Farmasiliv_1 2026

Farmasiliv Å møte gravide med faglig trygghet Når kroppen endrer seg og bekymringene melder seg, er apoteket ofte første stopp.

Side 12

NorgesGruppen overtar apotek

Er apotekledere godt nok rustet?

KVINNEKROPPENS FIRE ÅRSTIDER

Side 16

Side 20

Side 22

2026

1

Medlemsblad for Farmasiforbundet

PETIT | Vetle Daler

Helvete! Sild!

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Jeg elsker ordspill! Så denne muligheten kunne jeg ikke la gå fra meg. I kjøleskapet hjemme står det nemlig et glass med jule­ sild – to måneder etter jul. Det samme skjer hvert år – jeg kjøper inn sild og gleder meg til deilige sildefrokoster, men klarer aldri å spise opp silda før jula er over. Så da blir den stående der, da, helt til slutten av februar, når jeg oppdager glasset igjen, og utbryter: Helvete! Sild!

Nå var det jo ikke sild jeg skulle skrive om her, men ild. Helvetesild. Vinterens store vak­ sinetrend. For nå skal «alle» ha vaksine mot helvetesild.

Helvetesild er en smertefull, blemmedan­ nende hudinfeksjon som gir utslett med svie og kløe. Dette vil man ikke ha, selvsagt, så da er det bare å løpe til nærmeste apotek for å få satt helvetesildvaksine.

Prisen er skyhøy, dessverre. Kanskje så høy at man må nedprioritere andre ting for å ha råd til den. Som for eksempel delikatesser til frokostbordet. Da er det godt å vite at det står et glass med julesild i kjøleskapet.

farmasiforbundet Utgis av: Farmasiforbundet i Parat Farmasforbundet, Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com Leder: Bodil Røkke Telefon: 952 10 087 Epost: bodil.rokke@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 26.02.2026 Materiellfrist neste nummer: 22.05.2026

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Forsideillustrasjon: Getty Images

ISSN: 1891-6864 ISSN: 2464-1618 (online)

2 |

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

S

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Farmasiliv 1 2026

Innhold Forbundsleder har ordet

4

Småstoff

6

Graviditet

12

Hvordan møter du gravide med kunnskap og trygghet?

NorgesGruppen tar over apotek

16

NorgeGruppen er nå eier av Vitusapotek og Ditt Apotek.

Fagfolk som blir ledere

20

Er lederskapet godt nok rigget i apotek?

Kvinnekroppens fire årstider

22

Kvinner opplever hormonsvingninger gjennom hele livet.

Profil: Gry Sørensen

26

Gry Sørensen elsker gode kundemøter.

Parat Ung

27

Jolly Ann Rivera skriver om kampen for rettferdige arbeidsvilkår.

Hovedoppgjøret 2026

28

TRYGG VEILEDNING TIL GRAVIDE En gravid kropp er i stadig endring. Apotekansatte må skape trygghet, gi riktige råd, og vite når legen bør overta. side 12

30

Her får du de sentrale begrepene forklart på en enkel måte.

Ølet ligger hjertet nærmest

32

Foto: Roberta Kroteva

Lønnsoppgjøret kort forklart

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Alt du trenger å vite om årets lønnsoppgjør.

Pål Nienhuis har viet 32 år av sitt liv til Hansa Borg Bryggerier.

36

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

NorgesGruppen har kjøpt Norsk Medisinaldepot. Hva betyr det for bransjen? side 16

Mange nye ledere går inn i rollen uten nødvendig lederutdanning eller støtte. side 20 Foto Thomas Brun / NTB

Parat informerer

Unn Kristin Olsen om et arbeidsliv med plass til flere.

Hjelp når du trenger det i apotek

43 Hormonsvingninger følger kvinner hele livet.

Kunnskap om egen kropp kan gjøre dem lettere å håndtere. side 22

I år er det hovedoppgjør. Parat forventer økt kjøpekraft til sine medlemmer. side 28

Nr. 1 2026 | 3

LEDER | Bodil Røkke

Foto: Vetle Daler

Bodil Røkke Leder i Farmasiforbundet

Sterke fagmiljøer bygges mellom mennesker – ikke i budsjetter Arbeidshverdagen i apotek er hektisk, uforutsigbar og full av situasjoner som krever både presisjon og omsorg. Midt i dette står apotekteknikerne – og det er samarbeidet, kulturen og kollegastøtten som gjør det mulig å levere trygg helsehjelp hver eneste dag.

V

i vet alle hvor mye de små hverdags­ øyeblikkene betyr: når en kollega tar over en krevende kunde, når resepten løser seg fordi noen kommer med et råd i forbifarten, eller når latteren i bakrommet gir et øyeblikks pustepause. Dette er mer enn trivsel.

Det er selve driftsgrunnlaget i apotek.

Men gode arbeidsmiljøer kommer ikke av seg selv. De krever tid, tilstedeværelse og rammer som gjør samarbeid mulig. Når bemanning og tempo spennes for hardt, forsvinner overskuddet som bygger gode team. Resultatet er større slitasje, mindre faglig trygghet og et arbeidsmiljø som ikke tåler presset over tid.

Derfor er arbeidsmiljø et fagpolitisk spørsmål.

Kultur, samarbeid og støtte er ikke «myke verdier», de er en del av kvalitetssystemet i apotek.

Skal apotekteknikerne kunne bruke kompe­ tansen sin fullt ut, må arbeidsforholdene være forsvarlige, bemanningen realistisk og ledelsen bevisst på at trivsel påvirker pasientsikkerhet.

4 |

Heldigvis vet vi at sterke kollegafellesskap finnes i apotek over hele landet. Mange av dere bygger hver dag en kultur preget av vilje til å hjelpe, dele kunnskap og løfte hverandre. Det er en stor styrke og noe bransjen må ta vare på, ikke ta for gitt.

For vi vet hva som skjer når arbeidsmiljøet svik­ ter; sykefraværet øker, gjennomtrekken stiger, og erfarne apotekteknikere forsvinner fra yrket.

Det har verken apotekene eller pasientene råd til.

Derfor er dette et fagpolitisk tema også sentralt i forbundet – ikke bare et internt trivselstema.

Farmasiforbundet vil fortsette å være tydelige: Et godt arbeidsmiljø er ikke en bonus. Det er en forutsetning for kvalitet, for trygg pasientbehand­ ling – og for at apotekteknikere skal kunne stå i yrket med stolthet og helse i behold.

Jeg ønsker dere alle et riktig godt arbeidsmiljø for 2026!

Din rolle er avgjørende for å identifisere kunder med økt risiko for karies Kunder med munntørrhet trenger økt fluoridtilgjengelighet for å kontrollere egen kariesrisiko1

Munntørrhet er en av de vanligste årsakene til økt risiko for karies Mange av kundene dine gjenkjenner kanskje ikke symptomene på munntørrhet. Symptomer kan inkludere en brennende følelse i munnen, hyppige behov for å fukte munnen, og behov for væsker for å svelge mat.2 Til tross for at det er et så vanlig problem, blir faren munntørrhet utgjør for økt risiko for karies ofte oversett.

Du kan hjelpe kundene dine ved å spørre om symptomer på munntørrhet når du gir ut medisiner, spesielt til personer med diabetes, kreft, eldre voksne og de som bruker flere medisiner.3

Duraphat® 5 mg/g fluortannpasta forhindrer, stopper og reverserer tidlig karies. Den reduserer dannelsen av plakk, forhindrer demineralisering forårsaket av syre fra plakk og fremmer remineralisering av tidlige karieslesjoner.4-7 Anbefal Duraphat® 5 mg/g fluortannpasta for kunder med økt kariesrisiko.* For detaljert veiledning om hvordan du kan hjelpe kundene dine med å forebygge karies, og for å bestille pasientbrosjyrer, vennligst besøk colgateprofessional.no.

*Pasienter ≥ 16 år med økt risiko for karies.

Referanser: 1. Delivering better oral health - an evidence-based toolkit for prevention, DHSC, 2021. 2. NoMA Direktoratet for medisinske produkter legemiddelvisning, Duraphat 5mg/g. 3. Davies RM 2008. Determinants of increased caries risk. Dent Update, 35, p.320-323. 4. Baysan et al. Caries Res 2001; 35:41-46. 5. Ekstrand et al. Gerod 2008; 25:67-75. 6. Schirrmeister JF et al. Am J Dent 2007;20. 212-216. 7. Ekstrand et al.

Caries Res 2013;47:391–8. 8.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes av barn eller ungdom <16 år. Høyt fluorinnhold. Et økt antall potensielle fluorkilder kan gi fluorose. Før bruk bør det foretas en vurdering av samlet fluorinntak (dvs. drikkevann, salter som inneholder fluor, andre legemidler med fluor). Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk og vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ved beregning av anbefalt mengde fluoridioner (0,05 mg/kg pr. dag fra alle kilder og maks. 1 mg pr. dag) må mulig svelging av tannpasta tas med i beregning (hver tube inneholder 255 mg fluoridioner). Inneholder natriumbenzoat som kan forårsake lokal irritasjon. Inneholder også spearmint smakstilsetning med allergener som kan forårsak allergiske reaksjoner. Graviditet/ Amming: Skal ikke brukes ved graviditet og amming, med mindre en grundig nytte-/risikovurdering er utført. Bivirkninger: Sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner, ikke kjent: brennende følelse i munnen.

Overdosering/Forgiftning: Akutt intoksikasjon: Fluorid: Toksisk dose er 5 mg fluor/kg kroppsvekt. Symptomer: Fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré og abdominalsmerter. Kan være dødelig i svært sjeldne tilfeller. Behandling: Ved svelging av en betydelig mengde, skal det omgående utføres tarmskylling eller fremtvinges brekninger. Det må tas kalsium (store mengder melk) og pasienten må holdes under medisinsk observasjon i flere timer. Akutt intoksikasjon: Mentol: Kan forårsake kramper ved inntak av store mengder, spesielt hos småbarn og barn. Kronisk intoksikasjon: Fluorose: Tannemaljen vil få et misfarget eller flekkete utseende når en fluordose >1,5 mg/dag absorberes daglig over flere måneder eller år, avhengig av dosen. Ledsages av alvorlige former for økt skjørhet i tannemaljen. Benfluorose blir kun sett ved høy kronisk fluorabsorpsjon (>8 mg/dag).

Pris: Ikke fastsatt. Reseptgruppe F. Utleveringsbestemmelser: Reseptfri med veiledning. Utleveres av helsepersonell i apotek.

For mer informasjon se Felleskatalogtekst eller SPC på www.felleskatalogen.no Kontakt informasjon: Colgate-Palmolive A/S Juli 2025

1065-01 Juli2025

Duraphat® (natriumfluorid), tannpasta 5 mg/g Indikasjoner: Forebygging av dental karies hos ungdom og voksne (≥16 år), særlig blant pasienter som er utsatt for flere typer karies (koronal og/eller rotkaries). Dosering: Skal kun brukes av voksne og ungdom ≥16 år. En 2 cm lang stripe (gir 3-5 mg fluor) påføres tannbørsten for hver tannpuss. Tennene pusses grundig 3 ganger daglig, etter hvert måltid, vertikalt, fra tannkjøttet til tannspissen.

Administrering: Skal ikke svelges. Grundig pussing tar ca. 3 minutter.

NYHETER | Parat24

Potent til jul

Nær 1 av 6 har «skulket» jobben

Reseptfrie midler til behandling av impotens øker i desember måned. I desember 2025 ble det solgt 25 prosent mer av slike mid­ ler med virkestoffet sildenafil enn i snitt per måned resten av året.

I både 2024 og 2025 var feriemåneden juli den måneden med høyest salg for Viagra og Sildenafil Krka, utenom desem­ ber. En annen interessant utvik­ ling er at det hittil i år er solgt 20 prosent flere pakninger av potensmidlene fra januar til november enn i tilsvarende peri­ ode i fjor. Fagdirektør Hanne M. Andresen i Apotekforeningen sier det er vanskelig å gi kon­ krete svar på hvorfor det er en økning. @NTB

15,9 prosent sier at de har brukt en sykedag selv om de kunne ha gått på jobb. Det viser en undersøkelse gjennomført av InFact på oppdrag for Nettavisen. Et representativt utvalg ble spurt om de har brukt en sykedag når de kunne ha gått på jobb.

– Andelen som svarer ja, er relativt moderat. Dette indikerer at fenomenet eksisterer i arbeidslivet, men gir ikke grunnlag for å hevde at slik bruk er dominerende eller utbredt i befolkningen, sier analysesjef Vegard Jarness hos InFact til Nettavisen. @NTB

Små skritt utgjør stor forskjell En stor ny internasjonal studie som ble ledet av Norges idrettshøgskole, viser at å redusere stillesittingen med en halvtime eller bare gå fem minutter ekstra hver dag reduserer dødsrisikoen for voksne.

Utgangspunktet for studien var uklarheten om hvilken effekt små, realistiske endringer i fysisk aktivitet og stillesittende atferd har på dødelighet på befolkningsnivå.

De 20 prosent minst aktive i undersøkelsen var bare moderat fysisk aktive to minutter per dag. Å øke dette til syv minutter, eller til og med tolv minutter, ble knyttet til kraftig reduksjon i dødsrisiko. @NTB

6 |

NYHETER | Parat24

YS og Virke enige om ny hovedavtale YS og Virke er enige om endringer i hovedavtalen for periode 2025–2029.

Nytt i hovedavtalen er at ansatte og arbeids­ givere skal jobbe sammen om omstilling når det gjelder innovasjon, miljø og klima. Det skal også nedsettes et partssammensatt utvalg med oppgave å se på hvordan parts­ samarbeidet kan styrkes lokalt i konsern og virksomheter med ulike beslutningsstruktu­ rer. @NTB

Kolesterolet øker raskt når pasienter dropper medisiner Forskere har sett nærmere på hva som er følgene når pasienter ikke tar kolesterolmedisin, statiner, som foreskrevet.

Et utvalg på 60 personer kuttet ut medisinen i fire dager. Det ble tatt blodprøver av dem hver dag. Verdiene for LDL-kolesterolet, som knyttes til økt risiko for blant annet hjerteinfarkt, steg allerede første dag. Etter fire dager var økningen i LDL nesten 30 prosent i snitt.

– Det viser hvor raskt risikoen kan øke dersom pasienter ikke tar medisinen som foreskrevet, sier overlege og forsker Jonas Pivoriunas ved Drammen sykehus, som står bak studien. @NTB

Vi blir aldri utlærte, det kommer hele tiden ny kunnskap om hvordan vi bør behandle ulike tilstander.

Sairan Palani, apotektekniker ved Apotek 1 Les mer om graviditet på side 12

Wegovy godkjent som slankepille i USA Novo Nordisk har fått klarsignal fra det amerikanske legemiddeltilsy­ net FDA for å selge pilleversjonen av slankemedisinen Wegovy i USA. Pillen inneholder 25 milligram semaglutid, som er den aktive ingre­ diensen i slankesprøyten Wegovy og diabetesmedisinen Ozempic.

Novo Nordisk opplyser at de også har søkt om godkjenning av en ny slankemedisin som kombinerer semaglutid med et annet virkestoff, i håp om å oppnå enda større vekttap. @NTB

Nr. 1 2026 | 7

NYHETER | Parat24

Salgsrekord for slankemedisin

Krisesenter-topp advarer mot å kutte overgangsstønad

Slankemedisinen Wegovy omsatte for 2,2 milliarder kroner her i landet i fjor, viser tall fra Apotekforeningen. Det er en økning på om lag 300 millioner kroner fra året før.

Slankemedisinen ble tilgjengelig for salg i det norske markedet i januar 2023.

Det første året ble det solgt 863 000 pakninger, men antallet steg til 945 000 pakninger året etterpå. Wegovy er per i dag tilgjengelig på hvit resept, noe som betyr at pasienter må betale for medi­ sinen selv. @NTB

Utfasing av overgangsstønaden kan gjøre det vanskeligere for kvinner i voldelige relasjoner å bryte ut, mener lederen for Krisesentersekretariatet, Ane Fossum.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 gikk regjeringen inn for å fase ut over­ gangsstønaden for nye tilfeller fra 1. juli. Ordningen er en økonomisk ytelse til aleneforeldre i en overgangsfase.

– Å fjerne slike ordninger kan i verste fall føre til at færre tør å bryte ut.

Vi vet allerede at terskelen for å forlate en voldelig relasjon er høy, blant annet på grunn av økonomi, sier Fossum. @NTB

Salget av midler mot sure oppstøt øker i julemåneden Tall fra Apotekforeningen som gjelder midler mot refluks til spise­ røret, viser en salgsøkning på 40 prosent for i desember i fjor sam­ menlignet med andre måneder.

– Dette at vi har en så kraftig økning på de legemidlene, det er en trend vi har sett tidligere år også. I desember har vi et annet kosthold som gjør at mange får plager. Det forklarer nok at det er såpass mange som kjøper syrenøytraliserende legemidler i desem­ ber, sier fagdirektør Hanne M. Andresen i Apotekforeningen. @NTB

8 |

Jeg som redaktør garanterer deg som leser... ...at vi i redaksjonen skal fortsette å skrive om det som er viktig for deg – like unikt på mobilen som i bladet!

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør i Parat

Foto: Vetle Daler

Som medlem får du én ekstra røykvarsler

Husforsikring med boligalarm {Hus Smart} Hus Smart er en ny husforsikring med brann- og vannalarm, tilkoblet alarmstasjon.

Du kan enkelt legge til innbruddsalarm, så du kan sove ekstra trygt og godt – også når du ikke er hjemme.

Som Parat-medlem får du 29 % rabatt på husforsikringen, og én ekstra røykvarsler hvis du ringer oss for å kjøpe Hus Smart.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring oss på 915 03 100

NYHETER | Parat24

Stjal smertestillende – pasientene fikk hostesaft i stedet Bergen kommune har anmeldt flere tilfeller av tyveri ved helseinstitusjoner de siste årene. I ett tilfelle ble smertestillende mikstur erstattet med hostesaft.

I fjor sommer oppdaget en sykepleier ved kommunalt allmennmedisinsk senge­ post (KAS) at medisinen Oxynorm mikstur hadde en annen farge og konsistens enn det som var vanlig, skriver Bergens Tidende. Det sterkt smertestillende medikamentet ble undersøkt nærmere, og man fant at innholdet i flasken luktet hostesaft. Fargen på miksturen var heller ikke slik den skulle være.

– Vi kan ikke annet enn å konkludere med at noen har helt ut det opprin­ nelige innholdet og erstattet dette med hostesaft, skriver kommunaldirektør Kjell A. Wolff i sin anmeldelse til politiet. @NTB

Listeria-infeksjoner øker kraftig i Europa Selv om mattryggheten i Europa er høy, gjør matbårne sykdommer tusenvis syke hvert år.

I 2024 var listeria den ledende årsaken til sykehusinnleggelser og dødsfall som følge av matbårne infeksjoner i Europa.

Rundt 70 prosent av listeria-smittede personer trengte sykehusbehandling. Én av tolv døde.

Det framgår av den årlige rappor­ ten «One Health Zoonoses», som viser flere alvorlige listeria-tilfeller i EU. Rapporten er laget av EFSA, den euro­ peiske næringsmiddelmyndigheten, og ECDC, det europeiske smittevernby­ rået. Den omfatter totalt 38 land, også Norge. @NTB

15-millioners tunnel ender i vegg – pasienter fraktes 150 meter med taxi En underjordisk gang mellom Helsehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Harstad er ferdig. Likevel fraktes pasientene med taxi eller ambulanse 150 meter mellom de to bygningene. Bakgrunnen er uenighet om hvem som skal betale regningen på 15 millioner kroner for den nye gangtunnelen.

Gangen er bygget helt fram til veggen inn mot sykehuset. Dør og karmer er klare til montering, men Harstad kommune vil ikke lage hull i veggen før partene blir enige om kostnadsfordelingen. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Nr. 1 2026 | 11

HELSE | Graviditet

Å møte gravide med trygghet, kunnskap og årvåkenhet Det er mye som skjer med en gravid kropp. Apotekansatte skal både normalisere og betrygge gravide som oppsøker apoteket med ulike plager, samtidig som de skal oppfordre til legebesøk når det er nødvendig. Det er ikke alltid like lett å vite hvor grensen går. av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

12 |

T

ett nese, kvalme, forstoppelse, usigelig trøtthet, hudforandringer og svingstang­ humør; det er mye som skjer i en gravid kropp. Heldigvis går de fleste graviditeter bra, men mange kvinner opplever plager og sykdom underveis og i etterkant, noen mer alvorlige enn andre. Av og til kan det faktisk stå om livet.

– Vi henviser alltid til lege en gang for mye enn en for lite, sier apotektekniker Sairan Palani. Hun jobber ved Apotek 1 Sørlandssenteret og opplever daglig at kvinner kommer innom apoteket med plager og sykdommer knyttet til graviditet og tiden etter fødsel.

– Det er en stor og variert kundegruppe, og det duk­ ker stadig opp nye problemstillinger. Vi blir aldri utlærte, det kommer hele tiden ny kunnskap om hvordan vi bør behandle ulike tilstander, sier hun.

Svangerskapskvalme og svangerskapsdiabetes er blant de vanligste tilstandene som gravide oppsøker apoteket for.

En gravid kropp er i hormonell unntakstilstand. Det kan ha sine følger.

Nr. 1 2026 | 13

HELSE | Graviditet

– Jeg opplever en overraskende stor økning av gravide som får svangerskapsdiabetes, uten at jeg vet hva årsakene til dette er, sier Palani, som mener det er viktig å være på vakt.

Annetine Staff er overlege, professor og ekspert på graviditet og fødsel. Foto: Universitet i Oslo

Fakta om svanger­ skapsforgiftning (preeklampsi) • Oppstår etter uke 20 i svangerskapet.

• Fører til høyt blodtrykk og protein i urinen.

• Hender, føtter og ansikt kan raskt hovne opp.

• I alvorlige tilfeller kan også andre organer bli påvirket, som hjerte, nyrer, lunger og lever.

• Eneste helbredende behandling er at barnet forløses, altså fødsel.

14 |

Halsbrann, hemoroider og hovne ben Overlege Annetine Staff er professor i obste­ trikk og gynekologi. Det betyr at hun er ekspert på svangerskap og fødsel – og alt som gjerne hører med. Hun sier at mange gravide med svan­ gerskapsdiabetes ikke merker noe i starten.

– I Norge blir dette som regel oppdaget gjen­ nom glukosebelastningstest før symptomene dukker opp. Men dersom diabetesen varer lenge uten behandling, kan den blant annet gi økt tørste, hyppig vannlating og sterk tretthet, forklarer Staff.

Professoren beroliger med at de fleste svan­ gerskapsplager er ufarlige selv om de kan være ubehagelige.

– Tidlig i svangerskapet er kvalme svært vanlig, ofte fra uke 5–6, men dette blir som regel bedre etter uke 12. Mange opplever også betydelig trett­ het og økt søvnbehov, sier hun.

Utover i svangerskapet er det andre plager som ofte melder seg.

– Halsbrann og sure oppstøt er vanlig, både på grunn av trykk fra livmoren og hormonell påvirk­ ning av lukkemuskelen i magesekken. Forstoppelse, hemoroider, hevelser i bena og smerter i korsrygg og bekken opptrer også hyppig, sier Staff.

En del kan lindres med enkle tiltak.

– For eksempel kan det hjelpe å ligge med hodet litt høyt for å redusere halsbrann. Mange opplever også effekt av små livsstilsjusteringer, råder Staff.

De fleste plager og rariteter som oppstår når kroppen er gravid og i hormonell unntakstilstand er ufarlige. Liekvel er det noen tegn som aldri må ignoreres. For av og til kan det virkelig være fare på ferde. Det kan stå om liv.

Når det blir virkelig alvor Svangerskapsforgiftning, på fagspråket kalt pre­ eklampsi, rammer ifølge statistikken mellom tre og fem prosent av gravide. Symptomene er ofte milde, men noen ganger kan svangerskapsfor­ giftningen raskt utvikle seg til livstruende til­ stand.

– Opplever gravide sterk hodepine, synsfor­ styrrelser, tungpustethet eller sterke magesmer­ ter, bør de raskt kontakte lege. Det kan være tegn på alvorlig svangerskapsforgiftning som krever sykehusinnleggelse, sier Staff.

Økt risiko for blodpropp Staff understreker også at det er viktig å være oppmerksom på symptomer på blodpropp.

– Hvis ett ben hovner opp, blir smertefullt, endrer farge eller føles stramt og ømt, bør du raskt kontakte lege eller legevakt. Risikoen for blodpropp øker i svangerskapet av flere grunner, forklarer Staff.

Det er de snikende symptomene som kan være vanskelig å fange opp, som gjør at Staff er opptatt av at gravide jevnlig går til kontroll.

– Mange svangerskapskomplikasjoner gir få eller ingen tydelige symptomer. Det er nettopp derfor svangerskapskontroller er så viktige, fordi vi kan screene for tilstander som høyt blodtrykk og forhøyet blodsukker – som kvinnen ofte ikke merker selv, sier hun.

Kroppen bruker tid på å komme seg etter fødsel Mange kvinner opplever vanlige plager selv etter ukompliserte fødsler.

– Rett etter fødsel er etterrier vanlig – det vil si krampaktige smerter i livmoren når den trek­ ker seg sammen og som ofte blir sterkere ved amming. Andre hyppige plager er urin- eller avfø­ ringslekkasje, delte magemuskler – som er helt vanlig og ofte går tilbake av seg selv innen ett år – og nedstemthet. Noen utvikler også fødsels­ depresjon.

Staff er opptatt av at tiden gjerne jobber med kvinner som har født.

– Jeg pleier å si at ting tar tid. Kroppen gjen­ nomgår en enorm fysisk forandring ved å bære frem og føde et barn. Kvinner bør klappe seg selv på skulderen for det de har vært gjennom, og være tålmodige med å få «den gamle kroppen» tilbake.

Etter noen måneder føles kroppen ofte mer som seg selv igjen. En sunn livsstil kan bidra til raskere bedring, og bekkenbunnstrening er en svært god investering i god bekkenhelse – både før og etter fødsel, sier hun.

– Legg bort skammen Mange plager etter fødsel kan oppleves som skambelagte. Det er ikke alltid like gøy å snakke om rifter i underlivet, en livmor som har falt frem eller at du sliter med inkontinens.

Staff råder alle som har født, til å legge bort skamfølelsen.

– Kontakt heller fastlegen din hvis plagene er store eller bekymrer deg. Kroppen bruker lang tid på å komme seg etter svangerskap og fødsel, gjerne så mye som et år.

Hun forklarer at mange plager bedrer seg av seg selv: – Inkontinens vil ofte bli betydelig bedre i løpet av denne tiden. Det er en av grunnene til at vi gynekologer vanligvis ikke vurderer å operere for urinlekkasje tidlig etter fødsel – fordi plagene ofte går over når vevet normaliseres. Å møte kunden med trygghet og åpenhet Tilbake i apoteket på Sørlandssenteret er Palani opptatt av å møte kundene på vennlig og åpent vis.

– Det er helt avgjørende å møte kundene på en god måte i den situasjonen de står i. Samtaler rundt intime plager krever en særlig sensitiv til­ nærming. Men et vennlig spørsmål fra oss apotek­ ansatte kan åpne opp for både en lengre samtale og bedre forståelse av situasjonen – plutselig var det ikke så skummelt å snakke om likevel, sier hun.

– Spesielt er førstegangsforeldre ofte er usikre og har stort behov for veiledning. Da er det ekstra viktig å møte dem med forståelse og trygghet, sier Palani.

Det har blitt populært med kjølebind til kvin­ ner som har født. Disse kjøler ned huden og skal hjelpe mot smerter fra rifter, sår og større sting etter fødselen. Palani nevner også noen andre gjengangere.

– Hormonforandringer under graviditet fører ofte til ulike plager, blant annet hudforandringer, tett nese og endringer i underlivet. Tørr skjede og vaginal kløe er problemer som mange sliter med, og noen opplever også gjentatte infeksjoner under graviditeten. Da anbefaler vi alltid å kontakte lege.

Det samme gjelder ved hovne bein, som kan være ufarlig, men også et tegn på noe mer alvorlig, sier hun.

Et vennlig spørsmål fra oss apotekansatte kan åpne opp for både en lengre samtale og bedre forståelse av situasjonen.

Sairan Palani, apotektekniker

Apotektekniker Sairan Palani sier at det er viktig å møte alle kunder med trygghet og åpenhet. Foto: Privat

Vanlige plager under graviditet:

Vanlige plager etter fødsel:

• økt tretthet og søvnbehov

• etterrier

• kvalme

• urin- og avføringslekkasje

• hudforandringer

• delte magemuskler

• tett nese

• nedstemthet

• halsbrann

Hvis plagene vedvarer, bør du ta kontakt med fastlege, jordmor eller fysioterapeut. Det finnes god hjelp å få, og det er viktig å ta egne symptomer på alvor.

• forstoppelse • hemoroider • hevelse i ben • smerter i korsrygg og bekken

• tørr skjede

Når må lege kontaktes raskt?

• hvis ett ben hovner opp, blir smertefullt, endrer farge eller føles stramt og ømt • kraftig hodepine • synsforstyrrelser • tungpustethet • sterke magesmerter • lite tegn til liv i magen • blødninger

• neseblod • karpaltunnelsyndrom

Nr. 1 2026 | 15

ARBEIDSLIV | Oppkjøp

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

NorgesGruppen har overtatt Norsk Medisinaldepot Ved månedsskiftet januar/februar ble NorgesGruppen eier av Vitusapotek og Ditt Apotek gjennom kjøpet av Norsk Medisinaldepot. Oppkjøpet samler dagligvare og apotek under samme konsern, og reiser spørsmål om fag, konkurranse og arbeidshverdag for ansatte. av: Andreas Lapinskas Gevelt

16 |

Apotekene er en del av hverdagen for mange. Nå har NorgesGruppen overtatt Vitusapotek og Ditt Apotek gjennom kjøpet av Norsk Medisinaldepot.

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Parat peker avdelingsdirektør Beate Berrefjord på to temaer som ble undersøkt særlig nøye.

Det ene handlet om konkurranseflaten mellom apotek og dagligvare: reseptfrie legemidler og handelsvarer som selges begge steder.

– Vi var bekymret for at det kunne føre til redusert konkurranse, og derfor økte priser på de varene, sier Berrefjord.

Det andre handlet om lokaler og næringseien­ dom. Tilsynet vurderte om NorgesGruppens posi­ sjon som eier, deleier eller stor leietaker i mange handelsområder, kunne gjøre det vanskeligere for andre apotekkjeder å få tak i attraktive lokaler.

– Vi var bekymret for at NorgesGruppen etter oppkjøpet kunne bruke sin posisjon innen eiendom til å nekte andre apotekkjeder tilgang til lokaler, sier Berrefjord.

N

MD omfatter ikke bare apotek i kjøpe­ sentre og bygater. Selskapet er også grossist, et ledd som håndterer store deler av innkjøp og distribusjon av legemidler og apotekvarer. I børsmeldingen om gjennomføringen heter det at NMD videreføres som et heleid datterselskap av NorgesGruppen.

Da avtalen ble kjent sommeren 2025, uttalte konsernsjef i NorgesGruppen, Runar Hollevik, til VG at oppkjøpet skulle bidra til et «bedre og bredere tilbud» av både mat og medisiner over hele landet.

Utover børsmeldinger og pressemeldinger har NorgesGruppen foreløpig ikke gitt Parat svar på konkrete spørsmål om hva som blir neste steg i apotekdriften.

To konkurransespørsmål ble særlig undersøkt Konkurransetilsynet behandlet oppkjøpet gjen­ nom høsten 2025, og konkluderte med at vilkår­ ene for inngrep ikke var oppfylt. I samtale med

Vi var bekymret for at Norges­ Gruppen kunne bruke sin posisjon til å nekte andre apotek­kjeder tilgang til lokaler.

Beate Berrefjord, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet

Terskelen er høy Hun understreker at terskelen for inngrep etter konkurranseloven er høy. Tilsynet må kunne vise at et oppkjøp vil svekke konkurransen i «betydelig grad».

– Vi kan ikke bare være bekymret. Vi må kunne være sikre på at dette vil kunne begrense konkur­ ransen i betydelig grad, sier Berrefjord.

Etter undersøkelser av konkurransepresset i varegruppene, og av situasjonen i lokale markeder der kundene faktisk velger mellom ulike aktører, konkluderte Konkurransetilsynet med at det ikke var grunnlag for å stoppe oppkjøpet. Tilsynet stilte heller ingen vilkår for gjennomføringen.

Dette er NMD – og derfor er oppkjøpet stort For mange kunder er apotek først og fremst et sted man henter medisiner og får råd. I bransjesammen­ heng er bildet mer sammensatt. Apotekkjedene er detaljistleddet, mens grossistleddet håndterer logistikk, innkjøp og vareflyt. Når en aktør eier både grossist og kjedekonsepter, betyr det at flere deler av verdikjeden ligger i samme struktur.

Det var en del av bakteppet da oppkjøpet ble vurdert: Konkurransetilsynet så særlig på varer som selges i flere kanaler, og på lokaler og belig­ Nr. 1 2026 | 17

ARBEIDSLIV | Oppkjøp

genhet i lokale markeder. Reseptfrie legemidler og handelsvarer er typiske eksempler på produkter som kan finnes både i apotek og i dagligvarebu­ tikker, og der pris og tilgjengelighet kan påvirke kundens valg.

Samtidig er apotekdrift regulert og knyttet til helsetjenester. Faglig rådgivning, håndtering av legemidler og krav til kvalitet og dokumentasjon er en del av hverdagen. For ansatte handler eierskifte derfor ikke bare om logoen øverst på organisa­ sjonskartet, men også om rammer, prioriteringer og hvordan driften organiseres over tid.

391 apotek og over 3000 ansatte Da Konkurransetilsynet ga klarsignal 15. desem­ ber, opplyste NorgesGruppen i en pressemelding at NMD med Vitusapotek og Ditt Apotek har 391 apotek over hele landet og mer enn 3000 ansatte, inkludert grossistvirksomheten. Samtidig la kon­ sernet vekt på at virksomheten skal drives videre som et selvstendig, heleid datterselskap.

I januar bekreftet sjef i Reitan Retail, Ole Robert Reitan, overfor E24 at de deltok i budprosessen, men tapte. Reitan Retail står blant annet bak Rema 1000.

Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, sier at forbundet vil følge utviklingen i apotekbransjen tett etter eierskiftet. Foto: Vetle Daler

Farmasiforbundet: Lite konkret informasjon før overtakelsen Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, sier at forbundet opplevde at det var lite konkret å for­ holde seg til i tiden før overtakelsen.

– Det har vært veldig lite konkret, sier Røkke.

Hun beskriver samtidig at hun ikke har regis­ trert stor uro blant medlemmene i forbindelse med eierskiftet.

– Det er ikke noe uro i stort omfang, sier hun.

Røkke peker særlig på ett spørsmål som for­ bundet vil ha avklart: tariff- og arbeidsgiverorga­ nisering. Vitusapotek er i dag knyttet til Spekter, mens NorgesGruppen er tilknyttet Virke.

– Vitus er jo i dag organisert i Spekter, mens Norgesgruppen er i Virke, sier Røkke.

Hun understreker at eierskifte ikke automatisk betyr endring av tariffarena, men at en avklaring er viktig for å vite hvilke avtaler og prosesser som gjelder videre.

Hovedtillitsvalgt er optimistisk Hovedtillitsvalgt for Parat i Vitusapotek, Anita Sveum Nilsen, sier at hun nylig har hatt møte med ledelsen i NorgesGruppen, og at hun foreløpig ikke ser grunn til bekymring blant de ansatte.

– Jeg har få bekymringer egentlig, sier Nilsen.

Hun legger vekt på at eierskiftet først og fremst innebærer en avklaring etter en lang periode der selskapet har vært til salgs, og at hun opplever det som positivt at eieren nå er norsk.

– Det jeg har hørt mest fra kolleger, er at man er glad for at det er en norsk eier, sier hun.

Nilsen forklarer at dette blant annet handler om forventninger til hvordan virksomheten drives innenfor rammene av norsk arbeidsliv.

– At vi har noen som forstår norsk arbeidsliv, sier hun.

Tror mye vil fortsette som før Når det gjelder arbeidshverdagen i apotekene, sier Nilsen at hun forventer at mye vil fortsette som før i startfasen.

Det er ikke noe uro i stort omfang.

Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet

18 |

Jeg tror ikke vi kommer til å merke så store endringer med en gang.

Anita Sveum Nilsen, hovedtillitsvalgt i Vitusapotek

– Jeg tror ikke vi kommer til å merke så store endringer med en gang, sier hun.

Samtidig understreker hun at hun ikke kan vite sikkert hvordan eierskiftet vil slå ut på lengre sikt, og at mange spørsmål fortsatt er uavklarte.

– Det har jeg ingen forutsetninger for å si noe sikkert om, sier Nilsen, når hun får spørsmål om mulig økt kommersielt press.

Hun sier likevel at hun ikke har fått signaler som tilsier at apotekene skal endre retning på en måte som svekker den faglige rollen.

– Vi skal fortsatt holde på med det vi er gode til, med fagpersonene og kvaliteten vi har blant ansatte, sier hun.

Stort konsern kan gi fordeler Nilsen peker også på at et stort konsern kan gi for­ deler på områder som ikke nødvendigvis er synlige for kundene i hverdagen.

– Det kan ligge muligheter der, blant annet når det gjelder logistikk og drift, sier hun.

Hun legger til at hun forventer at dialogen med ledelsen vil være viktig dersom det skulle oppstå utfordringer underveis.

– Jeg har et godt inntrykk av ledelsen jeg har møtt, sier Nilsen.

– Apotek er ikke dagligvarer Da oppkjøpet ble kjent i august 2025, kommenterte også Norges Farmaceutiske Forening utviklingen.

Leder Birgitte Lloyd understreket at apotekdrift skiller seg fra annen varehandel, og at det må prege ledelsen av virksomheten.

– Apotek er ikke dagligvarer, sa Lloyd.

Hun pekte samtidig på at apotekdrift er en del av helsetjenesten, og at forutsigbarhet i eierskap kan være viktig for ansatte. Uttalelsene kom da salgsprosessen fortsatt var i en tidlig fase, før Konkurransetilsynets behandling og den formelle gjennomføringen.

Hovedtillitsvalgt i Vitusapotek, Anita Sveum Nilsen, forventer i hovedsak kontinuitet i arbeidshverdagen etter at NorgesGruppen har overtatt. Foto: Vetle Daler

Ditt Apotek, nett og reseptfrie varer Oppkjøpet omfatter også Ditt Apotek, som er et kjedekonsept med tilknyttede apotek. Norges­ Gruppen har foreløpig ikke kommentert Parats spørsmål om hvordan Ditt Apotek skal utvikles under nytt eierskap.

Konkurransetilsynet pekte i sin behandling på reseptfrie legemidler og handelsvarer som et område der apotek og dagligvare møtes som kon­ kurrenter. I tillegg har netthandel i flere år bidratt til priskonkurranse på enkeltprodukter. Samtidig har fysiske apotek oppgaver som ikke kan flyttes på nett, blant annet rådgivning og håndtering av legemidler som krever tett oppfølging.

Spørsmålene framover Konkurransetilsynet har avsluttet sin behandling av oppkjøpet. Dermed ligger de neste avklaringene hos eieren og i driften av apotekene.

For Parat og Farmasiforbundet handler det blant annet om hvordan faglig handlingsrom ivare­ tas, hva som skjer med Ditt Apotek-konseptet, og om tariff- og arbeidsgiverorganisering endres over tid. På kundesiden vil pris og tilgjengelighet på reseptfrie varer, og forholdet mellom nett og fysisk apotek, være sentrale spørsmål.

Nr. 1 2026 | 19

ARBEIDSLIV | Ledelse

Når fagfolk blir ledere – uten sikkerhetsnett Farmasøyter går ofte rett fra fagrolle til lederrolle i norske apotek – uten formell lederutdanning. Samtidig preges bransjen av høyt sykefravær, hyppige turnusendringer og økende konfliktnivå. Hva skjer med arbeidsmiljøet når lederskapet ikke er godt nok rigget? av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Vi får jevnlig henvendelser fra medlemmer knyttet til uklare ansvarsforhold, personalledelse og regelverk, sier Bodil Røkke, leder i Farmas­iforbundet.

Foto: Roberta Kroteva

20 |

A

potekbransjen er preget av høyt sykefra­ vær blant ansatte. I 2022 var 35 prosent av sykemeldingene blant apotekansatte relatert til forhold på jobben, viser en undersøkelse fra Farmasiforbundet.

Mange ulike forhold kan ligge bak, og det er vanskelig å vite hva som er den utløsende faktoren i hvert enkelt tilfelle. Det trenger ikke har noe med

leder eller ledelse å gjøre, men situasjonen gjør det uansett ekstra krevende å lede.

Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, sier at de er godt kjent med problemstillingen.

– Det jeg vil definere som et høyt sykefravær og mye endringer i oppsatte turnusplaner preger store deler av apotekbransjen. Uten tilstrekkelig tid eller kompetanse til å utføre lederskapet sitt

kan det hele bli overveldende. For eksempel er sykefraværsoppfølging ofte komplekst, sier hun.

Rett fra fag til leder – Medlemmene våre er opptatt av forutsigbarhet i arbeidsforholdet, og dette kolliderer med hyppige endringer i turnusplaner – noe som uten tvil skaper en del utfordringer. Vi ser også en økende tendens til høyere konfliktnivå mellom ansatte, og mellom ansatte og ledelse, sier Røkke.

Hun mener konsekvensene av manglende leder­ kompetanse kan bli store.

– Vi vet at mange i apotek raskt trer inn i lederroller uten formell lederutdanning. Vi ser at dette kan skape utfordringer i apotekhverdagen.

Mangelfull lederkompetanse kan påvirke arbeids­ miljø, trivsel og håndtering av konflikter, og i noen tilfeller bidra til økt belastning og sykefravær blant ansatte, sier Røkke. Ønsker tettere oppfølging av ledere Derfor ønsker Farmasiforbundet mer kursing og tettere oppfølging av nye ledere.

– Vi opplever at mange ledere tar lederansvaret på alvor og etterspør mer kompetanse og støtte.

Farmasiforbundet mener det er behov for bedre og mer systematisk lederopplæring, tydeligere rol­ leavklaringer og tettere oppfølging av nye ledere i apotek. Vi får jevnlig henvendelser fra medlemmer knyttet til uklare ansvarsforhold, personalledelse og regelverk. Det understreker hvor viktig det er å styrke lederkompetansen i bransjen vår, sier Røkke.

Røkke sier at forutsetningene for å drive godt lederskap må være til stede.

- Vi er veldig tydelige på at arbeidsforholdene til våre ledere må være best mulige for å drive god ledelse. Vi vet alle at ledelse er krevende, det tar tid og det krever trygghet i rollen. Vi ønsker oss gode arbeidsforhold for alle basert på kjernen av det norske arbeidslivet: tillit, medbestemmelse og dialog, sier Røkke.

Strukturen kan spenne bein Det er riggingen av hele systemet som kan være problematisk. For dette handler ikke om at farma­ søyter er dårlige ledere, kanskje heller tvert imot.

Mange viser både stor faglig tyngde og engasje­ ment.

Det handler om struktur. Når fagpersoner settes i lederroller uten tilstrekkelig opplæring og støtte, øker risikoen for både personlige belastninger og organisatoriske problemer.

– En spillende trener i apotekhverdagen Leder i Norges Farmaceutiske Forening (NFF), Birgitte Lloyd, bekrefter at det kan være et gap mellom ledernes ansvarsområder og formelle kompetanse.

– Farmasøyter får ingen opplæring i ledelse, drift eller personalansvar i utdanningen sin, men mange blir tidlig satt i lederroller med ansvar for apotekdrift, lovverk og ansatte. Vi er derfor glade for at alle apotekeierne har opplæring for ledere.

Men av og til skjer dette etter at farmasøytene allerede har hatt lederansvar en tid. Det ser vi kan skape utfordringer, sier Lloyd.

Hun presiserer at apotekledelse krever kunn­ skap om fag, økonomi, ledelse av mennesker og praktisk erfaring.

– Å lede i apotek betyr å være en slags spil­ lende trener – du skal motivere, holde orden på økonomien, bidra til sunn drift i apotekene og sørge for gode arbeidsforhold for eget perso­ nale. Personalledelse er en utfordrende øvelse i den daglige driften av enhver arbeidsplass, og vi i Norges Farmaceutiske Forening mener at styrket lederopplæring, både i utdanning og i arbeidsli­ vet, er avgjørende for trygg drift, faglig trygghet og godt arbeidsmiljø for alle ansatte, sier Lloyd.

Sprik mellom forventninger og virkelighet For av og til blir det litt friksjon, eller kall det avvi­ kende meninger om drift og ledelse.

– Noen ganger er det sprik mellom apotekeiers forventninger, faglig forsvarlighet og personalets ønsker. Da er det viktig med trygghet og verk­ tøy for å ta riktige avgjørelser, uavhengig av ytre påvirkning. Det kan være vanskelig - og det hender vi blir spurt om råd, sier Lloyd.

Om lag 75 prosent av apoteklederne er medlem i Norges Farmaceutiske Forening.

– Det er naturlig at vi av og til blir kontaktet fordi det er lokale utfordringer hvor lederen enten selv står i en vanskelig situasjon, eller hvor et med­ lem opplever seg dårlig behandlet av sin apoteker, forteller Lloyd.

Hun er opptatt av de gode eksemplers makt.

– Vi ønsker at apotekledere skal gå foran som gode eksempler, og inspirere sine medarbeidere.

Det er viktig for oss at apotek også i fremtiden hol­ der høy fagkvalitet og er attraktive arbeidsplasser, sier Lloyd.

Norges Farmaceutiske Forening mener at styrket lederopplæring, både i utdanning og i arbeidslivet, er avgjørende for trygg drift, sier leder Birgitte Lloyd. Foto: Linn Brændhaugen / Farmaceutene

Farmasi­ forbundet mener det er behov for bedre og mer systematisk leder­opplæring.

Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet

Nr. 1 2026 | 21

HELSE | Kvinnehelse

Kvinnekroppens fire årstider Kvinner opplever hormonsvingninger gjennom hele livet. Det kan ha sin pris. Noen ganger kan det ramme så hardt at det er nødvendig med medisiner. Men ofte handler det om å kjenne sin egen kropp og ta nødvendige hensyn, mener sexolog Tone Ollestad, som sammenligner kvinners syklus med de fire årstidene. av: Marianne Baksjøberg

De mektige hormonene, de styrer langt mer enn du kanskje tror.

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

22 |

H

ormoner er mektige greier. De hand­ ler om langt mer enn bare fertilitet eller skjegg. Humør, søvn, energinivå, smerteopplevelse, immunforsvar og kognitiv funksjon – alt dette blir påvirket av hor­ monene.

For kvinner er hormonsystemet alt annet enn statisk, det har naturlige svingninger gjennom men­ struasjonssyklus, svangerskap og overgangsalder.

De biologiske variasjonene kan ha mye å si for helse og livskvalitet – og i noen tilfeller sykefravær.

For apotekansatte, som ofte kan møte kvinner som sliter med plager knyttet til hormoner, er kunn­ skap om svingningene med på å gi bedre veiledning om alt fra egenomsorg til reseptfrie produkter og legemiddelbruk.

Hormoner hit og dit Folikkelfase, lutealfase, eggløsning, menstruasjon.

Bare i løpet av en enkelt måned, eller syklus, svinger hormonene i kvinnekroppen opp og ned. Og det er mange hormoner å holde styr på.

Kvinners hormonelle svingninger er ikke et problem som må fikses, men en normal biologisk prosess som trenger anerkjennelse og forståelse.

Tone Ollstad, sexolog

Østrogen, progesteron, prolaktin, testoste­ ron, insulin og kortisol – lista er lang. Hormon­ svingningene skjer gjerne samtidig. Går noe ned, fyker gjerne noe annet i været.

Ved svangerskap er det nærmest hormonell unntakstilstand; hormonendringene er enorme.

HCG, progesteron og østrogen skyter brått til himmels og kan gi både kvalme, tretthet og ømme bryster. Den nokså beryktede overgangsalderen gjør også sitt. Da smeller østrogenet ned i kjeller­ gulvet – og blir der.

Men så har vi de vanlige syklusene, da. De som kvinner jevnt og trutt går gjennom hver måned hele sitt fruktbare liv.

De fire årstidene Sexolog Tone Ollestad er opptatt av at kvinner lærer seg syklusen sin – og godtar den.

– Økt kunnskap om syklus gir ofte økt selv­ omsorg. Mange kvinner som lærer å følge med på egen syklus, blir mer oppmerksomme på mønstre og tidligere tegn på ubalanse. Kvinners hormonelle svingninger er ikke et problem som må fikses, men en normal biologisk prosess som trenger anerkjen­ nelse og forståelse. For jobber du mot syklusen, blir du ofte dårlig, sier Ollestad.

I god formidlingsånd drar hun noen paralleller til de fire årstidene.

– Menstruasjonen er vinteren. Mange opplever behov for mer ro og tilbaketrekning. I fasen etter menstruasjon stiger østrogennivået, noe som ofte gir økt energi, bedre humør og større overskudd.

Det er som våren, sier Ollestad.

– Sommeren er tiden rundt eggløsning. Da er både østrogen og testosteron høyt. Mange føler seg mer sosiale, produktive og mentalt skarpe.

Syklusens siste fase, lutealfasen, er høsten. Østrogennivået faller, og kroppen bruker mer energi enn ellers. Samtidig øker progesteronet, som blant

annet påvirker kroppstemperatur, immunforsvar og behovet for hvile.

Biologi snarere enn viljestyrke – Mange kvinner har vokst opp med en forestilling om at kroppen deres er et problem som må kontrol­ leres. Men dette handler i stor grad om manglende kunnskap om kvinnelig biologi – særlig om hvordan hormoner svinger gjennom menstruasjonssyklusen, sier Ollestad.

Det er ikke bare kroppen, det rent fysiske, som kan føles øm eller oppblåst. Det kan også gjøre vondt i følelseslivet. Når hormonene svinger, kan humøret og sinnstilstanden gjøre det samme.

Det er ofte i lutealfasen at PMS-plagene kom­ mer. Ifølge Ollestad handler dette sjelden om at «noe er galt», men om at kroppens økte behov for hvile, næring og lavere tempo ikke blir møtt.

– Menstruasjonssyklusen følger et forutsig­ bart mønster. Likevel har mange kvinner lært seg å overse eller undertrykke kroppens signaler, ofte med forventningen om å fungere likt hver dag.

Men hormoner påvirker så mye mer enn sykluser og fertilitet – de spiller også inn på immunforsva­ ret, energinivået ditt, appetitten, stressrespons og mental helse. Og derfor fungerer ikke vi kvinner likt hver dag. Dette er ikke et spørsmål om vilje­ styrke, men om biologi, sier Ollestad.

Sexolog Tone Ollestad er opptatt av å godta, ikke kjempe imot, kvinnekroppens naturlige hormonsvingninger. Foto: Studio TID

Det skadelige stresset Som alltid når vi snakker om kropp og biologi, er det store individuelle forskjeller. Noen kvinner reagerer sterkt på hormonelle svingninger, andre merker dem knapt. I de alvorligste tilfellene, som ved PMDD (premenstruell dysforisk lidelse), kan hormonsvingningene utløse kraftige psykiske symptomer, i verste fall selvmordstanker.

– Stress spiller en sentral rolle. Høyt stressnivå øker kortisolproduksjonen, som igjen kan redusere Nr. 1 2026 | 23

HELSE | Kvinnehelse

Bare i løpet av en enkelt måned, eller syklus, svinger hormonene i kvinnekroppen opp og ned. Og det er mange hormoner å holde styr på.

progesteron. Dette kan forverre de premenstruelle symptomene, påvirke fertilitet og øke sårbarheten for humørsvingninger, sier Ollestad.

Hun peker på to grunnleggende faktorer for hormonbalanse: regulering av stress og stabilt blodsukker.

– Kortisol og progesteron dannes fra samme forstadium i kroppen: pregnenolon. Når stress­ nivået er høyt, prioriteres kortisol – kroppens overlevelsehormon – på bekostning av progeste­ ron. I tillegg kan hyppige blodsukkertopper føre til insulinresistens, som igjen er koblet til hormonelle tilstander som PCOS. Insulin og kortisol fungerer som fundamentet som resten av hormonsystemet hviler på, sier sexologen.

Kunnskap og forståelse Normale hormonsvingninger er ikke et tegn på syk­ dom, men de kan like fullt ut gi reelle helseplager. Økt kunnskap, både i helsetjenesten, på apoteket og i arbeidslivet, kan kanskje bøte på noen av pro­ blemene som kvinner kan oppleve gjennom livets hormonelle faser.

– Når syklusen normaliseres, både i samfunnet og i helsetjenesten, kan flere kvinner få den støtten de faktisk trenger, sier Ollestad.

For apotekteknikere handler dette ikke bare om fag, men om å møte kvinner med forståelse for biologien bak symptomene.

24 |

Noen sentrale hormoner som påvirker kvinners helse Østrogen Påvirker blant annet menstruasjonssyklus, bentetthet, hjerte- og karhelse, hud, slimhinner og hjernens signalstoffer. Østrogen har også en beskyttende effekt på skjelett og hjerte, men svingninger kan gi både fysiske og psykiske symptomer.

Progesteron Virker blant annet beroligende, søvnfremmende og betennelsesdempende. Mangel eller brå fall i progesteron kan bidra til uro, søvnproblemer og PMS-plager.

Testosteron Finnes også hos kvinner, og bidrar til energi, muskelstyrke, libido og motivasjon.

Kortisol Stresshormonet som påvirker immunforsvar, blodsukker og energinivå.

Hormonelle endringer kan gjøre kvinner mer sårbare for stress.

Skjoldbruskkjertelhormoner (T3 og T4) Regulerer stoffskiftet. Kvinner rammes oftere enn menn av stoffskiftesykdommer, særlig i hormonelle overgangsfaser.

tenkbyra.no

Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt.

Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier.

Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg.

farmasiforbundet

PROFIL | Gry Sørensen

Gry Sørensen Foto: Privat

– Jeg elsker gode kundemøter Gry Sørensen er hudansvarlig på Apotek 1 Svanen i Porsgrunn, hvor hun har jobbet siden 2008. – Gode kundemøter er det som gjør det gøy å gå på jobb, sier hun. av: Vetle Daler

R

yggproblemer gjorde at Gry Sørensen måtte omskolere seg fra hjelpepleier til apotektekniker i 2008, og det valget har hun ikke angret på. Siden den gang har hun både blitt salgsteamleder og hudansvarlig på apoteket.

– Jeg har tatt etterutdanning som hudpleier, og det er veldig gøy å jobbe med hud. Det er spenn­ ende å gjøre hudanalyser, og så blir det mange gode kundemøter av det. Jeg synes at det er gøy å ha tid til kunden, og hudanalyse tar jo en viss tid, sier hun.

Alltid noen som venter Akkurat det med tid til kunden kan være en utford­ ring i apoteket.

– Det å ikke ha tid nok til kundene på grunn av manglende bemanning, er en utfordring. Det er ikke sånn man skulle ønske at det var, det er alltid noen som står og venter, sier apotekteknikeren.

26 |

Gry Sørensen (54) Yrke: apotektekniker og hudpleier Arbeidssted: Apotek 1 Svanen i Porsgrunn Utdanning: apotekteknikerlinja ved Bamble vgs., ferdig i 2008 Bosted: Skien Familie: (stortrives som) singel, to voksne barn Interesser: familie, venner, trening

Omsorg og forståelse På apoteket i Porsgrunn er det 14 ansatte, hvorav 7–8 apotekteknikere. Gry Sørensen er full av lov­ ord om kollegaene sine.

– Jeg har veldig gode kollegaer. Det er alltid hjelp å få, og vi stiller opp for hverandre. Vi bryr oss om hverandre; det er mye omsorg og forstå­ else rett og slett. Det er en fin gjeng.

Har forbundet i ryggen Gry Sørensen har også et spesielt ansvar for kollegaene, i og med at hun er tillitsvalgt for Farmasiforbundet på apoteket.

– Jeg brenner for å gjøre ting riktig og sørge for at folk ikke blir dårlig behandlet. Det er litt anspent stemning hos oss for øyeblikket, men jeg håper at det endrer seg. Heldigvis får jeg god hjelp fra Farmasiforbundet, og det er gull verdt, sier Gry Sørensen.

MENINGER | Ung i arbeidslivet

KOMMENTAR

Flerkulturell i arbeidslivet: kampen for rettferdige vilkår Mange unge med flerkulturell bakgrunn starter i arbeidslivet uten å kjenne rettighetene sine. De vet lite om tariffavtale, pensjon eller når de kan si ifra.

De møter et system fullt av regler og uskrevne normer, ofte uten noen som forklarer hvordan det fungerer. Det gjør dem sårbare. av: Jolly Ann Rivera, nestleder i Parat Ung

D

a jeg selv engasjerte meg i fagbevegelsen, innså jeg hvor lite jeg egentlig visste. Hva innebærer en tariffavtale i praksis? Hvorfor er pensjon viktig allerede som ung? Hvis jeg, som er engasjert og nysgjerrig, manglet kunnskap, hvordan er det da for dem som ikke har noen å spørre?

For mange med flerkulturell bakgrunn er utfordringene større. Foreldre kjenner kanskje ikke det norske arbeidslivet, nettverket er mindre, og språket kan være en barriere. Samtidig jobber mange i bransjer med høyt tempo, lav lønn og liten forutsigbarhet. Når man ikke fullt ut forstår spillereglene, er det vanskelig å kreve sine rettigheter.

Som tillitsvalgt i privat tannhelse har jeg erfart hvor krevende kampen for tariffavtale kan være. Vi er en liten medlemsgruppe, og de fleste ansatte har flerkulturell bakgrunn. Prosessen har vært tøff og preget av motstand fra arbeidsgiver. Selv om vi ennå ikke har fått på plass tariffavtale, har arbeidet vært viktig. Flere har fått økt forståelse for hva tariff betyr – ikke bare for lønn, men for arbeidstid, pensjon, permisjoner og medbestemmelse.

Jolly Ann Rivera, nestleder i Parat Ung. Foto: Trygve Bergsland

Pensjon er et tema som mange unge ikke tenker på. Men den bygges gjennom hele yrkeslivet.

Deltid og midlertidighet kan gi lavere opptjening og større usikkerhet senere. Tariffavtaler gir bedre ordninger og en tryggere fremtid.

Likestilling og mangfold handler om mer enn fine ord. Det handler om reelle muligheter og rettferdig behandling. Inkludering skjer ikke av seg selv, den må bygges. Her spiller fagbevegelsen en nøkkelrolle. Tillitsvalgte kan løfte stemmer som ellers ikke blir hørt.

For mange unge er fagforeningen den første arenaen der de får grundig informasjon om rettigheter og støtte i krevende situasjoner. Den gir kunnskap, trygghet og fellesskap.

Skal vi lykkes med et mer rettferdig arbeidsliv, trenger vi flere flerkulturelle stemmer i fagbevegelsen. Representasjon betyr noe. Når flere deltar, styrkes både tilliten og fellesskapet.

Et rettferdig arbeidsliv kommer ikke av seg selv.

Det skapes, hver dag, gjennom kunnskap, engasjement og solidaritet.

Når man ikke fullt ut forstår spillereglene, er det vanskelig å kreve sine rettigheter.

Jolly Ann Rivera

Nr. 1 2026 | 27

TARIFF | Hovedoppgjøret 2026

Dette må du vite om hovedoppgjøret 2026 I år er det såkalt hovedoppgjør. Da forhandles det ikke bare om lønn, men om alt innholdet i tariffavtalene. Her er prosessen, og hva du som medlem kan forvente. av: Andreas Lapinskas Gevelt og Vetle Daler

T Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

urid Svendsen, leder i forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat, forklarer at hovedoppgjøret skiller seg fra mellom­ oppgjøret på ett viktig punkt: – I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. I mellom­ oppgjørene forhandles det normalt kun om kroner og ører, sier Svendsen.

Hun sier at de fleste tariffavtaler har to års varighet.

– Hovedoppgjør finner sted i partallsår, og det vanlige er at hver tariffavtale forhandles for seg.

Det kalles forbundsvist oppgjør, forklarer Svendsen.

Frontfaget først Først ut i oppgjøret er konkurranseutsatt industri, altså bedrifter som konkurrerer i det internasjonale markedet. Dette kalles frontfagsoppgjøret, og resultatet her er retningsgivende for oppgjørene som kommer etterpå.

Hensikten er å sikre en lønnsvekst som ikke overstiger det industrien kan tåle, og dermed bevare norske arbeidsplasser og konkurransekraft overfor utlandet.

– Resultatet fra frontfaget danner en norm for lønnsveksten i resten av samfunnet. Det bidrar til å hindre en lønns- og prisspiral, og gir mer kontroll på inflasjon og renter, sier hun.

I frontfagsoppgjøret forhandler Parat og Felles­ forbundet med arbeidsgiverforeningen Norsk Industri. Avtalen som det forhandles om, heter industrioverenskomsten.

Slik starter oppgjøret Hvordan oppgjøret gjennomføres, varierer med sektor og tariffområde.

28 |

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat. Foto Thomas Brun / NTB

Når forhandlingene starter, utveksler arbeids­ giversiden og arbeidstakersiden krav. Forhandlingene kan strekke seg over flere dager og uker, med justerte krav og tilbud underveis.

Hvis partene blir enige, er ny tariffavtale på plass. I noen tilfeller sendes resultatet til uravstemning, der medlemmene stemmer over forhandlingsresultatet.

Hva hvis partene ikke blir enige?

Dersom partene ikke kommer til enighet, går oppgjøret videre til mekling. Da er det Riksmekleren som forsøker å få partene til å bli enige om et resultat.

Hvis meklingen ikke fører fram, kan det bli konflikt. Arbeidstakerne kan gå til streik, eller arbeidsgiver kan gå til lockout. Ved lockout blir ansatte stengt ute fra arbeidsplassen og får ikke utført arbeidet sitt, og får heller ikke lønn.

En konflikt varer normalt til partene kommer fram til et anbefalt forslag til ny tariffavtale, eller

I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen.

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

til regjeringen varsler tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse i lønnsnemnd er bindende for partene.

Forventer økt kjøpekraft Parat-leder Unn Kristin Olsen vil ikke tallfeste en prosentsats på forhånd, men er tydelig på retningen: – Vi forventer økt kjøpekraft til våre medlemmer i årets oppgjør. Vårt klare budskap er at arbeidstakerne skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen. Målet vårt er at medlemmene opplever en reell forbedring i sin disponible realinntekt, sier Olsen.

Viktige datoer 11. februar – Parat vedtar tariffpolitisk dokument 13. februar – foreløpig rapport fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene)

YS krever lønnsøkning på godt over fire prosent i 2026 Parats hovedorganisasjon YS’ lønnskrav i forhandlingene til våren vil ligge godt over fire prosent, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.

YS-lederen sier at verdiskapingen er god, men at for mye havner i lomma til eierne.

– Vår jobb er å sikre en bedre fordeling av verdiskapingen gjennom lønnsoppgjørene til våren. Legger vi tallene for norsk økonomi til grunn, er det rom for godt over fire prosents lønnsvekst i det kommende tariffoppgjøret, mener Hans-Erik Skjæggerud.

Han vil ikke akseptere at den økende ulikheten fortsetter. De rikeste eier rundt en tredjedel av all formue, viser skattelistene: De 20 prosent rikeste eier 90 prosent av formuen. Halvparten av oss har ingen likningsformue i det hele tatt.

– Det skapes store verdier i dette landet. Vi i YS skal gjøre vårt for å sørge for at disse verdiene blir rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, understreker Skjæggerud.

– Fire prosent er ansvarlig – YS’ medlemmer i privat og offentlig sektor går på jobb hver dag.

Det er de som skaper disse verdiene, og de skal ha sin andel. Kravet om fire prosent er ansvarlig i forhold til norsk økonomi, og det er nødvendig for å bremse økende ulikhet, mener YS-lederen.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt sine anslag for neste års lønnsvekst noe lavere. SSB mener at lønnsøkningen vil være på 3,8 prosent. Norges Banks spår en lønnsvekst på 4,2 prosent.

24. februar – YS vedtar inntektspolitisk dokument 26. februar – Parats tariffkonferanse 5. mars – NHO vedtar sitt forhandlingsgrunnlag 23. mars – oppstart frontfagsforhandlingene med Norsk Industri 7. april – eventuell meklingsstart i frontfaget 8. april – overlevering av krav for Virke funksjonær 10. april – oppstart stat- og kommuneoppgjøret 11. april – eventuell meklingsfrist frontfagsoppgjøret 30. april – forhandlingsfrist stat, KS og Oslo kommune Følg med på Parat24.com for nyheter om oppgjøret.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Martin Müller

Nr. 1 2026 | 29

TARIFF | Hovedoppgjøret 2026

En lønnsramme på fem prosent betyr ikke at alle får fem prosent lønnsøkning.

Lønnsoppgjøret kort forklart I år er det hovedoppgjør. Om noen uker braker det hele løs, og vi kommer til å bade i begreper som ramme, overheng, glidning og reallønnsvekst. Er noe av dette gresk light for deg? Vi vet at lønnsforhandlinger og tariffavtaler kan by på en del intrikate ord og vendinger, derfor forsøker vi her å forklare de mest sentrale begrepene på en enkel måte. av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

30 |

Ramme Hvor ofte har du ikke hørt at rammen ble ditt eller datt? En lønnsramme på fem prosent betyr ikke at alle får fem prosent lønnsøkning. Det sier noe om den totale økonomiske kostnaden som arbeids­ givere kan bruke på lønnsøkninger. Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor.

Lønnsrammen er med andre ord ikke din individuelle lønnsøkning, men blir et slags gjennomsnittstall for hvor stor lønnsøkningen blir for ansatte i én sektor eller tariffavtale.

Overheng Overheng er effekten av fjorårets lønnsoppgjør inn i årets. Det oppstår fordi lønnstillegg ofte gis midt i året, for eksempel fra 1. juni. Da er det gitt lavere lønn første halvår enn siste. Dette gjør at gjennomsnittslønnen for hele året blir lavere enn lønnen ved årets slutt.

Derfor vil den gjennomsnittlige årslønnen automatisk øke året etter, selv om du ikke får lønnstillegg. Jo senere på året en lønnsøkning gis, og jo større den er, desto høyere blir overhenget.

Glidning Glidning, eller lønnsglidning, er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør, og den som faktisk blir realisert. Dette gapet mellom avtalt og faktisk lønnsvekst kan skyldes flere forhold, som lokale og individuelle lønnstillegg, endring i alderssammensetning og ansiennitet, avgang, nyansettelser og organisasjonsendringer.

Reallønnsvekst Reallønnsvekst betyr at pengene dine blir mer verdt.

Reallønnsvekst er lønnsvekst minus prisstigningen.

Får du reallønnsvekst, får du økt kjøpekraft.

Kjøpekraft Kjøpekraft handler om hvor mye du kan kjøpe for pengene dine, justert for prisstigning, skatter og avgifter. Økt kjøpekraft betyr at du får mer for pengene, ved redusert kjøpekraft får du mindre.

Kjøpekraften måles ved å se om lønnsveksten er høyere enn prisveksten etter at skatt er trukket fra.

Inflasjon Inflasjon er prisvekst. Det er en vedvarende vekst i det generelle prisnivået. I Norge har vi et mål om at inflasjonen skal være lav og stabil, og at den over tid skal være nær to prosent. Høy inflasjon skaper ustabilitet og uforutsigbarhet. Pengene blir mindre verdt. Har du dårlig økonomi, får du enda lavere kjøpekraft. Har du sparepenger, blir disse mindre verdt.

Konsumprisindeks (KPI) Konsumprisindeksen (KPI) måler prisutviklingen på varer og tjenester husholdningene kjøper i Norge. Den sier noe om hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid, og er et viktig mål på inflasjon.

Etterslep Det er snakk om etterslep hvis en ansattgruppe over tid kommer dårligere ut lønnsmessig enn andre som det er naturlig å sammenligne med.

Når dette skjer, fremmer ofte fagforeninger krav om at gruppen som har havnet etter i lønnsutviklingen, skal ha en solid andel av lønnsoppgjøret – nettopp for å forsøke å jevne ut lønnsforskjellen og etterslepet.

Hva skjer før resultatet er klart?

En ting er resultatet av lønnsoppgjøret, der du ser hvor mye mer du får i lønn enn året før. En

annen ting er hva som skjer FØR oppgjøret er i boks. Hvordan kommer egentlig et lønnsoppgjør i stand, og hva er det viktigste å kjenne til her?

Turid Svendsen er leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat. Hun kan med andre ord snakke om lønnsforhandlinger på innpust og utpust og kan alle vesentlige begreper på rams.

Når det gjelder gangen i lønnsoppgjøret, er det frontfaget, sentrale forhandlinger og lokale forhandlinger som du bør lære deg betydningen av, anbefaler Svendsen.

Frontfaget setter standarden Frontfaget handler om eksportutsatt industri, som forhandler først. Det er frontfaget som sparker i gang lønnsforhandlingene.

– Hensikten er å fastsette hvor stor lønnsøkning Norge kan tåle at eksportindustrien får, uten at det går ut over konkurransekraften vår. Det økonomiske resultatet kalles frontfagsrammen og danner normen for resten av lønnsoppgjørene i Norge, sier Svendsen.

Frontfaget er verken et tak eller et gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende.

Sentrale forhandlinger Når frontfagsoppgjøret er ferdig, skal Parat forhandle med arbeidsgiverorganisasjonene om hvilke sentrale tillegg som skal gis, og hvilke endringer som skal gjøres i tariffavtalene.

– Blir ikke partene enige, går oppgjøret til mekling. Som regel blir partene enige gjennom mekling. I sjeldne tilfeller blir det streik, forklarer Svendsen.

Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen. Foto: Vetle Daler

Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor.

Lokale forhandlinger Så er vi kommet til det lokale, og siste, nivået.

– Når de sentrale forhandlingene er ferdige, skal tillitsvalgte forhandle med arbeidsgiver om eventuelle lønnstillegg utover det som er gitt sentralt. Det er normalt ikke streikerett knyttet til lokale forhandlinger, sier Svendsen.

Lær deg ordet reallønnsvekst Og sånn helt til slutt: Hvis du fortatt synes det er uoversiktlig mange ord og babbel, kan vi gi deg ett råd.

Lurer du på om lønnsoppgjøret ditt endte bra eller dårlig, er det begrepet «reallønnsvekst» som gir deg svaret. Har du fått reallønnsvekst, kommer du til å få bedre råd. Ikke reallønnsvekst? Kjipt, men bedre lykke neste gang!

Nr. 1 2026 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Hansa

Ølet ligger hjertet nærmest Vanvittige 90 millioner bokser med drikke sendes ut fra Hansas anlegg i Bergen hvert år. – Jeg har en veldig kjekk jobb, sier øl- og drikkevareambassadør Pål Nienhuis. av: Vetle Daler

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

V

i møter Parat-medlem Nienhuis på bryggeriet på Kokstad i Bergen, knapt fem minutters kjøretur fra Flesland flyplass.

– Jeg er blitt kalt Pål potet fordi jeg har jobbet med utrolig mye forskjellig og har veldig god kunnskap om hvordan bedriften henger sammen, sier ambassadøren, som både har jobbet med logistikk, innkjøp og vareflyt i sine 32 år i selskapet. Nå er det omvisninger, ølsmaking og festivaler som er hovedoppgavene.

– Ølet ligger hjertet mitt nærmest, sier Nienhuis på vei inn i et av Norges største anlegg for produksjon av alkoholholdige drikkevarer.

Nordmenn, et pilsdrikkende folk På vei inn til tapperiet i den store fabrikkhallen passerer vi lageret med enorme mengder paller stappfulle av ølbokser. En stor del av ølboksene er grønne – det vil si Hansa pils.

– I løpet av et år går det vel rundt 85–90 millioner bokser gjennom anlegget her, både forskjellige typer cider, hard zeltzer og øl. Pilsen er den desidert største, rundt en tredjedel av

32 |

alt som vi produserer her, er pils. Du vet, nordmenn er jo et pilsdrikkende folk.

Hansa holdt tidligere til i Kalfaret nær Bergen sentrum. I 1980 startet flyttingen av bryggeriet til nye lokaler på Kokstad.

– Det er veldig kjekt nå å jobbe som øl- og drikkevareambassadør her på bryggeriet, sier 55-åringen, som betegner seg som en ekte ølfanatiker.

– Jeg er veldig glad i øl, og jeg har en forkjærlighet for belgisk øl, forteller han. Ølet inn med morsmelken Med nederlandsk far er det ikke tvil om at Pål Nienhuis har fått øl, og spesielt Heineken, inn med morsmelken, så å si. Han har «draft master»-­ utdanning fra Heineken i Amsterdam, og i bryggeriets egen bar viser han gjerne hvordan en øl skal tappes. Her er han i sitt ess.

– Det er viktig å tappe slik at det blir liggende et godt lag med skum på toppen. Det holder på friskheten, smaken og aromaen, sier han mens han tapper en Heineken med stor andakt.

– Jobben min er å ha besøkende på omvisning her, først og fremst kunder og samarbeidspartnere. Dette

Pål Nienhuis, øl- og drikkevareambassadør for Hansa Borg Bryggerier, står klar med åpne armer for å ta imot besøkende og kunder.

Foto: Roberta Kroteva

Nærmere 90 millioner bokser går årlig gjennom Hansa Borgs anlegg på Kokstad.

Foto: Roberta Kroteva

Noe av det kjekkeste Pål Nienhuis gjør, er å gi opplæring i hvordan man håndterer og serverer øl. – For det er dessverre ikke så godt nivå på det i Norge i forhold til mange andre steder i Europa, sier han. Foto: Roberta Kroteva

Nr. 1 2026 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Hansa

– Det er ikke tvil om at ølet blir bedre i de små glass­ ene. Det er vanvittig godt når du kjenner at det er ferskt og skummet ligger der på toppen, sier Pål Nienhuis fra baren sin på Hansa Borg Bryggerier i Bergen. Foto: Roberta Kroteva

34 |

pågår fra høsten og frem til våren. Da kjører vi også ølskole for ansatte på restauranter og barer. Noe av det kjekkeste jeg gjør, er opplæring i hvordan vi håndterer og serverer øl. For det er dessverre ikke så godt nivå på det i Norge i forhold til mange andre steder i Europa.

Skal serveres riktig Nienhuis er over gjennomsnittet opptatt av at ølet serveres riktig.

– Jeg prøver å få nordmenn til å snu litt på tanke­ settet sitt – jeg forstår ikke at folk er så opptatt av så store øl. Om du sitter i syden i 40 varmegrader og bestiller en gigantisk øl, skal du drikke ganske fort hvis den skal være god hele veien. Derfor sier jeg til alle som er på besøk her: Bestill heller flere små. Når den er tom, bestiller du en ny, for da holder ølet seg ferskt. Det er alfa og omega.

– Det er ikke tvil om at det blir bedre i de små glassene. Ølet er vanvittig godt når du kjenner at det er ferskt og skummet ligger der på toppen, fortsetter han.

Oksygen, lys og fett Dette kan ølambassadøren snakke om i timesvis.

– Ølets tre verste fiender er oksygen, lys og fett. Når skummet forsvinner fra toppen av ølet, begynner oksygenet å angripe. Hvis du da samtidig sitter på en uterestaurant i Spania i 35 varme­grader uten parasoll, begynner lyset også å angripe. Da har ølet to fiender som angriper, og det brytes da veldig fort ned og blir flatt, forklarer han.

Nye tider I 2002 ble Hansa Borg, som da besto av bryggerier både i Bergen, Sarpsborg og Kristiansand, overtatt av den danske ølgiganten Royal Unibrew. Det har ført til en del endringer.

– Vi merker jo at det er litt mer business og litt mer solide muskler i ryggen i forhold til før, sier Nienhuis.

En konsekvens av nytt eierskap og nye tider i bryggeribransjen er at både Borg bryggerier i Sarpsborg og Christiansands bryggeri er lagt ned.

Malten står klar til brygging. Foto: Roberta Kroteva

– Jobben min er å ha besøk­ ende på omvisning her, først og fremst kunder og samarbeidspartnere, sier Pål Nienhuis, her ved en av tankene ved bryggeriet.

Foto: Roberta Kroteva

Tappekranene står klare til sommerens festivaler og fotball-VM. Foto: Roberta Kroteva

Pål Nienhuis tegner og forteller om hvordan ulike kornsorter bidrar til hvert øls særpreg. Foto: Roberta Kroteva

Produksjonen av ølmerkene fra disse bryggeriene er overført til Bergen.

– Akkurat nå driver vi med en vanvittig ombygging og installering av nye maskiner her på bryggeriet. Vi investerer i et nytt tappeutstyr som gjør at vi kan øke produksjonen per time ganske kraftig, fordi vi nå skal produsere enda flere produkter her på Kokstad, forteller han.

Omorganisering og store endringer Omorganisering og nedlegging medførte store endringer for de ansatte, spesielt i Sarpsborg og Kristiansand.

– Da CB ble lagt ned for noen år siden, fikk de fleste ny jobb, og det var gledelig. HR-avdelingen vår har vært tett på de ansatte, og vi har fagforeningene Parat og NNN her, som har vært med og bidratt positivt.

Ved nyttår ble også Borg lagt ned.

– Det som er krevende for oss her på Kokstad, er at all produksjonen også fra Borg blir overført hit. Da Borg ble lagt ned, ble det allerede tatt tak

i sommeren i fjor, og bedriften og fagforeningene jobbet over ganske lang tid for å finne gode løsninger. Men det er klart at det er veldig vanskelig når plutselig 50–60 mennesker blir oppsagt, forteller Nienhuis.

Klar for fotball-VM Tilbake i baren, over et lite glass øl, snakker Nienhuis om fotball.

– Vi har jo et fotball-VM som kommer, som gjør at vi se på veldig mange forskjellige typer løsninger. For alle har jo lyst til å selge øl under VM. Blir det fint vær i Norge, og Norge gjør det bra i fotball-VM, kommer det til å gå mye øl. Og fotball-VM kommer på toppen av alt annet som skjer om sommeren; det kommer på toppen av festivaler og folk som koser seg på ferie når solen skinner.

Så da får vi forhåpentligvis mye å gjøre her.

– Dette er ikke en ni-til-fire-jobb. Det skjer noe hele tiden, og det er alltid spennende tider, selv om det selvfølgelig er mye i perioder. Men jeg har en veldig kjekk jobb, sier Pål Nienhuis.

Hansa Borg Hansa Borg Bryggerier ble til etter en sammenslåing av Hansa bryggeri og Borg bryggeri i 1997.

Hansa Borg eies av danske Royal Unibrew.

Kjente merkevarer inkluderer Hansa, Borg, CB, Nøgne Ø, Grevens Cider, Olden, Heineken (lisens) og Clausthaler (lisens).

Hansa Borg, inkludert Solera Norge, har om lag 350 ansatte i Norge.

Nr. 1 2026 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Christoffer Werner til Parat Christoffer Werner er fast ansatt som rådgiver ved Parats regionkontor i Bergen. Christoffer har jobbet i Bergen kommune i mange år, og har siden 2013 vært tillitsvalg for Parat der, de siste årene som delvis frikjøpt. Han har spesielt god kjennskap til lov- og avtaleverk i kommunal sektor.

Christoffer Werner.

Foto: Vetle Daler

Parat vokser mest i YS Parat er den organisasjonen i YS som har fått flest nye yrke­ saktive medlemmer i perioden 1. juli 2025 til 1. januar 2026.

Parat fikk 528 nye yrkesaktive medlemmer i denne perioden.

SAFE fikk nest flest nye yrkesaktive medlemmer med 519, deretter følger Befalets Fellesorganisasjon med 388 og Delta med 87.

Totalt fikk YS 1433 nye yrkesaktive medlemmer. Det vil si at Parat sto for nesten 37 prosent av økningen i YS’ medlemstall.

Privat sektor øker mest. For YS totalt var økningen i privat sektor størst med 834 nye medlemmer, etterfulgt av stat med 536, kommune med 69 og Spekter 12 med nye medlemmer.

Emil Elvestad er ny vikar i region øst Emil Elvestad er ansatt i region øst i et 50 prosents vikariat frem til 1. august. Han har bachelor i freds- og konfliktstudier, en bachelor i statsvitenskap, og holder nå på med master i statsvitenskap. Emil jobber også som tilkallingsvikar i resepsjonen på Scandic Solli. I mai 2023 var han med på å opprette en Parat-klubb der, og har siden vært hovedtillitsvalgt.

Emil Elvestad.

Foto: Vetle Daler

Ny innlogging på Min Side Parat innfører ny innlogging på Min Side på parat.com, som gjør det enklere og tryggere for deg som er medlem. Du kan nå logge inn med Vipps eller Google.

Etter hvert vil Parat også innføre funksjoner som gjør det enklere for deg å gjøre endringer i informasjonen om deg selv. Du vil også få enklere og mer informasjon om ditt medlemskap.

Kari Nestaas Ruud ansatt i Bergen Kari Nestaas Ruud er midlertidig ansatt ved regionkontoret i Bergen frem til 31.12.2026.

Hun kommer fra Hordaland jordskifterett i Voss, og har tidligere vært leder for Parat Ung. Kari har fått permisjon fra Parats hovedstyre mens hun jobber i region vest.

Skjermdump: Parat

36 |

Kari Nestaas Ruud.

Foto: Vetle Daler

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon) Varamedlemmer: 1. Monica Karlsen 2. John Sverre Fæste Dahl 3. Monica Røynestad

Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner

Nr. 1 2026 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Sigurd Øyvind Kambestad Advokat

Mister retten til hjemmekontor

Bestille ferie for sommeren

Virksomheten der jeg jobber er blitt solgt, og jeg har fått beskjed om at jeg blir overført til den nye eieren etter reglene om virksomhetsoverdragelse.

Samtidig har de sagt at jeg får noen nye arbeids­ oppgaver, og at jeg mister retten til hjemme­ kontor. Kan den nye arbeidsgiveren gjøre det?

Hei, jeg og familien ønsker å tilbringe sommer­ ferien i Syden, og ønsker å vite om vi kan bestille ferien nå. Hvilke rettigheter og regler har vi i forbindelse med dette? Og hvordan går jeg frem overfor arbeidsgiver?

Lise Lotte

Ida

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Thomas Lilloe Forhandler

Svar: Dersom virksomheten blir solgt, har du rett til fortsatt ansettelse hos den nye eieren etter reglene om virksomhetsoverdragelse. Da er utgangspunktet at ansettelsesavtalen din skal videreføres uforandret.

Men, det betyr ikke at den nye arbeidsgiveren ikke kan gjøre noen endringer. De endringene som den gamle arbeidsgiveren kunne gjøre, kan den nye også gjøre. Jeg vet ikke hva slags arbeid du har, men i nesten alle jobber kan arbeidet uføres på forskjellige måter – og forskjellige virksomheter har sine egne metoder for å utføre arbeidet.

Så lenge du ikke blir bedt om å gjøre noe som ligger utenfor det som følger av stillingstittelen og arbeidsavtalen din, er det ok. Du har i utgangspunktet ikke rett til å jobbe hjemmefra. Dersom denne retten ikke fremgår av arbeidsavtalen din eller tariffavtalen, vil nok arbeidsgiver ha rett til å organisere arbeidet slik at de ansatte skal jobbe i bedriften.

Sigurd Øyvind

Endring i arbeidsoppgaver Kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgavene mine uten min tillatelse?

Petronella

Svar: Arbeidsgiver har rett til å treffe en rekke beslutninger på arbeidsplassen. Dette omtales ofte som arbeidsgivers styringsrett. Det innebærer at arbeidsgiver har rett til å lede, fordele og organisere arbeidet i virksomheten.

Arbeidsgiver har derfor også en viss adgang til å endre arbeidsoppgavene dine, så lenge dette skjer innenfor det som står i arbeidsavtalen din. Dersom arbeidsgiver ønsker å gjennomføre vesentlige endringer, som endrer det som definerer stillingen din eller grunnpreget ved den, må arbeidsgiver normalt innhente et samtykke fra deg, eller gjennomføre en endringsoppsigelse.

Henrik

38 |

Svar: Med noen unntak er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles, hvis partene ikke blir enige. Før arbeidsgiver tar den endelige avgjørelsen, skal ferietidspunktet drøftes med deg eller din tillitsvalgte.

Du kan kreve bli informert om ferietidspunktet tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien starter, se ferieloven paragraf 6.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med arbeidsgiver eller din tillitsvalgte og be om en avklaring på når du kan ta ferie. Blir dere enige, kan du bestille tur.

Arbeidsgiver kan normalt ikke endre tidspunktet for ferie etter dette uten at dere er enige.

Unntaksvis kan arbeidsgiver se seg nødt til å endre ferien. Da må følgende vilkår være innfridd, se paragraf 6 punkt 3: • Det må ha skjedd noe uforutsett.

• Hendelsene skaper vesentlige problemer for driften.

• Det har ikke vært mulig å skaffe stedfortreder.

• Endringen er drøftet med arbeidstaker i forkant.

Velger arbeidsgiver å endre ferietidspunktet, kan du ha et erstatningskrav mot arbeidsgiver for merutgifter som du er blitt påført som følge av endringen. Det gjelder også når vilkårene for å endre ferien er oppfylt.

God reise.

Thomas

Permisjon og ferie Min kone har termin i sommer i en periode hvor jeg i utgangspunktet har ferie. Hva skjer med min omsorgspermisjon dersom den faller på samme tidspunkt som ferien?

Georg

Svar: Den som bistår mor, har rett til to ukers permisjon etter fødselen. Det følger av arbeidsmiljølo-

ven paragraf 12-3. Omsorgspermisjon regnes ikke som avviklet ferie, og du skal da få muligheten til å avvikle denne ferien senere. Det følger av ferie­ loven paragraf 9-2.

Et praktisk forhold å være klar over er at dersom du ikke har krav på omsorgspermisjon med lønn etter tariffavtalen, så kan du avtale å ta ferie i denne perioden om du ønsker det. Da får du ikke dagene tilbake. Husk derfor å gi arbeidsgiver beskjed om du tar permisjon eller ferie, så fort det er praktisk mulig.

Thore

Fleksitid oppspart, men mye å gjøre Jeg har opparbeidet meg 98 timer fleksitid. I tillegg har jeg overført ferie fra i fjor og har nå ni uker ferie som skal tas ut med seniordager etc. Det er altfor mye å gjøre her til at jeg kan ta så mye fri.

Jeg har forsøkt å kreve å få det utbetalt som over­ tid, men arbeidsgiver nekter. Arbeidsgiver er til og med frekk nok til å si at de stryker halvparten av timene mine når en eller annen tidsperiode går ut.

Hva kan jeg kreve?

Balder

Svar: Hei og takk for spørsmål! Det er dessverre ganske vanlig at pliktoppfyllende Parat-medlemmer tar på seg mye ansvar og jobb. Du stiller egentlig flere spørsmål her, og jeg skal forsøke å ta dem separat, for så å gi en liten oppsummering: 1. Du har aldri krav på å få utbetalt ferie eller fleksitid som overtid. Overtid skal avtales, eller være pålagt.

gjøre, eventuelt når du vet at oppgavene dine blir liggende til du er tilbake, bare med kortere tid for deg å gjøre jobben på. Men du har ingen rett til overtid med mindre dette er avtalt, eller arbeidsgiver pålegger deg å jobbe.

Derfor er mitt råd aller først å sette deg ned med arbeidsgiver og lage en plan for hvordan du skal få tatt ut dagene og timene dine. Arbeidsgiver plikter å bidra her. Dernest bør dere ha en prat eller to om hvem som skal gjøre oppgavene dine i den tiden du er borte, slik at publikum ikke opplever dårlig service, samt at det ikke bygger seg opp restanser for deg på sikt. Det siste vil også kunne avhjelpe følelsen du ser ut til å ha om at du «må» jobbe når du egentlig har mye fri å ta ut.

Thore Selstad Halvorsen Forhandler

Truls Bjørhei forhandler

Lykke til og ta gjerne kontakt om du har flere spørsmål!

Truls

Vil betale skatt selv Jeg har i årevis irritert meg over at arbeidsgiver først trekker skatten fra lønnen min, og så siden bare betaler meg nettolønnen. Slik vil jeg ikke ha det. Jeg vil ha alt utbetalt. Jeg vil at arbeidsgiver skal betale meg lønnen min fullt ut. Så kan jeg selv sørge for at skatten blir betalt. På denne måten kan jeg få drevet min egen skatteplanlegging.

Jeg synes at det er en mye bedre løsning for meg, men det er ikke arbeidsgiveren min enig i.

Jeg er sikker på at han ikke vet hva han holder på med, men jeg vil først sjekke dette med Parat før jeg tar saken videre.

Torbjørn

2. Fleksitidsavtalen i staten har noe som heter «avregningsperiode». Når denne perioden er over, strykes alle timer du har oppspart over 50 timer. Det er derfor vårt klare råd å aldri overstige dette tallet. Dersom du står med 98 timer når avregningsperioden tar slutt, vil det kunne strykes 48 timer av din konto. Det er et felles ansvar for deg og arbeidsgiver å sørge for at både fleksitid og ferie tas ut i løpet av et år. Men det er kun deg det går utover dersom det ikke blir gjort. Du har således en sterk egen­interesse av å gjøre det, for å unngå gratisarbeid.

Svar: Arbeidsgiver har dessverre ikke adgang til å betale deg lønn uten først å ha foretatt forskuddstrekk. Dette gjelder også i de tilfellene der du og arbeidsgiver skulle komme fram til en annen løsning. Arbeidsgiver er forpliktet til først å trekke fra forventet skatt før utbetaling skjer.

Arbeidsgiver vil være både økonomisk og strafferettslig ansvarlig om han ikke trekker riktig skatte­ beløp.

Sjefen din kan med andre ord bli straffet om du får han med på en annen løsning. Så denne skatte­ planleggingen din bør du nok skrinlegge med en gang slik at du og din arbeidsgiver ikke kommer i vanskeligheter.

Oppsummeringsvis skjønner jeg veldig godt at det oppleves vanskelig å ta ut fri når det er mye å

Thore

Thore Eithun Helland Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 1 2026 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 4 - 2025 er: «ORDENTLIG KALIBER» Den heldige vinneren er: Gunn Kirkevåg, fra Drammen.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 22. mai 2026.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «Kryssord 1/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 1

2

Futoshiki 3

4

5

6

7

Vannrett 1. Bibelsk by 5. Usikker 7. Maritimt foretak 8. Noviser 9. Dronning 10. Løpe

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Loddrett 1. Pakkdyret 2. Kro 3. Kadetten 4. Fløyte 5. Bygger med stein 6. Album av Alice in Chains

8 9 10

Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. BAGASJEBÅND 2. BALG 3. BEVISMESSIG 4. BIOTYPE 5. GURT 6. HAGEBLOMST 7. HANDELSKRIG 8. KJERNEDELING 9. KONTINUERE 10. KONTORLÆRE 11. MAKRELLTERNE 12. NAMSOSING 13. PILTE 14. PLAFF 15. SLUNKNING 16. TONEOMFANG 17. VITALIST 18. VRAKER

H F C C H R W U U B H L N I I X R J D E P C T S I L A T I V A X D K Y G L D Q O B M N V L E F A J B E K K H T E A A Q I A R T S A L O O H Y V K M K Y V Q S L G T N N A P I R S N Å R V M U A O T T N E S E O M D B N O N S N O I D S M L S J L V T L K J E R N E D E L I N G F X B N E O L U L Å S T N Å B P S E I B MÆ E S Æ S E G F G Z L G N Å F R R K B I R V T Æ A T A G N A E E R A G N W R P T N H F D N Y P I L T E G U Y Ø Å P H F G S WG G D G Z G Y

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 22 MAI 2026.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 4/2025 er Esther Undheim, fra Rubbestadneset.

PILTE HANDELSKRIG BAGASJEBÅND PLAFF KJERNEDELING BALG SLUNKNING KONTINUERE BEVISMESSIG NOEN SMÅ HINT TONEOMFANG KONTORLÆRE BIOTYPE Bokstavene i ordet under har blandet seg litt.

Ordet starter med bokstaven S VITALIST MAKRELLTERNE GURT Kan du finne fram til riktig ord ved å plassereHAGEBLOMST CapNAMSOSING VRAKER Hodeplagg

E

E

G

G

Y

K

SVAR:

SKYGGELUE

bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint.

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

U

L

S

FYLL INN ORDET:

Nr. 1 2026 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Et arbeidsliv med plass til flere Et godt og trygt arbeidsliv må ha plass til hele mennesker – i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Arbeid skal være mer enn en inntekt, like viktig er tilhørighet, mestring og fellesskap.

A

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Læring er en reise, ikke en destinasjon.

– Ralph Waldo Emerson

42 |

lt for mange som kan delta i arbeidslivet, står i dag utenfor. Vi ønsker å inkludere flere med gode tilretteleggingstiltak, samtidig som vi vil jobbe for bedre tiltak slik at færre faller ut av arbeidslivet. Derfor har Parat løftet inkluderende arbeidsliv som flaggsak for 2026.

Dette er ikke en ny erkjennelse. Over tid har vi pekt på sammenhengen mellom kompetanse, arbeidsmiljø og deltakelse i arbeidslivet. Når tempoet øker og kravene skjerpes, er det lett at noen blir stående igjen. Da må vi stille spørsmålet: Hvordan organiserer vi arbeidslivet slik at flere kan stå i jobb – og kjenne trygghet også i endring?

Kompetanse er en nøkkel. Et arbeidsliv i omstilling forutsetter kontinuerlig læring, men ansvaret kan ikke plasseres på den enkelte alene. Skal flere kunne stå i jobb over tid, må etter- og videre­ utdanning være tilgjengelig for alle – også for dem som i dag står lengst unna formelle kompetanseløp. Dette er et felles ansvar som må løses gjennom et godt partssamarbeid.

Inkludering handler også om det psykososiale arbeidsmiljøet. Trakasseringsbarometeret viser en økning i uønsket adferd – en utvikling som er alvorlig. Samtidig ser vi et høyt sykefravær, som minner oss om hvor viktig forebygging, tidlig oppfølging og godt samarbeid på arbeidsplassen er.

Et inkluderende arbeidsliv forutsetter at arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte tar felles ansvar for

å skape trygge rammer, se mennesker tidlig og finne løsninger som gjør det mulig å stå i jobb. Et arbeidsmiljø fritt for trakassering og diskriminering er en grunnmur for både lavere fravær, høyere deltakelse og økt arbeidsglede.

I flaggsaken samler vi arbeidet vårt om det som betyr mest; at flere kan delta i arbeidslivet, og at færre faller fra. Det forutsetter et sterkt partssamarbeid, trygge og inkluderende arbeidsplasser, og muligheter for kompetanseutvikling i et arbeidsliv i endring. Samtidig skal vi i Parat være en tydelig og synlig pådriver i inkluderingsarbeidet.

Gjennom året vil vi løfte fram kunnskap og erfaringer – fra rapporter, fra arbeidsplasser og fra møter med medlemmer og tillitsvalgte. For et inkluderende arbeidsliv skapes ikke gjennom festtaler, men i arbeidshverdagen der folk jobber.

Når vi nå går inn i hovedoppgjøret – vårens vakreste eventyr, slik jeg liker å kalle det – gjør vi det med dette bakteppet. Et godt og rettferdig oppgjør handler ikke bare om kroner og øre, men om hvilke rammer vi legger for trygghet, kompetanseheving, deltakelse og et arbeidsliv med plass til flere.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

PARAT OG FARMASIFORBUNDET | Kontaktinformasjon

Hjelp når du trenger det!

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

farmasiforbundet Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Parats regionkontorer

Private apotek

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com Telefon: 476 16 392

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com Telefon: 971 67 293

Rådgiver Juliet Yemane Juliet.yemane@parat.com Telefon: 991 15 554

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Jaadwinder Singh Virk jaadwinder.singh.virk@parat.com 97 46 51 41

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com Telefon: 982 55 809

Rådgiver Jo Sigurd Aurvoll jo-sigurd.aurvoll@parat.com Telefon: 472 76 963

Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com Telefon: 404 54 606

Tønsberg: Stensarmen 16, 3112 Tønsberg sor@parat.com

Rådgiver Christoffer Werner christoffer.werner@parat.com Telefon: 452 95 236

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218

Rådgiver Kari Nestaas Ruud kari.nestaas@parat.com Telefon: 907 68 536

Tromsø: Killengreensgate 2-8 nord@parat.com

Trondheim: Kjøpmannsgt. 25 midt@parat.com

Rådgiver Siren Somby siren.somby@parat.com Telefon: 419 33 359

Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com Telefon: 936 15 942

Rådgiver Bjarne Rohde bjarne.rohde@parat.com Telefon: 993 07 930

Rådgiver Merete Kjeldsberg merete.kjeldsberg@parat.com Telefon: 457 28 916

Boots Inger Johanne Opseth Boots apotek Elverum Telefon: 977 85 188 ij.opseth@boots.no Apotek1 Monika Nilsen Apotek 1 Vestvågøy Telefon: 913 68 268 monikajorid.nilsen@apotek1.no Vitusapotek Anita Sveum Nilsen Vitusapotek Sandvika Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita.sveum@nmd.no

Sykehusapotek Midt: Jannicke Koppen Andresen Sykehusapoteket Trondheim Telefon: 988 07 355 Jannicke.koppen@sykehusapoteket.no Vest: Bertha-Regine Lilleås Sjukehusapoteket Haugesund Telefon: 478 60 498 bertha.regine.lilleas@sav.no Sør-Øst: Eva Irene Holmen Sykehusapoteket sør/øst Telefon: 926 33 390 eva.irene.holmen@sykehusapotekene.no Nord: Catarina Sivertsen Sykehusapoteket i Bodø Telefon: 900 84 487 catarina.sivertsen@sykehusapotek-nord.no

parat.com

Nr. 2 2026 | 43

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 5,90 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Priseksempel: Eff. rente 7,61 % kr 150.000 o/5 år.

Etableringsgebyr kr 2.200 kost. 29.726 tot. kr 179.726