Test bare. Resten kan apparatet klare : test test testtest test t e s t t e s t tset tsettset tset t tse tset tsettset t e s t t e s t test testtest tes t test testtest t e s t t e s t tsettsettset et s t tsettset tset t e s t test test test t e st testtest t e s t tset tset tset tset tset t e s t testtest t e st test t e s t tset t ettse s t. 50
Pris: Kr 350,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no
Opplag: 4600 eks
Annonser:
HS Media v/Veslemøy Sæther
Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 69 04, vs@hsmedia.no
Design og grafisk produksjon: RM Grafika as, 1570 Dilling
Trykk: 07 Gruppen as
Neste utgave:
Nr. Matr.frist Utgivelse 6 19.11 14.12
Forsidefoto: Vetle Daler
Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.
Farmasiforbundet er tilsluttet:
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir.
ISSN 1891-6864
Camilla Moe:
Ta sjansen!
- Ta sjansen på å engasjere deg. Ikke tenk at du ikke kan nok. Det er gøy å sitte i regionsstyret, sier Camilla Moe (23).
Ny tjeneste:
Føflekkscanning på apoteket
Nå kan apotekkunder få sjekket mistenkelige føflekker på apoteket. Scanning av føflekker er siste tilskudd på en voksende liste over helsetjenester i apotek.
Glukosamin:
– Et tilskudd uten effekt
Har glukosamin samme effekt som sukkerkuler?
Flere nye studier fastslår at det populære tilskuddet ikke hjelper mot artrosesmerter.
Pensjon:
Hva er nøytralt uttak?
I mediene er det mye informasjon om pensjonsreformen. Ikke alt er korrekt. Mange misforstår betydningen av ”nøytralt uttak”, og har inntrykk av at man taper penger på å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden tidlig, som det åpnes for fra 2011. - Her trengs det en klargjøring, sier seniorrådgiver Stina Vestby i Statens pensjonskasse.
Keep smiling!
Utenparfyme Utenparabener Utenfargestoffer
Sart barnehud fortjener den beste omsorg og pleie.
Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper. Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Les mer på bepanthen.no
Dokumentert effekt Bepanthen kjøpes i apotek www.bepanthen.no
Kjære medlem!
Hva engasjerer deg mest av Farmasiforbundets aktiviteter? Forhandlinger, sier du sikkert, og da må jeg være enig med deg. Under og etter forhandlingene i våres var det stor aktivitet både på Facebook og Farmasiforbundets hjemmeside. Medlemmene kom med sine ytringer, som både var positive og negative. Jeg legger ikke skjul på at forhandlingsutvalgene fikk mye kritikk, noen medlemmer gikk så langt at de mente noen hovedtillitsvalgte burde skiftes ut fordi de hadde gjorte en altfor dårlig jobb. Nå i høst har vi hatt valg på nye hovedtillitsvalgte, og hva skjer?
Etter debatten i vår tenkte jeg at her blir det stor pågang av ivrige medlemmer som ønsker å bli hovedtillitsvalgte, men få kandidater meldte seg. Heldigvis for valgkomiteene og for Farmasiforbundet var det flere av de hovedtillitsvalgte som tok gjenvalg, Valgkomiteene kom i mål, men det ble ikke noe reelt valg, fordi det var så få kandidater å velge mellom. Å være hovedtillitsvalgt i en kjede eller apotekforetak er en utfordrende jobb, men også lærerik og morsom. De hovedtillitsvalgte er den viktigste linken Farmasiforbundet har til arbeidsgiver, og Farmasiforbundet bruker mye ressurser på at de skal være så skolerte og oppdaterte som mulig. Fra 1. januar 2011 er de nye hovedtillitsvalgte på plass.
«Å være hovedtillitsvalgt i en kjede eller apotekforetak er en utfordrende jobb, men også lærerik og morsom.»
Jeg vil allerede nå takke deg som går av. Du har vært med lenge, og du har gjort en god jobb for Farmasiforbundet. Jeg kommer til å savne deg som arbeidskollega. Jeg ser også at mye verdifull kompetanse forsvinner fra forbundet. Lykke til med nye utfordringer.
Jeg var så heldig å få være med på trinn III-kurs for tillitsvalgte nå i høst. De tillitsvalgte jeg møtte på dette kurset var tillitsvalgte med høy kompetanse. De fleste hadde gjennomført både grunnkurs og trinn II-kurs, og de hadde vært tillitsvalgte lenge. De er interessert i å gjøre en best mulig jobb for sine medlemmer.
Siste dag på kurset var temaet ”kommunikasjon og samhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker”. Det var gledelig for meg å høre at de fleste tillitsvalgte kommuniserer bra med sin leder. De kunne fortelle at de blir tatt med på råd, og de får være med på å bestemme. De spiller på lag. Det er jo slik vi ønsker å ha det på en arbeidsplass. Mye kan selvfølgelig bli bedre, men mange er på god vei. Jeg ser virkelig at det nytter å ha opplæring av tillitsvalgte. Jo tryggere de tillitsvalgte blir i sin rolle, jo bedre jobb gjør de for sine medlemmer. Jeg både håper og ønsker at du som var på dette kurset kunne tenke deg å påta deg et verv høyere opp i organisasjonen. Farmasiforbundet trenger deg.
Camilla Moe, Region sør:
Ta sjansen!
- Ta sjansen på å engasjere deg. Ikke tenk at du ikke kan nok. Det er gøy å sitte i regionsstyret, sier Camilla Moe (23).
Tekst og foto: Vetle Daler
Vi er på Brotorvet kjøpesenter i Stathelle ved Porsgrunn. Her jobber Camilla Moe på Allianceapotek Stathelle, som trolig har apoteknorges flotteste utsikt fra lunsjrommet. Ute på fjorden tøffer en cabincruiser daft avgårde, men inne på apoteket er det hektisk. Tre apotekteknikere og like mange farmasøyter er i sving når Farmasiliv er på besøk. Camilla tar
seg likevel tid til å fortelle om hvordan hun opplever rollen som en av Farmasiforbundets sentrale tillitsvalgte.
- Da jeg ble valgt inn i styret var jeg veldig fersk, jeg ble hevet rett i det. En av kollegaene mine satt i valgkomiteen, og sa at jeg bare trengte å stille som vara. Men på møtet fikk jeg vite at vara er med på alt, og det var et lite sjokk, sier Camilla.
- Men jeg tenkte: Jaja, dette vil jeg prøve. Og det viste seg at det faktisk er gøy å sitte i regionsstyret. Det er en koselig gjeng, og jeg ble tatt veldig godt imot.
Gøy å lære
Camilla er ikke tillitsvalgt på apoteket – foreløpig, men hun prøver å engasjere kollegaene sine så godt hun kan. – Jeg tror mange føler de har nok med sitt, og har ikke overskudd til å engasjere seg utover jobben. Men alle er medlemmer. Det har jeg sørget for, sier Camilla med et falskt beskjedenhets-smil.
Hun mener at en av fordelene med å være engasjert i regionsstyret er at man treffer mange man ikke ellers hadde truffet.
– Også fra de andre kjedene, og det er interessant. Jeg føler meg fortsatt ganske ny, og synes det er gøy å hele tida lære noe nytt. Jeg skjønner mer og mer, og det er gøy å sette seg inn i avtaler og hvordan arbeidslivet fungerer, sier hun.
Ikke skummelt
23-åringen fra Porsgrunn har jobbet på apoteket siden hun gikk på apotekteknikerlinja på Bamble videregående skole. – Jeg var heldig og fikk fast jobb her mens jeg var i praksis, forteller Camilla, som var ferdig på skolen for 2 ½ år siden.
Siden har det gått slag i slag, og nå er hun en av de aller yngste sentrale tillitsvalgte i Farmasiforbundet, som vararepresentant i styret for Region sør.
Til andre unge som lurer på om de skal engasjere seg i Farmasiforbundet, har Camilla følgende melding: – Du må ikke inn i styret med en gang, men prøv å bli tillitsvalgt, kom på årsmøter og andre arrangementer Farmasiforbundet har. Mange tror dette er svære greier, og tør ikke bli med. Men det er ikke skummelt. Ta sjansen på å engasjere deg. Ikke tenk at du ikke kan nok. Ikke vær redd, du lærer masse, sier hun, og fortsetter: – Den første tida var det mye nytt, og mye å sette seg inn i. Men det gikk greit, jeg fikk mye hjelp, særlig av Marita, som da var regionsleder. Hun hjalp meg veldig. Det er mange med lang erfaring i Farmasiforbundet, og jeg har lært mye av dem.
Apotekteknikerdagen
Hvorfor ikke flere engasjerer seg i fagforeningsarbeid, har ikke Camilla noe fullgodt svar på. – Men jeg tror det handler
«Jeg skjønner mer og mer, og det er gøy å sette seg inn i avtaler og hvordan arbeidslivet fungerer»
mye om at folk ikke vet. Kommentarene på nettet etter lønnsoppgjøret viser at folk ikke vet hvordan ting fungerer.
De klager mye, men gidder ikke å engasjere seg. Det er synd, mener Camilla. I tillegg til at hun må delta på styremøter og andre arrangementer, innebærer styrevervet at Camilla også er utnevnt til regionens ”skolekontakt”. Det vil si at hun har ansvaret for at videregående skoler i regionen får besøk av Farmasiforbundet for å rekruttere flere elever til apotekteknikerlinjene. Nylig var hun på Bamble videregående for å snakke varmt om yrket sitt. – Det gikk veldig bra, det var litt spesielt siden jeg gikk der selv for ikke lenge siden. Elevene var veldig engasjerte, og det var hyggelig å se.
Nå er det neste års kjempearrangement ”Apotekteknikerdagen 2011” som står i fokus for regionsstyret i sør.
– Apotekteknikerdagen i Haugesund i fjor var kjempegøy å være med på, og nå gleder vi oss til å arrangere apotekteknikerdag i Drammen neste år. Det er også en mulighet til å gjøre noe sosialt med jobben, jeg skal ihvertfall prøve å få med alle herfra, sier Camilla.
Skulle bli sykepleier
Camilla skulle bli sykepleier, og gikk ett år på sykepleien før hun ombestemte seg.
– At det ble apotek isteden var egentlig tilfeldig. Jeg visste at jeg ville jobbe innen helse, men hadde kanskje ikke så lyst til å jobbbe med pleie av mennesker, sier Camilla, og legger til: - Jeg liker apotekteknikeryrket veldig godt, og har aldri angret på valget. Jeg skjønte raskt at dette var det rette for meg.
Navn: Camilla Rørholt Moe
Alder: 23
Sivilstatus: Samboer
Bosted: Porsgrunn
Arbeidssted: Allianceapotek Stathelle
Apotektekniker siden: 2008
Kraftig nedgang i legemeldt sykefravær
Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det totale sykefraværet har gått ned med 10,7 prosent. - Gledelige tall, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim, som i høst har informert YS-tillitsvalgte over hele landet om innholdet i den nye IA-avtalen.
Tekst og foto: Liv Hilde Hansen
I følge SSB gikk det totale sykefraværet ned fra 7,1 til 6,3 prosent fra 2. kvartal 2009 til samme periode i år. Det betyr en nedgang på 12,3 prosent. Egenmeldt sykefravær har holdt seg uendret på 0,8 prosent.
– Noe av nedgangen i sykefraværet kan forklares med at arbeidsmarkedet hadde noe stigende ledighet i denne perioden. Fokuset på IA-arbeidet kan også ha hatt en positiv effekt, mener YS-lederen.
– Under IA-konferansene vi arrangerte for våre tillitsvalgte i september fikk vi tilbakemeldinger om at det jobbes mer grundig med dette på arbeidsplassene enn tidligere. Det er positivt og borger for fortsatt nedgang i sykefraværet, mener han.
– Hvis vi skal nå våre anstrengelser, trenger vi i tillegg enda flere IA-virksomheter, og skal vi nå målene i IA-avtalen, må dette forankres på den enkelte arbeidsplass, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.
Takker ja til kopimedisiner
- Samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgt og verneombud står helt sentralt, men stikker vi fingeren i jorda, må vi slå fast at dette samarbeidet ikke har fungert frem til nå.
Får større ansvar
De tillitsvalgtes rolle er forsterket i den nye IA-avtalen: De skal være både pådrivere, holdningsskapere, samarbeidspartnere, forslagsstillere, konfliktløsere, grensesettere, forhandlere og støttespillere for egne medlemmer i IA-arbeidet.
Eugen Kvalheim diskuterer IA-avtalen med YS-tillitsvalgte
Bell og Gry Lilleås Christoffersen.
Bare fire prosent av kundene forlanger originalen når de i apoteket blir tilbudt billigere kopilegemidler med samme virkning, ifølge en oversikt fra Apotekforeningen.
– Det skjer meget sjelden at noen reserverer seg mot kopimedisin. Samlet godtar legene som forskriver medisinen og pasienten selv utlevering av et annet merke i 92 av 100 tilfeller, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.
Ordningen med å tilby et annet, likeverdig legemiddel med samme virkning kalles generisk bytte. Generiske legemidler slipper til på markedet når orignalmedisinens patenttid er utgått. Kopiene kan produseres vesentlig billigere enn originalen, fordi utviklings- og utprøvingskostnadene unngås.
– Systemet sparer den enkelte for store utgifter. Det er også økonomisk gunstig for staten, som dekker det meste av
utgiftene for legemidler på blå resept. Det er bra for helseøkonomien vår, sier Tysnes.
Omfatter mange
Legemidler mot muskel- og skjelettsykdommer, høyt kolesterolnivå, hjerte- eller blodtrykklidelser og allergi topper listen over mestselgende medisiner som gir mulighet til generisk bytte.
– Det er her vi finner de største brukergruppene. Når legen eller pasienten ikke ønsker å bytte gjelder det oftest blodtrykksmedisin, sier Tysnes.
I løpet av fjoråret ble det solgt om lag 900 000 pakninger av
YS-leder Tore
Yvonne
originalmedisin i tilfeller der lege eller pasient hadde reservert seg mot bytte, ifølge Apotekforeningen.
– Når en lege motsetter seg bytte, tar staten regningen hvis det dreier seg om medisiner på blå resept. Når en pasient alene reserverer seg mot bytte, må vedkommende selve betale merprisen ved å velge originalen. Ofte kan det dreie seg om flere hundre kroner for en enkelt pakning, sier Oddbjørn Tysnes.
Stort prisfall
Det er Legemiddelverket som lager listene over medisiner som godkjennes som byttbare. Mange av disse medisinene faller da inn under den såkalte trinnprismodellen, som fører til betydelige prisfall. Av alle legemidler som selges i Norge, utgjør nå medisinene i trinnprissystemet 28 prosent.
– Legemidlene på listen får et prisavslag på 30 prosent med én gang. Deretter settes prisen ned trinnvis over en periode på
12 til 18 måneder og kan ende 85 prosent lavere enn det originalen kostet da den var alene på markedet, sier overlege Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk.
Han mener det lave antall reservasjoner tyder på at ordningen med generisk bytte har stor tillit i befolkningen.
– Det er lite problemer knyttet til selve medisinene som byttes, sier Hortemo.
Legemiddelverket er opptatt av at slike bytter ikke skal føre til økt feilbruk.
– Den største utfordringen slik sett er å få pasienten til å forstå at den nye medisinen erstatter en annen. Enkelte tror de skal bruke begge. Her har både legene og apotekene en viktig informasjonsoppgave å ivareta, sier Hortemo.
apotek.no
NYHET! Glukosamin reseptfritt på apoteket!
Samin – e ektiv symptomlindring ved slitasjegikt
Kroppen er skapt for bevegelse, men når vonde og stive ledd hindrer oss kan glukosamin hjelpe. Over tid vil glukosamin hemme selve nedbrytningen av brusken i leddene, som jo er årsaken til ubehaget. Samin inneholder glukosamin som brukes som byggestein i brusken. Nå får du Samin uten resept og du kjøper det på apoteket!
z Ikke la vonde ledd ødelegge gode opplevelser å
Kun til voksne over 18 år. Skal ikke brukes av skalldyrallergikere, gravide og ammende. Les pakningsvedlegget før bruk.
Apotekansatte på ranskurs
Det har vært seks ran på to måneder i Trondheim. De ansatte får kurs i sikkerhetstiltak.
Den siste tida har det ikke vært lett å jobbe på apotek i Trondheim. Bare de to siste månedene har det vært seks apotekran i byen. Nå får de ansatte opplæring i hvordan man skal takle slike situasjoner. – Jeg synes det er kjempefint at vi kan samles og bli drillet på sånne situasjoner, sier apoteker Janne Grotnes.
Frogner apotek 100 år
I disse dager fyller Frogner apotek 100 år. Apoteket er et av de få gjenværende ikke-kjedeeide apotekene i landet, og har holdt til på samme sted siden starten i 1910. Apotekforeningens styreleder Inger Lise Eriksen er apoteker på Frogner, og hun har fortsatt en produksjonsavdeling i en gammel stall i bakgården. Apotekets gamle laboratorium kan for øvrig sees på Norsk farmasihistorisk museum på Bygdøy i Oslo.
Rekordhøy arbeidsglede
Personer som raner apotek er ofte ute etter medisiner, og ikke penger. De ansatte har blitt truet med sprøyter, kniver og lekepistoler. For å styrke sikkerheten samarbeider apotekene tett med politiet, og snart vil de få installert tidslåser på de safene som inneholder medisiner med narkotiske stoffer. nrk.no
Ingen trives bedre i jobben enn arbeidstakere i 60-årene. Det viser årets resultat av Norsk seniorpolitisk barometer, der åtte av ti eldre arbeidstakere svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobben.
- Arbeidsglede er en forutsetning for at eldre arbeidstakere velger å fortsette i jobben. Skal vi lykkes med å nå målet om at flere skal jobbe lengre, holder det ikke bare å snakke om økonomi. Til syvende og sist handler fortsatt deltakelse i yrkeslivet om livskvalitet, sier direktør i Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud.
Norsk seniorpolitisk barometer viser videre at eldre arbeidstakere ikke kommer til kort i forhold til arbeidsoppgavene. Seks av ti i gruppen 60 år og eldre mener de mestrer arbeidsoppgavene meget godt, og ingen andre aldersgrupper har like høy andel.
- Eldre arbeidstakere representerer høy verdi og nødvendig kompetanse. De er også en mer stabil arbeidskraft enn de yngre. Eldre fungerer godt i jobben og opplevelsen av mestring og stor arbeidsglede er uttrykk for dette, sier Østerud. Trivselen til eldre arbeidstakere synes også å påvirke deres planlagte pensjonsalder. Barometeret viser at over
halvparten av befolkningen ønsker å fortsette i jobben også etter at de har nådd pensjonsalderen.
Noen andre viktige funn i Norsk seniorpolitisk barometer 2010
• Oppfatningen av hvor gammel en «senior» er skiller seg stort mellom bransjer. En industriarbeider regnes som «senior» når vedkommende er 53 år gammel. Til sammenligning er en helsearbeider 57 år gammel når vedkommende regnes som «senior»
• Grensen for å regnes som «senior» i det private næringslivet er i gjennomsnitt 54,9 år. Til sammenligning er grensen i statlig sektor 55,4 år og i kommunal sektor 57,6 år
• Personer som norske ledere regner som «eldre» i arbeidslivet blir stadig eldre. I gjennomsnitt regnes en person på 55,6 år som «eldre». Dette er ett år høyere enn holdningen var i 2009 og hele fire år høyere enn i 2004.
e-resept trekker ut
For fem år siden startet arbeidet med å gjør resepter elektroniske. Fra neste år skulle ordningen være på plass i mesteparten av landet, men nå er ordningen utsatt.
I forslaget til neste års statsbudsjett kommer det nemlig frem at arbeidet med de nye reseptene tar betydelig lengre tid enn planlagt, og vil ikke være klart over hele landet før tidligst i 2012 eller 2013.
- Det har lenge vært klart at de opprinnelige målene for utbredelse av e-resept var litt vel optimistiske, sier avdelingsdirektør Kristian Skauli i Helsedirektoratet.
- Dette skyldes først og fremst forsinkelse i ferdigstillelse av de generelle fagsystemene som brukes særlig på apotek og til dels også på legekontor, forklarer Skauli. Ved utgangen av 2010 skulle 60 prosent av landets resepter være elektroniske. Status for oktober 2010 er at bare to kommuner i landet har testet ut ordningen.
Piloteringen startet i Os kommune utenfor Bergen i mai i år, og skal ifølge Helse- og omsorgsdepartementet være svært
vellykket. Piloteringen fortsatte i Larvik denne høsten, og også her har utprøvingen vært en suksess.
- Os og Larvik er de første som tar i bruk e-resept. Dette har så langt vist seg vellykket. Når e-resept har vært i bruk i full skala i begge disse kommunene i en tid, skal det besluttes videre utbredelse. Vi jobber nå med å planlegge detaljene for utbredelsesfasen, sier Skauli til DinSide.
Elektroniske resepter er bare et av flere tiltak myndighetene iverksetter for å modernisere helse-Norge.
Et annet tiltak, som allerede er oppe og går i hele landet, er automatisering av frikort. Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) kan fortelle at siden ordningen ble innført i juni i år, har 580.000 nordmenn fått tilsendt frikort automatisk i posten.
dinside.no
Antibiotika fjerner både de dårlige og de gode bakteriene. Dette kan gi ubehag i form av løs mage både under og etter kuren. I tillegg medfører antibiotikabruk at man blir mindre motstandsdyktig mot nye infeksjoner når antibiotikakuren er avsluttet.
Hver kapsel inneholder 2,5 milliarder melkesyrebakterier fra 8 spesielt utvalgte bakteriestammer. Sammen bidrar de til en sunn tarmflora når balansen er satt ut av spill, som for eksempel ved antibiotikabruk.
God helse starter med magen.
Les mer på mageprat.no
Stor oppslutning om medlemsmøte i nord
Tariffavtala og utfordringar på arbeidsplassen stod på dagsordenen da 65 Farmasiforbundet-medlemmer møttes på Radisson BLU i Tromsø i september.
Forskar Bitten Nordrik frå De Facto, kunnskapssenter for fagorganiserte, fekk ordet, og temaet for hennar foredrag var ”innhold, bevisstgjøring og bruken av tariffavtalen”.
Det viser seg at kunnskapen om bedriftsdemokratiske ordningar er svak, upresis og omtrentleg, spesielt hos leiarane. I arbeidslivet har me ”den norske modellen” som byggjer på trepartssamarbeidet mellom stat/politisk system, arbeidstakarorganisasjonar og arbeidsgivarorganisasjonar.
I dag vert ”den amerikanske modellen” meir og meir brukt. Tanken er at alle trekkjer i same retning, og mange leiarar meiner at ein dermed ikkje treng arbeidsregulering.
Desse sakene kom opp under gruppearbeidet på søndagen: Ein vert spurt om å arbeida overtid. ”Hovudet seier nei, men munnen seier ja”. Lite kjennskap til avtaleverket. Kvifor vert det ikkje forhandla løn lokalt? Tidsmåling/rasjonaliseringstiltak. ”Naturleg avgang”.
Intensivering av arbeidet (rasjonalisering), meir å gjera. Bruk av ufaglærte. Det tar lang tid før ein får arbeidskontrakt. Kjernearbeidstid. Problem i forhold til deltidsprosentar. Kjem ikkje i kontakt med leiinga (”beslutningsnivå”). Tidspress som arbeidsmiljøproblem.
Bitten Nordrik snakka så om avtalar og avtalestruktur. Tariffavtalane er sentrale, og limet mellom arbeidstakar og arbeidsgjevar. Ein har eit avtalehierarki der ein har hovudavtalen, den landsdekkande tariffavtalen og lokale avtalar på den enkelte arbeidsplass. Avtaleverket gir rett til drøfting, forhandling og informasjon.
Til slutt fekk gruppene oppgåver som dei fann løysing på i hovudavtalen, overeinskomsten og arbeidsmiljølova: Deltakarane ga uttrykk for at det var interessant å treffa andre i same yrket, og foredraget ga inspirasjon til gode diskusjonar og meiningsutvekslingar. Bitten Nordrik viste oss ved praktisk arbeid at ein treng ikkje vera jusutdanna for å lesa lover og reglar. Konklusjonen er at om ein ikkje brukar lov- og avtaleverket, vert det undergrave!
Evy Kleveland
Nye hovedtillitsvalgte
De nye hovedtillitsvalgtgruppene er nå klare i Apotek 1, Boots og Vitus.
Her er de nye hovedtillitsvalgte, som tiltrer 1. januar 2011: Apotek 1:
Ann Karin Berggren, Apotek1 Løven, Sarpsborg
Monika Nilsen, Apotek 1 Vestvågøy
Heidi Bjørstad, Apotek 1 Tysvær
Vara: Irene Hope, Apotek 1 Svanen, Bergen
Boots:
Ingrid Katrine Løkke, Boots apotek Leütenhaven, Trondheim
Tidligere i høst ble Liv Norlid valgt til ny hovedtillitsvalgt i Sykehusapotek Nord HF.
Ønsker du kontakt med de hovedtillitsvalgte?
Kontaktinformasjon finner du på www.farmasiforbundet.no
Årets representantskapsmøte
Farmasiforbundets representantskapsmøte går av stabelen på Olavsgaard hotell 16. og 17. november.
Dette er sakene som står på dagsordenen:
• Farmasiforbundets fremtid
• Årsberetning 2009/regnskap 2009
• Innkomne forslag
• Handlingsprogram 2011 – 2013
• Hovedsatsningsområder 2011
• Budsjett 2011/langtidsbudsjett 2011-2013
• Tariffpolitikk
Les fyldig omtale av representantskapsmøtet i neste utgave av Farmasiliv!
Legemidler forårsaker ofte munntørrhet
Hver dag er det opptil 10 prosent av befolkningen som lider av munntørrhet, og blant eldre er andelen opptil 25 prosent 1
www.biotene.no
Legemidler er en stor årsak til munntørrrhet2, og flere enn 400 legemidler har munntørrhet som bivirkning3-4, for eksempel antidepressiva, antipsykotika og kardiovaskulære legemidler. Ved bruk av flere enn tre legemidler samtidig øker risikoen for å få munntørrhet med opptil 50 prosent5
Du som apotekansatt har derfor en enestående mulighet til å identifisere og rådgi kunder som risikerer å få munntørrhet, ettersom mange av kundene ikke er klar over bivirkninger som munntørrhet.
Biotène, veldokumentert hjelp og lindring ved munntørrhet
Biotène oralbalance gel
For langvarig symptomlindring
Støtter gjenværende spyttproduksjon
Fukter og smører slimhinnen
Biotène munnspray
For symptomlindring
Binder hindrer fordamping
Fukter og smører slimhinnen
På lager høsten 2010
Biotène tannkrem
Støtter gjenværende spyttproduksjon
Motvirker karies og dårlig ånde Mild formulering uten SLS
Biotène munnskyll
Støtter gjenværende spyttproduksjon
Gir frisk ånde
Mild formulering uten alkohol
Kreftsjekk på flekken
Nå kan apotekkunder få sjekket mistenkelige føflekker på apoteket. Scanning av føflekker er siste tilskudd på en voksende liste over helsetjenester i apotek.
Tekst og foto: Vetle Daler
Det er Boots som nå er i gang med å teste den nye tjenesten, i samarbeid med firmaet ScreenCancer. Testen utføres i første omgang på åtte apotek.
– Det er veldig spennende for oss å kunne tilby denne tjenesten. Å ta bilde er helt ufarlig og smertefritt og det tar
bare noen minutter å gjennomføre. Vi tror at denne tjenesten vil oppleves som et lavterskeltilbud og bidra til at flere oppdager føflekkreft på et tidlig stadium. Vi vet at tidlige diagnose betyr mye for sjansen til å bli helt frisk, sier fungerende fagdirektør i Boots apotek, Elin Rugnes Andersen.
– Det er ikke vanskelig, men man må være stø på hånda, sier apotektekniker Anne Rustad om føflekkscanningen.
- Dette er et lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig, sier apoteker Anett Toth og apotektekniker Anne Rustad.
– Dette er en spennende og annen type utfordring enn det jeg er vant til, sier apotektekniker Anne Rustad.
– Vi analyserer bildene og sender svar til kundene i løpet av en til to uker. Svaret du får fra oss er basert på ny teknologi og en hudleges vurdering, noe som gir høy treffsikkerhet, fastslår kreftlege Dagfinn Øgreid hos ScreenCancer. Han legger vekt på at dette er en godt utprøvd teknologi, men at det er første gang den gjøres tilgjengelig i apotek.
- Skulle våre analyser tilsi at en føflekk bør undersøkes ytterligere, vil vi kontakte kunden per telefon og avtale hvordan videre undersøkelser skal gjennomføres, sier Øgreid.
Supplement til lege
På Boots apotek Solli i Oslo har apoteker Anett Toth og apotektekniker Anne Rustad scannet føflekker siden 6. september.
Farmasiforbundet: - Positivt
– Det er positivt at bransjen ønsker å utvikle tilbudet om helsetjenester i apotek. Det er med på å befeste apotek som en viktig del av helsevesenet, mener Farmasiforbundets leder Rita Riksfjord Antonsen. – De fleste av disse tjenestene kan dessuten utføres av apotekteknikere, og jeg er glad for at våre medlemmer får nye, interessante og utfordrende oppgaver knyttet til helsetjenester, sier hun.
Legeforeningen: - Skeptisk
– Jeg er skeptisk til tilbudet fordi jeg tenker at noen har funnet en mulighet til lettjente penger. I Norge har vi et prinsipp som handler om kvalitet på tjenester. Profitt, veiledning og rådgivning skal ikke blandes, sier fungerende president Hege Gjessing i Den norske legeforening til NRK.
- Siden ikke leger ikke kan selge medisiner, bør heller ikke de som selger medisiner drive med medisinske tjenester, mener Gjessing. Hun mener undersøkelsen ikke kan sammenlignes med en vanlig konsultasjon hos fastlege. Gjessing er også bekymret for at tilbudet kan være med på å spre unødvendig frykt. Hun mener det er en kvalitetsforskjell i apotek-skanningen og ved en legekonsultasjon.
– Det er noe med å ha kontakt med mennesket som har føflekken på seg, og høre om det har vært endringer, om det blør, om det klør, eller om man bare ønsker en generell kontroll, sier Hege Gjessing.
AKTA
F
Boots apotek tilbyr, i samarbeid med ScreenCancer, en ny tjeneste i apotek. Apoteket tar bilder av mistenkelige føflekker og sender dem til hudlege hos ScreenCancer. Kunden får direkte svar fra ScreenCancer når bildene er analysert.
Kvalifisert apotekpersonell tar bilde av føflekken med et SiaScopeapparat, som benytter en spesiell lysteknologi som gir hudlegen informasjon om elementer inntil 2 mm ned i huden. Å ta bildet er ufarlig og smertefritt, og tar bare noen minutter å gjennomføre. Tjenesten er tilgjengelig som ”dropin”, men man kan også avtale tid på forhånd. I apoteket utføres tjenesten i informasjonsrommet. Hudlegen hos ScreenCancer kan deretter undersøke føflekken uten å måtte foreta inngrep i huden. Tjenesten koster fra kr. 450.
- Dette er et lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig, sier apoteker Anett Toth. Imidlertid har bare et par håndfuller kunder benyttet seg av tjenesten siden lanseringen i begynnelsen av september. – I og med at dette er et pilotprosjekt, har ikke Boots markedsført dette i noen særlig grad ennå. Vi håper flere benytter seg av etterhvert, sier apotekeren, som understreker at apoteket ikke skal konkurrere med legene. – Dette er et supplement til fastlege og hudlege. Tjenesten tilbys kun hvis man har en eller et par føflekker man vil sjekke, har man mange, henviser vi til lege. Vi kan heller ikke si noe om føflekkene, men overlater det til legene hos samarbeidspartneren ScreenCancer, sier hun.
Helsetjenester i apotek
Mange apotek har lenge drevet med helsetjenester i en eller annen form. Legemiddelsamtaler og diabetesveiledning er eksempler på dette. Apotekforeningen definerer helsetjenester i apotek slik: Helsetjenester i apotek er et supplerende lavterskel helsetilbud, bygget på apotekenes kjernekompetanse og rettet mot et bredt publikum.
Helsehjelp i apotek har vært et tema i Stortinget siden 2007, og Apotekforeningen har også jobbet mye med et system for standardisering av og felles retningslinjer for apotekets tjenester. Sett både fra legemiddelbrukeren og den øvrige helsetjenesten sitt ståsted er det av stor betydning at apotekenes tilbud av helsetjenester finnes som standardiserte tjenester. Implementeringen av tjenestene i norske apotek har stort sett vært spredt og tilfeldig, og bare i beskjeden grad som ledd i noen offentlig, planmessig helsesatsing, heter det i Apotekforeningens rapport fra 2009 om helsetjenester i apotek, hvor også Farmasiforbundet har vært involvert.
Både farmasøyter og apotekteknikere utfører helsetjenester i apotek, legemiddelsamtaler er den eneste av tjenestene som utelukkende kan utføres av farmasøyt.
Dette er tjenestene myndighetene og Apotekforeningen ønsker å sette i system:
• Astma og KOLS-veiledning – Sjekk inhalasjonen
• Legemiddelsamtaler
• Apotek som formidler av offentlige helsekampanjer
- Folat og graviditet
• Apotekets tjenester til personer i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
• Diabetesveiledning
• Kolesterolmåling
• Røykesluttveiledning
Slik ser bildet av føflekken ut.
Stø på hånda
Både teknikere og farmasøyter utfører scanningen på Boots apotek Solli. – Dette er en spennende og annen type utfordring enn det jeg er vant til, sier apotektekniker Anne Rustad som synes det nye utstyret er enkelt å betjene. – Det er ikke vanskelig, men man må være stø på hånda, forteller hun.
– Tjenester i apotek er kommet for å bli. Folk må venne seg til at det er mulig å få utført helsetjenester i apoteket, og at det koster penger. Folk spør ofte om råd, og det gir vi selvfølgelig gratis. Men skal du få utført en helsetjeneste, må du betale, sier apoteker Anett Toth.
Multi-tabs GraVitamin® serie
Kosttilskudd til gravide og ammende
Alle mennesker har føflekker. I tillegg får mange aldersvorter og pigmentflekker i huden når de blir eldre. Disse er godartede, men kan til forveksling ligne på hudkreft. Er du i tvil, bør du be legen undersøke slike forandringer.
En føflekk er en samling av pigmentceller i huden. Føflekkreft kan oppstå de fleste steder på kroppen, enten i en ny føflekk, eller en man har fra før, og i sjeldne tilfeller i slimhinner og øyne. Derfor er det viktig å følge med på forandringer.
Føflekkreft er den mest alvorlige formen for hudkreft, og rammer folk i alle aldersgrupper. Antall tilfeller har vært stigende både for menn og kvinner de siste årene. I 2007 ble de oppdaget 1192 tilfeller av føflekkreft og 275 døde.
Føflekkreft rammer oftere personer med lys hudtype som lett blir solbrent, de som har føflekkreft i familien, ble solbrent som barn, og de som har svekket immunforsvar.
Dette er kjennetegn du skal se etter:
A Asymmetri. Er ofte uregelmessig i formen
B Begrensning. Har ofte en uregelmessig begrensning mot huden
C Kulør eller farge. Fargevariasjon, som regel med svarte partier
D Diameter. Er vanligvis større enn 6 mm
E Endring. Ny føflekk, eller en føflekk som forandrer seg, vokser, klør eller blør
Tips for forebygging:
• Unngå direkte sollys i timene midt på dagen
• Bruk solkrem med faktor 15 eller høyere
• Smør deg flere ganger daglig
• Vær spesielt nøye med å beskytte barn mot sterk sol
NYHET
Besøk www.multi-tabs.no for mer informasjon GraVitamin® serien består av produkter som kvinner kan ha nytte av før/under graviditet og ved amming.
Serien består av tre produkter:
GraVitamin - Multivitaminer- og mineraltablett med den anbefalte mengde folat til gravide (400 µg).
GraviJern - Jerntablett med 15 mg ferrofumarat og depotfunksjon
GraviOmega - Fiskeoljekapsler som er små og lette å svelge (både til gravide og ammende)
Kosttilskuddet bør ikke brukes som erstatning for et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil www.multi-tabs.no
Produseres
Skiter vi i eget reir?
Jeg var nyss på kurs i Oslo. Tillitsvalgt-kurs, det tredje i rekken. Hele poenget med disse kursene er å tilføre oss innsikt og kunnskap vi ikke hadde da vi kom – og det funker etter hensikten. I alle fall i mitt tilfelle, som ikke føler jeg har mer innsikt i det sinnrike systemet vi er en del av enn det jeg må ha. Dog - det går stadig opp et lys.
En av tingene jeg ble gjort oppmerksom på, er at vi som arbeidstakere i vår yrkesgruppe av og til sparker beina under oss selv, og står i fare for å høste noen konsekvenser vi nødig vil ha.
Overskriften stammer fra min egen munn – der jeg i et øyeblikk av ny opplysthet utbrøt: «Jammen vi skiter jo egentlig i eget reir.» Takk og amen, sa damen – det var du som sa det!
Bakteppet er hva våre valg og handlinger gjør med vår yrkestittel og dens verdi. Vi er autorisert helsepersonell, folkens, det vet vi. Vi ønsker at kundene som kommer inn i apoteket skal møte en av OSS. Ikke en ufaglært vikar som trenger litt penger ved siden av studiene. Vi ønsker at kjedene skal se oss og anerkjenne oss for de uunnværlige hodene vi er.
«Det er ingen som kan tilby en kunde i selvvalget bedre kvalitet på rådgivningen enn en apotektekniker»
Fra forbundets side snakkes det om å få inn i apotekloven at kunder i apotek SKAL møte autorisert helsepersonell – fordi det det er med på å bekrefte vår faglighet og oss som yrkesgruppe. Det befester vår verdi, og gjør oss umulige å erstatte med billig arbeidskraft fra driftige tenåringer. Noe av det som gir farmasøytene sin verdi i apotekbransjen, er at det er INGEN vei utenom dem. Man har ikke lov til å låse opp
døra på et apotek hvis ikke det er en farmasøyt på plass i apoteket. Tenk om det ikke var mulig å smette inn vikarer som ikke var autoriserte?
Og det var der det gikk et lys opp for meg. For noen av de største motstanderne mot en sånn ordning, vet dere hvem det ville være? Ikke kjedene. Nei. Oss. Oss selv. Fordi det ville innebære at vi må begynne å være vikarer for oss selv. Når det kniper og vi trenger noen til å ta de siste kveldstimene før stengetid, fordi Linda er på ferie denne uka, må vi faktisk gjøre det selv. Ulla, som gladelig spretter på plass med en gang vi ringer til henne, ville plutselig være ubrukelig, fordi hun går i andre klasse på hjelpepleien, og ikke tilfredsstiller de kvalifikasjonskravene loven legger til grunn. Det ville gjort oss uunnværlige. Men det ville krevd noe av oss. Det ville krevd at vi delte alle knipetak i bemanningssituasjonen mellom oss – helt uten hjelp fra ufaglært-Ulla.
Jeg tror at hvis man tok en høringsrunde ute i apotekene, ville man fått høylytt applaus til utsagn i denne gata:
• Det er ingen som kan tilby en kunde i selvvalget bedre kvalitet på rådgivningen enn en apotektekniker.
• Det er en negativ utvikling at det ansettes flere ufaglærte i midlertidige stillinger for å dekke
Kristine Kristoffersen er fra Kristiansand, er tillitsvalgt på apoteket, og har jobbet som apotektekniker siden 2005.
bemanningsbehov. Ikke minst taper kunden. «Vår kunnskap, din trygghet»?
• De som jobber oppover i kjedesystemet bør innse og anerkjenne, også lønnsmessig, at det er gode apotekteknikere som drar inn de største summene på bunnlinja i driften.
• Kjedene bør lønne, også i kroner, de apotekteknikerne som tar kurs og videreutdanning for å settes i stand til å gi kunden en bedre kvalitet.
Men det som er, folkens, er at vi veldig ofte tyr til ”kos med misnøye” og resignasjon før vi reiser oss opp og beviser at vi er uunnværlige. Vi har gjerne ikke lyst til å jobbe de ekstra kveldstimene. Hva er konsekvensen vi høster? Ufaglært-Ulla tetter et hull for vår desperate arbeidsgiver. Og vi mister et viktig argument som vi kunne brukt som forhandlingsgrunnlag. Hverdagen til våre apotekere består av behov som skal dekkes nå, eller skulle vært dekket igår. Er vi ikke villige til å stå på og dekke de behovene, finner arbeidsgiver en annen løsning. Om enn av dårligere kvalitet. Vi ønsker at kjedene skal lønne oss for den kvaliteten vi leverer. Så lenge vi slipper å levere den når det ikke passer oss!
«Vi ønsker at kjedene skal se oss og anerkjenne oss for de uunnværlige hodene vi er»
Endring i apotekloven eller ikke – hver enkelt av oss autoriserte teknikere bør benytte hver arbeidsdag vi har til å bevise for vår arbeidsgiver at «Du klarer ikke dette uten meg.» En dag er apoteket i knipe, og du er i forhandlingsposisjon. Da kan du selge deg dyrt, akkurat som farmasøytene.
Dette er Kristine:
• 30 år (nesten i alle fall)
• Lykkelig gift
• Har tre barn
• Har jobbet som apotektekniker i fem år alt i alt.
• Er tillitsvalgt på tredje året
• Er verneombud
• Bygd for fart ;)
• Elsker yrket mitt, og all variasjonen den innebærer
• Tok utdannelsen som privatist etter fylte 20 år, ved hjelp av nettstudier og privatisteksamener.
• Ser ofte muligheter der andre ser hindringer, samtidig som jeg kan være litt pessimistisk anlagt - pussig kombinasjon.
• Utadvendt, engasjert og har mer tiltakslyst enn det som sunt er.
Kan hjelpe mot lette kramper i bena
Da trenger du kanskje magnesiumtilskudd?
Et velldoser t magnesiumpreparat kan fylle opp depoet hur tig og hjelpe til en avslapning i hele kroppen. Floradix Magnesium® er et utmerket kosttilskudd som kan tilføre ditt daglige behov av magnesium Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen. Floradix Magnesium® er velsmakende og lett å svelge!
Velkommen som medlem!
Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen:
Christina Damsleth Marvik, Boots apotek Sauda
Lisbeth Ramseng Dragseth, Apotek 1 Fauske
Lill Jorund Høvik, Apotek 1 Trekanten
Hege Olsen, Vitusapotek Maxis
Neda, Alinejadchatli, Sykehusapoteket Kongsvinger
Piratheepa Varatharajah, Apotek 1 Roseby
Elin Henjesand Kvam, Apotek 1 Sogndal
Helene Svendsen, Liseapoteket Sandvika
Magnus Nikolai Micheal Sandbu, Alliance apotek Kolsås
Anna Mia Smith, Apotek 1 Honningsvåg
Linda Opdal, Sykehusapoteket Kristiansand
Elena Nilsen, Vitusapotek Renen Kirkenes
Caroline Stensrud Jensen, Sykehusapoteket Skien
Line Kapara Helgesen, Vitusapotek Kambo
Laila Inger Svendsen, Apotek 1 Ørnen Halden
Joseph Robert Anton Alexander, Apotek 1 Svanen Bergen
Helene Broderstad Einem, Sykehusapoteket Nord Harstad
Be deres forhandler om en smaksprøve
Elevmedlemmer:
Linda Elisabeth Odden
Olga Ivanovna Kozakova
Kristin Lalid
Olene Marie Bendiksen
Dejin Abdullah Tahir
Hatice Aydin
Sumeyra Kan
Elisabeth Kvello
Regine Håland
Leyla M Abdi
Almaz Tsegay
Yasein A.M. Rafif Al-Sed
Carine Valente
Doa Al-Ouda
Anuja Jeyakumar
Abdulkadir Abdi Gaal
Shahenaz Jamal Samadaa
Miski Hashi Gabayle
Floradix Magnesium® j p o og andre helsekostforretninger, enkelte apotek og hos ULTRA
Tlf. 23 37 37 40 • Faks 23 37 37 59 post@naturimpor t no • www.naturimport.no
Kristine Van Achterberg Holm
Iman Abdullah Bamarn
Dejin Tahir Abdulkadir
Silje Pettersen Holand
Riyam Al-Kadhim
Maren Wiggen
Karianne Louise Raflund
Monica Landstad Nenseth
Nazia Rehan
Anfal Hussin
Diane Alvirovic
Rose-Ann Lee Jørgensen
Hala Said Nasir
Zahra Mehdi Shihab
Rasha Said Nasir
May- Tove Carlsen
Yasamin Mansur Al-Mandawi
Ghader Qassem Abdolmunem
Maryam Mohammed
Rezan Hoshyar Mohammad
Myaser Fares Zanun
Wafa Ayar Sahebzada
Filiz Hamdemir
Hamna Hussain
Asmaa Mehdi Shihab
Osava Tanveer
Iren Skaun
Murat Kart
Madiha Majid
Karin Lovise Hansen
Rafat Zian Assad
Én av re sliter med halsbrann,* Somac Control® kan hjelpe!
Somac Control® inneholder pantoprazol, en protonpumpehemmer
Stanser periodene med halsbrann
Blokkerer produksjonen av magesyre
1 tablett daglig lindrer i opptil 24 timer
Virker både dag og natt 80% av de som sliter med halsbrann søker råd på apoteket!*
Vil du vite mer om halsbrann og Somac Control®?
E-læring ligger på din kjedes intranett
Ta kontakt på tlf: 800 800 30 infonorge@nycomed.no www.nycomed.no www.somac.no
Et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved re ukssymptomer hos voksne. Gir ikke umiddelbar lindring. Inneholder 20 mg pantoprazol. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. *Abstract accepted for publication at DDW 2009, Chicago The 13-nation study of upper GI symptoms: age and gender e ects Haag, S. et al
Organdonasjon redder liv
Hvert år opplever mange familier at en av de nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke eller blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp. Hvis livet ikke står til å redde kan det bli spørsmål om organdonasjon. Da vil legen spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon, og be om tillatelse til å bruke hans/ hennes organer for å redde andre.
Stiftelsen Organdonasjon jobber med å få befolkningen til å ta et positivt standpunkt til organdonasjon. For det viser seg, i en undersøkelse gjort av et analysebyrå i oktober -09, at selv om 8 av 10 er positive til organdonasjon, har kun 3 av 10 informert sine nærmeste om sitt standpunkt. For å gjøre samtalen med de pårørende enklere distribuerer
Stiftelsen Organdonasjon brosjyrer med donorkort til landets apotek og legekontor. Daglig mottar
Stiftelsen henvendelse fra personer som ønsker tilsendt enkeltbrosjyrer. Stiftelsen har ikke mulighet til å sende ut kort til hver og en som ønsker det, men henviser til personens nærmeste apotek. Donorkortet er også tilgjengelig på nettsiden www.organdonasjon. no, men den distribuerte brosjyren har et plastbelagt kort som holder lenger.
Ny brosjyre
I disse dager sender Stiftelsen ut ny brosjyre med donorkort til apotek, legekontorer og andre aktuelle instanser. Årets
brosjyre er helt ny og gir i større grad enn før svar på de vanligste spørsmålene omkring organdonasjon.
Stiftelsen Organdonasjon håper at den nye brosjyren vil plasseres lett synlig for
apotekets besøkende. Befolkningen har positive holdninger til organdonasjon og de forventer å finne donorbrosjyrene i apotekene.
«Stiftelsen Organdonasjon håper at den nye brosjyren vil plasseres lett synlig for apotekets besøkende»
Befolkningens positive holdning til organdonasjon gjenspeiles også i bruken av sosiale medier. Stiftelsens Organdonasjon er aktive på både Twitter og Facebook, og deres Facebook-side har bortimot 170 000 tilhengere, noe som gjør den til en av landets største. Her ser man at folk er stolte av at de har tatt stilling. De skriver åpent om at de har snakket med familien sin og har gått med donorkort i lommeboka i flere år. Men selv om langt flere enn før har tatt stilling til organdonasjon, står likevel ca 250 pasienter på venteliste hvert år. Stiftelsen Organdonasjon trenger derfor stadig å nå ut til flere med sitt budskap om å redde liv.
Informer pårørende
Hvis spørsmålet om donasjon kommer opp vil legen spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Derfor er det så viktig at man informerer sine nærmeste om sitt standpunkt mens man lever. Da slipper de pårørende å ta avgjørelsen på den avdødes vegne. Stiftelsen arbeider for at alle skal ta et standpunkt til organdonasjon. For at dette skal skje må man nå frem til befolkningen og gjerne på en måte som samler familien og andre. Det er viktig at god og riktig informasjon er tilgjengelig. Stiftelsen arbeider for dette ved å være aktivt
Bildene viser noen av de mange som er positive til organdonasjon. Støtt oss du også. Besøk: facebook.com/organdonasjon
Donorkort får du på apoteket, legekontoret og på organdonasjon.no 165.154 liker dette.
tilstede på internett og i samfunnsdebatten for øvrig.
Med donorkort lett tilgjengelig ute i apotekene vil steget fra tanke til handling, og samtale med familien, være mye enklere. I tillegg vil dette samarbeidet gi apotekene flere kunder samtidig som Stiftelsen får distribuert sitt donorkort.
Vanlige spørsmål og svar om organdonasjon
Hva skal jeg gjøre dersom jeg ønsker å si ja til donasjon?
Da bør du gjøre som følger:
- Informer minst to av dine nærmeste pårørende om din beslutning.
- Fyll inn og undertegn et donorkort (finnes på apotek, legekontoret eller Stiftelsens nettsider). Her må du fylle inn navn og tel.nr. til de to av dine nærmeste som du har informert om din beslutning. Kortet skal du bære på deg i lommebok eller veske. Din beslutning skal ikke registreres hos oss eller hos andre.
Er det aldersgrense for organdonasjon?
Nei, det er ingen øvre eller nedre aldersgrense for å kunne bli donor. Organer fra barn og eldre kan benyttes til transplantasjoner.
Jeg bruker medisiner – kan jeg være donor?
Ja, nesten ingen sykdommer eller medisinbruk er til hinder for donasjon.
Er det sykdommer som utelukker donasjon?
Det er kun hvis du har HIV/Aids at du ikke kan donere.
Jeg røyker – kan jeg være donor?
Ja, men det vurderes i hvert enkelt tilfelle. Uansett har du flere organer enn lunger som kan doneres.
Stiftelsen Organdonasjon
Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997 på bakgrunn av den store mangelen på organer for transplantasjoner.
Formålet er å bidra til å bedre tilgangen på organer for transplantasjoner. Dette gjøres ved å informere allmennheten om hva organdonasjon er, og ved å formidle hvor viktig det er at vi alle tar stilling til organdonasjon mens vi lever.
Er pådrivere i forhold til helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige resurser stilles til disposisjon for å redde liv.
www.organdonasjon.no
Tlf.: 21 04 34 00
E-post: post@organdonasjon.no
Stiftelsen Organdonasjon på Facebook: www.facebook.com/organdonasjon
Kan jeg donere organer selv om jeg ikke kan gi blod?
Ja, du kan være organdonor.
Jeg er homofil – kan jeg være donor?
Ja, seksuell legning påvirker ikke organdonasjon.
Jeg er innvandrer – kan jeg være donor?
Ja, verken hudfarge eller nasjonalitet har noen betydning.
Hva er nøytralt uttak?
I mediene er det mye informasjon om pensjonsreformen. Ikke alt er korrekt. Mange misforstår betydningen av ”nøytralt uttak”, og har inntrykk av at man taper penger på å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden tidlig, som det åpnes for fra 2011. - Her trengs det en klargjøring, sier seniorrådgiver Stina Vestby i Statens pensjonskasse.
Nøytralt uttak betyr at totalsummen du får utbetalt i pensjon, blir den samme, uavhengig av når du tar ut pensjonen. Går du tidlig av, blir den månedlige summen mindre enn om du venter lenge med å ta ut pensjon. Totalt blir beløpet likevel det samme. Totalt sett taper du altså ikke pensjon, så fremt du lever så lenge som prognosene for ditt årskull sier. Men noen kriterier må være oppfylt – la oss se på alderspensjon fra folketrygden først.
- Når pensjonsreformen trer i kraft neste år, blir det mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra man er 62 år. De som er født i 1953 og tidligere, vil fortsatt opptjene pensjon fra folketrygden etter besteårsregelen. Det vil si at det er de 20 beste inntektsårene som gjelder. I følge statistikken har disse årskullene i gjennomsnitt de beste inntektsårene bak seg når de fyller 62, og opptjener dermed ikke mer pensjon fra
F AKTA
folketrygden, sier Vestby. Hvis du i tillegg har 40 års opptjening i folketrygden, er kriteriene for nøytralt uttak oppfylt.
Et eksempel
Hvis en person som er født i 1949, med 378 000 kroner i årslønn, velger å gå av med fleksibel alderspensjon fra folketrygden ved 62 år, blir den årlige pensjonen 153 500 kroner. Venter denne personen til fylte 67 år, blir den årlige pensjonen 197 000. Er det et alternativ å jobbe til fylte 70 år, blir pensjonen 235 361 kroner. Selv om differansen mellom å ta ut pensjonen som 62- eller 67-åring er 43 500 kroner, ser vi at den totale pensjonsutbetalingen til slutt blir den samme, uavhengig av når utbetalingene startet. Nøytraliteten ivaretas altså ved at den forventede utbetalte pensjonen over livsløpet vil være omtrent lik ved 84 år. Figuren på neste side viser den samlede utbetalingen over livsløpet (vi ser bort fra løpende regulering og skatteeffekter).
Husk dette
Fra nyttår er det altså mulig å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden når du er 62 år, og for noen vil dette være et godt
Stina Vestby jobber i Statens pensjonskasse, og har arbeidet med pensjonsspørsmål i over 20 år i forskjellige virksomheter. Hun er kontaktperson for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), og vet det meste som er verdt å vite om reformen.
153
Grafen viser oppsamlet utbetaling i loddrett akse, mens den vannrette aksen viser tidspunkt (alder) for uttak av alderspensjon. Ved uttak 62 år blir årlig sum 153 500, ved 67 år 197 000 og 70 år 235 361 kroner.
alternativ. Stina Vestby ber imidlertid medlemmene i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet tenke på dette: - Hvis du tar ut alderspensjon fra folketrygden før du blir 67 år, og samtidig slutter i stillingen som gir medlemskap hos oss, blir tjenestepensjonen din lavere enn om du er medlem når du går av. Du går fra å være aktiv medlem hvor full opptjening er 30 år, til å få en oppsatt rett hvor full opptjening er 40 år. Det kan derfor være lurt å regne på hva det innebærer, før du tar ditt valg, sier hun.
Nøytralitet i tjenestepensjonen
Prinsippet om nøytralitet gjelder også tjenestepensjonen, men er begrenset til perioden fra du fyller 67 år, som er første mulige uttak, til 70 år, som er aldergrensen. Dersom du allerede har full opptjening i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet, får du ikke nødvendigvis høyere pensjon ved å jobbe lenger enn til du er 67 år. Det er med andre ord kun et spørsmål om når du ønsker å begynne å ta ut pensjonsrettighetene dine. Ønsker du å jobbe etter at du fyller 67 år, bør du også være klar over at du får mest i pensjon
dersom du tar ut alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen samtidig. Vurderer du dette, kan det være lurt å søke veiledning hos Statens pensjonskasse.
Vil du vite mer?
• For mer informasjon om fleksibel alderspensjon: se www.nav.no.
• På www.spk.no kan du få en indikasjon på hvor stor pensjonen din blir ved å benytte pensjonskalkulatoren.
Du kan også kontakte Pensjonsordningen for apotekvirksomhet på tlf 22241570 eller Farmasiforbundets sekretariat for å få svar på dine pensjonsspørsmål.
Kalenderen
Her finner du oversikten over aktiviteter i
Farmasiforbundet de neste månedene. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater! De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.
Blå: Kurs
Grønn: Sentralstyremøter
Oransje: Utgivelsesdatoer
Farmasiliv
Lilla: Annet
NB! Forbehold om endringer
Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no
Kurs for tillitsvalgte 2011
Trinn I: 31.01 - 03.02
Trinn II: 02.05 - 04.05
Trinn III: 27.09 - 29.09
Organisasjonskalender
farmasiliv 5/2010
Årsberetning 2009
Forord
2009 ble et år preget av forberedelser til en framtid med flere endringer i organisasjonen. Samtidig sto forbundet overfor utfordringer knyttet til nedgang i medlemstallet og vansker med å rekruttere tilstrekkelig med tillitsvalgte for å fylle opp de mange vervene som Farmasiforbundet er avhengig av.
Noe av nedgangen i medlemstall kan tilskrives naturlig avgang i apotekene, uten at disse stillingene fylles. Et annet aspekt er at flere apotekteknikere tar reseptarutdanning, og her har Farmasiforbundet tatt grep for å beholde disse som medlemmer også etter at de er ferdigutdannet.
På representantskapsmøtet på Holmenkollen Park Hotel i november ble Rita Riksfjord Antonsen valgt til ny leder fra 1. januar 2010. Berit Regland trer fra samme dato tilbake som leder, og fortsetter i en nyopprettet stilling som sekretariatsleder.
Det har vært stor aktivitet både i regioner og sentralt, blant annet med flere kurs og samlinger for tillitsvalgte. En nyskaping var ”Apotekteknikerdagen”, som ble arrangert i Region vest, og som ble et særdeles vellykket arrangement.
Farmasiforbundet var vertskap for Nordisk møte, som ble arrangert i Tønsberg. Ved siden av dette møtet er CEPT en viktig arena for internasjonalt samarbeid.
Organisasjonen
Farmasiforbundet arbeider for at apotekteknikere skal ha best mulig arbeids- og lønnsvilkår, best mulig betingelser for kompetanseutvikling, og en høy faglig og etisk standard. Dette for å bidra til at apotekenes totale helsetilbud til pasienter og kunder skal være trygt og pålitelig. Farmasiforbundet står klippefast på at alle faglig ansatte i apotek skal være autorisert helsepersonell.
Farmasiforbundets visjon:
Vi gir deg trygghet – og hjelp når du trenger det
Farmasiforbundets nøkkelverdier:
Trygghet
Ansvarsfullhet
Kunnskapsrikdom
Demokrati
Hovedmålene som finnes i handlingsprogrammet 2008-2010 er en rettesnor for forbundets årlige aktivitetsplaner. Disse blir vedtatt av sentralstyret hvert år.
Hovedsatsingsområder i 2009 har vært:
· Apotekbransjen og yrkets framtid
· Lønn, tariff og arbeidsforhold
· Egen organisasjon/medlemsmasse
Sentralstyret
Sentralstyret har bestått av følgende representanter i 2009:
Leder: Berit Regland
Første nestleder: Rita Riksfjord Antonsen
Andre nestleder: Inger Johanne Opseth
Regionsledere: Åse Helen Andersen (nord)
Evelyn Valderhaug (midt)
Anita Aune (vest)
Bodil Røkke Havig (øst) (til mars)
Hilde Normann (øst) (mars – september)
Torhild Sandboe Sauro (øst) (fra september)
Marita Hellum (sør)
Sentralstyret avholdt åtte sentralstyremøter i 2009.
Regionene
Regionene har alle avholdt årsmøter og tillitsvalgtsamlinger i 2009. Det har vært arrangert lokalgruppemøter og lignende aktiviteter for medlemmene. I september arrangerte Region vest ”Apotekteknikerdagen” i Haugesund med stor suksess.
Regionsledere i 2009:
Region nord: Åse Helen Andersen, Apotek1 Hammerfest
Region sør: Marita Hellum, Sykehusapoteket Drammen
Region øst: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet (til mars)
Region midt: Evelyn Valderhaug, Vitusapotek Bien, Ålesund
Region vest: Anita Aune, Alliance apotek Fyllingsdalen
Hovedtillitsvalgte
Sykehusapotek
Sykehusapotek Nord HF:
Sissi Lundblad, Sykehusapoteket i Tromsø
Apotekene Vest HF:
Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger
Sykehusapotekene Midt-Norge HF: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim
– Arbeidsoppgavene blir stadig flere. I desember var det ti år siden grunnlaget for ny apoteklov ble lagt. Ikke visste jeg at de store utfordringene i overgangen til ny lov skulle fortsette i den grad det har gjort. Det dukker stadig opp utfordringer som gjør at vi aldri kan lene oss tilbake. Aktiviteten er på topp hele tiden, ikke minst fordi apotekbransjen er i stadig endring. Som leder vil jeg at vårt slagord ”trygghet og hjelp når du trenger det” skal bli en sannhet i omskiftelige tider.
Berit Regland i Apotekteknikeren 1/2009
- Berit har vært en av dem som virkelig har gjort seg gjeldende i YS de siste årene, og er høyt respektert i YSfamilien. Jeg kommer til å savne deg, men er glad for at du er med videre som sekretariatsleder, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim på Farmasiforbundets representantskapsmøte.
Apotekteknikeren 9/2009
Sykehusapotekene HF:
Marita Hellum, Sykehusapoteket Drammen
Alliance/Boots
Mari Holtan, Allianceapotek Fetsund
Anne Gerd Vik, Allianceapotek Sotra
Ingrid Katrine Løkke, Allianceapotek Leütenhaven, Trondheim
Apotek 1
Ella W. Pettersen, Apotek 1 Strindheim
Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg
Monika Nilsen, Apotek 1 Vestvågøy
Vitusapotek
Eva Alvær, Vitusapotek Storo, Oslo
Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvoll
Anita Sveum Nilsen, Vitusapotek Sandvika
Representantskapsmøtet 2009
Farmasiforbundets representantskapsmøte ble avholdt på
Holmenkollen Park Hotel, Oslo 16. – 18. november 2009. Saker som ble behandlet var årsberetning 2008, regnskap 2008 og budsjett 2010, tariffpolitikk, samt innkomne forslag om økning av honorar til sentralstyremedlemmene og om å sette igang en prøveordning med en representant for de hovedtillitsvalgte i sentralstyret.
Faglig tema - rekruttering
Styret hadde lagt fram en beskrivelse av framtidas utfordringer med hensyn til medlemsutviklingen. Noe av det viktigste her er å satse på rekruttering til utdanningen og yrket. Tiltak for å oppmuntre til å stille til verv er også viktig for en levende organisasjon.
Valg
Rita Riksfjord Antonsen ble valgt til ny forbundsleder. Inger Johanne Opseth ble valgt til første nestleder, og Marita Hellum som andre nestleder, alle ved akklamasjon. Ny ledelse trer i kraft fra 1. januar 2010.
Årets tillitsvalgt
Hvert år kårer Farmasiforbundet ”Årets tillitsvalgt”. Dette for å synliggjøre hvor viktig denne rollen er, og for å vise at det finnes mange gode eksempler på dyktige tillitsvalgte i forbundet. Det er dessuten viktig å understreke at det å være tillitsvalgt både er morsomt, lærerikt og utviklende. Årets tillitsvalgt i 2009 ble Ingebjørg Drange, Boots apotek Fyllingsdalen i Bergen.
Sekretariatet
Disse har vært ansatt i sekretariatet i 2009:
Berit Regland, forbundsleder
Kjell Hundven, økonomi, pensjon, lønn/tariff og arbeidsrett
Renate Messel Hegre, lønn/tariff og arbeidsrett
Unni Bakke, regnskap og kontingent, Marius Larsson, sentralbord, IT og grafisk/web design
Anne Grete Morisbak, medlemsregister
Kari-Ann Johnsen, kurs og utdanning
Vetle Daler, kommunikasjon, profilering og redaktør
Sekretariatet er omfattet av avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA).
Sekretariatet har en egen senioravtale for ansatte over 55 år. Alle ansatte kan benytte seg av årlig legeundersøkelse. Sykefraværet var i 2009 stabilt lavt, og det har ikke vært langtidsfravær. Det er lagt til rette for individuelle kontortekniske løsninger og de ansatte har mulighet til å jobbe hjemmefra ved behov. Det gjennomføres medarbeidersamtaler minst en gang pr år, og det avholdes møter med tillitsvalgte, og personalmøter. Kompetanseutvikling er tilpasset den enkeltes ansvarsområde. Både tillitsvalgt/verneombud og daglig leder har gjennomført HMS-kurs i 2009.
Sekretariatets tillitsvalgte deltar i sentralstyremøtene som representant for de ansatte.
Medlemmer
Farmasiforbundet hadde per 31. desember 2009 et brutto medlemstall på 3798 medlemmer. Tallet inkluderer alle betalende og ikke-betalende medlemmer. Det var 3430 betalende medlemmer per 31. desember 2009.
Geografisk fordeler medlemmene seg slik (betalende medlemmer):
Region 01.01.2009 31.12.2009
Region midt:
Medlemskontingenten har vært på kr. 293,- per måned i 2009, som trekkes fra lønnen og betales inn av apotekene.
Representasjon
Farmasiforbundet var i 2009 representert i følgende eksterne virksomheter, råd og utvalg:
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet:
1 styremedlem: Kjell Hundven, vara Berit Regland
Styret for OU-fond HSH:
1 styremedlem: Kjell Hundven, vara Berit Regland
Likestillingsrådet i YS:
2 representanter: Vetle Daler for YS Spekter, og Kari-Ann Johnsen for YS privat
IA Kommunikasjonsforum
Renate Messel Hegre
YS ung-forum og YS ung-råd
Marius Larsson
Norsk farmasihistorisk museum:
1 representant: Ulf Rød, Frogner apotek, vara Sylvia Haugerud, Rakkestad apotek (til juni 2009) og Berit Regland (fra juni 2009).
Arbeidsgruppe for lærebøker VG3 – apotektekniker
Wenche Haakedal, Apotek 1 Arken, Åsane
Styret YS privat:
1 representant: Berit Regland
Styret YS Spekter:
2 representanter: Rita Riksfjord Antonsen og Berit Regland
Styrerepresentanter
Alliance Unichem Norge
Henning Stenberg, Alliance apotek Lørenskog
Inger Johanne Opseth, Alliance apotek Elverum
Apokjeden
Astri Dyrøy, Apotek1 Kongsvinger
Apotek1
Wenche Haakedal, Apotek 1 Arken, Åsane
Vitusapotek
Eva Alvær, Vitusapotek Storo
Bente Knudsen, Vitusapotek Randesund
Sykehusapotek Nord HF
Sissi Lundblad, Sykehusapoteket i Tromsø
Sykehusapotek Midt-Norge HF
· Liv Reisch, Sykehusapoteket Trondheim
Apotekene Vest HF
· Iren Kydland, Sjukehusapoteket i Stavanger
Sykehusapotekene HF
· Elsa Karin Brenden, Sykehusapoteket Gjøvik
· Kjersti I Hellby, Sykehusapoteket Asker og Bærum
Høringsuttalelser
Farmasiforbundet har i 2009 avgitt følgende høringsuttalelser:
Forslag til endringer i apotekloven og apotekforskriften (januar)
Forslag til endringer i folketrygdloven, helsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven – innføring av automatisk frikortordning og etablering av nødvendige registre m.m. (juli)
Forslag til endringer i ny legemiddelforskrift (august)
Forslag om endringer i utvalget av legemidler som omsettes under ordningen med salg av legemidler utenom apotek . (september)
Forslag til endringer i ny legemiddelforskrift (november)
Apotek
Pr 31. desember 2009 er det til sammen 636 apotek i Norge. Av disse er 603 privateide apotek og 33 er offentlig eide sykehusapotek.
Kilde: Apotekforeningen: ”Apotek og legemidler 2010”
Aktiviteter Farmasiforbundet har vært involvert i:
Arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet i forbindelse med helsetjenester i apotek
Legemiddeldagen
Farmasidagene
Kontaktmøter med Vitus, Alliance, Apotek 1, Sykehusapotekene HF, NFF og Apotekforeningen
Arbeidsliv
Forhandlinger
I årets mellomoppgjør ble det gjennomført sentrale, samordnede forhandlinger mellom YS og HSH, og mellom YS og Spekter. I de lokale forhandlingene i HSH-området, som omfatter medlemmer i Apotek1 og Alliance/Boots og de ikke-kjedeeide apotekene, ble det enighet om resultater som Farmasiforbundet var fornøyd med.
Resultatene: HSH
I de sentrale forhandlingene ble alle sikret et tillegg på kr 2 pr time fra 1. april. I tillegg kommer følgende lokale tillegg:
Alliance/Boots:
0,6 % til alle fra 1.april 2009
Apotek 1:
0,6 % til alle fra 1.april 2009. I tillegg ble det satt av en pott på 1 million kroner til ekstraordinær fordeling av kr. 5000,- til salgsteamleder som hadde fungert som leder minimum 10 av 12 måneder i 2009.
Spekter
Sykehusapotekene Midt-Norge HF:
Et generelt tillegg pr 1. april 2009 på kr. 9500,- inkludert det sentrale tillegget. Det ble i tillegg avsatt kr. 42 000,- til individuell fordeling.
Sykehusapotek Nord HF:
Et generelt tillegg pr 1. januar 2009 på kr 7000,- i forhold til stillingens størrelse inkludert det sentrale tillegg. I tillegg et generelt tillegg på kr. 3000,- ift stillingsstørrelse til medlemmer med minst 10 års ansiennitet. Satsen for funksjonstillegg ble økt med kr. 1000,- til kr. 16 000,- på årsbasis.
Sykehusapotekene HF:
Et generelt tillegg pr 1. februar 2009 på kr. 2,50,- pr time inkludert det sentrale tillegget
Apotekene Vest HF:
Et generelt tillegg pr 1. april 2009 på kr 9250,- inkludert det sentrale tillegget. I tillegg en økning av funksjonstillegget for ledende apotekteknikere i hel stilling på kr. 3000,-.
NMD/Vitus:
Et generelt tillegg pr 1. april 2009 på kr. 3744,- I tillegg ble det avsatt en lønnspott på 1,05 % til individuell fordeling.
Arbeidstvister og rådgivning
Det har ikke vært mange saker som dreier seg om nedbemanning og oppsigelser i 2009. Noen saker har vært alvorlige og involvert vår advokat. Andre saker løses ved enkel rådgivning. De hovedtillitsvalgte deltar aktivt i en del saker i hver enkelt kjede.
Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen)
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv skal bidra til:
Å redusere sykefraværet
Å få flere med redusert arbeidsevne på jobb
Å bidra til å øke den reelle pensjonsalderen
Det er fortsatt slik at sykefravær er den delen av IA-avtalen som får størst oppmerksomhet.
De fleste apotek har inngått IA-avtale. Farmasiforbundet har ikke noen dokumentasjon på om det har påvirket utviklingen på de tre områdene i intensjonsavtalen. Det er de hovedtillitsvalgte som har kontakt med kjedene. I følge tallene fra SSB var det i apotek noe høyere sykefravær (7 %) enn arbeidslivet ellers (6 %).
YS
Farmasiforbundet er representert i to sektorer i YS, YS privat og YS Spekter. Der deltar forbundets representant i sektorstyremøter og forhandlinger. Forbundsleder deltar i YS’ representantskapsmøte og på forbundsledersamlinger. Farmasiforbundet deltok på YS-konferansen i oktober, YS Spekters tariffkonferanse og YS privats konferanse. Forbundet var også representert under hovedavtaleforhandlinger i HSH.
Likestilling
Likestillingsarbeidet i YS er organisert med et likestillingsråd for likestilling mellom kjønnene, og i tillegg arbeidsgrupper for hvert av diskrimineringsgrunnlagene etnisitet/religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.
Vetle Daler og Kari-Ann Johnsen har deltatt på møtene i YS’ likestillingsråd i 2009. YS’ likestillingspris ble tildelt Margreth Olin.
Pensjon
Alle medlemmer i apotek er tilknyttet Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). POA er en bruttoordning som garanterer 66 % pensjon. Det vil si at POA kompenserer endringer i folketrygden og vil dermed skjerme medlemmene for endringer i folketrygden. POA er en lovbestemt og tariffavtalt ordning.
Styret i POA legger stor vekt på å ha en god og sikker økonomi. For Farmasiforbundet er det viktig at POA videreføres også i fremtiden, og at ordningen sikres en god økonomi som gjør at alle medlemmene har tillit til ordningen.
OU-fondskonferanse
Sentralstyret og hovedtillitsvalgte i Apotek1 og Alliance/Boots deltok på den årlige OU-fondskonferansen sammen med representanter fra HSH og NFF.
HSHs OU-fond (opplærings- og utviklingsfond) avsetter hvert år midler til støtte til opplærings- og utviklingstiltak for ansatte, tillitsvalgte og ledelse. Opplysnings- og utdanningstiltakene skal blant annet ta sikte på skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produktivitet, miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål.
- Det var viktig både for oss og YS at oppgjøret skulle ha en god likelønnsprofil og sikre en god lønnsutvikling for kvinnedominerte grupper. Jeg er glad for at vi lyktes med å få gjennomslag for dette, sier Berit Regland.
Apotekteknikeren 3/2009
- Farmasiforbundet er verdifullt for YS. Dere har mye å tilføre oss som forbund, og bidrar med dyktige medarbeidere, kunnskap og stor arbeidskapasitet. Det sier Christopher Navelsaker, Farmasiforbundets mann i hovedorganisasjonen der forbundet har vært med i ti år.
Apotekteknikeren 8/2009
Utdanning og kompetanse
Grunnutdanningen
Det er nå 13 videregående skoler som tilbyr apotekteknikerutdanning. 283 nye apotekteknikere ble ferdigutdannet i 2009. Av disse var det 70 som strøk til eksamen, slik at 213 elever besto eksamen i 2009. Antall ferdigutdannede apotekteknikere er økende.
2006: 112 ferdigutdannet
2007: 171 ferdigutdannet
2008: 153 ferdigutdannet
Kurs for tillitsvalgte
Det ble i 2009 gjennomført tre kurs for lokale tillitsvalgte: Ett trinn I-kurs, ett trinn II-kurs og ett trinn III-kurs. Hvert av kursene hadde ca 20 deltakere. Det ble gjennomført følgende kurs for sentralstyret og de hovedtillitsvalgte:
Kommunikasjon
Organisasjonsteori (med alle regionsstyrene)
Engelsk (Rita Riksfjord Antonsen og Inger Johanne Opseth)
Etterutdanningen
Apotekforeningen tilbyr etter- og videreutdanning til apotekteknikere, både som kurshefter og som samlingskurs. De fleste samlingskursene arrangeres i Apotekforeningens kurslokaler på Majorstua i Oslo, men det tilbys også kurs andre steder i landet. Tilsammen 210 apotekteknikere fullførte et av Apotekforeningens korte samlingskurs i 2009. 16 apotekteknikere gjennomførte sertifiseringskurs.
Videreutdanningen
Apotekforeningens opplæringsvirksomhet inneholder også en videreutdanning som tilbys i samarbeid med Høgskolen i Namsos. Til sammen gir de tre modulene 30 studiepoeng. Sju apotekteknikere tok videreutdanning i de tre modulene i 2009
Ved slutten av året var rundt 70 apotekteknikere i gang med videreutdanning til reseptar, i regi av de tre apotekkjedene.
Farmasiforbundet følger dem tett, og ønsker at disse fortsetter som medlemmer både under utdanningen og når de er ferdigutdannet.
Autorisasjonsordningen
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAFH autoriserte til sammen 241 apotekteknikere i 2009.
Stipend
Farmasiforbundet deler to ganger i året ut utdanningsstipend til medlemmer som ønsker å ta fagutdanning eller en videreutdanning. I utgangspunktet gis det stipend til alle typer utdanninger etter søknad. For 2009 ble det delt ut kr 59.900,- til 37 personer.
Kommunikasjon og profilering
Apotekteknikeren
Apotekteknikeren kom i 2009 ut med ni nummer. Bladet brekkes om hos RM Grafika og trykkes hos Stens trykkeri i Dilling. Annonsesalget tas hånd om av HS Media på Kirkenær. Medlemsbladet er det viktigste bindeleddet mellom Farmasiforbundet og medlemmene og den viktigste identitetsskaperen for yrkesgruppa. Fra nr 1 – 2009 fikk bladet ny, mer moderne design og samtidig ble formatet noe endret.
Hjemmeside og nyhetsbrev
Farmasiforbundets hjemmeside er en stadig viktigere informasjonskanal for forbundet, og det forventes at det meste av relevant informasjon finnes her. Marius Larsson og Vetle Daler deler ansvaret for hjemmesiden mellom seg - Marius Larsson er teknisk ansvarlig og Vetle Daler er webredaktør med ansvar for redaksjonelt innhold. Det er sendt ut fire nyhetsbrev på faks til apotekene. I tillegg er det sendt ut en rekke informasjonsbrev og tariffinformasjonsbrev på faks. Faks fungerer fortsatt som den beste kommunikasjonskanalen til medlemmene, som i varierende grad er aktive på e-post og internett. Spesielt viktig er dette under tariff- og lønnsoppgjør når tillitsvalgte og medlemmer ønsker rask og pålitelig informasjon.
Yrkesrekruttering
Farmasiforbundets rekrutteringsopplegg apotektekniker.no brukes flittig ved skolebesøk, messer o.a., og fungerer bra. I januar deltok vi på messa ”Utdanning og yrke” i Lillestrøm, i samarbeid med flere andre YS-forbund. Regionene bidro i stor grad når det gjelder deltakelse på utdanningsmesser og skolebesøk i løpet av året. Hver region har sin ”skolekontakt”, som har hovedansvaret for skolebesøk og messer i regionen. Det ble holdt kurs/samling for skolekontaktene i Oslo i september.
Internasjonalt samarbeid
CEPT – Committee of European Pharmacy Technicians
CEPT er et samarbeid mellom apotekteknikere fra land i Europa. Møtet ble arrangert i Lille, Frankrike 2. – 4. juni. Rita Riksfjord Antonsen og Inger Johanne Opseth deltok fra Norge.
Nordisk møte
Farmasiforbundet var vertskap for Nordisk møte 2009. Arrangementet var lagt til Tønsberg, 19. - 22. august, og representanter fra alle de fem nordiske landene deltok. Temaene på konferansen varierte fra beskrivelser av dagens apoteksituasjon i Norge til arbeidsmiljø i Danmark. Fra Norge deltok arbeidsutvalget, representanter fra sentralstyret, og Kari-Ann Johnsen og Renate Messel Hegre fra sekretariatet.
Farmakonomdagen 15. mars i Odense i Danmark
Venke Høyland og Rita Riksfjord Antonsen representerte Farmasiforbundet.
Internasjonalt solidaritetsarbeid
Farmasiforbundet setter hvert år av midler til internasjonalt solidaritetsarbeid med tilknytning til helsearbeid. Farmasiforbundet har et samarbeid med Leger uten grenser, og årets tilskudd gikk til Leger uten grensers prosjekter i Liberias hovedstad Monrovia.
I tillegg ga Farmasiforbundet kr 5 000,- til Amnesty International, og en krone pr medlem til tv-aksjonen i samarbeid med YS.
Apotekforeningens opplæringsvirksomhet ønsker å vite mer om apotekteknikernes opplæringsbehov slik at vi bedre kan tilpasse kurstilbudet vårt. Vi ber deg svare på noen få spørsmål og sende svar enten på faks (22 60 81 73) eller på apotek.no under Kurs og opplæring. Her vil du finne spørreskjemaet og kan skrive inn svarene dine direkte.
1. Har du deltatt på kurs i regi av Apotekforeningens opplæringsvirksomhet?
Hva savner du? .................................................................................................................................................................................
3. Ønsker du opplæring tilrettelagt på andre måter enn kurssamlinger og skriftlig materiell?
q Ja q Nei
Hvis ja, hvordan? .............................................................................................................................................................................
Meld deg på kurs!
Vi minner vi om høstens kurs – se nettsidene våre apotek.no og gå inn på Kurs og opplæring. I skrivende stund er påmeldingstallene lave. Uforholdsmessig mange påmeldinger sendes oss etter at påmeldingsfristen er utløpt. Dette fører til at vi unødig avlyser kurs. Hvis du ønsker mer informasjon om kursene enn det du finner på nett, er du velkommen til å ta telefonisk kontakt med oss.
Se apotek.no for mer info om Apotekforeningens kurstilbud.
5/2010
Utreder ny organisasjon
Apotekforeningen og Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi utreder samarbeid om etter- og videreutdanning og utvikling av apotekpraksis.
Tekst: Vetle Daler
I juninummeret av Apotekforeningens tidsskrift lyste Apotekforeningen og Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi ut et engasjement som utreder til ny organisasjon for etter- og videreutdanning og utvikling av apotekpraksis. Utredningsarbeidet skal skje i nært samarbeid med oppdragsgiverne og resten av apotekbransjen. Den ferdige rapporten skal være beslutningsgrunnlag for eventuell etablering av en ny organisasjon. I annonsen stod bl.a. følgende om mandat for utredningsarbeidet:
- Hensikt med og begrunnelse for opprettelse av ny modell for etter- og videreutdanning
- Eksempler på aktuelle etter- og videreutdanningsområder og temaer
I det påfølgende nummeret av Apotekforeningens tidsskrift kunne man lese at fagsjef i Apotek 1, Christine Frigaard, er ansatt som utreder. Hun poengterer her at kunnskap er ferskvare og at den skal være nyttig og relevant. Kunnskap må altså oppdateres og vedlikeholdes. Hun gleder seg til å høre hvilke ønsker og forventninger arbeidsgivere og arbeidstakere har til et etter- og videreutdanningstilbud.
- Det er deres behov som er viktigst og styrende for hvordan et nytt tilbud skal utformes, sier Frigaard.
Glukosamin: – Et tilskudd uten effekt
Har glukosamin samme effekt som sukkerkuler? Flere nye studier fastslår at det populære tilskuddet ikke hjelper mot artrosesmerter.
Tekst: Ellenor Mathisen
I løpet av en treårsperiode ble det solgt glukosamin for 70 millioner kroner i Norge. I starten kostet ett års forbruk for én pasient over 2000 kroner – for et tilskudd hvor effekten fortsatt er svært omdiskutert.
Dette gjorde etter hvert spesialist i allmennmedisin og idrettslege ved Norsk idrettsmedisinsk institutt (NIMI)
Hilde Moseby Berge, bekymret.
– Pasienter med artrose er villig til å betale mye for
legemidler som kan gi bedre livskvalitet. Men jeg reagerte på at de brukte penger på et produkt som ikke hadde en vitenskapelig dokumentert effekt, sier hun.
Sammen med tre andre leger utførte hun en undersøkelse basert på tall fra Reseptregisteret. Her så de på uthenting av resepter på glukosamin for årene 2004, 2005 og 2006. – Vi ville se om glukosamin førte til mindre bruk av andre smertestillende midler; noe som eventuelt ville være gunstig fordi glukosamin gir færre bivirkninger, forklarer hun.
Økt bruk
Undersøkelsen ble presentert i en artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i august i år.
De fant at 90 000 pasienter løste inn resepter på et glukosaminpreparat i løpet av tre år. I dag koster ett års forbruk 1250 kroner per pasient, og refunderes ikke gjennom blåreseptordningen.
86 prosent av pasientene var over 50 år, og 69 prosent var kvinner. Spesialister i allmennmedisin stod for 84 prosent av utskrivningen, mens revmatologer og ortopeder stod for resten. Av pasientene som brukte tilskuddet jevnlig, fikk 19 prosent ordinert NSAID-produkter for artrose og 22 prosent brukte kodeinholdige analgetika.
– Dessverre fikk vi ikke sett på sammenhengen med Paracet da vi hentet våre data fra Reseptregistret. Men i vårt store datamateriale på 91 107 pasienter og 297 558 glukosaminresepter, fant vi at bruk av glukosamin ikke førte til redusert forbruk av kodeinholdig analgetika og at bruken av NSAID-preparater tvert i mot økte med bruk av glukosamin, påpeker Moseby Berge.
– Manglende effekt
Undersøkelsen viser at mange pasienter avslutter behandlingen etter kort tid.
– Forbruksmønsteret viste at fire av ti hentet ut bare én resept i løpet av tre år. Det tror vi også tyder på at pasientene opplevde en manglende effekt. Hos disse førte ikke glukosaminbruken til redusert bruk av andre NSAIDpreparater. Dette styrker vår mistanke om at den kliniske effekten av glukosamin ved artrose er beskjeden – eller mangler helt, sier hun.
Forfatterne bak undersøkelsen konkluderer derfor med at glukosamin ikke fører til redusert bruk av andre smertestillende midler, og at tilskuddet derfor ikke har en smertestillende effekt.
– Pasienter med artrose er villig til å betale mye for legemidler som kan gi bedre livskvalitet. Men jeg reagerte på at de brukte penger på et produkt som ikke hadde en vitenskapelig dokumentert effekt, sier Hilde Moseby Berge.
Omdiskutert
Moseby Berge påpeker at det var umulig å avgjøre om glukosamin virker fordi pasientene får flere behandlingsformer samtidig, og fordi sykdomsforløpet fluktuerer naturlig.
– Sammensetningen av glukosamin har vært omdiskutert. I tillegg er utvalget av preparater stort. Her i landet har pasientene forhåpentligvis fått en anbefalt dose og kombinasjon på resept. Men i Storbritannia er det f eks svært vanskelig selv for fagfolk å kunne velge ’riktig’ preparat fordi utvalget av glukosamin i de lokale matbutikkene er veldig stort, forteller hun.
Ryggstudie
En norsk studie om bruk glukosamin mot ryggsmerter ble publisert i The Journal of the American Medical Association i juli i år. Studien ble ledet av Philip Wilkens ved Oslo universitetssykehus, og teamet undersøkte hvilken effekt glukosamin hadde på 250 pasienter over 25 år med kroniske ryggsmerter.
Deltakerne ble sjekket to ganger; først etter seks måneder og så igjen etter ett år. Resultatet viste at det ikke var statistisk signifikant forskjell på de som tok glukosamin og kontrollgruppen som fikk placebo.
Hilde Moseby Berge sier at ryggstudien til Philip Wilkens er en godt gjennomført klinisk studie.
– Den viser ingen av effekt av glukosamin ved kroniske
ryggsmerter. Dermed støtter heller ikke denne studien videre bruk av tilskuddet. Problemet med ryggstudier er at også graden av smerte varierer naturlig i løpet av ett år, og mange faktorer påvirker smertebildet. Men det var ingen forskjell i de to gruppene, heller ikke når det gjaldt nedbryting av brusk, påpeker hun.
Kondroitin
I september i år ble en undersøkelse om glukosamin og kondroitin publisert i tidsskriftet British Medical Journal. Sveitsiske forskere gikk gjennom ulike studier hvor totalt 3.803 pasienter med artrose i kne og hofte deltok. Pasientene hadde fått enten glukosamin eller kondroitin eller begge deler; glukosamin mot smerter og kondroitin mot tap av brusk. Resultatet viste at verken glukosamin eller kondroitin hadde noen effekt verken mot smerter eller mot nedbryting av brusk.
Ifølge de sveitiske forskerne var salget av glukosamin på verdensbasis cirka to milliarder dollar i 2008; en økning på hele 60 prosent fra 2003. Forskerne fant at det er spesielt allmennleger og revmatologer som står for utskrivning av glukosamin og kondroitin. Men i de fleste land er produktene ikke reseptbelagt, og artrosepasienter kan velge selv hvilke tilskudd de skal ta.
Brusk
RELIS
Pål-Didrik Hoff Roland er legemiddelrådgiver i RELIS
Midt-Norge. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) driver produsentuavhengig legemiddelinformasjon, og finansieres ved tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Roland er en av forfatterne bak en artikkel om glukosamin som stod i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2007. I artikkelen påpekte forfatterne at glukosamin ikke oppfyller grunnleggende dokumentasjonskrav, og derfor ikke bør ha status som legemiddel.
– I litteraturen henvises det ofte til at glukosamin kan inkorporeres i kondroitin i bruskvev – og derved redusere eller hindre degenerasjon og smerter. Men for fagfolk er denne virkningsmekanismen helt ukjent, sier han.
«Normalt må de som selger et legemiddel dokumentere at det virker. I dette tilfelle mener vi at det ikke er bevist. Når et legemiddel er godkjent, ligger det jo en forventning om at effekten er dokumentert – både for behandler og ikke minst for pasienten.»
– Ikke legemiddel
Artikkelforfatterne påpekte at glukosaminbehandling verken er ’evidensbasert’ eller ’medisin’, og at det er meget uheldig at virkningsløse substanser godkjennes som legemidler. Ifølge Statens legemiddelverk (SLV), var basis for å godkjenne glukosamin som et legemiddel, ’bibliografisk dokumentasjon.’
Roland hevder at vedtaket har medført at ansvaret i stedet legges på fagpersoner som ikke har en økonomisk agenda når det gjelder glukosamin.
Hilde Moseby Berge sier at de på grunnlag av disse studiene, ikke støtter videre anbefaling av glukosamin som legemiddel for artrosepasienter. – Vi anbefaler også at det iverksettes mye strengere markedsføringsregler for produkter som påstår å kunne stoppe nedbryting av brusk. Det samme må gjelde for markedsføring for produkter som hevder at de kan gjenoppbygge brusk og dermed gi pasientene et bedre liv. Hun forteller at mange pasienter er villig til å betale mye for tilskudd som hevder kan gi dem mindre smerter. Men hun mener at de i i stedet blir lurt til å kjøpe produkter som ikke kan vise til en vitenskaplig dokumentert effekt.
– Normalt må de som selger et legemiddel dokumentere at det virker. I dette tilfelle mener vi at det ikke er bevist. Når et legemiddel er godkjent, ligger det jo en forventning om at effekten er dokumentert – både for behandler og ikke minst for pasienten. Når det gjelder glukosamin er bevisbyrden blitt endret slik at andre må bevise at tilskuddet ikke har effekt, påpeker han.
Nå ber de Legemiddelverket om å reversere godkjenningen.
– Selv om SLV har godkjent tilskuddet, har RELIS likevel en plikt til å informere omverdenen at glukosamin faktisk ikke har noen effekt verken ved artrose eller andre sykdommer. Vi mener at glukosamin ikke bør omsettes i det hele tatt, og ser det som vår plikt å ikke anbefale bruk av det, påpeker han.
– Innvilget reseptfritak
Steinar Madsen i Statens legemiddelverk (SLV) sier i en kommentar at hittil i år har to produsenter av glukosaminpreparater søkt om reseptfritak, og fått disse innvilget. Kommer det flere søknader, vil SLV vurdere om også disse kan tas av reseptordningen fordi det nå er blitt mer usikkert om glukosamin har noen effekt på artrosesmerter.
– Risikoen for bivirkninger er nærmest ikke-eksisterende for slike tilskudd. Smertene pasientene har, kan derfor skyldes andre årsaker enn slitasjegikt. Vi anbefaler derfor at behandling med glukosamin skjer i samråd med lege, sier han.
– Keiserens nye klær
Gisle Roksund er leder for Norsk forening for allmennmedisin. Han mener at glukosamin fikk en ufortjent stor plass fordi det kom på markedet rett etter at Vioxx ble trukket fra markedet fordi medikamentet viste seg å ha store og uheldige bivirkninger.
– Glukosamin er en type ’kunden har alltid rett’forskrivning. Tilskuddet har ingen beviselig effekt, men pasientene tror på det, og vil ha det. Og så bøyer vi av og skriver ut en resept, sier han.
Roksund tror at glukosamin fremstår som et bivirkningsfritt alternativ for artrosepasienter, men at tilskuddet etter hvert har vist seg å være mer i tråd med ’keiserens nye klær.’
– Glukosamin er lite virksomt, og bør knapt forskrives, sier han.
– Ga håp
Erik Rødevand er avdelingsoverlege på revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital og leder for Norsk Revmatologisk Forening. Han forteller at da tilskuddet kom på markedet ble det sett på med optimisme, men at erfaringene viser at det ikke har noen effekt på artrosesmerter.
– Enkelte pasienter mener likevel har det gir symptomlindring, og vil ha glukosamin. Markedsføringen har vær sterk, og noen studier har muligens vist at det har en viss effekt, påpeker han.
Fordi glukosamin er reseptbelagt i Norge, mener Rødevand at det skaper usikkerhet både for leger og pasienter.
– Jeg mener at glukosamin ikke lenger bør være reseptbelagt fordi det ikke finnes vitenskapelig bevis for at det virker. Det finnes heller ikke noen medikamenter som kan bygge brusk, og kondroitintilskudd er derfor bortkastede penger for pasienter med artrose, sier han.
– Må dokumenteres
Kondroitin er ikke et legemiddel, og i markedsføringen hevder produsentene at tilskuddet kan bygge brusk.
Anne Kristi Sommer er rådgiver i Mattilsynet. Hun forteller at Norge implementerte EUs forordning om ernærings- og helsepåstander 1. mars i år.
– Heretter skal alle helsepåstander være godkjent i EUkommisjonen før de er lovlig å bruke. Arbeidet med vurderingene og godkjenningene er ikke ferdigstilt ennå.
Fram til overgangsperioden er over, bruker Mattilsynet den nasjonale forvaltningspraksisen som bygger på den såkalte Syse-lista. Her finner man definisjoner om hva som er lovlige helsespåstander. Dersom et produkt blir markedsført med en påstand om effekt, skal effekten være vitenskapelig dokumentert. Hvis ikke, er det ikke lov å bruke en slik påstand.
Skeptisk
Sommer påpeker at Mattilsynets oppgave ikke er å gi råd om bruken av forskjellige kosttilskudd, men at det er den enkelte produsents eget ansvar å påse at produktene deres markedsføres etter gjeldende regelverk.
– Vårt råd til forbrukerne er at de generelt bør være mer skeptiske til produkter som lover mye, og at de må undersøke hva de inneholder. De bør heller ikke kjøpe produkter fra useriøse nettbutikker. Dersom de tar reseptbelagte medisiner, bør de alltid rådføre seg med fastlegen før de begynner å ta kosttilskudd i tillegg, sier hun. farmasiliv 4/2010 • 33
Steinar Madsen i Statens legemiddelverk (Foto: SLV).
Bisfosfonater øker risikoen for spiserørskreft
Mer enn fem års bruk av bisfosfonater viser en økt risiko for å utvikle kreft i spiserøret.
Tekst: Ellenor Mathisen
Bisfosfonater er et legemiddel som brukes for å forebygge osteoporose. I Norge har forbruket vært ganske stabilt de siste fem årene; det vil si ni døgndefinerte doser per 1000 innbyggere per dag. Opplysninger fra legemiddelstatistikk.no viser at nesten 90 prosent av brukerne er kvinner, og 57.000 personer hentet ut minst én resept på bisfosfonater i 2009. Men nå viser en studie publisert i British Medical Journal at mer enn fem års bruk av bisfosfonater fordobler risikoen for å utvikle kreft i spiserøret. Legemidlet gis som tabletter eller injeksjon, men denne studien har kun sett på tablettbruk.
Eldre pasienter
Forskerne bak studien sier at resultatene vekker bekymring, men at de foreløpig ikke vil oppfordre leger til å endre sin utskrivingspraksis. Bisfosfonater gis vanligvis til eldre pasienter for å forhindre benskjørhet.
– Dette er den første større studien hvor man har fulgt pasienter over lang tid, sier dr Jane Green ved Oxford University Cancer Epidemiology Unit. Green og hennes kolleger hentet ut opplysninger fra databasen til UK General Practice Research. Her analyserte de data fra 3000 menn og kvinner over 40 år som hadde fått diagnosen spiserør-, magesekk-, eller tykktarmskreft mellom 1995 og 2005.
Fem år
Resultatet viser at pasienter som hadde tatt ut 10 eller flere resepter på bisfosfonater og pasienter som hadde tatt ut resepter over fem år, hadde nesten en fordoblet risiko for å utvikle spiserørskreft sammenlignet med de som ikke brukte slike tabletter.
I Europa og Nord-Amerika er forekomsten av spiserørskreft blant personer mellom 60 og 79 år, vanligvis én per 1000 over en fem års periode. Ved bruk av bisfosfonater kan det gi en økning til cirka to per 1000 i løpet av fem år. Pasienter som hadde tatt ut én eller flere resepter med bisfosfonater, hadde 30 prosent høyere risiko for å utvikle spiserørskreft enn de som aldri hadde brukt dette. Forskerne fant derimot ingen sammenheng mellom bruk av bisfosfonater og magesekk- og tykktarmskreft. Men bisfosfonater er kjent for å føre til irritasjon i spiserøret.
Informere
Green påpeker at risikoen for benskjørhet øker med alderen, og at det fører til mer bruk av bisfosfonater. – Det er viktig å se våre funn i et større perspektiv.
Bisfosfonater er et ganske vanlig legemiddel, og vi vet fortsatt ikke nok om risikoen ved fordeler og ulemper ved lang tids bruk av dette, påpeker hun.
Diane Wysowski i det amerikanske legemiddelverket (FDA) sier i en kommentar til studien at leger bør være klar over faren for spiserørskreft, og overveie nøye fordeler og
Ikke fraråde
Ragnar M. Joakimsen er endokrinolog og konstituert overlege på medisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Han syns studien er interessant, men sier at han foreløpig ikke vil fraråde bruk av bisfosfonater.
– Dette er en såkalt observasjonsstudie, og slike studier er beryktet for å kunne påvise assosiasjoner som ikke nødvendigvis tilsier en årsakssammenheng. Studien viser
dog ingen økning av kreft i magesekk eller tykktarm, og gjør det mer sannsynlig at bisfosfonater kan forårsake kreft i spiserøret, men mindre sannsynlig at andre faktorer forklarer funnet, påpeker han.
Joakimsen mener det er en god grunn til at man nå raskt bør granske dette i andre store populasjoner for å se om funnene er konsistente og representerer en årsakssammenheng.
– Samtidig er det viktig å få avklart om risikoen også gjelder for bisfosfonater som gis som injeksjoner. Forebyggende medisin er vanskelig og krevende. Det er derfor viktig med dokumentasjon som viser at slike tiltak er trygge, og de krever i tillegg at man gjennomfører store studier, sier han.
Gå deg sterk – og smart
Alle vet at å gå er godt for kroppen. Men nå viser studier at å gå også holder hjernen ung.
Tekst: Ellenor Mathisen ulemper ved bisfosfonater. Hun ber derfor leger om å gi sine pasienter beskjed om de må si fra hvis de får problemer med svelget eller halsen, bryst- eller mageproblemer. Da kan de raskt bli sjekket for se om de bør fortsette å ta medikamentet.
Forskning viser at når man går øker forbindelsen mellom de ulike nervecellene i hjernen; noe som vanligvis avtar med økende alder og grånende hår.
Disse forbindelsene blir normalt mindre etter som vi blir eldre, sier dr Arthur F. Kramer ved University of Illinois. Han har ledet en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Ageing Neuroscience. Den viser at ved aktiviteter som aerob trening, ble hjernefunksjonen bedret. Ikke fordi deltakerne ble i bedre fysisk form, men som følge av aktivering og fleksibel bruk av kognitive nettverk i hjernen. Når man går, utfører hjernen ulike mentale oppgaver. Den ’overvåker’ og ’oppdateres’ hele tiden pga skiftende pga skiftende oppmerksomhetsfokus, og må veksle mellom de ulike oppgavene.
Ung hjerne
70 utrente deltakere mellom 60 og 80 år deltok i denne studien hvor de måtte gå turer i ett år. Kontrollgruppen bestod av personer i 20-30 alderen, som drev med lett styrke- og balansetrening, yoga og utstrekkingsøvelser.
Deltakerne som måtte gå fikk den største uttellingen, og den var ikke bare fysisk. Hjernefunksjonen ble målt med MR for å undersøke om hjernens nettverk hadde endret seg. Resultatet viste at deltakerne i gå-gruppen fikk bedre hukommelse, de ble mer oppmerksomme og en rekke andre kognitive prosesser ble bedre.
Deltakerne i kontrollgruppen fikk også bedret hjernefunksjon, men i andre deler av hjernen enn gå-gruppen. Dette skjedde spesielt når de måtte lære seg nye øvelser. Og mens de eldre ble fysisk sprekere, økte også forbindelsen mellom ulike nettverk på ulike steder i hjernen. Den ble rett og slett mer lik hjernen til de unge i kontrollgruppen.
Gjentakelser
Men resultatene skjedde ikke over natta. Effekten blant deltakerne i gå-gruppen kom først etter at de hadde trent i 12 måneder. Etter seks måneder fant ikke forskerne noen signifikant forskjell.
Resultatene fra studien kommer ikke overraskende på Lynn Miller, professor ved the American College of Sports Medicine. – Selv om det å gå ser ut for å være en enkel aktivitet, jobber faktisk hjernen aktivt med å integrere informasjonen fra ulike kilder, sier hun i en kommentar. Når man går, får hjernen informasjon fra både syn og hørsel – men også fra muskler og ledd. De gir beskjed om hvor foten er, hvor mye kraft den bruker.
– Det er viktig å gå fordi det er repetitivt. Hjernen liker gjentakelser og husker aktiviteten. Selv om noe endrer seg
med økende alder, trenger det ikke å skje så raskt som det gjør hos enkelte. Reaksjonsevnen blir nedsatt med alderen, men fysisk aktivitet kan utsette dette, påpeker hun.
Plastisk
Tora Bonnevie er lege og doktorgradsstudent ved Kavliinstituttet i Trondheim. Hun sier i en kommentar at enkelte aldersspesifikke endringer i hjernefunksjonen faktisk kan reverseres. Og at noe så enkelt som å gå, ser ut for å være alt som skal til.
– Funnene bekrefter at hjernen er enormt plastisk, og at den kan forandre seg ut fra hvordan den blir brukt. Hele prinsippet for hvordan hjernen virker er at forbindelsene som blir brukt, styrkes. Men det betyr også at forbindelser og nettverk som ikke blir brukt, forfaller. Samtidig betyr plastisiteten at hjernen har en enorm evne til å reorganisere forbindelser og trene opp igjen funksjoner som har forfalt eller blitt skadet. Dette er kunnskap vi bør utnytte, påpeker hun.
Fysisk aktivitet er altså ikke bare sunt for kroppen, men også for hjernen. Nye inntrykk og utfordringer bidrar til å opprettholde forbindelsene i hjernen eller til at de kan bygges opp igjen.
– ’Det gror ikke mose på en rullende stein’, heter det. Da kan man jo spekulere på om ikke en tur ut i naturen gir mange flere inntrykk og krever mer variert motorikk enn å gå på en tredemølle – og at en skogstur er med på å trimme hjernen bedre. Men akkurat denne forskjellen blir ikke kommentert i studien, sier Bonnevie.
HPV-vaksinen effektiv også for voksne kvinner
En ny studie viser at vaksinen som i dag gis til unge jenter, har en forebyggende effekt også hos kvinner opptil 45 år.
Tekst: Ellenor Mathisen
Resultatene fra studien ble presentert på en europeisk legekongress i Monte Carlo tidligere i år. 3819 kvinner fra 24 til 45 år fra ulike land deltok i undersøkelsen. Ingen av
kvinnene hadde hatt noen form for livmorhalssykdommer i løpet av de siste fem år. De ble fulgt opp over en periode på cirka fire år, og resultatene viste at vaksinen var 95,7
prosent effektiv mot HPV-infeksjoner, forstadier til livmorhalskreft, celleforandringer og kjønnsvorter.
Mindre risiko
Ole-Erik Iversen er professor og overlege på Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. På kongressen la han fram resultater fra en ny studie han har vært med på å gjennomføre. Den viser at kvinner som tidligere hadde gjennomgått kirurgisk behandling for celleforandringer i livmorhalsen, har betydelig mindre risiko for ny behandling dersom de blir vaksinert.
Det kirurgiske inngrepet kan gi svekket livmorhals og økt risiko for senaborter i tillegg til å føde for tidligere i senere svangerskap. Hver år må over 3000 kvinner her i landet opereres for slike celleforandringer. Studien viser også at vaksinen kan forhindre like mange tilfeller av alvorlige celleforandringer i en allerede smittet gruppe som i en usmittet gruppe.
God effekt
Kvinner fortsetter imidlertid å være utsatt for HPV-infeksjoner og livmorhalskreft. Norsk Gynekologisk Forening mener at det biologisk sett ikke er en absolutt øvre aldersgrense for hvem som kan ha nytte av vaksinen.
– Biologisk er dette ikke overraskende fordi vet hvordan vaksiner virker og kjenner til både forekomst og spredning av HPV-infeksjoner. Men kvinner i stabile forhold hvor begge er monogame, er mindre utsatt, påpeker Iversen. Han understreker at med nye partnere vil det alltid være en viss risiko for ny infeksjon. Hos kvinner i alderen 40-50 år har man sett stigning i antall nye HPV-infeksjoner.
– Dette mener man skyldes mange skilsmisser og nye parforhold hos denne aldersgruppen, sier han.
Unge menn
På kongressen ble resultatene fra en tredje studie presentert hvor 598 unge menn mellom 16 og 26 år ble fulgt over tre år. Den viste at deltakere som fikk tre injeksjoner av vaksinen, hadde redusert risikoen for å utvikle
analkreft og forstadier til lesjoner i anus med 77 prosent – sammenlignet med gruppen som fikk injeksjoner med placebo. Ingen av de 598 deltakerne i studien utviklet analkreft. Men 24 menn som fikk placebo og fem som fikk vaksinen, utviklet forstadier til lesjoner i anus.
300 tilfeller
I Europa er livmorhalskreft den nest hyppigste kreftformen etter brystkreft, hos kvinner mellom 15 og 44 år. Hvert år dør cirka 30.000 europeiske kvinner av sykdommen. Dette tallet går nå ned fordi kvinner får tilbud om celleprøver.
I Norge blir det registrert cirka 300 nye tilfeller av livmorhalskreft hvert år. Humant papillomavirus (HPV) gir normalt ikke symptomer. Omtrent 75 prosent av seksuelt aktive personer utsettes for viruset i løpet av livet. Selv om 90 prosent av kvinner som blir smittet blir kvitt sykdommen, kan leger ikke forutsi hvilke infeksjoner som utvikler seg til sykdom og kreft. Mellom juni 2006 og september 2009 ble det gitt 55 millioner doser med vaksinen over hele verden.
Narkolepsi kan utløses av infeksjon
En bakterieinfeksjon kan vise seg å være årsaken til søvnsykdommen narkolepsi.
Tekst: Ellenor Mathisen
Narkolepsi fører til at pasienten plutselig faller i søvn. Det kan når som helst; midt i en samtale eller i et møte. De som har sykdommen lider som regel av søvnløshet om natten og trøtthet om dagen. Sterke følelser som f eks et latteranfall utløser lammelse av musklene, som igjen kan føre til at pasienten risikerer å falle om. Sykdommen får derfor store konsekvenser, og påvirker muligheten for at vedkommende kan få utdanning, jobb og familie.
Infeksjon
Nå kan en ny internasjonal studie kanskje føre til en større forståelse for hva som ligger bak sykdommen. Ifølge resultatene kan de som har narkolepsi ha blitt smittet av en
vanlig bakterieinfeksjon like før de utviklet sykdommen.
– Vi ser en økt forekomst av antistoffer mot streptokokker hos pasientene, forteller Poul Jennum, professor i klinisk nevrofysiologi ved Københavns Universitet og en av flere forskere bak undersøkelsen.
Han påpeker at det er spesielt interessant fordi det dreier seg om pasienter som akkurat har utviklet sykdommen.
– Det er for tidlig å si at dette er korrekt, men resultatene tyder på at narkolepsi kan utløses av en bakterieinfeksjon.
Hypokretin
Mange narkoleptikere danner for lite av et stoffet hypokretin som har en avgjørende betydning for regulering av søvn, våkenhet og drømmesøvn. Pasientene kan derfor bevege seg direkte fra være helt våken til drømmetilstand.
Forskerne vil nå prøve å finne ut hvorfor cellene i hjernen som danner hypokretin, blir ødelagt.
Nå tyder resultatet fra undersøkelsen på at hvis pasienten er disponert for sykdommen, kan en bakterieinfeksjon medføre at kroppens immunsystem utløser et angrep på cellene som lager hypokretin. Dermed oppstår det en destabillisering i systemene som kroppen og hjernen bruker til å regulere søvnrytmen med, og narkolepsisymptomene oppstår.
Vanskelig
Forskerne studerte data fra 156 narkoleptikere, og spesielt hos dem som hadde hatt sykdommen i kort tid.
De fant at 68,8 prosent av pasientene som kun hadde vært syk i en kort tid, hadde en økt forekomst av antistoffer mot streptokokker, mens det var omvendt i kontrollgruppen.
Men fordi antistoffene ikke ble funnet hos alle pasientene, er resultatet foreløpig noe forskerne tror kan være en årsak til sykdommen.
– Det skyldes at mange først har fått en diagnose etter å ha hatt sykdommen i mer enn 30 år. Når vi nå f eks leter etter et antistoff hos pasienter, leter vi etter spor av noe som antakelig skjedde for mange år siden, forklarer Jennum. Narkolepsi er vanskelig å diagnostisere fordi et avgjørende symptom som tretthet også ses ved mange andre sykdommer. Dansk Center for Søvnmedicin samler fortsatt
inn data fra narkolepsipasienter, og arbeider med å etterprøve resultatene.
Underdiagnostisert
Prosjektleder Michael B. Lensing ved Regionalt fagmiljø for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Helse SørØst) sier i en kommentar til den danske studien at narkolepsi er sterkt underdiagnostisert i Norge. – En norsk studie om livskvalitet, symptomdebut og tidspunkt for diagnose viser en forsinkelse på 15 år. Vi vet nå at narkolepsi kan starte allerede i tenårene, og jobber derfor aktiv spesielt for å få satt temaet barn/ungdom med narkolepsi på dagsorden. Det norske forskningsmiljøet er dessverre betydelig mindre enn i Danmark. Vi har imidlertid søkt om støtte til opprettelse av en nasjonalt søvnsenter, og venter på en avgjørelse fra Helsedepartementet.
Fakta:
Narkolepsi er en nevrologisk betinget søvnsykdom med ekstrem søvntrang på dagtid som hovedkjennetegn. Søvnigheten kan ikke forklares ut fra andre spesielle sykdommer, manglende søvn eller andre forhold. I Norge har et sted mellom 1000 og 7000 personer denne sykdommen. Symptomene viser seg vanligvis for første gang når personen er i alderen 15-25 år, men som regel ikke senere enn 40-års alderen. Hos en tredjedel debuterer symptomene før fylte 15 år. Når narkolepsi først har oppstått, er sykdommen livslang.
(Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for ADHD/Tourettes syndrom og narkolepsi)
Kalkmangel gjør menn tannløse
Menn
som ikke får
Tekst: Ellenor Mathisen
i seg nok kalk gjennom mat, har økt risiko for å miste tennene.
En dansk undersøkelse viser at menn med et kalkfattig kosthold, har nesten tre ganger så stor risiko for å miste tenner sammenlignet med kvinner. Kvinner ser ut for å bevare tenne sine uansett om de har kalkfattig kosthold eller ikke. Det er første gang forskere har undersøkt forbindelsen mellom et kosthold rik på kalk og evnen til å bevare tennene, og funnene var svært overraskende. Undersøkelsen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Nutrition.
Rammer menn
Tidligere har man alltid hørt at melk styrker tennene mens brus ødelegger tennene. Professor Berit Heitmann i Institut for Forebyggelse ved Bispebjerg Hospital har sammen med seniorforsker Amanda Adegboye gjennom ført studien. – Vi var de første til å se at det var en klar forbindelse mellom kalkmangel og tap av tenner, men at det bare noe som bare skjer hos menn var veldig overraskende, sier hun. Kalk er viktig for både tenner og bygging av benmasse. Det
betyr at hvis man har for lite kalk i kroppen er man antakelig mer utsatt for å få hull i tennene – i tillegg til å utvikle paradontose – en betennelse i tannkjøttet som gjør at tennene løsner.
Passe på
Forskerne kan ikke svare på hvorfor dette bare rammer menn og ikke kvinner. Men de tror det kan ha sammenheng med at kvinner generelt er flinkere til å ta vare på tennene sine, og at det kan motvirke den negative effekten av kalkmangel.
– Vi vet at kvinner pusser tennene oftere enn menn og går regelmessig til tannlegen. Kvinner bruker mer penger på å bevare tennene sine, mens menn ofte trekker dem ut som et billigere alternativ, sier Heitmann.
Men både menn og kvinner har generelt et for lavt kalkinntak fordi de spiser for lite av kalkholdige produkter som melk, yoghurt og ost. Forskerne oppfordrer derfor voksne menn og kvinner til å spise mer melkeprodukter og
grønnsaker som er rik på kalk. Dermed blir man også i stand til å bevare egne tenner lenger.
Mister tenner
Forskerne undersøkte spesielt deltakere som hadde mistet alle tenner sine. Her spilte også kalkinntaket en rolle, og dette gjaldt for begge kjønn. Av deltakere som fikk i seg den anbefalte daglige dosen på 1000-1200 milligram kalk, var det bare 7,6 prosent som var tannløse. Men hos deltakere med et kalkfattig kosthold, hadde 13,7 prosent mistet alle tennene.
I studien har forskerne tatt hensyn til andre faktorer som påvirker tannhelsen; alder, utdannelsesnivå, røyking,
alkohol og sukkerforbruk. Men til tross for alle disse forbeholdene, så forskerne at kalk hadde en statistisk betydning for om deltakerne klarte å bevare tennene sine eller ikke.
Kostvaner
I undersøkelsen deltok 1602 danske menn og kvinner som svarte på spørsmål om sine kostvaner. Forskerne har så fulgt tannstatusen til disse i seks år. De telte deltakernes tenner ved start og ved undersøkelsens slutt. Et voksen person har normalt 28 tenner pluss fire visdomstenner. Cirka én av ti voksne i undersøkelsen mistet alle tennene sine mens de var mellom 35 og 65 år.
Forsiktig med grønn te
Grønn te er bra, men for mye grønn te er ikke bra for kroppen. Stoffene i teen som normalt reduserer risikoen for hjertesykdom og kreft, kan skade lever og nyrer.
Tekst: Ellenor Mathisen
Grønn te inneholder polyfenoler, og disse stoffene er kjent som svært gode mot utvikling av hjertesykdom og kreft.
Men bare hvis man drikker den i moderate mengder. For stort inntak kan føre til leverforgiftning, viser en studie
publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Chemical Research in Toxicology.
Leder for studien, dr Chung Yang ved Rutgers State University i New Jersey sier at man ikke bør drikke mer enn 10 små kopper med grønn te per dag for å forhindre leverog nyreskader.
Døde
I studien fikk gnagere og hunder store mengder polyfenoler, og de døde av leverforgiftning. Dr Yang fant at også mennesker har pådratt seg leverforgiftning etter å ha drukket store mengder av grønn te – samtidig som de har tatt vitamintilskudd som inneholder polyfenoler.
Den gode nyheten er imidlertid at de som pådro seg leverforgiftning fordi de fikk i seg for mye polyfenoler, ble bedre dra de sluttet å ta tablettene. De som startet med tilskuddet igjen, fikk raskt de samme symptomene tilbake. – Grønn te i små mengder er ikke farlig, men folk som også tar tilskudd basert på grønn te, kan få i seg mer enn 50 ganger så mye polyfenoler som det normalt er i én kopp, sier han.
Dry Mouth Caring for Dry Mouth
LINDRER
FUKTER
BESKYTTER
- Munnskyll (868328)
- Spytt erstattende spray (937244)
- Spytt erstattende gel (817026)
- Mild tandkrem (899300)
Så mange som hver fjerde person lider av munntørrhet. Det kan være pga. kroniske sykdommer, men også som bivirkning av de 1300 vanligste medisinene.
GUM ® bioXtra® Dry Mouth gir en umiddelbar og langvarig følelse av naturlig spytt samtidig som den bevarer munnens naturlige beskyttelse for å motvirke de negative effektene av munntørrhet.
• Naturlig aktivt enzymkompleks for å erstatte spyttets antibaktrielle forsvar
• Kolostrumekstrakt gir økt immunforsvar
• En avansert fuktighetsbevarende teknikk for umiddelbar og langvarig komfort
Ta kontakt med Renate Messel Hegre på tlf 22 99 26 64 eller på epost: renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no
Overtid og merarbeid
Vi får ofte henvendelser fra medlemmer som har spørsmål rundt temaet merarbeid og overtid. Hva er forskjellen på merarbeid og overtid? Hva slags kompensasjon har jeg rett på? Hva er pålagt overtid/ merarbeid? Vi vet at dette blir praktisert litt forskjellig, og i noen tilfeller, etter vårt syn, ikke riktig. Det er viktig at dere som medlemmer har kjennskap til tariffavtalenes bestemmelser og hvilke regler som gjelder, slik at dere selv også kan påse at dette blir riktig.
Hva er forskjellen på merarbeid og overtid?
Definisjonen av merarbeid og overtid er i henhold til tariffavtalen følgende:
Merarbeid er pålagt arbeid utover den kontraktmessige arbeidstid, opptil en samlet ukentlig arbeidstid på 36 timer.
Overtid er pålagt arbeidstid utover en samlet ukentlig arbeidstid på 36 timer.
Hva slags kompensasjon har jeg rett på?
I henhold til tariffavtalen (både HSH og Vitus) gjelder følgende kompensasjon:
For merarbeid på hverdager mellom 08.00 og 17.00 og lørdager 08.00 og 13.00 skal hver overskytende arbeidet time regnes som 1 1/3 time. Utenom disse tidspunktene gjelder bestemmelsen for ulempetillegg.
For overtidsarbeid på hverdager mellom 08.00 og 21.00 og lørdager mellom 08.00 og 13.00 skal hver overskytende arbeidet time regnes som 1 ½ time. På hverdager etter kl. 21.00, lørdager etter kl. 13.00 og på søn-, hellig-, og høytidsdager regnes hver overskytende arbeidet time som 2 timer.
Kan jeg velge om jeg vil ha kompensasjonen i form av lønn eller fritid?
I henhold til tariffavalen skal kompensasjon for overtid og merarbeid gis i form av fritid eller som lønn Hvis partene kommer til enighet om at kompensasjon skal
gis i form av avspasering, skal det overskytende alltid utbetales i penger. For eksempel: Du har arbeidet 5 timer overtid og ønsker å avspasere disse timene, noe arbeidsgiver synes er i orden. Du avspaserer da disse 5 timene, time for time, og får overtidstillegget utbetalt som tillegg på vanlig lønn. I henhold til arbeidsmiljøloven kan ikke overtidstillegget konverteres til avspaseringstid.
I de tilfeller hvor partene ikke kommer til enighet om kompensasjonen skal gis i form av fritid eller lønn, skal kompensasjonen gis i form av lønn. Avspasering av overtidstimer er dermed ikke noe arbeidstaker kan kreve eller noe arbeidsgiver kan pålegge den ansatte, da forutsetningen for dette er at partene er enige.
Hva menes med pålagt overtid/merarbeid?
I henhold til tariffavtalen er det slik at dersom apotekets drift gjør det nødvendig, kan apotekteknikeren pålegges merarbeid/overtid.
Vi anser det slik at hvis arbeidsgiver spør/ber en av sine ansatte om å jobbe ekstra, er dette fordi det er nødvendig for apotekets drift, og derfor er å regne som pålagt og skal kompenseres deretter. Dersom du selv ber om å få jobbe ekstra, noe som ikke er pålagt, kan du ikke forvente å få kompensasjon for merarbeid/overtid.
I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Vi syns det er viktig å få frem Farmasiforbundets holdninger, selv om det er forskjellige måter å tolke svar på. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.
Åse Helen Andersen, regionsleder Region nord
Hvor er du?
Noen ganger blir jeg litt frustrert over hvor dårlig kommunikasjon det er mellom noen medlemmer der ute, og de av oss som drifter regionen på vegne av alle medlemmene i Farmasiforbundet.
I dag har vi kommet så langt innen ulike måter å kommunisere på. Foruten det trofaste medlemsbladet, telefon og posten, har vi nå også lenge brukt faks og sist men ikke minst e-post. Farmasiforbundet har også en utmerket hjemmeside med egne linker til de respektive regionene, og er også forøvrig nå også å finne på Facebook.
Da tenker jeg: Hva er det da som gjør at det alltid er noen som sier at de aldri hører noe fra Farmasiforbundet/ regionsstyret når det arrangeres samlinger og møter? Hvorfor er det sånn tross alle våre informasjonskanaler og møteplasser? Det lurer jeg veldig på. Hvor blir det registrert at du/jeg har e-post adresse som kan brukes? Jo, det må jo gis beskjed om, fra meg og deg til de man ønsker å motta informasjon fra. Hvorfor det ikke blir gjort allikevel må hver og en ”snakke med seg selv om”. Forut for et arrangement, det være seg tillitsvalgtsamling eller årsmøte, sender vi ut en invitasjon pr brev i form av en farget brosjyre. Den inneholder informasjon om arrangementet, hva som skal skje, påmelding og tidsfrister. Dette blir sendt til alle apotek som vi er kjent med er etablert i vår region. De er da stilet til Farmasiforbundets tillitsvalgte, der hvor det er valgt og informert til oss om at apoteket har tillitsvalgt. Der hvor det ikke er innmeldt til oss at det er tillitsvalgt, er brevet stilet til ”Farmasiforbundets
medlemmer”. Når påmeldingsfristen går ut tar vi i første omgang en ringerunde til de som ikke har meldt seg på, for å minne om fristen. Ofte er det noe vi må gjøre flere ganger da dette blir glemt på nytt.
Informasjon om det forestående arrangementet blir også lagt ut på vår del av hjemmesiden til Farmasiforbundet, hvor alle som er innom kan lese det. Dette gjør vi for å sikre at alle får informasjonen i tilfelle invitasjonen ikke har nådd rette vedkommende på apotekene.
«Farmasiforbundet kommuniserer med sine medlemmer gjennom etter hvert mange ulike kanaler»
Jeg er for øvrig inne og sjekker min e-postkasse nesten sju dager i uka. Jeg leser mitt medlemsblad, og klikker meg inn på farmasiforbundets hjemmeside med jevne mellomrom. Dette først og fremst for å holde meg oppdatert. For det andre mener jeg også at det av egen interesse å være opptatt av hva som skjer i forbundet mitt. Ikke bare fordi jeg er regionsleder, men også som medlem av et forbund som jeg betaler kontingent til og føler er ”litt mitt”. Hvorfor er det sånn at den
informasjonen som legges ut på regionens del av hjemmesiden i god tid forut for hvert arrangement og møter ikke når frem til alle? Jo, det er fordi det er medlemmer som klikker seg inn på hjemmesiden svært sjelden eller aldri og leser det som står der. Mitt spørsmål er da: Hvem sitt ansvar er det? Da kommer vi inn på det med kommunikasjon. En-veis og to-veis kommunikasjon. Farmasiforbundet kommuniserer med sine medlemmer gjennom etter hvert mange ulike kanaler. Men for at kommunikasjonen kan sies å nå frem må det komme tilbakemeldinger på at informasjonen er mottatt.
Når vi tross alt da ikke oppnår denne to-veis kommunikasjonen, hva gjør vi da? Vi oppfordrer da de som ikke oppnår kontakt med forbundet både sentralt og regionalt om å komme med alternative løsninger. Ta en telefon. Send en e-post. Send en faks. Lag et innlegg og send inn til medlemsbladet. I det hele tatt - ta kontakt så vi kan bli bedre kjent. J
Gravid og glad
Shehadije Zenuni er opptatt av mennesker, service, hudpleie – og pappaperm.
Tekst og foto: Vetle Daler
Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?
Travel, mye å gjøre, lite tid til den enkelte kunde. Men det er trivelige ansatte her, og jeg trives rett og slett godt på jobben.
Hva er det beste med å jobbe i apotek?
Kundeopplevelsene, å hjelpe mennesker. Jeg liker å jobbe med mennesker og yte best mulig service til den enkelte. Dessuten liker jeg hudpleie.
Hva gjør deg til en god apotektekniker?
At jeg er flink til å holde meg oppdatert, og flink til å spørre om ting jeg ikke kan. Og til å høre på kundens behov.
Hva savner du i jobben din?
Mindre stress. Jeg er gravid, så det er ekstra belastende nå. Vi skulle hatt bedre tid til kundene.
Hvem er de verste kundene?
De som stiller et spørsmål, og så svarer selv. Og de som er utålmodige. Ellers går det greit.
Hva kan Farmasiforbundet gjøre for deg?
Høyere lønn hadde ikke skadet. Jeg synes det er for mye jobb og for lite lønn.
Ditt drømmeyrke utenom det å være apotektekniker?
En jobb som er mer fleksibel med tanke på at jeg har barn. En jobb som gjør det enklere å kombinere jobb og familie, gjerne noe med mennesker. Jeg ville ikke likt å jobbe ved et skrivebord hele dagen.
Tar du etter- og videreutdanning? Eventuelt hva?
Jeg tok endel ev@-kurs tidligere. I det siste har det blitt mest kjedens egne kurs. Jeg kunne kanskje tenkt meg
Interesser: Har ikke tid til å dyrke interesser, det går mest i hjem og barn og deres interesser. Jeg er blitt flink til å leke med Lego.
videreutdanning til farmasøyt, men må bli ferdig med småbarnsperioden først.
Hvem vil du helst stå fast i en heis sammen med?
Ingen, jeg vil ikke stå fast i en heis. Eventuelt min mann.
Hva ser du helst på tv?
Jeg ser ikke mye på tv, men hvis jeg ser, er det gjerne spenningsserier. CSI, for eksempel.
Hvis du var politiker, hva ville du først gjøre noe med?
Pappapermen – hvorfor skal den tas fra mor og gis til far?
Man burde heller gitt ekstra til far uten å ta fra mor. Dessuten bedre veier og bedre eldreomsorg.
CORSO DAILY ®
– hjelper til med å beskytte mot tannkjøttproblemer
Corsodaily munnskyll
reduserer effektivt risikoen for plakk, som er den viktigste årsaken til tannkjøttproblemer.
• Fjerner over 3 ganger så mye plakk som ved tannbørsting alene
• Inneholder fluor, som beskytter mot karies
• Har en frisk mintsmak som motvirker
• dårlig ånde
Corsodaily tannkrem
motvirker plakk og blødende tannkjøtt.
• Inneholder over 70 % aktive ingredienser
• Motvirker dannelse av plakk
• Har et høyt fluorinnhold
GlaxoSmithKline lanserer Corsodaily munnskyll og tannkrem
Visste du at hver tredje voksen1 jevnlig er plaget av blødende tannkjøtt? Dette er et av de første tegnene på tannkjøttproblemer, som spesielt oppstår på grunn av plakk.
Corsodaily er en videreutvikling av Corsodyl (klorheksidin 0,2 %). Corsodyl brukes til behandling av tannkjøttproblemer, mens Corsodaily er spesielt utviklet for daglig forebygging av blødende tannkjøtt og tannkjøttproblemer. Begge Corsodaily produktene har en veldokumentert virkning og blir en viktig del av den relativt nye kategorien innenfor tannkjøttproblemer.
Gå inn på www.MyPharmassist.no der du kan lære mer om hvordan tannkjøttproblemer oppstår og lindres, slik at du kan veilede kundene dine best mulig. Lanseringen vil skape stor etterspørsel etter Corsodaily-produktene!
Indikasjoner: Profylaktisk mot plaque, gingivitt og andre infeksjoner i munnhulen ved nedsatt mulighet for opprettholdelse av god munnhygiene eller ved nedsatt spyttsekresjon av ulike årsaker. Terapeutisk ved gingivitt, trøske og protesestomatitt, samt til protesedesinfeksjon. Kontraindikasjoner: Tidligere overømfintlighet for klorheksidin. Bivirkninger: Vanlige (>1/100): Misfarging av tenner, hvite fyllinger, proteser og tunge. Midlertidig nedsatt smaksfølelse og brennende følelse på tungen kan opptre, vanligvis initialt. Fargingen er ikke skadelig og forsvinner vanligvis fra tungen når behandlingen avsluttes. Sjeldne (<1/1000): Irritasjon av munnslimhinne med sårhet og irritasjon av huden. Reversibel parotishevelse. Generelle allergiske reaksjoner. Forsiktighetsregler: Må ikke komme i kontakt med øyne eller ører. Hørselsskader vil kunne oppstå hvis klorheksidin kommer i mellomøret. Munnskyllevæske som kommer inn i øynene, skylles umiddelbart ut med vann. Farging av tenner og fyllinger kan i stor grad forebygges ved en grundig tannrengjøring (m/tannbørste, tanntråd, tannstikke) før bruk av klorheksidin. Hos pasienter der normal tannpuss ikke er mulig, f.eks. pga kjevefiksering eller kjeveortopedisk apparatur, anbefales grundig tannrens så snart den underliggende tilstand er fjernet. Fargforandring på proteser kan fjernes ved å legge protesen i 1% kloraminoppløsning. Graviditet/Amming: Risiko ved bruk under graviditet og amming er liten. Preparatet kan brukes ved graviditet og under amming. Interaksjoner: Klorheksidin er uforlikeligt med anioniske stoffer. Vanlig tannkrem kan nedsette virkningen og må derfor skylles ut med rent vann. Dosering: Munnskyllevæske: Skylling med 10 ml 2 ganger daglig, 1 minutt hver gang, evt. pensling ved trøske. Proteser børstes og skylles og legges så i munnskyllevæsken 2 ganger daglig 15 minutter hver gang, samtidig som munnen skylles med munnskyllevæske (1 minutt). For å oppnå effektiv plaquehemning bør munnskyllevæsken brukes ufortynnet (0,2%). Lavere konsentrasjoner (0,1%) kan forsøkes i tilfeller med irritasjon av munnslimhinnen. Dentalgel: Tennene børstes 2 ganger daglig med ca. 2 cm gel på en egen tannbørste. Ved gingivitt anbefales ca. 1 måneds behandling. Gelen anbefales til pasienter som ikke kan bruke munnskyllevæsken. Utlevering: Reseptgruppe F. Innehaver av markedsføringstillatelsen: SmithKline Beecham plc. For informasjon kontakt: GlaxoSmithKline AS, Consumer Healthcare, Forskningsveien 2a, Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Referanse: 1) TNS Gallup, GSK Oral Care Sweden, september 2009
Løsning på kryssord i nr 4/2010
Vinner av FLAX-lodd:
1. premie: May Nordby Sverres vei 7 1473 Lørenskog
2. premie: Tordis Hansen 7820 Spillum
Vet du dette?
1. Hva heter lederen av Nobelkomiteen?
2. Hva heter TV 2s nyeste tvkanal?
3. Hva heter Norges største fornøyelsespark?
4. Hvilket år døde Joachim Nielsen (”Jokke”)?
5. Hvilket fotballag spiller sine hjemmekamper på Åråsen?
6. Hva heter programmet til Oddgeir Bruaset?
7. Hvilket Oslo-apotek feirer 100 år i disse dager?
8. Hva heter Mille Marie Treschow og Stein Erik Hagens nye hotell i Larvik?
3. Tusenfryd 4. 2000 5. LSK 6. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu 7. Frogner apotek 8. Farris bad 9. Thorbjørn Jagland
10. Strasbourg
Må ha det, bare må ha det!
Når jeg skal hjem fra jobben i sekretariatet i Farmasiforbundet, passerer jeg nederste del av Karl Johan på vei til bussen – et strøk de fleste kjenner fra mediene som noe av det mest lurvete i hovedstaden, med narkomane og prostituerte på hvert hjørne. Det er bare delvis riktig, men verre en alt dette er krillselgerne. Du vet, de som overfaller deg på gater, kjøpesentre og alle andre steder med tilbud om fantastiske kosttilskudd basert på fiskeolje og det som verre er. Som du bare må på ha. Som er best i test. Og du verden så billig! Kjøp ti esker i dag og få 200 prosent rabatt! Det er mange av dem, og spesielt på Karl Johan, hvor de står med de fjollete plakatene sine og suger tak i intetanende forbipasserende. Jeg har hatt dem på telefonen også, men de samtalene pleier å bli rimelig korte. Nei takk, jeg vil ikke ha krill eller abonnement på omega 3, 4 eller 5 eller noe som helst!
Det finnes bare fire kosttilskudd som norske helsemyndigheter anbefaler. Disse er: tran, folat (for gravide), samt vitamin D og kalsium. Dette er mye greiere å forholde seg til enn provisjonskåte og innpåslitne krillselgere som plager folk på vei hjem etter en stressende arbeidsdag.
Jeg skjønner det kan være lurt å lytte til råd fra eksempelvis fastlegen om hvilke tilskudd man bør ta, og det hender faktisk jeg går til innkjøp av slike medikamenter etter legens og myndighetenes råd. Da er det godt å ha apoteket. La gå, det har sneket seg inn et og annet snodig kosttilskudd her også, men de jeg treffer på apoteket prøver ikke å prakke på meg all verdens merkelige fiskeolje- og vitaminprodukter med rare navn. Men de har greie på det de snakker om hvis
I nettbutikken finner du klær, reiseutstyr og profileringsartikler (penner, krus, handlevognmynter, paraplyer og handlenett). Besøk nettbutikken ved å gå inn på Farmasiforbundets websider www.farmasiforbundet.no Nettbutikk
Bli medlem
Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.
Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.
Husk å gi beskjed til oss ved:
• Navneendring
• Skifte av arbeidsplass
• Ny privat adresse
• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)
Utmelding
Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).
Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.
Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.
Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.
For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no
Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no
Innmelding/endring i medlemsforhold
Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo
Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei
Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb
Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q
PERMISJON:
Fra dato: ................................................... Til og med dato: ................................................... q Lønnet fødselspermisjon q Adopsjons-/omsorgspermisjon q Annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon
SKIFTE ARBEIDSSTED:
Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................
Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................
Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................
Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo
Populære modeller
- til arbeid og fritid!
- Lettstelt serie med struktur
En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slite-styrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. Det betyr at alle modellene i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask. Med denne serien er du derfor sikker på å gå velkledd på arbeid hver dag.
Produsert i 47% bomull/47% polyester/6% EOL-stretch og fåes i fargene: Navy, Cerise, Lilla og Turkis.
Praxis topp modell - med ekstra myke såler
Modell 25090 - Paris
Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.
Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn
Farge: Sort - Hvit - Blå
Størrelse: 37 - 42
(Hvit str. er på lager igen i uke 48 )
kr. 449,- inkl. mva
kr. 359,20 ekskl. mva
“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.
Modell 25130 - Amsterdam
Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.
Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiber
Farge: Hvit - Sort
Størrelse: 36 - 42
kr. 279,- inkl. mva kr. 223,20 ekskl. mva
Modell 25160 - Madrid
Damesandal med hælrem og borrelåslukking over vristen.
Kvalitet: Skinn
Sort str. 36 - 42
Hvit str. 38 - 42
kr. 199,normalpris kr. 329,-
Modell 25180 - Monaco
Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking.
Kvalitet: Imitert skinn
Farge: Sort og hvit
Størrelse: 36 - 46
kr. 299,- inkl. mva kr. 239,20 ekskl. mva
Fritt valg Pris pr. del kr. 349,- inkl. mva kr. 279,20
