HEDMARKSVIDDA PÅ LANGS

Tanken om å gå Hedmarksvidda på langs kom til meg fordi jeg har familie i Hedmark. Jeg ville utforske mer av naturen som de har der. En tilfeldighet gjorde at venninnen min og jeg gikk denne turen nå. Vi skulle egentlig bare noen dager i Finnemarka, men der var det ikke noe snø. Så da kjørte vi til Sjusjøen. Godt vi kan være spontane, vi lever bare én gang.

Hørtes ikke dette fristende ut så vet ikke jeg! I skrivende stund sitter jeg og ser ut vinduet på hytta, fjellene er dekt med snø og sola skinner på dem. Naturen her er nydelig og det kan minne litt om Hedmarksvidda. Det er 4 varmegrader ute og det blåser. Bikkjene ligger ute og koser seg i snøen. Det får meg til å tenke på turen som vi nettopp har vært på. Vi har tilbakelagt omtrent 60 km og gått Hedmarksvidda på langs.

– MED HUND, SKI OG PULK –

Tekst: Stine Cecilie Mikalsen

«Hedmarksvidda er den sørligste utløperen av fjellryggen mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen. Sørover mot Hamar glir snaufjellet over i høytliggende skogkledte åser som fortsetter videre sørover mellom Mjøsa og Glomma helt til Romerike. Det området kaller vi Hedmarken.» Hentet fra ut.no

Det jeg liker med Hedmarksvidda er de snøtunge trærne, variert landskap, viddefølelse og tanken på å kunne møte rovdyr. Vi skal gå fra Sjusjøen til Budor. Skiløypene hele veien er ikke kjørt opp enda og vi er nødt til å bevege oss på ubrøyta veier og løyper. Det blir tungt, hardt og slit, men også rom for kos, latter og avslapning.

PLANLEGGING

Jeg går selvfølgelig over utstyret og sjekker at alt er bra og at det fungerer som det skal. Pulken, draget og skia sjekkes også, jeg vil ikke komme frem for så å finne ut at noe mangler eller er ødelagt. Foreløpig har jeg ingen sekk til å ha i pulken, så da pakker jeg det meste i dry-bager fra lifeventure. Siden denne turen ble ganske spontan så hadde vi ikke regnet nok mat, så da kom snille onkel Vegard Paulsen med mat underveis.

Pakkeliste: Jervenduk, vintertelt, GPS, spade, sovepose, en batteribank, mat og drikke, førstehjelpsskrin til meg og hund, ett sett med ull, camp sko, ullgenser, to par tovede votter, ull-buff, bestikk, kopp, trangia, stormkjøkken, gass, primus, varmeflaske, stanley termos 0,75l, såpe, som også fungerer som antibac, hodelykt og lanterne fra Ledlenser, trangia tinnboks med knekkebrød, nonstop jakke, hundemat og snacks, potesokker og ekstra kobbel. klokka: 20.00.

Skulle hatt med: Regnjakke og bukse, flere batteribanker, nødbluss (et supert tips jeg har fått i etterkant av turen) og mer mat.

DAG 1 - SJUSJØEN – MIDTFJELLKOIA 5 KM

På Midtfjellkoia er det ikke lov å overnatte, men det er muligheter for å ha en pause her og tørke opp foran peisen. Det er også utedo og muligheter for å kjøpe noe mat og drikke.

Vi kommer frem ganske sent og bestemmer oss for å gå til Midtfjellkoia. Det blåser og snør om hverandre og vi får god sidevind på vei inn. Det er noe eget å gå der i mørket med jakka snurpa godt rundt hodet. Vinden treffer meg godt i siden og det føles litt ut som om jeg er i båt på havet. Pulken henger etter, og Nanook drar meg fremover. Nanook er en stor Alaskan Malamute på 42 kg, arbeidsjern og skikkelig kosebamse. Jeg er så takknemlig for den hunden. Etter hvert kommer vi frem til Midtfjellkoia, vi setter opp teltet og velger å gå inn i koia for å tørke opp alt som er blitt vått. Heldigvis var koia åpen. Vi sitter til langt på natt, snakker om alt mulig og nyter varmen ved peisen. Det deilig å få tørket opp sokker, sko og klær. Etter hvert går vi og legger oss i teltet og ned i soveposen.

TURTIPS: På turen har jeg med de gode Ledlenser hodelyktene mine og lanterne til teltet. Lanternene lyser opp teltet utrolig godt, og gjør det mye enklere å få oversikt, lese, strikke og ordne når det er mørkt.

DAG 2 - MIDTFJELLKOIA – ÅKERSÆTRA 11 KM

Vi våkner tidlig, lyset blender oss i teltet og en stor løypemaskin kjører forbi oss. Ganske nærme. Venninnen min og jeg ser på hverandre og sier «Det var derfor det var så hardt å feste pluggene til teltet i går». Vi flyttet oss noen meter lenger inn, men likevel lå vi bare en halv meter unna skisporet. I går var alt føyka igjen og det var ikke lett å se. Det er enda godt at teltet er rødt og at det er godt å se oss. Jeg lurer på hva han som satt i brøytemaskinen tenkte. Jeg krabber ut av posen og får i meg en frokost, drikker kakao og koser litt med Nanook. Det er kaldt i dag og vi må jobbe for å holde varmen. Jeg merker at skiskoene mine ikke er laget for disse temperaturene. Vi tar en tur inn i hytta og varmer oss litt før vi reiser til Åkersætra.

Det er kaldt og fint vinterføre i dag. Blå timen lyser opp løypene og snøen ligger fint på trærne. Vi kommer til en lang og bratt nedoverbakke og den ser nesten like bratt ut som magesuget på badeland. Jeg går noen runder med meg selv før jeg bestemmer meg for å sende både pulken og bikkja ned, for dette blir for bratt. Jeg sender selvfølgelig pulken ned først, så bikkja til slutt. Han løper ned bakken som en løs kanon. Marianne tar han imot. Alt ender bra, og vi fortsetter å gå. Vi har nydelige oppkjørte løyper et godt stykke før vi trasker inn på løypa å må brøyte selv. Til slutt ender vi opp på bilveien som vi følger et lite stykke frem til Åkersætra. Vi går i ca. 5 timer før vi kommer frem. Det er stjerneklart og fint på himmelen. Det er bare på fjellet og i skogen man ser stjernene så klart - langt vekk fra by og lys som ødelegger all sjarm. Når vi kommer frem til hytta lager vi oss spagetti og kjøttdeig på gassovnen. Vurderer løypa videre og bestemmer oss for å gå helt til Budor. Nå er vi også avhengig av at noen kan komme med mat til oss langs morgendagens etappe. Jeg kjenner det kiler i magen, og er spent på turen videre. Det er moro å være på tur med noen som er like spontan som meg selv.

Fasiliteter på Åkersætra Ubetjent i perioden 6.juli - 21.juni, vedovn, gassapparat til matlagning, vann fra brønn, bilvei helt frem (må vasse i snø over brøytekanten på vinteren).

DAG 3 - ÅKERSÆTRA – HALGUTUSVEEN 12 KM

Vi våkner til blå og fin himmel. Vi får i oss en god frokost med egg og knekkebrød før vi pakker om pulk og sekk, og skriver en liste over hva vi trenger for turen videre. Før vi går videre tar jeg en sjekk for å se om bilnøkkelen ligger der jeg la den. Nei, den er søkk borte. Intet sted å finne. Vi parkerte bilen på Sjusjøen og nå har jeg ikke nøkkel til bilen. Heller ikke noen reservenøkkel. Å lete i snøen er bare å glemme, den er nok borte for lengst. Vi bestemmer oss for å gå videre.

Dagens etappe har vært utfordrende. Vi har måtte følge bilveien siden skiløypene ikke var kjørt opp. Det er tungt å gå på veien når den er gruset og det er litt kupert. Jeg går noen ganger rett på snørra, men reiser meg opp med et smil hver gang. Vi følger veien til Hamarsætra, her møter onkel oss med et depot med mat og godterier til 2- og 4- bente. Tusen takk. Det begynner å mørkne når vi fortsetter å gå. Vi følger veien videre over Bjønnåsbrua, Bringbusætra og videre til Halgutusveen. Det er deilig å komme frem. Hytta er veldig koselig, utstyrt med god ovn, gassapparat, solcelleanlegg og fin sitteplass. Vi spiser litt mat, varmer oss foran peisen og får i oss noe god mat.

Fasiliteter på Halgutusveen Ubetjent - åpent hele året, vedovn, solcellepanel, gassapparat til matlaging og tilpasset for hund.

DAG 4 - HALGUTUSVEEN – SANDFLØTEN 12 KM

Jeg våkner opp og kroppen føles mørbanka. Ikke så veldig rart siden de to siste etappene har vært tunge. Vi har gått i ubrøytet løyper og på bilveier. Nanook har fremdeles diaré, men han spiser godt og får i seg godt med vann. Vi skal ha hviledag i morgen, og det er god motivasjon for å komme seg til Sandfløten. Vi setter snuta mot Skramstadsetra og Sandfløten. Vi går litt feil og kommer ned til noe som heter «Birkebeinerkilden». Her virker det som du kan fylle vann når du går birken. Vi snur og kommer oss opp mot Nysætra. Det har blitt ganske mørkt og det eneste som lyser opp for oss er hodelyktene.

Etter hvert blir Nanook helt vill, snuser overalt og piper. Han vil ikke høre på meg. Han er i bobla si og har tydelig spor på ett eller annet. Etter hvert ser vi ferske spor, jeg er sikker på at dette er ulv. Det går rett frem og har litt avstand som om den har travet av sted, og i samme retningen vi skal. Sporene er ganske ferske, og jeg tipper den har gått ca. 1 time før oss. Jeg blir redd, faktisk livredd. Når jeg skriver dette, forstår jeg ikke helt hvorfor. Men det er noe med det å være i skogen, det er helt mørkt og du har ingen oversikt. Jeg trodde ikke det var ulv på den siden her av Glomma. Vi kommer frem til krysset hvor vi skal følge sommer stien opp til Sandfløten. Tankene om at ulven kan ha gått hit virrer i huet.

Vi møter på andre utfordringer underveis. Vi må krysse to bekker. Den ene, rett før hytta klarer jeg selvfølgelig å ramle ut i. Marianne kaster seg ned med stavene og løfter meg opp. Vi får en god latter og jeg er klissvåt på føttene. Vi spenner på oss skia og tusler opp til hytta. Sandfløten er en utrolig fin hytte som ligger i enden av myra. Du kan se den fra bilveien som er åpen på sommeren. Vi kommer oss inn i hytta og fyrer i ovnen.

Nanook får mat og legger seg ned til å sove. Han sovner på gulvet og jeg legger et pledd over han. Han ligger sånn et par timer. Det har han fortjent. Senere på kvelden lager jeg scones. Utrolig lett å veldig deilig å ha på tur. Vi bruker kvelden til å slappe av, lade opp telefon, lykter og batteribanker. Tar noen spill med kort og Yatzy. Det er så hyggelig å være på tur med Marianne. Hu har nesten like dårlig humor som meg, er enkel å forholde seg til og veldig tålmodig. I morgen er det hviledag, det blir deilig.

DAG 5 – HVILEDAG PÅ SANDFLØTEN

Det føles godt å våkne nå. Kroppen er litt mer i vater og magen til Nanook er mye bedre. Jeg liker ikke å gå meg helt tom for energi og få vondter i kroppen. Dette er lærdom jeg tar med meg videre til neste tur. Dagen blir brukt til å ringe rundt å få ordnet en ny nøkkel til bilen, som også må bli fraktet ned til verkstedet. Jeg får beskjed om at det kan ta circa én uke. Da bestemmer Marianne og jeg oss for at vi tar en uke i Femundsmarka etter at denne turen er ferdig. Jeg tar fram turdagboken. Setter meg ned og skribler ned noen setninger fra dagene som har vært. Stearinlysene gir godt og stemningsfullt lys på kvelden. Nanook ligger på gulvet og puster tungt. Det er godt å se en sliten polarhund.

Fasiliteter på Sandfløten Ubetjent - åpent hele året, solcellepanel, vedovn, gassapparat til matlaging, tørkerom, tilpasset for hund, varierende mobildekning, men helt ok

DAG 6 - SANDFLØTEN – MÅLIA 12 KM

Dagens etappe til Målia går så det suser, vi har endelig mer skiløyper og kilometerne går fortere. Det er også flere nedoverbakker, og da koser Nanook seg litt ekstra. Bakken opp til Målia derimot er et monster. Her må siste energien hentes fra kjelleren, men vi kommer oss opp. På toppen kan vi endelig nyte boller, brus og springvann, endelig. Smelta snø smaker ikke spesielt godt. Fin mestringsfølelse å ha klart å komme helt hit. Utsikten her er så utrolig fin. Jeg blir helt målløs. Solnedgangen glir ned fjellene og gir et utrolig vakkert lys. Det gir meg en indre ro når jeg får slike naturopplevelser. Vi bestemmer oss for å ligge på den selvbetjente hytta. På kvelden koser vi oss med joikaboller. Utrolig godt med et deilig og varmt måltid etter en lang dag. Vi fyrer i peisen, tørker klær og slapper godt av i kveld.

Fasiliteter på Målia Selvbetjent hele året, mobildekning, utrolig fin utsikt og solnedgang, vedovn, 12v, her kan du også kjøpe endel mat

DAG 7 - MÅLIA – BUDOR 5KM

Vi starter sent på dagen siden Onkel Vegard skal hente oss ut på ettermiddagen. Det er ikke langt igjen nå, ca. 5 km. Det går for det meste nedover fra Målia til Budor. Litt etter Målia kommer vi til et utsiktpunkt hvor vi kan se flere fjellkjeder. Enda litt lenger ned ser vi mange vindmøller i horisonten mot Sverige. Jeg syns det er trist og ødeleggende å sette opp så mye vindmøller i norsk natur. Nanook blir gira på å løpe ned bakkene, det er moro å se trekkgleden hans. Noen ganger går det så fort at jeg tenker at «nå får det bare briste eller bære», men det går nesten alltid bra.

Så er vi nede på Budor. Her er det isete og ikke mye snø å skryte av. Vi setter oss inne på kafén over skisporet og spiser litt mat og sjokolade. Det har vært en utrolig fin og utfordrende tur. Jeg har heller ikke kjent noe særlig til angsten som har plaget meg i mange år. Det i seg selv er en stor mestring. Naturen virker terapeutisk på meg, det har jeg opplevd utallige ganger. Pulsen går ned og presset fra dagens samfunn blir borte. Jeg kan bare være, det er godt nok. Tenk så heldige vi i Norge er som har allemannsretten og så fin natur. Denne turen kommer jeg aldri til å glemme. Klarer jeg det – klarer du det. I mai skal jeg gå Norge på langs. Om du ønsker å følge ekspedisjonen kan du gå inn på instagram under navnet @stineogmalamutene.

Møbelpakke 50.000,- Moderne utsiktsleiligheter inkludert sentralt på Sjusjøen!

Møbelpakke medfølger

verdi 50.000,-

Vil du være der det skjer? Ta kontakt med Bente H. Bergseng: 996 31 858 / bente@em1lg.no

KN REGNSKAP AS Autorisert regnskapsførerselskap

Alle typer regnskapstjenester tilpasset dine behov mail: natalia@knregnskap.no mobil: 400 64 705 nett: knregnskap.no