert område

38 Spørsmål fra medlemmer 40 Kryssord, sudoku, anagram og på kryss og tvers 42 Leder i Parat 43 Hjelp når du trenger det

32 En mediebransje i endring 36 Parat informerer

Tilgjengelighetens pris

Direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes. Foto: Stian Gregersen / Apotekforeningen.

Flere helse­ tjenester i apotek

Selvbetjeningsløsninger gjør det vanskelig å måle produktivitetsvekst. For hvordan måles verdien av tiden vi bruker på selvbetjente løsninger? Side 20

Under huden på Christell Gravdal Gravdal er apotektekniker og utdanner seg til hudpleier. Et så spennende felt at hun mener det fortjente et eget dikt, et dikt hun skrev på et tidspunkt da hun heller burde skrevet skoleoppgave i dermatologi. Side 22

Linda Engevik sikter mot toppen

2 - 2017

Hva gjør man når man er vokst opp med utsikt mot fjellkjeden De syv søstre, bosatt ved foten av dem og i tillegg er bitt av topptur-basillen? Bestiger dem alle, selvsagt – helst hvert år. Side 26

Linda Engevik. Foto: Kristin Rosmo.

Mange apotek tilbyr nå influensavaksinering. Samtidig arbeider en samlet bransje for flere offentlig finansierte apotektjenester. Side 16

Apotektekniker Nina Øien. Foto: Kristin Rosmo.

Christell Gravdal. Foto: Vetle Daler.

I 2001 var det 397 apotek, nå er tallet økt til 868. Konkurransen er tøff, og apotek legges ned i større omfang enn noen gang. Lønnsomheten avgjør. Side 10

Robotisering og automatisering uten målbar effekt

Forbundsleder

Samhold og utvikling Farmasikongressen nærmer seg, og tema for årets fagkongress er «Nye helsetjenester i apotek». Dette er en stor aktivitet i forbundet, som skal bidra til økt kunnskap, faglig påfyll og nettverksbygging for Farmasiforbundets medlemmer.

Apotekene er prioritert av myndighetene som et lavterskeltilbud for befolkningen i Norge, og vi apotekteknikere ønsker å bidra til at vi skal ha faglig god kompe­ tanse på nye tjenester for å sikre gode råd og veiledning på legemidler. Vi ser at helsetjenester i apotek er noe det vil bli mer av – myndighetene prioriterer det, vi ønsker det, og vi vil bidra.

Farmasiforbundet har hatt dialog med både myndighetene og Apotekforeningen for å synliggjøre apotekteknikernes kompetanse, og for å understreke at apotek­teknikerne ønsker å bidra.

Farmasiforbundet er opptatt av at totalkompetansen i apotek blir brukt på en bedre måte enn i dag. Nye oppgaver gjør at det er naturlig med en ny arbeidsdeling for apotekteknikere på samme måte som farmasøytene får nye oppgaver. Vi er også opptatt av at apotekteknikeren slipper til der det er naturlig å utvikle rollen, og at det ikke settes begrensninger for en fornuftig arbeidsdeling mellom profesjonene.

Det er også viktig at gjennomførings­ evnen av tildelte nye oppgaver på ­apoteket er god.

Faglig utvikling og involvering er viktig i apotekteknikernes utvikling i

de hverdagslige utfordringene vi står overfor. Dette bidrar igjen til fornøyde medarbeidere, i tillegg til bedre kunde- og pasientbehandling.

Det vil komme nye helsetjenester inn i apotekene som apotekteknikere vil ta del i. Da er det viktig med et sterkt faglig felles­skap, og vi skal stå klar for å tilegne oss ny kompetanse for å bidra til et friskere Norge.

Vi skal ta vare på fellesskapet i Farmasiforbundet, motivere hverandre og støtte opp om apotekteknikerfaget.

Vi må ha større bevissthet om faget vårt og arbeidsoppgavene vi har, og som vi kommer til å få. Mitt ønske er at vi blir enda flinkere til å snakke hverandre opp, stå sammen og motivere hverandre.

Et sterkt faglig fellesskap er verdifullt for den enkelte, men også for faget og yrket. Tilhørighet til forbundet gir anerkjennelse og påvirkningsmuligheter for å få gjennomslag for de mål vi har satt oss, og for kravene vi setter i lønnsoppgjørene.

Petit

Tekehtopa Det er to typer etablissementer som har preget mye av livet mitt de siste årene: apotek og serveringssteder. Førstnevnte oftest i jobbsammenheng, sistnevnte oftest privat.

Og dette har faktisk skjedd mange steder – en rekke tidligere apotek er nå overtatt av mat og drikke. Ett av dem er Tekethopa, som ligger i lokalene til det gamle Rikshospitalets apotek. Etter en navnestrid med Apotekforeningen på 90-tallet måtte stedet bytte navn fra Cafe Apotheket, og det var da en kreativ sjel som kom på at det bare er å snu navnet rundt. Altså Tekehtopa. Genialt.

Utgis av: Farmasiforbundet i Parat Farmasforbundet, Lakkegata 23 Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com ISSN 1891-6864

I Oslo er det flere eksempler på gamle apotek som er omgjort til servering: Apoteket Elgen i Prinsens gate, som i mange år huset Gambrinus ølstue, nå frisør, og sist, men ikke minst ærverdige Svaneapoteket på Karl Johans gate, som nylig ble til vinbaren Enoteca Svanen. I flere av disse stedene er det gamle apotekinteriøret fredet, heldigvis. Neste gang jeg skal ut på byen (noe som dessverre skjer betraktelig sjeldnere enn før), ligger det kanskje an til å bytte ut «pub-til-pub» med «apotek-til-apotek».

Også i Bergen har et av de gamle ærverdige apotekene blitt fylt med mat og drikke, nemlig Apoteket Bien. Det har jeg ennå ikke besøkt, så neste gang jeg er i Bergen, går turen til Danmarksplass. Vet du om flere? Gi meg beskjed!

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com Leder: Irene Hope Mobil: 958 00 766 E-post: irene.hope@parat.com Forsidefoto: Vetle Daler.

Avbildet: Christell Gravdal.

4 - 2017

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00

farmasiforbundet ØMERKE ILJ T M

1

24

Redaksjonen avsluttet: 18.9.2017 Besøksadresse: Lakkegata 23 Materiellfrist neste nr: 6.11.2017 Telefon: 21 01 36 00 Teleaks: 21 01 38 00 E-post: office@farmasiforbundet.no Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av iStock.

Layout: 07 Media, avd. Moss www.07.no Telefon: 22 79 95 00

52

Da jeg spiste lønsj med en gammel venn forleden, gikk det opp for meg at det er en sammenheng her – vi spiste nemlig lønsj på Apoteket Hjorten. Eller rettere sagt det som tidligere var Apoteket Hjorten på Grønland i Oslo. Det gamle, staselige officinet befinner seg nå på Farmasihistorisk museum på Bygdøy, mens apoteklokalene er overtatt av serveringsstedet Dattera til Hagen.

Trykksak

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

6

Prøv Nycopro Prøv Nycopro Laktase, Laktase, hvis du ikke hvis du ikke tåler laktose tåler laktose

Nycopro Laktase er et kosttilskudd for deg som har problemer med nedbrytningen av laktose fra melk og meieriprodukter.

Ta 1 tablett sammen med alle måltider, somsom inneholder laktose.

Nycopro Laktase er et kosttilskudd for deg har problemer Kan brukes fra 3 års alder og kan svelges hele eller knuses med nedbrytningen av laktose fra melk og meieriprodukter.og blandes i maten.

Kjøpmed Nycopro Laktasesom på apotek.

Ta 1 tablett sammen alle måltider, inneholder laktose.

Kan brukes fra 3 års alder og kan svelges hele eller knuses og Tlf. 800 i800 30 ·Kjøp infonorge@takeda.com www.nycomed.no blandes maten.

Nycopro Laktase på •apotek.

6033O16033

NYHET FÅS PÅ NYHET APOTEK FÅS PÅ APOTEK

Kort og godt

Økt omsetning i apotek

Flying start for flyplassapotek I januar åpnet Norges første flyplassapotek i ankomsthallen på Oslo lufthavn og er blitt et populært tilbud på flyplassen.

– I starten var det stort sett bare egenomsorg. Resepter var det få av, sier Fredrik Stedt, apoteker på Apotek 1 Oslo lufthavn. Åtte måneder etter åpning har ting heldigvis endret seg, og i dag er det stadig flere som bruker flyplassapoteket til å hente ut reseptbelagte medisiner. Ifølge Stedt har antall resepter firedoblet seg sammenlignet med den første måneden, og han forventer ytterligere vekst i tiden fremover.

Det ble solgt legemidler for 12 milliarder kroner i apotekene første halvår 2017, en økning på ti prosent fra samme periode i fjor. Det er særlig legemidler til behandling av revmatisme og behandling av kreft som har hatt den høyeste omsetningen hittil i år, ifølge Apotekforeningens bransjestatistikk.

Blant unge er det nå vanligere å snuse enn å røyke. Det viser folkehelserapporten «Røyking og snusbruk i Norge». Andelen som røyker daglig, går stadig nedover, mens andelen som snuser, går opp.

Trenden er særlig tydelig blant unge i aldersgruppen 16–24 år. Om lag 5 prosent røyker daglig, mens om lag 20 prosent snuser daglig.

I aldersgruppene over 45 år er det fremdeles vanligere å røyke enn å snuse, særlig blant kvinner.

Kilde: fhi.no

Valg av leverandør til nytt bransjesystem

Selv om det er blitt langt flere svært dyre legemiddelpakninger, er det samtidig mange legemiddelpakninger som er blitt billigere i perioden fra 2010 til 2017.

Det nye bransjesystemet skal delvis erstatte dagens IT-løsning i apotek, FarmaPro, som forvaltes av Espire.

Anskaffelsen omfatter derfor også salg av Espire AS til leverandøren.

Bransjesystemet skal ta hånd om resepthåndtering, refusjon og rapportering i apotekløsningene.

I tillegg skal det lages helt nye felles løsninger for journalføring, farmasøytiske tjenester, i tillegg til informasjon og rådgivning.

Vinneren offentliggjøres i slutten av september.

Kilde: apotek.no

Kilde: apotek.no

Svært dyre legemidler i Norge

6 - 2017

Kilde: apotek.no

Snus overtar for røyking

Kilde: apotek.no

Sammenlignet med 2010 er det nå seks ganger så mange legemiddelpakninger som har en maksimalpris på mer enn 50 000 kroner i Norge.

Gjennomsnittlig maksimalpris for de 20 dyreste legemiddelpakningene har i samme periode økt med 260 prosent.

Totalt hadde apotekene om omsetning på 17,2 milliarder kroner i første halvår. Dette fordeler seg med 12 milliarder på reseptpliktige legemidler, 1,4 milliarder på reseptfrie legemidler og 3,9 milliarder kroner på andre varer.

Jodmangel hos mor kan påvirke barnets utvikling Lavt inntak av jod hos gravide kan henge sammen med dårlig språkutvikling, redusert finmotorikk og atferdsproblemer når barnet er tre år. Dette viser en studie fra Folkehelseinstituttet.

Jod er et næringsstoff som inngår i stoffskiftehormonene, og disse er i sin tur viktige for hjernens utvikling. Mange gravide i Norge har et lavere jodinntak enn det som er anbefalt.

Kilde: fhi.no

Mindre bruk av antibiotika Antibiotikaresistens er en stor trussel mot menneskers og dyrs helse i hele verden. Regjeringen vil redusere bruken av antibiotika i Norge og vil bidra til å kutte antibiotikabruken globalt. Målet er å redusere bruken av antibiotika hos mennesker med 30 prosent innen 2020. Norge er på god vei til å nå dette målet. Mellom 2012 og 2016 ble antibiotikabruken i Norge redusert med 13 prosent.

Kilde: regjeringen.no

Vil bekjempe hepatitt som folkehelse­ problem Verdens helseorganisasjons mål er å eliminere hepatitt som folkehelseproblem innen 2030. Hepatitt er et folkehelse­ problem også i Norge. I 2016 fikk Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet innmeldt 740 sykdomstilfeller av kronisk hepatitt B, og 23 sykdomstilfeller av akutt hepatitt B. Forekomsten av hepatitt B holder seg på et stabilt nivå i Norge. I 2016 ble det dessuten innmeldt 770 sykdomstilfeller med hepatitt C til MSIS. Kilde: fhi.no

Rotavirusvaksine for spedbarn viser god effekt Medisin mot angst kan skade fosteret Ny forskning fra Folkehelseinstituttets mor og barn-undersøkelse viser at bruk av medisiner mot angst i svangerskapet kan øke risikoen for psykiske vansker hos barnet. Barn som var eksponert for angstdempende legemidler i fosterlivet, hadde flere symptomer på emosjonelle plager, som sosial tilbaketrekning, angst og uro, sammenlignet med sine ueksponerte søsken ved både ett og et halvt og tre års alder.

Forekomsten av mage-tarminfeksjoner hos barn er vesentlig redusert etter innføring av rotavirusvaksine, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. To og et halvt år etter at rotavirusvaksinen ble tilbudt i regi av barnevaksinasjonsprogrammet, har ni av ti spedbarn blitt vaksinert mot rotavirus.

Tidligere var rotavirusinfeksjon årsak til rundt to tredeler av alle sykehusinnleggelser med diaré og oppkast blant sped- og småbarn i Norge.

Kilde: fhi.no

Kilde: fhi.no 2017 - 7

Kort og godt

Nedgang i antall tuberkulosetilfeller I 2016 ble det totalt meldt 298 pasienter med tuberkulose i Norge. Dette er det tredje året med nedgang i antall tuberkulose­tilfeller, viser tall fra Folkehelse­ instituttet. I 2013 var tallet 392. I Norge var det i 2016 gjennomsnittlig seks tuberkulosetilfeller per 100 000 innbyggere. Dette gjør Norge til ett av landene med lavest tuberkuloseforekomst i verden.

Globalt er tuberkulose fortsatt den infeksjonssykdommen som tar flest liv.

Kilde: fhi.no

Kvinner har bedre hjernehelse i likestilte land I land som fremmer kvinners likestilling og deltakelse i samfunnet, har kvinner større sjanse for å holde hjernen frisk i høy alder, viser forskning fra Folkehelseinstituttet (FHI). Høyere utdanning og arbeidsdeltakelse styrker hjernefunksjoner og beskytter mot sykdom-

mer i hjernen, som demens og Alzheimers sykdom.

– I et likestilt land vil kvinner få tilgang til utdanning og deltakelse i arbeidslivet.

Dette er veldig viktig for å holde hjernen i trim gjennom hele livet, sier forsker Vegard Skirbekk ved FHI. Kilde: fhi.no

Raskere vurdering av legemidler ved sykdom Helse- og omsorgsminister Bent Høie ber aktørene i Nye metoder prioritere arbeidet med kortere saks­behandlingstider og nye behandlingsmetoder og legemidler ved alvorlig livsforkortende sykdommer.

De regionale helseforetakene forvalter og utvikler systemet for Nye metoder, som avgjør hvilke nye behandlingsmetoder og legemidler som skal innføres ved sykehusene. De regionale helse­foretakene utvikler nå felles retningslinjer for disse ordningene for å sikre mer likeverdig tilgang.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: regjeringen.

Kilde: regjeringen.no

Astmamedisin halverer risikoen for parkinson Basert på 100 millioner norske resepter har forskere funnet at astmamedisin halverer parkinson-risiko. På den annen side fordobles risikoen ved bruk av blodtrykksmedisin som inneholder betablokker. Det er forskere ved Institutt for

global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med forskere fra Harvard University, som har gjennomført den omfattende studien.

Kilde: forskning.no

EU-plan mot antibiotika­ resistens

En ny forskningsartikkel viser økning i antall legebesøk og bruk av reseptpliktige legemidler for 16–18-åringene etter innføring av nye fraværsregler på videre­ gående skole. Diagnosegruppen som økte mest for 16–18-åringene fra høsten 2015 til høsten 2016, var luftveisinfeksjoner, og økningen i uttak av antibiotika var også markant. Tilsvarende økning ble ikke observert blant 15-åringer. Endringene skyldes sannsynligvis ikke en reell økning i sykeligheten.

EU-kommisjonen lanserer handlingsplan mot antibiotikaresistens.

I handlingsplanen kommer EU-kommisjonen med en rekke konkrete mål for å bekjempe antibiotikaresistens og finne andre gode løsninger på utfordringene.

Ifølge WHO har antibiotikaresistens allerede nådd et alarmerende nivå i mange deler av verden, og det anslås at det er årsaken til 700 000 dødsfall i året.

Kilde: fhi.no

Kilde: lmi.no

Nye fraværsregler ga økt medisinbruk

8 - 2017

FLUX PRO KLORHEXIDIN

Teva Norge AS • www.fluxfluor.no • NO/FLU/17/00011 Inneholder klorheksidin og kan derfor forårsake en brun misfarging på tenner og tunge.

Inneholder både klorheksidin og fluor

NYHET! Flux PRO Klorhexidin Skyll 0,12% Klorheksidin 0,2% NaF 0% Alkolhol Smak av Coolmint

Flux PRO Klorhexidin Gel 0,12% Klorheksidin 1000 ppm F 0% Alkohol Smak av Coolmint

Flux PRO Klorhexidin inneholder både klorheksidin og fluor. Produktene er for kortidsbehandling eller etter anbefaling fra tannhelsepersonell. Som øvrige Flux produkter er de uten alkolhol og parabener. Utviklet i samarbeid med skandinavisk tannhelse.

Dosering: Voksne og barn over 12 år: Brukes 1–2 ganger daglig i inntil to uker eller etter anbefaling fra tannhelsepersonell.

Skyllen har en praktisk doseringspumpe som gir riktig dosering hver gang.

Har du fluxet i dag?

Overetablering

Oddbjørn Tysnes, direktør næringspolitikk i Apotekforeningen mener veksten i antall apotek først og fremst viser at det er sterk konkurranse i markedet.

Foto: Stian Gregersen / Apotekforeningen

10 - 2017

Overetablering

Tilgjengelighetens pris Antall apotek i Norge har mer enn doblet seg siden den nye apotekloven kom i 2001.

Den gang var det 397 apotek, nå er tallet økt til 868. Konkurransen er tøff, og apotek legges ned i større omfang enn noen gang. Lønnsomheten avgjør.

Av: Kristin Rosmo

Antall apotek har altså mer enn doblet seg de siste 15–16 årene. Den sterke veksten i antall apotek har imidlertid sin pris. Det har vært apoteknedleggelser i samtlige av disse årene, og antallet er økende.

Begynner vi å ha nådd tålegrensen for antall apotek i Norge?

Sterk konkurranse Økt tilgjengelighet var et av målene med den nye apotekloven som kom i 2001.

– Veksten i antall apotek har nok vært sterkere enn de fleste trodde for noen år siden, sier direktør næringspolitikk i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes.

Han mener veksten i antall apotek først og fremst viser at det er sterk konkurranse i markedet.

– Det er en naturlig utvikling både at det kommer nye apotek og at noen gamle apotek forsvinner. Alt i alt er det nok grunnlag for å si at apotektilbudet de aller fleste steder i landet nå er ganske godt, mener Tysnes.

Lønnsomheten avgjør Alle apotekkjedene forteller til Farmasiliv at kundegrunnlaget er noe av det som først og fremst avgjør om

de skal etablere et nytt apotek. Den faktoren som avgjør om et apotek har livets rett, er lønnsomhet. Farmasiliv har også spurt apotekkjedene om hvordan de opplever tilgangen på helsepersonell til apotekene sine.

Apotek 1 legger mest vekt på kundegrunnlag og lønnsomhet ved opprettelse av apotek, ifølge kommunikasjonsrådgiver i Apotek 1, Kjersti S. Ofstad.

Apotekkjeden opplever at tilgangen til kvalifiserte apotekteknikere er god.

– Det er fortsatt mangel på farmasøyter, men tilgangen har blitt bedre sammenlignet med noen år tilbake. Det er flere søkere på ledige stillinger. Ved nyåpninger er det både interne og eksterne søkere fra begge yrkesgruppene, sier Ofstad.

Hun sier at Apotek 1 i prinsippet aldri legger ned et apotek, men flytter det til en ny lokasjon hvis forutsetningen om lønnsom drift endres negativt.

– Det kan skje at en medarbeider blir overtallig.

Dersom dette ikke kan løses ved naturlig avgang, er første prioritet å omplassere. Siden vi har over 350 apotek, er det ofte gode muligheter for dette. Siste løsning for oss som kjede skal være oppsigelse, sier Ofstad.

2017 - 11

Overetabelering Ser på vekstpotensialet NMD eier og driver apotekkjeden Vitusapotek og tilbyr i tillegg Ditt Apotek-konseptet til frittstående apotek.

– De viktigste faktorene vi legger til grunn ved opprettelse av et nytt apotek, er naturlig nok kundegrunnlaget i det aktuelle området og om det er et område i vekst. I tillegg ser vi på forhold som demografi, konkurransesituasjonen, beliggenhet, trafikkstrøm og tilgang på farmasøyter, sier direktør for apotekdrift/ logistikk, Terje Kvaal.

NMD opplever at tilgangen på farmasøyter er, og har vært, utfordrende.

– Når det gjelder apotekteknikere, er dette noe enklere. Likevel ser vi regionale forskjeller, og disse endrer seg også over tid, sier Kvaal.

NMD legger i utgangspunktet vekt på de samme faktorene når de vurderer nedleggelse av apotek.

– Det legges ned veldig få apotek i vårt system. Hvis det skjer, får alle våre kolleger tilbud om å begynne å jobbe i et annet av våre apotek, sier Kvaal.

Nedleggelse siste utvei Også hos Boots etableres nye apotek på grunnlag av en totalvurdering av konkurransesituasjon, kundegrunnlag og beliggenhet. Det sier kommunikasjons­ ansvarlig Anne Margrethe Aldin Thune.

– Tilgangen til farmasøyter og apotekteknikere kommer i stor grad an på hvor vi er i landet. Særlig farmasøyter kan det være vanskelig å rekruttere når man kommer et godt stykke utenfor sentrale strøk.

Derfor rekrutteres det en del fra utlandet, sier hun.

Boots opplever at konkurransen er tøff mange steder, og at det kan være krevende å drive apoteket lønnsomt.

ANTALL APOTEK Antall apotek er mer enn doblet siden ny apoteklov kom i 2001.

Tallet har økt fra 397 i 2001 til 868 per 31. desember 2016.

Antall nedleggelser lå mellom 1 og 4 per år de første årene.

Til sammen 18 apotek ble nedlagt i 2015 og 2016.

Hittil i år har 11 apotek blitt lagt ned.

Kilde: Apotekforeningen

– I enkelte tilfeller ser vi at vi ikke klarer å drive lønnsomt over en lang periode, og da må vi vurdere om det er mulig å gjøre grep som bedrer situasjonen. Hvis de tiltakene vi setter inn ikke fungerer, er vi nødt til å vurdere om apoteket kan fortsette driften i det hele tatt. Å legge ned et apotek er alltid siste utvei og en svært tung avgjørelse å ta, sier Aldin Thune.

Hun viser til at en situasjon med nedleggelse av et apotek alltid vil oppleves som krevende for personalet.

– Det er svært viktig med informasjon og ryddighet i slike prosesser, og det har vi gode rutiner for. Hvordan den enkelte reagerer kan variere, og vi prøver så langt vi kan å ivareta hver enkelt på best mulig måte.

Etterrettelighet med hensyn til arbeidsmiljøloven og overenskomstene er en selvfølge. Vi prøver å finne gode løsninger for den enkelte så langt det er mulig, sier hun.

Trist og vanskelig tid Apotektekniker Jeannette Pequeño har akkurat opplevd at arbeidsplassen hennes ble nedlagt. Hun utdannet seg til apotektekniker i Bergen for om lag seks år siden. Fra før er hun utdannet hudpleier, i tillegg til hotelløkonomi og administrasjon.

Hun har arbeidet ved Boots apotek Bryggen de siste to årene. Men fra 1. september var det kroken på døra for apoteket.

– Jeg stortrives i apotekteknikeryrket, og Boots apotek Bryggen var en veldig fin arbeidsplass. Det kollegiale samholdet var sterkt, og kontakten med kundene var helt spesiell. Jeg er veldig lei meg for nedleggelsen, og de siste dagene på Bryggen var vonde å komme igjennom, sier Pequeño.

Apoteket lå i bykjernen, like ved påstigningen til Fløibanen. De fredede bryggehusene og fisketorget lå heller ikke langt unna. Apoteket hadde derfor mange turister innom. Samtidig var det et lokalt apotek for mange innbyggere i Bergen by.

– Vi hadde blant annet mange LAR-pasienter som kom til oss, og jeg tenker mye på hvordan det går med dem nå. Det er nok ikke bare enkelt for dem å etablere ny kontakt med et annet apotek. Jeg har blitt knyttet til mange av de faste kundene her, og det har vært en fin opplevelse, sier hun.

Tiden etter at Pequeño ble kjent med at arbeidsplassen hennes skulle legges, ned har vært tung for henne.

Hun reagerte med sjokk og tristhet.

– Nedleggelsen kom helt uventet, også for kundene.

Noen av dem kom med blomster til oss da de hørte at apoteket skulle legges ned, sier Pequeño.

1. september var det kroken på døra for Boots apotek Bryggen i Bergen. Foto: Kristin Rosmo

Fordel å være i en kjede Jeannette Pequeño har imidlertid ikke vært redd for at hun ikke skulle få et annet apotek å jobbe på. Nå arbeider hun ved Boots apotek Åsane, og alle de fire kollegene hennes fra Bryggen er i jobb ved ulike Boots-apotek i Bergensområdet.

– Jeg håper å bli like godt kjent med kundene i Åsane også, selv om det gjerne er en litt annen kundesammensetning på et kjøpesenter. Det hadde sin sjarm å arbeide på Boots apotek Bryggen, der et bredt spekter av kunder kom rett fra gaten inn til oss. Men jeg tvinger meg selv til å tenke positivt og å tenke fremover – det kunne tross alt ha vært verre, sier Jeannette Pequeño.

Boots Norge mener at det å være ansatt i en kjede kan være en fordel i en situasjon med nedleggelse, da det kan bety muligheter for dem som er berørt.

– Det som har skjedd i dette tilfellet, er et godt eksempel på det. Det har gjort at vi har kunnet tilby alle de ansatte ved Boots apotek Bryggen arbeid ved andre Boots-apotek i Bergensområdet, og det er vi veldig glade for. Våre ansatte er hovedfokus i en slik situasjon, og vi jobber hardt

for at alt skal løse seg til det beste for dem, sier kommunikasjonsansvarlig i Boots Norge, Anne Margrethe Aldin Thune.

Apotektekniker Jeannette Pequeño arbeidet ved Boots apotek Bryggen fram til det ble nedlagt 1. september.

Nå arbeider hun ved Boots apotek Åsane.

Foto: Gerardo Pequeño

Stadig flere nedleggelser De siste to årene har det, ifølge tall fra Apotekforeningen, blitt lagt ned omtrent like mange apotek som gjennom de fem forutgående.

Kan den økende nedleggingstakten bety at smertegrensen for antall apotek i Norge er nådd?

– Jeg tror ikke det er mulig å si noe eksakt om hvor en smertegrense går. Det kommer an på mange faktorer, selv om de økonomiske rammebetingelsene for salg av legemidler er helt avgjørende, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Han peker i tillegg på kostnadsutviklingen og salget av andre varer der apotekene har sterkere konkurranse; handelsvarer og reseptfrie legemidler.

– For oss er det viktigste at rammebetingelsene setter apotekene i stand til å gi god faglig hjelp til kundene, og gjerne at vi får brukt fagkompetansen i apotek bedre enn i dag, sier Tysnes.

2017 - 13

ANNONSE

Den naturlige og effektive saltvannsoppløsningen

SJØVANNET SOM LINDRER NESEPLAGER OG FOREBYGGER KOMPLIKASJONER I ØRE OG HALS

1

Ved å skylle nesegangene jevnlig med Physiomer, kan du forebygge komplikasjoner i øre og hals, redusere antall sykedager og redusere behovet for legemidler 1, sier Åse Marit Vig, Produktspesialist i Omega Pharma – Tett nese er ikke bare ubehagelig, det gjør også at du er mer utsatt for komplikasjoner i øre og hals.

Det å holde nesen ren og åpen kan faktisk bidra til at du slipper unna en antibiotikabehandling litt lenger ute i løypa, sier hun.

SALTVANN ER IKKE SALTVANN Samtidig påpeker hun at du må bruke riktig saltvann for å få best mulig effekt.

– Det er stor forskjell på naturlig sjøvann og produkter som består av vanlig vann som er tilsatt salt. Physiomer er naturlig sjøvann uten tilsetninger, med mineraler og sporstoffer i behold.

MINERALRIKT OG NATURLIG SJØVANN Sjøvannet i Physiomer-produktene er hentet fra havet utenfor Saint-Malo i Frankrike. I dette vannet finnes det over 80 mineraler og sporstoffer.

– Det er disse stoffene som er hemmeligheten.

Mineralene gjør naturlig sjøvann annerledes enn vanlig saltvann, da mineraler og sporstoffer er viktig for neseslimhinnens funksjon. Pakningene våre er også lufttette og sterile, derfor trenger ikke Physiomer noen tilsetningsstoffer for å være holdbar.

ANBEFALT AV SPESIALISTER Studier viser at Physiomer reduserer antall sykedager og forebygger infeksjoner i øre og hals.1 – Physiomer anbefales av spesialister. Produktene gir ikke avhengighet og kan brukes hver dag. For å unngå ørebetennelser er det lurt å holde tette babyneser åpne med en slik spray og forkjølet spebarn får jo ofte problemer med både å spise og sove, så der har jeg faktisk fått mye og viktig hjelp av Physiomer, sier Åse.

«Physiomer kan også brukes av spebarn» Åse Marit Vig, Produktspesialist i Omega Pharma HELT NATURLIG SJØVANN

Physiomer markedsføres av Omega Pharma ACO Hud Norge AS, tlf 23007040, www.omega-pharma.no, www.physiomer.no

efal

ge

r

A

nb

es av le

ANNONSE 07 Media Innhold. Foto: Omega Pharma

Skånsomt for mor og barn

Baby

PHY170622N01

Physiomer gjør livet enklere for hele familien Forkjølte barn og voksne

Gravide kvinner

FAKTA

Physiomer innholder naturlig sjøvann med over 80 mineraler og sporstoffer.

Dokumentert effekt for isotone varianter: - Rengjør nesegangene og gjør det lettere å puste - Fukter og gjenoppbygger neseslimhinnen - Forebygger sekundære infeksjoner i øre, nese og hals

NESESKYLL 0,9% SALTINNHOLD RENGJØR, FOREBYGGER OG FUKTER Baby mist Fra 0 år Rengjør babyens nese og gjør det enklere å puste samt gjør søvn og amming enklere og mer behagelig.

Normal Jet & Spray Fra 2 år Til skylling av nesen ved forkjølelse eller annen neseinfeksjon.

Fin til daglig forebyggende bruk.

Comfort tip - skånsomt munnstykke.

Mild spray.

2 ulike munnstykker som enten gir en fin spray eller en samlet stråle.

Strong Jet Fra 10 år Sterk stråle som kraftig skyller rent nese og bihuler.

NESESPRAY 2,2% SALTINNHOLD AVSVELLENDE Lindrer tett nese ved forkjølelse, nese- og bihuleproblemer og allergi.

Egnet til langtidsbruk.

Til bruk ved bihulebetennelse, etter kirurgi i nese og bihuler eller kronisk ubehag i nesen.

1. Slapak I, et al. Efficacy of isotonic nasal wash in the treatment and prevention of rhinitis in children. Arch Otolaryngol Head Neck Surg 2008; 134 (1) : 67-74.

PHYSIOMER – Den naturlige og effektive saltvannsoppløsningen

Flere apotekoppgaver

Til tjeneste Nina Øien mener det er en helt naturlig utvikling at apotek tilbyr vaksinering.

Foto: Kristin Rosmo 16 - 2017

Apotektekniker Nina Øien og nærmere hundre kolleger i Vitusapotek og Ditt Apotek tilbyr nå influensavaksinering på apotek. Samtidig arbeider en samlet bransje for flere offentlig finansierte apotektjenester.

Av: Kristin Rosmo

Nina Øien kan nå tilby kundene vaksinering på apoteket. Foto: Kristin Rosmo

En samlet apotekbransje arbeider møysommelig for at helsepersonellet i apotek skal kunne yte flere helsetjenester.

– Bransjen har i fellesskap i mange år arbeidet målrettet for å få på plass offentlig finansierte helsetjenester i apotekene, sier fagdirektør i Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg. Ønsker vaksineutredning Han viser til at bransjen blant annet har dokumentert konsekvensene av at legemidler brukes feil, vist resultater av ­inhalasjonsveiledning, gjennomført studien Medisinstart og informasjonskampanjen NB2013.

– Dette ser vi nå at bærer frukter. Vi har holdt et stort antall møter og foredrag med helsepolitikere, myndigheter, pasient­organisasjoner og andre for å lykkes.

Apotekforeningen har dessuten nylig bedt Folkehelseinstituttet om å utrede om apotek kan bidra i den offentlige influensavaksinasjonen i Norge. I brevet til Folkehelseinstituttet viser de til at apotekene har en svært stor kontaktflate mot risikogruppene, og derfor har et stort potensial for å kunne fange opp og tilby influensavaksine til personer i målgruppene. Med åpningstider som langt overgår åpningstidene hos fastleger

og helsestasjoner, er tilgjengeligheten til apotekenes tjenester svært god, skriver Apotekforeningen i brevet.

NMD har imidlertid tatt skjeen i egen hånd og tilbyr nå vaksinering i et utvalg Vitusapotek og Ditt Apotek. De som velger å kjøpe tjenesten, må foreløpig punge ut med 350 kroner. Prisen inkluderer legehonorar for resept, vaksine og selve vaksineringen. Tjenesten er ikke offentlig finansiert.

Venter ikke Fagdirektør i Norsk Medisinaldepot, Hege Willoch, sier målet med dette initiativet er at flere i målgruppen for influensavaksine skal vaksinere seg.

en god innføring i blant annet målgrupper, stikk-teknikk og rutinebeskrivelse.

Det er for eksempel viktig å vite hvem som ikke skal få vaksinen på apotek, og hva man skal gjøre hvis noen får en reaksjon, sier Willoch.

NMD har inkludert både farmasøyter og apotekteknikere i tjenesten de nå prøver ut. Rundt en tredel er apotekteknikere.

– Vi ser på apotekteknikere som dyktige og viktige bidragsytere, og tenker at det vil variere fra tjeneste til tjeneste hvilken yrkeskategori som er kvalifisert til å utføre de ulike helsetjenestene som etter hvert skal tilbys apotekkundene, sier Willoch.

Hun viser til at over en million nordmenn er i myndighetenes definerte målgruppe for årlig influensavaksine, og at kun tre av ti i målgruppen faktisk følger rådet fra helsemyndighetene.

– Foreløpig er dette et pilotprosjekt ved 20 Vitsapotek og Ditt Apotek spredt over hele landet, sier Willoch.

Pilotprosjektet vil bli evaluert rundt årsskiftet. NMD vil da se på forhold som antall vaksinasjoner i apotekene, uventede problemstillinger, hvordan rutinene fungerer, pris og betalingsvilje.

– Vi mener at dette er en apotektjeneste som bør finansieres av det offentlige, og vi håper med vårt initiativ å kunne bidra til å dokumentere nytteverdien for samfunnet, sier Willoch.

NMD har inngått et samarbeid med legetjeneste-firmaet Emedical AS om opplæring og gjennomføring.

– Rundt 90 apotekteknikere og farmasøyter har gjennomgått opplæring og har fått

Trygg på oppgaven En av dem som har gjennomført opplæring i influensavaksinering, er apotek­ tekniker ved Vitusapotek Barcode i Oslo, Nina Øien.

2017 - 17

Flere apotekoppgaver – Jeg føler meg trygg på oppgaven og synes det var på høy tid at folk kan få satt influensavaksinen når de er på apoteket, sier hun da Farmasiliv er innom.

Både hun og kollegene på apoteket har flere ganger opplevd at kunder har spurt om det er mulig å få satt vaksiner og andre sprøyter på apoteket. Øien håper at også andre helsetjenester vil komme etter hvert.

– Apoteket bør bli et naturlig sted for å utføre flere typer helsetjenester. Jeg tror at et lavterskeltilbud for influensavaksinering er en forutsetning for å nå flere i risikogruppen, sier Øien.

Farmasiforbundet ønsker at apotekteknikere anses som en del av apotekets team av helsepersonell som kan yte apotektjenester. Foto: Kristin Rosmo

Fagdirektør Hege Willoch i NMD gir både farmasøyter og apotekteknikere muligheten til å vaksinere. Foto: NMD

I tillegg til henne selv har to av hennes kolleger har deltatt på opplæringen.

– Jeg har ikke sprøyteskrekk, men var spent på hvordan det skulle bli å stikke andre. Det har imidlertid gått veldig greit, og jeg er overrasket over hvor enkelt det er, sier Øien.

Forutsetninger på plass Hun er likevel ydmyk for oppgaven og er nøye med å følge rutinene. Ikke minst passer hun godt på at dem som har fått vaksinen, blir på apoteket i en halv time etter injiseringen for å kunne følge opp hvis noen får en reaksjon etter vaksinen.

– I tillegg er det viktig å stille alle kontrollspørsmål før jeg setter vaksinen. Hvis ikke alle forutsetningene for vaksinering på apoteket er oppfylt, henviser jeg dem videre til fastlege eller legekontor, sier apotekteknikeren på apoteket i Barcodekomplekset i Bjørvika. Øien presiserer hvor viktig det er at de som velger å få satt influensavaksinen på apoteket, skal føle seg trygge. Hun er ikke bekymret for at helsepersonell på apotek ikke har nødvendig kompetanse til å utføre en slik oppgave.

– På legekontorene er det gjerne legesekretærer som utfører selve vaksineringen.

Det er ingen grunn til at vi som er helsepersonell på apotek, ikke skal kunne gjøre dette på en trygg måte. Vi har alle forutsetninger for å tilby vaksinering på apoteket, så lenge det skjer i et nært samarbeid med leger, sier Øien.

18 - 2017

Danske apotek til tjeneste Stadig flere land bruker nå apotek til for å oppnå en tilstrekkelig vaksinasjons­ dekning mot influensa. I Danmark har vaksinering på apotek vært en apotek­ tjeneste siden 2015.

– Både farmakonomer og farmasøyter kan utføre denne helsetjenesten, sier kommunikasjonssjef ved Farmakonomforeningen i Danmark, Inge Dyhr.

Farmakonomer har en treårig utdannelse som gjennomføres som et program der man veksler mellom praksis på apotek og samlinger ved Farmakonomskolen i Hillerød. Opptakskravet er minimum tolv års grunn- og videregående skole.

Farmakonomene kan på egen hånd ekspedere resepter, men det må være en farmasøyt til stede i apoteket eller tilgjengelig på telefon.

– Danske apotek tilbyr også andre helsetjenester som opprydding i medisinskapet, inhalasjonsveiledning, røykestopp, reisevaksinering, medisinhåndtering på pleiehjem, boenheter og hjemmesykepleien. Apotekfarmasøyter tilbyr også medisinsamtaler, sier Dyhr.

Farmakonomer er ellers betydelig involvert i klinisk farmasi ved sykehus og sykehusapotek i Danmark.

– Farmakonomer har lenge, og i nært samarbeid med farmasøyter, leger og sykepleiere, arbeidet med kartlegging av pasientens medisinbruk (medisin-anamnese) for innkommende pasienter. I et prøveprosjekt skal også farmakonomer foreta utskrivnings­ samtaler, sier Dyhr.

Apotekteknikere må involveres Farmasiforbundet arbeider jevnt og trutt med å markere sitt synspunkt på hvordan apotekteknikerne skal involveres i utviklingen og gjennomføringen av nye apotektjenester.

– Vi benytter alle anledninger vi får til å fremme vårt syn på bruk av apotekteknikernes kompetanse, sier leder i Farmasiforbundet, Irene Hope.

Hun løfter frem inhalasjonsveiledning som et eksempel.

– Dette er en type tjeneste vi ikke ser noen grunn for at apotekteknikere ikke skal kunne yte. Det er en oppgave vi

Flere apotekoppgaver

Fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotek­ foreningen koordinerer bransjens arbeid for å få på plass offentlig finansierte helset­jenester i apotekene. Foto: Stian Gregersen / Apotek­ foreningen

har god erfaring i å utføre, i tillegg til at denne type kompetanse er en del av utdanningen vår, poengterer hun.

Under Farmasikongressen 29. oktober, der nye helsetjenester i apotek er tema, har Farmasiforbundet invitert en dansk farmakonom til å snakke om hvordan yrkesgruppen deltar i vaksinasjon på apotek.

– Dette er noe vi følger godt med på, og også på dette området mener vi at apotek­ teknikere bør kunne bidra. Vi ønsker å inngå som en del av apotekets team av helsepersonell som kan yte apotektjenester, sier Hope.

Tiden ikke moden Apotekforeningen mener det målrettede arbeidet en samlet apotekbransje har gjort for en bedre utnyttelse av kompetansen på apotek, har medført at apotek er viet stor plass i Legemiddelmeldingen.

– Mye av oppmerksomheten har hittil vært rettet mot farmasøytene. Det betyr ikke at apotekteknikerne er glemt. Men alt til sin tid, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg.

Han mener det viktigste nå er å få etablert inhalasjonsveiledning som en permanent tjeneste i apotekene.

– Vi er foreløpig inne i en forsøksordning, og dette er ikke tidspunktet for å foreslå endringer i retningslinjer og praksis. Som bransje må vi selvsagt jevnlig vurdere hva som er den mest hensiktsmessige arbeidsdelingen i apotekene, men enn så lenge bør kompetansekravene knyttet til inhalasjonsveiledning ligge fast, sier Faksvåg.

Apotekforeningen mener visse typer vaksinasjon i apotek kan være et godt forebyggende helsetiltak, men har ikke konkludert på hvordan dette kan gjennomføres i praksis.

– Hvilke helsepersonellgrupper som eventuelt skal kunne utføre vaksinasjon, er blant de spørsmålene som må vurderes.

Foreløpig tar vi imot alle gode innspill vi kan få, sier Faksvåg.

2017 - 19

Produktivitetsmåling

Robotisering og automatisering uten målbar effekt Vi vil bruke selvbetjeningsløsninger til alt fra å finne ut hvilken sykdom vi har, til hvordan vi skal forflytte oss. Det gjør det vanskelig å måle produktivitetsvekst.

For hvordan måles verdien av tiden vi bruker på selvbetjente løsninger?

Av: Claude Olsen

Tross alt snakk om robotisering, automatisering og kunstig intelligens de siste årene har veksten i produktivitet gått ned i Norge, i likhet med mange andre land.

Direktør i Teknologirådet Tore Tennøe tror det bare er et spørsmål om tid før den går opp igjen.

Digitalt skifte Tennøe sier første fase i det digitale skiftet kom på 90-tallet da vi fikk internett og en rekke nye støttesystemer slik at man fikk flyttet oppgaver fra papir til digitalt.

20 - 2017

– Nå er vi i en ny fase, og vi kommer til å se et hopp i produktiviteten de nærmeste årene, når vi for alvor lærer oss å jobbe sammen med intelligente maskiner, sier han.

Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi. Teknologirådet publiserte i mai en rapport om det digitale skiftet i offentlig sektor.

Produktivitetsmåling NTB brukte under valget sin egenutviklede journalistrobot som automatisk lagde artikler om valgresultatene tilpasset hvert lokalsamfunn.

DNB bruker en robot til å svare på flertallet av kundehenvendelsene. Den kan svare på 100 ulike spørsmål.

Selvbetjening blir den nye normalen Advokater, sykepleiere, journalister, sjåfører og saksbehandlere vil miste oppgaver til roboter. Robotene vil overta mange av de kjedelige oppgavene og gi mer tid til viktigere oppgaver.

Også i offentlig sektor vil innbyggerne bidra til å levere mer og mer av tjenestene selv.

– Vi har en demokratisk teknologiutvikling. De aller fleste nordmenn har smarttelefon og går med veldig avansert teknologi i lomma. Dette kan samfunnet utnytte ved at vi kan gjøre en del av jobben selv. Det vil ikke måles som en produktivitetsøkning, men vil måles som en bedre tjeneste per krone. Men det forsvinner ut av det man måler i BNP, sier Tennøe.

Forskyver oppgavene i helsesektoren Teknologirådet tror det blir store endringer i helsevesenet over tid. Sykepleierne vil ta over oppgaver fra legene og hjelpepleierne fra sykepleierne fordi de får mye mer støtte fra maskinene til å gjøre trygge vurderinger om diagnose og oppfølging.

Direktør i Teknologirådet Tore Tennøe.

Foto: Sandra Skillingsås

– Digitalisering og kunstig intelligens er en generell teknologi som virker på veldig mange områder i samfunnet. Når vi virkelig begynner å ta i bruk beslutningsstøtte fra maskiner som gjør analyser for oss, vil det ta av, sier Tennøe.

Stadig omtales nye roboter i mediene: En advokatgründer har utviklet en robot for kontraktsskriving der du legger inn dine egne data og får en kontrakt tilbake.

Flere oppgaver vil også skyves ut til pasientene. En kolspasient kan ta målingene hjemme med smarttelefonen, og de vil være like presise som når de reiser til fastlegen for å ta målingene. Det gjør også at de kan gjøre målingene oftere.

Transportsektoren står også overfor en omveltning. Først med Uber-sjokket der nesten enhver kan begynne å kjøre taxi når han eller hun har tid og ledig kapasitet. Men enda mer når vi får mange selvkjørende biler. Da blir det åpent om vi vil eie en bil selv, eller om vi nøyer oss med å kjøpe transport som en tjeneste når vi trenger det.

Trenger nytt system for utdanning og organisering De store endringene i oppgavene vi utfører på jobben, krever kontinuerlig etterutdanning. Teknologirådet har derfor to budskap til Stortinget for å møte utviklingen med kunstig intelligens og delingsøkonomi: Tenk helt nytt om utdanning, som bør bli en livslang strømmetjeneste istedenfor en engangsforeteelse i 20-årene.

Ivareta de tilknyttede ansatte i delings­ økonomien, men vær åpen for at arbeidslivet kan organiseres på nye måter.

Tre digitaliseringsmuligheter I rapporten Denne gangen er det personlig: Det digitale skiftet i offentlig sektor peker Teknologirådet på tre grunn­leggende muligheter som ligger i digitalisering for offentlig forvaltning og tjenester.

Deltakende innbyggere. Smarttelefonen og tingenes internett gjør at innbyggerne ikke bare benytter offentlige tjenester, men også kan delta i utformingen og leveransen av tjenestene. Personer med kroniske lidelser kan for eksempel gjøre målinger selv og på den måten få en bedre tjeneste samtidig som de avlaster helsetjenestene.

Persontilpassede tjenester. Nye offentlige data gir mer inngående kjennskap til hver innbygger, og det åpner for at velferdstjenestene kan være tilpasset den enkelte innbyggers behov på en bedre måte enn i dag. Når Amazon og Netflix klarer å tilpasse kundenes behov, hvorfor skal ikke staten også klare det? Smarte læremidler i skolen kan gi hver enkelt elev tilpasset undervisning og tettere oppfølging.

Forutseende virksomheter. Mer bruk av dataanalyse kan dreie offentlige tjenester mot forebygging. Slik teknologi blir tatt stadig mer i bruk i det private nærings­ livet, og det offentlige må også følge med.

Brannvesenet og skattemyndighetene kan bli mer treffsikre i sine kontroller når de leter etter feil.

2017 - 21

Portrett

Under huden på Christell Gravdal Gravdal er apotektekniker og omtaler seg selv som en positiv livsnyter. Nå går hun ett skritt videre og blir hudpleier. Et så spennende felt at hun mener det fortjente et eget dikt, et dikt hun skrev på et tidspunkt da hun heller burde skrevet skoleoppgave i dermatologi.

Av: Vetle Daler

Christell Gravdal fra Bergen har alltid vært interessert i hud, og da tilbudet om videreutdanning innen dermatologi og hudpleie kom fra apotekkjeden, hoppet hun på sporenstreks.

– Hud er egentlig mye mer enn jeg har tenkt over. Her lærer vi om huden helt ned på cellenivå. Hvordan den er bygget opp, forskjell på hudtyper og hvilke virkestoffer som kan brukes for å påvirke huden.

Menn har blitt flinkere Gravdal sier det er fascinerende hvordan utsiden av kroppen viser hva som skjer på innsiden. – Alt vises på huden: kosthold, miljø, det mentale. Hele mennesket. Det er interessant hvor mye hormonene påvirker huden. Stress og stresshormonet kortisol virker negativt på huden, mens de glade lykkehormon­ ene som endorfin kan gi huden en nydelig glød, sier hun.

Det er apotekkjeden som spanderer utdanningen, og målet med satsingen er å bruke mer tid både på frisk og syk hud.

– Vi har mange kunder med frisk hud som ønsker å gjøre noe med huden sin. Vi tilbyr tjenester som massasje, farging av øyenbryn og hudanalyse, og de elsker det, sier hun fornøyd.

22 - 2017

Gravdal sier at det ikke bare er kvinner som benytter seg av tilbudene.

– Menn har blitt mye flinkere med huden sin. Hvis jeg sier til dem at det er viktig å vaske bilen før du polerer den, da skjønner de hva jeg mener, ler hun.

Apotektekniker i bunnen Det er imidlertid ikke bare forbedring av frisk hud de nye hudpleierne konsentrerer seg om. En viktig del av videreutdanningen handler nemlig om dermatologi, altså læren om hudsykdommer.

– Det er veldig tilfredsstillende å bli bedre på å hjelpe kunder med hudsykdommer som for eksempel psoriasis. Hele videre­ utdannelsen handler om å møte kundene på en bedre måte i apoteket, sier hun.

Gravdal jobber som apotektekniker ved Apotek 1 Galleriet i Bergen sentrum.

Apoteket har tre apotekteknikere som også er hudpleiere. Hun mener det er en stor fordel å ha apotekteknikeryrket i bunnen.

– Det er bra at vi er både apotekteknik­ ere og hudpleiere. Enkelte apotek har ansatt rene hudpleiere, men de må sende kundene videre til en apotektekniker eller farmasøyt hvis de har spørsmål om legemidler. Så det er absolutt en fordel at kjeden videreutdanner sine egne, sier hun.

Portrett

ALT OM CHRISTELL GRAVDAL Yrke: Apotektekniker Arbeidssted: Apotek 1 Galleriet, Bergen Verv: Tillitsvalgt Bosted: Breistein i Bergen Alder: 44 Familie: Samboer og to barn på 18 og 24

2017 - 23

Portrett Fra hele landet Videreutdanningen foregår over ni måneder, både via nett og gjennom seks samlinger. Studiet gir 16 studiepoeng.

– I mitt kull er det 15 apotekteknikere fra hele landet. Det er en veldig flott gjeng, sier Gravdal, som synes det var kjekt å gå tilbake til skolebenken.

Hun sier det blir en hektisk periode nå frem til eksamen, som er i slutten av oktober.

– Vi har et stort pensum, og jeg har spandert nesten alt av fritid på dette. Det er mye vi skal gjennom, sier hun og trekker opp en lærebok fra veska.

Hun sier det er utrolig spennende, og tror dette kommer til å gå bra.

– Jeg er alltid klar for å lære noe nytt, det å sette seg nye mål gjør verden mer spennende, slår hun fast og er helt tydelig på at videreutdanning innen hud er noe hun absolutt anbefaler andre å gjøre.

Mennesker er spennende Egentlig var det økonomi som var hennes fag, og etter handelsgym begynte hun å jobbe i konsulentselskapet KPMG. Etter en tid var det andre ting som lokket.

– Jeg har alltid syntes mennesker er spennende, og hadde mer lyst til å hjelpe folk til en bedre hverdag. Det er viktig å finne en jobb du trives i, sier Gravdal, som også jobbet en periode på et sykehjem før farmasibransjen tok henne.

Jeg valgte å fremføre innlegget med faglig tyngde kombinert med sang og humor.

Humor faller alltid i god smak og «spriter» opp litt i seriøse temaer, sier Gravdal.

Hun var nervøs før hun skulle på scenen.

– I etterkant har jeg fått mange positive tilbakemeldinger på mitt innlegg. Når man først har tråkket over komfortsonen første gang og sett at det går bra, ja, da

Hun har gode råd til den som ønsker å være en positiv livsnyter, som seg selv.

– Ha tilstedeværelse, nyt de små gledene i hverdagen. Elsk, smil, lytt og lær. Vær positivt innstilt når du går på jobb, og prøv å finne noe positivt i alt du gjør hver dag. Det er vel det som kalles å være livsnyter, er det ikke?

DIKT OM HUD Den føler, den sanser Den forteller hvem vi er Den nakent befinner seg under våre klær

Den deler til verden En stemningsrapport Skrytebilde fortjent om alt er riktig gjort

Vårt møte med verden Det første du ser Den regulerer temperatur Pluss mye, mye mer

Dens farge og pigment er historie i seg selv farge speiler opphav og hvile verdens hvelv

Den jobber og virker Mange forunderlige lag Ja, dette det vet vi Da det inngår i vårt fag Når solen den treffer Da spres melanin Den påvirkes av kosthold Stress og medisin

Utenfor komfortsonen Ved siden av interessen for jobben er Åsane-jenta glad i å skrive.

– Jeg skriver mye dikt, det har jeg alltid gjort. Jeg skriver også sanger, sammen med venninner, røper hun.

Stress gir kortisol Et hormon som er «fy» En kos fra nattbordskuffen «Endorfin» og huden blir som ny

Det var også skrivekløen som brakte henne inn på Farmasiforbundets nettsider, hvor hun har skildret apoteklivet i flere omganger. Dermed ble hun også spurt om å bidra på Farmasikongressen 2016.

– Det var med skrekkblandet fryd jeg svarte ja da Farmasiforbundets leder, Irene Hope, ringte meg med utfordringen om å holde et innlegg om «En apotekteknikers hverdag» på Farmasikongressen i fjor høst.

Du glade endorfin Latter og glede Nydelig forelsket <3 Ja, TENK «Vi kan se det»!

24 - 2017

kvier man seg ikke like ille en eventuelt neste gang sier Gravdal.

Hormoner og celler De spiller harmoni Hvis følelser og tanker gir riktig energi

Linjer og konturer Kan være solens glade mén Om du er en solskinnsnyter «La oss fortelle» Hva som er hudens paraben Paraben er konservering som gir lengre holdbarhet For huden gjelder solkrem Den ligger faktisk helt i «tet» Vitaminer og fukt Blir også godt mottatt For produktive celler Er de virkelig en skatt Produserer collagen Dens «elsker» hyaluron I trekant – elastin jobber best uten kondom

Den er tett og den er vannfast En fordel her i Bergen Om det oppstår et problem Starter immunforsvaret fergen Den jobber og beskytter Reparerer såret selv Men husk at vi er der For råd om «riktig stell» Når du åpner dine øyne Hver eneste dag Så ønsker vi at huden Skal føle velbehag Om du har kviser, psoriasis pigment eller eksem Husk at vi er der for å hjelpe ditt problem Lindre, reparere Vi vet hva vi gjør også må vi vurdere om til legen du bør Vi tar huden din på alvor Rundt om i alle apotek Velkommen skal du være Rimet setter STREK.

MANGE MED HALSBRANN OPPSØKER APOTEK FOR Å FÅ HJELP1 Modellen under er ment for å hjelpe deg som apotekansatt med å visualisere det store spekteret av halsbrannplager, og kan være til hjelp i møtet med halsbrannkunden.

Be kunden om å beskrive sin halsbrann, avdekk behov, vær oppmerksom på hvilke kunder som ikke er velegnet for egenbehandling og anbefal medikament ut fra egen faglig vurdering.

Kunder med sporadiske symptomer beskriver plagene som milde eller sjeldne.1 Kunder med tilbakevendende symptomer beskriver plager som opptrer med jevne mellomrom (med en viss frekvens).3 Kunder som opplever vedvarende symptomer skal henvises til lege. Denne type symptomer er ikke velegnet for egenbehandling.2

SOMAC Control er: • velegnet for kunder med tilbakevendende halsbrann3 • en effektiv protonpumpehemmer for korttidsbehandling av halsbrann og sure oppstøt2 • et legemiddel som hemmer både basal og stimulert syresekresjon1 • Det kan være nødvendig å ta tablettene i 2-3 dager for å få bedring av symptomer. Ved fullstendig symptomlindring skal behandlingen stanses. Skal ikke brukes forebyggende. Ikke tas samtidig med andre protonpumpehemmere eller H2-antagonister.

Til kortvarig bruk, maks 4 ukers behandling, forutsatt bedring innen 2 uker. Til voksne og barn over 18 år.2 • Kontraindisert ved samtidig bruk av atazanavir.2 • Henvis til lege hvis pasienten har: utilsiktet vekttap, anemi, gastrointestinal blødning, dysfagi, vedvarende eller blodig oppkast, tidligere magesår eller operasjon i magetarmkanalen.2 • Pasienter med stadig tilbakevendende symptomer på fordøyelsesplager eller halsbrann skal til lege regelmessig. Særlig pasienter over 55 år som tar andre reseptfrie legemidler mot fordøyelsesplager eller halsbrann daglig, skal informere apotek eller lege om dette.2 • De vanligste bivirkningene er diaré og hodepine, som forekommer hos færre enn 1 % av pasientene.

Svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE) er forbundet med protonpumpehemmere hvis lesjoner oppstår, særlig på soleksponert hud skal lege oppsøkes raskt.2 • Skal ikke brukes ved gravidtet eller ved amming.2 Referanser: 1. Assessment report for Somac Control, procedure no. EMA/H/C/001098, London 08.05.2009. http://www.ema.europa.eu/docs/en_GB/document_library/EPAR_-_Public_assessment_report/human/001098/WC500054370.pdf (28.07.2015) 2. SPC SOMAC Control, avsnitt 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.6 og 4.8 28.11.16, www.legemiddelsok.no 3. G.Holtmann, M-A. Bigard, P. Malfertheiner et. al. Guidance on the use of over-the-counter proton pump inhibitors for the treatment of GERD. Int J Clin Pharm (2011)33:493-500, figur 1.

Somac Control «Takeda» Syrepumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

ATC-nr.: A02B C02

ENTEROTABLETTER 20 mg: Hver enterotablett inneh.: Pantoprazolnatriumsesquihydrat tilsv. pantoprazol 20 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Korttidsbehandling av reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne. Dosering: Voksne: Anbefalt dose er 20 mg daglig. Det kan være nødvendig å ta preparatet i 2-3 etterfølgende dager for å oppnå symptomlindring. Behandlingen avsluttes ved symptomfrihet. Behandlingsvarighet skal ikke overstige 4 uker uten at lege er konsultert. Dersom ingen bedring oppnås innen 2 ukers kontinuerlig behandling, skal lege kontaktes.

CF Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt pga. utilstrekkelige data. Administrering: Tas før mat. Svelges hele med litt vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av atazanavir. iForsiktighetsregler: Ved utilsiktet vekttap, anemi, gastrointestinal blødning, dysfagi, vedvarende eller blodig oppkast, skal lege kontaktes, da symptomene kan lindres og forsinke diagnosen av alvorlige tilstander.

I disse tilfeller skal malignitet utelukkes. Lege skal kontaktes ved tidligere magesår eller operasjon i mage-tarmkanalen, ≥4 ukers kontinuerlig symptomatisk behandling av fordøyelsesplager eller halsbrann, gulsott, nedsatt leverfunksjon eller leversykdom, andre alvorlige sykdommer som påvirker allmenntilstanden, eller dersom pasienten er >55 år med nye eller nylig endrede symptomer. Stadig tilbakevendende symptomer på fordøyelsesplager eller halsbrann krever regelmessig legekontroll. Andre protonpumpehemmere eller H -reseptorantagonister skal ikke tas samtidig. Lege skal konsulteres før bruk dersom endoskopi eller ureatest skal utføres. Pantoprazol 2 er i mage-tarmkanalen. Dette medfører lett økt risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella, Campylobacter eller C. difficile. skal ikke brukes forebyggende. Nedsatt gastrisk surhet øker antall bakterier som normalt Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Ved lesjoner, spesielt på soleksponert hud, og hvis forbundet med atralgi, bør lege oppsøkes raskt og seponering vurderes. SCLE etter tidligere protonpumpehemmerbehandling kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Interaksjoner: Dersom absorpsjonen av et legemiddel er pH-avhengig (f.eks. ketokonazol, atazanavir), kan absorpsjonen endres ved samtidig administrering. Mulighet for interaksjon med legemidler som metaboliseres via CYP 450 kan ikke utelukkes. Noen få isolerte tilfeller av endringer i INR er rapportert ved samtidig bruk av fenprokumon eller warfarin. INR skal kontrolleres ved samtidig bruk av kumarinantikoagulantia etter oppstart, seponering eller ved uregelmessig bruk av pantoprazol. Ved samtidig bruk av høydose metotreksat (f.eks.

300 mg) og protonpumpehemmere er økte metotreksatnivåer hos noen pasienter rapportert. Ved bruk av høydose metotreksat (f.eks. kreft og psoriasis), kan derfor midlertidig seponering av pantoprazol vurderes som nødvendig.

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Det finnes ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Potensiell human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet. Amming: Ukjent.

Utskilles i melk hos dyr. Skal ikke brukes under amming. Bivirkninger: Ca. 5% av pasientene får bivirkninger. Vanligst er diaré og hodepine, som forekommer hos <1%. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, oppblåsthet, forstoppelse, munntørrhet, magesmerte og ubehag. Hud: Utslett, eksem, erupsjon, pruritus. Lever/galle: Økte leverenzymer (transaminaser, -GT). Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Søvnforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet, utilpasshet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Hud: Urticaria, angioødem. Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. anafylaktiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk). Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Bilirubinøkning. Muskelskjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Psykiske: Depresjon (og forverring). Stoffskifte/ernæring: Hyperlipidemi, lipidøkning (triglyserider, kolesterol), vektforandringer. Øye: Synsforstyrrelser, uklart syn. Øvrige: Økt kroppstemperatur, perifert ødem. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, pancytopeni.

Hud: Stevens-Johnsons syndrom, Lyells syndrom, erythema multiforme, fotosensitivitet, subakutt kutan lupus erythematosus. Lever/galle: Hepatocellulær skade, gulsott, leversvikt. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Psykiske: Desorientering (og forverring), hallusinasjoner, forvirring (særlig hos disponerte pasienter og forverring av eksisterende symptomer). Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, hypomagnesemi. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Ingen kjente symptomer på overdose hos menneske. Doser opptil 240 mg gitt i.v. i løpet av 2 minutter ble godt tolerert. Behandling: Symptomatisk og støttende. Pantoprazol +er ikke dialyserbart pga. høy proteinbinding.

Se Giftinformasjonens anbefalinger A02B C02 side d. Egenskaper: Klassifisering: Protonpumpehemmer. Pantoprazol er et substituert benzimidazol som doseavhengig hemmer saltsyresekresjon i magesekken via spesifikk blokade av parietalcellenes protonpumpe. Virkningsmekanisme: Pantoprazol omdannes til aktiv form, et syklisk sulfenamid, i parietalcellenes sure miljø hvor det hemmer H, K -ATPasen. Hemmer både basal og stimulert saltsyresekresjon. Pantoprazol gir økt pH i ventrikkelen og dermed økt gastrinproduksjon. Gastrinøkningen er reversibel og proporsjonal med syrereduksjonen. Pantoprazol binder til enzymet distalt for reseptornivået og påvirker saltsyresekresjonen uavhengig av type stimulus (acetylkolin, histamin, gastrin). De fleste pasientene oppnår lindring av halsbrann og reflukssymptomer på 2 uker. Absorpsjon: Fullstendig og raskt. Biotilgjengelighet er ca. 77% og hverken AUC eller Cmax påvirkes av samtidig matinntak. Forsinkelse av absorpsjonen kan derimot oppstå. Maks. serumkonsentrasjon (1-1,5 μg/ml) nås ca. 2-2,5 timer etter administrering av en enkeltdose på 20 mg. Endres ikke ved gjentatt dosering. Proteinbinding: Ca. 98%. Fordeling: Distribusjonsvolum: Ca. 0,15 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Metabolisme: Nesten utelukkende i leveren. Utskillelse: Metabolittene utskilles primært renalt (80%), resten via feces. Pakninger uten resept: Enterotabletter 7 stk. og 14 stk. er unntatt fra reseptplikt. Pakninger og priser (per 26.08): 7 stk. (blister) 050376. 14 stk. (blister) 050387.

Ta kontakt på tlf: 800 800 30 eller infonorge@takeda.com ∙ www.nycomed.no ∙ www.takeda.no

NO/PANTO/0417/0006/12180

Profil

Sikter mot toppen Hva gjør man når man er vokst opp med utsikt mot fjellkjeden De syv søstre, bosatt ved foten av dem og i tillegg er bitt av toppturbasillen? Bestiger dem alle, selvsagt – helst hvert år.

Av Kristin Rosmo

Apotektekniker Linda Engevik sikter mot toppene og peker mot De syv søstre.

I yngre dager var det imidlertid krem­ toppene som gjaldt, og hun utdannet seg til konditor. Men tunge løft og nattarbeid slet etter hvert såpass mye på kroppen at hun måtte se seg om etter en annen karriere.

– Jeg er dessuten bare sånn passe glad i kaker. Nå bruker jeg den kompetansen bare til festbruk blant familie og venner.

Ny karriere Valget av en ny karrierevei falt på et voksenopplæringsprogram for å bli apotek­ tekniker. Utdanningen tok hun i regi av Bodø videregående skole, med praksis ved Vitusapotek Idun i Sandnessjøen.

Etter endt utdanning ble det imidlertid en runde innom både dagligvare, kafé, Vinmonopolet og byens tredje apotek, Vitusapotek Syv Søstre, før hun havnet i full stilling ved Apotek 1 Sandnessjøen.

– Det er et flott sted å jobbe, og arbeidsdagen byr på stor variasjon.

I tillegg til innbyggerne

her i Sandnessjøen og omegn kommer mange turister innom. Turistmagneten Kystriksveien, Fv17 fra Steinkjer til Bodø, går gjennom byen. I tillegg har Hurtigruten anløp her, på kaia like ved apoteket. Med havet rett utenfor byen har apoteket naturlig nok mange skipsleveranser, der jeg er mest involvert i arbeidet med førstehjelpsutstyr til fartøygruppe C, sier Engevik.

Også fritiden er godt fylt opp for Linda Engevik. Hun har altså blitt smittet av topptur-basillen, og med så mange fjelltopper som det er på Helgeland, er det bare å gyve løs når hun kan.

– I år har jeg blant annet vært oppe på samtlige av De syv søstre, som alle er mellom 910 og 1072 meter over havet (moh.). Jeg har også vært oppe på Dønnamannen (858 moh.) tre ganger i år.

Apoteket leverer dessuten legemidler og handelsvarer til sykehuset, sykehjem, hjemmesykepleie og medisinutsalg. De har også flere kunder som mottar multidosepakkede legemidler. De har hendene fulle, de to apotekteknikerne og de tre farmasøytene ved apoteket i den ene enden av byens gågate.

– Jeg har ikke et kjedelig sekund på jobb. Men det betyr ikke at alt går på skinner. Ta dette med legemiddelmangel, for eksempel. Noen kunder blir frustrerte, selv om det ofte finnes alternativer.

Jeg er redd situasjonen med legemiddelmangel kan gå ut over folks tillit til oss, sier hun.

Formen holdes ved like ved å sykle de fire kilometerne til og fra jobben hver dag, hele året. Det nytter lite med værforbehold her ute på Helgelandskysten. Bilen er kun forbeholdt de aller mest stormfulle eller regntunge dagene.

– Det er bare godt å få litt luft, bedyrer Engevik, før hun fortsetter der hun slapp.

Navn: Linda Engevik Alder: 35 Bosted: Ura i Sandnessjøen. Født og oppvokst på Dønna.

Familie: Samboer med Øyvind, har barna Daniel (8) og Anna Victoria (4) Interesser: Toppturer og familie Utdanning: Apotektekniker fra Bodø videregående skole (2010) Arbeidssted: Apotek 1 Sandnessjøen Fagorganisert: Ja

26 - 2017

Apotektekniker Linda Engevik er bekymret over legemiddel­ mangel og tenker på at kundene kan miste tillit til apotekene.

Foto: Kristin Rosmo

Parat med egen kleskolleksjon

Dunjakk e superlett , kun

849,-

Skalljakke for vår og sommer. Vind- og vannavvisende i dame og herrestørrelse 555 kroner *

Hettegenser i økologisk bomull, leveres i dame og herrestørrelse 379 kroner *

T-shirt i økologisk bomull, leveres i dame og herrestørrelse 149 kroner *

Liten sekk, 17 liter 185 kroner *

Parat har valgt ut et lite utvalg kvalitetsklær. Medlemmer og tillitsvalgte kan bestille klærne i parat.shop.idegroup.no og betaler kun vår innkjøpspris.

Parat betyr at vi alltid står klar, uansett når du trenger hjelp. Et enkelt norsk ord som er tydelig i sitt budskap og som har fått Språkrådets pris for nettopp dette.

Fargen er oransje, som gir varme og som signaliserer glede, bevegelse og nytelse.

Oransje virker oppløftende og den jager triste tanker på dør. Oransje stimulerer også til aktivitet, nysgjerrighet og kreativitet.

Kabinkoffert 37 liter Lett og solid koffert med fire hjul 1370 kroner *

* Frakt kommer i tillegg.

ARBEIDSFORHOLD PÅ VESTBREDDEN

Arbeidsforhold

i okkupert område I juni har den palestinske Vestbredden vært okkupert av Israel i 50 år. Okkupasjonen har ført til vanskelige arbeidsforhold for mange og en splittet palestinsk arbeider- og fagbevegelse, men også de palestinske myndighetene får kritikk fra fagforeningene.

Tekst og foto: Bengt Sigvardsson

Etter noen ukers arbeid i Israel sommeren 2014 var begeret fullt for den 44 år gamle bygningsarbeideren Rizek Ibrahim Nimr fra Ramallah på den palestinske Vestbredden.

– Lønnen min i Israel var mye høyere enn på Vestbredden, men jeg sa opp fordi jeg enkelte ganger måtte stå tre timer i kø før jeg ble sluppet gjennom kontrollpostene til den israelske hæren i separasjons­barrieren.

Det var ekstremt utmattende. Jeg vil heller jobbe for lavere lønn på Vestbredden og ha det bedre psykisk, sier han.

Under israelsk kontroll Vi møtes på kontoret til den palestinske hovedorganisasjonen PGFTU (Palestine General Federation of Trade Union) i Ramallah, hovedsetet for de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden.

I juni er det 50 år siden Israel okkuperte Vestbredden. Separasjonsbarrieren rundt Vestbredden som Rizek snakker om, ble påbegynt av Israel i 2002, og skal bli 720 km lang. Den er bare ett av flere problemer som okkupasjonen medfører for palestinske arbeidere.

– Man føler seg alltid omringet og ufri, sier Rizek.

Det var etter seksdagerskrigen fra 5. til 10 juni i 1967 at Israel okkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem og Gaza. Israel forlot Gaza i 2005, men området har vært under israelsk blokade siden 2007. Etter Oslo-avtalen mellom Israel og PLO i 1993 ble Vestbredden delt opp i A-områder som kontrolleres av de palestinske selvstyre28 - 2017

Den 44 år gamle bygningsarbeideren Rizek Ibrahim Nimr fra Ramallah er medlem i PGFTU-forbundet for bygningsarbeidere. Han jobber heller på Vestbredden for lavere lønn enn i Israel med høyere lønn.

myndighetene, samt B-områder der Israel kontroller sikkerheten og palestinerne siviladministrasjonen. Over 60 prosent av Vestbredden er imidlertid C-områder som er under fullstendig israelsk kontroll.

Mellom de ulike områdene er det israelske veisperringer. Rizek vet aldri når han kommer til og fra jobbene sine. Han føler seg ikke engang trygg i sitt eget hjem.

– Jeg bor i et A-område, men det finnes en israelsk militærsone i nærheten. Den israelske hæren pleier også å gå inn i A-områder. Jeg er alltid bekymret for at noe skal skje, sier han.

Arbeidsledigheten på Vestbredden ­ligger rundt 28 prosent. I 2013 beregnet Verdensbanken at dersom palestinerne

fikk tilgang til C-områdene og natur ressursene som ligger der, ville det innbringe 3,4 milliarder dollar i året. All import og eksport kontrolleres av Israel, det samme gjelder tilgangen til strøm og vann.

– Okkupasjonen har åpenbart en stor del av skylden for den høye arbeidsledigheten.

Israel har jo stengt grensene og konfiskert mye land der palestinerne ikke kan starte nye virksomheter, sier han.

Fagorganisert Rizek sluttet seg til fagbevegelsen høsten 2014, blant annet for å få helseforsikring som medlem.

– En annen grunn var at fagforeningen kan hjelpe meg med jurister hvis jeg begynner å jobbe i Israel og får problemer der, sier Rizek.

måneden. Litt høyere er lønningene for de cirka 22 000 palestinerne som jobber i noen av de over 140 israelske bosetning­ene som brer seg utover Vestbredden i strid med folkeretten. Tidligere jobbet Sheerin på en sminkefabrikk i en bosetning.

– Jeg mistrivdes. Arbeidet var hardt og uten faste arbeidsoppgaver. Vi måtte ofte jobbe overtid uten overtidsbetaling, sier hun.

41 år gamle Wael Ahmed Awad, som er medlem i PGFTU-forbundet for serviceansatte, forteller at nesten alle på arbeidsplassen er med i fag­ foreningen og at de har kollektivavtale. Det er svært uvanlig på Vestbredden.

Det er svært få palestinske arbeidere som er fagorganisert. 41 år gamle Wael Ahmed Awad, som er medlem i PGFTUforbundet for serviceansatte, forteller at nesten alle på hans nåværende arbeidsplass i Ramallah er med i fagforeningen, og at de har kollektivavtale.

– Men på de stedene jeg jobbet tidligere, motarbeidet arbeidsgiverne fagforening­ ene. De ansatte var redde for å få sparken om de meldte seg inn, sier Wael.

I flyktningeleiren Jalazone bor 30 år gamle Sheerin med mann og tre barn.

Leiren ble anlagt for palestinere som flyktet eller ble fordrevet fra sine hjem i dagens Israel under krigen som fulgte da den jødiske staten ble grunnlagt i 1948.

I dag er leiren en overbefolket forstad til Ramallah.

Et stykke unna Sheerins hus sitter 36 år gamle Ahmed og 26 år gamle Muhammed og drikker te. De er bygningsarbeidere og tar jobber både på Vestbredden, i Israel og i bosetningene. De skaffer seg israelske arbeidstillatelser den uoffisielle veien.

Palestinsk arbeidslovgivning gjelder ikke i bosetningene, men i 2007 fastslo den høyeste domstolen i Israel at det gjør den israelske arbeidslovgivningen. Den ble ikke brukt på sminkefabrikken.

– Vi hadde ingen rettigheter overhodet.

Ingen svangerskapspermisjon, ingen forsikringer, ingen sykepenger – ingenting, forteller Sheerin.

Svart marked for arbeidstillatelser Palestinske fagforeninger får ikke drive virksomhet i bosetningene, og heller ikke på israelske arbeidsplasser. Sheerin kan ikke melde seg inn i israelske fagforeninger fordi hun ikke er israelsk statsborger. Hun og mannen Shady vil ikke oppgi etternavn. Å arbeide i bosetningene blir ikke sett på med blide øyne av alle.

– Men mange ser realistisk på det. Hvis man blir tilbudt 1 500 shekel (3 516 kroner) i månedslønn på en palestinsk

Den palestinske bygningsarbeideren Muhammed må betale mellommenn for å fikse arbeidstillatelse slik at han kan jobbe i Israel.

Den høye arbeidsledigheten på Vest­ bredden i kombinasjon med at det er vanskelig å få arbeidstillatelse i Israel, har ført til et svart marked. Ifølge PGFTU er både falske og ekte israelske selskaper involvert.

– Våre mellommenn tar vanligvis 2 500 shekel for en arbeidstillatelse. Det tilsvarer en ukelønn. Hvis vi har uflaks, får vi ikke nok jobb til å tjene inn «avgiften», sier Ahmed.

De palestinske arbeiderne samles på forskjellige steder på den israelske siden der arbeidsgiverne kommer for å finne arbeidskraft. Siden arbeidet ikke er lovlig, beskyttes ikke arbeiderne av israelsk arbeidslovgivning.

– Får vi problemer med arbeidsgiverne, må mellommannen som fikset arbeids­ tillatelsen ordne opp i det. Han har ansvaret for oss, sier Ahmed.

Sheerin er én av titusener av palestinere fra Vestbredden som jobber i Israel. Hun er ansatt som sekretær ved en medisinsk klinikk og trives i jobben. Hun har israelsk arbeidstillatelse.

– Jeg har faste arbeidsoppgaver, 90 dager betalt fødselspermisjon, forsikringer og andre rettigheter som finnes i den israelske arbeidslovgivningen. Hvert halvår heves lønnen min med 200 shekel (468 norske kroner), forteller hun.

Månedslønnen hennes er på 11 700 norske kroner. På Vestbredden ligger minstelønnen på 3 393 norske kroner i

arbeidsplass, men 3 000 shekel i en bosetning, så velger de fleste det siste alternativet, sier Shady.

30 år gamle Sheerin er palestinsk arbeider i Israel. Hun får ikke være medlem av israelske fagforeninger.

– Det finnes mange mellommenn. Vi stiller høye krav til dem. Hvis én virker upålitelig, går vi bare videre til neste, sier Muhammed.

2017 - 29

ARBEIDSFORHOLD PÅ VESTBREDDEN De har aldri vurdert å melde seg inn i en palestinsk fagforening.

– Nei, for jeg tror ikke at de kan hjelpe meg og familien min hvis vi får problemer, sier Ahmed.

Splittet fagbevegelse Situasjonen ser med andre ord forskjellig ut avhengig av hvor og hvordan de palestinske arbeiderne jobber. Selv fagbevegelsen er splittet. På Vestbredden, som har rundt 2,8 millioner innbyggere, finnes det nå seks føderasjoner.

Den siste i rekken er New Unions som ble godkjent som føderasjon i mars 2016.

Den består av 28 forbund med 10 000 medlemmer, og har sitt hovedkontor i Tulkarm på den nordlige delen av Vestbredden.

– Okkupasjonen har ført til under­trykkelse og utnytting av palestinske arbeidere og den hindrer oss i å utnytte ressurser som kunne skapt titusenvis av nye arbeidsplasser. Men alt kan ikke ­skyldes på okkupasjonen. Hvis gulvet mitt er skittent og skjorten min er skitten, kan jeg ikke skylde på okkupasjonen, tordner lederen av føderasjonen Mohammed Blady.

Han mener at de palestinske myndighetene danser etter arbeidsgivernes pipe og at lønnstakerne har mistet tilliten til fagforeningene.

– Vår hovedprioritet er å gjenopprette verdigheten til de nasjonale forbundene og at arbeiderne skal få tilbake tilliten til dem. Arbeidernes interesser må komme først. Vi er uavhengige av regjeringen, arbeidskjøpere og politiske partier, sier han.

Mohammed Blady leder føderasjonen New Unions i Tulkarm.

30 - 2017

ingen som kunne snakke på deres vegne, sier Husain.

Samtidig ble det trukket avgifter til Histadrut fra lønnen deres.

– De betalte fagforeningsavgifter uten å få noe igjen for det, sier han.

Fatneh Abu Nasser er medlem i Forbundet for ansatte i frivillige organisasjoner. Hun har vært arbeidsledig siden 2010 og sitter i føderasjonen New Unions kvinneseksjon.

Mohammed hevder at tillitsvervene i PGFTU fordeles blant representanter for PLOs partier i riggede valg. Han er også kritisk til at PGFTU har en avtale med den israelske hovedorganisasjonen Histadrut.

– PGFTU behandler Histadrut som en partner, ikke som en del av okkupasjonen, sier han.

Kvinner blir diskriminert Bare 13 prosent av de yrkesaktive på Vestbredden er kvinner. Fatneh Abu Nasser er medlem i New Unionsforbundet for ansatte i frivillige organisasjoner. Hun har vært arbeidsledig siden 2010 og sitter i New Unions kvinneseksjon. Hun forteller at kvinner har lavere lønn og utsettes for mer diskriminering enn menn. Mange blir seksuelt trakassert på arbeidsplassen.

– Kvinner kan ikke snakke åpent med familien om seksuell trakassering. Da ville skylden legges på dem. Det er en enorm oppgave å endre på dette, men vi jobber med det, sier Fatneh.

Samarbeid mellom Israel og Palestina I PGFTUs lokaler i Ramallah forsvarer Husain Al-Foqahaa fra ledelsen i PGFTU avtalen som ble inngått med Histadrut under og etter Osloavtalen i 1993.

– Da fantes det 150 000 palestinske dagarbeidere i Israel. Vi var nødt til å gjøre noe med forholdene deres. Siden vi ikke hadde lov til – og fortsatt ikke har lov til – å representere dem i Israel, var det

I avtalen forplikter Histadrut seg til å kontrollere at de palestinske arbeiderne har samme rettigheter som de israelske.

Av fagforeningsavgiftene skal halvparten gå til PGFTU. Husain sier imidlertid at PGFTU ofte må engasjere israelske arbeidsrettsjurister ved konflikter. Han forteller videre at det har blitt trukket milliarder av dollar fra palestinske arbeideres lønninger, og at disse pengene har gått til Israels nasjonale fond. Det blir nå ført diskusjoner om å overføre pengene til PGFTU og de palestinske selvstyremyndighetene.

– Hvis vi lykkes, skal pengene gå til det palestinske sosialforsikringsfondet, sier Husain.

Husain Al-Foqahaa sitter i ledelsen for PGFTU. Han forsvarer PGFTUs avtale med den israelske hovedorganisasjonen Histadrut som ble inngått under og etter Osloavtalen i 1993.

En av PGFTUs seire i senere tid er at myndighetene, etter ca. fire år med forhandlinger, vedtok en lov om sosial­ forsikring for ansatte i privat sektor.

– Vi lyktes i å overtale presidenten til å vedta loven i september 2016. Mest sannsynlig vil loven bli implementert i 2018, sier Husain.

Myndighetenes maktbruk På Vestbredden er arbeidsforholdene verst for de palestinske arbeiderne i bosetningene.

– De har ingen rettigheter og arbeider ofte i et farlig miljø. De fleste er dag­arbeidere.

De med månedslønn har mange merkelige fradrag på lønnsslippene sine, sier Husain.

– Den svekker oss ved å utnytte representantenes partitilhørigheter. Vi prøver å endre på dette, men har ikke lyktes 100 prosent ennå, sier han.

Bosetterne er riktignok ikke alene om å utnytte arbeiderne. På mange palestinske arbeidsplasser ligger lønningene under minstelønn, sikkerhetsforskrifter ignoreres og ansettelsestryggheten er lik null.

Husain anslår at arbeidslovgivningen bare er implementert på 40 prosent av arbeidsplassene.

– Og nå vil bedriftslederne endre arbeidslovgivningen. Arbeidsdepartementet megler mellom dem og oss, men det er en sterk relasjon mellom bedriftslederne og regjeringen. Mange i regjeringen er teknokrater som også er forretningsmenn, forteller Hussain.

Lærerstreik og seier I november 2014 gjorde myndighetene føderasjonen av forbundene til de offentlig ansatte ulovlig etter en bølge med streiker og protester. Ett forbund overlevde likevel, og det var det palestinske lærerforbundet. Lærerne lammet nesten Vestbredden i begynnelsen av 2016.

– Myndighetene forsinket gang på gang implementeringen av en avtale fra 2013 om bedre lønn samt lønnsøkning og opprykk basert på antall år i arbeid, sier Amjad Daoud Hasan Saleh.

Splittelsen i fagbevegelsen utnyttes av myndighetene.

– Alle forhandlingene trekker ut i tid fordi myndighetene sier de må rådføre seg med alle forbundene, sier han.

Myndighetene legger seg også opp i PGFTUs anliggender. I 2016 avholdt PGFTU sin femte kongress, til tross for at myndighetene hadde oppfordret dem til å utsette den.

– Da frøs myndighetene bankkontoen vår i ni måneder som en kollektiv straff, sier Husain.

Kontoen ble åpnet igjen etter internasjonalt press og etter at PGFTU hadde gått med på «ydmykende» vilkår. Det gikk blant annet på at kongressen og valget til tillitsverv ble omgjort, samt at myndighetene fikk utnevne en del av kandidatene.

– Det er den verste avtalen vi noensinne har inngått, sier Husain.

PGFTUs mål nå er å forene arbeider­ bevegelsen og å arbeide for en uavhengig og demokratisk fagbevegelse, noe som er stikk i strid med påstandene om at PGFTU er under foten på PLO. Husain innrømmer at kritikken ikke er uberettiget. Systemet er inngrodd. Også dette vet regjeringen å utnytte.

Vinnere. Lærerne Amjad Daoud Hasan Saleh og Fayhaa Albash er med i ledelsen i det palestinske lærerforbundet og deltok i den ville lærerstreiken i 2016 som førte til at lærernes krav ble innfridd.

Amjed sitter i ledelsen for lærerforbundet og vi sitter sammen på hovedkontoret deres i Ramallah.

– Vi ga myndighetene en tidsfrist på å ordne opp i dette. Da de ignorerte oss, begynte vi gradvis å heve røsten.

Det utviklet seg til en vill lærerstreik tidlig i 2016, sier Fayhaa Albash, som er forbundets internasjonale talsperson.

35 000 lærere streiket og protesterte.

– Den gamle forbundsledelsen ble tvunget til å gå av da de ikke klarte å få gjennom kravene våre, sier Amjad.

– Til slutt sa presidenten til myndighetene at de måtte innfri kravene våre. I dag er 90 prosent av avtalen oppfylt, de øvrige

løftene håper vi vil bli innfridd snart, sier Fayhaa.

Det var likevel ikke bare streiker og protester som gjorde at lærerforbundet overlevde. Amjad forteller at forbundet alltid har vært lojalt mot PLO og hatt en spesiell plass i organisasjonens hjerte.

– Så lenge PLO eksisterer, kommer vi også til å gjøre det, avslutter han.

Histadrut forsvarer dagens system Avital Shapira leder avdelingen for internasjonale relasjoner i den israelske hovedorganisasjonen Histadrut. Hun forteller at man etter avtalen med PGFTU i 1993 har overført millioner av dollar til PGFTU samt sikret at de palestinske arbeiderne i Israel har samme rettigheter som israelske arbeidere, uansett om de er med i en palestinsk fagforening eller ikke.

– Noen palestinske arbeidere støter naturligvis på problemer, men de fleste gjør det ikke. Vi gir dem gratis rådgivning, oppmuntrer dem til å kreve rettighetene sine og har også dannet komitéer for palestinske arbeidere innenfor byggesektoren der de fleste palestinerne jobber, sier hun.

Histadrut behandler ikke, og kan ikke kommentere palestinske arbeideres problemer utenfor arbeidsplassene i Israel, som for eksempel det svarte markedet for israelske arbeidstillatelser. Man har heller ingen innflytelse på arbeidsplassene i de israelske bosetningene på Vestbredden, verken når det gjelder israelske eller palestinske arbeidere.

– Arbeiderne der er ikke tilsluttet Histadrut og ingen betaler medlems­ kontingent. Jeg forstår at mange palestinere jobber der fordi lønningene er mye høyere og fordi de beskyttes av den israelske arbeidslovgivningen, sier Avital.

Hun vet imidlertid ikke om det finnes noen instans som kontrollerer at arbeids­ lovgivningen følges i bosetningene.

– Histadrut er ikke et organ som implementerer lover. Vi kan saksøke en arbeidsgiver som bryter dem, men mer kan vi ikke gjøre, avslutter Avital.

2017 - 31

NORSK ARBEIDSLIV

En mediebransje i endring Parats underorganisasjon, Parat Media, organiserer ansatte i mediebransjen – en bransje som er i stor endring. May Thingelstad og Janne Bjerkås Haraldsen er tillitsvalgte i Norges fjerde største mediekonsern.

Av: Vetle Daler

Faksimile: Norsk presse rapporterer jevnlig om kutt og nedleggelser.

32 - 2017

Parat organiserer mange ansatte i mediebransjen. May Thingelstad er tillitsvalgt i Aller Media og står midt oppe i omstillinger og fusjoner.

Mediebransjen endres raskt, papirutgav­ ene av aviser og blader synker i opplag, og stadig mer av innhold og annonsering foregår digitalt. Dette får konsekvenser for Parat-medlemmer organisert i under­ organisasjonen Parat Media.

Kulturer smeltes sammen May Thingelstad og Janne Bjerkås Haraldsen jobber i Aller Media, som er et konglomerat av publikasjoner og tjenester, både på papir og nett. Også i Aller har det skjedd store endringer de siste årene.

I 2008 fusjonerte AFJ (Allers familie­ journal) og Se og Hør-forlaget, og ble til Aller Media. I 2013 kjøpte Aller Media den gamle kultur-, debatt- og tabloidavisen Dagbladet. Resultatet ble et stort konsern med tilbud innen alt

fra lettere underholdning til politikk og kultur.

Sammenslåingen betyr også at to ulike bedriftskulturer skal smeltes sammen til én.

– Vi skal forene to kulturer og samtidig samle oss mot et marked i endring.

Sterke ytre krefter påvirker oss veldig, men skaper også nye muligheter i et stort konsern, sier May Thingelstad.

Hun har sin bakgrunn fra salgsavdelingen i Dagbladet. Janne Bjerkås Haraldsen har 22 års fartstid i administrasjonen i Se og Hør og Aller.

Klubber smeltes sammen Parat har totalt rundt 40 medlemmer i Aller, hvorav rundt halvparten kommer fra tidligere Dagbladet.

Ifølge de to Parat-tillitsvalgte, som kom fra hver sin leir, har fusjonen gått greit.

Klubbsamarbeidet fungerer godt, blant annet gjennom to runder med felles lønnsforhandlinger.

– Vi sitter ikke på hver vår tue, men samarbeider godt, forteller de.

Nå skal de to klubbene formelt bli én.

– Det er sterke bedriftskulturer i både Dagbladet og Aller, sier Thingelstad.

Hun er opptatt av å bevare egenarten – at merkevarene fortsatt står sterkt, samtidig som man blir en del av et større fellesskap.

– Jeg tror det er mulig å bevare kjærlig­ heten til enkeltprodukter samtidig som man tenker på tvers av produkter og kanaler. Jeg kommer nok til å fortsette å ha hjertet i Dagbladet, sier Thingelstad.

2017 - 33

NORSK ARBEIDSLIV

Aller har samlet flere av sine virksomheter i eget hus, der man i dag finner kjente nasjonale merkevarer som Dagbladet, Se og Hør, KK og SOL.

May Thingelstad og Janne Bjerkås Haraldsen jobber i Aller Media, et konglomerat av publikasjoner og tjenester, både på papir og nett.

Jeg tror det er mulig å bevare kjærlig­heten til enkelt­ produkter samtidig som man tenker på tvers av produkter og kanaler.

Vi har mange bein å stå på.

Aller Media er som et tusenbein.

Tillitsvalgt Janne Bjerkås Haraldsen

Tillitsvalgt May Thingelstad

Mer og mer digitale Aller Media satser mye på digitalt innhold og digitale tjenester i tillegg til avis og blader. De to tillitsvalgte er enige om at det gjelder å henge med når endringene skjer så fort som de gjør nå.

– Man må være på, ellers blir man fort akterutseilt. Vi må henge med i svingene, sier Haraldsen.

May Thingelstad er enig.

– Man må gripe de mulighetene som ligger der. Det nytter ikke å sove i timen.

Hun mener utviklingen med et fragmentert mediemarked, og en ny konkurransesituasjon, er både utfordrende og spennende.

Nye produkter Aller Media satser også på en rekke andre områder, som event og leserreiser, og har også eierandeler i innholdsmarkesføringsbyrået Redink og slankeselskapet Grete Roede.

– Vi har mange bein å stå på. Aller Media er som et tusenbein, sier Janne Bjerkås Haraldsen.

34 - 2017

Smertefullt Aller Media har siden sammenslåingen med Dagbladet også hatt nedbemanningsrunder. Nedbemanning er alltid smertefullt, selv om man løser det med frivillige sluttpakker.

bidra som coach og rådgiver overfor medlemmene.

– Det gir en god følelse å kunne hjelpe folk.

Thingelstad sier de tillitsvalgte har hatt god dialog med ledelsen underveis.

– Vi i Parat Media har alltid lagt vekt på at vi må ha et godt internt arbeidsmarked – at folk skal ha muligheten til å flytte seg innen konsernet. Det er viktig at folk har muligheten til å komme seg videre inn på vekstområdene våre, sier hun.

Bistand fra Parat De to tillitsvalgte er fornøyd med bistanden de har fått fra Parat Media, i tillegg til Parats advokater og rådgivere i nedbemanningsprosesser og i andre saker.

– Det har fungert utrolig bra. Parat Medialeder Liz Ovesen og Parats advokater er utrolig «på», sier May Thingelstad.

Hun sier at det som tillitsvalgt har vært veldig interessant og givende å kunne

Leder av Parat Media, Liz Ovesen, organiserer ansatte i mediebransjen som jobber med salg/ marked, IT, administrasjon, utvikling, medie­ analyse, distribusjon, produksjon, i tillegg til redaksjonelt arbeid innen forlag.

Radikale endringer Aller Media Det fjerde største medieselskapet i Norge med en omsetning på ca.

1,8 milliarder kroner.

Multimedialt mediekonsern som omfatter kjente nasjonale merkevarer som blant annet Dagbladet, Se og Hør, KK og SOL. I tillegg til medievirksomhet eier Aller Media en rekke selskaper innenfor Marketing Services, samlet i Ahead Group. Aller Media har også eierandeler i nyttetjenesten Grete Roede AS. Selskapet beskriver seg selv som teknologifokusert, og de eier flere selskaper innenfor innholdsproduksjon i ulike kanaler, konseptutvikling, kommunikasjon, content marketing, sisteleddsmarkedsføring, tjenestedesign, CRM, søkemotorer og sosiale medier samt nyttetjenester.

Rundt 600 ansatte i Norge. Eies av Aller Holding A/S og har søster­ selskaper i Sverige, Danmark og Finland.

Parat Media Bransje- og arbeidstakerorganisasjon for ansatte i mediebransjen som jobber med salg/marked, IT, administrasjon, utvikling, medieanalyse, distribusjon, produksjon samt redaksjonelt arbeid innen forlag. Parat Media ledes av Liz Ovesen.

Kommunikasjonsrådgiver og skribent Hans-Petter Nygård-Hansen mener mediebransjen slik vi kjenner den i dag, vil være fundamentalt endret i løpet av noen få år. Vinnerne blir de som mestrer teknologien best.

Av: Vetle Daler

Nygård-Hansen skriver på egen blogg at fremtidens mediehus vil kontrollere hele «økosystemet». Selskaper som Google og Facebook har på få år blitt internasjonale giganter som kontrollerer mer og mer av det Hansen kaller økosystemet – innhold, distribusjon og ikke minst annonsene. Når disse gigantene kobler dette sammen ved hjelp av «big data», enorme datamengder med opplysninger om brukerne, får det en eksplosiv kraft.

Heldigitalt om få år Han mener denne utviklingen endrer hele mediebransjen, også i Norge.

– For norske mediehus vil det ikke være tilstrekkelig i fremtiden å være god på en isolert plattform – selv om plattformen brer om seg på forskjellige enheter som laptop, nettbrett og mobil. Nøkkelen er at vi som brukere er pålogget. På den måten kan dataene struktureres, og redaksjonelt og kommersielt innhold kan sømløst flyte mellom de forskjellige enhetene vi benytter oss av, skriver Nygård-Hansen.

Taperne blir ifølge Nygård-Hansen de som ikke tilrettelegger og optimaliserer innholdet via internett, utnyttet ved hjelp av stordata, og levert uavhengig av enhet og form.

Førsteamanuensis ved BI Erik Wilberg er enig.

– Vi har ikke sett slutten på endringene i mediebransjen. I 2020 er bransjen trolig 100 prosent digital.

Mediebransjen ristes i grunnvollene.

Farten i forandringene er større enn

noen gang. Hele bransjen, uten unntak, må omstille seg raskere enn det mange trodde bare for et par år siden, uttaler Wilberg på BIs egne nettsider.

Færre journalister Som en følge av kuttene i mediebransjen de siste årene går også antallet søknader til landets journalistutdanninger ned.

– Det finnes færre faste årsverk i bransjen, og det er flere ulike yrker i mediehusene nå enn før, sier dekan ved avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, til Kampanje.

Hun sier at ikke alle som blir ansatt i en redaksjon, er klassiske journalister.

– En del ansatte, og særlig de unge, har andre typer medieutdanninger, eller helt andre utdanninger. Der en før «måtte» ha journalistutdanning, finner man nå ansatte med kommunikasjonsutdanning, kreative studier, programmering og mediedesign, sier hun.

Hun peker på at dette skjer samtidig som antall studenter innen ulike IT-fag skyter i været.

Kommunikasjonsrådgiver HansPetter Nygård-Hansen er ikke i tvil om at medieselskapene som satser på teknologi, vil stikke av med seieren i konkurransen fremover.

– Vinnerne blir de som først og fremst definerer seg som et teknologiselskap, skriver han.

(Kilder: bi.no, kampanje.com, hanspetter.info)

2017 - 35

YS-stat inviterer til dagskurs Er du opptatt av omstilling i staten, ny lov om statens ansatte eller informasjon om tariffoppgjøret, kan vi anbefale dagssamlinger som arrangeres i Oslo mandag 9. oktober og Bergen tirsdag 24. oktober

1. oktober er fristen for å søke utdanningsstipend.

Utdanningsstipend Vi minner om at fristen for å søke om utdanningsstipend fra Parat er 1. oktober.

Utdanningsstipendet er ment som et tilskudd til medlemmer og tillitsvalgte som ønsker å utvikle sin kompetanse i organisasjons- og yrkesliv.

Påmelding sendes kurs@parat.com.

Parat har begrenset antall plasser på de ulike samlingene, og det vil bli foretatt en prioritering om det blir mange påmeldte. Samlingen i Oslo 9. oktober vil bli videooverført, slik at interesserte kan følge sendingen på Parats webside denne dagen.

Økende kompetansekrav og et nytt utdanningssystem stiller stadig større krav til dem som allerede er i arbeid. Kompetanseutvikling hos den enkelte arbeidstaker vil være nødvendig for å hevde seg i konkurransen om å beholde jobben eller for å skaffe seg nytt arbeid. Du finner søknadsskjema på parat.com, se «Min side».

Medlemsregisteret informerer Er det lenge siden du har sjekket om de opplysningene vi har registrert på deg, er riktige? På nettsiden parat.com og «Min Side» kan du som medlem sjekke at vi har korrekte opplysninger om deg.

På «Min side» kan du også se kontaktinformasjon til tillitsvalgte, søke stipend og endre passord. Du kan også opprette avtalegiro dersom du ikke har det fra før, og du har tilgang til å bruke Compendia, som er et oppslagsverk der du finner svar på det meste om lover og regler knyttet til arbeid og fritid.

Får du av en eller annen årsak ikke tilgang til «Min side», ta kontakt med oss på e-post medlem@parat.com for å få hjelp.

36 - 2017

Parat-rådgiver, Sandra Borch, på vei til Stortinget. Foto: Sp.

Parat på Stortinget Sandra Borch, som er ansatt som rådgiver ved vårt regionkontor i Tromsø, er nå valgt som stortings­ representant. Parat gratulerer Sandra med nye og ansvarsfulle oppgaver.

Borch har en allerede en lang politisk karriere, både som kommunestyre­ representant, fylkestingsrepresentant, leder av Senterungdommen og vararepresentant til Stortinget fra 2009 til 2013. For stortingsperioden 2017 til 2021 er Sandra Borch valgt som fast stortingsrepresentant for Troms og Senterpartiet.

Parats medlemsfordeler Du kan spare mye ved å bruke Parats medlemsfordeler og nyte godt av noen av markedets beste forsikringer, og gode låne- og spareavtaler.

Som medlem får du også tilgang til en rekke advokater med spesial­ kompetanse, der arbeidsrettslig bistand er gratis. Du kan i tillegg få en times gratis konsultasjon med advokat i privatrettslige saker.

Rabatt på hotell, leiebil, drivstoff og strøm er andre fordeler du har tilgang til, se parat.com for detaljer og mer informasjon.

Parats regionutvalg (RU) RU region Nord (Finnmark, Troms, Nordland): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: Lrh@caa.no Johanne Hagerupsen, Høgskolen i Harstad E-post: johanne.hagerupsen@hih.no Øivind Østbø, Remiks E-post: oivind.ostbo@remiks.no Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Tor-Fredrik Olsen, Finnmark Fylkeskommune E-post: tor.fredrik.olsen@ffk.no Line Anett Paulsen, Securitas, Leknes Lufthavn, Ungrepresentant E-post: line_hoseth_88@hotmail.com RU region Midt (Nord- og Sør Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder, Jannike Hanssen, Statens vegvesen E-post: Jannike.hanssen@vegvesen.no Morten Mørch, NTNU E-post: Morten.morch@ntnu.no Siri Finseth, Helse Nord-Trøndelag E-post: Sirs.finseth@helse-nordtrondelag.no Grete Kambuås, Boots Apotek E-post: gretkam@online.no Marit Holstad Aarsæther, Høgskolen i Volda E-post: maritaa@hivolda.no Mona Nerland, Politiet i Molde, Ungrepresentant E-post: mona.nerland@politiet.no RU region Øst (Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus): Leder: Hilde Margrete Bjørklund - Cappelen Damm AS E-post: hilde.bjorklund@cappelendamm.no Bente Iren Tollefsen Moen - Statens Pensjonskasse E-post: bente.iren.moen@spk.no Stein Grindheim - SAS Ground Handling E-post: stein.grindheim@sas.no

Ronny Kjønsø - Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Anja P. Ahlstrøm – NIBIO E-post: Anja.Ahlstrom@nibio.no Hans Andreas Bøhmer, Securitas i Oslo, Ungrepresentant E-post: hanboh@gmail.com RU region vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane): Leder: Rune Skaar, Bergen kommune E-post: rune.skaar@bergen.kommune.no Vidar Alfei, NAV Økonomiteneste E-post: vidar.alfei@nav.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad AS E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Wibecke Søraas Onarheim, Gulating lagmannsrett E-post: wibecke.soraas.onarheim@domstol.no Gro Nondal Buvik, Sognekraft AS E-post: gro.nondal.buvik@sognekraft.no Erik Andreassen, Gate gourmet i Bergen, Ungrepresentant E-post: eandreassen@gategourmet.com RU region Sør (Aust- og Vest Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud): Leder: Ragnhild Negård - NAV E-post: ragnhild.negard@nav.no Nina Ødegård – Høyskolen i Buskerud og Vestfold E-post: Nina.Odegard@hbv.no Cecilie Holt, NAV E-post: cecilie.holt@nav.no John-Inge Nerland – Fylkesmannen i Buskerud E-post: fmbujin@fylkesmannen.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Elefanten Kristiansand E-post: annebritt1962@hotmail.com Hilde Valen, NAV i Vennesla, Ungrepresentant E-post: hilde.valen@nav.no

2016 - 37

SPØRSMÅL OG SVAR Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Renate Messel Hegre Forhandler

Thore Eithun Helland Advokat

Lene Liknes Hansen Advokat

Katrine Andresen Roald Advokat

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Andreas Moen Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Kompensasjon for reisetid Jeg er nettopp tilsatt i en stilling i Helse Sør-Øst som vil innebære noe reisevirksomhet. Stort sett vil denne reisevirksomheten foregå i arbeidstiden, men det kan også forekomme at jeg må reise veldig tidlig om morgenen eller dagen før for å rekke frem i tide. Det jeg lurer på i den forbindelse, er om jeg har rett til noen form for kompensasjon for reisetiden som går utover min ordinære arbeidstid?

Ida 38 - 2017

Svar: Bestemmelser som gjelder kompensasjon for reisetid i tilknytning til ordinært arbeid, er regulert i overenskomsten som er avtalt med arbeidsgiver. For reisetid utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes eksempelvis hver time som en 0,5 time fra og med 2. time. Den første reisetimen regnes ikke som arbeidstid.

Dersom det gjelder reisetid på frilørdager, sønog helgedager, regnes hver time som en 0,5 time fra og med første time. Kompensasjonen gis som fritid dersom arbeidstaker ønsker det og tjenesten tillater det, hvis ikke skal den

utbetales. Kvelds- og nattillegg og lørdagseller søndagstillegg utbetales ikke for beregnet reisetid i dette tilfellet.

Renate Lei av parkeringsbøter Cowboyvirksomhet er det jeg vil kalle disse parkeringsselskapene som bøtelegger meg over en lav sko der jeg ferdes med bil som må parkeres. Flere ganger er det med tungt hjerte at jeg har betalt gebyret, bare for at jeg ikke skal havne i trøbbel. Er det

noe jeg kan gjøre for å få en slutt på dette?

Kan jeg klage et sted dersom jeg mener at parkometervakten har gjort feil?

Svein Gunnar

Manglende lønnsøkning Jeg jobber i privat sektor og har ikke fått noen lønnsøkning i år. Har jeg ikke krav på dette når jeg er medlem av Parat?

Per Olav

Svar: Jeg kan berolige deg med at 1. januar i år tok en ny parkeringsforskrift til å gjelde.

Reglene vil som hovedregel gjelde for alle som tilbyr vilkårsparkering. Det vil si parkering mot avgift, tidsbegrensning eller andre vilkår. Slik blir parkering mer brukervennlig, reglene blir like for alle selskaper, og det blir ført aktiv kontroll. Nå må parkerings­ selskapet og parkeringsområdene registreres, og statlige myndigheter vil føre tilsyn.

Jeg kan også opplyse om at det er opprettet en ny parkeringsklagenemnd. Dersom klagen din blir avslått av parkeringsselskapet, kan du sende den til nemnda, som er et selvstendig og uavhengig klageorgan.

Adressen er pklagenemnda.no.

Thore Oppsigelse under sykdom Jeg er nettopp blitt sykemeldt, og det er sannsynlig at dette vil vare en stund. Min arbeidsgiver ønsker av denne grunn å si meg opp. Kan arbeidsgiver gjøre dette?

Amalie

Svar: Hvordan lønnsforhandlinger i din virksomhet skal gjennomføres, beror på hvilken tariffavtale du tilhører. I år er det et mellomårsoppgjør. Rammen for årets tariffoppgjør er beregnet til å være 2,4 prosent. For enkelte tariffavtaler i private virksomheter utgjør dette et generelt tillegg på 0,5 kroner i tillegg per time. Utover dette er det på enkelte tariffavtaler avtalt et lavlønnstillegg, mens for andre tariffavtaler så skal hele rammen på 2,4 prosent forhandles om lokalt (diskuteres direkte med arbeidsgiver).

Jeg anbefaler deg å logge inn på «min side» på parat.com. Der kan du finne ut hvilken tariffavtale du har. Hvis du trenger hjelp med å finne frem til informasjon om ditt tariffområde, så kontakt gjerne din tillitsvalgte, eller oss direkte dersom du ikke har en tillitsvalgt. Ønsker du å opprette tariffavtale ved din virksomhet, kan du ta direkte kontakt med oss, se parat.com.

Katrine

Nye arbeidsoppgaver og lønnsøkning I år er det lokale lønnsforhandlinger i kommunen hvor jeg jobber. Jeg har fått en del nye arbeidsoppgaver. Kan jeg da søke om høyere lønn i disse forhandlingene?

Nora Svar: Når man søker om høyere lønn (legger inn lønnskrav), skal kravet begrunnes. Nye arbeidsoppgaver er absolutt noe du kan bruke som begrunnelse, eventuelt sammen med andre argumenter (som for eksempel initiativ, innsatsvilje og fleksibilitet). Vær oppmerksom på at dersom det er snakk om store endringer i stillingens innhold, kan du også legge inn krav i det som kalles særskilte forhandlinger, disse gjennomføres hvert år.

Men betingelsen er at endringene må være betydelige.

Bjørn Are Sluttpakke under sykdom Jeg har vært sykmeldt i snart et halvt år og mottar sykepenger. Det vil fortsatt ta noen måneder før jeg kan prøve meg i jobb. Min arbeidsgiver er i en omstillingsprosess og har nå tilbudt meg en sluttpakke. Vil sluttpakken ha noe å si for sykepengene?

Sander

Svar: Nei, man har et oppsigelsesvern ved sykdom, noe som er regulert i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver kan ikke si deg opp grunnet sykdom de første tolv månedene etter at sykdommen inntrådte.

Merk at dette ikke innebærer at man er vernet mot oppsigelse i alle situasjoner, for eksempel i en nedbemanning.

Regelen medfører heller ikke at arbeidsgiver automatisk kan si deg opp etter tolv måneder, dersom du fortsatt er syk. En oppsigelse må alltid være saklig begrunnet etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Om en oppsigelse er tilstrekkelig saklig begrunnet, må vurderes konkret i hver enkelt sak.

Lene

Svar: Et vilkår for sykepenger er at du har tapt arbeidsinntekt på grunn av sykdom.

Som utgangspunkt har du ikke tapt arbeidsinntekt hvis du uansett vil motta penger fra arbeidsgiver, og du vil derfor ikke oppfylle vilkåret for sykepenger. Men hvis det er klart avtalt at sluttvederlag vil bli utbetalt uavhengig av om du får annen inntekt eller ny jobb i løpet av etterlønnsperioden, vil du likevel kunne motta både sykepenger fra NAV og etterlønn samtidig. En av våre advokater vil ta kontakt for å gå gjennom forslaget til sluttavtale med deg.

Andreas

2017 - 39

PARAT KRYSSORD MINI KRYSSORD

Vannrett 1. Katterase 6. Tidsrom 7. Fager 8. Metode 9. Frø 10. En del 11. Landområde i Russland 12. Område 13. Høystemt dikt 15. Sediment 16. Odde 17. Spise 18. Solo 19. Sedene

Loddrett 1. Gate i Oslo 2. Avvisningen 3. Folkemeningen 4. Toppmålene 5. Innvending 6. På byen 12. Student 14. Svelle

TALL PYRAMIDEN

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 3 – 2017 var: «MAJESTETISK SJØREISE».

Den heldige vinneren er: Synnøve Karine Håheim, Ulsteinvik.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 6. november 2017.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Alle feltene skal fylles med tall.

Noen tall er fylt inn på forhånd, og dette utgjør summen av tallene i de to feltene under. Du må sette inn begge tallene i de to tilstøtende feltene for å finne tallet i feltet over, og motsatt, du finner tallet i et felt ved å trekke tallet i feltet ved siden av fra tallet i feltet over.

Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 4/2017».

Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Elvang Latitude alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

42 22

Løsning: .......................................................................................................................................................................... .........................................................................................................................................................................................

Navn: ..............................................................................................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................................................................................... .........................................................................................................................................................................................

40 - 2017

10 10 4 5

PARAT HJERNETRIM SUDOKU 7

9

1

3

5

4

5

5

1 6

6 9 3

7

8 2

3

3

5

2

2

8

2 9

1

1

7

5 8

8 4

8

6

3

8

5 1

8

1

2 4

2

4

4 2

5

8

7

4 3

3

5

5

7

7

7

1

6 6

5

1

5

7 © Bulls

Lett

7 2

1

8 4

3

3

9

5 9

4

7

4

8

4

2

1

6 3

3 1

8

1

3 8

4 © Bulls

Middels

2

7

7

6

2

1 © Bulls

Vanskelig

KRYSS OG TVERS Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

ASKELØV BENLIM BERENTSON ENDELØYSE FAKTORPRIS KALMUKKISK KLASSEFEST KLORKALSIUM KOMPLETTHET LATERAL PASTELLBILDE

PRESIDENTVERV SARAJEVO SKOVET VERSESKJEMA

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

NOEN SMÅ HINT Ordet starter med bokstaven A Unormale Avvikende

R

M

FYLL INN ORDET:

N

L

E

A

SVAR:

ABNORMALE

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt.

Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint.

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

A

O

B

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av en Elvang Latitude alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert.

Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Frist for å sende inn løsningen er 6. november 2017.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 4/2017».

Vinneren av hjernetrim i 3/2017 er Bente Vestskogen, Stavanger.

2017 - 41

LEDER

Vi trenger flere som vil organisere seg I august kom nyheten om at hovedorganisasjonene YS, LO, Unio og Akademikerne går sammen i et prosjekt som skal bidra til å øke organiseringsgraden. Et slikt samarbeid var utenkelig for kort tid siden fordi det på mange arbeidsplasser er et innbyrdes konkurranseforhold mellom disse om medlemmer.

Hva har endret seg? Andelen organiserte arbeidstakere i arbeids­ livet synker og er for første gang på flere tiår under 50 prosent.

En slik utvikling, og særlig om den skulle fortsette, innebærer en fare for at organiserte arbeidstakere og deres meninger mister relevans. Både på arbeidsplassene og i samfunns- og arbeidslivet som helhet.

Er det så farlig om organisasjonsgraden synker? For å svare på dette spørsmålet må vi først se på hvordan det norske samfunnet og arbeidslivet er organisert, og i hvilken grad dette har hatt og har betydning for andre forhold vi verdsetter.

Trepartssamarbeidet, hvor både arbeidstaker, arbeidsgiver og myndighetene inngår, sørget sammen for at lite produktive og lønnsomme arbeidsplasser ble byttet ut med nye og lønnsomme arbeidsplasser. Enkelt sagt gjorde det at partene delte på byrden ved omstillinger slik at begge sider kom styrket ut av disse og verdiene til felleskapet og velferdsstaten økte.

Hva er situasjonen i et arbeids- og samfunnsliv hvor organisasjonsgraden har sunket eller alltid har vært lav? Hovedbildet er at der sliter en med å ha et rettferdig bytteforhold mellom lønn og arbeidskraft. Lønnsmottakere får mye mindre igjen for arbeidskraften de selger enn i organisert arbeidsliv. Fordelingen av ­verdiene som skapes er annerledes og skjev.

42 - 2017

Dersom høy organiseringsgrad er en forutsetning for fortsatt høy produktivitet, verdiskaping og velferdsstaten, hva skal til for å få flere til å organisere seg?

Det er ikke et enkelt svar på dette, men mange. Men de mest åpenbare er nok følgende: Flere arbeidstakere må få kjennskap til fagforeningene og spørres om de vil organisere seg. Spør kollegaen, naboen, vennen, den bekjente.

I tillegg må vi få gratispassasjer­ ene til å forstå at de risikerer å miste sine goder, lik dem de organiserte har, dersom de ikke organiserer seg. Parat vil bidra til å snu utviklingen og gjøre vårt for at det organiserte arbeids- og samfunnslivet i Norge står seg inn i en ny tid.

Hans-Erik Skjæggerud Leder i Parat Facebook: facebook.com/HansErikSkj/ Twitter: @Skjaeggerud

Foto: Trygve Bergsland

I løpet av de siste 120 årene har organiseringen av arbeidslivet vært i utvikling. Like lenge har vi vært gjennom store omstillinger av arbeidslivet. I den tidlige fasen, hvor organisasjonsgraden var lav, var også omstillingen mer konfliktfylt og bytteforholdet mellom lønn og arbeidskraft var urettferdig. Det vil si lønna var lav i forhold til arbeidet den enkelte gjorde for arbeidsgiverne.

Mange konflikter og dårlige vilkår for arbeiderne stimulerte flere til å organisere seg. I neste omgang fant de organiserte arbeidstakerne og arbeidsgiverne sammen og løste utfordringene. Det ble ro i arbeidslivet, og i takt med den videre organiseringen av begge sidene økte produktiviteten og den økonomiske velstanden. Samtidig utviklet velferdsstaten seg.

Nordmenn på tur i Sør-Europa, USA eller andre deler av verden oppdager fort at effektiviteten i arbeidslivet og løsningene forbrukerne må forholde seg til, er på et annet nivå enn i Norge. Det handler om omstillingsevnen deres som er dårligere enn i Norge.

BLOKKERER 92 % AV DENTINKANALENE ETTER BARE 6 SKYLLINGER in vitro*1 Alkoholfrie Listerine® Professional Sensitivity Therapy,et munnskyll til bruk to ganger daglig, bygger på kaliumoksalat-krystallteknologi: • • •

Kaliumoksalat bindes til kalsium i spyttet, og krystaller dannes.

Krystallene lagres dypt inne i eksponerte dentinkanaler.

Krystallene bygges opp ved hver skylling, noe som gir en dyp, stabil og heldekkende forsegling av dentinkanaler.

Listerine® Professional Sensitivity Therapy kan brukes separat for langvarig beskyttelse,2,3 eller i kombinasjon med tannkrem mot sensitive tenner.

Profesjonell munnpleie hjemme

Dette produktet skal ikke anbefales til pasienter med kjent nyresykdom, nyrestein eller malabsorpsjonssyndrom, eller til pasienter som har et høyt inntak av vitamin C (1000 mg eller mer per døgn).

1) Sharma D et al, ‘A novel potassium oxalate-containing tooth desensitizing mouthrinse: A comparative in vitro study’ Journal of Dentistry Vol 41 S4 2013 Pg S18-S27 2. Ved bruk 2 ganger daglig. 3. Relief of hypersensitivity DOF 4 – 2012, Combination Tubule Occlusion, DOF 2 – 2012. *Basert på % hydraulisk konduktansreduksjon. NO/LI/13-0070a(1)

IN107 | Forkjølelse og egenomsorg Forkjølelse kan ikke kureres og mange trenger derfor råd for å lindre plagene.

Er det trygt for gravide å bruke halstabletter med virkestoff? Bør man anbefale hostesaft til små barn?

Lær mer om gode råd ved forkjølelse.

IN108 | Slimhinneavsvellende nesespray 30 % av befolkningen er til enhver tid tett i nesen, og avhengighet av slimhinneavsvellende nesespray er et økende problem.

Lær mer om hvordan du som apotekansatt kan gi gode råd for å forebygge avhengighet, og hva du kan anbefale når dette har oppstått.

IN109 | Underlivsplager hos kvinner og egenomsorg Visste du at bare 30 % av kvinner som tror de har sopp i underlivet faktisk har det?

Bakteriell vaginose og underlivsplager i og etter overgangsalder er også temaer i dette kurset.

Lær mer om når du som apotekansatt kan anbefale egenbehandling av underlivsplager, og når du bør henvise til lege.

KURSENE ER TILGJENGELIG FOR DEG I APOTEKETS LÆRINGSPORTAL @APOKUS_NO FB.COM/APOKUS.NO APOKUS.NO

NY KU E RS