SOLIDARITET & STYRKE Selv om Israel gjør sitt aller beste for å knuse palestinerne og stjele mer og mer land, er dette fortsatt Palestina. TEKST OG FOTO : KARI DAHL, SOLIDARITETSARBEIDER FOR PALESTINAKOMITEEN HØSTEN 2018
S
abah Elkheir, Sabah Elkheir! God morgen, god morgen! Folk vinker og smiler fra alle kanter. Vi humper av gårde på Salehs gamle traktor. Saleh i førersetet, vi på hvert vårt hjul. Den blå, slitte traktoren putrer fornøyd gjennom det kuperte landskapet som er dekket av den røde tørre jorda. Oliventrærne strekker sine krokete grener opp mot himmelen mellom appelsin- og sitrontrær. Det er høst i Palestina. Saleh forteller at i april, når sitrontrærne blomster og vinden står riktig, kan man kjenne den intense lukta fra sitronblomstene helt opp til landsbyen. Nå er trærne fulle av gule og grønne sitroner, appelsiner og klementiner klare for å bli plukka og sendt ut til grønnsaksmarkeder i Qalkylia, Tulkarem og Nablus. Mennene vi treffer ler. Vestlige kvinner på traktor er ikke hverdagskost her ute på bygda. Men overalt hvor vi kommer blir vi godt mottatt, invitert på søt te, kaffe og mat. 12 FRITT PALESTINA
Diskusjonene er livlige, om alt fra politikk til hvor mange håndfuller sukker som skal i tekanna. Skal det være med mynte eller salvie?
MUREN STJELER JORD Vi befinner oss i landsbyen Jayyous, ca. en times kjøring nord for Ramallah på den okkuperte Vestbredden. I seks uker skal vi være her som solidaritetsarbeidere som en del av Palestinakomiteens solidaritetsprosjekt. Vi skal leve i landsbyen og jobbe med bøndene. Jayyous, med sine omtrent 3500 innbyggere, ligger som de fleste andre palestinske landsbyer på en høyde i det kuperte landskapet, mens jordbrukslandet ligger nedenfor. Tidligere var Jayyous en stille landsby. Men da soldatene kom for å bygge separasjonsmuren mellom Palestina og Israel i områdene rundt Jayyous rundt år 2000, endret hverdagen