Farmasiliv 4-2016

Page 1


Farmasikongressen 2016

Rohde sørget for at deltagerne tenkte positivt og fikk økt tro på seg selv.

Fusjonsplaner i sykehusapotekene «Utredning av nasjonalt sykehusapotekforetak» skal ferdigstilles i oktober.

Pilegrimsferden mot apoteket Lang og svingete apotekvei for Wenche Øien.

Frisk Apotek

3 Forbundsleder har ordet

4 Petit

6 Kort og godt

10 Friskt pillesalg

20 Farmasikongressen 2016

22 Fusjonsplaner i sykehusapotekene

25 Pilegrimsferden mot apoteket

26 Pensjonister i Parat

27 Parat UNG

28 Trygderettigheter over landegrensene

32 Alltid Parat

36 Parat informerer

38 Spørsmål fra medlemmer

40 Kryssord, sudoku, anagram og på kryss og tvers

42 Leder i Parat

43 Hjelp når du trenger det

Friskt pillesalg

Nordmenn kan enkelt ta seg en online-tur over Nordsjøen for å bestille resepter eller reseptpliktige legemidler. Frisk apotek i Oslo tilbyr forsendelse rett hjem. Reseptene kan også fritt benyttes i alle andre norske apotek. Side 10

Farmasikongressen 2016

Hanne Kristin Rohde sørget for en forrykende start der hun får apotekteknikerne i salen til å tenke positivt og få økt tro på seg selv. Side 20

Kritikk fra tilsynsmyndighetene

Legemiddelverket har vært på tilsyn ved Frisk apotek og har avdekket ulovlige og kritikkverdige forhold. Side 16

Fusjonsplaner i sykehusapotekene

En prosjektgruppe har i sommer og høst utredet en sammenslåing av de fire sykehusapotekforetakene, og prosjektet «Utredning av nasjonalt sykehusapotekforetak» skal etter planen ferdigstilles i oktober. Side 22

Pilegrimsferden mot apoteket

Veien mot fast jobb på apotek har vært svingete og lang for Wenche Øien. Akkurat som den har vært for pilegrimene som vandrer på pilegrimsleden gjennom hennes bosteds- og arbeidskommune, Skaun. Side 26

Legemiddelmeldingen og nye helsetjenester i apotek

Helt siden legemiddelmeldingen ble lagt frem i 2015, har Farmasiforbundet vært positiv til og ønsket å bli innlemmet i prosjekter som har med nye tjenester i apotek å gjøre. Og som forbundsleder har jeg ved flere anledninger tatt til orde for at Farmasiforbundet ønsker å bidra i arbeidet med nye helsetjenester, både til myndigheter og innad i bransjen.

Forbundet var representert i høring for helsekomiteen på Stortinget 8. desember 2015 om legemiddelmeldingen «Riktig bruk – bedre helse». Det var viktig for Farmasiforbundet å være til stede og bidra med innspill, i tillegg til å synliggjøre apotekteknikere og den kompetansen vi har som autorisert helsepersonell der vi gir vårt bidrag til et friskere Norge.

I legemiddelmeldingen og andre helsemeldinger er forebygging og egenomsorg et gjennomgående tema, og i vårt innlegg ga jeg tydelig tilbakemelding til myndighetene på at de bør se på apotekets rolle, og i større grad benytte apotek som en viktig bidragsyter i nasjonale helsekampanjer. Og i den sammenheng er det også viktig å bruke all den kompetansen som finnes i apotek på en best mulig måte.

Med gode IKT-verktøy og riktig kompetanse har apotekteknikere et stort potensial. Forbundet mener det er helt naturlig at apotekteknikere bidrar med sin kompetanse i en ny arbeidsdeling, hvor farmasøytene får nye og utvidede arbeidsoppgaver.

Arbeidsfordeling og riktig ressursbruk i apoteket kan bidra til en mer hensikts messig og fremtidsrettet praktisering av ekspedisjonsretten, og kan være løsningen for å oppnå optimal oppgavedeling i apo teket. Apotekene har en betydelig rolle i forebyggings- og veiledningsarbeid som alle i apotek skal gjøre sammen. Vi jobber i team, utfyller hverandre og jobber mot samme mål. Derfor er det viktig å bruke ressursene opti malt og forbli et lavterskeltilbud for å bidra til bedre folkehelse.

Farmasiforbundet mener at et fortsatt godt og tverrfaglig samarbeid mellom apotekteknikere og farmasøyter vil kunne bidra til bedre pasientsikkerhet.

Et ok patent?

ape nett okt, ape tok nett, en kote tapt, en paktet to, en tok tapet, poetkatten , nekta potte, et ok patent.

Du skjønner kanskje hvor jeg vil hen med disse anagrammene? Riktig, i oktober åpnes det for «ekte» nettapotek i Norge. Da kan hvem somhelst nårsomhelst bestille reseptpliktige legemidler i et norsk nettapotek. Lovendringen som gjorde dette mulig, gjelder fra 1. januar, men først nå er alle nødvendige systemer på plass, melder Direktoratet for e-helse.

Som du vil se et annet sted i dette bladet, har det ikke vært vanskelig å bestille reseptpliktig tidligere heller, og de som har dristet seg til å bestille fra et ulovlig utenlandsk nettapotek, har kunnet bestille hvasomhelst nårsomhelst i mange år allerede. Men de har så klart aldri visst om de har

fått ekte medisin, giftpiller eller sukkertøy. Det vet de nå.

Så hva betyr «ekte» nettapotek for deg? I begynnelsen tror jeg ikke konkurransen fra nettet vil være merkbar – flere vil sågar kunne bli ansatt for å ta seg av plukking og pakking av postordremedisinen. Men hva skjer om ett år? Fem år? Ti år? Det er det ingen som vet. Det som er sikkert, er at apotekbransjen er et spennende sted, og enda mer spennende vil det bli å følge utviklingen fremover. I fremtiden vil vi få vite om dette er «et ok patent».

Utgiver: Farmasiforbundet i Parat

Lakkegata 23/Postboks 9029 Grønland 0133 Oslo

Telefon: 21 01 36 00

E-post: office@farmasiforbundet.no

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Telefon: 905 85 639

E-post: trygve.bergsland@parat.com

Leder: Irene Hope

Telefon: 958 00 766

E-post: irene.hope@parat.com

Nestleder: Bodil Røkke

Telefon: 952 10 087

E-post: bodil.rokke@parat.com

Abonnement:

Pris 400 kroner for ikke-medlemmer. Kontakt medlem@parat.com

Opplag: 5000

Annonser: 07 Media

v/Trygve Blix

Telefon: 907 39 472

E-post: trygveblix@07.no

Grafisk utforming: 07 Media, Moss

Trykk: Ålgård Offset

Forsidefoto: Illustrasjon av nettbestilling.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg. Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av iStock. Farmasiforbundet er en yrkes organisasjon i Parat www.farmasiforbundet.no www.parat.com

farmasiforbundet

ISSN 1891-6864

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og
svanemerket,

BLOKKERER 92 % AV DENTINKANALENE

ETTER BARE 6 SKYLLINGER in vitro*1

Alkoholfrie Listerine® Professional Sensitivity

Therapy,et munnskyll til bruk to ganger daglig, bygger på kaliumoksalat-krystallteknologi:

• Kaliumoksalat bindes til kalsium i spyttet, og krystaller dannes.

• Krystallene lagres dypt inne i eksponerte dentinkanaler.

• Krystallene bygges opp ved hver skylling, noe som gir en dyp, stabil og heldekkende forsegling av dentinkanaler.

Listerine® Professional Sensitivity Therapy kan brukes separat for langvarig beskyttelse,2,3 eller i kombinasjon med tannkrem mot sensitive tenner.

Profesjonell munnpleie hjemme

Dette produktet skal ikke anbefales til pasienter med kjent nyresykdom, nyrestein eller malabsorpsjonssyndrom, eller til pasienter som har et høyt inntak av vitamin C (1000 mg eller mer per døgn).

1) Sharma D et al, ‘A novel potassium oxalate-containing tooth desensitizing mouthrinse: A comparative in vitro study’ Journal of Dentistry Vol 41 S4 2013 Pg S18-S27 2. Ved bruk 2 ganger daglig. 3. Relief of hypersensitivity DOF 4 – 2012, Combination Tubule Occlusion, DOF 2 – 2012. *Basert på % hydraulisk konduktansreduksjon. NO/LI/13-0070a(1)

Influensakø hos fastleger

Fastleger opplever stor pågang fra skoleelever som trenger sykmelding for forkjølelse, etter at de nye fraværsreglene trådte i kraft. Mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag vil som hovedregel bety at eleven ikke får karakter i faget. – Det er i utgangspunktet folk som ikke hadde hatt behov for å gå til lege, som tar kontakt, sier medisinsk ansvarlig lege på Førde legesenter, Mariann Kapstad til NRK. Hun sier en god del av timene som er satt av til «øyeblikkelig hjelp»pasienter, har gått med til å ordne erklæringer til elever.

Kilde: ©NTB

Stamcellebehandling mot MS

Minst 100 MS-syke nordmenn har reist til utlandet for å få stamcellebehandling, ifølge MS-forbundet. Nå lover helse- og omsorgsminister Bent Høie at flere skal få denne behandlingen i Norge, og sier til NRK at stamcellebehandlingen skal tilbys til flere pasienter i et omfattende forskningsprosjekt i de fire helseregionene. Enn så lenge mener han at det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon om virkninger og bivirkninger av behandlingen til å kunne tilby den som standardbehandling for MS-syke.

Han håper at studien både vil hjelpe pasientene som får tilbudet, og kunne gi informasjon om hvilke pasienter denne behandlingen er nyttig for. Omkring 11 000 nordmenn har MS.

Kilde: ©NTB

40-doblet prisen på MS-medisin

Da forskere oppdaget at den billige kreftmedisinen Campath var svært effektiv mot multippel sklerose, økte produsenten prisen på den til det 40-dobbelte.

Zika-vaksine skal testes i USA

En vaksine mot zikaviruset skal nå testes på mennesker i USA, men helsemyndighetene sier at det fortsatt vil ta tid før vaksinen er på markedet. – En trygg og effektiv vaksine som hindrer zika-infeksjoner og de ødeleggende fødselsskadene er et folkehelsekrav, sier Anthony Fauci som er direktøren for det amerikanske smitteverninstituttet (NIAID). Han sier at vaksinen ble utviklet tidligere i år, og at dyreforsøkene har vært svært lovende. Nå skal minst 80 frivillige delta i de første kliniske forsøkene.

Kilde: ©NTB

Frem til 2012 ble medisinen Campath brukt til å behandle pasienter med kronisk leukemi (blodkreft). Men etter at det internasjonale legemiddelselskapet Sanofi kjøpte selskapet som eide rettighetene til kreftmedisinen, fant forskere ved universitet i Cambridge ut at den hadde en svært god effekt på multippel sklerose. Som kreftmedisin til behandling av kronisk leukemi kostet Campath 165 kroner for 1 milligram. Etter at den ble relansert som MS-medisin under navnet Lemtrada, var prisen 6519 kroner for milligrammet.

Kilde: ©NTB

Flere tuberkulosetilfeller oppdaget i Skien

14 personer er smittet med tuberkulose i Skien i Telemark. Seks andre tilfeller ble oppdaget i sommer. – Vi har funnet frem til en stamme av tuberkulose i Skien – med andre ord at sykdommen har samme opphav. Og den skal vi nå ta knekken på, slik at sykdommen ikke sprer seg. Likevel må vi regne med noen ytterligere tilfeller, sier overlege Frode Tinderholt ved smittevernavdelingen ved Sykehuset Telemark til NRK. Ifølge Folkehelseinstituttet er utbruddet i Skien større enn det som er normalt i Norge. Alle de smittede i Skien kommer fra innvandrermiljøer.

Kilde: ©NTB

Advarsel mot å sette barn på allergi-diett

En forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus er bekymret over at stadig flere foreldre setter barn på allergi-dietter uten at det er nødvendig. Professor og overlege ved Oslo universitetssykehus

Karin Lødrup Carlsen advarer om at grunnløse allergi-dietter kan få helsemessige konsekvenser, skriver Aftenposten.

Antallet påviste matallergier vokser, det samme gjør også antakelsene. – Rundt regnet vil fem til åtte prosent av barn ha en matallergi, mens langt flere tror barna har det. Jeg tror det skyldes at matfølsomhet har fått mye oppmerksomhet i mediene, sier Carlsen.

Kilde: ©NTB

Telefontjeneste for gravide og ammende

«Trygg Mammamedisin» er en ny offentlig og gratis telefontjeneste hvor gravide og ammende kan få svar på sine spørsmål. – Vi opplever at mange gravide og ammende er redd for at medisinene de bruker kan være farlige for barnet, sier farmasøyt og rådgiver hos Trygg Mammamedisin, Helle Tjønn Lindland til NTB.

Det er farmasøyter og leger ansatt ved regionale legemiddelinformasjonssentre som vil besvare spørsmål på den nye telefontjenesten. Tjenesten har siden 2011 eksistert som en nettside, men nå vil det også være mulig å ringe for å få informasjon. Tjenesten driftes med midler fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Kilde: ©NTB

Seks millioner kroner til anonyme leger

Ifølge Dagens Medisins utregninger ble det til sammen utbetalt 5,6 millioner kroner fra legemiddelselskapene til leger som nekter å gi innsyn i overføringene i fjor.

– Legemiddelindustrien bør slutte å samarbeide med leger som ikke tillater offentliggjøring, og man bør også offentliggjøre betalinger som skjer fra utlandet,

Verv og vinn reise

sier Steinar Madsen i Legemiddelverket til nettstedet.

For første gang er det offentliggjort lister over verdioverføringer til helsepersonell og organisasjoner, og ifølge Legemiddelverket har rundt en tredel reservert seg mot å stå på listen.

Kjenner du noen som ikke er organisert? Verv dem som medlem og bli med i trekningen av et reisegavekort på 10 000 kroner! Fortell alle som ikke er organisert, at det er like viktig å forsikre jobben sin som å forsikre hus og bil. Har de råd til å la være? Det er for sent når det «brenner». Alle som verver ett eller flere medlem mer i perioden 1.–30. november 2016, får en vervepremie, mens én vinner får reisegavekort på 10 000 kroner.

Som medlem får du hjelp og støtte når du trenger det, av dyktige mennesker som er eksperter på arbeidslivet. I tillegg ivaretar Farmasiforbundet dine interesser når det gjelder yrke, bransje og utdanning. Send innmelding på SMS til 1960 eller finn skjema på parat.com. * Opplysninger om hvem som er ververen, fylles inn i innmeldingsskjemaet.

Forbud mot astmamedisin

Mads Kaggestad mener utøvere må ha diagnose for å bruke astmamedisin. Til VG sier han at løsningen er å få medisinen tilbake på dopinglisten.

Det har vært stor debatt rundt bruken av astmamedisin i norsk langrenn. Overfor TV 2 hevder anonyme kilder på landslaget at de er blitt tilbudt astmamedisin, selv om de er friske.

– Ventolin bør tilbake på forbudslisten. Det vil gjøre at man er helt avhengig av en diagnose og legeerklæring, for å få fritak til å bruke astmamedisin. I tillegg unngår man at barn og unge tror at de kan ta astmamedisin som del av det å drive med idrett, sier Kaggestad til avisen.

Kilde: ©NTB

I Flux familien har vi produkter spesielt utviklet mot tørr munn, Flux Dry Mouth. Serien består av en skyll, en gel og harde sugetabletter. Produktene kan etter behov kombineres igjennom døgnets 24- timer.

Flux Tørr Munn Skyll og Gel fukter og smører slimhinnene når du føler deg tørr i munnen. Produktene stimulerer spyttproduksjonen og har en mild smak av jordbær/mint

Flux Drops er leskende sukkerfrie sugetabletter som har lang varighet, med god smak av rabarbra og jordbær og nå kommer den også med ny god smak av stikkelsbær!

Alle produktene inneholder fluor. Les gjerne mer på www.fluxfluor.no

Har du fluxet i dag?

Flux Drops
Flux Tørr Munn Rinse
Flux Tørr Munn Gel
Nyhet!

En brusende NYHET ved tette

og surklete luftveier

Granon® en slimløsende brusetablett med sitronsmak

Granon® løser opp slim ved å gjøre det mer tyntflytende, og dermed lettere å hoste opp.

Granon® er et reseptfritt legemiddel mot kronisk bronkitt og selges kun på apotek.

Granon «Takeda»

Mukolytikum.

R05C B01

BRUSETABLETTER 200 mg og 600 mg: Hver brusetablett inneh.: Acetylcystein 200 mg, resp. 600 mg, vannfri laktose 75 mg, resp. 70 mg, orbitol maks. 25 mg, resp. maks. 40 mg, mannitol, sakkarinnatrium, natrium 99 mg, resp. 139 mg, hjelpestoffer. Sitronsmak.Indikasjoner: 200 mg: Voksne, ungdom og barn ≥6 år: Slimløsende behandling ved akutte og kroniske bronkopulmonale sykdommer forbundet med svekket produksjon og transport av slim. 600 mg: Voksne: Slimløsende behandling ved akutte og kroniske bronkopulmonale sykdommer forbundet med svekket produksjon og transport av slim. Reseptfri bruk: Kronisk bronkitt hos voksne >18 år. Dosering: Voksne: Brusetabletter 200 mg: 1 brusetablett 2-3 ganger daglig. Brusetabletter 600 mg: ½ brusetablett 2 ganger daglig eller 1 brusetablett 1 gang daglig. Ungdom og barn ≥6 år: Brusetabletter 200 mg: 1 brusetablett 2 ganger daglig. Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Brusetabletter 200 mg bør ikke brukes til barn <6 år. Brusetabletter 600 mg er ikke egnet til barn og ungdom og er kontraindisert hos barn <2 år. Administrering: Oppløses i 1/2-1 glass vann og drikkes. Kan tas med eller uten mat. Brusetabletter 600 mg: Kan deles i like doser (delestrek). Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hemoptyse. Bruk hos barn <2 år. Forsiktighetsregler: Alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og Lyells syndrom er rapportert svært sjeldent. Ved nye endringer i hud eller slimhinner bør lege kontaktes umiddelbart og behandlingen seponeres. Forsiktighet bør utvises ved bronkial astma og ved ulcus i anamnesen. Forsiktighet må utvises ved histaminintoleranse. Langtidsbehandling bør unngås hos disse pasientene da acetylcystein påvirker histaminmetabolismen og kan gi symptomer på intoleranse. Acetylcystein gir sannsynligvis frisetting av histamin og bivirkninger pga. dette, og særlig hos histaminfølsomme personer kan mindre hudutslett, kløe og urticaria forekomme, i sjeldne tilfeller også bronkospasmer. Spesiell forsiktighet må utvises hos pasienter som er særlig følsomme overfor histamin, f.eks. atopikere eller astmatikere, og langtidsbehandling bør unngås. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved hereditær fruktoseintoleranse. Inneholder 99 mg (200 mg) og 139 mg (600 mg) natrium, dette bør/skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Interaksjoner: Kombinasjon med hostestillende midler kan gi kritisk oppsamling av slim pga. nedsatt hosterefleks. Det skal derfor gjennomføres en svært grundig diagnostisering ved denne kombinasjonsbehandlingen, og nytten bør vurderes nøye. Absorpsjon av visse antibiotika, f.eks. cefaleksin og tetrasyklin (unntatt doksysyklin), synes å bli redusert dersom acetylcystein gis samtidig, og bør derfor tas med 1-2 timers mellomrom. Absorpsjon av amoksicillin, doksysyklin, erytromycin og bacampicillin påvirkes ikke av acetylcystein. Rapporter om antibiotika-inaktivering forårsaket av acetylcystein eller andre slimløsende midler, er utelukkende basert på in vitro-forsøk. Av sikkerhetshensyn bør likevel peroral antibiotika administreres separat og med et intervall på minst 2 timer. Uforlikeligheter in vitro er spesielt beskrevet for semisyntetiske penicilliner, tetrasykliner, cefalosporiner og aminoglykosider. Uforlikeligheter med amoksicillin, doksysyklin, erytromycin, tiamfenikol eller cefuroksim er ikke rapportert. Ved samtidig bruk av glyserylnitrat (nitroglyserin) og acetylcystein er det rapportert økt vasodilaterende effekt og hemming av blodplateaggregasjonen. Klinisk relevans er hittil ikke klarlagt. Graviditet, amming og fertilitet: Begrensede data på bruk hos gravide og ammende, bør derfor ikke brukes. Dyrestudier indikerer ingen teratogene effekter. Bivirkninger: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Stomatitt, magesmerter, halsbrann, oppkast, diaré, kvalme. Øre: Tinnitus. Øvrige: Hodepine, feber, allergiske reaksjoner (kløe, urticaria, utslett, bronkospasmer, angioødem, takykardi og hypotensjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Angioødem. Luftveier: dyspné, bronkospasmer (primært ved hyperaktive bronkier ved bronkialastma). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner inkl. sjokk. Overdosering/Forgiftning: Se Giftinformasjonens anbefalinger R05CB01 side. Egenskaper: Klassifisering: Ekspektorans som reduserer viskositeten av mukøst og purulent sekret. Virkningsmekanisme: Ennå ikke kjent, men antas å ha sammenheng med fjerning av frie radikaler og evne til å styrke organismens antioksidantsystem, muligens gjennom metabolisme av N-acetylcystein til glutation. Absorpsjon: Raskt. Biotilgjengelighet er ca. 5%, spesielt pga. utstrakt deacetylering av cystein i tarmen. Cystein inngår i dannelsen av glutation. Tmax: ½ time. Utskillelse: Langsom eliminasjon. Utskilles gjennom nyrene, hovedsakelig som metabolitter. Pakninger uten resept: Brusetabletter 200 mg: 25 brusetabletter er unntatt fra reseptplikt. Brusetabletter 600 mg: 10 brusetabletter er unntatt fra reseptplikt. Pakninger og priser: 25 stk.1 (tablettrør) 111481. 100 stk. 1 (tablettrør) 544926. Sist endret: 20.11.2015

ATC-nr.:

Friskt pillesalg

Nordmenn kan enkelt ta seg en online-tur over Nordsjøen for å bestille resepter eller reseptpliktige legemidler. Frisk apotek i Oslo tilbyr forsendelse rett hjem. Reseptene kan også fritt benyttes i alle andre norske apotek.

Av: Kristin Rosmo

Frisk apotek i Oslo har siden oktober i fjor samarbeidet med det engelske selskapet Hexpress Healthcare Ltd. om forsendelse av reseptpliktige legemidler til norske kunder som har bestilt medikamentell behandling via nettlegene/nettapotekene euroclinix.net og 121doc.net. Nettsidene er på norsk, og det går lynraskt å få en resept på ønsket legemiddel. Man kan selv velge om legemidlet skal sendes rett hjem fra Frisk apotek i Oslo, eller om man ønsker å få tilsendt resepten.

Ikke godkjente nettapotek

Slik legepraksis er tillatt i England, men nettsidene er ikke godkjente nettapotek hos de nasjonale myndighetene. Legemiddelverket er svært kritiske til at Frisk apotek har innledet et samarbeid om forsendelse av legemidler til de norske kundene. De forventer at norske apotek velger samarbeidspartnere som forholder seg til regelverket i Norge og EU, og som

ikke bidrar til uheldig legemiddelforskrivning. Legemiddelverket har vært på tilsyn ved apoteket og har avdekket ulovlige og kritikkverdige forhold (se egen sak).

Farmasiliv har ved hjelp av to Paratmedarbeidere testet ut de to løsningene på nettsiden euroclinix.net som nå tilbys norske kunder.

Kommunikasjonsrådgiver

Vetle Daler ville teste ut en bestilling av potenslegemidlet Viagra levert hjem, mens seniorrådgiver Lill Jacqueline Fischer bestilte seg en resept på det vektreduserende legemidlet Xenical og leverte resepten på et norsk apotek.

Viagra rett hjem

Vetle Daler gjennomførte den online legekonsultasjonen veldig enkelt og greit

Det engelske selskapet Hexpress tilbyr en online-legetjeneste der nordmenn kan fylle ut et konsultasjonsskjema og velge medikamentell behandling i ønsket mengde mot en rekke tilstander. Skjermbilde: fra euroclinix.net.

en ettermiddag i august.

– Jeg svarte så sant jeg kunne på alle spørsmålene, men hoppet over noen av dem. Dessuten målte jeg ikke blodtrykket og oppga det jeg trodde var riktig. Jeg hadde ingen direkte kontakt med onlinelegen, sier Daler.

Han fikk umiddelbart en e-post med informasjon om at en lege vurderte konsultasjonen. Etter to minutter fikk han en ny e-post, der Euroclinix «bekrefter at vårt medisinske team med glede kan godkjenne behandling for deg på grunnlag av informasjon du har oppgitt».

– Deretter måtte jeg logge meg inn for å se tilgjengelige legemidler og priser, og selv legge inn en bestilling på Viagra.

Så snart dette var gjort, fikk Daler en bekreftelse på at resepten ville bli direkte oversendt til Frisk apotek. E-posten inneholdt også pakningsvedlegget for Viagra. Dagen etter fikk Daler en ny e-post fra Euroclinix om at konsultasjonen var godkjent, og at resepten var på vei til apoteket. For denne tjenesten mottok han en faktura fra Euroclinix på 1000 kroner. – Etter ytterligere et døgn fikk jeg en e-post om at legemidlet nå var sendt med Bring fra apoteket til min valgte leveringsadresse. Pakken med Viagra kom

frem neste morgen og inneholdt i tillegg et skriv fra Frisk apotek om at jeg kunne kontakte dem om jeg hadde noen spørsmål vedrørende bruken.

Det tok altså bare to og et halvt døgn å gjennomføre en legesjekk av de innsendte opplysningene, fysisk forsendelse av resept i posten fra England til Frisk apotek i Oslo og ekspedering og forsendelse av legemidlet i posten til Dalers lokale postkontor.

– Det er et imponerende tempo og en helt grei kundeopplevelse. Men jeg stiller spørsmål ved om legesjekken kan være reell, sier Daler.

Foreslo bruk av poste restante

På bakgrunn av Legemiddelverkets tilsyn stanset Frisk apotek samarbeidet med Hexpress i noen uker i sommer, inntil enkelte uavklarte forhold i samarbeidet var på plass og rollene tydeligere definert. Fischer forsøkte flere ganger å bestille Xenical under den perioden Frisk apotek midlertidig hadde stanset samarbeidet med Hexpress, men selskapet foreslo da at hun kunne bestille via Euroclinix’ engelske nettside for levering i et annet land hvis hun hadde en adresse utenfor Norge. – Jeg prøvde dermed å benytte min ferieadresse i Spania, men fikk da vite at

de heller ikke kunne levere til Spania på grunn av spansk lovgivning, sier Fischer.

Kundeservice hos Euroclinix foreslo derfor at hun kunne få det levert i Sverige, eventuelt via en poste restante-adresse der. Fischer fikk konkrete råd om hvordan hun kunne gå frem for å hente legemidlet på en nærmere avtalt utdelingsadresse i Sverige. – De forsøkte å finne løsninger for å kunne selge legemidler til meg til tross for at tjenestene deres for en periode ikke var tilgjengelig i Norge, sier Fischer.

Det svenske lovverket tillater den foreslåtte løsningen med forsendelse til en adresse i Sverige så lenge legemidlet er godkjent i Sverige og kjøpt på lovlig vis. Det må dessuten kunne dokumenteres at det er til personlig bruk.

Betviler at lege vurderte opplysningene Da euroclinix.net igjen ble klar med tjenester for det norske markedet, bestilte Fischer en resept på det vektreduserende legemidlet Xenical.

– Spørsmålene under «konsultasjonen» svarte jeg så ærlig jeg kunne på, men det var helt opp til meg selv hva jeg opplyste om, og det var ikke alle spørsmålene jeg kunne svare på uten å kun anta hva som var riktig. Det var ingen kontakt med

online-legen underveis, så jeg opplevde det ikke som noen reell konsultasjon. Bestillingen min ble «behandlet» på mindre enn to minutter. Jeg tror ingen lege har sett på dette, sier hun.

Fischer måtte betale 1000 kroner for resepten, og etter to dager lå den i postkassen. Hun gikk så til Vitusapotek Sandvika med resepten.

Ingen informasjon om riktig legemiddelbruk

Apoteket trodde først resepten var printet ut og dermed ugyldig, men i den videre samtalen forklarte Fischer at resepten er mottatt i posten, bare bestilt over nett. Apoteket besluttet da at resepten skulle ekspederes. På spørsmål svarte apoteket at de kun fikk sjekket autorisasjon på nordiske leger.

– Jeg ba om å få med meg resepten sammen med legemidlet, men apoteket ønsket å beholde den, og jeg fikk isteden en kopi. Jeg fikk ingen spørsmål fra apoteket om jeg visste hvordan legemidlet skal brukes. Kanskje det skyldtes at det ble så mye oppmerksomhet på selve resepten i dette tilfellet, undrer Fischer.

Da hun kom hjem, så hun at opplysningen «kunden printet resepten fra e-mail»

var tilføyd på resepten, og stusset over det siden hun presiserte at den var mottatt i posten.

Mistenkte ugyldig resept

Farmasiliv spurte apoteker ved Vitusapotek Sandvika, Bent Koksvik, hvordan de opplevde å få resepten fra Fischer.

– Utleveringsforskriften setter strenge krav til ekspedering av resepter fra EØSområdet i Norge, så det var all grunn til en grundig vurdering av denne resepten, i likhet med andre resepter vi mottar fra EØS-området. Vår medarbeider oppfattet først at resepten var fremkommet via e-post, hvorpå apotekets respons ble at resepten ikke var gyldig. Det ble av den grunn notert på resepten at den var printet fra e-post. I den videre samtalen oppfattet apoteket at resepten var tilsendt kunden i post. På det grunnlaget ble resepten nærmere undersøkt og godkjent som gyldig. Vi beholdt resepten for senere å kunne dokumentere ekspedisjonen, men dette var unødvendig. Vi beklager dersom vår påføring av resepten medførte ulempe for kunden, sier Koksvik.

Koksvik beklager også at Fischer ikke ble spurt om hun kjente til bruken av legemidlet.

Resept på det vektreduserende legemidlet Xenical, mottatt i posten fra en engelsk nettlege.

– Vi har som mål å gi alle kunder et råd eller en informasjon om produktene de bruker, men da har vi ikke lyktes med det i denne ekspederingen, sier han.

Gyldige nettresepter fra England Legemiddelverket erfarer at det er tillatt å drive nettlegepraksis i England. – Når slike nettleger skriver ut resepter som overholder krav til EØS-resepter, er de gyldige i Norge. Slik sett kan derfor norske apotek vanskelig nekte å ekspedere disse med mindre de betviler ektheten av resepten, sier Jørgen Huse, seksjonssjef i Legemiddelverket.

Han mener at norske apotek ikke skal ekspedere utenlandske resepter hvis det ikke fremgår av resepten hvordan farmasøyten enkelt kan komme i kontakt med legen, med telefonnummeret direkte til legen/legekontoret.

– Er farmasøyten i tvil, så kan man få kontrollert legestatus hos relevant myndighet, eller man kan kontrollringe legen. Resepten skal ikke ekspederes hvis farmasøyten ikke kan tolke resepten på grunn av språk, slurvete skriving eller lignende. Men vi har en forventning om at apotek er i stand til å lese engelskspråklige resepter, sier Huse.

Annonse

REDUSERER SMERTEFULL LUFT I MAGEN

– Luft i magen kan være ekstremt smertefullt, men ikke alle vet at det er mulig å gjøre noe med det. Redugas både behandler og forebygger, sier Åse Marit Vig, produktspesialist i Omega Pharma.

– Å lide av oppblåst mage er vanligere enn man tror, forklarer Åse Marit Vig.

– En oppblåst mage kan mange ganger være en reaksjon på den moderne livsstilen vi lever i dag med feil kostvaner, stress og mangel på søvn og mosjon. Det er ikke alltid man vet hva den oppblåste magen kommer av. Derfor må man ofte prøve seg frem for å finne riktig hjelp. Men jeg vil uansett anbefale å prøve Redugas. Den både behandler og forebygger og gir rask og effektiv lindring. Dessuten har den en forfriskende peppermyntesmak, sier produktspesialisten.

FEM RÅD MOT LUFTPLAGER

Lag regelmessighet i livet ditt Regelmessighet i måltider, toalettbesøk, søvn, væskeinntak og daglig mosjon er godt for magen.

Spis snille ting for magen

Kokt mat er snillere for magen enn stekt mat. Unngå stekte grønnsaker og fet mat. Vær forsiktig med juice, frukt og kaffe.

Reduser karbohydratene

Når karbohydrater brytes ned forekommer det en gjæringsprosess hvor luft oppstår. Noen kan være følsomme for frukter, andre for hvete eller gluten. Kutt derfor ut en type mat om gangen.

Stress ned

Magen reagerer lett på stress, så vurder om livssituasjon er en årsak. Ikke kast i deg maten, og tygg godt.

Mosjoner mer

En halvtimes tur om dagen setter i gang fordøyelsesprosessen. Mosjon hjelper tarmene til å drive mat frem og luft ut.

«Redugas løser opp luftbobler og reduserer ny luftdannelse»

FORHINDRER DANNELSE AV LUFT

Redugas gir en rask og effektiv lindring av luft i magen og bidrar til en sunn tarmflora på grunn av LycosylTM som er en kombinasjon av simetikon og inulin1,2,3,4 Simetikon ødelegger luftboblene ved å legge seg rundt luftboblene til de sprekker, mens inulinet øker mengden av fordelaktige bakterier i tarmene. Dette gjenoppretter en sunn tarmflora og hindrer dermed ny dannelse av luft.

NÆRING

TIL DE GODE BAKTERIENE

Inulin er et prebiotika av plantekostfiber. Prebiotika gir effektiv næring til de gode bakteriene som finnes i mikrofloraen i tarmene. Du kan si at jo større forekomst av de gode bakteriene, desto færre muligheter har de slemme bakteriene til å spre seg og produsere luft, forklarer Åse Marit Vig. Les mer om Redugas på benegast.no

Annonse

Lindrer og forebygger Gir rask og effektiv lindring av luft i magen og oppblåsthet. Bidrar til en sunn tarmflora, noe som hindrer ny dannelse av luft.

Dobbel virkning

Lycosyl, som er en kombinasjon av simetikon og inulin gir en dobbelvirkning. Simetikon ’sprekker’ boblene og inulin hjelper de snille tarmbakteriene.

Frisk smak

Tyggetabletter med frisk peppermyntesmak.

1. Weiss J. Etiology and management of intestinal gas. Current Therapeutic Research. 1974; 16(5): 909 – 920

2. Bernstein J E et al. Evaluation of the effectiveness of simethicone in acute upper gastrointestinal distress. Curr Ther Res Clin Exp. 1974; 16 (6): 617 - 620.

3. Kleessen B et al. Jerusalem artichoke and chicory inulin in bakery products affect faecal microbiota of healthy volunteers. The British Journal of Nutrition 2007; 98(3): 540 – 549

4. Kaplan MA et al. Loperamide-simethicone vs loperamide alone, simethicone alone and placebo in the treatment of acute diarrhea with gas-related abdominal discomfort. Arch Fam Med. 1999; 8(3): 243-248.

HALSBRANN DIARÉ TREG MAGE LUFT I MAGEN
LINDRER & FOREBYGGER
En byggeplass er det første som møter deg når du går inn døren til Frisk apotek i Oslo. Selv oppgir de vannskader som årsak til forholdene.

Friske tak

Frisk apotek i Oslo samarbeider med det engelske nettapotekselskapet Hexpress om forsendelse av legemidler til det norske markedet. Legemiddelverket har vært på tilsyn ved apoteket og har avdekket ulovlige og kritikkverdige forhold.

Kristin Rosmo

Tilsynet ved Frisk apotek avdekket en rekke avvik, og Legemiddelverket anser at samarbeidet mellom apoteket og Hexpress Healthcare Ltd. avviker fra de tradisjoner norske apotek har for å fremme riktig og sikker legemiddelbruk. Samarbeidet om forsendelse av reseptpliktige legemidler til det norske markedet har pågått siden oktober i fjor.

Nye importregler krevde norsk apoteksamarbeid Hexpress, som ble etablert i 2011, tilbyr gjennom nettsidene euroclinix. net og 121doc.net en online legetjeneste der nordmenn kan fylle ut et konsultasjonsskjema og velge medikamentell behandling i ønsket mengde mot utvalgte tilstander innenfor kvinners helse, menns helse, seksuell helse, generell helse, reisemedisin og hudsykdommer.

Skarp kritikk fra tilsynsmyndighetene Et nytt og strengere regelverk for privatimport av legemidler ved forsendelse ble innført fra 1. oktober i 2015. Fra dette

tidspunkt ble det kun tillatt å importere reseptfrie legemidler fra EU/EØS som er reseptfrie og godkjent i Norge. Tidligere var det tilstrekkelig at det var «lovlig ervervet» i innkjøpslandet innen EØSområdet. Denne endringen førte til at Hexpress måtte finne en ny løsning for å kunne fortsette å sende reseptpliktige legemidler til kunder i Norge, og selskapet etablerte da et samarbeid med Frisk apotek i Oslo om salg og forsendelse av de aktuelle legemidlene.

I januar dukket Legemiddelverket opp på et uanmeldt tilsyn hos Frisk apotek. Tilsynet omfattet apotekets aktiviteter og oppgaver i forbindelse med samarbeidet med Hexpress. Under tilsynet ble det avdekket en rekke ulovlige og kritikkverdige forhold knyttet til Hexpresssamarbeidet. Ifølge tilsynsrapporten skal Hexpress ha hevdet overfor Frisk apotek at de har 10 000 pasienter i Norge.

Legemiddelverket skriver i tilsynsrapporten at de mener det er kritikkverdig

at apoteker Troy Hammer til tross for å ha uttrykt usikkerhet rundt lovligheten av virksomheten til Hexpress, allikevel ikke har vært i kontakt med myndighetene eller andre fagpersoner før samarbeidet ble iverksatt. I rapporten skriver de også at de mener Frisk apotek har utvist svært dårlig skjønn da de startet samarbeidet med Hexpress.

Tilsynsrapporten beskriver hele ni avvik fra myndighetskravene. Avvikene omfattet priser, flere brudd på utleveringsforskriften og manglende forsendelsesrutiner. Nå er imidlertid åtte av avvikene lukket. Blant annet måtte rutinene for overføring av resepter fra Euroclinix til Frisk apotek endres fra å overføres elektronisk til fysisk forsendelse av originalresept via post. For det siste avviket, som omhandler rutiner ved forsendelse, har apoteket tre ganger måttet sende ny dokumentasjon på at tilfredsstillende rutiner er på plass. Avviket var ennå ikke lukket da Farmasilivredaksjonen ble avsluttet.

Nett diagnostisering

Vurderte konsekvenser for apotekkonsesjonen

I et oppfølgingsbrev fra Legemiddelverket i april understreker de at Frisk apotek har valgt å samarbeide med et ulovlig nettapotek, siden det i EU er innført krav om en særskilt logo og listeføring av lovlige nettapotek hos nasjonale legemiddelmyndighetene. Hexpress’ nettsider for det norske markedet, euroclinix.net og 121doc.net, har ikke denne logoen.

I dette brevet skriver Legemiddelverket at de vil vurdere hvilke følger dette samarbeidet har for retten til å inneha apotekkonsesjon. Frisk apotek stanset da samarbeidet med Hexpress inntil enkelte uavklarte forhold i samarbeidet var på plass og rollene tydeligere definert.

Tydeligere rollefordeling

Som en konsekvens av tilsynet tok Hexpress initiativ til et møte med Frisk apotek og Legemiddelverket. Resultatet ble en tydeligere rollefordeling mellom henholdsvis lege- og apotekvirksomhet. Med de endringene som ble gjort, anser ikke

Legemiddelverket lenger at selve samarbeidet mellom Frisk apotek og Hexpress er ulovlig, men at det nå mer er et spørsmål om god apotekskikk og tradisjon.

Hexpress har blant annet endret bestillingsløsningen på euroclinix.net og 121doc.net på en slik måte at kunden nå kan velge å få tilsendt en resept som kan leveres på kundens lokale apotek. De ønskede legemidlene kan likevel fortsatt fås tilsendt fra Frisk apotek i Oslo, men det er blitt en tydeligere avgrensing mellom legetjenesten og apotektjenesten.

Selv om Legemiddelverket nå mener at de formelle kravene i loven er oppfylt, slik at Frisks samarbeid med Hexpress ikke lenger anses ulovlig, påpeker de at Hexpress ikke følger norsk lovgivning i og med at nettsiden har bilder og informasjon om reseptpliktige legemidler til allmennheten. Legemiddelverket mener Hexpress på denne måten bidrar til uheldig legemiddelforskrivning og unødvendig bruk av antibiotika.

tene som fremkommer av saksdokumentasjonen. I sitt svar på Legemiddelverkets tilsynsrapport skriver Hammer at «Frisk apotek har som ambisjon å være et moderne apotek som tar i bruk nye metoder og tilbyr norske apotekkunder tidsriktige løsninger», og at de ønsker å gjøre dette i henhold til gjeldende regelverk og forsvarlig praksis. Han viser til at samarbeidet med Hexpress er nybrottsarbeid, og at de på tilsynstidspunktet var midt i en prosess med å organisere samarbeidet med Hexpress best mulig. Hammer presiserer at han ikke hadde noen mistanke om at Hexpress drev lovstridig aktivitet.

Hammer skriver videre at han mener Legemiddelverket ikke kan underbygge de sterke og belastende offentlige ytringer som tilsynsrapporten inneholder. Til det svarer Legemiddelverket at de ser alvorlig på at apotekeren aksepterer at det inngås et samarbeid hvor det avdekkes mange lovbrudd, og har i sommer presisert overfor Frisk apotek at de forventer at norske apotek velger samarbeidspartnere som forholder seg til regelverket i Norge og EU, og som ikke bidrar til uheldig legemiddelforskrivning. Dette er et av områdene Farmasiliv har bedt Hammer om å kommentere, men som han altså ikke ønsker å gjøre.

Bryter med norsk tradisjon

Seksjonssjef i Legemiddelverket, Jørgen Huse, erfarer at det i Norge og en rekke andre land ikke er god praksis å drive nettkonsultasjon på den måten man kan se flere britiske nettleger gjør. – Det gjelder spesielt behandling av sykdommer som krever tettere oppfølging enn det vi antar disse nettlegene tilbyr. At disse nettlegene i praksis har et tett samarbeid med nettapotek, tilsier at hovedformålet er å få skrevet ut resepter som så nettapoteket kan selge. Vi ser for eksempel at pasienter blir spurt om hvilke legemidler de trenger, ikke hvilke plager de ønsker behandling

Kommunikasjonssjef i Apotekforeningen, Jostein Soldal, er positiv til innovasjon i apotekmarkedet under forutsetning av at det ikke går på bekostning av pasientsikkerhet og kvalitet i kundeoppfølgingen. Foto: Espen Solli / Apotekforeningen.

Legemiddelverket forventer at norske apotek velger samarbeidspartnere som forholder seg til regelverket (i Norge og EU), og som ikke bidrar til uheldig legemiddelforskrivning, blant annet av antibiotika. Skjermbilde: euroclinix.net

for. Behandlingsalternativene er i stor grad tilpasset nettapotekets snevre sortiment, sier Huse.

Han mener det blir for enkelt å få en behandling med for eksempel antibiotika dersom en pasient i Norge konsulterer den britiske nettlegen via noen avkrysningsformularer.

– Når det gjelder Frisk apotek, har de inngått et strategisk samarbeid med en slik nettlege/nettapotek. Etter vårt tilsyn har de tilpasset samarbeidet på en slik måte at de er innenfor apotekloven. Apotekloven har ingen konkrete bestemmelser om slikt samarbeid. Men vi anser at dette samarbeidet avviker fra de tradisjoner norske apotek har for å fremme riktig og sikker legemiddelbruk. Slik sett er dette også et spørsmål om hva apotekbransjen selv ønsker å bli forbundet med, sier Huse.

Positive til innovasjon

På spørsmål om en kommentar til Legemiddelverkets betraktning om hva

apotekbransjen selv ønsker å bli forbundet med, svarer kommunikasjonssjef Jostein Soldal at Apotekforeningen generelt er positive til innovasjon i apotekmarkedet, men at dette ikke må gå på bekostning av pasientsikkerhet og kvalitet i kundeoppfølgingen.

– Nye modeller for samarbeid med forskrivere må heller ikke rokke ved kundens frie apotekvalg. Forsvarlig forskrivning er legenes ansvar, men apotek må ikke inngå samarbeid som kan underbygge uforsvarlig forskrivning, for eksempel av antibiotika. Så vidt vi forstår, ekspederer ikke Frisk apotek slike legemidler gjennom denne ordningen, sier Soldal. Frisk apotek er medlem av Apotekforeningen. Foreningen mener generelt at medlemmene må unngå samarbeidsrelasjoner som kan svekke kundens tillit til norsk apotekvesen, men presiserer at de som bransjeorganisasjon verken kan eller skal ha innsikt i sine medlemmers ulike forretningsmodeller og kommersielle samarbeidsmodeller.

– Vi kjenner ikke nok til den løsningen Frisk apotek benytter, til å kunne kommentere dette konkret. Vi har imidlertid invitert Frisk apotek til et møte der vi ønsker å få mer innsikt i håndteringen av de rent apotekfaglige sidene ved systemet de praktiserer. Vi ønsker å ha en åpen og god dialog med våre medlemmer, men ser ingen grunn til å føre denne dialogen i mediene, sier Soldal.

Frisk apotek et selvstendig apotek, som inngår i selskapet Europharma Apotek AS, med utsalgssted i Stortingsgata 30 i Oslo. - Daglig leder og apoteker er Troy Hammer - Europharma Apotek AS eies 100 prosent av Europharma Nordic

Farmasikongressen 2016

Tidlig i september ble Farmasiforbundets kongress med langt over hundre deltakere gjennomført. Hanne Kristin Rohde som første foredragsholder sørger for en forrykende start der hun får apotekteknikerne i salen til å tenke positivt og få økt tro på seg selv.

Av: Trygve Bergsland

Rohde mener det gjelder å tørre å satse på seg selv.

– Den du snakker aller mest med i løpet av dagen, er ikke ektefelle, samboer, svigermor eller naboen, men deg selv.

Da gjelder det å ha troen og fortelle deg noe positivt, sier hun.

Svakheter og styrke

Det gjelder ifølge Rohde å overvinne dem som sitter dypt i lenestolene og sprer galle og utrygghet. – Stol på deg selv, len deg frem i livet, og kjemp for alt hva du har kjært, oppfordrer Rohde.

I boken med samme tittel som denne saken fremhever Rohde at vi alle trenger drømmer. – Noe å glede oss over, strekke oss etter og kjempe for. Drømmer hvor våre svakheter blir våre styrker, sier hun.

En apotekteknikers hverdag

Christel Gravdal som selv er apotektekniker, beskriver en hverdag de fleste i salen kjenner seg igjen i.

– Apotek er en fagkanal, flere eksempler viser hvor galt det kan gå når folk kjøper preparater i kiosker og på bensinstasjoner uten å få noen form for veiledning. Med vår kompetanse gjør vi en forskjell, sier Gravdal.

Helsetjenester og helsepolitikk

Ruth Grung er arbeiderpartipolitiker på Stortinget, der hun representerer

Apotektekniker Christel Gravdal, foto: Trygve Bergsland

Hordaland. På kongressen var hun opptatt av hvordan apotekene og legemiddelindustrien kan bli bedre.

– Først vil jeg oppfordre Farmasiforbundet til å publisere flere av de viktige sakene dere jobber med på egne nettsider. Et annet punkt jeg er opptatt, av er hvordan sykehusapotekene bør organiseres i fremtiden, her ønsker jeg mer informasjon fra dere, sier Grung.

Hun spør samtidig om rekruttering og utdanning som apotektekniker.

– Vi på Stortinget skal ivareta pasientsikkerheten, men det er dere som er nærmest pasienten, som kan gi viktig veiledning, skape gode relasjoner og passe på at det ikke skjer feilmedisinering. Med andre ord er dere vår viktigste ressurs, sier Grung.

Ungdom og smertestillende

Siv Skarstein har skrevet en doktorgrad knyttet til paracetamolbruk blant unge. – 10 prosent av norsk ungdom bruker Paracet daglig, og hele 25 prosent bruker det daglig eller ukentlig. Ett brett med paracetamol kan i ytterste fall være nok til å gi leverskader, advarer hun.

i Farmasiforbundet. Til daglig er Venke Høyland å finne bak disken på Boots Apotek Havfruen i Haugesund. Leder av Farmasiforbundet, Irene Hope, sier Høyland er en positiv og engasjert person, som trives best i kulissene, men som likevel ikke er redd for å rope ut når det er nødvendig. Utmerkelsen årets medlem deles ut hvert år. Årets medlem mottar en gavesjekk fra Farmasiforbundet og Parats samarbeidspartner, Gjensidige.

Skarstein etterlyser samtidig en grundig kartlegging av overdosetilfeller som følge av paracetamolbruk i Norge. – Vi har ingen tall på hvor mange dødsfall som skyldes paracetamolbruk, men det er trolig høye mørketall, sier hun.

Skarstein sier hun er glad for at apotekene har ansatte med fagkompetanse, noe som ikke finnes i dagligvarebutikker og kiosker. – Mellom ti og femten prosent av all ungdom mellom femten og atten år føler smerte daglig. Myndighetene løfter frem paracetamol som et godt smertestillende middel, men begrepet smerte er veldig diffust, noe som legitimerer et høyt forbruk. Min forskning kan indikere at det høye paracetamolforbruket blant unge i mange tilfeller dekker over andre problemer som stress, familiekonflikter, mobbing, vedvarende tristhet, angst og psykiske problemer som absolutt burde vært løst på andre måter, sier hun.

Hodepine og migrene

Christine Frigaard og Elin Rugnes

Andersen fra Apokus oppfordret til aktivt bruk av kurstilbudene og gjennomførte

en quiz ved hjelp av Kahoot før Anne Christine Buckley Poole lærte forsamlingen mer om smertelindring ved migrene.

Poole mener det er viktig at akutt behandling er effektiv, og sier paracetamol både er en billig og sikker behandling, selv om hun i likhet med Skarstein advarer mot leverskader ved feil bruk. – Husk at pasienter som oppsøker lege på grunn av hodepine, som oftest har migrene, selv om verken pasienten eller legen tror dette er årsaken. Mellom ti og tolv prosent av befolkningen har migrene, noe som tilsvarer omtrent 500 000 personer bare her i landet, sier hun.

Poole foreslår tre enkle spørsmål for å få svar på om pasienten har migrene.

– Sjeneres du av lys, fører hodepinen til at du har vært borte fra jobb én dag eller mer de siste tre måneder, og blir du kvalm eller uvel når du har hodepine? Svarer pasienten ja på to eller tre av disse spørsmålene, er sannsynligheten for migrene over 90 prosent sannsynlig, sier hun.

årets medlem: Venke Høyland årets medlem
Stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap), foto: Trygve Bergsland
Forsker Siv Skarstein, foto: Trygve Bergsland
Lege Anne Christine Buckley Poole, foto: Trygve Bergsland

Fusjonsplaner i sykehusapotekene

En prosjektgruppe har i sommer og høst utredet en sammenslåing av de fire sykehusapotekforetakene, og prosjektet «Utredning av nasjonalt sykehusapotekforetak» skal etter planen ferdigstilles i oktober.

Sykehusapotekene

Sykehusapotekene betjener publikum i likhet med vanlige apotek, men skal i tillegg være kompetansesenter for legemidler overfor både sykehus og pasienter. Målet er at sykehusapotekene skal gi økt pasientsikkerhet gjennom bedre legemiddelhåndtering i hele pasientforløpet, og at de skal levere legemidler til sykehusene til lavest mulig pris.

20–50 prosent av legemidler brukes feil ifølge Stortingsmelding 28 (2014–2015). Ved to prosent av alle sykehusopphold skjer det uheldige hendelser knyttet til legemidler som forlenger sykehusoppholdet eller har andre alvorlige konsekvenser ifølge Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram «I trygge hender».

Prosjektgruppen består av et titall personer, blant andre hovedtillitsvalgt for Farmasiforbundet i Sykehusapotekene HF, Rita Riksfjord Antonsen.

– Vi har siste prosjektmøte 26. september, og deretter skal styringsgruppen godkjenne rapporten. Det er således for tidlig for meg å si noe om hvilke anbefalinger vi kommer med, sier hun til Farmasiliv.

Apotekene vil bestå

Sykehusapotekene er en del av spesialisthelsetjenesten. Som følge av sykehusreformen ble de organisert i egne helseforetak eller ansvarlige selskaper, eid av de regionale helseforetakene. Sykehusapotekene har samme eier som sykehusene og sørger for at sykehus og pasienter får levert legemidler og farmasøytisk kompetanse.

Sykehusapotekforetakene har flere ting til felles på administrativ, faglig og teknisk side, men noen driftselementer er ulike i hver region. Blant annet har regionene hatt ulik tilnærming til IKT-løsninger, blant annet har det vært jobbet mer med å samordne IKT-løsninger internt i regionen, men i mindre grad på tvers av regionene.

Bekymret forbundsleder

Leder i Farmasiforbundet, Irene Hope, sier hun imøteser rapporten med en viss bekymring.

– Jeg skulle ønske vi hadde fått tydeligere signaler. Foreløpig har vi flere spørsmål enn svar. Mindre administrasjon er i seg selv positivt, men hva betyr det for de ansatte? Vil oppgaver bli sentralisert, og kan det bli snakk om nedbemanning, spør Hope retorisk.

Hun er også bekymret for om prosessen kan sette døren på gløtt for private aktører.

– Skal deler av driften ut på anbud eller skilles ut? Risikerer vi å miste oppgaver? Som sagt, vi vet for lite, sier Hope.

Parat-advokat Kathinka Mohn sier hun står klar til å bistå Farmasiforbundets medlemmer, dersom det skulle bli nødvendig.

Gamle fusjonsplaner

Arbeidet som prosjektgruppen holder på med, ble påbegynt i 2007. Den gang besluttet ledelsen i de fire sykehusapotekforetakene å iverksette en utredning om etablering av et felles nasjonalt foretak, og sluttrapporten ble ferdigstilt i desember samme år.

Konklusjonen var at et nasjonalt foretak er et reelt løsningsalternativ med mulige gevinster på mange av sykehusapotekenes kjerneområder, men at de regionale helseforetakene først måtte foreta en strategisk avklaring av sykehusapotekenes rolle. Blant forventede gevinster ble

innkjøpsprosesser, leveranser, produksjon, organisasjon og kvalitetssikring av legemiddelbruk spesielt trukket frem.

Innsamling av data

I 2016, ni år etter den første runden, er saken løftet ett hakk opp i beslutningskjeden. Det er de administrerende direktørene i helseforetakene som har besluttet å ta opp igjen arbeidet, og det er bestemt at de fire regionale helseforetakene i fellesskap skal utrede fordeler og ulemper ved et nasjonalt sykehusapotekforetak.

Det er dette arbeidet prosjektgruppen har jobbet med i sommer og høst. Prosjektgruppen har samlet inn data og intervjuet nøkkelpersoner for å kartlegge dagens situasjon og beskrive gevinster ved et nasjonalt sykehusapotekforetak.

Behov for kostnadsreduksjon

Prosjektgruppen er satt sammen av representanter fra sykehusapotekene i samtlige helseforetak, i tillegg til tillitsvalgte og brukerrepresentanter. Gruppen er ledet av en ekstern prosjektleder for å sikre best mulig fremdrift.

I mandatet til prosjektgruppen står det: «Det er, gjennom strammere budsjetter i spesialisthelsetjenesten generelt, et behov for å arbeide med effektivisering og kostnadsreduksjon også i støtteprosesser til sykehusdriften.»

Farmasiliv har i flere runder prøvd å få et innblikk i hvordan denne kostnadsreduksjonen skal oppnås, men prosjektgruppen holder kortene tett til brystet.

Annonse

HALSBRANN OG SURE OPPSTØT BEHØVER IKKE VÆRE ET PROBLEM

– Reduflux lindrer innen ett minutt og virker opptil fire timer, sier Åsa Marit Vig, produktspesialist i Omega Pharma.

Hele 26 % av den norske befolkning lider av halsbrann1. Det er flest menn og gravide som rammes. – Det er en ganske høy andel og halsbrann er ubehagelig og til tider en smertefull lidelse. Da er det godt det finnes produkter som både lindrer raskt og har langvarig effekt, slik som Reduflux, sier Åsa Marit Vig. – Reduflux inneholder et ekstrakt av brune alger, et såkalt alginat, som legger seg som en skumbarriere over mageinnholdet. Vi bruker en spesiell ekstraksjonsmetode, noe som gjør at alginatet blir av veldig høy kvalitet. Dette gjør at barrieren dannes raskere og blir tykkere, og dermed gir en veldig god beskyttelse som varer lenge. I tillegg har den en frisk peppermyntesmak som virker lindrende i spiserøret etter bare ett minutt. Hun understreker at produktet er skånsomt. – Både barn fra tolv år og

voksne, i tillegg til gravide, og ammende, kan bruke Reduflux. Ti prosent av befolkningen har kraftig og gjentagende halsbrann. Da er det vanlig å bruke syrehemmende produkter hvor full effekt oppnås etter 1-2 dager. I påvente av effekten kan Reduflux fint brukes.

VANLIGE ÅRSAKER TIL HALSBRANN

Drikker: Alkohol, juice, kaffe, te og andre koffeinholdige drikkevarer.

Matvarer: Sjokolade, sitrusfrukter, stekt eller fet mat, tomater, rå løk og sterkt krydret mat.

Livsstil: Røyking, enkelte treningsformer eller kroppsstillinger – som å bøye seg eller ligge like etter et måltid – en hektisk livsstil, tettsittende klær rundt livet, overvekt, fedme og graviditet.

Annet: Enkelte legemidler, som for eksempel antibiotika.

«Reduflux virker innen ett minutt og har langvarig effekt i opptil 4 timer»

HALBRANN VED GRAVIDITET

Mange gravide får halsbrann. Årsaken kan være at lukkemuskelen i overgangen mellom spiserør og magesekk blir slappere og dermed kommer magesyren opp i spiserøret. Ved å ta Reduflux dannes en beskyttende barriere over mageinnholdet og magsyren hindres dermed å komme opp i spiserøret.

FLERE FORDELER

Hvorfor bør du velge Reduflux? – Undersøkelser har vist at Reduflux kan gi hele to ganger raskere lindring enn tilsvarende alginater, og rask lindring er veldig viktig for de som sliter med dette. 72% sier i en undersøkelse at de foretrekker smaken på vårt produkt. I tillegg har den en langvarig effekt. PPI-brukere kan fint også bruke Reduflux i påvente av full effekt fra produktet, sier Åsa Marit Vig. Les mer om Benegast på benegast.no

Annonse

Fakta om Reduflux

Naturlige virkestoffer

Virkestoffet i Reduflux er et ekstrakt av brune alger, som legger en skumbarriere over mageinnholdet.

RASKERE LINDRING avhalsbrann & sureoppstøt

Rask og langvarig effekt Gir opptil 2 ganger raskere lindring av halsbrann og sure oppstøt enn andre tilsvarende alginater på markedet2 Lindrer innen ett minutt og lindrer symptomene i opptil

Frisk smak av peppermynte, finnes som tyggetabletter eller i praktiske væskeposer Kan brukes av barn over tolv år og voksne, samt gravide og ammende. Kjøpes på apotek.

1. Kundeundersøkelse mage/tarm, NEPA, des/jan 2013 (927 deltagere)

2. Randomized, controlled, single-blind, three-way crossover clinical investigation to evaluate the safety and efficacy of Reduflux™ in postprandial heartburn, A&R, Berlin 2013.

HALSBRANN
OPP TIL

Navn: Wenche Øien

Alder: 44

Bosted: Buvika, ca. to mil sørvest for Trondheim

Familie: Tre barn i tillegg til tre katter og hund

Interesser: Turer i skog og mark, familie og venner

Utdanning: Hjelpepleier og apotektekniker

Arbeidssted: Boots apotek Skaun

Ansvarsområder: Sykepleieartikler, hud, logistikk og kampanjer

I bygda Børsa, tre mil sørvest for Trondheim, finner vi Boots apotek Skaun i den ene fløyen av rådhuset. Kommunevåpenet over hovedinngangen viser en rekke bautalignende steiner, som ifølge sagnet ble brukt som skipsfester av politikeren og krigeren Einar Tambarskjelve. I Skaun lå gården hans Husaby, også kjent som hjemstedet til Erlend i Sigrid Undsets bokserie om Kristin Lavransdatter. Det var herfra hovedpersonen Kristin begynte sin første pilegrimsvandring mot Nidarosdomen. Her har pilegrimer vandret og nærmet seg det samme målet helt siden middelalderen. Apotektekniker Wenche Øien håper at også hun snart har «landet». Om ikke i Nidarosdomen, så i det minste på apotek.

– Hvordan har din karrieremessige pilegrimsferd vært?

– Jeg er opprinnelig utdannet hjelpepleier, men ville etter hvert prøve noe annet. Jeg utdannet meg derfor til apotektekniker og fikk et års vikariat på sykehusapoteket i Trondheim. Deretter ble det mange nye år i hjemmesykepleien i Trondheim. Med min bakgrunn som både hjelpepleier og apotektekniker fikk jeg så et tilbud om et årsvikariat ved sykepleieavdelingen ved Boots Risvollan. Deretter ble det enda flere år i hjemmesykepleien på meg, før Boots på nytt kontaktet meg med tanke på en ressursstilling i Trøndelag. Slik har jeg gradvis «landet» her ved Boots Skaun og håper nå å bli i apotekverdenen.

Pilegrimsferden mot apoteket

Veien mot fast jobb på apotek har vært svingete og lang for Wenche Øien. Akkurat som den har vært for pilegrimene som nærmer seg Nidarosdomen når de vandrer på pilegrimsleden gjennom hennes bosteds- og arbeidskommune, Skaun.

Det er ikke mye annet enn skiltet ved døra som forteller oss at det befinner seg et apotek innenfor veggene i sørfløyen på rådhuset i Skaun. Men inne er det full fart til tross for god plass på parkeringsplassen utenfor. Øien viser oss en liste som viser at apoteket kjemper helt i toppen i den pågående salgskonkurransen.

– Hvordan har dere klart det? Med kort vei og mange pendlere til byene Trondheim og Orkanger kan det jo fort bli handelslekkasje?

– Vi har mange trofaste kunder og er eneste apotek i kommunen. Folk her er flinke til å bruke oss, og jeg tror skauningene ønsker å støtte opp om sitt lokale apotek.

Apoteket er plutselig fullt av kunder. Øien må ta en pause fra intervjuet før vi spør hva hun mener om at det nå er åpnet for at kunder skal kunne kjøpe reseptmedisin gjennom norske nettapotek.

– Jeg frykter at veiledningen til kundene blir dårligere, men ser ikke på nettapotekene som noen stor trussel.

– Hvordan er det å jobbe ved Boots apotek Skaun?

– Vi har varierte og travle arbeidsdager. Jeg er aller mest glad i kundekontakten, og her får jeg treffe mange forskjellige mennesker. Dette er et lite lokalsamfunn, og jeg har blitt godt kjent med mange av kundene her. Vi har også

levering til hjemmesykepleie, sykehjem og medisinutsalg. Vi har dessuten mye veterinærmedisin. Med hovedansvar for sykepleieartiklene har jeg god nytte av utdanningen og erfaringen som hjelpepleier. Når jeg har tid, tar jeg ulike e-læringskurs for å holde kompetansen ved like.

Nå er det altså apotek som gjelder for Wenche Øien. Med utdanning, arbeidserfaring, fagorganisering og godt mot vandrer hun videre på sin egen karrieremessige pilegrimsled.

Foto: Kristin Rosmo.

Fremtidens arbeidsliv

Samfunnet vi lever i, har aldri endret seg raskere, vi hører daglig om globalisering, digitalisering og effektivisering. Flaggsaken til Parat er «verdien av et organisert arbeidsliv», men hva mener vi med dette?

I Norge står fagforeningene sterkt, med en organisasjonsgrad på over 50 prosent og med en politisk forankring gjennom trepartssamarbeidet bestående av regjeringen, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. Det er dette samarbeidet som har skapt den norske modellen, og som former norsk politikk. Gjennom dette samarbeidet har vi klart å lage en økonomisk modell som er bærekraftig, hvor både arbeidsgiver og arbeidstaker blir hørt.

I tillegg til at det blir ført en politikk som gagner oss alle, har arbeidstakerorganisasjonene i oppgave å ivareta og arbeide for arbeidstakerens rettigheter i arbeidslivet. Dette gjøres gjennom at fagforeningene forhandler og representerer deg overfor arbeidsgiver, men også utfordrer, informerer og påvirker våre politikere.

De høye lønnskostnadene i Norge kan være en utfordring når vi skal konkurrere på det globale markedet. Det er mange som mener at vi må tilpasse oss, slik at vi kan ivareta de eksisterende arbeidsplassene. Jeg mener det motsatte. Vi må arbeide for å ivareta arbeidstakeren slik at vi kan møte et arbeidsliv i endring. Høye lønninger i tillegg til effektiv ressursbruk har ført til at enkelte yrkesgrupper har forsvunnet. At arbeidsledigheten i Norge er blant de laveste i veden, skyldes et godt samarbeid mellom arbeidsgivere, politikere og ikke minst at arbeidstakeren

selv har tatt ansvar for å tilegne seg den kunnskapen vi trenger for å bli værende i arbeidslivet.

Teknologien utvikler seg raskere, noe som gjør vårt samfunn stadig mer produktivt. Vår arbeidshverdag blir mer effektiv gjennom tilgang til nye maskiner, mer automatiserte prosesser og større tilgang på informasjon. Det stilles strengere krav til kompetanse og arbeidskapasitet for hver enkelt ansatt. Dette er en utvikling som går i en skremmende fart, og det er viktig at vi får en poltikk som er med på å ivareta alle i arbeidslivet.

Digitalisering fører ikke bare med seg økt effektivitet, men også flere muligheter for måling og mer effektiv ressursbruk. Som arbeidstaker kan dette oppleves som ubehagelig, og den økte kontrollen kan føre til mindre rom for slakk i arbeidshverdagen. Det blir mer og mer vanlig å få for eksempel lettere psykiske lidelser der hovedårsaken er stress.

Etter hvert som vi får et mer globalisert arbeidsmarked, kan det skape flere utfordringer for en rekke bransjer. Spesielt utsatt er flybransjen, men dette kan også overføres til andre bransjer. Konsulenttjenester kan bli outsourced, og transport av varer blir stadig enklere. Det er derfor viktig at vi har noen som arbeider med å ivareta våre arbeidsplasser og rettigheter i arbeidslivet.

Gjennom ny teknologi oppstår også nye systemer. Systemer som kan utfordre våre eksisterende. Det er mye oppmerksomhet rundt delingsøkonomi. Delingsøkonomi er en modell som kan svekke tryggheten i det arbeidslivet vi har i dag. Gjennom våre arbeidsforhold bærer både arbeidsgiver og arbeidstakeren risikoen for færre oppdrag. Noen former for delingsøkonomi flytter dette ansvaret ene og alene til arbeidstaker, samtidig som en rekke andre funksjoner forsvinner. Det kan være sunt for det norske arbeidslivet å bli utfordret med nye modeller, men det er likevel viktig å ha en god prosess rundt temaet. En prosess som ivaretar arbeidstakers rettigheter og ikke skaper urettmessige konkurransefortrinn.

Et organisert arbeidsliv vil kunne møte endringene i samfunnet på en konstruktiv måte. Stille de kritiske spørsmålene som sårt må besvares. Det er ikke alltid like enkelt å stå opp alene og heller ikke forstå hva endringene vil føre med seg. Derfor vil jeg argumentere for at det aldri har vært viktigere å være organisert. Det er i dag vi former fremtidens arbeidsliv.

Parat UNG-leder
Idar Gundersen. Foto: Morten Seglem.

Trygde rettigheter over lande grensene

Opptil 22 000 flere unge står uten arbeid i år

sammenlignet med i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Terje Strøm i NyAnalyse anbefaler ifølge

NRK arbeidsløse å søke lykken i Sverige.

Av: Andreas Moen, advokat i Parat

Sverige mangler ifølge NRK blant annet bygningsingeniører, sykepleiere, dataingeniører, arkitekter, lærere, butikkpersonale og datakonsulenter. Sysselsettingen har vokste med to prosentpoeng, mens det i Norge har vært stagnasjon og til dels nedgang i sysselsettingen. Spørsmålet som melder seg, er hvilke rettigheter man får – eller mister ved å ta jobb i land utenfor Norge.

Trygderegler

Norske borgere har et sikkerhetsnett gjennom sitt medlemskap i folketrygden og trygdeavgiften de betaler til den norske stat. Retten til medlemskap i folketrygden er imidlertid ikke knyttet til statsborgerskap, men til opptjening av rettigheter, gjennom arbeid eller opphold i riket.

Sikkerhetsnettet omfatter en rekke trygdeytelser, som sykepenger, uføretrygd, alderspensjon, dagpenger ved arbeidsløshet og ytelser knyttet til omsorg for barn. Også borgere uten arbeid og inntekt vil som et siste sikkerhetsnett ha krav på sosialstønad.

Denne artikkelen vil i hovedsak omtale reglene som gjelder innenfor EØS-området, hvor Norge gjennom EØS-avtalen inngår i et forpliktende samarbeid om et felles regelsett om koordinering av trygdeytelser. Nordisk konvensjon om trygd er i all hovedsak tilpasset EØS-forordningene, men som i noen tilfeller gir bedre rettigheter innen Norden. Norge har også inngått trygdeavtaler med enkelte andre land, blant annet USA, Australia og India, men innholdet i disse avtalene er forskjellige. Avtalene fører med seg at personer som er omfattet av avtalene, har

bedre trygderettigheter enn personer som er kommet til Norge fra andre land, eller som reiser til land utenfor avtaleområdet. Vi anbefaler at NAV kontaktes for nærmere og detaljert avklaring av regelverket der det er aktuelt med trygd over landegrensene.

Advokat i Parat

Verdt å merke er at arbeidstakere som er utsendt av arbeidsgiver for å arbeide i en annen medlemsstat i inntil 24 måneder, skal fortsette å være omfattet av reglene (dekket av trygdeordningene) i landet de er utsendt fra. Verdt å merke er også spesialregelen for flygende personell, nemlig at de følger reglene i det landet der de har hjemmebase, der de normalt starter og avslutter sine skift.

Arbeidsledighetstrygd – dagpenger

Andreas Moen, Foto: Trygve Bergsland

Fellesregler innenfor EØS I EU, EØS og Sveits (heretter «EØS») er reglene om koordinering av medlemsstatens lovfestede trygdeordninger nødvendig for å sikre fri bevegelighet av personer. Prinsippet om fri bevegelighet av personer er en av «de fire friheter» som ble etablert ved Romatraktaten i 1957. Reglene omfatter alle statsborgere i EU/EØS og deres etterlatte samt flyktninger og statsløse som er bosatt i et medlemsland. Som et utgangspunkt må det skilles mellom trygdeordninger og sosialhjelp. Det er bare lovfestede trygdeordninger som er omfattet av regelverket.

Kort og upresist oppsummert kan man si forordningene sikrer at man skal få ivaretatt sine opptjente trygderettigheter i et land, når man benytter sin rett til fri bevegelighet innenfor EØSområdet. Dette skjer gjennom en koordinering av trygdereglene i EU/EØS-landene.

Fellesreglene i EØS er ingen harmonisering som sikrer like ytelser, men derimot et sett av felles kvalifikasjonsregler. Hovedregelen innebærer hva som skal til for å få en ytelse som ikke kan begrenses av landegrensene. For ytelser som er betinget av opptjening i form av trygdetid, bosted eller tid i arbeid, skal slik opptjening i andre medlemsstater som utgangspunkt telle med. Regelen krever blant annet at begivenheter og forhold som kvalifiserer til en trygdeytelse i ett land må likestilles slik at det ikke skal spille noen rolle hvor disse har skjedd, så lenge det er i en medlemsstat.

Hvilke lands regler skal gjelde?

Reglene om koordinering av trygdeytelsene EU/EØS er ment å være et komplett og heldekkende system og bygger på et prinsipp om trygd i det landet man arbeider. De såkalte lovvalgsreglene innenfor regelverket har et prinsipp om at det bare er ett lands lovgivning som skal gjelde til enhver tid, og som hovedregel vil det være reglene i det landet man arbeider i som gjelder. Landet som er ansvarlig for utbetaling av trygd, omtales gjerne som «den kompetente stat». Dersom man mottar en midlertidig ytelse fra et land, vil man likevel ha trygderettighetene i landet som utbetaler ytelsen helt til ytelsen opphører. I Norge gjelder dette sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger. Dessuten gjelder det spesielle regler for pensjoner. Da er det landet som utbetaler pensjonene, som også skal utbetale andre ytelser. For norske pensjonister bosatt i Spania er det altså Norge som, ut over akutt helsehjelp, skal betale for eksempel helsetjenester for pensjonisten. Til gjengjeld er det Norge som tar inn trygdeavgift for disse pensjonistene.

Dagpengenes formål er i motsetning til andre trygdeytelser ikke bare inntektssikring, men også sørge for at mottakeren er tilgjengelig for arbeidsmarkedet. Sammen med pengene følger altså både en rett og en plikt for den enkelte til å få bistand til å finne nytt arbeid.

Landene i EØS-området har til dels svært forskjellige arbeidsledighetsordninger. Etter de norske reglene må man oppholde seg i Norge og være medlem i folketrygden og være reell arbeidssøker. Det er dessuten krav om tidligere minsteinntekt (de fleste andre land har bare vilkår om tid i arbeid). Dagpengene utgjør om lag 62 prosent av inntekten og kan utbetales i inntil to år.

De felles reglene forutsetter at den som søker om arbeidsledighetstrygd, har hatt sin siste arbeids- eller trygdeperiode i landet hvor han eller hun søker om trygd. I Norge er det også slik at man bare kan få norske dagpenger, dersom man også har vært arbeidstaker i Norge. Kravene i forordningen er likevel at de ulike nasjonale reglene ikke må være til hinder for sammenlegging av opptjening. Etter reglene må all trygdetid (eller inntekt) fra andre EØS-stater legges til grunn i eventuelle vilkår for opptjening. I Norge betyr dette for eksempel at en svenske som kommer og jobber i Norge, men blir arbeidsledig etter en kort periode, likevel kan oppfylle kravet til tidligere inntekt dersom denne inntekten er opptjent i Sverige.

Arbeidssøkende statsborgere i EØS-stater og Sveits har etter reglene rett til å ta med seg dagpenger ved jobbsøking innenfor EØS og Sveits. Om lag fire prosent av de norske dagpengeutbetalingene i 2013 ble utbetalt til personer i utlandet. Rettigheten er tidsbegrenset til tre måneder, men reglene åpner for at det enkelte land kan utvide perioden opptil seks måneder. Norge har foreløpig ikke åpnet for eksport i mer enn tre måneder og begrunnet dette med at det er få blant dem som tar med seg dagpengene ut av landet, som faktisk kommer i arbeid i det nye landet. En årsak kan være at personer i lavkostland faktisk kan ha høyere inntekt med norske dagpenger enn i et arbeidsforhold, og dermed liten grunn til å begynne å jobbe i dagpengeperioden. I utgangspunktet er som nevnt såkalt kjøpekraftjustering ikke tillatt ved eksport av trygdeytelser. For å kunne eksportere norske dagpenger må man være helt arbeidsledig, registrert arbeidssøker hos NAV og ha mottatt dagpenger i minst fire uker. Dessuten må man melde seg ved arbeidsformidlingen i landet man reiser til innen sju dager.

Nordisk konvensjon om trygd er i all hovedsak tilpasset EØS-forordningene, men som i noen tilfeller gir bedre rettigheter innen Norden. Norge har også inngått trygdeavtaler med enkelte andre land, blant annet USA, Australia og India.

Et unntak verdt å nevne er såkalte grensearbeidere, som minst en dag i uken bor i et annet land enn det arbeidslandet som normalt utbetaler dagpenger, og som blir helt arbeidsledige. Da vil det i stedet være hjemlandet som er ansvarlig for utbetaling av dagpenger.

Ytelser ved sykdom

Som for andre trygdeytelser kan trygdetid opptjent i et annet EØS-land legges sammen med opptjening i landet hvor ytelsen søkes fra. For rett til sykepenger i Norge gjelder dette vilkåret om fire ukers opptjeningstid, vilkåret om ny opptjeningstid på 26 uker for ny rett på sykepenger, samt vilkåret for inaktive i folketrygdloven om at det er gått mindre enn en måned siden siste arbeidsperiode.

Ifølge folketrygdloven kan sykepenger som hovedregel ikke utbetales til personer som oppholder seg utenfor Norge, men NAV kan etter søknad likevel gjøre unntak for en begrenset periode. Etter forordningens artikkel 21 har en EØS-borger som er bosatt i et annet EØS-land, uansett rett til å få sykepenger utbetalt i bostedslandet dersom personen blir syk under opphold der. Det samme gjelder personer som blir syke i Norge, og som etter en periode reiser tilbake til hjemlandet, selv om dette bare er for å være sammen med familien.

For arbeidsavklaringspenger, som normalt gis ved lengre tids sykdom, er det tilsvarende regler om sammenlegging av opptjening som for sykepenger. Kravet til perioder med forutgående medlemskap i folketrygden vil være oppfylt

gjennom trygdetid i andre EØS-land. Så lenge vilkårene om for eksempel aktiv behandling og aktivitet for å komme tilbake i arbeid er oppfylt, kan arbeidsavklaringspenger i prinsippet eksporteres. Det må da søkes før man eventuelt forlater landet.

Alderspensjon fra folketrygden

Som hovedregel kan langvarige trygdeytelser og alderspensjon eksporteres i EØS-området, uten hensyn til eventuelle vilkår om bosted.

For personer som har opptjening både i Norge og fra ett eller flere andre land i EØS, er det ikke nok bare å finne ut hvilket norsk pensjonsgrunnlag som skal legges til grunn. Man må også finne frem til hvor stor del av ytelsen som faktisk skal komme til utbetaling fra Norge i den enkelte sak. En person som for eksempel har 15 år av 40 mulige år med pensjonsopptjening i Norge etter gammel pensjonsordning, og 20 år med opptjening fra andre EØS-land, skal ha beregnet 35/40-deler av full norsk pensjonsytelse. Men det faktiske beløpet som kommer til utbetaling, er likevel bare den norske andelen av opptjeningen, som er 15/35-deler.

I praksis blir som oftest norske ytelser beregnet etter de nasjonale norske regler, uten at man behøver å ta hensyn til andre lands ytelser.

Kilde: Bjørn Bogstad mfl «Trygd og pensjon i EØS», Gyldendal 2015.

Bezawit (9) bor i slummen i Etiopia. Hennes høyeste ønske er å gå på skole, men for at familien skal klare seg, er hun nødt til å arbeide store deler av dagen. Uten utdanning har Bezawit små sjanser til å komme seg ut av fattigdommen.

Bezawit (9) bor i slummen i Etiopia. Hennes høyeste ønske er å gå på skole, men for at familien skal klare seg, er hun nødt til å arbeide store deler av dagen. Uten utdanning har Bezawit små sjanser til å komme seg ut av fattigdommen.

Det er ikke lett å forstå hvordan hun har det. Men du har kanskje tenkt på hvordan hun burde hatt det? Tenkt at du vil hjelpe?

Det er ikke lett å forstå hvordan hun har det. Men du har kanskje tenkt på hvordan hun burde hatt det? Tenkt at du vil hjelpe?

Blir du Plan-fadder i dag, gir du barn som Bezawit en bedre framtid.

Blir du Plan-fadder i dag, gir du barn som Bezawit en bedre framtid.

Send SMS FADDER til 03123 www.plan-norge.no

Send SMS FADDER til 03123 www.plan-norge.no

Foto: Jason van Bruggen. Takk til våre samarbeidspartnere som gjør denne annonsen mulig.

MEDLEMSSERVICE

Generalsekretær Trond Reidar Holde, foto: Vetle Daler.

Alltid Parat

Parat består av flere tusen tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte i tillegg til over seksti administrasjonsansatte som hver dag jobber for at 35 000 medlemmer i både privat og offentlig sektor skal få en bedre hverdag.

Av: Vetle Daler

Organisasjonen frontes av et valgt hovedstyre med leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Vegard Einan i spissen.

Kompetanse

Trond Reidar Hole er generalsekretær i Parat og dermed daglig leder for de ansatte i Parats sekretariat som er fordelt på kontorer i Oslo, Tønsberg, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. – I Parat er vi så heldige at vi har både kompetente, flinke og engasjerte ansatte. Den luksusjobben jeg har i den forbindelse, er egentlig å prøve å sikre at ingenting kommer i veien for at de ansatte får gjort jobben sin effektivt, sier Hole, som fremhever medarbeidernes kompetanse.

På samme måte som Parat har en veldig sammensatt medlemsmasse, har sekretariatet ifølge Hole en sammensatt kompetanse.

– Den består både av mye formalkompetanse og at folk har tilegnet seg realkompetanse fra livets skole, organisasjonsarbeid andre steder enn her og i andre jobber både i privat og offentlig sektor. Dette har de tatt med seg til oss, noe vi har stor nytte av, sier han.

Hole er opptatt av at Parat skal være ubyråkratisk og tilgjengelig. – Vi er svært opptatt av å være serviceinnstilt overfor medlemmene. Det betyr blant annet at vi forsøker så intenst vi kan

å unngå at man skal bli sendt videre fra den ene til den andre når et medlem tar kontakt med oss. Når vi er blitt en såpass stor organisasjon som vi er, med 35 000 medlemmer og flere tusen tillitsvalgte i alle sektorer, så er det utfordrende å levere på akkurat dette, men vi prøver å gjøre vårt beste, sier han.

Serviceavdelingen

Serviceavdelingen hjelper medlemmer, tillitsvalgte og ansatte med alt som har med medlemskap, utbetalinger, kontingent og påmeldinger å gjøre. Avdelingsleder og forbundsadvokat, Per Jostein Ekre, har 20 medarbeidere som jobber med økonomi, budsjett, regnskap og medlemsregister. – Vi har ansvar for at alt fungerer som det skal, og i tillegg til ovennevnte har vi også ansvar for tillitsvalgtregister, elektronisk påmelding og administrasjon av alle kurs og konferanser, administrasjon og forhandling av Parats kommersielle kontrakter, utbetaling av reiseregninger for ansatte og kurs-/konferansedeltakere, lønn, IT, post, innkjøp og utarbeidelse av saksdokumenter til hovedstyret og landsmøtet, sier Ekre som bedyrer at han alltid har det bra på jobben.

Avdelingsleder og forbundsadvokat Per Jostein Ekre, foto: Vetle Daler.

Forhandlingsavdelingen

Turid Svendsen er advokat og leder Parats forhandlingsavdeling. Fire av de ni ansatte i avdelingen er advokater eller jurister. Avdelingens øvrige ansatte består blant annet av en økonom og to statsvitere. – Vi har bred kompetanse og lang erfaring fra ulike deler av norsk arbeidsliv. Det

er helt nødvendig når man ser på Parats sammensetning, sier forhandlingssjefen.

Forhandlingsavdelingen forhandler alle de nær 90 tariffavtalene som Parat har, og bistår i lokale lønnsforhandlinger. – Noe av det viktigste vi gjør i tillegg

til dette, er å gi råd til tillitsvalgte og medlemmer i alle typer saker som angår arbeidsforholdet. Dessuten driver vi med tvistebehandling som gjelder tariffavtalene, og fører saker for nemnder og ombud, sier Svendsen.

Parats fremste kanal inn i virksomhetene er ifølge Svendsen de tillitsvalgte.

– De vet at hvis de står fast eller trenger hjelp til noe, kan de ringe oss 24/7. Mine beste dager på jobb er når vi har fått til et resultat som våre medlemmer er fornøyd med, og som også er bra for arbeidsgiver og virksomheten, sier hun.

Svendsen erkjenner at det også finnes utfordringer.

– I tillegg til å få på plass tariffavtaler i store og små virksomheter i privat sektor erfarer vi en stadig større utfordring med tariffhopping, der arbeidsgiver melder seg ut av en arbeidsgiverorganisasjon og inn i en annen, med krav om en ny og gjerne dårligere tariffavtale. Dessuten ser vi et økende press for å inngå individuelle avtaler om lønns- og arbeidsvilkår med den enkelte arbeidstaker istedenfor kollektive avtaler, sier hun.

Forhandlingssjef og advokat Turid Svendsen, foto: Vetle Daler.

Regionavdelingen

Kåre Kvalvåg er leder for Parats regionavdeling. Parat har seks regionkontorer med i alt fjorten medarbeidere. Parats regionapparat står til tjeneste for medlemmer og tillitsvalgte over hele landet. – Parat har betydelig kompetanse i regionene og tilbyr en rekke regionale og lokale samlinger for tillitsvalgte og medlemmer over hele landet. Dette kan være deltakelse på medlemsmøter i bedriften eller fellesmøter for et geografisk sted, kurs eller konferanser for hele regionen. Nå tilbyr vi også kurs i drift av fagforeningen eller klubben. Ta kontakt med oss, så kommer vi gjerne, sier avdelingslederen.

Kvalvåg sier medarbeiderne i regionene er godt kvalifiserte, og bistår gjerne både tillitsvalgte og medlemmer når det gjelder for eksempel konflikthåndtering, nedbemanning og andre utfordringer medlem-

Kommunikasjonsavdelingen

Trygve Bergsland leder kommunikasjonsavdelingen, som har fire medarbeidere. Blant avdelingens oppgaver er pressekontakt, produksjon av medlemsblader, websider, sosiale medier og brosjyre- og vervemateriell. Avdelingen bistår også

mene møter i arbeidsforholdet.

– Uten fagfolk som kan trykke hardt nok på arbeidsgiver, når du ikke frem. Vi har mange eksempler på saker der vi med vår kompetanse og tyngde har fått til gode løsninger, sier han.

Parats regionapparat bistår også ved lokale forhandlinger og har ansvaret for opplæring av tillitsvalgte.

– Det er få fagforbund som slår oss på tillitsvalgtopplæring. Til daglig bruker

vi mye tid på veiledning av tillitsvalgte, men bistår også enkeltmedlemmer som av ulike grunner ikke ønsker å involvere tillitsvalgte, sier Kvalvåg.

Parats underorganisasjoner i deres kommunikasjonsarbeid.

Det meste av Parats arbeid kan ifølge Bergsland knyttes til kommunikasjonsarbeid, og hans medarbeidere bistår de

ulike avdelingene i administrasjonen, i tillegg til underorganisasjoner og sentrale tillitsvalgte.

– Vi har en stor oppgave med å informere internt i organisasjonen, der de fire medlemsbladene vi produserer, er et eksempel på hvordan vi forsøker å nå ut til alle våre 35 000 medlemmer i tillegg til politikere og presse som jobber med arbeidslivsspørsmål. På samme måte benytter vi parallelt websider og sosiale medier, sier han.

Parat fører ofte omfattende saker for retten som potensielt kan endre norsk og europeisk arbeidsliv.

– Eksempler på dette er «Cocca-saken» som er ført mot Ryanair, og spørsmålet om reell arbeidsgiver som er ført mot Norwegian. Isolert er disse sakene viktige for dem som er direkte berørt, men problemstillingen i sakene er sannsynligvis vel så viktig for et stort antall arbeidstakere og politikere som ikke er berørt i øyeblikket. I slike saker er det vår jobb å nå ut med informasjon til et bredere lag av Norges befolkning, sier Bergsland.

Leder for regionavdelingene i Parat Kåre Kvalvåg, foto: Vetle Daler.
Ansvarlig redaktør og leder for kommunikasjon i Parat Trygve Bergsland, foto: Vetle Daler.

Juridisk avdeling

Juridisk avdeling bistår medlemmer og tillitsvalgte med rådgivning i alle typer rettslige problemstillinger knyttet opp til arbeidsforholdet. Avdelingen ledes av advokat Anders Lindstrøm som har åtte advokater og en advokatsekretær i avdelingen.

– Vi mottar daglig et stort antall henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte som har behov for råd, ofte når de står midt oppi en situasjon der de trenger raske svar, sier Lindstrøm.

Han sier de i tillegg bistår i forhandlingsmøter i oppsigelsessaker og i eventuelle rettslige prosesser som følge av oppsigelser.

– Videre er henvendelser knyttet til arbeidstid, arbeidskontrakter, ferielov og avtaleverk typiske eksempler på rådgivning. Veldig mye av det vi hånd-

terer, innebærer å finne en løsning som både arbeidsgiver og arbeidstaker er tjent med, for eksempel en sluttavtale, sier Lindstrøm.

Han sier de ansatte i avdelingen har spesialisert seg på ulike områder på det arbeidsrettslige feltet.

– Vi har spisskompetanse på blant annet prosedyre, pensjon, tjenestemannsloven, pensjon og trygdelovgivning, dette både innenfor private og offentlige rettsspørsmål. I tillegg har vi tilbud om fritt rettsråd på inntil en time for medlemmer, som er et populært tilbud, spesielt når det gjelder bolig- og arverett, sier Lindstrøm.

Avdelingen er også involvert i rettsprosesser i alle instanser, blant annet saker for Høyesterett. I tillegg underviser advokatene også på Parats grunnutdanning i jus og holder foredrag på ulike seminarer og samlinger. Som medlem står du fritt til å kontakte advokatene i juridisk avdeling.

Medlemmer kan også ta kontakt med det Parat-kontoret som geografisk ligger nærmest. Parat har regionkontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Tønsberg, i tillegg til Oslo. – Det jeg er mest fornøyd med, er når jeg opplever at bistanden fra Parat har utgjort en forskjell for et medlem i en vanskelig situasjon. Det klareste eksempelet er når en oppsigelse trekkes tilbake, slik at medlemmet beholder arbeidet, men jeg opplever daglig at bistanden fra Parat bedrer hverdagen til medlemmer i også mindre saker, sier Lindstrøm.

Slik kontakter du oss:

E-post til ditt nærmeste regionkontor:

Region Øst: ost@parat.com

Region Sør: sor@parat.com

Region Vest: vest@parat.com

Region Midt: midt@parat.com

– Vi tar mer enn gjerne imot telefoner, men det er ofte en fordel å sende en e-post først med noen linjer om problemstillingen, noe som gjør det lettere for oss å gi best mulig råd. Ofte kan det imidlertid lønne seg å først ta kontakt med den tillitsvalgte på arbeidsplassen, eller hovedtillitsvalgt for virksomheten. De tillitsvalgte er ofte de nærmeste til å løse problemer på den enkelte arbeidsplass. Deretter vil tillitsvalgte eller medlemmet selv kunne være tjent med å ta kontakt med oss for videre rådgivning, sier Lindstrøm.

Region Nord: nord@parat.com

Du kan også ringe direkte til en rådgiver ved ditt regionkontor, se oversikt på parat.com. Ønsker du å kontakte hovedkontoret, kan du benytte e-post: post@parat.com eller direkte til den rådgiveren ved hovedkontoret du ønsker å kontakte, se oversikt på parat.com.

Telefon 21 01 36 00 (mellom klokken 08.30 og 15.30) eller direkte til den rådgiveren ved hovedkontoret du ønsker å kontakte, se oversikt på parat.com.

Direktemeldinger via en av Parats mange Facebook-sider, der du normalt vil få raskt svar på dine spørsmål. Fullstendig og oppdatert kontaktinformasjon finner du alltid på parat.com

Leder for juridisk avdeling og advokat Anders Lindstrøm, foto: Vetle Daler.

Nøkkeltall for arbeid

Sammenlignet med andre land er ifølge SSB en stor del av befolkningen i Norge i arbeid, og i 2015 var 71 prosent av befolkningen i alderen fra 15 til 74 år i jobb. Det høye tallet skyldes først og fremst at mange kvinner er yrkesaktive. For 40 år siden var under halvparten av norske kvinner i arbeid eller aktive arbeidssøkere, nå nærmer tallet seg 70 prosent.

I den mest yrkesaktive fasen av livet, mellom 30 og 55 år, inngår rundt 90 prosent av mennene og 85 prosent av kvinnene i arbeidsstyrken. Blant de eldste (67–74 år) var det i 2015 bare 13 prosent som var yrkesaktive.

Informasjonsmøter etter statsoppgjøret

En rekke av Parats tillitsvalgte i staten har deltatt på nettmøter for å få informasjon om resultatet av tarifforhandlingene i staten. I august og september er det også gjennomført nye informasjonsmøter i Bodø, Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Oslo.

I tillegg til 200 tillitsvalgte som deltok på nettmøter, har over 500 tillitsvalgte vært på møtene i august og september. De som ennå ikke har fått anledning til å delta, vil finne opptak fra et av møtene i Oslo på parat.com.

10 års Parat-jubileum i Asko

Torsdag 1. september feirer Paratklubben i Asko Øst ti år. Fra 2006 har både Parat og Transportarbeiderforbundet medlemmer ved virksomheten til Asko i Vestby, og hovedtillitsvalgt Ronny Kjønsø har vært med fra første dag.

Kjønsø sier jobben som hovedtillitsvalgt først og fremst er å sørge for at Paratmedlemmene har det bra.

– Det har vært jobbet mye med inkluderende

Hvem fortjener

å bli årets tillitsvalgt i Parat?

Også i år skal prisen deles ut på festmiddagen som avslutter den årlige Parat-konferansen. Kjenner du til en tillitsvalgt som har gjort en utmerket innsats, kan du sende inn forslag.

arbeidsliv (IA) og ikke minst et godt og konstruktivt samarbeid med arbeidsgiver, dette er noen av de viktigste oppgavene for partene i arbeidslivet, sier han.

Asko Øst satser mye på klima og miljø. – Miljøsatsingen vår er fantastisk. Bedriften satser på å være klimanøytral i 2020, og vi har allerede gjort mye. Solcelleutbygging på tak, ladestasjoner, kildesortering og returtransport av avfall. I tillegg satses det stort på miljøvennlig drivstoff, vi går virkelig foran som en foregangsvirksomhet, sier en stolt jubilant og fagforeningsleder.

Prisen deles vanligvis ut til én person, men kan unntaksvis tildeles flere. Prisen skal gis til en tillitsvalgt som har gjort en spesiell innsats, eller som har utmerket seg på en annen måte. Prisen består av en kunstglassbolle samt en reisegavekjekk på 10 000 kroner fra Gjensidige.

I 2015 mottok Anja Pangård Ahlstrøm, tillitsvalgt ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, prisen. Årets Parat-konferanse avholdes 17. november 2016 på Scandic Oslo Airport Hotel, Gardermoen.

Det er arbeidsutvalget som vurderer innsendte kandidater og som fatter vedtak om hvem som får prisen. Begrunnede forslag på kandidater sendes Parat, ved Lill J. Fischer, lill.fischer@ parat.com, innen 16. oktober 2016.

Rettelse om rettigheter på pakketur

Ann Hege Skogly i Forbrukerrådet har lest forrige Parat-blad der vi har en sak om rettigheter på pakketur. Hun korrigerer oss og sier klager på flyreiser skal rettes til Transportklagenemnda og ikke til Forbrukerrådet.

Hovedtillitsvalgt i Asko
Ronny Kjønsø, foto: Trygve Bergsland.
Odd Jenvin.
Anja Pangård Ahlstrøm sammen med Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud, foto: Trygve Bergsland.

Rabatt på kurs hos Folkeuniversitetet

Parat har inngått en avtale med Folkeuniversitetet som gir alle medlemmer av Parat ti prosent rabatt på kursavgiften, begrenset oppad til 1500 kroner. For å oppnå rabatt må du kun huske å oppgi ditt medlemsnummer ved kurspåmelding.

Parats regionutvalg (RU)

Aktivt IA-arbeid

Tips for IA-arbeid finer du på idebanken.org, og det er mye å lære av bedrifter som har et lavt sykefravær, selv om de har samme sykelønnsordning som alle andre.

En av de bedriftene som peker seg ut med et lavt sykefravær, er Nils Williksen AS, et lakseslakteri helt nord i Nord-Trøndelag. Dette er en fabrikk. Her er det vått og trangt og ikke helt det vi forbinder med en glamorøs arbeidsplass. Sykefraværet har imidlertid vært lavt lenge. De første fem månedene i 2016 var det i gjennomsnitt 2,1 prosent. Halvparten av de 66 ansatte er kvinner. Direktør Nils Williksen sier at 90 prosent av sykefraværet sitter mellom øra. Kilde: idebanken.org

RU region Nord (Finnmark, Troms, Nordland):

Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet

E-post: Lrh@caa.no

Johanne Hagerupsen, Høgskolen i Harstad

E-post: johanne.hagerupsen@hih.no

Øivind Østbø, Remiks

E-post: oivind.ostbo@remiks.no

Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne

E-post: akt@brreg.no

Tor-Fredrik Olsen, Finnmark Fylkeskommune

E-post: tor.fredrik.olsen@ffk.no

Line Anett Paulsen, Securitas, Leknes Lufthavn, Ungrepresentant

E-post: line_hoseth_88@hotmail.com

RU region Midt (Nord- og Sør Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder, Jannike Hanssen, Statens vegvesen

E-post: Jannike.hanssen@vegvesen.no

Morten Mørch, NTNU

E-post: Morten.morch@ntnu.no

Siri Finseth, Helse Nord-Trøndelag

E-post: Sirs.finseth@helse-nordtrondelag.no

Grete Kambuås, Boots Apotek

E-post: gretkam@online.no

Marit Holstad Aarsæther, Høgskolen i Volda E-post: maritaa@hivolda.no

Mona Nerland, Politiet i Molde, Ungrepresentant

E-post: mona.nerland@politiet.no

RU region Øst (Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus):

Leder: Hilde Margrete Bjørklund - Cappelen Damm AS E-post: hilde.bjorklund@cappelendamm.no

Bente Iren Tollefsen Moen - Statens Pensjonskasse

E-post: bente.iren.moen@spk.no

Stein Grindheim - SAS Ground Handling E-post: stein.grindheim@sas.no

Ronny Kjønsø - Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no

Anja P. Ahlstrøm – NIBIO E-post: Anja.Ahlstrom@nibio.no

Hans Andreas Bøhmer, Securitas i Oslo, Ungrepresentant E-post: hanboh@gmail.com

RU region vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane):

Leder: Rune Skaar, Bergen kommune E-post: rune.skaar@bergen.kommune.no

Vidar Alfei, NAV Økonomiteneste

E-post: vidar.alfei@nav.no

Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad AS E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no

Wibecke Søraas Onarheim, Gulating lagmannsrett E-post: wibecke.soraas.onarheim@domstol.no

Gro Nondal Buvik, Sognekraft AS E-post: gro.nondal.buvik@sognekraft.no

Erik Andreassen, Gate gourmet i Bergen, Ungrepresentant E-post: eandreassen@gategourmet.com

RU region Sør (Aust- og Vest Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud):

Leder: Ragnhild Negård - NAV

E-post: ragnhild.negard@nav.no

Helge Tverdal – AS Varden

E-post: helge.tverdal@varden.no

John-Inge Nerland – Fylkesmannen i Buskerud

E-post: fmbujin@fylkesmannen.no

Nina Ødegård – Høyskolen i Buskerud og Vestfold

E-post: Nina.Odegard@hbv.no

Cecilie Holt, NAV

E-post: cecilie.holt@nav.no

Hilde Valen, NAV i Vennesla, Ungrepresentant

E-post: hilde.valen@nav.no

Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat

Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Ansenitet og lønn

Jeg har fått tilbud om en ny stilling ved et sykehus i Helse Bergen. Jeg har tidligere jobbet i hjemmehjelpstjenesten og lurer på om dette er noe jeg har rett til å få godskrevet når det gjelder ansiennitet og lønnsplassering i min nye stilling?

Petter

Svar: Ja, det har du. I henhold til gjeldende regler for lønnsansiennitet skal all offentlig og privat tjeneste ved tilsetting i helseforetaket godskrives fullt ut. Som

privat tjeneste regnes arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid med inntil tre år. Som offentlig tjeneste regnes også verneplikt.

Politikk og organisasjonsliv

Jeg har hørt at YS og dermed Parat er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon, mens LO er knyttet til Arbeiderpartiet. Hva betyr egentlig dette, og hva er forskjellene?

Emma

Svar: Det er riktig at YS er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon, men det betyr ikke at YS og Parat ikke har politiske meninger, eller meninger om politiske saker.

YS er på linje med LO høringsinstans for en rekke politiske utredninger knyttet til arbeids- og samfunnsliv. YS og forbundene er også involvert i konflikter og tvister med politisk innhold, der utfallet av tvisten får betydning for hvordan Norsk arbeidsliv organiseres, reguleres og utvikles. Til forskjell

Thomas Lilloe, Forhandler
Guro Løkken Bærø Advokat
Renate Messel Hegre Forhandler
Thore Eithun Helland Advokat
Victoria Krefting Advokatfullmektig
Lene Liknes Hansen Advokat

fra LO er ikke YS forpliktet til å støtte

Arbeiderpartiets politikk, men kan støtte et hvilket som helst parti som vi måtte være enig med i enkeltsaker. YS gir heller ikke medlemmenes penger til noe politisk parti i forbindelse med valg og lignende.

Thomas

Personlige krav om lønnsøkning

Jeg har jobbet i staten i omtrent tre år og har aldri lagt inn krav eller fått noe i de lokale lønnsforhandlingene. Jeg synes at det er litt flaut å skulle skryte av seg selv, og jeg tenker arbeidsgiver vil gi meg mer lønn dersom jeg fortjener det. Kollegaen min sier derimot at jeg burde legge inn krav. Hva tenker dere?

Nora

Svar: I de årlige lokale forhandlingene vil både arbeidsgiver og organisasjonene trolig sitte med mange krav. Begge sider vil måtte prioritere kravene sine ut ifra en begrenset pott, men dersom du har lagt inn et krav, vil dette øke sannsynligheten betraktelig for at du blir prioritert.

Kanskje har du også gode argumenter som arbeidsgiver og Parat ikke er bevisst på angående dine arbeidsoppgaver, kompetanse, ansvar og innsats. Dette innebærer at du også vil kunne gå opp i lønn, selv om du i utgangspunktet ikke var prioritert av arbeidsgiver.

Victoria

Skatt av hyttesalg

Jeg eier en hytte i Gausdal som jeg vurderer å selge i vinter, men jeg er ikke interessert i å betale skatt av kjøpesummen. Pengene vil jeg bruke til en leilighet på Grand Canaria. Hvordan går jeg fram for å unngå skatt?

Jon-Roger

Svar: Hovedregelen er at det skal betales skatt av gevinsten ved all realisasjon.

Unntak er blant annet gjort ved avhendelse av innbo eller annet løsøre som har vært brukt av eieren eller familien til eieren. På visse vilkår er det også skattefritt å selge egen bolig, og en lignende bestemmelse gjelder ved avhendelse av fritidsboliger.

I skatteloven heter det at gevinst ved realisasjon av fritidsbolig, herunder andel i boligselskap, er unntatt fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før salget. Forutsetningen er at realisasjonen skjer eller avtales mer enn fem år etter ervervet av hytta, og mer enn fem år etter at hytta ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført. Det kan derfor hende at du kan selge hytta skattefritt med god samvittighet.

Thore

Oppsigelsestid

Jeg er 50 år og har vært ansatt hos min arbeidsgiver i snart 15 år. Hvor lang oppsigelsestid har Jeg etter loven?

Sophia

Svar: Blir du sagt opp etter minst ti års sammenhengende ansettelse i samme virksomhet, skal oppsigelsesfristen være minst fire måneder dersom den finner sted etter at du er fylt 50 år.

Fristen er minst fem måneder om man har fylt 55 år, og minst seks måneder om man har fylt 60 år, gitt at man oppfyller kravet til ti år sammenhengende ansettelse i samme virksomhet. Sier du opp selv, er oppsigelsesfristen ifølge arbeidsmiljøloven tre måneder.

Lene

Uttak av ferie

Jeg har to ferieuker igjen og har fått beskjed om at dette må tas ut før desember, men er ikke så lysten på å ha ferie nå mens det er såpass mørkt, så vil helst ha dem i tilknytning til påsken eller

få en ekstra lang sommerferie til neste år. Sjefen min sier at det ikke er aktuelt å ha ferie rundt jul fordi vi da har ekstra mye og gjøre. Må jeg ta ut ferien nå i oktober eller november?

Lucas

Svar: Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker tar ut den lovbestemte ferien sin hvert kalenderår ifølge ferieloven. Det er ett unntak fra dette og der man kan søke om å få overføre ferie til året etter. Dette gjelder maksimalt ti feriedager.

Det er arbeidsgiver som endelig bestemmer om dette er greit eller ikke, overføring av ferie er altså ikke noe du har krav på. Når det gjelder den femte ferieuka, så følger denne av avtale og ikke ferieloven. Her er det avtalefrihet, men likevel er det arbeidsgiver som har siste ordet. Jeg vil råde deg til å søke arbeidsgiver selv om du ikke har krav på å få lagt denne ferien i tilknytning til annen ferie.

Guro

PARAT KRYSSORD

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nr.3– 2016 var: «PARAT ADVARER MOT AFP-FELLA»

De tre heldige vinnerne er: Sigrun Sunde Fimreite, Os, Ingrid Sørbotten, Loddefjord og Liv Torunn Petersen, Galterud.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til:

Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 4/2016». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Bærbar gassgrill, Weber Go-Anywhere, med grillflate som måler 41 x 25 cm. Utvendige mål (høyde, bredde, dybde) er 37 x 53 x 31 cm. Enkel å frakte (se foto).

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 7. november 2016.

Løsning:

Navn: Adresse:

PARAT HJERNETRIM

SUDOKU:

Sudoku-oppgaven går ut på å plassere sifrene 1 til 9 slik at alle de loddrette og vannrette radene inneholder sifrene 1 til 9 én gang (slik at også hver 3 × 3-boks inneholder alle sifrene én gang).

Ekspert

KRYSS OG TVERS:

Hvilket ord står IKKE i diagrammet? Det ordet er oppgavens løsning.

ALGER

AMMAN

AMSTERDAM

ANKARA

BANGKOK

BANGUI

BEIRUT

BELFAST

BERLIN

DAKAR

HANOI

HARARE

JERUSALEM

KABUL

KAMPALA

KATMANDU

LAGOS

LONDON

MADRID

MANAGUA

MANILA

MOSKVA

NAIROBI

NASSAU

OSLO

OTTAWA

ANAGRAMKRYSS:

PARIS

PRAHA

RANGOON

ROMA

SANTIAGO

SINGAPORE

SOFIA

TEHERAN

TIRANA

TOKYO

VILNIUS

Til venstre for skillestreken er løsningsordene, og her er bokstavene stokket om i anagrammer. Finn ut hvilke ord det er snakk om og skriv dem inn i feltet til høyre (kun vannrett). Én bokstav står riktig plassert allerede. Når du er ferdig, stokker du om på bokstavene som er nummerert. Dette er løsningsordet som kan skrives inn i feltet nedenfor. Stikkord for løsningsordet er «Redskapsdel til kapping».

Parats treningsside med hjernetrim

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av en bærbar gassgrill, Weber Go-Anywhere, med grillflate som måler 41 x 25 cm. Utvendige mål (høyde, bredde, dybde) er 37 x 53 x 31 cm.

Frist for å sende inn løsningen er 7. november 2016. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 4/2016». Vinneren av hjernetrim i 3/2016 er Mari Waadeland, Bekkestua (det var dessverre en liten feil i anagramkrysset, noe mange av dere har oppdaget).

Er «Den norske modellen» en floskel?

Den norske modellen anerkjennes og hylles av alle sentrale arbeidslivs- og samfunnsaktører som den aller viktigste årsaken til Norges vekst og utvikling. Hører du norske politikere snakke om den norske modellen, så snakker de på samme måte uavhengig av hvilket parti de tilhører. De snakker om modellen på samme måte som oss i fagbevegelsen.

De fleste politikere som blir spurt om hva de mener når de snakker om den norske modellen, vil sannsynligvis si trepartssamarbeidet, arbeid, skatt, og velferd. De vil samtidig kreve en aksje i gevinsten den norske modellen har gitt Norge, og hevde de og deres parti har spilt en viktig rolle i utviklingen av modellen, og at de er en garantist for dens videre eksistens. Kan det være slik? Er det ikke noe som skurrer her?

Ingen er uenig i at arbeidslinja, skatteinntektene som kommer av dette og velferden dette gir oss, er kjennetegn ved Norge som ikke mange andre land i verden kan skryte av å ha.

Spørsmålet vi i fagbevegelsen bør stille politikerne, må derfor være mer presist: Hvilke elementer i trepartssamarbeidet er viktig for den norske modellen som helhet? Dersom politikerne er ærlige i sine svar, vil disse være forskjellige avhengig av hvem som svarer. Ikke mange, om noen i det hele tatt, ville svart det vi skulle ønske de svarte, nemlig:

Trepartssamarbeidet forutsetter organiserte parter og innebærer at myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne har respekt for hverandres roller, og setter seg sammen for å utrede og på like fot diskutere om det er mulig å foreslå felles løsninger på utfordringer av stor betydning for norsk arbeidsliv.

Dersom vi ikke blir enige, har myndighetene politisk makt til å gjennomføre sin politikk, arbeidsgiverne sin styringsrett og arbeidstakerne sin konfliktrett. Og viktigst av alt har prosessen med utredning og diskusjon bidratt til forankring og forståelse for partenes syn.

Er det slik de forskjellige regjeringene av ulik farge og sammensetning har forvaltet trepartssamarbeidet de siste tiårene?

Et eksempel på en trussel mot trepartssamarbeidet er utviklingen av fagforeningsfradraget. Dette fradraget bidrar til å stimulere høy organisasjonsgrad blant arbeidstakerne. Fradraget var i fare for å bli avviklet i forbindelse med de siste regjeringsforhandlingene etter stortingsvalget i 2013. Dagens regjering valgte å videreføre det, men verdien av fradraget er redusert som følge av generelle prisstigning og at det ikke er økt på flere år. Nylig

har det regjeringsnedsatte Scheel-utvalget foreslått å fjerne hele fradraget. Dersom dette gjennomføres, vil det medføre en sterkt synkende organisasjonsgrad.

Et annet eksempel på negative endringer i trepartssamarbeidet er utelukkelsen av arbeidstakersiden i en rekke regjeringsoppnevnte utvalg som settes til å utrede og foreslå løsninger på utfordringer i norsk arbeids- og samfunnsliv. Tradisjonelt har slike utvalg vært partssammensatt og har ført til mange omforente løsninger som alle tjener på. De siste årene har vi sett et økende konfliktnivå i norsk arbeidsliv, og i 2015 hadde vi den første «generalstreiken» på mange årtier for å forsvare arbeidsmiljøloven mot endringer som var foreslått – uten et forutgående trepartssamarbeid.

Den norske modellen er i beste fall i ferd med å bli en floskel. Alle snakker om den på samme måte selv om det legges ulike ting i den, og viktige elementer forandres eller fjernes. Språket er en mektig venn og har kraft i seg til å gi makt. Derfor skal vi være oppmerksomme og kritiske til hvordan sentrale politikere ordlegger seg når det gjelder vår norske modell.

Hans-Erik Skjæggerud Leder i Parat

Hjelp når du trenger det!

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.

Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Gruppeleder Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

Telefon: 977 85 188 i-jo-ops@online.no

Apotek1

Gruppeleder Ann-Karin Berggren

Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Telefon: 900 97 615 ann-karin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Anita Sveum Nilsen

Vitusapotek Sandvika

Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Sykehusapotek

Midt:

Liv Reisch

Sykehusapoteket i Trondheim

Telefon: 73 86 42 00 / 924 10 932 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vest:

Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek

Telefon: 988 34 655 gunvald.iversen@sav.no

Sør-Øst:

Rita Riksfjord Antonsen

Sykehusapoteket i Tønsberg Telefon: 970 92 980 rita.antonsen@sykehusapotekene.no

Nord:

Beate Borge

Sykehusapoteket i Tromsø

Telefon: 415 13 546 beate.borge@sykehusapotek-nord.no

Parats regionkontorer

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Rådgiver Bjørn Are Sæther bjorn.are.sether@parat.com

Telefon: 959 77 054

Rådgiver Elin Lexander elin.lexander@parat.com

Telefon: 975 85 882

Rådgiver Grete Dieserud grete.dieserud@parat.com

Telefon: 951 84 492

Rådgiver Ragnar Eggesvik ragnar.eggesvik@parat.com Telefon: 984 00 544

Tønsberg: Grev Wedelsgt. 12 sor@parat.com

Rådgiver Bjørg Sørsdahl Skuthe bjorg.skuthe@parat.com

Telefon: 958 80 088

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com

Telefon: 934 80 218

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com

Telefon: 971 67 293

Tromsø: Grønnegata 3B nord@parat.com

Rådgiver Sandra Borch sandra.borch@parat.com

Telefon: 992 98 867

Rådgiver Bjarne Rohde Bjarne.Rohde@parat.com

Telefon: 993 07 930

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com

Telefon: 982 55 809

Rådgiver Erling Pedersen erling.pedersen@parat.com

Telefon: 951 71 316

Rådgiver Laila Sæterdal laila.saterdal@parat.com

Telefon: 481 84 995

Trondheim: Kjøpmannsgt. 35 midt@parat.com

Seniorrådgiver Unni Singsaas unni.singsaas@parat.com

Telefon: 951 67 293

Rådgiver Bente Hermanstad bente.hermanstad@parat.com

Telefon: 915 90 708

H2-BLOKKER

KURS

NYE KURS

NYE KURS

SEPTEMBER

NYE KURS

NYE KURS SEPTEMBER

SEPTEMBER

SEPTEMBER

MA104

MA104

MA104

Halsbrann og egenomsorg

Halsbrann og egenomsorg

MA104

HJ112

HJ112

HJ112

Halsbrann og egenomsorg

MA104

Halsbrann kan behandles med ulike reseptfrie preparater. I dette kurset vil du lære om disse slik at du kan anbefale egnet behandling til kunder i apoteket.

Halsbrann kan behandles med ulike reseptfrie preparater. I dette kurset vil du lære om disse slik at du kan anbefale egnet behandling til kunder i apoteket.

Halsbrann og egenomsorg

Halsbrann og egenomsorg

Halsbrann kan behandles med ulike reseptfrie preparater. I dette kurset vil du lære om disse slik at du kan anbefale egnet behandling til kunder i apoteket.

Du vil også få vite hvilke råd du bør gi, samt når kunden bør anbefales å kontakte lege.

Du vil også få vite hvilke råd du bør gi, samt når kunden bør anbefales å kontakte lege.

Halsbrann kan behandles med ulike reseptfrie preparater. I dette kurset vil du lære om disse slik at du kan anbefale egnet behandling til kunder i apoteket.

Blodfortynnende behandling

Blodfortynnende behandling

HJ112

Du vil også få vite hvilke råd du bør gi, samt når kunden bør anbefales å kontakte lege.

Halsbrann kan behandles med ulike reseptfrie preparater. I dette kurset vil du lære om disse slik at du kan anbefale egnet behandling til kunder i apoteket.

Du vil også få vite hvilke råd du bør gi, samt når kunden bør anbefales å kontakte lege.

Du vil også få vite hvilke råd du bør gi, samt når kunden bør anbefales å kontakte lege.

Blodfortynnende behandling

HJ112

Riktig bruk av blodfortynnende legemidler er avgjørende både for god beskyttelse mot blodpropp og for å unngå blødninger.

Riktig bruk av blodfortynnende legemidler er avgjørende både for god beskyttelse mot blodpropp og for å unngå blødninger.

Blodfortynnende behandling

Blodfortynnende behandling

Riktig bruk av blodfortynnende legemidler er avgjørende både for god beskyttelse mot blodpropp og for å unngå blødninger.

Kurset fokuserer på hvordan apotekansatte kan bidra til trygghet og riktig bruk av blodfortynnende legemidler.

Kurset fokuserer på hvordan apotekansatte kan bidra til trygghet og riktig bruk av blodfortynnende legemidler.

Riktig bruk av blodfortynnende legemidler er avgjørende både for god beskyttelse mot blodpropp og for å unngå blødninger.

Riktig bruk av blodfortynnende legemidler er avgjørende både for god beskyttelse mot blodpropp og for å unngå blødninger.

Kurset fokuserer på hvordan apotekansatte kan bidra til trygghet og riktig bruk av blodfortynnende legemidler.

Kurset fokuserer på hvordan apotekansatte kan bidra til trygghet og riktig bruk av blodfortynnende legemidler.

Kurset fokuserer på hvordan apotekansatte kan bidra til trygghet og riktig bruk av blodfortynnende legemidler.

Vil du ha påminnelser om faglig påfyll i hverdagen?

Vil du ha påminnelser om faglig påfyll i hverdagen?

Vi håndplukker kurs til deg, og sender deg anbefalt litteratur og andre godbiter. Meld deg på Faglig påfyll: www.apokus.no

Vi håndplukker kurs til deg, og sender deg anbefalt litteratur og andre godbiter. Meld deg på Faglig påfyll: www.apokus.no

Vil du ha påminnelser om faglig påfyll i hverdagen?

Vi håndplukker kurs til deg, og sender deg anbefalt litteratur og andre godbiter. Meld deg på Faglig påfyll: www.apokus.no

Vil du ha påminnelser om faglig påfyll i hverdagen?

Vil du ha påminnelser om faglig påfyll i hverdagen?

ER TILGJENGELIG FOR DEG I APOTEKETS LÆRINGSPORTAL

Vi håndplukker kurs til deg, og sender deg anbefalt litteratur og andre godbiter.

Meld deg på Faglig påfyll: www.apokus.no

Vi håndplukker kurs til deg, og sender deg anbefalt litteratur og andre godbiter. Meld deg på Faglig påfyll: www.apokus.no

H2-BLOKKER

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.