Farmasiliv 4-2010

Pensjon: Hva lønner seg? Cicilie: Sykepleier og nestleder Ti sider fagstoff

Afshin og Sadia:

Lukket er Lukket!

Alle systemer for legemiddelhåndtering er ikke likeverdige. Et er unikt: PhaSeal – Det eneste system for lukket legemiddelhåndtering som er klinisk dokumentert.

PhaSeal er et unikt, lukket system som forhindrer søl og spredning til arbeidsmiljøet ved tilberedning og administrering av cytostatika, antibiotika og andre legemidler som kan være skadelige under arbeidsmiljømessig eksponering. For mer informasjon, besøk PhaSeal.com.

Farmasiliv

Utgiver:

Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60 22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Redaktør:

Vetle Daler 22 99 26 61 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Abonnement:

Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 350,- pr. år for ikke-medlemmer anneg@farmasiforbundet.no

Opplag: 4400 eks

Annonser:

HS Media v/Veslemøy Sæther Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 69 04, vs@hsmedia.no

Design og grafisk produksjon: RM Grafika as, 1570 Dilling

Trykk:

Stens Trykkeri AS, 1570 Dilling

Neste utgave:

Nr. Matr.frist Utgivelse 5 7.10 26.10

Forsidefoto: Bente Bjercke

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir

Flerkulturelt på Mortensrud:

- Språk er nøkkelen til alt

- Språk er nøkkelen til alt. Hvis vi fremmedspråklige ikke kan språket, kan vi ikke jobbe og være engasjert i samfunnet, sier Afshin Salimi. Sammen med Sadia Gulfaraz jobber han som apotektekniker på flerkuturelle Vitusapotek Mortensrud i Oslo.

Cicilie Tandberg:

Savner flere unge

- Jeg savner flere engasjerte unge i Farmasiforbundet, sider Cicilie Tandberg. Selv er hun 29, sykepleier i apotek og nestleder i Region øst.

Vitamin K2:

Gammelt vitamin med gode nyheter

Er vitamin K2 det mest undervurderte av alle vitaminer? Ikke bare styrker det skjelettet, men vitaminet skal også kunne motvirke hjerteinfarkt og hjerneslag.

Pensjon:

Vurderer du å jobbe etter du har fylt 67år? Hvor lenge det lønner seg å jobbe etter fylte 67 år, er individuelt. Derfor er det viktig at du søker informasjon og veiledning før du tar ditt valg.

8

14

26

36

Eukalyptus (Eucalyptus globulus)

Mynte (Mentha x. piperita)

Vår løsning på munnsk yll.

I dag finnes det mange ulike munnsk yllemidler å velge mellom. Her får du vite mer om hva vi anbefaler, og hvilke ingredienser vi mener er viktige.

Fi re et eris ke ol je r er gr unn la ge t

Tymol, met ylsalicylat, eukalyptol og mentol – fire viktige eteriske olje r som alltid utgj ør gr unnlaget fo r Lister ine ® De er de lvis sy ntetisk frem stilt, me n ha r alle sin opprinne ls e fra naturen og er natur ligvis ba kter ie he mme nde Ty mol komme r opprinne lig fra timian, met ylsalicylat fra berglyng, eukalyptol fra eukalyptustre ets blader, og me ntol fra pe pp ermynte. Eter iske olje r ha r go de antise ptiske egen ska pe r og ha r blit t br uk t i munnhe ls e ve rde n ove r i la ng tid.

Det er de eteriske oljene som gir Listerine ® den friske smaken

Til å be gynne me d opplever noen smaken som veldig sterk, men det er helt normalt. Et te r et par uker s br uk blir man vant til det Sikker t, ef fe kt iv t og ve ld ok ume nte rt

• Internasjona le studie r ove r 50 år og ove r 10 0 publise rte ar tik le r ha r bidratt til at Lister ine ® ha r en ve ldokumente rt ef fe kt- og sikkerhetsp rofil.

• En se ks må ne de rs la ng RCT- studie er et t ekse mp el på en unde rs økelse som ha r konk lu de rt me d at å sk ylle me d

farmasiliv 4/2010

Timian (Thymus vulgaris)

Berglyng (Gaultheria procumbens)

Listerine® i tillegg reduserer plakkmengden mellom tennene med 48 % sammenlignet med bare å bruke tannbør ste og tanntråd.

• Et lavt plak knivå be sk yt te r tannk jø ttet og fo re byg ge r både ka ries og då rlig ånde

En ster k vite nska pelig doku me nt asjon i kombinasjon me d la ng br ukse rfaring gj ør Lister ine ® me d eter iske olje r til et go dt og tr yg t va lg

Er du eni g?

Vi ly tter gjerne til hva du me ne r, og hvilke er fa ringer du ha r gjor t de g me d munn sk yll og Lister ine ® Ta kont ak t alle re de i dag

To nje No rd lu nd

Te rr itor y Bu sine ss Ma nage r tnordlun@its.jnj.c om • tlf. +47 416 63 663

Bente Doksæter

Te rr itor y Bu sine ss Ma nage r bdoksaet@its.jnj.c om • tlf. +47 976 84 30 0

Ha r du sp ør smål om ma rked sfør inge n vå r, ringer du 00 80 0 855 000 00

Kjære medlem!

Sommeren er på hell og du er kanskje tilbake på jobb etter tre ukers ferie hvor du har samlet krefter og gjort noe helt annet enn det du pleier å gjøre. Etter noen ferieuker er det også koselig å komme tilbake på jobb, møte arbeidskollegaer og å utveksle ferieopplevelser. Forhåpentligvis er du klar for høsten og nye utfordringer.

Med høsten kommer kurstilbud i alle kategorier, og mange benytter seg av det store tilbudet som finnes der ute.

Kanskje du har lyst til å lære et nytt språk eller et nytt håndverk?

Du må også ta ansvar for ditt eget arbeidsliv. Som autorisert helsepersonell skal du holde deg oppdatert til enhver tid, og det er sannelig ikke så lett i en stresset arbeidshverdag. Likevel trenger alle påfyll for at arbeidsdagen skal bli utfordrende og spennende.

Apotekforeningen har et godt kurstilbud for ansatte i apotek, og de tilbyr produkt- og produsentnøytrale kurs. Her møter du apotekteknikere og farmasøyter fra andre apotek, og du kan utveksle erfaringer og knytte nye kontakter.

«Det

er ingen ting i veien for at du som apotektekniker kan søke på kurs for farmasøyter»

Høstens tilbud fra Apotekforeningen er ni kurs for farmasøyter, og åtte kurs for apotekteknikere og et par felleskurs. Det er ingen ting i veien for at du som apotektekniker kan søke på kurs for farmasøyter hvis du har den kompetansen som trengs for å gjennomføre kurset. Det som er viktig er at kurstilbudet blir brukt! Få deltakere på et kurs betyr avlysing av kurset, og med tiden kan tilbudet forsvinne.

Mitt ønske for denne høsten er at du tar et kurs i Apotekforeningens regi. Gjør alle som deg vil det bli rift om kursa igjen, og kurstilbudet blir opprettholdt. Du får påfyll med nyttig kunnskap og informasjon. Det betyr også at du kan gjøre en mye bedre jobb og trives enda bedre på din arbeidsplass. Nå tenker du kanskje at du er for gammel til å ta kurs, og hva er vitsen når du allikevel snart skal slutte i apotek? Da sier jeg at ingen er for gamle til ekstra lærdom. Det er motiverende å lære noe nytt!

Det første kullet med apotekteknikere ved Umeå universitet er nå uteksaminert som reseptarer. 23 apotekteknikere har gjennomført et treårig studium. Et studium de har tatt ved siden av å jobbe som apotektekniker. Gratulerer til alle dere! Håper dere vil finne dere til rette på apoteket i ny jobb, og at Farmasiforbundet fortsatt vil være en attraktiv fagforening.

Jeg ønsker alle en fin høst, med fokus på kurs og kompetanseheving.

Barn skal ha stjerner i øynene.

VI ANBEFALER:

Dr Greve Pharma Mild&Pleiende Sjampo.

Dokumentert mild mot barns hodebunn og øyne.

Utviklet i samarbeid med norske apotek.

Li ebor

Å vaske håret er gjerne ikke det morsomste barna vet. Særlig hvis sjampo og vann svir i øynene.

Dr Greve Pharma Mild&Pleiende Sjampo er spesielt utviklet til barns sensitive hodebunn og øyne.

DOKUMENTERT MILD MOT HUD OG ØYNE MILJØMERKET UTEN PARABENER

Prøv også Dr Greve Pharma Mykgjørende Leave-in Balsam.

UTVIKLET I SAMARBEID MED NORSKE APOTEK

Hilde Medbøe Farmasøyt

– Det tar litt tid før man blir godtatt som ”nordmann”, sier Afshin Salimi.

Flerkulturelt på Mortensrud: - Språk er nøkkelen til alt

- Språk er nøkkelen til alt. Hvis vi fremmedspråklige ikke kan språket, kan vi ikke jobbe og være engasjert i samfunnet, sier Afshin Salimi (32). Sammen med Sadia Gulfaraz (23) jobber han som apotektekniker på flerkulturelle Vitusapotek Mortensrud i Oslo.

Tekst: Vetle Daler. Foto: Bente Bjercke

På apoteket på Mortensrud fungerer det flerkulturelle felleskapet godt. Her er ikke-etnisk norske i flertall, både blant kunder og ansatte.

– Dette er et trivelig sted å jobbe, vi har god kontakt med kolleger og fungerer som et godt team, forteller Afshin. Sadia er enig.

– Kollegaene er veldig greie. Vi er flinke til å hjelpe og støtte hverandre, sier hun.

– Og vi avlaster hverandre i vanskelige situasjoner, legger Afshin til.

Skeptiske

Over halvparten av kundene på Mortensrud er av ikke norsk opprinnelse. Å kunne kommunisere med kundene på deres eget morsmål kan ofte være nødvendig.

– Ja, jeg bruker urdu nesten hver dag på jobb i møte med kunder, forteller Sadia. Afshin snakker både kurdisk og persisk, og ser også på det som en fordel.

– Men mange snakker bra norsk, understreker han, og fortsetter: – Jeg har også mange gode, norske kunder som jeg får god kontakt med og kan snakke om alt mulig med. Selv om kommunikasjonen tilsynelatende fungerer godt på apoteket, som ligger i kjøpesenteret Senter syd, er det likevel ikke alt som er rosenrødt.

– Noen kunder stoler ikke på oss, forteller Sadia. Det er flest eldre, norske kunder som er skeptiske til å bli ekspedert av noen som ser eller høres annerledes ut.

individet viktigst

Afshin er kurder fra Iran, og kom til Norge som 18-åring. Etter 14 år i Norge føler han ennå ikke at han er ”norsk”.

– Men jeg er en del av det norske samfunnet. Når man kommer til et nytt land, må man prøve å integrere seg. Jeg er god til å tilpasse meg alle miljøer. Individet er viktigst, hvor folk kommer fra spiller ingen rolle, mener han.

– Det tar likevel litt tid før man blir godtatt som ”nordmann”, forteller Afshin, som hadde problemer med å få jobb i begynnelsen.

– Jeg søkte mange steder, og jobbet seks måneder via aetat. Det handler nok like mye om erfaring som språk, tror Afshin.

«Hvor folk kommer fra spiller ingen rolle»

– Uten erfaring er det vanskelig å få jobb. Tidligere hadde jeg lyst til å bli ingeniør, men jeg liker veldig godt å jobbe med mennesker. Det var litt tilfeldig at det ble apotekteknikerutdanning, og etter jeg fikk apotekjobben har jeg bare utsatt ingeniørplanene år etter år, forteller Afshin.

Sadia er født i Norge av pakistanske foreldre, og har urdu som morsmål. Hun mener også at det å jobbe med mennesker er det beste med jobben, og hun sysler også med planer om mer utdanning.

– Men det har stoppet opp litt, jeg kommer nok til å jobbe her en stund til først, sier Sadia Gulfaraz.

Danmark:

”Håndkøbsmedisin” i fritt salg etter to år

Slankemidlet alli og lignende nye typer reseptfrie legemidler kan bli godkjent for salg i kiosker og på bensinstasjoner i Danmark allerede om ett år. Det er resultatet av at den danske Lægemiddelstyrelsen har endret praksis for hvilke legemidler som kan godkjennes for fritt salg.

Fremover vil alle nye reseptfrie legemidler automatisk gå fra apoteksforbeholdt til fri handel etter en overgangsperiode på to år, med mindre særlige forhold tilsier det.

Farmaceut i Danmarks Apotekerforening Helle Jacobsgaard er bekymret for hvilke konsekvenser de nye reglene vil få for pasientenes sikkerhet.

- Den utvidede adgangen til legemidler i fri handel er meget problematisk sett fra et pasientsikkerhetssynspunkt. Brukerne vil i mange tilfeller bli avskåret fra adgangen til faglig rådgivning om bruk og bivirkninger.

Det sender et signal om at medisin er ufarlig, og at det kan brukes uten helsemessig risiko, sier Helle Jacobsgaard.

(apotekerforeningen.dk)

Farmasøyter vil ha rekvireringsrett

Flere medisiner som i dag er reseptbelagte bør kunne utleveres på apoteket uten å gå veien om legen, mener Apotekforeningen og NFF.

– Medisiner til behandling av en del ukompliserte plager og sykdommer er i dag reseptbelagt, slik at pasienten må til legen før behandlingen kan startes. Vi mener at medisinbehovet for noen av disse tilfellene enkelt kunne vurderes på apoteket i en dialog mellom pasienten og farmasøyten, etter faglige kriterier og rutiner, sier fagdirektør Anne E. Smedstad i Apotekforeningen. Eksempler på slike medisiner kan være kloramfenikol øyedråper mot øyekatarr, forebyggende reisemedisin mot malaria og diaré, midler mot innvollsorm hos hund og katt og reisesykemedisin til barn under 12 år.

– Enklere regler ville frigjøre tid i helsetjenesten og for folk flest. Arbeidspresset i helse- og omsorgssektoren øker hele tiden. Det er stort behov for forenkling der det er mulig, sier Smedstad.

Svineinfluensa

Da frykten for svineinfluensa herjet og Norge forberedte seg på en pandemi, ble retten til å levere ut influensamedisinene Tamiflu og Relenza overlatt til farmasøytene på apoteket. Et enkelt skjema med en egenerklæring som farmasøyten gjennomgikk, var nok.

– Rekvireringsretten var en anerkjennelse av kunnskapen vår. Denne kompetansen bør brukes mer enn den gjør i dag. Vi er klare for flere oppgaver, sier leder Tove Ytterbø (bildet) i

Norsk Farmaceutisk Forening.

Hun mener erfaringene fra influensahåndteringen kan brukes som rettesnor for endringer i dagens regler.

– Dessuten fungerer jo lignende ordninger godt innenfor spesialiserte deler av helsestjenesten allerede. Optikere, tannpleiere og jordmødre kan i dag hjelpe pasienter med reseptmedisin, sier Tove Ytterbø.

Uten diagnose

Nå sender apotekbransjen og farmasøytene brev til Helse- og omsorgsdepartementet og ber om at forslaget til forenkling blir vurdert. Bransjen mener det går an å identifisere flere medisiner som ikke trenger å forskrives av lege, men som heller ikke bør kunne selges fritt, blant annet fordi det er behov for veiledning om bruken. Isteden foreslås det at utlevering blir opp til farmasøyten ut fra fastsatte kriterier, og etter samtale med pasienten. – Farmasøyten er ekspert på legemidler, og pasienten kjenner i mange tilfeller sine egne behov uten at legen trenger å stille en diagnose, mener Smedstad.

(newswire.no)

Støtter forslag om selvvalg for legemidler i dagligvarehandelen

Både Konkurransetilsynet og legemiddelindustrien støtter forslaget fra Legemiddelverket om at kunder selv skal kunne velge legemidler fra hyllen i dagligvarehandelen, såkalt selvvalg.

Dagens ordning med legemidler utenom apotek krever at legemidler skal oppbevares fysisk utilgjengelig for butikkens kunder, og kun selges etter forespørsel fra kunden og utleveres av butikkens betjening eller via en automat. Konkurransetilsynet forslår i høringssvaret til Statens legemiddelverk at åpning for omsetning i selvvalg blir gjort til hovedregelen, samtidig som det gis hjemmel for å bestemme at enkelte legemidler i særlige tilfeller ikke skal kunne omsettes i selvvalg.

– Utvalget som er tillatt omsatt i dagligvarehandelen relativt begrenset.

Konkurransetilsynet tror at en åpning for omsetning i selvvalg vil være en forutsetning for at senere utvidelser av ordningen skal sikre økt konkurranse og lavere priser på legemidler, sier seksjonsleder Karin Stakkestad Laastad.

– Flere undersøkelser har vist at prisveksten har vært lavere på de legemidlene som har blitt godkjent for omsetning i dagligvarehandelen. Ordningen med legemidler i dagligvarehandelen kombinert med selvvalg medfører et effektivt konkurransepress på apotekene, sier Stakkestad Laastad.

Også Legemiddelindustriforeningen (LMI) er positive til forslaget.

– Ordningen med salg av legemidler utenom apotek (LUA) har fungert godt. Vanlige reseptfrie legemidler har gjennom LUA-ordningen blitt tilgjengelig for forbrukerne i over 6000 LUA-utsalg, uten at dette har fått negative konsekvenser for folkehelsen. Dagens salgsmodell innebærer at alle legemidler må selges bak kassen i dagligvarehandelen. Dette har i stor grad lagt begrensninger på hvilke legemidler som faktisk blir solgt i LUA-ordningen. LMI har derfor i lengre tid arbeidet for å få en mer forbrukervennlig salgsmodell i LUA-ordningen der det åpnes for selvvalg av legemidler, slik forbrukerne er vant til fra apotek, skriver LMI på sine nettsider.

(konkurransetilsynet.no/lmi.no)

Fra debatten på farmasiforbundet.no:

Skrevet av Johnny Myrvold 19.08.10

Slike forslag får ofte gjennomslag hos politikere. Politikere ser fordelen med økt tilgjengelighet. Et annet viktig moment som politikere henger seg opp i er at at kundene kan lese seg frem til riktig medisin selv. Kassadama på super’n har ikke lov til å si noe som helst om de reseptfrie legemidlene. Men glansbildet har desverre en bakside som er relevant for alle i apotevesenet: Salget på super’n øker, og minker nesten tilsvarende i apotekene. Dette vil igjen føre til enda trangere økonomi, og færre arbeidsplasser i apotekene. Spørsmålet blir om vi skal tenke på våre egne arbeidsplasser eller samfunnets nytteverdi med økt tilgjengelighet. Jeg har ikke fasitsvaret.

Skrevet av Inger Marie Arnesen 22.08.10

Dette er selvsagt noe som politkerne gjerne ser at blir gjenomført, men hva med den faglige biten i dette? Det er jo tross alt vi som jobber i apotek som kan fortelle kundene om eventuelle bivirkinger og kontraindikasjoner. Det er derfor veldig viktitig at vi i møte med kunden stiller de riktige spørsmål og gir de riktige anbefalinger ut i fra vår kunnskap og kundens behov. Det blir stadig viktigere å formidle vår kunnskap til kundene og myndighetene, men dette er mye opp til oss selv. Dersom vi bare sitter på sidelinjen uten å fremme vårt synspunkt blir vi behandlet som enhver ”kassadame”. Det er vi via Farmasiforbundet og våre tillittsvalgte som må fomidle at det å selge legemidler er mye mer enn bare å selge et brød.

Salg av legemidler utenom apotek - stabile andeler

Tall fra 2. kvartal 2010 viser at salg av reseptfrie pakninger av paracetamol og ibuprofen ble redusert med 3 prosent i forhold til 2. kvartal 2009.

Salg utenom apotek av nødprevensjon og tabletter mot pollenallergi er lavt.

Utvalget av legemidler som selges i dagligvarehandelen er uendret og andelene som selges utenom apotek for de forskjellige legemidlene er stabile.

(fhi.no)

boots apotek til Sverige

Farmacevtföretagarna og britiske Alliance Boots har undertegnet en samarbeidsavtale for etablering av Boots apotek i Sverige og de første apotekene vil åpne i løpet av høsten. Målet er en landsdekkende kjede med minimum 100 apotek som skal eies av selvstendige entreprenører/farmasøyter.

Alliance Boots inngikk en intensjonsavtale med Farmacevtföretagarna om mulig partnerskap i Sverige i januar i år. Siden, er det lagt ned mye arbeid i å planlegge, evaluere og bistå interesserte entreprenører, samt å starte forberedelsene til etablering av apotek.

Farmacevtföretagerna og Alliance Boots etablerer nå et selskap som er 51 prosent eiet av Alliance Boots og 49 prosent eiet av Farmacevtföretagerna. Selskapets navn blir Boots Farmacevtföretagerna AB. Alle apotekene i kjeden vil være heleide av de individuelle entreprenørene. Avtalen innebærer at Farmacevtföretagerna, som inntil nå har vært knyttet til Sveriges Farmacevtförbund, skilles fra forbundet.

(boots.no/handelsbladetfk.no)

Minimal økning i legemiddelforbruket

Det er solgt legemidler for 8,5 milliarder kroner første halvår 2010, en økning på 3,1 prosent fra samme periode i fjor. Økningen har vært størst i sykehusapotekene. Her var økningen på 8,4 prosent. Omsetningen av legemidler i primærapotekene har økt med beskjedne 1,8 prosent.

Omsetningen målt i definerte døgndoser (DDD), som er et mål på hvor mye legemidler som er solgt, har bare økt med 0,4 prosent. At omsetningen har økt mer enn forbruket kan først og fremst forklares med at legemidlene som brukes i sykehus stort sett er vesentlig dyrere enn dem som brukes i hjemmet, og at det meste av omsetningsøkningen har skjedd i sykehussektoren.

Apotekene hadde i første halvår samlet en omsetning på 11,2 milliarder kroner, en økning på 4,1 prosent fra 2009.

(apotek.no)

Dry Mouth Caring for Dry Mouth

LINDRER

FUKTER

BESKYTTER

- Spytt erstattende spray (937244)

- Spytt erstattende gel (817026)

- Munnskyll (868328)

- Mild tandkrem (899300)

Så mange som hver fjerde person lider av munntørrhet. Det kan være pga. kroniske sykdommer, men også som bivirkning av de 1300 vanligste medisinene.

GUM ® bioXtra® Dry Mouth gir en umiddelbar og langvarig følelse av naturlig spytt samtidig som den bevarer munnens naturlige beskyttelse for å motvirke de negative effektene av munntørrhet.

• Naturlig aktivt enzymkompleks for å erstatte spyttets antibaktrielle forsvar

• Kolostrumekstrakt gir økt immunforsvar

• En avansert fuktighetsbevarende teknikk for umiddelbar og langvarig komfort

Cicilie Tandberg: Savner flere unge

-

Jeg savner flere engasjerte unge i Farmasiforbundet, sider Cicilie Tandberg. Selv er hun 29, sykepleier i apotek og nestleder i Region øst.

Tekst og foto: Vetle Daler.

- Farmasiforbundet skulle hatt mer fokus på de yngre apotekteknikerne. Det er viktig å få de unge engasjert, det er det som er fremtiden, sier Cicilie Tandberg. Det er sommer i Oslo, og region-nestlederen har slett ikke noe mot et møte med Farmasiliv i Slottsparken på vei hjem fra jobben. Den ligger på Mortensrud i utkanten av Oslo, og Cicilie er en av få Farmasiforbundet-medlemmer med sykepleierbakgrunn.

Fin mulighet

– Jeg håper virkelig flere yngre engasjerer seg. Det er mange unge apotekteknikere som skal jobbe lenge, og som kommer til å ha nytte av forbundet i mange år framover, sier Cicilie. Hun mener både regionene og Farmasiforbundet sentralt trenger mer input fra den yngre garde. – Jeg ønsker at flere engasjerer seg, og da spesielt de unge, for jeg vet at det finnes mange unge flotte mennesker der ute. Jeg har selv deltatt på endel kurs og markedssamlinger sammen med unge kollegaer, men det er sjelden jeg ser noen av dem på Farmasiforbundets arrangementer, forteller Cicilie, som tror mange unge ikke vet hvor mye det gir å være engasjert i en fagforening.

«At folk er engasjert i jobben sin er givende»

– Det er en fin mulighet til å lære mer og bli kjent med andre i samme bransje på tvers av de ulike kjedene, sier hun, og skynder seg å legge til:

– Men jeg lærer mye av de eldre, og er veldig glad i dem. Og jeg håper de lærer mye av meg også.

Møtt med skepsis

Cicilie har bokstavelig tatt fått apotek inn med morsmelka. – Jeg begynte på Flisa apotek da jeg gikk på ungdomsskolen. Mamma jobbet der, og hun har alltid vært engasjert i Farmasiforbundet. Engasjementet hennes smitter over på meg, sier Cicilie. Hun har jobbet fast på Vitusapotek Mortensrud siden 2001, og ble ferdigutdannet sykepleier i 2006. Farmasiforbundet har foreløpig bare noen håndfuller sykepleiere som medlemmer, men dette vil trolig endre seg etterhvert som flere og flere apotek oppretter sykepleierstillinger. Cicilie sier hun ser et stort potensial for dette.

– Jeg ser absolutt nytten av det tverrfaglige på apoteket, og tror sykepleiere er nyttig spesielt for litt større apotek, mener hun. Selv har Cicilie spesialkompetanse innen sår og sårpleie og har ekstra ansvar for diabetes, blodtrykk, inkontinens og produkter knyttet til dette. Selv om hun trives svært godt som sykepleier i apotek, innrømmer hun at hun av og til blir møtt med litt skepsis fra apotekteknikerne. Noen har den oppfatningen at sykepleierne er ute etter å ta stillinger fra apotekteknikerne ute i apotekene.

– Det tror jeg ikke man skal være redd for, min erfaring er at det blir opprettet nye stillinger til denne yrkesgruppen, sier hun.

– Kundene er ofte veldig positive til å møte på meg som sykepleier, og jeg opplever ofte at kunder kommer inn på apoteket bare for å snakke med meg.

Mange muligheter

Som sykepleier har Cicile den fordelen at hun kan jobbe nesten hvor som helst.

– Jeg har så uendelig mange muligheter, ikke bare innenfor apotek, men sykehus, hjemmetjeneste, legemiddelbransjen og

«Jeg er ikke i tvil om at det er masse engas jement der ute»

så videre. Jeg vurderer videreutdanning i psykiatri, men trives så godt i apotek nå at jeg håper å bli værende der noen år til, sier Cicilie om sine fremtidsutsikter.

Som en familie

For tre år siden ble Cicilie tillitsvalgt på apoteket, og siden har det gått bratt oppover på fagforeningsstigen. Nå er hun nestleder i Farmasiforbundet Region øst, og stortrives i den stolen.

- Farmasiforbundet skulle hatt mer fokus på de yngre apotekteknikerne, mener Cicilie Tandberg.

– Det er spennende å gjøre noe annet i hverdagen som har betydning for jobben. Jeg treffer mange engasjerte mennesker, og at folk er engasjert i jobben sin er givende. Jeg er ikke i tvil om at det er masse engasjement der ute, det ser man bare på debatten som ble ført på Farmasiforbundets nettsider etter lønnsoppgjøret, mener Cicilie, som innrømmer at fagforeningsarbeidet tar en del tid.

– Det tar mye tid i perioder, men det er det verdt. Regionstyret blir som en familie etterhvert, og det er veldig hyggelig, sier hun. – Dessuten har jeg lært meg til å synes det er gøy å snakke i forsamlinger, og det har vært en barriere å gå over.

Med tid og stunder ser Cicilie ikke bort fra at hun kan tenke

Fakta

Navn: Ann Cicilie Tandberg

Alder: 29

Fra: Flisa/Solør

Familie: Har fysioterapeut-kjæreste

Bor: På Bislett i Oslo sammen med en venninne

Utdanning: Sykepleier, Høyskolen i Oslo 2006

Arbeidssted: Vitusapotek Mortensrud

Interesser: Trener på treningsstudio, lese, liker å reise, glad i Syden, sol og strand på sommeren og veldig glad i ski og langrenn på vinteren. Pluss at jeg har begynt å stå på snowboard i en alder av 29!!

– Regionstyret blir som en familie etterhvert, og det er veldig hyggelig, sier Cicilie Tandberg.

seg vervet som hovedtillitsvalgt. - Men jeg vil ikke klatre fort til toppen. Jeg har mye å lære underveis.

Fin start

At Cicilie er glad i jobben sin er det ingen tvil om. – Jeg har gode kolleger, og det er veldig hyggelig å jobbe i apotek. Jeg gruer meg aldri til å gå på jobb. Det er viktig å være engasjert i yrket og arbeidsplassen sin, og det å være tillitsvalgt er en fin start. Ikke bare lærer du mye og får mer å banke i bordet med, men du får også bedre mulighet til å klatre videre oppover. Kanskje jeg om fem år tør å stille til valg som hovedtillitsvalgt? Hvem vet, smiler Cicilie Tandberg.

Keep smiling!

Utenparfyme Utenparabener Utenfargestoffer

Sart barnehud fortjener den beste omsorg og pleie.

Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper. Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Les mer på bepanthen.no

Dokumentert effekt Bepanthen kjøpes i apotek www.bepanthen.no

Ferdige reseptarer

Tjuetre apotekteknikere er nå ferdig utdannet til reseptarer ved Universitetet i Umeå.

I 2007 inngikk Norsk Medisinaldepot et samarbeid med Umeå universitet i Sverige om et nettbasert reseptarstudium for apotekteknikere i Vitusapotek. Året etter inngikk Boots apotek et liknende samarbeid med dette universitetet. Til sammen har 23 apotekteknikere fra Norge deltatt i et treårig fjernstudium i Umeå. Tjueen av de nye farmasøytene er fra Vitusapotek, én fra sykehusapotek, mens sistemann er en svenske som jobber i Norge.

De nyutdannede reseptarfarmasøyter er (alfabetisk): Ane Marie Østeberg Andersen, Turid Andreasen, Maria Austad, Odd Henry Bårdsen, Marianne Topaas Engen, Sissel Enoksen, Mette Karlsen, Brit Kaspersen, Mette Klette, Gunn Lentz, Hege Pettersen, Laila Roll-Lund, Hilde Eine Steinsland, Camilla Irene A. Stjerne, Anne Grethe Sæterbø, Gunn Takacs, Tone Thorstad, Anne Jorun Thue og Jorunn Tyvand. Studieveileder i Norge, Ingrid Haugland Solli, kan skimtes i midten. Marianne Bru, Irene Anette Garvik, Blend Saleh og Marit Thu var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Tove Ytterbø/Norsk farmaceutisk tidsskrift.

Vi söker kompetenta

farmacevter till våra apotek i Sverige

Läs mer på apoteksgruppen.se

Vi söker kompetenta farmacevter till våra apotek i Sverige

Läs mer på apoteksgruppen.se

Lite personligare

Lite personligare

Tariffoppgjøret i sykehusapotekene:

Fortsatt ikke formelt godkjent

Forhandlingene mellom Farmasiforbundet og de ulike sykehusapotekforetakene er sluttført, men resultatet er ennå ikke offentliggjort.

Forhandlingssystemet mellom YS og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er innviklet. I YS-Spekter Helse er det tre forbund som går rett i lokale forhandlinger etter den innledende, sentrale runden er unnagjort. Dette gjelder Maskinistforbundet, Radiografforbundet og Farmasiforbundet. Farmasiforbundet ble ferdige med sine forhandlinger i juni, mens Radiografforbundet har gått til mekling, og hos meklingsmannen er det kø. Derfor tar det tid. Alle tre forbund må være ferdigforhandlet før oppgjøret kan effektueres. Så fort meklingen er sluttført og resultatet er offentlig, vil du finne detaljene om oppgjøret i sykehusapotekene på www.farmasiforbundet.no. Hvis du har spørsmål om oppgjøret i sykehusapotekene, kan du også ta kontalt med din hovedtillitsvalgte. Oversikten over hovedtillitsvalgte finner du bak i bladet.

Museet savner teknikere

Norsk farmasihistorisk museum på Bygdøy trenger apotekteknikere. – Vi håper nå på at yngre krefter har lyst til å bli med, og gjerne noen apotekteknikere, sier Ulf Rød. Han er Farmasiforbundets mangeårige representant på museet.

Museet ligger inne på Norsk folkemuseum og er åpent på søndager i mai til september. Da fungerer farmasøyter og apotekteknikere som guider både inne og ute i urtehagen, og her er det altså rom for flere apotekteknikere, gjerne yngre, som har lyst til å bruke litt av sin tid til noe nyttig, interessant og morsomt noen søndagstimer i løpet av sesongen. – For tida har vi ingen under 60 år her, og jeg er alene som apotektekniker, så det er absolutt plass til flere, sier Ulf Rød. Farmasiliv formidler gjerne kontakt med Ulf og museet.

CEPT blir EAPT

Den europeiske apotektknikersamarbeidet CEPT, som Farmasiforbundet er en del av, bytter navn og blir en mer formell organisasjon. Det ble klart på årets europeiske møte i Lisboa. Forbundsleder og undertegnede deltok på CEPT (Committee of European Pharmacy Technicians) fra 3.- 5. juni. Vi var 11 land og 2 gjesteland som deltok. Dette er vårt årlige europeiske samarbeidsmøte.

Tema på møtet var i hovedsak nye vedtekter. En arbeidsgruppe bestående av Danmark, Frankrike, Portugal og England har laget et utkast til vedtektsendring. Her ligger også forslag til nytt navn: EAPT (European Association of Pharmacy Technicians). Det var krevende å diskutere et så viktig dokument. Her er det flere land som er ikke er sterke i engelsk, og noen snakker ikke engelsk i det hele tatt. De bruker da tolk. I tillegg til språkutfordringene var det veldig viktig å forstå konsekvensen av de ulike endringene i vedtektene. Vi greide likevel å komme til enighet om nye vedtekter. Dette vil på sikt føre til et sterkere og mer formelt samarbeid, noe som har vært etterlengtet spesielt fra de søreuropeiske landene.

Et interimstyre bestående av Danmark, Frankrike, Portugal, England og Kroatia skal frem til neste år blant annet jobbe med ny logo, retningslinjer, hva EAPT skal jobbe med, valgprosess og felles definisjon av apotekteknikernes rolle.

Dette var et veldig godt møte, både med tanke på fremdrift og de gode diskusjonene vi hadde underveis. Neste møte blir arrangert i Cardiff i april 2011.

Inger Johanne Opseth, første nestleder

Fra venstre: Susanne Engstrøm (Danmark), Inger Johanne Opseth, Lis Ekner (Danmark), Carina Jansson (Sverige), Åsa NorrmanGrenninger (Sverige).

Endelig årsmøte i nord

Etter et par måneders utsettelse pga askeskyen fra Island kunne Region nord endelig avholde tillitsvalgtsamling og årsmøte 12. – 13. juni på Grand Nordic hotell i Tromsø.

Regionsleder Åse Helen Andersen kunne ønske velkommen til 39 deltakere. Det faglige temaet på lørdag var ”konflikthåndtering og egenutvikling”. Vi hadde fått psykolog Vigdis Galtung til å ta for seg dette temaet. Hun fokuserte på det å håndtere ulikheter. Hovedbudskapet hennes var at problemet ikke er problemet, men hvordan det håndteres. Etter dette engasjerende foredraget og gruppearbeid ble det busstur til Vitensenteret (Polarinstituttet). Vel tilbake til hotellet var det duket for en treretters middag i restauranten. Forbundsleder Rita Riksfjord Antonsen delte ut nåler til to 25­årsjubilanter.

Søndag var det årsmøte og sakene gikk greit igjennom. Deretter fikk vi litt produktinformasjon fra tre samarbeidspartnere. Så ble forsamlingen delt inn etter kjedetilknytning og fikk snakka uforstyrra med sine hovedtillitsvalgte som var tilstede denne helga.

Til slutt presenterte regionsleder Åse Helen Andersen temaet ”rekruttering”. Hun gikk gjennom tillitsvalgtapparatet i forbundet og la spesielt vekt på hva de ulike vervene går ut på.

Søndagen ble avslutta med gaveutdeling til medlem av valgkomiteen, hovedtillitsvalgte, ledertroikaen og styremedlem Liv Norlid som gikk ut av styret. Styret takker de som var til stede denne helga og håper vi ses snart igjen!

Evy Kleveland

Blide damer fra Bodø på årsmøte i nord

Utdannings stipend

Farmasiforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte utdanning og kompetanseutvikling for Farmasiforbundets medlemmer.

Det gis i utgangspunktet kun støtte til løpende studier, ikke studier som er gjennomført.

Søkeren må ha vært medlem i Farmasiforbundet i minst ett år ved den aktuelle søknadsfristen. i tillegg må man være yrkesaktiv eller ha permisjon i henhold til lover og avtaler.

Det kan søkes om stipend til studier på heltid eller deltid - ved universiteter og høyskoler - videregående skoler - eller tilsvarende i regi av voksenopplæringsorganisasjoner

Søknader behandles individuelt.

Søknadsfrist: 15. oktober 2010

Nærmere opplysninger om stipendordningen og søknadsskjema får du ved å henvende deg til Farmasiforbundets sekretariat: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 oslo

Tlf sentralbord: 22 99 26 60. e-post: office@farmasiforbundet.no

Skjemaet ligger på www.farmasiforbundet.no

er du fornøyd med din tillitsvalgt?

Fortjener hun/han en pris?

Farmasiforbundets pris ”Årets tillitsvalgt” skal synliggjøre hvor viktig denne rollen er, og vise at det finnes mange eksempler på dyktige tillitsvalgte i forbundet vårt. Hensikten er også å vise at det å være tillitsvalgt både er morsomt, lærerikt og utviklende.

Vi inviterer derfor medlemmene til å foreslå kandidater til årets pris.

Dette må skje innen 1. oktober, og forslaget med begrunnelse kan sendes på faks 22 20 13 01, epost: office@farmasiforbundet.no eller brev til Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo.

Kriterier

”En tillitsvalgt som har, i det siste året eller over lengre tid, støttet opp om Farmasiforbundets verdier. I det ligger det at en har tatt ansvar i en konkret sak, eller engasjert seg i egen læring. Kandidaten må kunne inspirere og gjerne få med seg sine kolleger på en morsom måte. I tillegg bør vedkommende ha innsikt i forbundets organisering og kunne benytte seg av nettverket en får tilgang til som tillitsvalgt. Denne tillitsvalgte skal også ha vist stolthet for yrket og vært en god ambassadør for Farmasiforbundet.” (Vedtatt i sentralstyret 26.08.04).

Ta etter- og videreutdanning!

Apotekforeningens opplæringsvirksomhet har lang og omfattende tradisjon for opplæring av apotekteknikere. Vi tilbyr etter- og videreutdanning til apotekansatte og etterutdanning i administrative fag til farmasøyter og apotekere/driftskonsesjonærer.

Høstens kurstilbud

Nedenfor finner du en foreløpig skjematisk kursoversikt.

Kursdatoene er fortsatt ikke klare, men vi vil komme tilbake med oppdatert liste seinere, både direkte til det enkelte apotek og på våre nettsider www.apotek.no.

Desentralisering

De fleste kurs har tradisjonelt vært arrangert i Oslo. I vår satset vi på desentralisering, men det har vist seg at det var vanskelig å få oppslutning om slike desentraliserte kurs. Derfor legges alle høstens kurs til Oslo.

Korte samlingskurs for apotekteknikere

Ingredienser i hudprodukter (1 dag)

Diabetes (2 dager)

Farmakologi (2 dager)

Kreft og kreftbehandling(1 dag)

Reseptfrie legemidler til bruk i fordøyelsesprosessen (1 dag)

Astma og KOLS (1 dag)

Livsstilssykdommer (1 dag)

Ingredienser i forkjølelses,- hostedempende og febernedsettende legemidler (1 dag)

Sted

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Korte samlingskurs for farmasøyter og apotekteknikere

Individuell røykesluttveiledning i apotek (2 dager)

Tilvirkning (2 dager)

Sted

Oslo

Oslo

Korte samlingskurs for farmasøyter Sted

Kommunikasjon for farmasøyter (2 dager)

Oslo

Psykiske lidelser og psykofarmaka (2 dager) Oslo

Logistikk for ledere (2 dager) Oslo

Legemiddelbehandling ved smertetilstander (1 dag)

Legemiddelbehandling av kreftsykdommer (1 dag)

Polyfarmasi – bivirknings- og interaksjonsproblematikk (2 dager)

Legemiddelbehandling ved hjerte- og karsykdommer (2 dager)

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Legemiddelbehandling ved diabetes (1 dag) Oslo

Vi tar forbehold om endringer i kursoversikten.

Se www.apotek.no for mer info om Apotekforeningens kurstilbud.

Multi-tabs GraVitamin® serie

Kosttilskudd til gravide og ammende

FÅSKUN PÅAPOTEK

NYHET

Besøk www.multi-tabs.no for mer informasjon

GraVitamin® serien består av produkter som kvinner kan ha nytte av før/under graviditet og ved amming.

Serien består av tre produkter:

GraVitamin - Multivitaminer- og mineraltablett med den anbefalte mengde folat til gravide (400 µg).

GraviJern - Jerntablett med 15 mg ferrofumarat og depotfunksjon

GraviOmega - Fiskeoljekapsler som er små og lette å svelge (både til gravide og ammende)

Produseres av: Ferrosan A/S, Sydmarken 5, DK-2860 Søborg, Tel. +45 3969 2111 Markedsføres av: Ferrosan Norge A/S, Postboks 64, NO-1477 Fjellhamar, Tel. +47 6699 5780

Kosttilskuddet bør ikke brukes som erstatning for et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil www.multi-tabs.no

Kalenderen

Her finner du oversikten over aktiviteter i Farmasiforbundet ut året. Napp den ut, heng den opp og bruk den gjerne også til egne notater! De forskjellige aktivitetene er markert med forskjellige farger – noe gjelder for alle, noe er kun for lokale og sentrale tillitsvalgte.

Blå: Kurs

Grønn: Sentralstyremøter

Oransje: Utgivelsesdatoer Farmasiliv

Lilla: Annet

NB! Forbehold om endringer

Kalenderen finner du også på www.farmasiforbundet.no

Kurs for tillitsvalgte trinn III – fortsatt ledige plasser!

Det er fortsatt noen ledige plasser på tillitsvalgtkurs trinn III fra 29. september til 1. oktober.

Trinn III er et kurs for deg som har vært tillitsvalgt en stund. Du har gode og mindre gode erfaringer fra din hverdag, og er klar for nye utfordringer.

Noen av temaene vi vil jobbe med er følgende:

• Apotekhverdagen før og nå – hva har vi lært?

• What’s in it for me? Om det å være tillitsvalgt i Farmasiforbundet.

• Hva kan arbeidsgiveren, og hvordan kan vi samarbeide?

• Hvordan kommuniserer kjedene? Et innblikk i hvordan kommunikasjons-strategier påvirker arbeidstakere, og hvordan står det til med fagforeningen?

Du vil møte tillitsvalgte og ansatte fra Farmasiforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, som gir deg innsikt i apotekhverdagen. Du får tips og råd om hvordan du som tillitsvalgt kan håndtere ulike situasjoner og inspirasjon til å fortsette i vervet ditt.

Dato: 29. september – 1. oktober 2010

Sted: Clarion Hotel Oslo Airport. Påmelding til: kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

farmasiliv 4/2010

Vitamin K2: Gammelt vitamin med gode nyheter

Er vitamin K2 det mest undervurderte av alle vitaminer? Ikke bare styrker det skjelettet, men vitaminet skal også kunne motvirke hjerteinfarkt og hjerneslag.

Tekst: Ellenor Mathisen

Hittil har de andre fettløselige vitaminer A, D og E fått

regjere ganske alene, mens vitamin K stort sett har bare fått æren av å sørge for at blodet levrer seg. Det ble oppdaget

av en dansk forsker i 1934, men har ikke blitt sett på som spesielt spennende av forskere. Nå har dette imidlertid endret seg kraftig; vitamin K, og da spesielt K2, blir av

Moden ost er trolig den beste kilden til vitamin K2.

mange sett på som det nye supervitaminet. Det har også blitt godkjent og fått sin plass på EUs kosttilskuddliste.

Rotterdamstudien

Cees Vermeer er professor i biokjemi ved Universitetet i Maastricht. Han har forsket på vitamin K i over 30 år, og anses som den fremste forskeren i Europa på dette gamle vitaminet. Vermeer er også en av forfatterne bak den såkalte Rotterdamstudien, hvor 4.800 kvinner og menn over 55 år ble fulgt over en 10-års periode mens de spiste ulike matvarer som inneholdt vitamin K2. Resultatet av studien vakte oppsikt fordi deltakerne hadde fått en stor økning i bentettheten.

Men studien viste også at det var 50 prosent færre tilfeller av forkalkning i blodårene sammenlignet med det normale i befolkningen, og 50 prosent færre dødsfall pga hjertekarsykdommer blant deltakerne. I tillegg viste det seg at det var en 25 prosent reduksjon i dødsfall generelt i gruppen.

Blodårer

Senere har det kommet flere studier som bekrefter resultatene fra Rotterdamstudien. I 2008 presenterte forsker Joline Beulens ved Universitetet i Utrecht en studie hvor 564 voksne kvinner (gjenomsnittsalder 67 år) deltok. Disse hadde et kosthold med cirka 45 microgram vitamin K2 per dag. Resultatet viste at de hadde 20 prosent lavere risiko for å få tette blodårer enn deltakere som fikk mindre vitamin K2 i kosten (2008).

En tredje studie ledet av dr Gerrie-Cor M. Gast fra samme universitet (2008), viste at deltakerne hadde reduserte risikoen for hjertesvikt med ni prosent for hver 10 microgram vitamin K2 de spiste. I denne studien ble cirka 16.000 kvinner i alderen 49-70 år ble fulgt opp over 10 år.

– For kort tid

Resultatet fra en studie utført ved Universitetet i Tromsø ble publisert tidligere i år. Her ble 306 friske kvinner i alderen 50-60 fulgt opp i ett år. Deltakerne ble delt i to grupper. Den ene fikk 360 microgram vitamin K2 som nattokapsler, mens den andre gruppen fikk placebo. Resultatet viste at bentapet var helt likt i begge gruppene. Prosjektleder for studien, Nina Emaus, konkluderte derfor med at vitamin K2 ikke hadde noen effekt på bentap hos deltakerne. Professor Cees Vermeer sier i en kommentar til

NattoPharma at studien fra Tromsø hadde en altfor kort oppfølgingstid.

– Den burde ha vært på minst to år. Studier der endringer i biomarkører benyttes som et endepukt kan være på 3-6 måneder. Mens studier som bruker bentetthet (BDM) som kliniske endepunkter, bør være lengre enn to år. Alle intervensjonsstudier som er kortere enn to år, har dessverre bidratt til forvirring når det gjelder effekten av vitamin K-tilskudd. Jeg tror derfor at resultatet av studien ville ha vist en positiv effekt av vitamin K2 både i bentetthet og styrke hvis den hadde vart i ytterligere to år, mener han.

Transplantasjon

En norsk studie fra Rikshospitalet ble publisert i tidsskriftet Transplantation tidligere i år. Den viser en positiv sammenheng mellom kosttilskuddet vitamin K2 og forbedring av benhelsen hos pasienter som har gjennomgått hjerte- eller lungetransplantasjon.

35 lungetransplanterte og 59 hjertepasienter deltok i studien. Dr Liv Førli ledet studien, og hun påpeker at medisiner som undertrykker immunsystemet anses å spille en viktig rolle i denne prosessen.

Førli sier at selv om det vanligvis ikke er livstruende, kan tap av benmasse ha en alvorlig negativ innvirkning på livskvaliteten fordi det påvirker pasientens evne til å klare seg selv.

Forskerne påpeker at resultatene viser at vitamin K2 har en rolle når det gjelder å hindre tap av benmasse pga transplantasjon.

Behovet for vitamin K er vesentlig større hos barn fordi det er i denne perioden benmassen vokser og utvikler seg mest intensivt. Hos voksne starter bentapet allerede i 30års alderen, og fører til økt behov for tilskudd. Vitenskapelige data tyder på at det typiske vestlige kostholdet ikke inneholder nok vitamin K2 til å dekke behovet.

Natto

Ernæringsfysiolog Merete Askim er lektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Hun har vært opptatt av vitamin K i mange år, og har bl a studert kostholdet til japanerne – og spesielt matretten natto. Det er kokte soyabønner tilsatt bakterier (Bacilus subtilus natto), som deretter er gjæret en kort tid. For nordmenn gir dette en uvant smak, og kan minne om ammoniakk. Bakteriene lager vitamin K2, og i Japan mener helsemyndigheter at natto er meget viktig for

folkehelsen. Det er ikke kjent at det finnes andre matvarer med så mye vitamin K2.

– I Japan er det ofte kampanjer fra helsemyndighetene hvor de minner folk om at de må spise mer natto. Det serveres i barnehager, i skolemåltider og på hotell forteller hun. Askim har også snakket om natto i japanske medier og arrangert Norges første fagmøte om vitamin K. Her i landet er det ikke lett å få fatt i fersk natto, men man kan få kjøpt natto-kapsler.

– En mulig bivirkning av å spise natto er at bakteriene kan endre tarmfloraen vår noe, påpeker hun.

Samspill

Merete Askim mener at samspillet mellom vitamin K, D og kalsium er svært interessant.

– Vitamin D går på cellenes gener, og regulerer mange av de proteinene som skal dannes – spesielt de som kan binde kalsium. Disse blir først lagd ’halvferdig/inaktivt’ og uten evne til å binde kalsium. Vitamin K omdanner dem til aktive proteiner slik at dette blir mulig.

Hun er bekymret for inntaket av vitamin K2 i Norge, mener at det antakelig er ganske lavt. Det blir heller ikke høyere ved at nordmenn blir anbefalt å spise mindre animalske matvarer. Moden ost er trolig den beste kilden til vitamin K2, sammen med noe fra kjøttprodukter.

– Vi spiser allerede lite vitamin K1; dvs cirka 60 microgram. Det meste er fra grønne grønnsaker. Hvis bakteriene i tykktarmen lager vitamin K2, er det av liten betydning. Vi kan ikke ta opp fett eller vitamin K2 fra tykktarmen. De internasjonale vurderingene er at vitamin K2 er cirka 20 prosent av vitamin K1. I så fall blir det norske vitamin K2-inntaket meget lavt, hevder hun.

Kalsium og vitamin K

Proteinet osteokalsin gir kalsium til skjelettet, mens det inaktive osteokalsin, har ikke samme evne. Den aktive varianten av proteinet, MGP (matriks GLA-protein) har evne til å forhindre at kalsium avleires i blodårene, mens et inaktiv MGP ikke kan dette. – Å ha for mye kalsium i blodet er uheldig, men det kan reguleres ved å deponere kalsium i skjelettet – ved hjelp av osteokalsin. Men det avleires også kalsium i blodårene. Det er derfor svært viktig at det er nok vitamin K2. Sykdom i hjertet kan ha mange årsaker, bl a betennelsesreaksjoner (inflammasjon), men det kan hemmes ved bruk av marin omega3 i kostholdet, mener Askim.

FAKTA OM VITAMIN K

Vitamin K er et fettløselig vitamin som kommer over i blodet sammen med kostens fett.

Viktig: Vitamin K-effekten kan blokkeres av blodfortynnende midler som warfarin. De som bruker slike medikamenter, må ikke begynne med vitamin K-tilskudd uten å rådføre seg med lege først. Nyere forskning viser at det har mange flere oppgaver både for skjelett, åreforkalkning, hjerne og nyrer. Det er ingen øvre grense for inntak av vitaminet.

Vitamin K finnes i en rekke grønne bladgrønnsaker som brokkoli, kål, spinat og salat. Natto har det høyeste innholdet av vitamin K som K2. Morsmelk har et lavt innhold av vitamin K. Nyfødte har ingen bakterier i tarmen som produserer vitamin K. Alle nyfødt får derfor en sprøyte med vitamin K, hvis en blødning uventet skulle oppstå.

Natto

Natto er gjærede soyabønner spesielt rik vitamin K2. Den har en særpreget smak og tråd-aktig konsistens. Mange velger derfor heller å ta nattokapsler som kosttilskudd.

Vitamin K1 (fyllokinon):

Dannes av grønne planter som salat, grønnkål og spinat. Det finnes derfor rikelig i grønne grønnsaker og en del i soyaolje. Andre kosttilskudd kan inneholde K1. K1 følger klorofyll i plantene, men opptaket er ganske lavt.

Vitamin K2 (menakinon):

Dette kan bare syntetiseres av bakterier. Våre bakterier i tynntarmen kan lage en liten mengde.

Begge formene finnes i kjøtt og fisk pga foret dyrene har spist. Opptaket av K2 er langt bedre enn av K1.

Anbefalinger:

Det finnes ikke nasjonale anbefalinger for vitamin K2 i Norge. Men professor Cees Vermeer anbefaler voksne et inntak på mellom 45 microgram og 185 microgram daglig.

For vitamin K1 er de nordiske anbefalingene 1 microgram/ kilo daglig.

(Kilde: Tidsskrift for Legeforeningen)

Kalsiumtabletter kan gi økt risiko for hjerteinfarkt

Eldre som tar kalsiumtilskudd for å hindre osteoporose kan ha en økt risiko for hjerteinfarkt.

Tekst: Ellenor Mathisen

En studie publisert i the British Medical Journal, viser at risikoen for å få hjerteinfarkt øker med 30 prosent hos pasienter som tar kalsiumtilskudd. Forskerne samlet inn data fra 11 ulike undersøkelser som viser at kalsiumtilskuddet ikke beskytter mot benbrudd som man tidligere har trodd. Totalt deltok 12.000 personer over 40 år i fire år, hvor halvparten fikk placebo. Deltakerne tok kalsiumtabletter på 500 mg eller mer per dag, men ikke vitamin D. Også studier gjort i 2006 og 2008 viste en svak risiko for at eldre kvinner som kun fikk kalsiumtilskudd, hadde en økt risiko for å få hjerteinfarkt enn kvinner som ikke tok tilskudd.

Blodårer

Nå ber forskerne bak studien leger om å revurdere bruken av kalsiumtilskudd til pasienter med osteoporose. Den nasjonale osteoporoseforeningen i Storbritannia sier i en kommentar at folk burde sørge for å få nødvendig kalsium gjennom kostholdet i stedet for å ta tabletter. Det påpekes

også at de som har et kosthold med naturlig høyt kalsium ikke er i faresonen for å få hjerteinfarkt. Kalsium finnes i melk, ost og grønnsaker med grønne blad. Studien viste at risikoen for hjerteinfarkt var likt fordelt både blant menn og kvinner, og uavhengig av alder og hvilken type tilskudd som ble gitt. Det var en liten, men ikke-signifikant økning i slag eller dødsfall.

Hvorfor risikoen for hjerteinfarkt økte, er ikke helt klar, men forskerne tror at ekstra kalsium som sirkulerer i blodet kan føre til at blodårene blir stivere.

Liten effekt

Dr Ian Hill ved universitetet i Auckland i New Zealand er en av forskerne bak studien, og sier i en kommentar at resultatet viser at kalsiumtilskudd antakelig bare har en liten effekt når det gjelder å forhindre benbrudd, spesielt når man sammenligner dette med andre medikamenter som er tilgjengelig. Selv om risikoen for hjerteinfarkt er relativt liten, viser den at man bør vise stor forsiktighet med inntak av kalsiumtilskudd.

– Pasientene bør ta dette opp med legen sin for å sjekke ut risikoen når det gjelder å ta slike tilskudd mot andre alternativer, mener han.

Kardiolog John Cleland ved Hull York Medical School i England sier i en kommentar at det fortsatt er usikkerhet om hvorvidt risikoen for hjerteinfarkt øker ved bruk av kalsiumtilskudd. Men han påpeker at det i dag er tvilsomt om kalsiumtilskudd reduserer benbrudd.

– Det finnes få studier som kan si noe om hvorvidt pasienter med osteoporose har nytte av å ta kalsiumtilskudd enten alene eller med vitamin D hvis de ikke blir behandlet med andre medikamenter i tillegg, hevder han.

Fortsetter neste side

– Tankevekkende studie

Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk sier i en kommentar til studien at han syns den er tankevekkende, og at den kommer til å bli diskutert nærmere av legemiddelmyndighetene.

– Her i landet tar cirka 200 000 personer kalsiumtilskudd hver dag. Men det er ikke gjort større undersøkelser av sammenhengen mellom kalsiumtilskudd og hjertesykdom. Det knytter seg derfor en viss usikkerhet når det gjelder dette resultatet. Deltakerne i studien har tatt kalsiumtilskudd uten tilsetning av vitamin D, og vi vet ikke om det er forskjell på rent kalsiumtilskudd og kalsiumtilskudd med vitamin D, påpeker han.

Tidligere studier tyder på at kalsiumtilskudd alene har liten eller ingen innflytelse på forekomsten av benskjørhet. Madsen mener derfor at osteoporosepasienter i tillegg bør bruke legemidler som bisfosfonater som har en meget god dokumentert effekt.

– Kalsiumtilskudd selges både med og uten resept i Norge, og de som tar tilskudd bør diskutere videre bruk med sin lege ved neste legebesøk. Men pasienter som har fått kalsiumtilskudd på resept, må ikke slutte å ta dette uten å ha rådført seg med legen, sier han.

Madsen anbefaler hjertepasienter til å snakke med legen sin før de eventuelt starter med kalsiumtilskudd. – Bør undersøkes nærmere

– Jeg mener at man bør vurdere meta-analyser som denne med et kritisk blikk. Til tross for at det er randomiserte kliniske studier som er inkludert, er det forskjeller mellom studiene, sier Jannike Øyen som er fysiolog ved Universitet i Bergen.

– Her er ikke hjerte- og karsykdom primært endepunkt og innhentingen av data på hjerte- og karsykdom er ikke standardisert, sier Øyen. Hun forsker på bl a osteoporose hos pasienter med håndleddsbrudd.

Øyen påpeker at denne studien bare ser på tilskudd av kalsium, mens vitaminer som D og K2 ikke er tatt med.

– Begge er viktige når man ser på kardiovaskulær fysiologi og virkningen av kalsium fordi de påvirker hverandre.

I Norge er det vanlig å anbefale osteoporosepasienter å ta kalsium og vitamin D. Det gjelder også for pasienter som ikke har utviklet osteoporose, men har lav beintetthet.

– Jeg vil likevel anbefale at pasienter som har arvelig høyt kolesterol eller som har hatt slag snakker med legen sin om hvorvidt de bør ta kalsiumtilskudd, sier Øyen i en kommentar.

– Ingen grunn til bekymring

Christine Henriksen er fagsjef i Nycomed, og mener resultatene fra denne studien må tolkes med forsiktighet fordi den er basert på kalsium alene.

– Vårt produkt Calcigran Forte inneholder en kombinasjon av kalsium og vitamin D, som vi anbefaler til osteoporosepasienter i dag.

Gjennomsnittsalderen på deltakerne i meta-analysen som er publisert i BMJ er 75 år. Henriksen mener at studien derfor ikke er relevant for yngre mennesker som bruker kalsiumtilskudd pga melkeallergi eller drikker lite melk.

– Det er heller ikke gjort studier som viser at kalsium kan ha negativ effekt for denne gruppen, sier hun.

Henriksen viser til den største studien som er gjort på området, Women’s Health Initiative (WHI). Her fikk vel 36.000 kvinner kalsiumtilskudd (1000 mg) og vitamin D (10 ug) daglig, og ble fulgt opp over sju år. Det ble ikke rapportert om hjerte-karsykdom blant deltakerne.

– Vi mener det derfor ikke er grunn til bekymring for pasienter som bruker reseptbelagte kalsiumtilskudd mot osteoporose eller som kjøper reseptfrie produkter fordi de har et kosthold med lite kalsium.

Henriksen påpeker imidlertid at det er viktig å holde seg til anbefalt dagsdose når det gjelder kosttilskudd generelt.

– For kalsium er dette 1500 mg. Høyere doser kan gi negativ effekt hvis man tar det over lengre tid – spesielt hvis man tar kalsium uten vitamin D, sier hun.

Begrenset effekt av Omega-3

Hjertepasienter som spiser mye fisk, oppnår ingen tilleggseffekt ved å ta store doser av Omega-3.

Tekst:

Ellenor Mathisen

Fisk og fiskeprodukter anbefales som den primære kilden for å få nok Omega-3. Tilskudd bør bare tas av dem som har fått påvist en dokumentert mangel av det aktuelle næringsemnet. Det viser en norsk studie fra Universitet i Bergen (UiB) som nylig ble publisert i the Amercian Journal of Clinical Nutrition.

Terskelverdi

Forskerne har fulgt mer enn 2.400 nordmenn i nesten fem år, hvor samtlige ble behandlet for hjertelidelser. Cirka 80 prosent av deltakerne var menn, og 90 prosent tok kolesterolsenkende tabletter.

Professor Ottar Nygård er spesialist i hjertesykdommer ved UiB og har ledet denne studien. Han påpeker at de fant en såkalt ’terskelverdi’ på cirka 300 mg per dag.

– Deltakere i studien som hadde et inntak over dette, fikk ingen tilleggseffekt ved å ta mer Omega-3. Terskelverdien ser ut for å gjelde for personer som blir behandlet med kolesterolsenkende medisiner. Men resultatet er dermed ikke automatisk overførbart til den generelle befolkningen. Det kan også være ugunstig å ta for mye Omega-3, til tross for at vi ikke fant noe som tydet på det i denne studien, påpeker han.

Fisk

Hovedbudskapet til forskerne bak denne studien er at en pasient med hjerteproblemer som får tilstrekkelig behandling og spiser fisk et par ganger i uka, ikke har behov eller nytte av Omega-3 tilskudd.

– Kolesterolsenkende medisiner, såkalte statiner, har en svært god dokumentert effekt og kan ikke erstattes av økt inntak av fisk eller Omega-3 eller kostendring alene. Det er lite kjent hva som er et optimalt kosthold for hjertepasienter som bruker statiner, sier Nygård.

Vekt

Det er heller ikke bare å gå ned i vekt og endre kostholdet for å få ned høye kolesterolverdier. Ifølge professor Nygård bør man i mindre grad ta hensyn til vektendring for å regulere kolesterolet hos hjertepasienter.

– Den medikamentelle behandlingen er viktigst. Sunne kostvaner bør selvfølgelig tilstrebes av uavhengig av kolesterolverdien. For hjertepasienter er det ikke gunstig å være for tynn eller tykk, og innsamlede data viser at noen få ekstra kilo, tilsvarende en kroppmasseindeks i overkant av 25, er mest gunstig. Men betydelig overvekt er imidlertid ugunstig, sier han. Nygård påpeker at for pasientgruppen som lider av såkalt arvelig forhøyet kolesterol (familiær hyperkolesterolemi), er medikamentell behandling helt essensielt for å kunne stabilisere kolesterolnivået i blodet.

Diabetes og astma kan ha samme årsak

Stadig flere får astma og type 1-diabetes. Nå vil forskere se om det finnes en sammenheng mellom disse to sykdommene.

Tekst: Ellenor Mathisen

I Vesten får stadig flere astma og type 1-diabetes. Men selv om disse to sykdommene ikke hører til i samme kategori, ønsker forskere nå å se om de kan være forbundet på en måte som ingen har skjønt ennå.

Overlege Hans Bisgaard leder det danske senteret for barneastma. Han påpeker at den dramatiske økningen i disse to sykdommene har gjort forskerne interessert i å finne ut om det kan det kan finnes en årsakssammenheng mellom dem.

For rent

Forskerne tror nemlig at en grunn til at så mange utvikler både astma og type 1-diabetes, kan skyldes at man i dag lever i for rene omgivelser. Tidligere undersøkelser har antydet at det kan skyldes mangel på vitamin D eller at luftforurensingen er for høy. Men også at man blir påvirket av mange ulike hormonforstyrrende stoffer.

Mye tyder imidlertid på at det kan skyldes det som kalles hygienehypotesen; det er for simpelthen for rent over alt og fører igjen til immunforsvaret svekkes.

– Et dårlig immunforsvar kan bety at det plutselig agerer abnormt og overreagerer overfor fremmede bakterier. Det vil si at det ikke bare angriper bakteriene, men også seg selv i et slags vennligsinnet skyts, sier Allan Flyvebjerg som er overlege og professor ved Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet ved Aarhus Universitet og formann i den danske diabetesforeningen til nettstedet videnskap.dk.

Samme årsak

Nå er han tilbøyelig til å tro på at sykdommene kan skyldes nettopp denne hygienehypotesen.

– Rent vitenskapelig er det jo to ulike sykdommer, og mekanismene i både type 1-diabetes og astma er forskjellige. Men det er flere studier som tyder på at det kan være en sammenheng mellom disse to. Flere undersøkelser har hatt

en indikasjon på at den ene sykdommen nedsetter risikoen for at man får den andre. – Har du type 1-diabetes, har du sannsynligvis ingen symptomer på astma, påpeker Flyvebjerg.

I en italiensk studie (2006) sammenlignet forskerne utbredelsen av type 1-diabetes og astma med småbarnsdødelighet og størrelsen på BNP i land i og utenfor Europa. Konklusjonen var at forekomsten av sykdommene gikk opp i takt med BNP og ned i takt med barnedødeligheten. Forskerne tror forklaringen kan skyldes at folk i rike land er mer beskyttet mot bakterier som babyer, og at det igjen kan bane veien for astma og type 1-diabetes.

Felles risikofaktor

Norske forskere publiserte i 2001 en studie i det medisinske tidsskriftet The Lancet. De mente at det var en klar sammenheng mellom type 1-diabetes og astmasymptomer i de 28 landene hvor sammenligningene ble gjort. Antydningene var at disse to sykdommene har en felles risikofaktor som kan skyldes gener, en tidlig påvirkning fra miljøet – eller begge deler. De danske forskerne er imidlertid enige om at miljøet spiller en avgjørende rolle, og tror ikke på gen-teorien. Til det har sykdommene spredt seg for raskt til at det kan skyldes endringer i arvemassen.

– Type 1-diabetes er sjelden arvelig. Hvis et barn eller mor/ far har sykdommen, er det likevel bare fem prosent risiko for at andre barn i familien får det. Den uforklarlige økningen må derfor komme fra noe i omgivelsene og måten vi lever på i dag. Det er stadig flere barn og unge som får astma, og type 1-diabetes rammer sjelden mennesker over 40 år, påpeker professor Flyvebjerg.

Reisesyke barn

Barn som reiser verden rundt utsettes for mange infeksjoner og skader. Men legesjekken før reisen er stort sett forbeholdt foreldrene.

Tekst: Ellenor Mathisen

En studie som er gjort på 34.000 reisende som søkte medisinsk hjelp for ulike sykdommer underveis, viser at barn pådrar seg andre sykdommer enn voksne. De fikk som regel diaré og ulike skader på huden pga insektsbitt, utslett fra parasitter – i tillegg til feber og infeksjoner i luftveiene. Og barn ble oftere lagt inn på sykehus for slike plager enn de voksne.

Større risiko

Studien er publisert i tidsskriftet Pediatrics, og viser at mens 59 prosent av de voksne hadde oppsøkt lege for en sjekk før reisen, hadde bare 49 prosent av barna fått en tilsvarende legesjekk.

– Foreldrene bør ta dette opp med barnets lege fire til seks uker før de skal starte reisen. Da blir det god tid til å vurdere hvilke vaksiner som er nødvendige, sier dr Stefan Hagmann ved the Bronx-Lebanon Hospital Center i New York, som ledet denne studien.

Han påpeker at det kan være at barnet også vil trenge malariatabletter, samt at foreldrene kan få gode råd om hvordan de selv kan forhindre diaré og luftinfeksjoner hos barnet. Og ikke minst hvordan de kan lære å gjenkjenne alvorlige symptomer som tilsier at de må oppsøke lege.

– Når man reiser til fjerne og tropiske strøk, utsettes man for mye større risiko for enkelte sykdommer. Derfor bør foreldre som skal ut og reise med små barn, fortelle barnets lege som familiens reiseplaner, mener han.

Legebesøk

Studien ble gjort på bestemte sykehus i 19 land mellom 1997 og 2007. Sykehusene førte nøye statistikk over hva slags sykdommer turistene ble behandlet for. 32.668 voksne og 1.591 barn og ungdom deltok i studien, og de fleste søkte behandling etter å ha vært på ferie i Asia, Det sørlige Afrika eller Latin-Amerika.

28 prosent av barna ble behandlet for diaré, mens cirka 25 prosent ble behandlet for skader på huden etter å ha blitt

bitt av hund eller andre dyr eller fra insektsbitt.

23 prosent av barna hadde ulike former for feber; de fleste fra bitt av malariamygg, mens 11 prosent hadde luftveisinfeksjoner som forkjølelse og mellomørebetennelse. Barna hadde også flere bakterielle infeksjoner og akutt mageinfeksjoner pga matforgiftning enn sine foreldre.

Sykehus

Studien viser også at barn ble lagt inn på sykehus oftere enn voksne mens de var på ferie; 14 prosent barn mot 10 prosent av de voksne. Grunnen til dette er ikke helt klar, men dr Hagman mener det kan skyldes av barn har lettere for å bli alvorlig dehydrert pga diaré enn voksne.

God råd for foreldrene er å holde barna borte fra ukjente hunder og andre dyr – spesielt fordi rabies kan være mer vanlig blant husdyr i enkelte land. Hagman anbefaler derfor at barn blir vaksinert mot denne sykdommen hvis de skal reise til visse land.

– Barn på reise bør kun spise mat som er skikkelig kokt og ikke drikke vann fra springen for å unngå diaré.

Men diaré er ofte vanskelig å unngå på lange reiser.

Foreldre bør derfor snakke med legen om hvordan de bør forholde seg til dette problemet, sier dr Hagman.

Postafen mot reisesyke

Av formelle grunner er Postafen (meklozin) ikke lenger godkjent til bruk hos barn under 12 år. Legemiddelverket anbefaler likevel at barn trygt kan bruke legemidlet.

- Erfaring  i mer enn 50 år har vist at det er trygt for barn, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen.

Firmaet UCB som selger Postafen i Norge, ønsket å endre preparatomtalen slik at medisinen ikke lenger er godkjent for barn under 12 år. UCB mener at undersøkelser av opptak og utskillelse av legemidlet ikke tilfredsstiller dagens formelle krav. Siden Postafen var det eneste reisesykemidlet godkjent til barn under 10 år, har dette fått betydelige konsekvenser.

Hormonplaster kan være tryggere

Kvinner som tar østrogentilskudd som et hormonplaster med svært lav dosering, kan være mindre utsatt for å få slag.

Tekst: Ellenor Mathisen

Kvinner i overgangsalderen sliter ofte med hetetokter, søvnforstyrrelser og lite energi. Mange kan også utvikle osteoporose, hjerteproblemer og kreft etter overgangalderen. Eksperter på bruk av hormontilskudd (HRT) anbefaler kvinner å ta tilskudd for å redusere sine plager. Men de legger vekt på at kvinner i så fall bør bruke såkalte lavdosepreparater og kun i noen få år.

Hormontilskudd

En studie utført av kanadiske forskere ble nylig publisert i the British Medical Journal. Samy Suissa fra McGill University i Montreal og hennes kolleger tok i bruk den britiske nasjonale databasen hvor de plukket ut 15.700 kvinner over 50 år som hadde hatt slag og cirka 60.000 kvinner som ikke hadde hatt slag. Forskerne fant at 7,7 prosent av deltakerne hadde tatt ulike former for hormontilskudd året før de fikk slag. Mens 6,9 prosent av kvinnene som ikke hadde hatt slag, også hadde brukt en form for hormontilskudd.

Lavdoseplaster

– Risikoen for slag økte ikke ved bruk av lavdoseplaster sammenlignet med kvinner som ikke tok hormontilskudd. Men risikoen økte for kvinner som brukte høydoseplaster, påpeker Suissa.

For kvinner som brukte kombinasjonspreparater med både østrogen og gestagen, økte risikoen for slag med 25 til 30 prosent. Mens for kvinner som brukte høydoseplaster økte derimot risikoen med 88 prosent.

– Det er også mer skånsomt for kroppen å bruke et lavdoseplaster hvor hormontilskuddet tas opp gjennom huden og ikke gjennom leveren, mener forskeren.

WHI-studien

Den forsterker kunnskapen forskere etter hvert har fått når det gjelder bruk av HRT. Etter at den store studien Women’s Health Initiative (WHI) ble offentliggjort i 2002, stupte salget av HRT. Bare i USA gikk salget av det mest kjente

merke av såkalte kombinasjonspreparater (østrogen og gestagen) ned med over 50 prosent.

WHI-studien viste at bruk av HRT førte til en større risiko for å utvikle livmor- og brystkreft – og at det heller ikke beskyttet mot hjerteproblemer og osteoporose som man tidligere hadde trodd.

Forskere som har studert bruken av HRT mente at det fantes bevis for at kvinner som tok hormontilskudd, men ikke som piller, hadde en mindre risiko for å utvikle helseproblemer.

Ulike doser

Dr JoAnn Manson ved Harvard Medical School i Boston var involvert i WHI-studien, men ikke i denne. Hun sier i en kommentar til funnene i den kanadiske studien at forskerne bak WHI-studien nå vil se på hvilken effekt ulike doser av hormoner har. For to år siden fant Manson forskerteam ut at lavdosekombinasjonspiller ikke økte risikoen for slag, men at de trenger flere studier for å kunne være helt sikker.

– Hvis det fantes et hormontilskudd som ikke gir økt risiko for slag, vil det være et fantastisk gjennombrudd, påpeker hun.

Kombinasjonspreparat

Professor Ole-Erik Iversen ved Universitetet i Bergen sier i en kommentar at han syns studien er både viktig og interessant.

– Dette er første gang det gjøres en studie hvor man sammenligner risikoen for slag ved bruk av tabletter og plaster innen østrogenbehandling. I denne studien fant man den gunstige effekten bare ved bruk av lavdoseplaster, som er den vanligste dosen.

Iversen sier at anbefalingene i dag er at kvinner bør bruke et kombinasjonspreparat som inneholder både østrogen og gestagen. Han mener at kvinner kan gis kun østrogen så lenge livmorsslimhinnen blir sjekket årlig, eller ved unormale blødninger – med ultralyd eller celleprøver. Men han påpeker at kvinner bør ikke bruke slike preparater i mer enn tre år.

Soling øker testosteronet

Menn som soler seg øker ikke bare sitt nivå av D-vitaminer. Også testosteronet får et oppsving – som igjen fører til økt lyst.

Tekst: Ellenor Mathisen

Det er faktisk ikke så mye sol som skal til for å gi økt sexlyst, ifølge østerrikske forskere. Når sola skinner direkte på huden, produserer den mer D-vitamin; et vitamin man ellers bare får tilført gjennom kostholdet.

En studie hvor 2.299 menn deltok, viser at de som hadde nok D-vitaminer, også hadde et høyere testosteronnivå sammenlignet med menn med lite D-vitaminer i blodet.

Forskerne tok flere blodprøver av deltakerne, og så hvordan nivået av både D-vitamin og testosteron sank i løpet av vinteren – og økte om sommeren. Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet Clinical Endocrinology.

Energi

Vitamin D også svært viktig for å opprettholde både muskelstyrke og bentetthet hos begge kjønn. Lavt testosteronnivå kan påvirke mannens sexlyst og føre til mindre energi. Forskerne mener det derfor er viktig at menn passer på å få i seg nok D-vitaminer. Da sørger de selv for at testosteronnivået holder seg på et normalt nivå, som igjen motvirker redusert lystfølelse.

Forskerne fra Medical University of Graz, fant at menn med minst 30 nanogram D-vitamin per ml blod hadde mer testosteron enn deltakere som manglet D-vitamin. De høyeste nivåene av testosteron ble målt i august mens de laveste ble målt i mars måned.

Tilskudd

Professor Winifried Marz og hans kolleger som står bak studien, sier at forskere nå bør se om tilskudd av vitamin D kan ha samme effekt på testosteron.

En nederlandsk non-profit organisasjon som informerer befolkningen om de nyeste forskningsresultater om sol og helse, sier i en kommentar til studien at menn som sørger for å få i seg nok D-vitaminer tar godt vare på sin egen kropp. Ikke minst fordi det bl a gjør at testosteronivået og sex-lysten

øker. Men forskere advarer samtidig mot overdreven soling og bruk av solarium fordi dette kan føre til hudkreft.

Leger kan gi testosterontilskudd til enkelte menn med lavt testosteronnivå. Men slett ikke alle kan hjelpes med tilskudd pga ulike sykdommer.

Jessica Harris forsker på kreft ved Cancer Research UK, og hun anbefaler menn å sole seg med forsiktighet og å bruke høy solfaktor slik at de ikke blir solbrent. I tillegg kan menn øke sitt inntak av D-vitamin ved å spise mer fet fisk som laks, ørret og makrell.

(Kilde: BBC-news)

Vurderer du å jobbe etter du har fylt 67 år?

Hvor lenge det lønner seg å jobbe etter fylte 67 år, er individuelt. Derfor er det viktig at du søker informasjon og veiledning før du tar ditt valg.

- I juni ble det nye regelverket for offentlig tjenestepensjon for deg som er født 1943 – 1953 endelig vedtatt av Stortinget. Det omfatter også Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), sier Stina Vestby som er seniorrådgiver i Statens

pensjonskasse. Det gjør det mulig å si noe om hvilke effekter pensjonsreformen får for hver enkelt.

Folketrygd og tjenestepensjon samtidig?

Et viktig budskap i pensjonsreformen, som trer i kraft ved årsskiftet, er at det lønner seg å jobbe lenger. Hvor lenge, er individuelt.

- Tidspunktet for når du tar ut alderspensjon fra folketrygden i forhold til tjenestepensjonen, kan ha stor betydning, sier Vestby og gir et eksempel.

- Du får mest i pensjon dersom alderspensjonen i folketrygden og tjenestepensjonen fra POA tas ut samtidig. Hvis du fortsetter å jobbe til du har fylt 70 år, uten å ta ut pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen (POA), vil pensjonsopptjeningen din fortsette å øke så fremt du ikke har full opptjening. Dermed vil du få en høyere livsvarig

a Stina Vestby jobber i Statens pensjonskasse, og har arbeidet med pensjonsspørsmål i over 20 år i forskjellige virksomheter. Hun er kontaktperson for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA), og vet det meste som er verdt å vite om reformen.

pensjon enn ved å pensjonere deg tidligere, forteller Vestby.

Folketrygd og fortsette i jobb?

Det er også mulig å ta ut pensjon fra folketrygden og samtidig fortsette å jobbe. På den måten vil du få lønnsinntekt og pensjon samtidig. Vurderer du dette, kan det være ekstra lurt å sette opp et regnestykke.

- Det nye regelverket vil fungere slik at hvis du tar ut alderpensjonen fra folketrygden før den offentlige tjenestepensjonen, kan det bety at den totale pensjonen reduseres. Hvis du derimot fortsetter å jobbe til du har fylt 70, og heller ikke tar ut noen pensjon før det, vil pensjonen ikke bli redusert, påpeker Vestby.

Gjør

en helhetsvurdering

Selv om pensjonen eventuelt reduseres, vil det for mange ha større betydning å ha lønnsinntekt de ekstra årene man jobber.

- Hvor lenge du skal jobbe må være en helhetsvurdering, både i forhold til livssituasjon, økonomi og ønsket om å fortsette i arbeid. Hva som lønner seg økonomisk for akkurat deg vil avhenge av fødselsåret ditt, lønnen din og

pensjonsopptjeningen i både folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Det er også viktig å være klar over at når du tar ut tjenestepensjon fra POA, vil eventuell inntekt i fremtiden gi redusert pensjon, poengterer Vestby og minner om at kombinasjonsmulighetene er mange. Derfor er det viktig at hver enkelt finner det alternativet som passer best. Er du usikker, kan du søke veiledning i Statens pensjonskasse.

Vil du vite mer om dine tall?

Er du født mellom 1943 og 1954, og lurer på hvordan du kan påvirke din fremtidige pensjon?

Med pensjonskalkulatoren på www.spk.no kan du få nyttige svar.

På www.spk.no finner du en pensjonskalkulator som beregner pensjonen din i henhold til det nye regelverket. Her kan du få en indikasjon på hva du kan forvente å få dersom du ønsker å være pensjonist på heltid, eller om du ønsker å jobbe i tillegg. Du finner også en pensjonsguide som kan åpnes underveis i beregningene. Her får du vite mer om:

Hva er pensjon?

Forskjellen på alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon

Om du kan påvirke størrelsen på pensjonen

Når du tidligst kan ta ut pensjon

Hvilke valgmuligheter du har

Om du kan endre pensjonsvalg når du har tatt ut pensjon

Vil du vite mer, finner du ytterligere informasjon på www.spk.no. Du kan også kontakte Pensjonsordningen for apotekvirksomhet på tlf 22241570 eller Farmasiforbundets sekretariat for å få svar på dine pensjonsspørsmål.

- Apotek er det rette for meg

Tidligere var Harry Belafonte det beste hun kunne hvile øynene på. Nå sitter hun heller og ser krigsfilmer med sønnen og mannen sin. – Apotek er det rette for meg, sier Grete Berg fra Boots apotek Kolbotn.

Tekst og foto: Vetle Daler

Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?

Travel. Det er travle dager - noen dager er vi bra bemannet, andre dager lånes noen bort til Boots’ bemanningspool. Det vil jeg helst slippe. Vi har mange kunder og mye reseptekspedering. Vi deler på oppgavene slik at vi får varierte dager, man orker ikke å stå en hel dag i resepturen eller selvvalget.

Hva er det beste med å jobbe i apotek?

Jeg liker selvvalget kjempegodt, og er glad i å selge. Jeg liker å veilede kunder, og får mange gode tilbakemeldinger.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

At jeg kan lytte til folk, og høre hva de er på jakt etter. Mange har behov for å snakke litt. Da jeg jobbet på Jernbanetorget i oslo fikk jeg ikke den samme kontakten med folk, her kjenner jeg 80 % av kundene.

Hva savner du i jobben din?

Bedre tid til å gjøre andre ting som vi er pålagt å gjøre i arbeidstiden. Bestille varer, oppdatere fakturaer og så videre. Vi er alltid litt short for folk.

Hvem er den verste kunden?

Jeg vet ikke om jeg har noen, jeg synes vi har mange hyggelige kunder, og spesielt mange søte, eldre mennesker. Men vi har jo noen som er sure og ikke tåler å vente på tur for eksempel. Det skjer ganske ofte.

Hva kan Farmasiforbundet gjøre for deg?

Skaffe meg høyere lønn, og hjelpe til hvis det oppstår noe i hverdagen. Vi trenger et sterkt forbund, man greier ikke dette på egen hånd.

Hvis du var leder i Farmasiforbundet, hva ville du i så fall gjort?

Det må være å sørge for høyere lønninger. Vi skulle gjerne hatt betalt for spisepausene, slik farmasøytene har. Det virker litt gammeldags med med sånne forskjeller.

Navn: Grete Berg

Alder: 62

Bor: Langhus i Ski kommune

Arbeidssted: Boots apotek Kolbotn

Stilling/ansvarsområde: Apotektekniker, med i logistikkgruppe

Tillitsverv: Ingen nå, har hatt flere før

Apotektekniker siden: 1964

Interesser: Ingen spesielle, er mer sliten når jeg kommer hjem enn før, og får dermed mindre rom for å gjøre ting på kvelden. Har bikkje og unger og hytte i Sverige, det holder i massevis.

Ditt drømmeyrke utenom det å være apotektekniker?

En gang drømte jeg om å bli barnepleier og jobbe på et sykehus. Jeg har alltid vært opptatt av noe med omsorg, og har aldri anget på at jeg ble apotektekniker. Jeg jobbet på laben på AL en gang i tida, men det ble for ensomt for meg. Jeg føler at apotek er det rette for meg.

Tar du etter- og videreutdanning? Eventuelt hva?

Nei, kun nettbaserte kurs i kjedens regi, det må vi ta. Jeg tar dem stort sett hjemme, og synes det er greiest.

Hvem vil du helst stå fast i en heis sammen med?

Hadde du spurt for 15 år siden hadde jeg svart Harry Belafonte, men han har blitt så gammel nå. Han var den mest sexy mannen jeg visste om.

Hva ser du helst på tv?

Nyheter, veldig mye nyheter. Underholdningen på fredager. Sønnen og mannen min er krigsfiksert, så det har lett for å bli den type programmer.

Hvis du var politiker, hva ville du først gjøre noe med?

Alle avgiftene. Jeg synes det er fryktelig mye avgifter i Norge. Og jeg lurer på hvor alle pengene til veiene blir av, veiene er for dårlig mange steder. Eldreomsorgen er også viktig.

evelyn Valderhaug, region midt:

Spennende på nettet

Regionsleder

Evelyn Valderhaug håper engasjementet på nettet kan føre til at flere melder seg til tjeneste for forbundet.

Sommeren er på hell og høsten er i anmarsj. Jeg håper på en høst med mye engasjement.

Denne våren åpnet Farmasiforbundet for diskusjoner på nettet – både på Farmasiforbundets hjemmeside og på Facebook. Det har vært morsomt å følge med og se at folk engasjerer seg i diskusjonene, selv om den til tider har vært litt ufin. Men det viser i alle fall at det finnes mange folk der ute som er engasjerte. Dette gir meg litt å tenke på når vi i høst skal ha valg av hovedtillitsvalgte i kjedene - denne gangen må det jo være en bråte av engasjerte apotekteknikere som ønsker å stille til valg! Eller?

Jeg synes det er bra at vi utvider horisonten vår, så det å bruke nettsidene til diskusjoner synes jeg er spennende.

Tror vi vil treffe flere medlemmer som vi kanskje ikke treffer til vanlig, og da øker interessen for det vi driver med

«Å bruke nettsidene til diskusjoner synes jeg er spennende»

blant enda flere. Håpet mitt er at etter en stund vil disse som følger med ”bare” på nettet også kunne tenke seg å komme og være med på samlinger - og kanskje til og med ta på seg et verv i Farmasiforbundet. Engasjement og

samhold er virkelig noe vi trenger i dagens apotekhverdag, og det er virkelig kjekt og spennende og følge Farmasiforbundet og apotekteknikeryrket litt mer fra ”innsiden”!

Følg med, engasjer deg på Farmasiforbundets nettside og på Facebook (er du ikke på Facebook så må du nok bare komme deg inn ;) ).

Og meld deg til tjeneste ved neste valg!

Ta kontakt med Renate Messel Hegre på tlf 22 99 26 64 eller på epost: renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Ferie til gode?

September og høst er rett rundt hjørnet og de fleste av oss har avviklet årets

sommerferie. Noen har sikkert også litt ferie til gode som de skal avvikle i løpet av året. Andre er kanskje i en situasjon der det hadde vært fint å kunne forskyve deler av ferien, det være seg planer om en lengre reise, svangerskapspermisjon eller sykdom.

Hovedregelen er at all ferie så langt som mulig avvikles i løpet av ferieåret.

Formålet med ferieloven er sikre at alle arbeidstakere får feriefritid og feriepenger.

For i enda større grad å sikre dette hovedhensynet bak ferieloven, ble det 1. januar 2009 innført nye bestemmelser i ferieloven. Bestemmelsene innbærer at man ikke lenger har rett til å få økonomisk kompensasjon for ikke-avviklet ferie, men at ferie som i strid med ferielovens bestemmelser ikke er avviklet ved årets utløp overføres til det påfølgende ferieår.

I henhold til ferielovens § 7 punkt 3, kan det inngås avtale om avvikling av forskuddsferie eller overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår.

Dette må avtales innen ferieårets utløp, og avtalen må inngås skriftlig. Når det gjelder den femte ferieuken som er avtalefestet, kan hele eller deler av denne også etter skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker overføres påfølgende ferieår.

Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien (jf. ferielovens § 9). Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør minst 6 virkedager i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet å dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ubegrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. De som følger tariffavtalen mellom HSH og Farmasiforbundet har krav på ny ferietid i det antall dager som omfattes av sykemeldingen (jf. tariffavtalens § 10 punkt 2).

Medfører arbeidsuførhet at ferie ikke kan avvikles innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Krav om overføring må da fremsettes innen ferieårets utløp.

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Vi syns det er viktig å få frem Farmasiforbundets holdninger, selv om det er forskjellige måter å tolke svar på. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer

velkommen:

Åse Helén, Dybedahl, Apotek 1 Bjørnen

Charlotte Fjellstad, Apotek 1 Gard

Elin Hansen, Vitusapotek Kilen

Janina Hansen Nerberg , Apotek 1 Honningsvåg

Lillian Henske, Vitusapotek Røa

Jorunn Hoel, Apotek 1 Os

Lisbeth Gotteberg, Hopland, Måken Apotek

Hanne Stene Johnsen, Vitusapotek Løven Trondheim

Anne Carine Lepsøe, Apotek 1 Tåsen senter

Elisabeth Lykken, Vitusapotek Hitra

Nirmala Mohanakanthn, Sykehusapoteket Lørenskog

Hashami Fatameh Najafi, Vitusapotek CC Vest

Solvår Nilssen, Vitusapotek KBS Kjøpesenter

Anne Merete Rødland Opshaug, Vitusapotek Leirvik

Anne-Lise Raunedokken, Boots apotek Gol

Ann Kristin Riise, Vitusapotek Stryn

Fjola Veliqi, Apotek 1 Svanen Porsgrunn

Cathrine Øybrekken, Boots apotek Linderud

Unni Eggen, Boots apotek Ullensaker

Hege Kvarstad

Veronika Tvedt

Kaca Nenad Kardum

ELEV

Linda Renate Folden

Kan hjelpe mot lette kramper i bena

Da trenger du kanskje magnesiumtilskudd?

Et velldoser t magnesiumpreparat kan fylle opp depoet hur tig og hjelpe til en avslapning i hele kroppen Floradix Magnesium® er et utmerket kosttilskudd som kan tilføre ditt daglige behov av magnesium Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen Floradix Magnesium® er velsmakende og lett å svelge!

Be deres forhandler om en smaksprøve

Floradix Magnesium® j p o og andre helsekostforretninger, enkelte apotek og hos ULTRA

Løsning på kryssord i nr 3/2010

Vinner av FLAX-lodd:

1. premie: Berit Weiberg-Aurdal Brattbakken 6

2208 KONGSVINGER

2. premie: Arnold Hansen 7820 SPILLUM

Vet du dette?

1. Hva heter arbeidsministeren?

2. Hvem spilte Elliots lillesøster i filmklassikeren E.T.?

3. Hva heter FNs generalsekretær

4. Og hvem er statsminister i Danmark?

5. Hva var mellomnavnet til Elvis Presley?

6. Hvem står bak figuren ”Oslolosen”?

7. Hvilket år startet ordinære tv-sendinger i Norge?

8. Hvilket år åpnet Øresundsbroen mellom Malmö og København?

9. Hva heter lederen i Norges farmaceutiske forening?

10. Hvor mange sykehusapotek er det i Norge?

Løsning sendes innen 27. september 2010

1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

Navn: ...........................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................

Postnr. /Sted:...............................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

1. Hanne Bjurstrøm 2. Drew Barrymore

3. Ban Ki-moon 4. Lars Løkke Rasmussen 5. Aaron 6. Harald Eia 7. 1960 8. 2000

9. Tove Ytterbø 10. 33

riv en mur

I dag har jeg bygget en mur. Det er ikke en stor mur, men en søt liten hagemur som snart skal danne den ene siden på et blomsterbed. For en som egentlig har kontorhender og en rekke tommeltotter er det en viss tilfredsstillelse i å skape noe synlig og konkret. Jeg er derfor ganske stolt av muren min, så i kveld går jeg fornøyd til sengs, svett og med mørtel under neglene. Men sånn generelt mener jeg at det er altfor mange murer i verden – både bokstavelig og i overført betydning. Når jeg leser om byggingen av muren mellom israelere og palestinere, for eksempel, gremmes jeg på det groveste. Men det finnes også mange usynlige murer mellom mennesker. Vi er altfor flinke til å sette hverandre i bås og danne ”dem” og ”oss”-bilder.

Hvilke murer finnes på jobben din? Er det en mur mellom eldre og unge? Mellom farmasøyter og apotekteknikere? Mellom ”norske” og ”utenlandske” kolleger? Mellom de

ansatte og apotekeren? Denne utgaven av Farmasiliv tar opp flere av disse metaforiske murene – Cicilie er sykepleier i apotek, og har ved enkelte anledninger opplevd at det har vært tendenser til en usynlig mur mellom henne og apotekteknikere som er bekymret for stillingene sine. Kollegene på Mortensrud apotek har på den annen side tilsynelatende revet de fleste murene mellom ansatte fra vidt forskjellige kulturer og steder i verden.

Jeg oppfordrer herved alle til å gjøre det stikk motsatte av det jeg har gjort i dag – riv en mur isteden for å bygge en. Bygg heller broer, det er mye hyggeligere.

Sentralstyret

Forbundsleder:

Rita Riksfjord Antonsen

22 99 26 70 (jobb)

33 32 76 07 (priv) 970 92 980 (mob)

rita.antonsen@farmasiforbundet.no

Region nord:

Åse Helen Andersen

Apotek 1 Hammerfest

78 40 74 60 (jobb)

78 41 89 09 (priv) 928 15 829 (mob) ase.helen.andersen@farmasiforbundet.no

Region sør:

Bente Knudsen

Vitusapotek Randesund, Kristiansand

38 12 93 90 (jobb)

900 95 147 (mob) bente.knudsen@farmasiforbundet.no

Hovedtillitsvalgte

Private apotek

Alliance Boots

1. nestleder:

Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

62 41 91 40 (jobb)

977 85 188 (mob)

inger.johanne.opseth@farmasiforbundet.no

Region midt:

Evelyn Valderhaug

Vitusapotek Bien, Ålesund

70 17 18 20 (jobb)

70 18 52 68 (priv)

900 61 734 (mob)

evelyn.valderhaug@farmasiforbundet.no

Region øst:

Torhild Sandboe Sauro

Boots apotek Strømmen

64 84 56 00 (jobb)

911 58 500 (mob)

torhild.s.sauro@farmasiforbundet.no

Gruppeleder Mari Holtan, Boots apotek Fetsund. Mob: 412 74 593. mari.holtan@getmail.no

Apotek1

Gruppeleder Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg. Mob: 900 97 615. aksyversen@gmail.no

Vitusapotek

Gruppeleder Johnny Myrvold, Vitusapotek Eidsvold. Tlf. mob: 99 59 16 99. t1.vitus.tillitsvalgt@apotek.no

2. nestleder: Marita Hellum

Sykehusapoteket Drammen

32 80 31 00 (jobb) 906 24 627 (mob)

marita.hellum@farmsiforbundet.no

Region vest: Karen Salbu

Apotek1 Lagunen

55 22 46 00 (jobb)

55 91 71 26 (priv)

412 16 286 (mob) karen.salbu@farmasiforbundet.no

Representant for de hovedtillitsvalgte

Ann Karin Berggren, Apotek 1 Løven, Sarpsborg

69 13 02 70 (jobb)

900 97 615 (mob) aksyversen@gmail.no

Sykehusapotek

Nord:

Sissi Lundblad, Sykehusapoteket i Tromsø. Mob: 959 26 856. sissi.lundblad@unn.no

Vest:

Ragnhild Winum, Sykehusapoteket i Stavanger. Mob: 454 33 215. ragnhild.winum@apotekene-vest.no

Midt:

Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim. Mob: 924 10 932. liv.reisch@sykehusapoteket.no

Sør-Øst:

Marita Hellum, Sykehusapoteket i Drammen. Mob: 906 24 627. marita.hellum@sykehusapotekene.no

Sekretariatet

Pågangen på vårt sentralbord 22 99 26 60 er i perioder så stor at det til tider kan være vanskelig å komme gjennom. Vi oppfordrer derfor flest mulig til å ringe direktelinjene til de ulike saksbehandlerne, eller bruke e-post.

Berit Regland er sekretariatets administrative leder

Direktenummer: 22 99 26 66

Mobil: 911 24 652 berit.regland@farmasiforbundet.no

Marius Larsson har ansvaret for IT, design, web og sentralbord

Direktenummer: 22 99 26 60 office@farmasiforbundet.no

Anne Grete Morisbak svarer på spørsmål om medlemskap og kontingent

Direktenummer: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Unni Bakke svarer på spørsmål om kontingentinnbetaling og medlemskap.

Direktenummer: 22 99 26 67 unni.bakke@farmasiforbundet.no

Renate Messel Hegre svarer på spørsmål om lønn/tariff og arbeidsrett

Direktenummer: 22 99 26 64

Mobil: 926 07 351 renate.messel.hegre@farmasiforbundet.no

Vetle Daler svarer på spørsmål om informasjon og profilering, og er redaktør for medlemsbladet

Direktenummer: 22 99 26 61

Mobil: 924 05 391 vetle.daler@farmasiforbundet.no

Kari-Ann Johnsen svarer på spørsmål om kurs, utdanning og kompetanse

Direktenummer: 22 99 26 62

Mobil: 906 58 195 kari-ann.johnsen@farmasiforbundet.no

I nettbutikken finner du klær, reiseutstyr og profileringsartikler (penner, krus, handlevognmynter, paraplyer og handlenett). Besøk nettbutikken ved å gå inn på Farmasiforbundets websider www.farmasiforbundet.no Nettbutikk

Bli medlem

Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg:

• Forhandler frem lønn og tariffavtaler

• Utgir medlemsbladet Apotekteknikeren

• Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

• Arrangerer kurs for tillitsvalgte

• Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte

• Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter

• Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Har du spørsmål om

• Pensjon

• Uførepensjon

• Boliglån ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) apotek@spk.no www.spk.no/apotekordningen

Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo

Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

YS Medlemsfordeler

• Forsikringer

• Kort- og banktjenester

• Lån

• Gunstige tilbud på strøm, telefon, drivstoff, hoteller m.m. Telefon: 21 01 39 39 post@ys-medlemsfordeler.no - www.ys-medlemsfordeler.no

Endringer i medlemskapet

endring

Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved:

• Navneendring

• Skifte av arbeidsplass

• Ny privat adresse

• Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt: Innmelding/endringsskjema i bladet, anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no

Faks: 22 20 13 01 eller gå inn på www.farmasiforbundet.no

Innmelding/endring i medlemsforhold

Alle endringer sendes Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Skjemaet finner du også på www.farmasiforbundet.no

Fornavn: .............................................................................................. etternavn: ..........................................................................................................

Personnr. (11 siffer): ......................................................................... Privat adresse: ...................................................................................................

Postnr./-sted: ........................................................... Tlf. privat ............................................... Mobil ...........................................................................

e-post adresse: .....................................................................................

iNNMeLDiNG:

arbeidssted/apotekkjede: .........................................................................................

Postnr./-sted: .............................................................................

1. gangs ansettelse i apotek? q Ja q Nei

Tidligere medlem av Farmasiforbundet? q Ja q Nei ansatt som: q Under utdanning q apotektekniker m/fagutdanning q apotektekniker u/fagutdanning q Kontorpersonale q rengjøringspersonale q annet

Utdannelsessted/skole: ....................................................................................................................................................

Utdannelsesår: ..................

Jeg ønsker at innmeldingen offentliggjøres under “Nye medlemmer” i medlemsbladet: q Ja q Nei

Jeg ønsker å få tilsendt medlemsbladet: q Privat q På jobb

Jeg vil ikke bli kontaktet om medlemsfordeler fra våre partnere: q

PerMiSJoN:

Fra dato: ................................................... Til og med dato: ................................................... q Lønnet fødselspermisjon q adopsjons-/omsorgspermisjon q annen permisjon q Ulønnet fødselspermisjon q Utdannelsespermisjon

SKiFTe arbeiDSSTeD:

Tidligere arbeidssted: ................................................................................................................................... Slutt dato: ...............................................

Nytt arbeidssted: .......................................................................................................................................... Start dato:................................................

Postnr./-sted: ...................................................................................................................................................................................................................

NaVN/aDreSSeForaNDriNG:

Nytt navn:

Ny adresse: ..................................................................................................................... Post nr./sted: ........................................................................

UTMeLDiNG: arbeidssted: ...................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................... Årsak til utmeldingen: .....................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................. Utmeldt dato: ..................................................................

Dato: ........................................ Underskrift: ...................................................................................................................................................................

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

Barn og hodelus bør ikke behandles med hva som helst

Vi anbefaler Hedrin®

Inneholder ingen giftstoffer

Virker fysisk, ingen resistensproblematikk

Luktfri

Kan brukes av alle fra 6 måneders alderen, også gravide og ammende.

Dokumentert effekt

Terapianbefaling (1999) fra Statens Legemiddelverk (SLV) anbefaler i dag Prioderm® (malation) som førstevalg i behandling av hodelus. Prioderm® er et reseptfritt legemiddel fra Mundipharma AS som selges i apotek. SLV vurderer kun produkter som er klassifisert som legemiddel. Medisinsk utstyr,feks et fysisk virkende silikonpreparat som Hedrin®, vurderes ikke av SLV.