Output - Nr. 4

Informatikkstudentenes tidsskrift ved UiO NR. 4 | VĂ…R 2019

1

nxt.

- vürt eget program for nyutdannede gjør deg til superkonsulent! computas.com/nyutdannet 2

BLI MED I OUTPUT

Liker du ĂĽ skrive, tegne eller ta bilder?

Bor det en kreativ designer eller skarp korrekturleser i deg?

Output trenger flere bidragsytere.

Bli intern i dag!

IFI AVI S.NO moc.hsalpsnu arf edliB

3

REDAKSJONEN

4

Henrik Vedal Redaktør og tekst Leder

Vegard Landsverk Medredaktør og tekst

Katrine Gunnulfsen Designansvarlig og forside PR-ansvarlig

Rune Hovde Korrektur Nestleder

Ji Rambi Nguyen Økonomiansvarlig

Thor Martin Folvell Internansvarlig

Marcus Goplen Tekst

Cecilie Isdahl Korrektur

Kristian Kilde Korrektur

Maria Safdar Tekst

Henrik Lilleengen Tekst

Jakob Køhn Design

Ditt Navn Kommende bidragsyter

Tita Enstad Tekst

KONTAKT post@ifiavis.no

UTGITT Februar 2019

BESØKSADRESSE Ole Johan Dahls hus Gaustadalléen 23B 0373 Oslo

FÅ MED DIN ANNONSE I NESTE NUMMER annonse@ifiavis.no

TRYKK Grøset Trykk AS

TAKK TIL Fordelingsutvalget ved IFI

VIL DU BIDRA? ifiavis.no

OPPLAG 500

5

INNHOLD Side 10

Side 20

Side 12

Side 26

Hvordan velge frie emner

Hva er greia med jenterommet?

Vil utfordre stereotypier

Foreningskartet

Finn din neste film på s. 28

6

Kjekt å vite s. 40

Les mer om CYB på s. 32

Alle bilder er fra unsplash.com ved unntak av: VIM adventures (Offisiell prom) og Eiffel (privat)

Side 28

6 filmtips for informatikkstudenter

Side 30

Side 32 CYB50

Side 35

Slik snur du døgnrytmen etter juleferien

Livets gåte

Side 40 Kjekt å vite

Jenteinitiativ eller kjønnsdiskriminering?

Les på s. 12

På s. 35 finner du løsningen på livet.

Snu døgnrytmen på s. 30

7

FORANDRING FRYDER Da var enda et semester lagt bak oss og de fleste er forhåpentligvis fornøyd med både innsats og resultat. Med lysere tider i vente, videre behandling og diskusjon av jenteromsaken, og feiringen av 50-årsdagen til CYB har Output meget spennende innhold å by på denne utgaven!

Etter godt gjennomført redaksjonsarbeid kan vi presentere ikke bare studentenes, men også instituttets syn angående høstens store snakkis - jenterommet. Vi kan også tilby en artikkel om CYB - instituttets eldste forening og historien bak den. I samarbeid med Computas kan vi i tillegg friste med en artikkel om hvordan det er å jobbe i et konsulentfirma. Her kan dere lese om hvilke ting man kan forvente hos et konsulentfirma, hva Computas kan tilby, og hvorfor bygging av CV er viktig og hva man burde tenke på når man skal ut på arbeidsmarkedet.

I anledning 50-årsfeiringen til CYB har vi fått æren av å lansere vårutgaven av Output første kvelden i den dedikerte uken. Med dette er det dermed tid for å spisse ørene, grave frem motivasjonen og tørke støv av laptopen. Vi gleder oss masse og håper alle er motiverte for et nytt semester, for nå er vi i full fart mot sommertider og 30 nye studiepoeng!

- Henrik Vedal 8

9

HVORDAN VELGE FRIE EMNER Tekst: Marcus Goplen

Dette er overhodet ikke ment som en fasit på hvordan fag burde velges, men litt tips og triks jeg har benyttet meg av selv.

Fakultet Først og fremst er det ofte best å finne ut hvilket fakultet du vil ta frie emner/enkeltemner hos. Som oftest velges fag fra samme fakultet som man tar utdannelsen sin ved, men hvis du skal skrive en master hvor tverrfaglig kompetanse er viktig kan det være lurt å ta fag fra et annet fakultet. Eksempelvis hvis du skal skrive en master om de etiske problemstillingene ved AI (kunstig intelligens), og tar en utdannelse innen IT, er det nok en fordel å vurdere å ta fag ved det samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fakultet.

Interesse For de aller fleste inneholder bacheloren et sett med emner som studentene synes er veldig interessante, noen emner som til en viss grad er interessante, og enkelte emner man rett og slett bare må komme seg gjennom for å oppnå graden. På grunn av sistnevnte er det derfor viktig at du velger enkeltemner du synes er interessante. Ta fag du synes er spennende for å fullføre utdannelsen din mens motivasjonen er på topp. Motivasjonen økes og ofte ser man en stor sammenheng mellom interessen for faget og karakteren du ender opp med.

10

Relevanse Som nevnt kan det være lurt å velge fag som er relevant for ditt studie. Både med tanke på kunnskap og informasjon som kommer godt med under skriving av masteroppgave, men også med tanke på kunnskap som en fremtidig arbeidsgiver ser etter. Det kan være greit å bite merke i at dette ikke bør gå på bekostning av avsnittet over om interesse.

Medstudenter En av de beste motivasjonene som finnes er medstudenter. Sitte i forelesninger sammen, jobbe sammen og hjelpe hverandre når man sitter fast. Spør vennene/medstudentene dine hva slags fag de skal ta. Selv om alle punktene over er på plass er vi tross alt veldig sosiale dyr. Hvis du tar et fag alene og ikke klarer å bli kjent med noen kan det at du må sitte alene i hver eneste forelesning og problemene med de obligatoriske oppgavene forårsake at du dropper faget. Man får kanskje øynene opp for andre interesseområder ved å spørre medstudenter hva slags fag de tar og sjekke ut de fagene.

Kursevaluering Hvis du har lest gjennom alle punktene over, men fortsatt syns det er vanskelig å velge fag, burde du se over tilbakemeldinger tidligere studenter har gitt på diverse emner. For fag ved institutt for informatikk kan du finne en oversikt over tilbakemeldingene de ulike emnene har fått her: ififui.no/kursevaluering. Hvis du bruker Google sin rangering for å velge restaurant, hvorfor skal du ikke kunne gjøre det samme med fag?

Lykke til!

PS: Hvis du fortsatt er usikker på hva du skal velge; bare ta AST1010!

11

HVA ER GREIA MED JENTEROMMET? Tekst: Tita Enstad En dag i slutten av oktober i fjor ble det hengt opp et ark på utsiden av døra til jenterommet (Eiffel, rom 3453 i Ole-Johan Dahls hus). På arket stod det at rommet fra og med 31. oktober skulle stenges for alle som ikke spesifikt hadde bedt om tilgang til rommet. Begrunnelsen var «en hendelse», uten nærmere forklaring. Med unntak av foreningskontoret, er alle andre arbeidsrom i tredje etasje åpne for alle studenter i vanlig åpningstid. Selv linjerommene, hvor målgruppen er studentene på de respektive studieprogrammene, er åpne for hvem som helst.

Så hvorfor måtte tilgangen til Eiffel begrenses?

Begrunnelsen for adgangsreguleringen Det er nærliggende å tenke at jenterommet tilhører jenteforeningen, på samme måte som linjerommene tilhører de forskjellige linjeforeningene. Det var jenteforeningen Verdande som presenterte jenterommet for de nye studentene på jentedagen og IFI-olympiaden i fadderuka i 2017. Våren 2018 gikk Verdande til grunne, og på jentedagen og i fadderuka i 2018 ble ikke jenterommet vist fram til de nye studentene. På slutten av fjoråret ble det gjort en meningsmåling om ifi-studentenes bruk av dette rommet (se infoboks.

Her svarte 13% at de aldri hadde hørt om jenterommet, og hele 40% av kvinnene sa de ikke hadde brukt rommet i 2018.

Etter at jenteforeningen opphørte, og Eiffel hadde stått mye tomt, begynte andre studentgrupper å trekke inn i rommet. Informatikk: digital økonomi og ledelse, et bachelorprogram som startet opp i 2017, har ikke fått et eget linjerom, men har måttet dele Fortran med Informatikk: språkteknologi.

12

Da det har vært vanskelig å skape samhold på linja uten et eget rom å samles i, brukte de Eiffel til noen aktiviteter i fadderuka. I tillegg begynte en gjeng studenter som ofte sitter ved arbeidsstasjonene i gangen å bruke jenterommet som arbeidsrom og tilholdssted. som senere skulle bli omtalt som «den bråkete guttegjengen».

Etter at adgangsreguleringen ble iverksatt ble dokumentet «Jenter og informatikk» postet på UiO sine hjemmesider. Her står det at «Jenterommet skal være en trygg møteplass der jentene løfter hverandre opp» og «Jenterommet skal brukes til sosiale og faglige aktiviteter».

Det står også «Den siste tiden har det dessverre kommet tilbakemeldinger fra studenter om at det ofte er høylytte guttegjenger på rommet, noe som gjør at mange kvinner snur i døren. Derfor har vi nå besluttet å kun gi adgang til målgruppen». Begrunnelsen for adgangsreguleringen er altså at det var gutter som bråket på jenterommet.

Man kan da spørre seg om det å bestemme at alle som vil bruke rommet må søke om tilgang er den beste løsningen. Hadde det gått an å ta en prat med de som satt på rommet i stedet?

“Så gutter kunne søke, men ingen gutter har fått tilgang til rommet.

Når gutter søker så får de ikke svar engang.” - “Per”, 21

“Å ha et stengt jenterom er et tiltak som virker litt ute av sin tid.”

- Lise Wåsjø, 26

“Jeg synes det er urettferdig at de bruker kjønnskortet for å si “nei, dere får ikke være her”, også går det ut over alle.” - “Jonas”, 22

Hvem bruker jenterommet?

Data fra undersøkelsen viser at blant de 28.8% som svarte at de har brukt Eiffel i 2018, var 37% menn. Om grunnen til dette er at mennene har «presset» de andre ut av jenterommet, eller om de har blitt invitert inn, er vanskelig å si. Et par uker etter at jenterommet ble stengt for menn, satt Brynjard (27), som går første året på Informatikk: Programmering og systemarkitektur (Prosa), og leste til eksamen der. Han ble sluppet inn av vennene sine, da han ikke hadde tilgang selv.

Hvorfor sitter du på jenterommet framfor andre rom?

«Det faget jeg har nå synes jeg er litt vanskelig å sitte og lese alene, så det er veldig aktuelt å lese med vennene mine, og siden de velger å sitte her så sitter jeg her. Det er ikke så mye folk her heller.»

Brynjar er ikke negativ til at det skal være et eget jenterom, og har heller ingen problemer med adgangsreguleringen. Han visste ikke at jenterommet hadde vært åpent for alle tidligere.

«Nei, jeg tenker at det er greit. Det gjør ikke meg noe. Hvis jeg ikke får lov til å komme inn her så har jeg ikke noe veldig sterkt behov for å komme inn her.

Men jeg skjønner at noen kan være litt kverulante på det. Jeg skjønner at det er et argument der at vi ikke har noe dedikert gutterom, men hvis man skal se litt praktisk på det, så er det jo veldig mange færre jenter enn gutter, så mange rom blir jo strengt tatt gutterom.

Jeg regner med at formålet er å skape litt tilhørighet og miljø for de som er i fåtall. Det er jo veldig bra, så alt i alt synes jeg det er bra.»

En annen som har brukt jenterommet i eksamensperioden er Emilie Mæhlum (24), som går fjerde året på Prosa. Før hun begynte på IFI gikk hun et år på dataingeniør på Høgskolen i Gjøvik, som nå er en del av NTNU. Der var hun en av to jenter blant de 70 studentene på studiet. «En av grunnene til at jeg begynte på IFI var fordi at jeg visste at de hadde egne tiltak for jenter. Jeg har gått fra et studie som er veldig mannsdominert og det er ikke alltid det er like gøy,» forteller hun. «Det var flere ikke så kule hendelser med de guttevennene jeg hadde».

«Jeg kommer som regel godt overens med gutter, men det er noe annet å ha et miljø for jenter. Så jeg synes det at jenterommet er en egen greie er helt fint». Hun brukte ikke jenterommet før adgangsreguleringen, og begrunner det med at hun ikke kjente de som brukte rommet.

13

64.5% er positive eller nøytrale til ü ha et eget rom for jenter og kjønnsminoriteter

14

55.5% er negative til ü begrense tilgangen basert pü kjønnsidentitet

15

«Jeg hadde ikke inntrykk av at det var et arbeidsmiljø der som gjør deg fokusert. Og så har jeg hørt av andre at de har gått inn der før, og da har denne gjengen vært der og at det ikke har vært en spesielt hyggelig opplevelse. Det er et veldig drastisk tiltak og det er synd at man stenger så mange ute, men det er mye bedre å være der nå. Nå er det et hyggelig sted å være hvor alle som har vært der har kunnet snakke med hverandre selv om de ikke kjenner hverandre. Det er en av de første gangene jeg faktisk bruker rommet og opplever at det er et veldig ålreit sted å være.»

En som har hatt et annet inntrykk av jenterommet før og etter adgangsreguleringen er Lise Wåsjø (26). Hun går andre året på Prosa, og er leder i den nye jenteforeningen Fønix, som startet opp i desember i fjor. «Jeg brukte rommet tidligere, men etter det ble stengt så har jeg ikke brukt det. Og så har jeg egentlig ikke søkt om å bruke det heller, for jeg ble litt satt ut. Jeg synes det var veldig teit og unødvendig. Da kan jeg heller sitte i gangen eller på Bliss. Jeg vet ikke om jeg er veldig for sånne «lukkede rom», jeg trodde det var noe vi jobbet imot.»

De som har brukt jenterommet etter at det ble stengt forteller at det er stille, rolig og godt arbeidsmiljø der nå.

«Jeg skjønner poenget, men det har vel aldri vært meningen at jenterommet skal være et stillerom. Stille termstuer har vi som et tilbud for de som liker å være stille. Jeg har selv brukt jenterommet, og jeg skal love deg at jeg har ikke vært stille. Jeg har snakket med vennene mine om det, for vi er litt bråkete, og da tenkte jeg «Oi, den klagen kunne så lett ha vært på oss!» For jeg har ikke tenkt at «her skal det være stille» når jeg har vært på jenterommet. Sånn som på linjerommene også, det er ofte bråkete der, men jeg liker den støyen. Og de jeg kjenner som ikke gjør det, de setter seg på en stille termstue, eller biblioteket for eksempel, er kjempedigg hvis man vil ha det stille.» «Å ha et stengt jenterom er et tiltak som virker litt ute av sin tid.

Det passer ikke helt, kanskje det hadde passet for ti år siden, da det virkelig var gutteklubb her.»

Saken slik den opplevdes for «den bråkete guttegjengen» «Per» (21) og «Jonas» (22), som ikke ønsker å stå fram med fullt navn, går begge andre året på Prosa. De er blant studentene som brukte Eiffel før det ble stengt for gutter. De forteller at de satt og jobbet på rommet da det kom to stykker inn og skrev på tavla at tilgangen til rommet skulle reguleres, og at man måtte søke om å få det.

«Vi spurte dem om gutter kunne søke, og de sa at vi kunne søke, men helst ikke. Så gutter kunne søke, men ingen gutter har fått tilgang til rommet. Når gutter søker så får de ikke svar engang», forteller Per. «Jobben deres er å svare», sier Jonas. «Men de gjør ikke jobben sin, basically. Det er litt irriterende. Da vil jeg heller at de sier nei». De brukte rommet fordi det var ledig, og fordi det var mange skjermer der.

16

-Er det for få leseplasser på ifi?

Per: «Det er for få skjermer.»

Jonas: «Ja. Linjerommene er jo stappa på dagtid. Og gangene er også stappa. Det er ganske mange av dem (skjermer, journ.anm) på jenterommet. Vi er avhengig av skjermer. Det er jo skjermer på termstuer, men det er ikke det samme. For på termstuene er det så mye hardcore jobbing. Så da har vi sittet mye på gangen, hvor man kan snakke litt. Diskutere og sånn.»

Det kan nesten virke som problemet med jenterom-saken dreier seg om hvor mye det er lov å prate og bråke på arbeidsrommene på IFI, og ikke egentlig om kjønn?

Jonas: «Hvis de vil at det skal være stille på jenterommet, så kunne de bare sagt det. Eller hvis de vil at vi ikke skal være der, så kunne de heller sagt det også. Jeg synes det er urettferdig at de bruker kjønnskortet for å si «nei, dere får ikke være her», og så går det utover alle. Det er ikke sånn at vi ikke vil ha noen jenter her, eller at jenter må være med gutter. Men da får de heller ta mer initiativ til å gjøre jenteting med jenteforeningen. Vi trenger ikke å bruke ressursene til hele bygget når vi sliter med det, alle vet jo at det er ressursproblemer. Det hører vi jo på gruppelærermøtene også. Hvor er det den logikken forsvant? Plutselig skal de stenge av et helt rom, og det var i eksamensperioden også, det var jo helt sykt!»

Per: «Da var det stappa overalt. Mens på jenterommet var det maks fire om gangen.»

Jonas: «Jeg greier ikke å skjønne tankegangen.»

Trenger vi egentlig jenterommet?

En som setter spørsmål ved jenterommet er Daniel Andresen (23), som går første året på Informatikk: språkteknologi. «Det synes litt merkelig at man vil ha et jenterom på IFI. Hva slags signaler vil man egentlig sende med dette? Er det ikke trygt å være jente på IFI, og trenger jenter en safe-zone fra guttene her? Det virker i alle fall ikke som et likestillingsinitiativ, da det er snakk om å dele ut privilegier til en gruppe, samtidig som man vil ekskludere en annen på bakgrunn av kjønn.

Diskriminering er jo ikke akkurat likestilling», forteller han. «Jeg lurer på om det finnes profesjonelle grunner for denne forskjellsbehandlingen, om man tenker at dette er til det beste for studentmassen, rent studiemessig, eller om det er andre motiver bak, personlige eller ideologiske for eksempel.

Jeg vet ikke om det er behov for denne ordningen eller ikke, men det virker heller ikke som om man har villet undersøke dette. Således virker det hele som et slags eksperiment. Er motivasjonen for denne ordningen et ønske om å tilrettelegge for læring og bedre studentmiljø, eller handler det om politiske ambisjoner? Jeg må i alle fall si meg skeptisk til ideen om å skulle behandle universitetet som et politisk eksperiment.»

Lee Kvåle (23) har en bachelor i tverrfaglige kjønnsstudier fra UiO. Lee er ikke IFI-student, men har jobbet i CYB i to år og kjenner IFI-studenter og miljøet. Lee pleier å lese i Escape, og har ikke brukt jenterommet selv, men synes det er et godt tiltak. «Som et konsept så synes jeg det er veldig bra. Bare fordi det er et miljø på IFI som er veldig guttete. Og det har jo blitt mange flere jenter her, som er kjempefint, og det er mange av de jentene som er utrolig tøffe og ikke bryr seg om at de hovedsakelig henger med gutter. Og det er jo sånn det skal være, ideelt sett. Men, det bør være mulighet for de som ikke har den tryggheten i seg selv, og som ikke har den tryggheten i omgivelsene sine ellers på IFI, å ha et trygt sted å være».

Betyr det at IFI ikke er trygt for jenter da?

«Reell trygghet og opplevd trygghet er to forskjellige ting. Og jeg liker å tenke at de jeg omgås med og de som er på IFI er anstendige mennesker som ikke vil få noen til å føle seg utrygge. Men det oppleves ikke sånn for mange. Så hvorvidt det er dit man skal gå for å unngå å bli antastet, er ikke det som er relevant med rommet. Det som er meningen er vel at man skal gå dit for å slippe å være redd i det hele tatt.»

«Det er viktig for minoriteter å ha et fristed, og det bør universitetene legge til rette for, i hvert fall på fakulteter med store kjønnsforskjeller. Det hadde sikkert vært fint på fakulteter hvor det er hovedsakelig jenter, å ha et gutterom, for eksempel. Selv om jeg liker å tenke at det ikke er sånn at det er essensielle forskjeller mellom kjønn, så betyr ikke det at vi ikke blir oppdratt forskjellig, og har forskjellige behov basert på hvilket kjønn vi har blitt sosialisert som.

Et sted man kan slippe å tenke på at man er en minoritet.»

“Det kan nesten virke som problemet med jenterom-saken dreier seg om hvor mye det er lov å prate og bråke på arbeidsrommene på IFI, og ikke egentlig om kjønn? “

“Det er viktig for minoriteter å ha et fristed, og det bør universitetene legge til rette for, i hvert fall på fakulteter med store kjønnsforskjeller. “ 17

Hva synes den jevne ifi-student?

Data fra spørreundersøkelsen viser at 64.5% er positive eller nøytrale til å ha et eget rom for jenter og kjønnsminoriteter.

Men 55.5% er negative til å begrense tilgangen basert på kjønnsidentitet, og bare 16.3% synes det er positivt. Blant kvinnene på IFI er det flere som er negative til adgangsreguleringen av dem som har brukt jenterommet i 2018, enn dem som ikke har det. Jenteromproblematikken handler altså ikke først og fremst om hvorvidt det å ha jenterommet er bra eller dårlig i seg selv, men det å sperre folk ute, særlig gitt romsituasjonen slik den er i dag. Hadde det vært uendelig med rom på IFI hadde nok ingen reagert på at et av dem ble stengt for over halvparten av studentmassen.

«Jenterommet skal være en trygg møteplass der jentene løfter hverandre opp» og «Jenterommet skal brukes til sosiale og faglige aktiviteter» høres flott ut, men disse målene nås ikke av seg selv.

Instituttledelsen har selv spesifisert at jenterommet ikke er et foreningsrom, men at det allerede i 2012 ble bestemt at de skulle ha et eget jenterom som et av tiltakene for å øke kvinneandelen på informatikkstudiene. Altså ligger ikke ansvaret for å opprettholde et godt miljø og å arrangere aktiviteter på jenterommet på jenteforeningen alene.

Hvis jenterommet virkelig er en kampsak for instituttet, mangler det kanskje litt ekstra tiltak for at jenterommet blir det rommet instituttet vil at det skal være. Når rommet ender opp med å ligge øde over lengre tid, for så å inntas av studenter av feil kjønn, kan det for mange virke som en klønete løsning å innføre spesiell regulering, fremfor å snakke med studentene som bruker rommet på «feil måte».

Har du meninger om jenterommet? Kontakt instituttledelsen da vel!

18

OM UNDERSØKELSEN

I kjølvannet av beskjeden om at tilgangen til jenterommet skulle begrenses, lagde undertegnede en spørreundersøkelse for å finne ut IFI-studenters holdninger til jenterommet.

Spørreundersøkelsen, som ble delt på Facebook-siden “IFI-studenter”, ble laget i google documents og tok imot 312 svar mellom 13. og 17. november 2018. Undersøkelsen var anonym, og det er derfor mulig at samme person kan ha sendt inn flere svar for å manipulere statistikken.

SVAR FRA IFI OM JENTEROMMET

19

Tekst: Ellen Munthe-Kaas

Vil utfordre stereotypier

Vil utfordre stereotypier – Vi hadde ikke forestilt oss at adgangsbegrensning på Jenterommet skulle bli høstens store snakkis. Utad kan det kanskje virke som et overilt tiltak. Men vi har lenge fulgt med fra sidelinjen og vurdert både bruken av og behovet for Jenterommet. Grunnet tilbakemeldinger fra studenter om bruken av rommet, iverksatte vi strakstiltak med begrenset korttilgang, sier likestillingsansvarlig ved instituttet, professor Kristin Braa.

Flere bølger med jentetiltak Allerede på 80-tallet startet den første jentegruppen på IFI. Kristin Braa har vært en sentral skikkelse i mange av jentebølgene på IFI. Heldigvis er det stadig flere jenter i gangene i Ole-Johan Dahls hus.

– Vi må endre stereotypien om den typiske IT-nerden, sier professoren entusiastisk.

Hele tech-bransjen skriker etter kompetanse, og kvinner er fortsatt underrepresentert, særlig i utviklermiljø.

– Mangfold er noe vi faktisk må forholde oss til og jobbe systematisk med, understreker Kristin. Instituttet må ta en aktiv og tydelig rolle.

Vi vil skape et inkluderende studentmiljø med tett kontakt på tvers av kjønn, studieprogram og studieår.

Tour d’Eiffel Jenterommet Eiffel ble åpnet 17. oktober 2012. Da var det dekan Morten Dæhlen som var instituttleder.

– Vi vet at kvinnelige studenter som starter på informatikk ofte har mindre programmeringserfaring enn mannlige. Dette kan være en sårbarhet, særlig for de ferske studentene. Vi ville gjøre det mindre ensomt å være jente på IFI, slik at flere jenter fullfører informatikkstudiene, sier professor Morten Dæhlen, dekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– Jentene må løfte og heie på hverandre. De trenger å gjøre hverandre tøffere, slik at de tør å stole mer på seg selv, skyter Kristin inn. Samtidig er det viktig at jentene ikke må tilpasse seg et maskulint miljø eller tenke som menn for å passe inn.

Foreningsmylderet på IFI Jenteforeningen Verdande oppstod for første gang i 1997, men har ligget i dvale i noen perioder.

20

Jenteforeningen har igangsatt en rekke faglige og sosiale arrangementer, mye har også vært åpent for gutter. Fra 2019 er jenteforeningen Fønix et nytt tilskudd i mylderet av IFI-foreninger. Og nettopp dette mylderet viser at interessefeltene ikke er smale og “geekye”, men rommer alt fra sport til karriere og næringslivskontakt.

– Vi må vise frem bredden og allsidigheten innen informatikkfaget for å rekruttere flere jenter. Vi trenger kvinnelige rollemodeller med samfunnsengasjement. Kvinner kan ikke bare konsumere teknologi, men må bidra til å skape fremtidens løsninger, avslutter dekan Morten Dæhlen.

Her er link til mer info om jentetiltakene, samt statistikk: https:// www.mn.uio.no/ifi/studier/jenter-og-informatikk/

FAKTA OM JENTEROMMET

Morten Dæhlen: Foto: UiO Kristin Braa: © UiO/Terje Heiestad

• Jenterommet skal være en trygg møteplass der jentene løfter hverandre opp.

• Jenterommet skal brukes til sosiale og faglige aktiviteter.

• Jenterommet skal være et kompletterende tilbud.

• Jenterommet er primært tilegnet førsteårsstudenter, både på bachelor- og masternivå.

• Jenterommet skal legge til rette for en trygg studiestart, økt trivsel og nettverksbygging.

• Jenterommet vil bli lagt ned når vi har oppnådd et balansert mangfold.

21

– S PONSET INNHOLD –

Med arbeidsgiver i ryggen Det å kunne bygge på CV-en og å fortsette å utvikle seg var noe av det viktigste for Rustam Mehmandarov da han skulle inn i arbeidslivet. I dag er han sjefsingeniør i IT-konsulentselskapet Computas, Java Champion, jobber med forskning, er personlig trener, og et godt eksempel på at læringen ikke behøver ta slutt idet man er ferdig med studiene.

Computas har høyt fokus på faglig og personlig utvikling, både blant ansatte og som selskap.

Jeg får være med å påvirke min egen arbeidshverdag og utfordre min kunnskap. Samtidig får jeg frihet til å engasjere meg i prosjekter også utenfor jobb. I en bransje i konstant endring forventer også kundene at vi er faglig oppdaterte. Jeg har vært i selskapet i snart ti år og fortsatt er ingen dag lik.

Slik beskriver Rustam Mehmandarov tilværelsen som sjefingeniør i Computas. I tillegg til å ha tatt på seg ansvar i stillingen som sjefsingeniør, har Mehmandarov mange jern i ilden også utenfor arbeidsplassen. Bare i 2018 holdt han foredrag i et titalls internasjonale byer, som Madrid, Moskva, San Fransisco og Istanbul.

22

– Jeg har engasjert meg i Java-miljøet i lang tid, både i Norge og internasjonalt, og er leder for JavaZone-konferansen. Det er givende å delta i fagmiljøet, og å møte så mange av de som er med på å utvikle faget vårt videre, nasjonalt og internasjonalt.

Nylig ble Mehmandarov kåret til den gjeve tittelen «Java Champion» av det samme miljøet, en pris bare tre andre i Norge kan smykke seg med. Samtidig skriver han på et forskningsprosjekt med UiO, og jobber som personlig trener.

– Alt dette er støttet av Computas, som ser det som et positivt bidrag til selskapet at jeg utvikler mine ferdigheter videre, også på andre arenaer enn jobb. De er flinke til å gi ansatte

I Computas får jeg være med å påvirke min egen arbeidshverdag og utfordre min kunnskap, samt frihet til å engasjere meg i prosjekter også utenfor jobb.

Rustam Mehmandarov, sjefsingeniør

23

tid og mulighet til å utvikle seg og engasjere seg i noe som interesserer dem. Det høres travelt ut?

like viktig som det faglige. Det at man gleder seg til å komme på jobb, og treffe kollegaene sine er noe jeg setter veldig stor pris på!

– Jo, da. Men samtidig er det jo slik med ting man liker at det gir energi, og ikke tar energi.

Det gjør at det ikke virker som noe offer. Jeg synes bare jeg er heldig som får muligheten av arbeidsgiveren min til å drive med så mye spennende. Samtidig er det ikke noe som blir tredd over hodet på deg, det er noe man velger selv!

Spennende teknologi Computas ble etablert i 1985 som et datterselskap av Det Norske Veritas (nå DNV GL).

Selskapet var det første i Norge som leverte systemer basert på anvendt kunstig intelligens.

Skal vi tro Mehmandarov, har selskapet fremdeles fullt opp med spennende prosjekter.

Gode hoder leker best Computas er et ansatteid selskap med nærmere 300 ansatte. Alle får tildelt aksjer ved ansettelse, så her blir du både kollega og medeier.

– Det skaper nok et ekstra eierskap og et enda bedre samhold, sier Mehmandarov. Han mener arbeidsmiljøet, og teamarbeidet på prosjektene er noe av det mest givende med jobben.

– Vi har en rekke fagkvelder hos oss, og en unik kunnskapsdeling internt. Det gjør at man lærer mye nytt, og holder seg kontinuerlig oppdatert. For å kunne være tett på teknologiutvikling har vi etablert 17 fagnettverk i Computas. Hele fire ganger i året samles alle ansatte til Computasdagen, en intern konferanse med flere parallelle fagtracks som fagnettverkene setter sammen. I tillegg har vi After Hours hvor vi inviterer eksterne til fagkvelder, og for nyutdannede lærer fagprogrammet NXT dem det de trenger å vite for å bli gode konsulenter.

I august 2018 flyttet Computas’ hovedkontor til Oslo sentrum, med kongelig utsikt. Utformingen av lokalene er gjort med tanke på å skape det ideelle arbeidsmiljøet for teknologer, også utenfor arbeidstid.

– Jeg tror mange har lett for å glemme hvor viktig det sosiale er. Jeg vil nesten påstå at det er

24

– Vi jobber med veldig mye forskjellig. Det varierer mellom private og offentlige kunder, mellom plattformer, teknologier og språk – og også hvor krevende problemstillingene er. For utviklere er det mye å boltre seg i, og man kan hele tiden utfordre seg på ny teknologi.

I det siste har mye av tiden til selskapet gått med på å hjelpe selskaper inn i skyen.

– Det har vært mye fokus på det den siste tiden. Vi er jo i partnerskap med Google og

Microsoft på et høyt nivå, med veldig mange sertifiserte på Google Cloud og Microsoft Azure hos oss. Selv er jeg sertifisert som arkitekt på Google Cloud.

Sommerstudenter Fra barnsben av har Mehmandarov vært interessert i, og hatt et stort engasjement for datamaskiner og programmering. Kanskje er det nettopp på grunn av hans entusiasme at han har fått et viktig ansvar for å følge opp Computas’ årlige sommerstudenter.

– Sommerstudentene får muligheten til å jobbe med utrolig kul teknologi, og oppgaver som det er viktig for Computas å belyse. Vi andre ansatte pleier i blant å spøke med at vi gjerne skulle drevet med oppgavene sommerstudentene får drive med – for det er ofte veldig morsomme oppgaver. Det gir studenter en mulighet til å se

litt hvordan vi jobber, og hvordan vi har det.

Jeg kan si så mye jeg vil at vi har et fantastisk miljø – men det er noe annet å oppleve det, understreker Mehmandarov.

Den tidligere UiO-studenten forteller at han gjerne selv skulle vært sommerstudent i Computas mens han studerte, og oppfordrer interesserte til å søke. Samtidig har han et klart råd til studenter som skal inn i arbeidsmarkedet.

– For det første må man se etter selskaper som gir mulighet til å jobbe med det man ønsker. Det er åpenbart. Men samtidig bør man se etter selskaper som oppfordrer og støtter de ansatte i sin utvikling – i hvert fall om man ønsker det. De færreste ønsker å få en jobb, og så derfra og ut stå på stedet hvil kompetansemessig. Man bør også se etter et sted med et både sterkt faglig og sosialt miljø, sier sjefingeniøren og legger til: – Og så vil jeg anbefale at man deltar litt i fagmiljøene også utenfor firmaet man jobbet for. Det å bidra der kan være veldig positivt, både for en selv – og for miljøet. Om det er Java, .NET, maskinlæring eller hva som helst.

Delta et sted hvor du kan ta imot kunnskap, og også gi noe tilbake!

Man bør i så stor grad som det lar seg gjøre finne et sted som har et sterkt både faglig og sosialt miljø – et miljø hvor du kan fortsette å utvikle deg videre og lære noe nytt hver dag.

En typisk dag for Rustam 6.00 God morgen 7.15 Holder løpetime på SiO 8.00 Forskningsarbeid på UiO-kontoret 11.00 Innom Computashuset for en god lunsj 11.30 Møter og prosjektarbeid 16.00 JavaZone partnermøte på Teknologihuset 18.00 AfterHours i Computashuset

Kort om Computas l

l l l l

l

l

l

Et norsk IT-selskap etablert på midten av 80-tallet 100% eid av ansatte 30% kvinneandel Nærmere 300 ansatte Kontorer i Oslo, Stavanger, København og Bucuresti.

Jobber blant annet med kunder som Aker Solutions, UDI, Politiet, Hafslund og Domstoladministrasjonen Tett partnerskap med Microsoft, Atlassian og Google - med Nordens største sertifiserte fagmiljø på Google Cloud.

Vi har et skreddersydd program for nyutdannede, Computas NXT.

Les mer på Computas.com

25

26

27

6 FILMTIPS FOR INFORMATIKKSTUDENTER

Når det er kaldt ute og dagene er korte er det ekstra deilig å krype ned i sofaen og sette på en film.

For at du ikke skal få så altfor dårlig samvittighet for å ta en pause fra studiene kommer det her noen filmtips som omhandler diverse relevante temaer innenfor IT. Dette er temaer du helt garantert har vært innom i løpet av studiene!

Tekst: Maria Safdar

Transcendence

The Social Network

The Circle

Sci-fi-thriller fra 2014 med Johnny Depp i hovedrollen.

Drama fra 2010 med blant annet Jesse Eisenberg og Justin Timberlake i rollene.

Sci-fi thriller fra 2017 med Emma Watson og Tom Hanks i hovedrollene.

AI (kunstig intelligens) er i vinden som aldri før. Alle har hørt om emnet og dette er en film som handler om forskeren Dr. Will Caster (Johnny Depp) og kona Evelyn (Rebecca Hall) som har som mål å laste opp bevisstheten til Will opp i en datamaskin.

Terrorister er ute etter å sette en stopper for denne utviklingen, men Will ser ikke ut til å gi seg med det første.

Handler om grunnleggeren av Facebook, Mark Zuckerberg (Eisenberg) og hvordan han kom frem til ideen om å skape Facebook, men også om de utfordringene han møtte på veien.

Handler om en ung jente Mae (Watson) som lander drømmejobben i et stort selskap «The Circle» som flere mener kan minne veldig mye om de største selskapene vi kjenner til i dag som Google, Apple og Facebook. Til å begynne med er Mae veldig fornøyd, men etter hvert begynner hun å stille spørsmål ved blant annet selskapets etiske retningslinjer og personvern.

28

Dette er nok en film de fleste har sett eller hørt om.

Snowden

Jobs

I.T

Biografisk dramathriller fra 2016 med Joseph Gordon-Levitt og Shailene Woodley i hovedrollene.

Biografisk dramafilm fra 2013 med Ashton Kutcher i hovedrollen.

Dramafilm fra 2016 med Pierce Brosnan i hovedrollen.

Basert på virkelige hendelser i livet til den avdøde grunnleggeren av Apple, Steve Jobs og med-grunnleggeren Steve Wozniak.

Mike (Brosnan) er en helt vanlig familiemann som bor i et høyteknologisk moderne hjem.

Basert på virkelige hendelser fra livet til Edward Snowden (Gordon-Lewitt) som ble verdenskjent etter å ha kommet med store avsløringer om amerikansk etterretning.

I filmen ser vi hvordan Snowden føler han har et ansvar til samfunnet og er fokusert på å avsløre hemmeligstemplet informasjon om CIA og NSAs overvåkningsmetoder.

Hvordan de sammen gikk fra en idé til det som senere skulle vise seg å bli til et av verdens største selskaper.

Spesielt for alle Apple-fans.

Filmen handler om hvordan den samme teknologien som gjør livet lettere også kan bli misbrukt.

Tar spesielt opp temaet “Internet of Things” (IoT) og sikkerhetsutfordringene rundt det.

29 Alle bilder er offisielt promo materiale

Slik snur du døgnrytmen etter juleferien Tekst: Maria Safdar

Et nytt semester er i gang, og igjen som før blir døgnrytmen satt på prøve.

Juleferien bestod av for mange lange netter, sene morgener og generell frihet til å forvalte de tjuefire timene i døgnet på egen hånd. Ingen grytidlige forelesninger å møte opp til, og ingen innleveringer som krevde å være oppe om natten og jobbe. Når studenter nå er tilbake for et nytt semester kan det bli en utfordring å snu døgnrytmen. At det fremdeles er vinter, kaldt og fortsatt mørketid hjelper heller ikke på saken.

Her kommer et tips som forhåpentligvis gjør denne overgangen litt lettere!

30

Bilde: Viser mac uten og med f.lux som kjører.

Kilde: https://www.businessinsider.com/ flux-review-2015-10?r=US&IR=T&IR=T

Appen F.lux er en hjelpemiddel som har som formål å gjøre det litt lettere å snu døgnrytmen tilbake, eller sagt på en litt annen måte at du skal oppleve å bli trøtt til riktig tid.

Dette vil på sikt føre til at du sover nok og lettere klarer å stå opp om morgenen når alarmen går av.

For mange studenter er det en reell utfordring å føle seg riktig opplagt om morgenen.

Senere på dagen etter x antall kaffekopper kan det oppleves vanskelig å føle seg trøtt nok når det er på tide å sove.

Studenter generelt og spesielt de ved IFI er vant til å tilbringe mye tid på dataen, som gjør at øynene våre blir utsatt for en god del blått lys. Å stirre for lenge på dette blålyset som minner om effekten av sollys gjør at vi føler oss mer våkne. Etter at sola har gått ned og det går mer mot natt begynner kroppen vår å produsere et søvnhormon som går under navnet melatonin. Når det går mer mot morgen gir sollyset et signal til kroppen vår om at det er på tide å stå opp og melatonin slutter å produseres som gjør at vi føler oss mer energirike og våkne.

Forskning som har blitt gjort på dette området sier at det blå lyset fra datamaskin- og mobilskjermene våre er syndebukkene som gjør at vi tror det fortsatt er dag når det egentlig er natt og tid for å sove. F.lux er en app som ble skapt for å kunne løse dette problemet.

Kort sagt går det ut på å justere lyset på skjermen din til varmere farger som vil gjøre det lettere å falle i søvn. F.lux har eksistert på markedet en stund og det er flere som sverger til at den fungerer. For ikke så lenge siden ville Apple også lage sin egen versjon av dette, en funksjon som er innebygd i de nyere mac-modellene som heter «Night Shift».

Denne kan man velge å skru av eller på under «Systemvalg».

Night Shift kan minne om f.lux, men f.lux har flere innstillinger å leke med for de som liker å ha mer kontroll. Du kan stille inn din lokasjon, bestemme fargeskala, når du regner med å sove og stå opp m.m. Om du ikke ønsker å bruke f.lux til enhver tid er det også enkelt å ta pause.

F.lux jobber i bakgrunnen og tilpasser da sakte skjermen din til riktig lys utover dagen. Det vil kunne oppleves som sollys på dagen og mot varmere lys utover kvelden. Du slipper å tenke mer på det etter at du har satt innstillingene. Det beste av alt er at f.lux er gratis og kanskje blir denne en redning for akkurat deg.

Skader ikke å prøve!

Tilgjengelig for: macOS, Windows, Linux, iPhone/iPad, Android.

For Android-brukere kan også Twilight: Blue light filter anbefales.

På https://justgetflux.com/research.html er det mulig å lese ulike artikler om forskningen som bidro til prosjektet og gjøre seg opp en mening på egen hånd.

31 Bilde på venstre side er fra www.unsplash.com

CYB50 Av Henrik Lilleengen og Henrik Vedal

Cybernetisk Selskab (CYB) er best kjent som foreningen som driver Escape, men også institutt-foreningen og den eldste foreningen her på IFI. Faktisk er CYB eldre enn instituttet vårt og ble startet så tidlig som i 1969, da kjent som linjeforeningen til studiet kybernetikk. Kybernetikk-studiet ble opprettet i 1967 og slet i starten med bemanning av akademikere. Noen av de mest aktive studentene på studiet gikk da sammen og skrev et dokument som de overleverte til Kirke- og undervisningskomiteén hvor de la frem saken sin. Studentene vant frem og kybernetikk fikk en ny dosentur-stilling.

32 Bilde på høyre side er fra www.unsplash.com

Dette samarbeidet ga studentene samhold, og de etablerte Cybernetisk Selskab den 17. februar 1969. En av de tidlige suksessene til CYB var arrangeringen av debatten “Kan datamaskinen erstatte politikerne?” Panelet besto av politikere, samfunnsvitere og informatikere (bla. Ole Johan Dahl). Debatten fikk oppslag i Dagbladet og Aftenposten. Dere som har vært på generalforsamlingen til CYB har kanskje også lagt merke til at det er en tradisjon med øl og spekemat, noe som kom tidlig i CYB sin historie, i 1971.

1. januar 1977 ble kybernetikk og databehandling flyttet fra det fysiske institutt og matematiske institutt til et felles institutt for informatikk. CYB var lenge den eneste foreningen på instituttet og hadde ansvar for ting som andre foreninger gjør nå, blant annet å arrangere bedriftspresentasjoner og ekskursjoner.

I 2003 var foreningsaktiviteten lav og leder av Verdande (kvinneforeningen ved IFI) sendte en mail til andre foreninger på IFI med et ønske om et møte hvor man skulle diskutere sammenslåing av foreningene. Senere slang ProsIT (tidligere forening for profesjonsstudenter ved IFI) og Mikro seg på. Sammenslåing ble lagt død, men man ble enige om å avholde et arrangement i samarbeid.

Dette resulterte med etableringen av dagen@ifi. Dagen@ifi ble en suksess og har bare blitt større med årene. CYB så at næringslivets interesse for dagen@ifi var stor og økende, og fikk også en del henvendelser fra bedrifter selv. CYB hadde lenge drevet med bedriftskontakt, men hadde i 2006 ikke en fungerende bedriftskomité. Igjen samarbeidet CYB med andre foreninger og sammen opprettet man en bedriftskontakt, Navet. Et av de første arrangementene Navet hadde var en bedriftspresentasjon med Google. Dette var en suksess og arrangementet ble fullt.

Fra tidlig 2000-tallet gikk aktiviteten i CYB ned, men tok seg opp igjen før ferdigstillingen av Ole Johan Dahls-hus. CYB ble deretter tildelt en kjeller i Ole Johan Dahls-hus og IFI ble det første instituttet med egen kjellerpub.

Den 17. februar 2019 fyller Cybernetisk Selskab 50 år, og det skal feires hele uken. Se fullstendig plan på https://50.cyb.no/

33

Vil du nå nye høyder med oss?

Flyr tiden når du programmerer og er du opptatt av kodekvalitet? Er faglig utvikling og teamarbeid viktig for deg i valg av jobb?

Netcompany er i sterk vekst og har derfor behov for flere dyktige konsulenter, og ser etter deg som ønsker å fortsette og lære mer!

Les mer på netcompany.no/karriere

34

Hillary & Norgay, Mt. Everest 1953.

Tekst: Vegard Landsverk

LIVETS GÅTE: En Snarvei Til Suksess Drømmer har blitt knust, kjærester har forsvunnet, E-er har blitt gitt, men tiden raser stadig videre: Etter å ha bikket 20 er det nå på tide å analysere hvorfor du egentlig endte opp der du er nå.

35 Alle bildene i artikkelen er fra www.unsplash.com

Hvorfor ble jeg så mislykket?

Det var jo ikke meningen at det skulle bli slik? Du gjorde ditt beste, stilte opp, holdt løfter, og gjorde som du ble fortalt, men endte likevel opp uten andre utmerkelser enn et halvgodt vitnemål, som med nød og neppe fikk deg inn på IFI. Og nå sitter du her. Hva nå, liksom? Er det nå det skjer?

Jeg vet godt hvordan du har det. Mitt liv har heller ikke vært lett. I likhet med mange av mine landsmenn (og -kvinner) synes jeg det er på tide at noen står opp for oss svakerestilte nordmenn. Ikke får vi sove lenge eller utsatt obliger, ikke får vi sette oss på bussen når det er pensjonister til stede, og i går måtte jeg til og med prate med en totalt fremmed mann som ikke fant veien til jernbanetorget (og jeg har ikke engang nevnt ølprisene). Noe må gjøres. Om ikke reglene kan endres, må vi foreta oss noe. Vi må ta livet tilbake.

Med de mange mursteinene tilværelsen har sendt i min retning, har jeg derfor bestemt meg for å bygge en grunnmur vi alle kan stå på. Som en gave til menneskeheten, et stearinlys i mørket, har jeg nå tenkt å bruke min kumulative erfaring gjennom tyve år som intelligent kjøttklump her på jorden til noe positivt. Jeg har innsett at det er på høy tid at jeg tar et oppgjør med mitt bidrag til jordens ve og vel, og jeg vil derfor i en offentlig analyse av mitt store selvrealiseringsprosjekt avsløre triksene som kan hjelpe nettopp deg ut av elendigheten. Er du over 20, er dette å anse som en forsinket pekefinger, mens du som ennå ikke har begynt å gi etter for tyngdekraften og den langsomme reisen mot gravens klamme dyp, bør utnytte denne muligheten til å gjøre deg en tjeneste eller to (eller åtte).

Så om livet gir deg meloner (eller du bare ikke er så stødig i språk): La en språkteknolog gi deg en madrass å lande på, og spar deg for alle de kjipe tingene livet kan by på. Jeg kan ikke garantere at du får tiden tilbake, men jeg kan love deg et litt bedre liv. Til deg som ennå ikke har begått dine verste tabber: Ta imot min utstrakte hånd og marker deg fallgruvene på kartet. Her er en bruksanvisning for livet, et kart over tilværelsens snublestener. Lykke til.

1. IKKE FORELSK DEG. Er det noe jeg (ikke) lærte tidsnok, var det at følelser gjør ting komplisert. Ikke bare overmanner de deg, kaster deg ut i ukomfortable situasjoner, kverner ordene dine til ugjenkjennelig stammespråk og suger pusten ut av lungene dine, gjør deg skjelven i knærne, og ydmyker deg i all offentlighet; de tvinger deg også til å ta et valg som kommer til å gjøre livet ditt miserabelt, uansett hvilket blad prestekragen skjenker deg med når dommens dag er kommet og virkeligheten banker på døren. Her er alternativene du står overfor hvis uhellet først er ute:

36

A. Ignorer følelsene dine, og kjemp imot kroppens konstante spykule av hormoner og avhengighetskjemikalier.

B. Isoler deg i leiligheten, lev et ensomt liv uten venner, og spis is til du vokser ut av favorittbuksa og følelsene gir seg.

C. Kast deg ut i vulkankrateret, og bli slukt levende, eller spyttet ut igjen og bli desintegrert i askeskyer som spres for alle vinder.

Selv har jeg tenkt å kjempe imot alle disse alternativene med nebb og klør, og arrangerer denne måneden en marsj mot følelsenes annektering av mennesket.

Hovedparolen er: «STÅ OPP MOT FØLELSENE! LA OSS STÅ SAMMEN MOT Å STÅ SAMMEN»

2. IKKE SKAFF DEG VENNER FØR DU ER 20.

Er det noe alle supergenier har til felles, er det at de har holdt på med noe hele livet. «Jeg satt i et kott og gjorde X i 20 år uten venner, og nå er jeg super-sexy» (der X gjerne må være noe obskønt usexy, som å løse Rubiks kube med tærne), er en historie vi har blitt godt vant med å høre, og konklusjonen er åpenbar: Gjør det samme halve livet, eller bli evig glemt i historiebøkene.

Jo, det kan være hardt å skulle lide seg gjennom 20 år i isolasjon, men gulroten er også særdeles velsmakende. Resten av livet ditt vil bli en skrytereise ingen vil kunne ta fra deg. Fristelsen ved å konstant kunne rakke ned på alle rundt deg er utvilsomt stor. Og om du synes dette rådet kom litt i seneste laget, frykt ikke: Det er aldri for sent. Eggdonasjon og adopsjon gjør det enklere enn noen gang å utsette familielivet til alderdommen.

3. FINN EN MARGINAL NISJE OG BRUK LIVET DITT PÅ Å BLI BEST I DEN Har du noen gang tenkt på hvem som fant opp marsipankula? Eller hvem som konstruerte epleskrelleren? Det er klart det finnes bedre former å opparbeide status på, men verden er overbefolket, og man må velge kampene sine med omhu. Som personlig profesjonell nesetrimmer garanterer du deg ikke bare fravær av konkurranse, men også en potensiell gullgruve som kan sikre deg en vei ut av sykehjemmets sterile vegger.

4. BO HOS FORELDRENE DINE TIL DU ER 30.

Om du ikke skulle være så heldig å finne deg en nisje, finnes det alternativ. Gratis mat, null månedsleie og klær som vasker seg selv – høres fristende ut? Med på kjøpet får du riktignok to masende foreldre (som hverken har fått med seg eller bryr seg om at du har passert myndighetsgrensa), regelmessig invadering av intimgrensene, og følelsen av å aldri få være i fred. Men hva ofrer man ikke for studentøkonomien?

5. IKKE STOL PÅ DEG SELV...

Vi har alle vært der. Du lovte deg selv at du skulle være ferdig med obligen innen mandag, at du skulle utsette den siste sesongen av Ex on the beach til tirsdag, og at livet denne gangen skulle bli en bekymringsløs reise inn i helgens rus.

Vi vet alle at det ikke endte sånn. Spør en psykolog, og hen vil fortelle deg at du ikke engang hadde noen kontroll over hvorfor det ble sånn, men at det var underbevisstheten din som egentlig trakk for sceneteppet under konserten. Genetisk sett var du, sammen med påvirkningen fra de tiltaksløse vennene dine, programmert til å utsette det hele, og få bomben servert i fanget med lunten antent dagen før fristen. Om det gir håp vet jeg ikke, men i det minste kan du legge deler av skylden på dine omgivelser – og det er da noe.

Uansett, det er bare å kapitulere og innse at du ikke får utgjort noe ved å stole på deg selv. Kast selvtilliten på havet, og la vinden sette kursen.

6. ... OG IKKE STOL PÅ NOEN ANDRE HELLER Tenk på alle dårlige sider ved deg selv. Kast deretter et granskende blikk på dem du er glad i.

Ingen er perfekte. Det sies kanskje for å berolige deg om at du ikke er verre enn resten, men har du noen gang snudd den tanken på hodet? Hver gang du har gjort noe forferdelig, har noen du har glad i gjort noe minst like forferdelig i løpet av sitt liv – og du kan aldri gjøre noe med det.

Derfor bør du, som ethvert tenkende menneske, beskytte deg mot alle andre utspekulerte, egoistiske og genetisk ondsinnede vesener her på jorda, og aldri ta noen beslutninger med utgangspunkt i hva andre sier eller gjør. De er tross alt like forferdelige som deg selv. Sett gjerne din lit til Mirakelmannen (du får minipris til Snåsa om du er tidlig ute) eller skjebnen, dersom det hjelper deg – bare ikke tro at noe menneskelig kommer til å hjelpe deg.

37

7. IKKE DATE KJÆRESTEN TIL KOMPISEN ELLER VENNINNA Jeg skal innrømme at jeg var i tvil om jeg skulle inkludere denne anbefalingen i listen. Det er i utgangspunktet mange fordeler ved å ha det litt moro utenfor studiene, og absolutt mange potensielle dopaminlagre å utnytte her. I forlengelsen av punkt én, er det likevel uunngåelig vanskelig å forsvare også denne hormonklasen. Å kose seg med en venns bedre halvdel gir deg en god del å kose deg med, men definitivt også en hel del drama. Forbered deg på et halvt år i helvete - eller mer, om du ikke har erfaring med brannslukking fra før.

8. TA OPP MASSE LÅN FRA LÅNEKASSEN Lånekassen er en uuttømmelig inntektskilde ingen anstendig person kan unngå å utnytte. Denne ungdomskilden sikrer deg overlevelse frem til pyramiden din er ferdig bygget, men vær obs: Festen er over før du vet ordet av det, så sørg for å kaste deg over gildet før buffeten stenger. Enkelte vil kanskje peke på den uunngåelige tilbakebetaling til denne pengebanken, men jeg forbeholder meg retten til å unngå å ta stilling til denne innvendingen inntil videre. I sin natur er denne teksten et yndig forsøk på å lære av mine egne erfaringer, og jeg kan ikke annet enn å basere rådene mine på eget, dog fortsatt ufullstendige, liv. Selv kan jeg med hånden på hjertet anbefale min utbredte lånepraksis til andre, da jeg kun har opplevd dette som et uomstridt gode. Eventuell personkritikk bes videresendes til Skaperen for videre behandling.

38

TENK SÅ MYE DU VILLE ANGRET OM DU SØKTE JOBB UTEN Å HA UNDERSØKT HVA FREMTIDEN KANBLIFOR.N 39

KJEKT Å VITE Av Henrik Vedal og Vegard Landsverk En eklektisk samling av ting som er greit å vite for en ifi-student

PyCharm, IntelliJ Har du et prosjekt på hånd eller rett og slett vil lære deg noe som du kan ha nytte av ute i arbeidslivet? IDE’er som PyCharm og IntelliJ er fine verktøy for henholdsvis programmering i Python og Java. Disse er plattformer som tilbyr teksteditor, debugging, testing og mange andre nyttige funksjoner som kan hjelpe deg med oversikt når du programmerer.

Lær Vim med VIM Adventures Lyst til å lære vim, men orker ikke å bruke frustrerte nattetimer på å lære deg alle kommandoene? VIM Adventures tar deg gjennom de viktigste kommandoene, trinn for trinn, mens du er opptatt med å finne løsningene på Zelda-inspirerte puslespill – alt i den nostalgiske 8-bit-verdenen til barndommens Super Mario.

Spillet koster $25 (rundt 200 kroner), og er tilgjengelig fra vim-adventures.com. (OBS: foreløpig er spillet kun optimalisert for amerikansk tastaturlayout.)

40

Figma (alternativ til Sketch) Leter du etter et godt alternativ til Sketch for å begynne på design til et prosjekt eller lignende? Da er Figma et godt alternativ som egner seg meget godt til interaksjonsdesign og som ikke koster noe som helst. Dette er et program som både finnes på web og som kan lastes ned. Det lar deg arbeide enten alene eller i grupper, hvor du har alt samlet på ett og samme sted!

Alias for terminal Gått over til Linux, eller kunne gjerne tenkt deg å bruke terminalen på MacOS mer enn du gjør nå? Aliaser lar deg lagre kommandoer og gi dem et navn du velger selv – perfekt for å enkelt hoppe til den katalogen under den katalogen under den andre katalogen under den katalogen som …

For å komme i gang, opprett filen ~/.bash_profile, legg inn aliasene du ønsker, og logg deretter ut og inn (ev. bruk source [filnavn]) for å oppdatere aliasene dine.

Husk å bruke administrator-/rot-rettigheter for å lagre og redigere filen: sudo nano ~/.bash_profile.

41 Alle bilder er offisielt promomateriale

Sanntidsvarsel for emnebeskjeder Den enkleste måten å sikre seg at man får med seg all informasjon for et emne er – vel, å sørge for at du faktisk ser nyhetene når de kommer ut. I påvente av at UiO tar seg sammen og sørger for at emnebeskjeder distribueres på en adekvat måte, gjelder det å være kreativ og finne en måte å omgå hindringene på. Det er som kjent mange veier til Rom; men ønsker du en enkel og fleksibel løsning som bare funker, har vi allerede funnet løsningen for deg:

1. Last ned og åpne appen IFTT (eller logg inn

på iftt.com), opprett en ny bruker, og lag en “applet”.

2. Finn frem “beskjeder”-siden på emnesiden, og kopier lenken under “RSS-strøm fra denne siden” nederst på siden.

3. Legg til “RSS Feed” som “if ”-betingelse, med lenken over som argument.

4. Velg ønsket varsling:

“Email” – sender deg beskjed på e-post, med lenke til innlegget.

“Notifications” – sender deg et push-varsel med beskjeden, på telefon.

5. Du er ferdig! Len deg tilbake og la

teknologien prikke deg på skulderen neste gang det skjer noe du bør få med deg.

42

Defining cybersecurity

mnemonic er Nordens ledende selskap innen IT- og informasjonssikkerhet med en unik sammensetning av tjenester og løsninger. Selskapet består i dag av over 200 ansatte, og vi vokser raskt i Norge og internasjonalt. I tillegg har vi år etter år blitt rangert som en av Norges og Europas beste arbeidsplasser av Great Place to Work. mnemonic jobber daglig med skarpe hendelser, side om side med Europas viktigste organisasjoner i kampen mot cyberangrep. Vi deltar aktivt i anerkjente forskningsprosjekter og er en betrodd kilde til Europol og andre globale politimyndigheter, som mottar informasjon fra vårt trusseletterretningsarbeid.

Er du klar for å bli 1337?

Les mer om karrieremuligheter i mnemonic på mnemonic.no/careers

43

ifiavis.no