Farmasiliv_1_2025

Farmasiliv

2025

1

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Løser sykepleier­ mangelen fra kulissene I et pilotprosjekt sørger apotek­ teknikerne for at sykepleierne kommer til dekka medisin-bord.

Side 12

Vil sikre mulighetene for kompetanseheving

Bli kjent med Farmasi­ forbundets nye nestleder

Øker utvidet rett til egen­melding sykefraværet?

Side 10

Side 18

Side 22

PETIT | Vetle Daler

Selg dong!

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

I fjor høst lanserte Studentskipnaden i Oslo en kampanje der studenter kunne foreslå et nytt navn på kjønnssykdommen gonoré.

Blant navneforslagene var «underlivsragnarok», «utflodshelvete» og «køllekrise». Fra før har vi det gode (?) gamle uttrykket «dryppert».

Og vinneren ble ... (trommevirvel): kjønnsråte!

Dette er trolig det minst sexy ordet jeg noen gang har hørt. Men så er ikke sykdommen særlig sexy heller.

Jeg skal ikke gå inn på symptomene her, det kan du sikkert mer om enn meg. Ikke har jeg særlig lyst til å snakke om det, heller.

Hvorfor forteller jeg om dette? For det første er jeg glad i språk – både nye og gamle ord – og her er det virkelig mye å boltre seg i.

For det andre er det selvsagt nyheten om gonoré-rekord i fjor som pirret min nysgjerrighet. Så vidt jeg vet har jeg altså ingen egen erfaring med dette, men utviklingen er ikke noe å juble over.

Målet er at det nye ordet skal ha en avskrekkende effekt. Hvis man likevel skulle falle for fristelsen til å ha tilfeldig sex, er kondom den beste måten å beskytte seg på.

Så her er det bare en ting å si: Selg så mye dong du bare orker!

farmasiforbundet

Farmasforbundet, Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

2 |

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com Leder: Bodil Røkke Telefon: 952 10 087 Epost: bodil.rokke@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 24.02.2025 Materiellfrist neste nummer: 3.05.2025

Forsidefoto: Kjetil Grude Flekkøy Avbildet: Mariann Tørresdal Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

ISSN: 1891-6864 ISSN: 2464-1618 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

S

Utgis av: Farmasiforbundet i Parat

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Farmasiliv 1 2025

Foto: Kjetil Grude Flekkøy

Innhold Forbundsleder har ordet

4

Småstoff

6

Farmasiforbundets strategi

10

Forbundet ønsker å sikre mulighetene for kompetanseheving.

Apotekteknikere løser sykepleiermangelen

12

Apotekteknikere er med i pilotprosjektet Kommunalt legemiddelteam.

Ny nestleder

18

Bitti Lilleås er Farmasiforbundets ferske nestleder.

Sykefravær

22

Øker utvidet rett til egenmelding sykefraværet?

Utdannelsen i Østfold er under press 24 Farmasiforbundets leder frykter for fremtidig rekruttering til yrket.

Parat 20 år

26

Parat fyller 20 år i 2025.

Rune Berge er Parats nye nestleder.

Kirkelig fellesråd i Oslo

32

Foto: Vetle Daler

28

Foto: Vetle Daler

Portrett: Parats nestleder

LØSER SYKEPLEIERMANGELEN FRA KULISSENE Kan apotekteknikere løse sykepleiermangelen? Ja, i hvert fall kan de sørge for at beboere og pasienter får mer av den omsorgen de skal ha. side 12

Kirkelig fellesråd jobber utrettelig for å holde Oslo-kirkene i gang.

Parats regionutvalg

37

Advokatene svarer

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

Vil sikre apotekteknikernes mulighet til å heve kompetansen sin. side 10

Unn Kristin Olsen retter søkelyset mot IA-avtalen.

Hjelp når du trenger det i apotek

Bitti Lilleås er ny nestleder i Farmasi­ forbundet. Bli kjent med henne! side 18

43

Øker utvidet rett til egenmelding egentlig sykefraværet? side 22

Apotekteknikerutdannelsen i Østfold er under press. side 24

Nr. 1 2025 | 3

Foto: Thomas M. Hansen / Wikimedia Commons

36

Foto: Vetle Daler

Parat informerer

LEDER | Bodil Røkke

Foto: Vetle Daler

Bodil Røkke Leder i Farmasiforbundet

På overtid å se på bemanning i apotek Antall apotek har økt betraktelig de siste årene. Jeg vil tro at alle kan være enige om at det er flott for den norske apotekkunden, dersom det var basert på et faktisk behov. Likevel ser vi utfordringer med bemanning, rekruttering og lite tid til faglig oppdatering.

A

potekene bør være av en slik størrelse at de faktisk kan levere alle de tjenestene som de er pålagt, med en bemanning som bidrar til å ivareta pasientsikkerhet, kundetilfredshet, forsvarlig arbeidsmiljø og den tilliten bransjen har opparbeidet seg over tid.

For en kompetansebedrift må det selvfølgelig også være slik at alle ansatte får både tid og mulighet til å holde seg faglig oppdatert, og at kundene faktisk blir møtt av autorisert helsepersonell.

Dessverre er dette langt fra realiteten.

Det har begynt å hope seg opp med apoteker i sentrale strøk, der alle har utfordringer med det samme: rekruttering, bemanning, liten tid til faglig oppdatering og tidspress i kundemøtene. At det etableres så mange apotek i sentrale strøk, medfører også bemanningsutfordringer i distriktene.

Det er også et skrikende behov for diskusjon om oppgavedeling i apotek. Her forundrer det meg at bransjen er såpass «sidrumpa» og lite løsningsorientert.

4 |

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet kom Direktoratet for medisinske produkter (DMP) rett før jul ut med sin beskrivelse av tilstanden for vår kjære apotekbransje. DMP er bekymret for at høy grad av apoteketablering i sentrale strøk svekker kvaliteten i apotekene, både faglig og økonomisk.

På enkelte apotek mener DMP dessuten at antallet reseptutleveringer er svært høyt i forhold til bemanning, og at det kan være nødvendig å skjerpe kravene for kundegrunnlag og bemanning for å sikre faglig forsvarlighet i apotekene.

Direktoratet foreslår nå tiltak som har som formål å oppnå noen færre, men sterkere apotek. Å vurdere en form for bemanningsnorm i apotek – slik DMS nå gjør – har Farmasiforbundet tatt til orde for i flere runder. Vi ønsker velkommen en bred og god diskusjon i bransjen om løsninger for fremtiden. Den skal vi definitivt være med på.

For la det ikke være noen tvil – apotekteknikeren er en viktig brikke i dette puslespillet.

NYHETER | Parat24

Stor økning av legemiddelbruk i 2024 Bruken av reseptpliktige legemidler økte med 4,5 prosent i fjor. Justert for befolkningsøkningen, var forbruket tre prosent høyere i 2024 enn året før.

I fjor brukte nordmenn i gjennomsnitt 1,7 doser legemidler hver dag. Det viser tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk. På ti år, fra 2015 til 2024, har legemiddelforbruket per person økt med 29 prosent. @apotek.no

Fortsett sterk økning i bruken av ADHDmedisin De siste fem årene har antall doser ADHD-medisiner per 1000 personer blitt nesten doblet. Bare fra 2023 til 2024 har det vært en økning på 14 prosent, viser tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk. Den største økningen har skjedd i aldersgruppen 30–39 år. Tall fra FHI viser at det i 2023 var 95 000 personer som hadde hentet ut ADHD-medisiner fra apotek. Med økningen i antall doser fra 2023 til 2024, har antallet pasienter nå sannsynligvis økt til over 100 000. @apotek.no

Vendepunkt for Alzheimers I år har det skjedd flere ting som mange har ventet lenge på når det gjelder forskningen på Alzheimers sykdom, sier demensforsker Geir Selbæk. Et legemiddel som skal bremse den tidlige utviklingen av Alzheimers sykdom, ble omsider godkjent i Europa i november. Mot slutten av 2024 har det også skjedd andre store gjennombrudd på dette forskningsområdet. Nylig ble det klart at en blodprøve som kan påvise Alzheimers langt enklere enn i dag, er like om hjørnet. Selbæk tror at blodprøven vil komme til Norge allerede neste år. @ forskning.no

6 |

NYHETER | Parat24

Her bruker de mest legemidler

700 000 nordmenn avhengig av nesespray En ny undersøkelse som er gjennomført av Norstat, anslår at nesten hver åttende nordmann er avhengig av nesespray. Undersøkelsen viser at svært mange som har brukt nesespray sammenhengende i minst 10 dager, blir avhengige. Mange sliter med å bryte avhengigheten til tross for at de aller fleste av oss er klar over risikoen.

– Det er ingen tvil om at avhengighet av nesespray er et slags skjult helseproblem, sier Sverre Karmhus Steinsvåg, overlege og professor ved Sørlandet sykehus og Universitetet i Bergen. @farmatid.no

Jaan Ivar Semlitsch går fra Komplett til Apotek 1 Øyvind Winther går av som konsernsjef i Apotek 1 Gruppen. Jaan Ivar Semlitsch slutter i netthandelskonsernet Komplett Group for å ta over.

Winther begrunner avgangen med et behov «for å gi stafettpinnen videre» etter nesten 23 år i Norges største apotekkjede. Semlitsch starter i Apotek 1 i august, men overtar som ny leder først i februar 2026. Før han tiltrådte stillingen som konsernsjef i Komplett Group, var han konsernsjef i Orkla. @NTB

Østfold er fortsatt på legemiddel-­ toppen. Her bruker befolkningen nesten 20 prosent mer legemidler enn resten av befolkningen i Norge. Oslo og Rogaland er i den andre enden av s­ kalaen.

Innlandet, Telemark og Nordland følger på plassene etter Østfold. Felles for de sistnevnte fylkene er at de har en større andel eldre over 65 år enn landsgjennomsnittet. @apotek.no

Det er viktig å få anerkjennelse for yrket vårt.

Bitti Lilleås, nestleder i Farmasiforbundet Les mer om Bitti på side 18

Nr. 1 2025 | 7

NYHETER | Parat24

Vekta er ikke det viktigste for helsen din Mennesker med overvekt eller fedme – men med god fysisk form – har ikke økt risiko for død. Ifølge en ny studie fra amerikanske og britiske forskere hadde de heller ikke flere helseproblemer, som høyt blodtrykk, sammenlignet med normalvektige.

Dårlig fysisk form, derimot, ga stor risiko for helseproblemer og død. Faktisk fant forskerne ut at det er verre å være slank og i dårlig fysisk form, enn å være overvektig og i god form. @forskning.no

Et glass melk om dagen kan redusere risikoen for tarmkreft hos kvinner Tykk- og endetarmskreft, vanligvis bare kalt tarmkreft, er den tredje vanligste kreften på verdensbasis. Norge ligger i verdenstoppen i forekomst av denne kreften.

Britiske forskere har funnet at kalsium har en tydelig forebyggende effekt. Økning i det daglige inntaket på 300 milligram – tilsvarende et glass melk – var forbundet med 17 prosent redusert risiko for tarmkreft. Mer enn en tredel av de årlige krefttilfellene i Norge kan forebygges gjennom faktorer som er mulig å påvirke, for eksempel kosthold, livsstil, solvaner og HPVvaksinering. @forskning.no

USA godkjenner ny smertestillende medisin som ikke skal gjøre folk avhengige Amerikanske helsemyndigheter godkjenner nå suzetrigine, en ny medisin som lover effektiv smertelindring – helt uten opioider som morfin eller oksykodon. Trond F. Aarre er positiv til den nye medisinen. Han er avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter og spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin.

– De kliniske studiene ser lovende ut, og de fant ingen tegn til avhengighet, sier han.

Ifølge Folkehelseinstituttet fikk 560 000 nordmenn opioider på resept i 2019.

Foreløpig er suzetrigine, som selges under navnet Journavx, kun godkjent for akutte smerter, for eksempel etter operasjoner. @forskning.no 8 |

Les flere nyheter på parat24.com

NYHETER | Parat24

Én sigarett stjeler langt mer av livet enn mange har trodd Mange har nok hørt at hver sigarett forkorter livet med fem eller ti minutter.

Ny forskning viser at effekten er enda mer dramatisk. Hver eneste sigarett forkorter livet med 20 minutter i snitt, viser funn fra forskere ved University College London (UCL). Studien er gjort på oppdrag fra det britiske helsedepartementet. Hver eneste 20-pakning med røyk forkorter dermed livet med i gjennomsnitt sju timer. @forskning.no

2024 ble toppår for gonoré Smittetallene øker for gonoré, og 2024 ble nytt rekordår, viser foreløpige tall fra Folkehelseinstituttet. Ved årsskiftet var det registrert til sammen 3127 smittetilfeller – som fordeler seg på 2217 menn og 909 kvinner. I 2023 ble det til sammenligning registrert 2985 smittetilfeller, altså 142 færre. Smitten økte mest hos menn, mens det er en nedgang i smitte hos kvinner, sammenlignet med 2023. @forskning.no

Sykepleierne var skeptiske fra start, men nå ønsker alle at ordningen må ut overalt.

Margrethe Lothe, avdelingsleder på somatisk avdeling på Storasund sykehjem Les mer på side 12

Høyesterett avviste Farmasiets anke Høyesterett vil ikke behandle Farmasiets anke om å sende reseptfrie legemidler i posten. Nå etterlyser nettapoteket fortgang i arbeidet med ny apoteklov. Farmasiet hadde levert reseptfrie legemidler til ulåste postkasser i en årrekke, men ble stoppet av helsemyndighetene i 2021. Deretter tapte nett­ apoteket mot staten i to runder i retten. Nettapoteket anket til Høyesterett, men nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet å ikke fremme selskapets anke til behandling. @farmatid.no

STRATEGI | Kompetanseheving

Vil sikre apotek­ teknikernes mulighet til kompetanseheving

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Våre medlemmer må i større grad få muligheten til å oppdatere og bygge videre på sin kompetanse gjennom hele yrkeslivet, står det i Farmasi­ forbundets nye strategiplan.

– Det handler om å løfte apotekteknikernes status, øke rekrutteringen til yrket, men også om å sikre god og forsvarlig kundebehandling og yrkes­ utøvelse, mener leder Bodil Røkke i Farmasiforbundet i Parat. av: Marianne Baksjøberg

Det er avgjørende at de gis mulighet til å mestre kravene som stilles gjennom skredder­sydde utdanningsløp.

Christine Bar, fagsje for kompetanse i Parat

10 |

– Farmasiforbundet jobber for at apotekteknikeren skal være en naturlig del av apotekets helsetjenester. Da må det være rett kompetanse på rett sted, sier Røkke.

Hun er opptatt av at alle apotekteknikere skal ha en reell mulighet til kompetanseutvikling.

– Gjennom en utstrakt og målrettet bruk av etter- og videreutdanning vedlikeholdes og utvikles kompetanse, både for den ansatte og for arbeidsplassen, sier Røkke.

Fagskoleutdanning kan fylle et behov Høyere yrkesfaglig utdanning er en viktig del av det norske utdanningssystemet, likevel finnes det ikke spesifikke tilbud om videreutdanning for apotek­ teknikere. Men nå snuser Fagskolen Diakonova, som 1. januar slo seg sammen med Folkeuniversitetet, på å opprette videreutdanning for apotekteknikere.

Det vil være et velkomment tilbud for yrkesgruppen, mener Parats fagsjef for kompetanse, Christine Bar. – Fagskoler bidrar til å dekke viktige kompetansegap i arbeidslivet og styrker næringslivets

Leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, mener at forbundets medlemmer i enda større grad må få muligheten til å bygge videre på kompetansen sin. Foto: Vetle Daler

konkurranseevne. Det gjør de ved å utdanne fagfolk med oppdatert og relevant kunnskap, som gir spisskompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet, sier Bar. Hun påpeker at apotekteknikere ikke er en yrkesgruppe som er bortskjemt med utdanninger rettet mot eget fag.

– Nå som apotekteknikere skal få flere oppgaver og ansvarsområder, er det avgjørende at de gis mulighet til å mestre kravene som stilles gjennom skreddersydde utdanningsløp, sier Bar. Hun mener fagskolene er arbeidslivets utdanning.

– Fagskolene utvikler korte, erfaringsbaserte utdanninger i tråd med det som er arbeidslivets behov. I motsetning til profesjonsstudier er yrkesfaglig utdanning noe som tilgjengeliggjør studiene for en større bredde. Ettersom de er tilpasset arbeidslivet, betyr det for den enkelte at studier lar seg kombinere med jobb. For samfunnet er det avgjørende å sikre at arbeidstakere kan stå i jobb samtidig som de hever egen kompetanse til nytte for bedriftene, og for egen lønns- og karriere­ utvikling, sier hun.

Om å benytte kompetansen best mulig – Våre medlemmer må i større grad få muligheten til å oppdatere og bygge videre på kompetansen sin gjennom hele yrkeslivet, sier Røkke.

Kompetanseheving og videreutdanning henger også sammen med Farmasiforbundets mål om å

utnytte apotekteknikerne, som er autorisert helse­ personell, bedre i en tid der helsevesenet skriker etter flere hoder og hender.

«Det eksisterer et stort potensial for mer systematisk utnytting av apotekteknikerens kompetanse og deres muligheter for å avlaste farmasøyter fra deres oppgaver i norske apotek.

Farmasiforbundet skal jobbe aktivt inn mot bransjen for å identifisere flere og nye oppgaver som apotekteknikeren kan utføre selvstendig», står det i strategiplanen.

– Riktig oppgavedeling innenfor rammene av god pasientsikkerhet er en forutsetning for effektive helsetjenester. Nye oppgaver for apotekteknikere forutsetter kompetansehevende tiltak der det er nødvendig, slik at vi ivaretar forsvarlighetsprinsippet, sier Røkke.

Farmasiforbundet har nå forankret i sin strategi­ plan at medlemmene bør få muligheten til videreutdanning og kompetanseheving gjennom sitt yrkesliv.

Christine Bar er fagsjef for kompetanse i Parat. Hun påpeker at apotekteknikere ikke er en yrkesgruppe som er bortskjemt med utdanninger rettet mot eget fag.

Foto: Vetle Daler

Nr. 1 2025 | 11

YRKET | Kommunalt legemiddelteam

De løser sykepleier­ mangelen fra kulissene Kan apotekteknikere løse sykepleiermangelen? Ja, i hvert fall kan de forbedre arbeidshverdagen deres så mye at beboere og pasienter får mer av den omsorgen de skal ha. av: Kjetil Grude Flekkøy foto: Kjetil Grude Flekkøy

S

torasund sykehjem, klokken 07.10: To damer i hvitt triller dagens første tralle inn til lasting på medisinrommet. Én ramser opp preparater og dosering. Det rasler i piller og strimler, en rask pinsett finsorterer. Det telles, dobbeltsjekkes og signeres. Neste!

Hva som var spesielt med dette, tenker du? Jo, at de to i hvitt er apotekteknikere, ikke sykepleiere.

Og det er smart – særlig for sykepleierne, men også for alle de skal ta seg av.

På nye arenaer – Karmøy har gått foran, sier Mariann Tørresdal.

I september hoppet apotekteknikeren av sin faste og vante jobb for å prosjekt-jobbe i «Kommunalt legemiddelteam» på sykehjem. I løpet av 2025 skal hun, en kollega og en farmasøyt finne ut hvor mye det er å tjene på at apotekteknikere overtar oppgaver fra sykepleiere, foreløpig på to sykehjem og i hjemmetjenesten.

– Sykepleierne strever med å rekke over alt og alle. Vi kan overta jobber de bruker mye tid på, og gjøre dem minst like bra. Dermed får sykepleierne mer tid til beboere og pasienter.

Ellers i kongeriket tar sykepleierne seg av finsorteringen, i dosetter, multidoser, bruker-bokser

12 |

og på medisintraller. De sjekker holdbarhet og gjennomfører såkalt narko-kontroll.

– Nå kommer de til dekket bord, oppsummerer Marianne Stava Vedøy, fordi vi har kommet inn på områder der apotekteknikere vanligvis ikke er.

Smurt tynt ut Hovedjobben for apotekteknikerne er å sørge for at medisiner håndteres og fordeles riktig. Så enkelt og vanskelig, men så kritisk. Ferdighetene deres er nyttige flere steder enn på apoteket, der folk flest møter dem, gjerne uten å vite hvem de har foran seg.

Som her på Storasund; selv med bare 41 beboere skal flere tusen tabletter av et utall medikamenter og doseres riktig i dag. Før brukte to sykepleiere nesten én dag i uka på dette. Men å bruke høyutdannet tid på medisinrommet er ikke ideelt på et sykehjem med sykepleiermangel. To av seks stillinger står ubesatt.

– Jeg liker egentlig å ordne medisiner, men nå får vi mer tid til personlig kontakt, omsorg og annen oppfølging av beboerne, sier sykepleier Gerda Garvik.

Sammen med Lars Hausken er hun kjapt innom medisinrommet.

– Flott avlastning! supplerer han.

– Vi sykepleiere er så tynt bemannet, og medi-

– Man må være grundig, og vi får en annen ro til denne jobben enn om sykepleierne skal ta seg av det, sier apotektekniker Marianne Stava Vedøy på dagens arbeidsplass, i medisinrommet på Storahaug sykehjem.

– Dette er vinn-vinn. Vi får bruke det vi kan på nye steder, og sykepleierne får bedre tid til det de er best til, sier Mariann og Marianne, som trives godt med «turne-jobben» mellom to sykehjem, i tillegg til hjemmetjenesten.

– Vi har nok administrering om vi ikke skulle sortere og fordele alle medisinene også. Å ha Marianne og Mariann her betyr mindre stress, sier sykepleier Gerda Garvik.

Nr. 1 2025 | 13

YRKET | Kommunalt legemiddelteam

sinhåndtering er ikke noe vi må gjøre. Mindre stress nå!

Mindre løping Så er de to brått ute av medisinrommet, men Mariann og Marianne forteller: – En sykepleier sa at hun hadde blitt avbrutt 12(!) ganger på én time. Det kan gå en alarm, en beboer trenger hjelp, en lege på visitt må ha svar på noe

eller hva som helst. Da kommer man fort ut av det, forklarer Marianne.

– Det betyr fare for feil og er garantert frustrerende. Vi, derimot, får ro til å fullføre jobben.

Rød tråd De to mener at dette egentlig handler om å bruke riktig kompetanse og kompetanse-nivå på riktig sted.

I et helsevesen som stadig må tilpasse seg, må ressursene utnyttes.

– For oss er endringen bare positiv. Det åpner flere dører, vi får en mer variert hverdag og forstår enda bedre «den røde tråden» i institusjonene.

Dessuten ser vi jo hvilket utrolig ansvar sykepleierne har, sier Marianne.

– Så er det jo kjekt å høre at vi blir satt pris på!

Det får bare være at vi jobber litt i kulissene, legger kollegaen til.

Startsmerter, men bør rulles ut nasjonalt – Sykepleierne var skeptiske fra start, men nå ønsker alle at ordningen må ut overalt.

Det sier Margrethe Lothe, avdelingsleder på somatisk avdeling på Storasund sykehjem.

– Sykepleierne var usikre. Redde for å miste oversikten, og for å miste fersk kunnskap om medisinhåndtering. Men med riktige grep har dette vært en stor forbedring.

– Akkurat ... ja! Sykepleier Lars Hausken og apotektekniker Marianne Stava Vedøy finner ut av nøyaktig fordeling av medisiner til enda en av beboerne på Storasund sykehjem.

Medisiner som metervare: Multidosene kommer ferdig fra apoteket, men må likevel sjekkes og eventuelt justeres for hver enkelt beboer.

14 |

Derfor var grundig informasjon om arbeidsoppgaver og -roller viktig fra start. De måtte finne ut hva som kunne komme «utenom», sier hun.

Nå håper hun at ordningen har kommet for å bli, og at den blir rullet ut nasjonalt. Det eneste hun savner, er at prosjekt-farmasøyten også kommer innom.

– Denne ordningen er grei å gjennomføre overalt: i sykehjem, i hjemmetjenesten, på aldershjem og i boliger. Blir ordningen derimot kuttet når prøveperioden går ut ved nyttår, vil det være et tap, sier Lothe.

Aller mest lønnsomt i hjemmetjenesten – Dette er jo en nobrainer! Merkelig at arbeids­ måten ikke er mer utbredt. Den er mye mer effektiv, særlig i hjemmetjenesten. Dessuten er den økonomisk lønnsom, sier Gia Tran, som er prosjektleder for pilotprosjektet på Karmøy.

Han mener det virker opplagt.

– Man utnytter den enkeltes kompetanse bedre.

Apotekteknikerne gjør jobben like godt, og mer effektivt enn sykepleierne klarer med alle avbrytelsene de har. Dette lønner seg også økonomisk, blant annet fordi lønnsutgifter til apotekteknikere er lavere. I tillegg er det raskt og enkelt å starte.

Løper i hjemmetjenesten Erfaringene både fra Storasund og Norheim er svært gode, men det er aller mest å hente i hjemme­ tjenesten.

– Arbeidsdagen der er enda mer uforutsigbar, pleierne må enda oftere «bare løpe» eller bruke ekstra tid på en pasient. Slipper de medisinhåndtering, får de en ryddigere hverdag, sier Tran.

Det gjenstår fortsatt justeringer på Karmøy.

Hvis ordningen rulles ut, mener Tran det er viktig at den tilpasses lokalt. Struktur, avstander og tilgang på ressurser varierer.

Hvor utbredt er denne ordningen om 5–10 år?

– Veldig utbredt! Men neppe akkurat slik som her.

Jeg tror medisinhåndtering vil bli mer sentralisert,

omtrent som sykehuskjøkkenene. Å håndtere medisiner i én sentral for hele hjemmetjenesten vil være enda mer effektivt – med apotekteknikere i hovedrollen, sier Tran.

Blir helsevesenet bedre – eller bare billigere?

Bodil Røkke er forbundsleder i Farmasiforbundet.

Hun mener at apotekteknikernes innrykk i sykehjem og hjemmesykepleie bare er starten.

– Helsevesenet og førstelinjetjenesten endrer seg stadig. Bare tenk på apotekene. Der ble vaksinering brått vanlig under pandemien. Behovet for apotekteknikere økte, både direkte og indirekte, minnes hun.

En kikk i krystallkula antyder at apotekene vil bli viktigere når folk trenger medisinske råd. Mange innleggelser skyldes feil medisinbruk, og fast­ legene er jo ikke altfor tilgjengelige.

– Her kan apotekteknikerne komme til å drive enda mer kundeveiledning enn de allerede gjør i dag.

Inn på flere steder I krystallkula flimrer bilder av flere apotekteknik­ ere. Noen håndterer innkjøp og administrasjon, noen styrer logistikk og foretar tilsyn, mens andre jobber i legemiddelproduksjon.

– De kan håndtere legemidler. Med stadig flere eldre vil behovet øke.

Kan billigere apotekteknikere føre til færre sykepleiere?

– Det tviler jeg på. Køen av oppgaver er så lang at tjenestene vil bli bedre, samtidig som kommunene sparer, sier Røkke.

– Mange av sykepleierne her var usikre, men nå vil ingen tilbake, sier Margrethe Lothe, som leder somatisk avdeling på Storasund sykehjem.

– Det er ganske merkelig at ikke dette har blitt gjort før, mener prosjektleder for «Kommunalt legemiddelteam», Gia Tran.

Mangel på apotekteknikere i fremtiden?

– Kanskje, i enkelte områder er det allerede litt få.

Men dette viser bare at det er bruk for mange flere fra denne gruppa – hvis bildet i krystallkula slår til, avslutter Farmasiforbundets leder.

Kommunalt legemiddelteam • Pilotprosjektet på Karmøy omfatter Storasund sykehjem, korttidssykehjemmet Norheim og hjemmetjenesten.

• To apotekteknikere og én farmasøyt er med, i tillegg til én prosjektleder.

De to apotekteknikerne roterer på de tre arbeidsstedene gjennom uka.

Farmasøytene i prosjektet er ikke med ut, men styrer lister og hjelper apotekteknikerne på telefon når noe er uklart.

• Prosjektet ble initiert i mars, startet i august 2024 og skal gå ut 2025.

Et mål er også å finne ut hvor mye en slik endring lønner seg økonomisk.

Nr. 1 2025 | 15

Foto: Alexis Huguet

GI EN VAKSINE TIL EN DU ALDRI HAR MØTT Visste du at en meslingvaksine kun koster 3,60 kroner? Likevel dør tusenvis av mennesker hvert år av meslinger og andre sykdommer som vaksiner ville beskyttet dem mot.

Dette kan du gjøre noe med i dag. Leger Uten Grenser jobber for at enda flere mennesker skal få tilgang til grunnleggende helsehjelp, som for eksempel vaksiner. Når du gir et bidrag til Leger Uten Grensers pasienter, bidrar du til å redde liv og hjelper oss i kampen mot dødelige sykdommer. Tusen takk for støtten!

VIPPS TIL 2177 Bildet viser Banienikwa Merci som får meslingvaksine i Den demokratiske republikken Kongo i 2021.

upartisk // nøytral // uavhengig

TRETTI TUSEN FINE TING

YS Innbo til medlemspris

Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i Parat får du forsikringen til en ekstra lav pris. Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt.

Les mer på gjensidige.no/ys

PORTRETT | Bitti Lilleås Berta Regine Lilleås, kjent for mange som Bitti, er ny nestleder i Farmasiforbundet. Foto: Vetle Daler

BITTI LILLEÅS ER NY NESTLEDER I FARMASIFORBUNDET:

– Jeg gleder meg til fortsettelsen Berta Regine Lilleås het hun da hun ble født, men alle kjenner henne som Bitti. I en årrekke var hun regiontillitsvalgt og hovedtillitsvalgt, nå har hun tatt steget opp som nestleder i Farmasiforbundet. – Jeg føler dette er det rette nå, sier hun. av: Vetle Daler

E

tter noen uker i nestlederstolen er hun strålende fornøyd med tilværelsen.

– Så langt er det både kjekt og spennende, og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Bitti, som er optimistisk med tanke på yrket og yrkesgruppa.

– Jeg ser blant annet at apotekteknikere begynner å få andre oppgaver enn bare i apotek. Det er mer fokus på oppgavedeling innen helsetjenesten, og vi er viktige i den prosessen. Jeg tror yrket vårt vil bestå lenge, men det er viktig å få anerkjennelse for yrket vårt, og at folk ser hvem vi er.

Bitti ble valgt til nestleder på Farmasiforbundets landsmøte i november, og i den nye rollen er det mye å sette seg inn i for en hovedtillitsvalgt fra Haugesund.

– Jeg føler meg trygg her i Lakkegata, og det handler mye om at jeg har en så god leder. Bodil er flink, og jeg føler meg trygg med henne. Det er godt å komme inn på kontoret, alle er hyggelige.

Bodil passer godt på meg og setter meg inn i ting.

Utenfor komfortsonen Personlig er Bitti nemlig det hun kaller «en privat person».

18 |

– Jeg kan virke rolig og tilbakeholden, og er kanskje ikke den som tar størst plass i samtaler. Jeg er ikke en som utbroderer alt om meg selv, og er en ganske privat person. Jeg bruker mer tid på å åpne meg overfor folk jeg ikke kjenner. Men når jeg er trygg, er det noe annet. Jeg vet at jeg må pushe noen grenser for meg selv nå, men er klar for å gå utenfor komfortsonen. Jeg føler dette er det rette nå.

Det var i juni hun fikk spørsmål om å stille i styret, først som styremedlem, og siden kom spørsmålet om hun kunne tenke seg å stille som nestleder.

– Jeg ble både sjokkert og satt ut, og måtte ta noen runder med meg selv, og med kollegaer og familie. Jeg har alltid hatt lyst til å prøve nye ting, og har lenge tenkt at jeg gjerne ville gjort noe annet.

Dette var en mulighet til både være apotektekniker og å jobbe for apotekteknikerne i en annen form.

Med nestledervervet følger også en forventning om å rykke opp når den tid kommer. Så langt har Bitti imidlertid ikke tenkt ennå.

– Nestledervervet kom litt overraskende. Dette er så nytt ennå, jeg må komme mer inn i ting før jeg tenker på det. Hva skjer etter tre år? Skal jeg tilbake på apoteket? Jeg vet ikke.

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Berta Regine (Bitti) Lilleås Alder: 53 Fra: Avaldsnes Bosted: Åkrehamn Famile: bor alene, to voksne sønner Yrke: apotektekniker Verv: nestleder i Farmasiforbundet

Nr. 1 2025 | 19

PORTRETT | Bitti Lilleås

Logistikknerd Veien til nestledervervet har vært lang. At hun i det hele tatt ble apotektekniker, var mer eller mindre tilfeldig. Etter tre år med regnskap på videregående, folkehøyskole og en periode med litt jobbing, byttet Bitti beite og havnet på apotekteknikerlinja i Stavanger.

Der fikk hun sitt første vikariat på sykehusapoteket, og siden har det vært sykehusapotek som har vært hennes domene.

– Jeg har gjort mye forskjellig i sykehusapoteket. Både i Stavanger og Haugesund har jeg drevet med produksjon, og jeg har vært i sykehusekspedisjonen. Dessuten har jeg jobbet på avdeling på

Mitt motto er «hva kan vi gjøre for å få det bedre i lag?»

Bitti Lilleås

Bitti kommer fra jobben på Sjukehusapoteket i Haugesund til vervet som nest­ leder. Foto: privat

20 |

sykehuset. Jeg har arbeidet mye med logistikk, og er litt logistikknerd.

Ville lære mer Det tok ikke lang tid fra hun begynte i jobben som apotektekniker på sykehusapoteket i Haugesund, til Bitti ble valgt inn i styret i det som den gang het Rogaland krets for Farmasiforbundet.

– Deretter ble jeg med i regionstyret i Farmasi­ forbundet region vest. Jeg har faktisk aldri vært tillitsvalgt på jobb, bare hovedtillitsvalgt, forteller hun.

Etter noen år i Farmasiforbundet fikk hun barn, og dermed valgte hun å gi seg i styret.

– Men jeg har alltid fulgt med og vært interessert i yrket, og for fire år siden trengte de ny hovedtillitsvalgt i Sjukehusapoteka vest. Ingen meldte seg. Jeg kjente at jeg hadde kapasitet og ville lære mer. Jeg tenkte: «Dette har jeg ikke prøvd før, så hvorfor ikke?»

Det ble en tøff start på tilværelsen som hovedtillitsvalgt på grunn av pandemien.

– Forgjengeren min Gunvald Iversen og jeg kunne ikke møtes ansikt til ansikt på grunn av pandemien, og fikk dermed ikke overført så mye erfaring som jeg ønsket. Tryggheten var at jeg hadde mange kjente i Farmasiforbundet. Det var lett å spørre, sier hun.

De siste fire årene har Bitti vært hovedtillitsvalgt for sine apotektekniker­kollegaer i Sjukehusapoteka vest.

Foto: privat

Bratt læringskurve De siste fire årene har Bitti vært hovedtillitsvalgt for sine apotekteknikerkollegaer i Sjukehusapoteka vest.

– Det har vært lærerikt, og jeg har hatt en bratt læringskurve og en enorm personlig utvikling. Jeg tilnærmer meg en konflikt ved å høre på begge sider, for så å finne en løsning. Jeg går ikke hardt ut og hever ikke stemmen. Jeg liker å se helheten i ting. Mitt motto er «hva kan vi gjøre for å få det bedre i lag?». Vi skal jo være et team.

Farmasiforbundets leder om kollegaen: – En gjennomgående omsorgsperson – Bitti er selvgående og nysgjerrig, og har med seg masse erfaring.

Hun har veldig mange nye ideer og er gøy å jobbe sammen med, sier Bodil Røkke om sin nye nestleder. Hun tror de to kommer til å bli et godt team.

– Jeg har fulgt Bitti tett mens hun var hovedtillitsvalgt, og har blitt godt kjent med henne over flere år. Hun er en gjennomgående omsorgsperson. Hun har ambisjoner på vegne av apotekteknikerne. Bitti er blid, hun har humor og er lett å kommunisere med. Vi har mye humor på kontoret, og det er veldig hyggelig. Dette er rett og slett arbeidsglede i praksis, sier Bodil Røkke.

Bitti sammen med leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke. – Bitti er selvgående og nysgjerrig, og har med seg masse erfaring, sier Røkke.

Foto: Vetle Daler

Nr. 1 2025 | 21

SYKEFRAVÆR | Egenmelding Omtrent halvparten av virksomhetene i Norge og to tredeler av arbeidstakerne i Norge har utvidet rett til egenmelding.

Øker utvidet rett til egen­ melding sykefraværet?

Sykefraværet er høyere i virksomheter med utvidet rett til egenmelding, sammenliknet med virksomheter uten utvidet egenmeldingsrett. Det viser en fersk rapport fra Proba samfunnsanalyse.

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

av: Lill Jacqueline Fischer

T

illitsvalgte i apotekene tror ikke dette er tilfellet i apotek, og at tett oppfølging og tilrettelegging er det som skal til for å få ned sykefraværet.

Utvidet rett til egenmelding Omtrent halvparten av virksomhetene i Norge og to tredeler av arbeidstakerne i Norge har utvidet rett til egenmelding. Nesten alle virksomheter i offentlig sektor har utvidet rett til egenmelding, mens det samme kun gjelder én tredel av private virksomheter.

Rapporten viser at det totale sykefraværet er høyere i virksomheter med utvidet rett til egen-

22 |

melding. Dette gjelder selv når de kontrollerer for faktorer som sektor, næring, bedriftsstørrelse og sammensetning av arbeidsstyrken.

Tillitsvalgte: Utvidet rett gir ikke høyere syke­ fravær i apotek Parat 24 har vært i kontakt med hovedtillitsvalgte i Apotek 1, Vitus og Sykehusapoteket i Bodø. Ingen av de tillitsvalgte tror at utvidet rett til egenmelding gir høyere sykefravær.

Hovedtillitsvalgt i Apotek 1, Monika Nilsen, mener at årsakene til sykefraværet er sammensatt.

– Alt fra influensa til muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser kan være årsaker. I tillegg

har apotekansatte en stor belastning på grunn lav bemanning, sier Nilsen, som til daglig er å finne på Apotek 1 på Vestvågøy.

Belastning er et større problem Hovedtillitsvalgt i Vitus, Anita Sveum Nilsen, tror heller ikke at det brukes flere egenmeldinger som følge av utvidet rett til egenmelding.

– Belastningslidelser og langtidsfraværet er det største problemet. Nøkkelen til å få ned sykefraværet er tett oppfølging av den sykmeldte, sier Sveum Nilssen.

Catarina Sivertsen, hovedtillitsvalgt på Sykehusapoteket i Bodø, er enig.

– Utvidet rett til egenmelding gjør at terskelen for å gå til lege for å få sykmelding er høyere enn den ellers ville vært, sier Sivertsen.

Det lokale arbeidet er viktigst De tre hovedtillitsvalgte som Parat24 har vært i kontakt med, mener at arbeidet på den enkelte arbeidsplass er viktigst for å få ned sykefraværet.

Monika Nilsen mener at Apotek 1 gjør en formidabel jobb med å kartlegge både langtids- og korttidsfraværet.

– Vi må finne årsakene til sykefraværet for å finne ut hvilke tiltak som må til for å redusere det.

Lederne på det enkelte apotek og de tillitsvalgte må ansvarliggjøres for å tilrettelegge for den sykmeldte, sier Nilsen.

Hun understreker at det er ulike muligheter for tilrettelegging på de ulike apotekene.

– Hvilket apotek du jobber på, har betydning.

På noen apotek har vi mange oppgaver bak, mens i andre små apotek må en ekspedere kunden. Vi forsøker å gjøre så godt vi kan, sier Nilsen. I tillegg er det etter hennes mening viktig at alle samtaler følges opp slik at de langtidssykmeldte ikke faller helt ut.

Også i Vitus jobber de aktivt for å få ned sykefraværet.

– Vi har god oppfølging av ansatte som er syke, og retter oppmerksomheten mot nærvær.

Arbeidsgiver følger opp og har samtaler med den sykmeldte om arbeidsevne. Selv om vi har begrens­ ede muligheter for tilrettelegging, prøver vi så godt vi kan. Og sykefraværet i Vitus har gått ned, sier Sveum Nilsen.

Ved sykehusapoteket i Bodø er arbeidsgiver tett på den sykmeldte, og tilrettelegger der det er mulig.

– Det er enklere å komme tilbake når en vet at en er savnet, og at arbeidsgiver ønsker deg tilbake, sier Sivertsen.

YS-leder: Egenmelding er en liten del av det totale sykefraværet YS leder Hans Erik Skjæggerud sier i en kommentar til rapporten at det kan bli et feilspor dersom vi får for stort fokus på det egenmeldte fraværet, og ikke på forholdene som påvirker lengre og legemeldt sykefravær.

Han mener det er verdt å merke seg andre undersøkelser. De peker klart i retning av at arbeids­takere i virksomheter som har jobbet etter IA­-avtalen, har økt sannsynlighet for å komme tilbake fra sykemelding, og redusert sjanse for senere langtids­sykemelding.

– Når alt kommer til alt, tror jeg det har mye større betydning for det egenmeldte sykefraværet hvilken dialog og oppfølging det er fra arbeidsgiver overfor arbeidstaker. Det kan dreie seg om egenmeldt sykefravær, mulighetene for og viljen til tilrettelegging fra arbeidsgiver med videre, sier YS-lederen. Han understreker at YS vil fortsette å jobbe med å redusere sykefraværet og øke inkluderingen.

Hva er utvidet egen­melding?

• Egenmelding betyr at arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om at hun/han ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade, uten å legge frem legeerklæring.

• Ordinær egenmelding i Folketrygdlovens § 8-24 kan benyttes i inntil tre hele kalenderdager, inntil fire ganger i løpet av en tolvmåneders periode.

• Tidligere var det slik at ansatte i IA-bedrifter automatisk har hatt rett til å bruke egenmelding i opptil åtte kalender­ dager, og totalt 24 kalenderdager i løpet av en tolv-måneders periode.

Det er dette som kalles utvidet egenmelding.

• Nå presiseres det i folke­trygdloven at arbeidsgiver kan gi utvidet rett til å bruke egenmelding, og at arbeidsgiver har anledning til å gjøre det innenfor arbeidsgiver­ perioden, det vil si inntil 16 dager.

Vi må finne årsakene til sykefraværet for å finne ut hvilke tiltak som må til for å redusere det.

Monika Nilsen, hovedtillitsvalgt i Apotek 1

Monika Nilsen er hovedtillitsvalgt i Apotek 1. Hun mener at årsakene til sykefraværet er sammensatt. Foto: Vetle Daler

Nr. 1 2025 | 23

UTDANNELSE | Nedleggelse

Apotekteknikerutdannelsen i Østfold under press Borg videregående skole huser Østfolds eneste linje for apotekteknikk. Nå er skolen vedtatt nedlagt, og apotek­teknikk blir overført til voksenopplæringen. Leder i Farmasi­forbundet i Parat, Bodil Røkke, frykter for fremtidig rekruttering av autoriserte apotekteknikere. av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

– Vi er sterkt bekymret for bransjens fremtidige tilgang til apotekteknikere, sier Bodil Røkke, leder i Farmasi­forbundet.

Foto: Vetle Daler

24 |

D

et er økonomisk krise i Østfold. Frem mot 2028 må fylkeskommunen spare 344 millioner kroner. 167 av disse skal kuttes innen skole og opplæring. Det betyr kroken på døra for Borg videregående skole i Sarpsborg, som i dag har Østfolds eneste linje for apotekteknikk. Den blir nå flyttet over til voksen­ opplæringen.

– Elever på helsefag som ønsker å bli apotek­ teknikere, vil nå tas inn sammen med voksenopplæringskandidater, eventuelt med nødvendige tilpasninger slik at elevenes rettigheter ivaretas, skriver pressevakt Katrine B. S. Hunstad ved fylkeskommune-direktørens stab i Østfold til Farmasiliv.

Det får varsellampene til å blinke i Farmasi­ forbundet.

Tror søkertallet vil gå ned – Vi er sterkt bekymret for bransjens fremtidige tilgang til apotekteknikere. Helse- og omsorgs­ tjenesten over hele landet har store problemer med å rekruttere autorisert helsepersonell. Dette er også situasjonen i norske apotek, sier Røkke.

Hun tror at søkertallet blant ungdommer til apotekteknikk vil få seg en ytterligere knekk når det ordinære utdanningstilbudet nå legges ned.

– Selv om det vil være mulig å søke apotek­ teknikk via et voksenopplæringstilbud, vil det sannsynligvis føre til enda lavere søkertall i regionen. Jeg vil iallfall tro det sånn jeg kjenner ungdommen, sier Røkke, som påpeker at det er vanskelig å si hvordan Østfold fylkeskommuner kommer til å organisere voksenopplæringen, og hvor den skal foregå.

I tillegg til nedleggelsen, som det er bred politisk enighet om, har fylkespolitikerne foreslått en omfattende omorganisering av Østfolds videre-

Borg videregående skole i Sarpsborg er nå vedtatt nedlagt.

Foto: Thomas M. Hansen / Wikimedia Commons

gående skoler. Det innebærer blant annet nedleggelse og flytting av flere linjer.

– Jeg vet også at de skal reduserer antall klasser ved vg2 helseservicefag, som er inngangen til å søke apotekteknikk, sier Røkke.

Sier ingenting er hugget i stein Sammen med Greåker videregående skole legges Borg ned når nye lokaler står klare i Fredrikstad og Sarpsborg. Det skjer sannsynligvis tidligst i 2029.

Ifølge Moss avis har fylkeskommunedirektør Solveig Olsen presisert at skolene ikke skal legges ned med det første, og at tilbudet skal tilpasses søkertall og interesse.

– Det er ikke noe her som er skrevet i stein.

Kommer det mange søknader, opprettes det nye klasser. Det er slik vi alltid har driftet, og det er slik vi kommer til å drifte i framtida, sier gruppeleder for Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe i Østfold, Siv Henriette Jacobsen, ifølge Rakkestad Avis.

tenkbyra.no

Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt.

Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier.

Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg.

farmasiforbundet

ORGANISASJON | Parat 20 år

Parat 20 år: en sterk stemme i norsk arbeidsliv I år er det 20 år siden Parat ble født etter et komplisert svangerskap. Det var tre organisasjoner som skulle slå seg sammen, den fjerde kom til etter hvert. Like før fødsel ble det klart at barnet bare skulle ha to foreldre, nemlig Flerfaglig fellesorganisasjon (2fo) og Privatansattes Fellesorganisasjon (PRIFO). av: Lill Jacqueline Fischer

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

S

om for barn flest har det skjedd mye de første 20 årene. Ved stiftelsen hadde Parat 25 874 medlemmer og 60 ansatte, mange av dem på deltid. I dag har Parat 44 560 medlemmer og 74 ansatte, i all hovedsak på heltid.

Parat-leder Unn Kristin Olsen deltok på stiftelsesmøtet, og hun har vært en sentral person i Parat gjennom de siste 20 årene. Hun mener Parats suksess skyldes at organisasjonen alltid har utviklet seg i takt med samfunnsutviklingen, både når det gjelder det faglige, de tillitsvalgte og profesjonalisering av ansatte – uten å miste nærheten til medlemmene.

– Vi har greid å sette de rette sakene på dagsorden til rett tid, sier Olsen.

Flaggsaker har vært viktige Hun mener at satsing på flaggsaker, altså saker det skal jobbes spesielt med gjennom et år, er en viktig del av dette.

– Det var Parat som dro i gang diskusjonen om pensjon, det samme gjelder verdien av det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet.

Etter pandemien var det arbeidsglede som ble satt på dagsordenen av Parat. I dag er begrepet arbeidsglede en viktig del av beskrivelsen av et godt arbeidsliv, sier Olsen.

Mer brutalt arbeidsliv Olsen legger ikke skjul på at arbeidslivet har blir mer brutalt de siste 20 årene.

– Det er store omstillinger og mange endringer, og endringene går stadig raskere, sier Olsen, og viser spesielt til digitaliseringen av både samfunns- og arbeidsliv.

Olsen trekker dessuten frem de ansatte når hun beskriver Parats suksess. Hun sier at Parat 26 |

gjennom årene har fått en stadig mer profesjonell administrasjon.

– Det er bygget opp en stor juridisk avdeling med spesialister innen arbeidsrett, og vi har valgt å ha en egen forhandlingsavdeling. Målet om nærhet til kompetanse for medlemmer og tillitsvalgte har vært – og er – bærende for Parat. I Parat må en ikke gjennom mange organisasjonsledd for å få svar på spørsmålene en måtte ha. Hos oss kan medlemmer og tillitsvalgte kontakte fagekspertisen direkte. Det er en av våre viktigste suksessfaktorer, sier Parat-lederen.

De beste tillitsvalgte Fra starten av har Parat vært helt klare på at de skulle ha de beste tillitsvalgte, og det beste utviklingsprogrammet for tillitsvalgte. I tillegg til grunnopplæring og fordypningskurs etablerte Parat kontakt med høgskoler og universiteter og fikk på plass høyere utdanning for tillitsvalgte.

Nå kan tillitsvalgte studere og få studiepoeng tilsvarende ett års heltidsstudier gjennom Parat.

– Uten tillitsvalgte med høy kompetanse hadde vi ikke vært der vi er i dag, understreker Olsen.

Blir hørt Parat-lederen opplever at Parat har en viktig stemme både i YS, og i den offentlige debatten.

– Våre meninger betyr mye. Vi representerer bredt og blir lyttet til og tatt med på råd, sier Olsen.

For å lykkes i årene som kommer, må vi etter Olsens mening fortsatt være en pådriver i arbeidslivspolitikken.

– Vi skal ha de beste tillitsvalgte og en god profesjonell administrasjon som yter service til medlemmene våre, avslutter hun.

Parat-leder Unn Kristin Olsen deltok på Parats stiftelsesmøte for 20 år siden.

Hun har vært en sentral person i Parat siden den gang. Foto: Ned Alley

Nr. 1 2025 | 27

PORTRETT | Rune Berge

RUNE BERGE ER PARATS NYE NESTLEDER:

– Urettferdighet gjør meg irritert Han blir opprørt når folk blir dårlig behandlet, mobbet eller forbigått under omorganisering og nedbemanning. Men stort sett er Rune Berge en bild og positiv fyr. av: Vetle Daler

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Rune Berge startet sin karriere som tillitsvalgt i det daværende Schibsted-selskapet finn.no. Siden ble han konserntillitsvalgt for Schibsted. Foto: Privat

28 |

N

ovember 2024: Rune Berge blir valgt til nestleder i Parat etter en nervepirr­ ende valgrunde på Parats landsmøte i Tromsø.

Januar 2025: Paratbladet spiser lunsj med den ferske nestlederen på en kafé på Youngstorget i Oslo, plassen som anses som fagbevegelsens høyborg i Norge.

– Vi oppnår mer sammen enn hver for oss. Det er det som er styrken til en fagforening, sier Berge mellom munnfullene med kyllingsmørbrød.

Han er tydelig på hva han mener er Parats styrker – og utfordringer – i tida som kommer.

– Det som er spennende med Parat er at vi er til stede i alle sektorer, og at vi kan snakke med alle fordi vi er partipolitisk uavhengige. Det blir viktig er å sikre fortsatt medlemsvekst, vi har blant annet et kjempepotensial i privat sektor. Nå som søsterforbundene våre Delta og Negotia snakker om fusjon, er det viktig at Parat fortsatt vokser, sier han.

Han legger til: – Hvis to av våre søsterforbund slår seg sammen, må vi vurdere om Parat er tjent med å stå alene eller om vi heller bør søke mer samarbeid.

Den diskusjonen må vi kanskje ta etter hvert.

Føles riktig Nylig forlot Rune Berge jobben i Schibsted for å bli Unn Kristin Olsens nestkommanderende i Parat.

I Schibsted var han i en årrekke tillitsvalgt før han ble konserntillitsvalgt på heltid.

– Det er spesielt å forlate en arbeidsplass jeg har vært på i 17 år. Jeg kommer til å savne kollegaene der. Samtidig har jeg fått mange nye fine kollegaer i Parat – ikke minst Unn Kristin, som jeg samarbeider godt med, sier han.

Mye har skjedd på Runes gamle arbeidsplass de siste årene. Det har vært nedbemanninger, fusjoner, oppkjøp og omorganisering i flere runder.

– Timingen var god, det føltes riktig å fokusere på noe nytt nå.

Det siste Rune gjorde før han sluttet i Schibsted, var å være med på en stor nedbemanningsrunde der mer enn 200 ansatte skulle bort. Selv om nedbemanningen ble gjennomført med frivillige løsninger i form av sluttpakker, synes han at er det trist å se så mange gode kollegaer slutte på kort tid.

– Store nedbemanninger som dette skaper uro og stress, og jeg vet av tidligere erfaring at det tar lang tid å gjenoppbygge tillit og skape ro i organisasjonen. Det er i slike situasjoner at vi ser hvor viktig det er å ha et sterkt fellesskap, og at man har fagforeningen i ryggen.

Ble selv nedbemannet Rune har selv opplevd å være offer for en stor nedbemanning i forbindelse med sin første jobb i Oslo.

Den gangen var han medlem i en annen fagforening der det var vanskelig å få juridisk bistand. På arbeidsplassen var det heller ingen lokale tillitsvalgte som sto klare for å hjelpe.

– Heldigvis fikk jeg meg raskt en ny jobb et annet sted, men jeg tror den erfaringen ga meg en viktig lærepenge.

Det første vervet som tillitsvalgt fikk han da han jobbet i (det daværende) Schibsted-selskapet Finn.no.

– Jeg og et par andre ville ha mer å si på arbeidsplassen. Alle beslutninger ble tatt over hodet på oss, og det var mye misnøye. Derfor følte vi et behov for å organisere oss. At det var jeg som ble tillitsvalgt, skjedde vel bare fordi jeg rakk opp hånda og viste initiativ.

Senere har Parat-klubben i finn.no vokst til å bli en stor klubb med over 100 medlemmer.

– Vi begynte med ti medlemmer og fikk mye motstand i starten. Vi møtte lite forståelse for partssamarbeid fra ledelsen, og også fra de

ansatte. Det var tøft å stå i, og det var vanskelig å gå på jobb, forteller Rune.

Sakte, men sikkert gikk det seg imidlertid til, og Rune beskriver samarbeidet med selskapsledelsen i dag som godt.

Handler om fellesskapet Siden første gang han ble valgt tillitsvalgt, har han skaffet seg lang erfaring som både hovedtillitsvalgt, konserntillitsvalgt, valgkomitémedlem og styremedlem i Parat Media.

Han legger ikke skjul på at vervet som tillitsvalgt ofte er noe man detter inn i av egeninteresse.

– Det handler gjerne om å få til noe bedre for seg selv på arbeidsplassen. Etter hvert forstår man likevel at det handler om mye mer enn seg selv – det handler om kollektivet og fellesskapet. Å følge opp tillitsvalgte er nettopp noe av det han vil jobbe for i sin nye rolle som nestleder i Parat.

– Vi har mange flinke tillitsvalgte som styrker vår posisjon ute. Dessuten må vi sørge for å verve

– Jeg har blitt veldig godt tatt imot både av ansatte og tillitsvalgte jeg har møtt, sier den ferske nestlederen.

Foto: Vetle Daler

Rune Berge Alder: 43 Fra: Tysvær Bosted: Ensjø i Oslo Familie: samboer Verv: nestleder i Parat

Nr. 1 2025 | 29

– Hvis to av våre søsterforbund slår seg sammen, må vi vurdere om Parat er tjent med å stå alene, eller om vi heller bør søke mer samarbeid. Den diskusjonen må vi kanskje ta etter hvert.

Turer i marka og reiser i inn-og utland står høyt på Runes prioriteringsliste. Her ved Cradle Mountain i Tasmania, Australia.

Foto: Privat

30 |

PORTRETT | Rune Berge

også i fredstid, ikke bare når det er brenner på dass. Da er det litt for sent.

Han beskriver et Parat-medlemskap som en forsikring du håper du aldri trenger, men når du trenger den, får du rask hjelp.

– Der tror jeg Parat er bedre enn mange andre – det er veldig lett å få hjelp når du trenger det. Jeg har selv vært medlem andre steder, hvor veien til å få hjelp var mye vanskeligere, sier han.

Glad for tilliten Det har gått noen uker siden valgdagen i Tromsø, og så langt er Rune fornøyd med sin nye arbeidsplass.

– Jeg har blitt veldig godt tatt imot både av ansatte og tillitsvalgte jeg har møtt. Jeg hadde ingen garanti for at jeg skulle bli valgt, så jeg er veldig glad for at jeg fikk den tilliten, sier han.

Parat har mange ulike grupper med ulike behov, som Rune nå har kastet seg over.

– Det er interessant å dypdykke i flybransjen, vekterbransjen, hotell og restaurant, offentlig sektor, Spekter og alle de andre gruppene vi har, sier han.

Partipolitisk nøytral Rune vokste opp i det han selv kaller et «arbeiderhjem» i Tysvær.

– Jeg kommer fra enkle kår utenfor Haugesund og vokste opp med mamma og pappa som var medlemmer i fagforening. Mamma var i tillegg medlem i Arbeiderpartiet, så engasjementet mitt kommer nok litt hjemmefra.

Selv har han aldri vært medlem i noe politisk parti.

– Fordi jeg ville bli journalist, ville jeg forholde meg nøytralt til partipolitikken.

Etter journalistlinje på Gimlekollen i Kristiansand bar det videre til sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

– Jeg er veldig nysgjerrig på folk, og det var nok derfor ville jeg bli journalist. Dessuten har jeg et stort samfunnsengasjement og liker å bli kjent med ulike mennesker. Samtidig har jeg nok en evne til å stikke meg litt fram.

På veien til salgsjobben i finn.no var han blant annet innom lokalradioen Radio 102 Haugesund.

– Jeg gikk fra katedral til børs, kan du si.

Karakteristisk latter Nå bor Rune på Ensjø i Oslo, hvor han har styrearbeid i sameiet som sin lille hobby. Turer i marka og reiser i inn- og utland står også høyt på prioriteringslista.

Rune Berge er en blid mann, og han kjennetegnes blant annet av sin karakteristiske latter.

– Jeg har fått høre at det er lett å skjønne at jeg er til stede i et rom. Jeg ler ganske høyt, og av og til ler jeg på feil sted. Jeg er ikke noen vitsemaker, men ser positivt på livet. Som menneske er jeg optimistisk og prøver å se muligheter istedenfor begrensninger.

Man han kan også bli sint.

– Urettferdighet gjør meg irritert, særlig når folk blir dårlig behandlet. I jobbsammenheng er det ofte i forbindelse med omorganisering og nedbemanning, hvis prosessen ikke vært god nok og trynefaktor er viktigere enn gode prosesser. Jeg blir også sint og samfunnsengasjert når politikere tar dårlige valg. Jeg brenner for å fordele godene riktig. Det må vi gjøre for å ta vare på velferds­ samfunnet vi har, sier Rune Berge.

– Utrolig omsorgsfull Slik karakteriserer Parat-leder Unn Kristin Olsen sin nye nestleder: Rune er en meget god kollega og støttespiller for meg. Han er en person som alltid viser interesse for alle han møter. Han er kunnskapsrik og setter seg fort inn i saker, noe som gjør han til en uvurderlig ressurs for meg og for Parat. Han har godt humør og er kanskje den eneste jeg kjenner som ler mer enn meg.

Jeg er imponert over arbeidet hans i denne korte tiden han har vært nestleder. Han håndterer utfordringer med mot og er uredd når det gjelder å ta initiativ. Runes kombinasjon av empati, humor og profesjonalitet gjør han til en god kollega og en super nestleder for Parat.

Rune Berge ble valgt til nestleder i Parat under landsmøtet i Tromsø i 2024, i godt tospann med leder Unn Kristin Olsen.

Foto: Ned Alley

Nr. 1 2025 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Kirkelig fellesråd

KIRKELIG FELLESRÅD I OSLO:

Byens ukjente eiendoms­forvalter Bak byens travle gater og blant de historiske fasadene jobber Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO) utrettelig for å holde noen av hoved­ stadens viktigste bygg i topp stand. De har ansvaret for vedlikehold, drift og forvaltning av kirkebygg og kapeller – et arbeid som sikrer at bygningene ikke bare bevares, men også forblir levende møte­ plasser for byens innbyggere. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Kirkeverge Kjetil Haga fremhever kirkene som både kulturarv og levende samlingssteder. Foto: Kirkelig fellesråd i Oslo

32 |

O

slo har landets største Kirkelige fellesråd med en stor eiendomsportefølje, noe som gjør det nødvendig å ha en egen bygg- og eiendomsavdeling. Denne består av en driftsavdeling, en forvaltningsavdeling og en prosjektavdeling.

Fra kirkerom til kulturarenaer: ansvar for 65 bygg Kirkelig fellesråd i Oslo har ansvar for drift og vedlikehold av 65 kirkebygg i hovedstaden. På landsbasis finnes det totalt omkring 1500 kirker som faller inn under de kirkelige fellesrådenes ansvarsområde.

– Det er et enormt ansvar å holde alle disse kirkene i god stand, men vi er heldige som har et godt samarbeid med både Oslo kommune og staten, sier kirkeverge Kjetil Haga.

Han påpeker at kirkene er mer enn bare gudshus – de er også viktige kultur- og møteplasser i lokalsamfunnene.

– Kirkene fungerer mange steder som lokale grendehus og bydelshus. Vi ser hvor mye aktivitet som skjer her – fra sosiale tiltak for eldre til inkluderende aktiviteter for barn og unge, forteller Haga.

Vedlikeholdsetterslep og finansiering: Hvordan sikres kirkene?

Kirkelig fellesråd i Oslo finansieres i hovedsak gjennom tilskudd fra Oslo kommune. I tillegg kommer noe støtte fra staten, og enkelte menigheter har egne midler som de bidrar med. Likevel er det økonomiske utfordringer, spesielt knyttet til vedlikeholdsetterslep.

– Vi har et stort etterslep på vedlikehold av kirkebyggene våre.

Dette er vi i god dialog med Oslo kommune om, men det er fortsatt mye som må gjøres, sier Haga.

Grønland kirke er et viktig sosialt samlingspunkt, kjent for sitt diakonale arbeid og matutdeling til vanskeligstilte. Foto: Annika Byrde

Nr. 1 2025 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Kirkelig fellesråd

Likevel er vedlikeholdet av disse byggene en kontinuerlig utfordring, både praktisk og økonomisk.

Investering i kulturarven – Å vedlikeholde historiske bygg er ikke en utgift, det er en investering i kulturarven vår. Vi ser at mange ønsker å bidra, enten gjennom private fond eller menighetsstøtte, sier Terje Grindheim.

Grindheim er prosjektleder i Kirkelig fellesråd, og jobber for å bevare kirkene både som historiske bygg og funksjonelle møteplasser. Og selv med private bidrag og støtteordninger, er det offentlige Prosjektleder Terje Grindheim jobber for å bevare kirkene både som historiske bygg og funksjonelle møteplasser. Foto: Vetle Daler

Å vedlikeholde historiske bygg er ikke en utgift, det er en investering i kultur­arven vår.

Terje Grindheim, prosjektleder i Kirkelig fellesråd

Bekkelaget kirke, bygget i 1923, har nylig gjennom­gått en omfattende restaurering.

Foto: Vetle Daler

34 |

tilskuddet helt avgjørende for å sikre kirkebyggene for fremtiden.

– Uten bidrag fra kommunen og staten hadde vi ikke hatt mulighet til å opprettholde kirkene i den stand de er i dag. Vi er også avhengige av private donasjoner og fondsmidler for enkelte prosjekter, sier prosjektlederen.

Grønland kirke og Uranienborg kirke: sosiale møteplasser Midt i Oslo sentrum står Grønland kirke, ikke bare som et religiøst samlingspunkt, men også som et viktig sosialt tilbud for mennesker i sårbare situasjoner. Kirken er kjent for sitt veldedighetsarbeid, der de blant annet driver matutdeling til vanskeligstilte og gir støtte til dem som trenger det mest.

– Grønland kirke viser hvordan kirkene kan være mer enn et gudshus. Her kommer folk ikke bare for bønn, men for fellesskap og hjelp i en krev­ende hverdag, sier Grindheim.

Kirken er i hyppig bruk, og med det høye aktivitetsnivået kommer også behovet for kontinuerlig vedlikehold og oppgraderinger.

– Kirken er slitt etter mange års bruk, og vi jobber nå med planer for oppgradering slik at den fortsatt kan være et trygt og innbydende sted for både menigheten og dem som søker støtte, forteller Grindheim.

Et annet eksempel er Uranienborg kirke, som i tillegg til å huse gudstjenester også er en populær arena for konserter og kulturarrangementer.

– Uranienborg kirke har en viktig rolle utover det religiøse. Den er en del av kulturlivet i byen og gir rom for både refleksjon og kunstneriske opplevelser, sier daglig leder i Uranienborg menighet, Stein Skogli.

Vedlikehold og rehabilitering: et evighetsarbeid Gamle bygg krever kontinuerlig pleie, og Kirkelig fellesråd i Oslo har en lang liste med prosjekter på gang til enhver tid.

– Vi fungerer som Oslo-kirkens eiendomsselskap – vi forvalter kirkene på vegne av sokn­ ene, og har ansvar for drift og vedlikehold, sier Grindheim.

Men vedlikeholdet stopper ikke ved de store restaureringsprosjektene. Rune Svensson, som jobber med daglig drift av kirkene, forteller at det også er mye som skjer på detaljnivå.

– Ingen dager er like. En dag kan vi jobbe med oppvarming og ventilasjon, mens neste dag handler om å reparere en gammel kirkebenk eller fikse en vannlekkasje i et bygg fra 1800-tallet, sier Svensson.

Han forklarer at arbeidet spenner fra akutte reparasjoner til planlagt vedlikehold og forebygging.

– Vi jobber for å sikre at kirkene ikke bare bevares, men også fungerer i hverdagen. Det er menighetene og brukerne som skal ha glede av dem, og da må alt fra lydanlegg til belysning og sikkerhet være i orden, sier han.

Prosjektene varierer fra små reparasjoner til omfattende rehabiliteringer, der kostnadene varierer stort avhengig av kirkens størrelse og tilstand.

Bekkelaget kirke er et godt eksempel på et vellykket restaureringsprosjekt. Den ble bygget i 1923 og har nylig gjennomgått en omfattende oppussing, der gulvet ble reparert, lysene byttet, dørene og benkene restaurert og veggene malt.

– Hver kirke har sin egen unike historie, og vi jobber for å bevare dem samtidig som vi gjør dem funksjonelle for dagens bruk, sier Grindheim.

Stein Skogli (t.v.) leder arbeidet i Uranienborg menighet. Driftsoperatør i KifO, Rune Svensson (t.h.), sørger for at kirkene ikke bare bevares, men også fungerer i hverdagen.

Foto: Vetle Daler

Klokkene i Uranienborg kirke sitter nær toppen av et av Oslos høyeste bygg, og kan høres på lang avstand.

Foto: Vetle Daler

Å jobbe med historie og framtid Grindheim legger frem at det er noe helt spesielt å jobbe med historiske bygg.

– Det er ikke bare murstein og treverk, men kulturarv som vi forvalter for fremtidige generasjoner, sier Grindheim.

Han smiler før han legger til: – Når vi har tatt hele runden og restaurert alle kirkene, er det bare å starte på nytt igjen.

Kirkelig fellesråd i Oslo • Ansvar: drift, vedlikehold og forvaltning av kirkebygg, gravplasser og minnelunder i Oslo.

• Antall kirker: 65 i Oslo, del av et landsdekkende nettverk på rundt 1500 kirker.

• Finansiering: tilskudd fra Oslo kommune og staten, samt bidrag fra menigheter og private fond.

• Oppgaver: restaurering, rehabilitering, daglig drift og tilrettelegging for både kirkelige og sosiale aktiviteter.

Nr. 1 2025 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Nyansatt journalist Andreas Gevelt er på plass som journalist i Parats kommunikasjonsavdeling. Han er 30 år gammel, opprinnelig fra Mjøndalen, og kommer fra en stilling i NRK Trafikk.

Andreas skriver nyhetssaker til Parat24 og Parats medlemsblader, i tillegg til å produsere videoinnhold og nyhetssendinger.

Parats hovedstyre markerte samefolkets dag 6. februar. Foto: Trygve Bergsland

Parat markerte samefolkets dag Samefolkets dag markeres 6. februar for å hedre samisk kultur, språk og rettigheter. I år falt dagen sammen med Parats hovedstyremøte, og styret innledet derfor møtet med å gratulere samefolket.

– Det er ekstra hyggelig at denne dagen falt på samme dag som vi har hovedstyremøte, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

I løpet av dagen arrangerte Parat også en egen markering for merkedagen. Her ble det servert biđus, samisk reinsdyrsgryte, og gahkko, samisk festbrød. I tillegg holdt Mikkel Berg-Nordlie, forsker ved OsloMet, innlegg om samenes historie.

Andreas Gevelt.

Foto: Vetle Daler

Ny rådgiver i region øst Jaadwinder Singh Virk er på plass i et vikariat som rådgiver i Parats region øst. Jaadwinder jobber blant annet med bistand og veiledning til tillitsvalgte og medlemmer, samt med saksbehandling innen ulike arbeidslivs­ relaterte områder.

Jaadwinder Singh Virk.

Foto: Vetle Daler

Nye kontingentsatser Fra og med 1. januar 2025 har Parat justert taket for medlems­ kontingent etter konsumprisindeksen. Medlemskontingenten er 1,2 prosent av fast lønn, faste tillegg og feriepenger, maksimalt 589 kroner i måneden.

Er du medlem i en av Parats undergrupper? Her er medlemskonting­ enten opp til 1,4 prosent av fast lønn, faste tillegg og feriepenger, maksimalt 689 kroner i måneden.

Minimumskontingenten er 95 kroner i måneden.

36 |

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@ aftenbladet.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon) Varamedlemmer: 1. Monica Karlsen 2. John Sverre Fæste Dahl 3. Monica Røynestad

Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner

Nr. 1 2025 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Jobbe lenger enn avtalt

Thomas Lilloe Forhandler

Spørsmål: Jeg jobber i en Spekter-bedrift. Der har vi i B-Del avtalt at onsdag før skjærtorsdag skal arbeidet slutte klokken 13.00, men beregnes som full dag. Vi betales også for full dag. Det er likevel slik at noen av oss må jobbe lengre enn til klokken 13.00. Hva skal de som må jobbe etter dette tidspunktet, ha i lønn?

Pål

Faren ved denne løsningen er at det andre testamentet kan endres når den første testatoren er gått bort. Her er det selvsagt en mulighet å lage et felles testament, som ikke kan endres. Men det er for så vidt ikke noe godt svar på spørsmålet ditt. Mitt klare råd er at du oppbevarer testamentet i skifteretten. Du betaler en engangssum på 1051 kroner for denne oppbevaringen. På den måten vil din søster ikke kunne ødelegge testamentet om du blir syk.

Thore

Thore Eithun Helland Advokat

Sigurd Øyvind Kambestad Advokat

Svar: Dersom det ikke fremgår noe i avtalen om hvordan dette skal kompenseres, har ansatte som likevel må jobbe etter kl. 13.00, når alle kolleger får fri med lønn, ikke krav på utvidet kompensasjon utover ordinær timelønn frem til arbeidstidens slutt.

Skal dette kompenseres, noe som de aller fleste finner rimelig, må det nedfelles i avtalen. Her er det mange muligheter, som for eksempel fri med lønn en annen dag, overtid etter klokken 13.00 eller et fastsatt tillegg. Uansett må kompensasjonen avtales i virksomheten.

Thomas

Søster vil være eneste arving Spørsmål: Jeg er pensjonist og bor sammen med min to år yngre søster, som heller ikke har vært gift, eller har barn. Jeg eier både boligen, hytta, bilen og nesten alt som vi har i dette huset. Da jeg fortalte min søster at jeg har skrevet et testament der alt jeg etterlater meg skal arves av en felles nevø, ble hun svært sint.

Hun ønsker selv å bli eneste arving. Men det er helt uaktuelt. Hun er for gammel. Så langt har jeg bare lagt testamentet i et skatoll med en enkel låseanordning, men jeg ønsker å sikre meg mot at min søster ikke dirker opp låsen og ødelegger testamentet dersom jeg blir alvorlig syk. Hun er i stand til å finne på noe sånt for å sikre seg arven.

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre for at dette ikke skjer. Har Parat et godt tips?

Ingeborg

Svar: Det kan være fornuftig å testamentere formuen til noen som er en generasjon eller to yngre enn en selv. Å testamentere verdiene til noen på ens egen alder er kanskje ikke så lurt. Unntaket må være om denne arvingen skriver et testament som gir en yngre person arven til slutt.

38 |

Feriepenge-trøbbel Spørsmål: Jeg har et litt rart spørsmål. Jeg jobber i et spillutviklingsselskap og har vært ansatt der siden 2015. De første årene var det en hektisk oppstartfase, og ingen tok ut ferie, men jobbet stort sett dag og natt. Men regnskapskontoret utbetalte feriepenger i juni, samtidig som de trakk lønn for hele ferien. Jeg hadde ikke ferie i 2016, 2017 og 2018. Jeg har nå tatt opp at jeg jo egentlig hadde krav på ferie og feriepenger for de årene, men arbeidsgiver sier at de utbetalte feriepengene, og at tilbakebetaling av den lønnen de trakk i juni hvert år, er foreldet.

Fatima

Svar: Dette er en spesiell problemstilling. Utgangs­ punktet er at arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for at du har ferie, og at du i forbindelse med ferien får feriepenger. Det følger av loven at feriepenger skal utbetales i forbindelse med ferien. Utbetales feriepengene på et annet tidspunkt, har du krav på betaling når du får ferie.

Når du har fått utbetalt feriepenger og er trukket i lønn, har du egentlig ikke fått utbetalt noe annet enn lønn for hele året. Så lenge du er ansatt, overføres retten til ferie fra år til år. Ditt krav på ferie og feriepenger foreldes ikke, med mindre du slutter å være ansatt i datautviklingsfirmaet. Da løper en foreldelsesfrist på tre år.

Sigurd Øyvind

Permisjon for å gå i begravelse?

Spørsmål: Jeg skal i begravelse til min bestemor.

Har jeg rett til permisjon for å gå i begravelsen, og har jeg krav på lønn?

Maximilian

Svar: Rett til permisjon for å få i begravelse er ikke regulert i loven. Det er derimot regulert i de fleste tariffavtalene, og i bedriftsinterne avtaler, som en del av korte velferdspermisjoner.

Er du omfattet av en tariffavtale, vil du stort sett har rett til betalt permisjon ved begravelse til en nærstående person. En bestemor er definert som nærstående.

Er du ikke omfattet av en tariffavtale, vil det med stor sannsynlighet være en bedriftsintern avtale om dette. Denne avtalen vil også regulere om permisjonen er betalt eller ikke. Sjekk gjerne arbeidsavtale eller personalhåndbok.

Benedicte

Flere arbeidssteder etter omstilling Spørsmål: Jeg jobber i en statlig virksomhet som nå planlegger å flytte til to forskjellige bygninger, en lokasjon på Majorstua i Oslo og en lokasjon på Kjeller utenfor Lillestrøm, i løpet av høsten.

Kan min arbeidsgiver ensidig pålegge meg, som ansatt, å ha to eller flere arbeidssteder som følge av en omorganisering? Er det noen forskjell på om jeg blir pålagt å ha to arbeidssteder som en konsekvens av en omstilling eller ikke?

Terje

Svar: Ja, endring av arbeidssted innenfor en kommune er normalt innenfor arbeidsgivers styringsrett. Men dersom nytt arbeidssted innebærer ukependling eller at du må bytte bosted, så vil det normalt være utenfor hva du må godta. I ditt tilfelle er det her to forskjellige kommuner.

Det er ikke noe krav om at en arbeidstaker kun skal ha ett arbeidssted. Reglene knyttet til endring av stilling, og grensene for arbeidsgivers styrings­rett, jf. statsansatteloven § 16, avgjør hvilke endringer som er tillatt.

Hvis arbeidsgiver bruker styringsretten (beord­ ring eller lignende), vil det være den geografiske avstanden som begrenser styringsretten. Er den

geografiske avstanden for stor, vil det å pålegge to arbeidsteder være utenfor styringsretten, og dette gjelder nettopp for deg.

Vilkår for oppsigelse kan dessverre foreligge etter statsansatteloven § 19 første ledd, hvis du som ansatt ikke aksepterer ordningen.

Til slutt tenker jeg at det er viktig at du holder kontakt med din lokale tillitsvalgte som vil bistå deg gjennom denne omstillingen hos dere.

Benedicte Forhandler

Stein-Inge

Har far krav på fødselspermisjon?

Spørsmål: Har jeg som far krav på lønnet permisjon i forbindelse med fødsel?

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Lars

Svar: Takk for spørsmålet. I forbindelse med fødsel har far, medmor eller den som bistår mor under graviditeten, rett til to uker permisjon.

Arbeidsmiljøloven gir deg likevel ikke rett til lønnet permisjon i forbindelse med fødsel som far eller medmor. Hvorvidt permisjonen vil være lønnet, avhenger derfor av hvilke avtaler som foreligger. Tariffavtale eller arbeidsavtale kan gi deg rett til lønnet permisjon i disse to ukene.

Arbeidstakere som ikke får lønn i nevnte to uker, kan velge å ta ut foreldrepenger. Disse to ukene vil da gå til fratrekk i den totale foreldrepengeperioden. Lykke til!

Marianne

Marianne Willett Jansen Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 1 2025 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 4 – 2024 er: «KRØTTERMAT PÅ RULL» Den heldige vinneren er: Asbjørg Hjemvoll, fra Oslo.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 23. mai 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «Kryssord 1/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

5

3

6

4

7

8

9

10

11

13 ©Bulls

12

Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ANSIKTER 2. ARBEIDSBORD 3. BECK 4. BOKSIDEN 5. BRASTE 6. CRUISEVERTINNE 7. DIAGONAL 8. DUSØR 9. EKSPEDERE 10. HARDHENDT 11. HENGTE 12. KOPIST 13. LØSKRUTT 14. MARSJTEMPO 15. PERSISK 16. SILE 17. STYRE 18. TONER 19. UTDELT 20. ØVERST

G L O P M E T J S R A M J

I

U

K G T D N E H D R A H B O N R

Ø V E R S T P Ø A

I

H Y E Å X

K B F V S Y T B R E L D L D E

O C G

I

X O E Q N Ø

I

Z A R K

P U L A N Q B G S S N Z N O S I

E T E B R T K K L Y J O B P

S O R D A E R O E K J Å G S E

T F P S E U B R A S B W A D D

S Q T R T L Y Y P

I

E H

I

I

E

M E P T Æ T T L T S C L D E R H Ø

I

Q S L Z R U R K K V B E

Y E N N

I

T R E V E S

I

U R C

S N N D U S Ø R A P C B Å A Y

Æ U B E A O R E T K

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

R

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Kryss og tvers

1. ANSIKTER 2. ARBEIDSBORD 3. BECK 4. BOKSIDEN BRASTE Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. CRUISEVERTINNE Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

DIAGONAL Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

DUSØR

G

Futoshiki

N

I

D

N

9. EKSPEDERE 10. HARDHENDT 11. HENGTE NOEN SMÅ HINT 12. KOPIST 13.

LØSKRUTT Ordet starter med bokstaven L 14.

MARSJTEMPO Tidligere navnet på en by Heter nå Sankt Petersburg 15.

PERSISK 16. SILE SVAR:

LENINGRAD

1

Vannrett 1. Fylkesvei 3. Entertainment Weekly 5. Glede seg til 8. Mo i ___ 9. Nasjon 10. ___ Hauer (skuespiller) 12. Svenske baner (omv.)

13. Nokså godt Loddrett 1. Flerovium 2. Imot 3. Bestyrelsen 4. Norsk band 6. Døgndel 7. Mas 10. Den yngre (omv.)

11. Røntgenium

A

L

I

S N A F

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 23. MAI 2025.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 4/2024 er Trude Snorrason, fra Bergen.

17. STYRE 18. TONER 19. UTDELT 20. ØVERST

E

FYLL INN ORDET:

Nr. 1 2025 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Endelig inkluderende arbeidsliv I februar kom endelig ny IA-avtale på plass. Fornuften seiret, og partene nå er enige om å hente inn mer kunnskap om sykefraværet, noe som har vært viktig for Parat og YS under hele prosessen.

V

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

«Det er ikke minnet om fortiden som gjør oss vise, men ansvaret for fremtiden.»

Georg Bernard Shaw

42 |

i i Parat og vår hovedorganisasjon YS har vært opptatt av å få på plass en ny IA-avtale, slik at det blir ro rundt sykelønnsordningen. Vi har aldri ønsket kutt i sykelønnsordningen, men har jobbet for å bevare dagens ordning. Det som er viktig fremover, er å få jobbet med de virkemidlene som er nødvendige for å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet.

Partene er nå enige om tiltak for et lavere sykefravær de neste fire årene. I avtalen inngår det at partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet. Basert på kunnskapen som følge av denne avtalen vil part­ ene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.

Jeg hadde store forhåpninger da Kompetanse­ reformutvalget leverte sin rapport. Utvalget skulle peke ut en klar strategi for hvordan vi kan styrke tilretteleggingen for kompetanseutvikling, og hvordan vi bedre kan utnytte eksisterende kunnskap i arbeidslivet. Dessverre preges rapporten av uvanlig mange dissenser og manglende enighet.

Selv om vi er litt skuffet, gir vi oss ikke. Vi skal selvfølgelig gi vårt høringssvar, men sammen med resten av YS-familien skal vi også jobbe med noen prioriterte oppgaver. Blant annet skal vi stå på for

arbeidstakeres rett til fleksibel kompetanseutvikling som en integrert del av arbeidshverdagen. Vi skal jobbe for å få et helhetlig nasjonalt system for realkompetanse. Ikke minst skal vi påvirke til å få på plass en nasjonal digital plattform for kontinuerlig læring med verktøy for kompetanseutvikling.

Så over til noe som jeg er meget stolt av at vi i Parat har vært med å utvikle, nemlig Klimatesten.

Den kan du lese mer om på side 24.

Om vi skal lykkes med omstilling til et grønn­ ere arbeidsliv og redusere klimautslipp, må vi jobbe sammen på tvers av bransjer og interesser.

Det har vi fått til med et unikt samarbeid ­mellom arbeidslivsinteresser, forbrukerinteresser og miljø­ interesser. Parat, Forbrukerrådet, Framtiden i våre hender og NHO Service og Handel har jobbet sammen om den norske utgaven av testen.

Jeg oppfordrer alle til å ta testen. Den er helt ufarlig, men veldig gøy. Du får skreddersydde tips til å leve mer bærekraftig, og du kan lege din egen plan. Så har du ikke allerede tatt testen – ta den nå!

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

PARAT OG FARMASIFORBUNDET | Kontaktinformasjon

Hjelp når du trenger det!

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

farmasiforbundet Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Parats regionkontorer

Private apotek

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com Telefon: 476 16 392

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com Telefon: 971 67 293

Rådgiver Juliet Yemane (i permisjon) Juliet.yemane@parat.com Telefon: 991 15 554

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Jaadwinder Singh Virk jaadwinder.singh.virk@parat.com 97 46 51 41

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com Telefon: 982 55 809

Rådgiver Jo Sigurd Aurvoll jo-sigurd.aurvoll@parat.com Telefon: 472 76 963

Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com Telefon: 404 54 606

Rådgiver Nina Skjervik nina.skjervik@parat.com 992 34 965

Rådgiver Cecilie Haugsvær Pukstad cecilie.pukstad@parat.com Telefon: 900 28 122

Tønsberg: Stensarmen 16, 3112 Tønsberg sor@parat.com

Trondheim: Kjøpmannsgt. 25 midt@parat.com

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218

Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com Telefon: 936 15 942

Tromsø: Killengreensgate 2-8 nord@parat.com

Rådgiver Merete Kjeldsberg merete.kjeldsberg@parat.com Telefon: 457 28 916

Boots Inger Johanne Opseth Boots apotek Elverum Telefon: 977 85 188 ij.opseth@boots.no Apotek1 Monika Nilsen Apotek 1 Vestvågøy Telefon: 913 68 268 monikajorid.nilsen@apotek1.no Vitusapotek Anita Sveum Nilsen Vitusapotek Sandvika Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita.sveum@nmd.no

Sykehusapotek Midt: Jannicke Koppen Andresen Sykehusapoteket Trondheim Telefon: 988 07 355 Jannicke.koppen@sykehusapoteket.no Vest: Bertha-Regine Lilleås Sjukehusapoteket Haugesund Telefon: 478 60 498 bertha.regine.lilleas@sav.no Sør-Øst: Eva Irene Holmen Sykehusapoteket sør/øst Telefon: 926 33 390 eva.irene.holmen@sykehusapotekene.no Nord: Catarina Sivertsen Sykehusapoteket i Bodø Telefon: 900 84 487 catarina.sivertsen@sykehusapotek-nord.no

parat.com

Rådgiver Siren Somby siren.somby@parat.com Telefon: 419 33 359 Rådgiver Bjarne Rohde bjarne.rohde@parat.com Telefon: 993 07 930

Nr. 4 2024 | 43

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-